Møteinnkalling. Utvalg: Åfjord landbruks- og utmarksnemnd Møtested: Åfjord rådhus Stokksund Møtedato: Tid: 08:30

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Åfjord landbruks- og utmarksnemnd Møtested: Åfjord rådhus Stokksund Møtedato: Tid: 08:30 Forfall meldes til utvalgssekretær Solgunn Barsleth som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Walter Solberg Leder ÅF-AP Ingrid Gauslaa Hårstad Nestleder ÅF-V Lise Grøtting Sørheim Medlem ÅF-AP Brit Hoås Medlem ÅF-KRF Lars A Lien Medlem ÅF-H Roy Jonny Larsen Medlem ÅF-SP Wenke Osen Børmark Medlem ÅF-AP 1

2 Saksnr Sakstittel Lukket Delegerte saker landbruksnemnda DS 1/17 PS 8/17 PS 9/17 PS 10/ /85/2 Skadefelling av kråke og rødrev på Harbak 1630/34/1 Behandling av søknad om omdisponering av NLF område til næringsareal Langnesodden camping Espen Naustan 1630/60/1 Behandling av omdisponering av LNF areal på Strand Ivar Strand 1630 Behandling av omdisponering av fulldyrket areal Ifbm bygging av gang- og sykkelveg Vassneset Frøneset. Befaring: Espen Naustan Langnesodden camping i Stordalen (møtet starter her) Livar Grøtting Vorpa og areal ved bolig på Mælahaugen Ivar Strand Strand Gang- og sykkelvei på Frøneset Sak til drøfting etter befaring: 1) 1630/37/1 Livar Grøtting Søknad endret. Pkt. 1 og 2 strykes. Omdisponering av dyrket jord? Jfr forrige møte Walter Solberg leder LU-nemnda 2

3 Delegerte saker landbruksnemnda DS 1/ /85/2 Skadefelling av kråke og rødrev på Harbak 3

4 ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2017/339 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 8/17 Åfjord landbruks- og utmarksnemnd Saksbehandler: Hilde Haugdahl Humstad 1630/34/1 - BEHANDLING AV SØKNAD OM OMDISPONERING AV FULLDYRKET JORD TIL UTVIDELSE AV LANGNESODDEN CAMPING - ESPEN NAUSTAN. Vedlegg: 1 Søknad om omdisponering av LNF område til næringsareal - mottatt Kart med inntegnet omdisponert areal 3 Oversiktskart fulldyrket jord 4 Beregnet areal. Lovgrunnlag - vurderingsgrunnlag: Jordlovens 9 og Rundskriv M-1/2013 Sakens bakgrunn og innhold: Åfjord kommune har fra Espen Naustan mottatt søknad om å få omdisponert fulldyrket jord på eiendommen Naustan 34/1 til næringsareal. Søker ønsker plassering av nye hytter ved Langnesodden Camping. Hyttene og ønsket areal er inntegnet på vedlegg 1. Arealet er beregnet i kart til ca. 580 kvm. I LU-nemndas møte ble saken så vidt drøftet og befaring før behandling ble konklusjonen. I søknaden oppgis det flere grunner til valgt plassering for hyttene: Satt høyt i terrenget med tanke på flom. Satt med god avstand til nabohytter for å skape et samlingspunkt/tun mellom hyttene. Plass til parkering av biler. Plassering i forhold til septiktank, da med tanke på fall mot tanken. Søker har forberedt søknad med å innhente skriftlig tillatelse fra STVV om dispensasjon fra byggegrense mot FV52 og likeledes er det innlevert søknad til Byggesaksavdelingen om plassering av hytter, tilknytning vann/avløp og dispensasjon fra kommuneplan. Søker ønsker å investere i Langnesodden Camping og opplyser at dette synes å være veien å gå for utvidelse av campingplassens areal, og i tillegg innfri nødvendig tidsmessig oppgradering for å tilfredsstille krav fra sine campinggjester om høyere standard. 4

5 Campingen ble etablert på slutten av 1960/starten av Sist Langnesodden Camping ble utvidet var på slutten av Arealet som søkes omdisponert er p.t. bortleid til Iverøra Samdrift DA og den benyttes til grasproduksjon. Skiftlig jordleieavtale er på plass. Eiendommen 34/1 har et totalt registrert areal på 1978 daa, herav 73 daa fulldyrket jord inkl beite, 998 daa produktivt skogareal og 907 daa annet areal uproduktiv skog/utmark, myr, fastmark. Vurdering: Jordloven har til formål å legge forholdene slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som hører til (arealressursene), kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. En samfunnsgagnlig bruk innebærer at man tar hensyn til at ressursene skal disponeres ut fra framtidige generasjoner sine behov. Forvaltingen av arealressursene skal være miljøforsvarlig og blant annet ta hensyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter Det søkes om omdisponering av ca 580 kvm med dyrka jord til det formål å få plassert nyervervede campinghytter i tilknytning til eksisterende bebyggelse på campingplassen. Campinghyttene er i dag lokalisert ved gamle Monstad Camping. I henhold til 9 i jordloven kan det gis tillatelse til omdisponering av dyrka jord hvis det er samfunnsgagnlig, ikke skaper drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket eller forringer kulturlandskapet. Langnesodden Camping har vært i drift siden først på 70-tallet. Det var søkers besteforeldre Åsmund og Oddny Naustan som grunnla og drev plassen på sin landbrukseiendom til de begge var godt opp i 80-årene. Søker tok over eiendommen i 2009, men valgte og forpakte bort campingplassen i perioden Etter selv å ha drevet i 2 sesonger ser søker potensiale til helårsdrift, som igjen betyr fast bosted for seg og sin familie. Skal dette ønske om å satse med utvidelse og investeringer kunne oppfylles må omdisponeringen tillates. Vi vil kunne si at formålet med omdisponeringen gagner samfunnet, samtidig som det ikke vil gi nevneverdige driftsmessige ulemper for landbruket ved at arealet er i ytterkanten av jordskiftet. Kulturlandskapet vil ikke bli vesentlig berørt. Vi vet av erfaring at det kan oppstå konflikter mellom jordbruksinteresser og tilliggende områder med andre interesser, spesielt med tanke på at det er jordbruksareal i nærliggende område som gjødsles. Det oppfordres derfor til åpenhet og forståelse for dette. 5

6 Oppsummering: Åfjord kommune har i gjeldende landbruksplan som et mål at landbruket skal videreutvikles gjennom best mulig bruk av de ressurser landbruket disponerer. Utvidelse av det som her er driftsformen på denne landbrukseiendommen og bosetting av ungt folk styrker både eiendommen og grenda for øvrig. På bakgrunn av overnevnte vurdering vil nemnda gi tillatelse til omdisponering av omsøkt areal med vilkår om at matjorda må tas vare på til jordbruksproduksjon. Forslag til vedtak: Åfjord kommune v/landbruks- og utmarksnemnda gir etter 9 i jordloven tillatelse til omdisponering av inntil 0,6 daa fulldyrket jord til omsøkt formål på eiendommen gnr. 34, bnr. 1 på vilkår. Vilkår: All matjord skal tas vare på og benyttes i jordbruksproduksjon. 6

7 20!?/37}! Espen Naustan Gnr.34 Bnr.1 Naustanveien Åfjord j Åfjord Kommune Landbruksavd. Øvre Årnes Åfjord Søknad om omdisponering av NLF område til næringsformål. Tillater meg med dette å søke om ny plassering av hytter ved Langnesodden Camping på eiendommen Naustan 34/1 Hyttene er inntegnet på vedlegg 1, hvor forslag til ny grense er inntegnet. Hyttenes plassering er valgt ut fra flere grunner: 0 Satt høyt i terrenget med tanke på fare for flom. 0 Satt med god avstand til nabohytter for å skape et samlingspunkt/tun mellom hyttene. o Plass til parkering av biler o Plassering i forhold til septiktank, da med tanke på fall mot tanken. Dette synes å være veien å gå for utvidelse av campingens areal, og mulighet for oppgradering. For å henge med i tiden og for å tilfredsstille vi da å investere i denne utvidelsen. krav om høyere standard fra våre gjester, velger Håper med dette på positiv og rask tilbakemelding fra kommunen, og at tiltak vil bli godkjent. Campingen ble etablert på slutten av 1960/starten av 1970 Sist campingen ble utvidet var på slutten av få.. owe! Åfiord /4 / 1-7

8 OM0{1 5(JOh Pi m9 CM/ NLF*Ö / ' LV(C SITUASJONSKART Eiendom: Gnr: 34 Bnr: 1 Fnr: 0 Snr: 0 Adresse: Naustanveien 2, 7170 ÅFJORD, med flere Hj.haver/Fester: ÅFJORD Dato: 15/ Sign: KOMMUNE D&hsfwmMHmadaka1mekmmnfeflflhrmt,hh.fiddadd&éadursgtuser,hdfima/Mme, kummummmmifmfindebemedmosjektaig/anleggatbddmfimdaslhsnannue. 8

9 9

10 10

11 ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2017/410 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 9/17 Åfjord landbruks- og utmarksnemnd Saksbehandler: Hilde Haugdahl Humstad 1630/60/1 - BEHANDLING AV SØKNAD OM OMDISPONERING OG FRADELING AV FULLDYRKET AREAL PÅ STRAND - IVAR STRAND Vedlegg /60/1 - Søknad om omdisponering av LNF på Strand mottatt /60/1 - Gårdskart /60/1 - Kart med påtegning omsøkt areal /60/1 - Beregnet areal Lovgrunnlag - vurderingsgrunnlag: Jordlovens 9 og 12 og Rundskriv M-1/2013 Sakens bakgrunn og innhold: Åfjord kommune har fra Ivar Strand mottatt søknad om å få omdisponert og fradelt fulldyrket jord med LNF status i egen reguleringsplan Strand, del av 60/1. Arealet ligger mellom Selnesveien og gnr.60, bnr 108 og gnr, 60, bnr 109, og er beregnet til ca 590 kvm. Søker opplyser at deler av omsøkt areal ønskes kjøpt av Lisbet Nebb og Roar Johnsen, gnr 60, bnr 108 og av den grunn søkes fradeling. Kjøperne ønsker å benytte arealet til oppsetting av enkelt drivhus, resten som plen/hage. Det opplyses at jordsmonnet blir liggende. I LU-nemndas møte ble saken så vidt drøftet, reguleringsplan for området sett på og befaring før behandling skulle vurderes. Befaring gjennomføres Eiendommen 60/1 drives som en enhet med 60/2 hvor søker er bosatt og driftssenteret er. Eiendommen har totalt et registrert areal på 1151 daa, hvorav 248,5 daa er fulldyrket areal inkl beite, 647 daa produktiv skog, og resten er annet areal uproduktiv skog, myr og fastmark. Vurdering: Jordloven har til formål å legge forholdene slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som hører til (arealressursene), kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. 11

12 Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. En samfunnsgagnlig bruk innebærer at man tar hensyn til at ressursene skal disponeres ut fra framtidige generasjoner sine behov. Forvaltingen av arealressursene skal være miljøforsvarlig og blant annet ta hensyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. Den nye delingsbestemmelsen har som utgangspunkt at deling skal tillates dersom det ikke går ut over de interessene som 12 er satt til å ivareta. Ved avgjørelse av om samtykke til deling skal gis, skal det legges vekt på om delingen legger til rette for tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår bl.a. hensynet til vern av arealressursene, om delingen fører til en driftsmessig god løsning, og om delingen kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan legges vekt på andre hensyn dersom de faller inn under formålet i jordloven. Samtykke til deling etter 12 kan ikke gis uten tillatelse til omdisponering av dyrka jord etter 9 i jordloven, dette hvis det er samfunnsgagnlig ut fra hensynet til bosetting, ikke skaper drifts eller miljømessige ulemper for landbruket eller forringer kulturlandskapet Det søkes om omdisponering og fradeling av ca 590 kvm med dyrka jord til det formål å få solgt det til de som i dag benytter seg av arealet til hagebruk i dag. Hagebruk er innenfor begrepet LNF, men omdisponering blir behandlet mtp ønske om drivhus. I gjeldende reguleringsplan er planstatus LNF område og arealet klassifisert som fulldyrket jord, men det er flere år siden dette arealet ble benyttet til produksjon av gras eller annet. Det er nettopp de potensielle kjøperne som har holdt omsøkt areal i hevd som plenareal. Restarealet rundt har ikke vært i drift. Søker opplyser at ingen har hatt interesse for å leie/drive arealet pga dets beskaffenhet, jordskifte er totalt 2,5 daa. Det er 10 års leieavtale på 232 daa fulldyrket jord eksklusive omsøkt areal. I gjeldende reguleringsplan for område er det inntegnet adkomstvei med «snuhammer» i omsøkt areal. Søker ønsker å beholde noe areal inn mot Selnesveien for å ha alternativ adkomst til eget areal lengst vest, da regulert adkomstvei/snuhammer ikke er etablert i sin helhet. Om dette i framtid blir aktuelt vil søker endre reguleringsplanen. Vi vil kunne si at formålet med omdisponering og fradelingen gagner samfunnet, men samtidig ser vi at landbruket «velger bort» jordskifte pga beskaffenhet størrelse og nærhet til boligtomter som gir driftsmessige ulemper for landbruket. Kulturlandskapet vil ikke forringes. Formålet ved fradeling oppgis til hagebruk ansees som uendret status. Oppsummering: Målet med 12 er å hindre oppdeling av landbrukseiendom som er uheldig av hensyn til landbruksinteressene. Her blir jordsmonnet liggende og holdt i hevd ved hagebruk og således interessene vel tatt vare på. På bakgrunn av overnevnte vil en tilrå at søknaden imøtekommes med at omdisponering etter 9 og fradeling etter 12 av omsøkt areal godkjennes. Anmoder søker om å benytte også restarealet til hagebruk. 12

13 Forslag til vedtak: Åfjord kommune v/landbruks- og utmarksnemnda gir i henhold til jordloven 9 tillatelse til omdisponering og i henhold til jordloven 12 tillatelse til overnevnte fradeling av ca 590 kvm som omsøkt. Nemnda anmoder søker til å benytte restarealet til hagebruk, jfr jordloven 8 driveplikt på all fulldyrket jord. Fradelingene må godkjennes i henhold til Plan og Bygningsloven. 13

14 2o\ r/ 0110 Strand Hei. Søknad om omdisponering av NLF på Strand gnr. 60, bnr, 1. Arealet ligger mellom Selnesveien og gnr.60, bnr 108 og gnr, 60, bnr 109. Deler av arealet avmerket på kart ønskes kjøpt av Lisbet Nebb og Roar Johnsen, gnr 60, bnr 108. kjøper ønsker å benytte arealet til oppsetting av enkelt drivhus, resten som plen/hage. jordsmonnet blir liggende. Mvh Ivar Strand 14

15 m - r- 2; ; IE ll 60/1/ m Målestokk 1 : 750 ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /2 Tilknyttede 60/1-60/2 grunneiendommer: N l B l Q NORSK INSTITUTT FOR BIDØKONOMI Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING Fulldyrka jord Overflatedyrka jord lnnmarksbeite Skog av særs høg bonitet Skog av høg bonitet Skog av middels bonitet Skog av lav bonitet Uproduktiv skog Myr Åpen jorddekt fastmark Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre Ikke klassifisert Sum: AREALTALL (DEKAR) j1J..3j2A.& & Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser 15

16 16

17 17

18 ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2017/425 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 10/17 Åfjord landbruks- og utmarksnemnd Saksbehandler: Hilde Haugdahl Humstad 1630/57/1 - BEHANDLING AV OMDISPONERING AV FULLDYRKET AREAL IFBM BYGGING AV GANG- OG SYKKELVEG VASSNESET - FRØNESET. Vedlegg 1 Situasjonskart 2 Kart - omdisponering 3 Rapport Mulighetsstudie Lovgrunnlag - vurderingsgrunnlag: Jordloven 9 og Rundskriv M-1/2013 Sakens bakgrunn og innhold: Åfjord kommune ønsker å etablere gang- og sykkelveg fra fylkesveg 50, Monstadvegen, på vestsiden av Åsmundvatnet til Frøneset. Fra Frøneset skal gang- og sykkelvegen følge trasé langs eksisterende adkomstveg til Frøneset og kryssing av Norddalselva til Årnes, slik det fremgår av kommunedelplan for Åfjord sentrum, F6ED9C7C3474F90CCD65A833AE9B7&k=1630&arkivnavn=WINMAP. Situasjonskart for strekningen Vassneset Frøneset går fram av vedlegg 1. Planlagt gang- og sykkelveg berører areal med formål friområde, boligbebyggelse og LNFR i kommunedelplan for Åfjord sentrum. Det søkes om omdisponering av dyrket jord på en strekning på totalt 345 meter, markert med rød og blå strek i vedlegg 2. Blå strek markerer del av traséen som følger eksisterende landbruksveg gamle Frønesveg. Denne strekningen utgjør 165 meter. Selberg arkitekter har gjennomført en mulighetsstudie for Åfjord kommune, utarbeidet i dialog med kommunen og de berørte grunneierne. Dette med tanke på adkomst til boligområder på Frøneset samt gang- og sykkelvegforbindelse mellom Årneset og Monstadvegen ved Vassneset. Omsøkte trasé er den som anbefales i mulighetsstudiet. I mulighetsstudiet beskrives bredden på traséen for gang- og sykkelveg til fem meter, hvorav tre meter er asfaltert veg og én meter skulder på hver side. Dette synes unødig bredt på strekningen som berører dyrket mark. Her kan total bredde på traséen begrenses til fire meter. 18

19 Trønderenergi Nett AS skal legge ny kraftledning fra Hubakken transformatorstasjon til Åfjord sentralnettstasjon. På strekningen fra Hubakken til Frøneset skal kraftledning legges i form av jordkabel og Trønderenergi vil lage en midlertidig anleggsveg på siden av jordkabelen. Dette er hovedgrunnen til at denne søknaden kommer nå, da en kan se store samfunnsmessige fordeler ved å benytte den midlertidige anleggsvegen til fremtidig gang- og sykkelveg. Det er god dialog mellom Trønderenergi og kommunen for samarbeid om dette. Gang- og sykkelvegen vil følge den midlertidige anleggsvegen nordfra til traséen møter dyrket jord, omtrent der den krysser eksisterende kraftledning (luftspenn). Strekningen det her søkes omdisponering for må anlegges i tillegg til den midlertidige adkomstvegen. I mulighetsstudiet er det lagt vekt på at foreslåtte traséer skal binde sammen gang-, sykkelog turvegnett, nye boligområder, arbeidsplasser, service og nære friområder. Det pekes på mulighetene for å legge til rette for friluftsliv, minimalisere inngrep, økonomisere arealressurser, redusere transportbehovet og redusere presset på landbrukseiendommer. Gode gang- og sykkelveger er en vesentlig faktor både miljø- og klimatiltak og for folkehelsen. Vurdering: Jordloven har til formål å legge forholdene slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som hører til (arealressursene), kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. En samfunnsgagnlig bruk innebærer at man tar hensyn til at ressursene skal disponeres ut fra framtidige generasjoner sine behov. Forvaltingen av arealressursene skal være miljøforsvarlig og blant annet ta hensyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter Det søkes om omdisponering av fulldyrket jord på en strekning på totalt 345 meter til formål gang og sykkelvei, herav 165 m etter gamle Frønesveg. Med en bredde på traséen begrenset til 4 m blir beregnet areal som søkes omdisponert ca 1,38 daa. I henhold til 9 i jordloven kan det gis tillatelse til omdisponering av dyrka jord hvis det er samfunnsgagnlig, ikke skaper drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket eller forringer kulturlandskapet. Åfjord kommunes ønske om å etablere en gang og sykkelvei fra Vassnesset Frønesset vil klart gi omdisponeringen et formål som gagner samfunnet mye etter etableringen. Men her har vi også store samfunnsmessige fordeler i forkant og underveis ved å kunne få benytte den midlertidige anleggsveien til nettopp gang og sykkelveg. Dog ser vi at valgte trasé som er anbefalt i mulighetsstudiet vil gi driftsmessige ulemper for landbruket ved at jordskifter blir delt opp, og kanskje på den måten selv argumentere for annen bruk av arealressursene. Likeså blir kulturlandskapet en god del berørt. Gang og sykkelvei som vil binde sammen gang-, sykkel- og turvegnett, nye boligområder, arbeidsplasser, service og nære friområder gir oss samfunnsmessige fordeler som også ut fra framtidige generasjoner sine behov vil vektlegges mest i denne saken. 19

20 Oppsummering: Ut i fra jordvernhensynet må det stilles spørsmål ved valgt trasé, men en samfunnsgagnlig vurdering om hvordan ressursene totalt skal disponeres blir her vektlagt mest. På bakgrunn av overnevnte vurderinger vil nemnda gi tillatelse til omdisponering av omsøkt areal med begrenset bredde på gang og sykkelveg slik at bruk av fulldyrket jord blir minst mulig. Tillatelsen gis med vilkår om at matjorda må tas vare på til jordbruksproduksjon. Forslag til vedtak: Åfjord kommune v/landbruks- og utmarksnemnda gir etter 9 i jordloven tillatelse til omdisponering av inntil 1,4 daa fulldyrket jord til omsøkt formål på eiendommen gnr. 57, bnr. 1 på vilkår. Vilkår: All matjord skal tas vare på og benyttes i jordbruksproduksjon. 20

21 21

22 Landbrukseiendom /1 Markslag (AR5) 13 klasser 180 m 165 m m Målestokk 1:1500 ved A4 liggende utskrift Dato: :48:08 - Side 1 av 2 22

23 Tegnforklaring arealstatistikk Eiendomsgrenser Erosjonsrisiko Beskrivelse Fargekode Beskrivelse Fargekode Grense Liten erosjonsrisiko Uregistrert jordsameie Middels erosjonsrisiko Uavklart eierforhold Stor erosjonsrisiko Tvisteteig Svært stor erosjonsrisiko Ikke kartlagt AR5-13 klasser Jordressurser Beskrivelse Fargekode Symbol Beskrivelse Fargekode Fulldyrka jord = Ingen begrensninger Overflatedyrka jord 5 Små begrensninger Innmarksbeite 6 Moderate begrensninger Skog, særs høg bonitet s Store begrensninger Skog, høg bonitet h Ikke kartlagt Skog, middels bonitet m Skog, lav bonitet l Endring markslag (AR5) Uproduktiv skog i Beskrivelse Fargekode Myr 1 Til jordbruksareal Jorddekt fastmark Fra jordbruksareal Skrinn fastmark Endringer innen jordbruksareal Bebygd, samf, vann, bre Andre endringer Ikke klassifisert Ingen endringer AR5-7 klasser Helling jordbruksareal Beskrivelse Fargekode Symbol Beskrivelse Fargekode Fulldyrka jord = Større enn 1:3 Overflatedyrka jord 5 Mellom 1:5 og 1:3 Innmarksbeite 6 Mindre helling, samt andre areal Produktiv skog S Bebygd, samf, vann, bre Grenser for arealressurser Annet markslag På kart Ikke klassifisert På flybilde 23 Dato: :48:08 - Side 2 av 2

24 Mulighetsstudie Atkomstveger Frøneset, Åfjord Tiltakshaver: Åfjord kommune Konsulent: Selberg Arkitekter AS Dato:

25 25

26 Sammendrag Mulighetsstudien har utforsket følgende traseer: 1) En felles atkomstløsning med 2 alternative atkomstveger fram til boligområde A og B. 2) Gang- og sykkelveg fra FV Monstadvegen gjennom Frøneset via ny gs-gru over Norddalselva til Årnes. GS-veg skal benyttes som midlertidig atkomst til riggområde på Frøneset. For en sammenhengende trase for atkomstveg til framtidig utbyggingsområdene A og B foreslås ny atkomst med gang og sykkelveg fra Fylkesveg Monstadvegen med videre kobling til alternativ 2 atkomstveg øst. Dagens atkomst til ungdomshuset foreslås sanert og samordnet med denne. De foreslåtte traseene vil binder sammen gang- sykkel- og turvegnett, nye boligområder, arbeidsplasser, service og nære friområder. Mulighetsstudien peker på mulighet for å legge til rette for friluftsliv, minimalisere inngrep, økonomisere arealressurser, redusere transportbehovet og redusere presset på landbrukseiendommer. Videre reguleringsprosesser og utbyggingsprosjekter må ta særlig hensyn til lokalt naturmangfold, friluftslivets interesser og allmennhetens interesser i strandsonen. 26

27 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag... 3 Innledning og bakgrunn for oppdraget Forutsetninger... 1 Medvirkning Kommunal medvirkning Grunneiere Andre aktører... 3 Planområdet Planområde for mulighetsstudien Statlige planretningslinjer og andre relevante føringer Overordnede planer Relevante målsettinger i kommuneplanen Gjeldende reguleringsplaner Tilgrensende reguleringsplaner... 6 Prinsipielle forslag til løsninger Felles atkomst Beskrivelse av trase Aktuelle tema og hensyn Kostnad Samlet vurdering Forutsetninger i det videre arbeidet med foreslåtte løsninger Gang- og sykkelveg / midlertidig atkomst til riggområde Beskrivelse av trase Bru for gs-veg Kostnader Aktuelle tema og hensyn Samlet vurdering Forutsetninger i det videre arbeidet med foreslåtte løsninger Alternativ 1 atkomstveg vest Beskrivelse av trase Aktuelle tema og hensyn Kostnad Samlet vurdering

28 5.3.5 Forutsetninger i det videre arbeidet med foreslåtte løsninger Alternativ 2 atkomstveg øst Beskrivelse av Trase Aktuelle tema og hensyn Kostnader Samlet vurdering Forutsetninger i det videre arbeidet med foreslåtte løsninger...15 Konklusjoner Sammenstilling av alternativer Gjennomføring og finansiering...17 Bakgrunnsdata tema Vedlegg Vedlegg 1 Skisse med kartgrunnlag 1: Vedlegg 2 Skisse med kartgrunnlag 1: Vedlegg 3 Illustrasjon med Ortofoto 1: Vedlegg 4 Skisse med KPA 1:

29 Innledning og bakgrunn for oppdraget Åfjord kommune står i en situasjon hvor vindkraftutbygging på Fosen vil gi konsekvenser for arealbruk utover de tiltakene som vil skje i og rundt konsesjonsområdene. I Åfjord skal det bl.a. på sentrumsnære lokaliteter tilrettelegges havne- og næringsområder på Monstad og riggområder på Frøneset slik at det sikres god logistikk og tilgjengelighet i forbindelse med gjennomføring av anleggsarbeidet for vindmølleparken. Start på utbygging av vindmølleparken er nært forestående, så det er viktig å raskt få klarert og bygd ut atkomst til riggområde som er tenkt på Frøneset. Åfjord kommune ønsker derfor en mulighetsstudie som viser en helhetlig løsning på framføring av atkomstveg med gang- og sykkelveg fra Monstadvegen til både boligområdene og riggområdet. Mulighetsstudien skal være et beslutningsgrunnlag for videre arbeid med reguleringsprosess. 2.1 Forutsetninger Skisse utarbeidet av Rådmannen viser løsning som ønskes vurdert i en mulighetsstudie. Skissen tar utgangspunkt i kommunedelplan for Åfjord sentrum, og viser alternative løsninger for traseer som skal vurderes i mulighetsstudien. Figur 1 Skisse til løsninger gitt fra rådmannen En viktig forutsetning i vurderingene er at eksisterende høgspentledning som går over Frøneset nå skal legges i bakken gjennom hele området. Gang- og sykkelveg skal krysse via gangbro fra Frøneset over Norddalselva til Årneset, hvor det må tas hensyn til forhold i og ved elva samt til formål som ligger på sentrumssida. 1 29

30 For de to boligområdene foreligger det per dags dato ingen planinitiativ fra grunneiere eller utbyggere. Riggområdet skal ha kapasitet for ca. 400 personer og er foreslått lagt på LNF-arealer, hvor det også er angitt båndleggingssone for kulturminner. Arealbruken må effektiviseres da dyrkamark er verdifulle arealer. 2 30

31 Medvirkning 3.1 Kommunal medvirkning Det ble holdt oppstartsmøte med Åfjord kommune den Disse har medvirket i planutviklingen med møte, befaring, samt skriftlig og muntlig kontakt underveis: Ordfører, Vibeke Stjern Rådmann, Per Johansen Sektorsjef, Landbruk og tekniske tjenester, Lars-Helge Kolmannskog Kart, Landbruk og tekniske tjenester, Trude Iversen Hårstad 3.2 Grunneiere I forbindelse med mulighetsstudien har Åfjord kommune hatt dialog med grunneiere og berørte. Disse har i hovedsak ytret seg positivt til planene og bidratt til innspill og justering av forslag og skisser underveis: Grunneiere: Berørte: Syltern Eiendom AS v/jan Syltern Asgeir Frønes Johan Ludvig Frønes Ungdomshuset v/ drifter og leder i Ungdomslaget, Lars Asle Larsen 3.3 Andre aktører Åfjord kommune har hatt dialog med Trønderenergi i forbindelse med at høgspenttrase skal legges i bakken gjennom planområdet. Trønderenergi er positiv på å samarbeide om løsninger for etablering av trase for atkomstveg og gang- og sykkelveg i forbindelse med planlegging/legging av ny høgspenttrase i bakken. 3 31

32 Planområdet 4.1 Planområde for mulighetsstudien Vurderinger i mulighetsstudiet er gjort innenfor et avgrenset planområde (figur 2). Det er søkt alternative løsninger og sett på viktige hensyn som kan ha betydning for regulering og bygging av atkomstveger og gang- og sykkelveg. Figur 2 Planområde for vurdering av traseer 4.2 Statlige planretningslinjer og andre relevante føringer Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Hensikten med retningslinjene er å oppnå samordning av bolig-, areal- og transportplanleggingen og bidra til mer effektive planprosesser. Retningslinjene skal bidra til et godt og produktivt samspill mellom kommuner, stat og utbyggere for å sikre god steds- og byutvikling. areal--og-transportplanlegging/id / Folkehelsearbeid er av regjeringen definert som samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, og arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Regulering og bygging av gang- og sykkelveger legger til rette for et aktivt friluftsliv, rekreasjon og fysisk aktivitet. Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen omhandler nasjonal arealpolitikk i 100-metersbeltet langs sjøen. Målet er å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen. Naturmangfoldloven omhandler blant annet forholdet mellom bruk og vern av naturen, og vurderinger etter 8-12 er særlig aktuelt i videre planarbeid. Forskrift om konsekvensutredning inneholder plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger for planer etter loven og presiserer og utfyller disse. Formålet med forskriften er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, planer kan gjennomføres

33 4.3 Overordnede planer Overordnet plan er kommuneplanens arealdel vedtatt , hvor planområdet omfattes av kommunedelplan for Åfjord sentrum , Planid , vedtatt Arealer innenfor planområdet er avsatt til følgende formål: LNFR 2 framtidige boligområder 1 framtidig friområde framtidig hovedveg framtidig gang- og sykkelveg framtidig turveg/turdrag 3 områder med hensynssone bevaring naturmiljø 3 områder for hensynssone for bevaring av kulturmiljø 1 faresone høgspentanlegg inkl. høgspentkabel Retningslinjer for LNFR-område der det er gitt retningslinje om viktige natur/friluftsinteresser, er det forutsatt at arealet brukes til tradisjonelt landbruk. Det skal utøves en meget streng holdning for å gi dispensasjon til annen virksomhet. Retningslinjer for byggeområder forutsetter at det må utarbeides reguleringsplan før gjennomføring. Også i disse områdene kan det finnes sterke sektorinteresser som forutsettes løst gjennom detaljplanen. I hht. retningslinjer for byggeforbud langs vassdrag er det ikke tillatt å føre opp bebyggelse eller anlegge veg nærmere enn 75 meter fra vassdrag målt fra strandlinja i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand. I viktige områder for friluftsinteressene, jfr. Temakart naturforvaltning, og i skogløst terreng er grensa 100 meter. Langs Norddalselva og Stordalselva er grensa generelt 100 meter, men avgrenses mot eksisterende veger der de går nærmere. Tiltak i flerbruksplanen for disse elvene kan likevel tillates. Jfr PBL 20-4, annet ledd pkt. f. Norddalselva er vernet mot vassdragsbygging Relevante målsettinger i kommuneplanen I kommuneplanens arealdel og samfunnsdel er det framsatt flere målsettinger som er viktige føringer for hvilke løsninger som foreslås i mulighetsstudien. Kommunesenteret skal utvikles til et sterkt senter på Fosen som skal gjenspeile stedets særpreg og estetiske kvalitet. Stedet skal utformes konsentrert, med god kontakt med sjøen/elvene og med gode grønne strukturer. Mål og retningslinjer: - Åsmundvatnet: Det må utvikles et universelt friluftsområde Ved Åsmundvatnet. Det må anlegges en gangveg rundt vatnet som knyttes mot Skjøringa, Frønesvegen og skolens aktivitetsområde på Solbakken. - Nøkkelbiotoper for biologisk mangfold skal ikke nedbygges. - Tettstedet skal ha sammenhengende gang- sykkel- og turvegnett som forbinder boliger, arbeidsplasser, service og nære friområder. Unødvendig biltrafikk bør reduseres og gi et bidrag til fysisk aktivitet. Figur 3 Kommunedelplan for Åfjord sentrum 5 33

34 - Fortetting og konsentrasjon i utbyggingsområder økonomiserer arealressursen, reduserer transportbehovet, bevarer biologisk mangfold og reduserer presset på landbrukseiendommer Gjeldende reguleringsplaner Området berører flere reguleringsplaner: Områdeplan for Årnes, planid , vedtatt 16. mai 2013: Omfatter Norddalselva og sørspissen av Årneset som er regulert til park. Norddalselva er vist som På nordsiden av planavgrensningen er regulert til naturområde i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone. Hensynssone for kvikkleire er vist nord for parkformålet. Reguleringsplan Frønes boligfelt, planid , som ligger sør-øst i området er arealer berørt av regulerer deler av Frønesvegen til kjøreveg og det er tilrettelagt for gs-veg ned fra Frøneshaugen til Frønesvegen. Figur 4 Gjeldende reguleringsplaner; områdeplan Årnes og Reguleringsplan Frønes boligfelt Tilgrensende reguleringsplaner Det er 1 tilstøtende reguleringsplan nord i området, reguleringsplan for Gang- og sykkelveg Flatnes Joenget, planid Dette er en eldre reguleringsplan som ligger inntil foreslått atkomst på Monstadvegen og regulerer g-s-veg på sørsiden av Monstadvegen (ikke opparbeidet). Figur 5 Reguleringsplan for Gang- og sykkelveg Flatnes Joenget 6 34

35 Prinsipielle forslag til løsninger Sammen med den følgende omtalen av foreslåtte løsninger er det utarbeidet 4 illustrasjoner (se kap.8 vedlegg) som synliggjør forholdet til framtidige utbyggingsområder, hensynssoner i kommuneplanen og områdeplan samt dagens bebyggelse, topografi, vegetasjon, vann osv. Tegning 1: Skisse med kartgrunnlag 1:2000 Tegning 2: Skisse kartgrunnlag 1:4000 Tegning 3: Skisse med ortofoto 1:2000 Tegning 4: Skisse med kommunedelplan 1:2000 I de følgende kapitlene beskrives alternativene. For hvert alternativene er det gjennomgått aktuelle tema og overordnede retningslinjer som berører traseene med hensyn til hva som vil være viktig for det videre planarbeidet. Det er gjort enkle kostnadsestimater på traseene basert på erfaringstall. Det er videre gjort en +/- -vurdering av ulike sider ved traseene. Til slutt oppsummeres det i hvert forslag hva som forventes å bli viktige forutsetninger og aktuell prosess for å realisere alternativene. 5.1 Felles atkomst Beskrivelse av trase Det foreslås et det etableres ny avkjørsel for atkomstveg med gang- og sykkelveg fra Monstadvegen i området der dagens høgspentledning går. Atkomstvegen går videre fra FV og Figur 7 Dagens atkomst til ungdomshuset foreslås sanert og flyttes lenger øst. Figur 6 Ny felles atkomst fra Monstadvegen med gang- og sykkel-veg for nye boligområder og forsamlingshus og midlertidig riggområde foreslås øst for dagens avkjørsel til ungdomshuset. 7 35

36 krysser Hubekken over ny kulvert for å betjene de framtidige boligområdene Åsmundvatnet boligområde (A) og Steinkarbukta boligområde (B), (midlertidig riggområde) samt ungdomshuset. Atkomstveg foreslås opparbeidet i bredde 5 m inkl. skulder, dimensjonert for 40 km/t. Gangog sykkelveg foreslås i bredde totalt 5 meter; 3 m asfaltert og 1 m skulder til hver side Aktuelle tema og hensyn Åfjord kommune har allerede søkt om nedsettelse av fartsgrense til 50 km/t på strekningen hvor ny atkomst foreslås da den oppleves som uoversiktlig mht. sikt og kapasitet da det forventes to nye og større utbygginger i området. Tiltaket innebærer bygging innenfor en avstand på inntil ca. 60 meter fra Åsmundvatnet og Hubekken og er dermed i strid med retningslinjer for bygging innenfor 100-meterssonen. Vegtrase berører friluftsinteresser i et framtidig friområde, og tilgjengelighet for offentligheten er viktig i et folkehelseperspektiv. Vegtrase med gs-veg berører Hensynssone Naturverdier i området nord for Åsmundvatnet og Hubekken. Området berører naturområde for arter er verdisatt til B er i 1990 registrert som yngleområde (vår og sommer) for vipe (EN) og storspove (VU) og leveområde for spurvefugler (hele året) og områder for viktige naturtyper i Åsmundvatnet og Hubekken nedre del. Flom- og strømningsforhold samt framtidig havnivåstigning og klimaendringer er aktuelle tema for kapasitet og utforming av kulvert i Hubekken. Langs den foreslåtte traseen er det lausmasser i en blanding mellom tykke og tynne marine avsetninger. Dette har betydning for behov for terrenginngrep og fundamentering. Det er imidlertid ikke registreringer av kvikkleire. Atkomstvegens trase berører Faresone høgspent ved fylkesvegen. Det er mulighet for tilknytning til nærliggende vann- og avløpsanlegg Kostnad Kostnadsmodell inkluderer veg og standard vegbelysning. Vann og avløp er ikke inkludert. Kostnad på kulvert må vurderes separat da grunnforhold ikke er godt nok kjent. Beregningsgrunnlag og estimert pris felles atkomstveg Felles atkomstveg 230 meter x kr/lm = kr ekskl. mva. GS-veg inngår i beskrivelsen av forslaget, men kostnadene er stilt opp under kostnadsestimat for GS-veg Samlet vurdering + - Hovedsakelig er trase i tråd med foreslått atkomst i KPA., noe forskjøvet østover. Økt trafikksikkerhet ved å flytte avkjørsel til Ungdomshuset. Eksisterende atkomst saneres. Atkomst berører mer sentrale deler av formål framtidig friområde (del ved FV), inkl. framtidig tursti ved å forskyves østover i formålet. Sikkerhetshensyn ved bygging langs hensynssone for høgspent avklares i dialog med linjeeier og i forbindelse med planlegging og bygging av trase. 8 36

37 Mulighet for kostnadsfordeling ved nedgraving av høgspentkabel og bygging av gs-veg i samme trase. Må samordnes i dialog med Trønderenergi. Samlet inngrep i området begrenses ved felles planlegging og utbygging av atkomst veg og høgspentkabel. Kobling til gs-veg langs Monstadvegen gir sammenhengende runde rundt sentrum og trygg skoleveg. Kulvert vil være et inngrep i grunnen, kan påvirke strømningsforhold og komme i konflikt med naturmangfold. Grunnforhold antas å være delvis dårlige mht. vegfundamentering pga. vann og løsmasser ved breddene til Åsmundvannet/ Hubekken. Avventer konklusjoner fra Åfjord Kommune om stikkprøver som er tatt Forutsetninger i det videre arbeidet med foreslåtte løsninger Framtidig hovedveg er lagt inn i KPA, men foreslås i en annen trase, men fortsatt innenfor samme formål (framtidig friområde) og i samme hensynssone naturmiljø som er vist i KPA. Tiltaket kan dermed anses å være delvis i strid med kommuneplanen. Tiltaket må derfor avklares i forhold til omfang av konsekvenser for verdier og interesser for friluftslivet. Traseen berører ikke hensynssone naturmiljø, men berører flere områder med naturmangfold (arter, naturtyper og områder) og må vurderes etter naturmangfoldloven. Kulvert i Hubekken nedre vil være et inngrep i grunnen og elveløpet som kan påvirke strømningsforhold og komme i konflikt med naturmangfold knyttet til vannressursen. Framtidig klimaendringer, flom, og tidevann må hensyntas i videre detaljering samt at det må gjøres vurderinger etter naturmangfoldloven for viktige naturtyper ved Hubekken nedre del og Åsmundvatnet. Trafikkforhold ved avkjørsel fra Fylkesvegen må vurderes mht. økte trafikkmengder, siktforhold ved ny avkjørsel. Trafikksikkerhet og krysning av Monstadvegen for å knytte gs-veger for myke trafikanter i forbindelse med nye boligområder. Sikkerhetshensyn ved bygging langs hensynssone for høgspent avklares i dialog med linjeeier og i forbindelse med planlegging og bygging av trase. Løsninger for tilknytning vann og avløp vurderes. Det må utarbeides detaljregulering for atkomstvegen. Pga. at arbeidet med atkomst til riggområdet ønskes etablert raskt (høsten 2016), er det viktig å avklare denne delen av traseen raskt. Avkjørsel berører tilstøtende plan Reguleringsplan for Gang- og sykkelveg Flatnes Joenget og planene må avstemmes med hverandre. Flere aspekter ved tiltaket er av en slik art at kommunen bør vurdere hvorvidt det skal vurderes etter KU-forskriftens 3-planer som skal vurderes nærmere etter vedlegg III i forskriften. I forbindelse med oppstartsmøte må det vurderes hvorvidt overordnet plan, kommunedelplan for Åfjord sentrum på en tilstrekkelig måte har utredet konsekvenser for friluftslivet, naturmangfold, bygging i 100-meterssonen, og om kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig. 5.2 Gang- og sykkelveg / midlertidig atkomst til riggområde Beskrivelse av trase Gang- og sykkelveg starter sammen med ny atkomstveg fra Monstadvegen og følger videre sørøstover langs vestsiden av Åsmundvatnet. Ved den sørlige enden av Åsmundvatnet dreier 9 37

38 gang- og sykkelvegen østover opp mot høydedrag og legges øst for hensynssone for kulturmiljø. Herfra går traseen videre på eksisterende bruksveg ned til den møter gs-veg fra Frøneshaugen, hvor den til slutt fortsetter langs. Gang og sykkelvegen kryssinger til slutt via ny gang- og sykkelbru over Norddalselva til friområdet på Nedre Årnes veg. Max stigning 8% Gang og sykkelveg foreslås i bredde totalt 5 meter; 3 m asfaltert og 1 m skulder til hver side. Det bør etableres møteplasser langs vegen, da det betjener større trafikkmengder i riggperioden. Disse kan benyttes til rasteplasser langs vegen når den omdisponeres til permanent gs-veg. Det er lagt vekt på å trekke trase lengst mulig vest og vekk fra strandsonen rundt Åsmundvatnet både for å unngå viktige natur- og friluftsverdier, og fuktige områder ved vannkanten. Det er lagt vekt på at traseen skal legges mest mulig i randsoner, på eksisterende veger og unngå unødvendig oppstykking av dyrkamark. Trase ligger ca meter fra Åsmundvatnet. Det er samtidig ikke ønskelig å legge opp til for store terrenginngrep langs traseen, da det kan bli høye fjellskjæringer som er skjemmende i naturområdet Bru for gs-veg Anslag brulengde Avstanden mellom elvebreddene er ca. 55 m. For å lande brua et stykke inn på land antas på dette stadiet en brulengde på 75 m. Nødvendig brulengde kan bli styrt av om en har flomproblematikk samt tidevannspåvirkning i denne elva. Veglinje Veglinje må bearbeides ytterligere på vestsiden av elva med tanke på brukryssingen. Brutype Vurderinger rundt flomproblematikk vil ha betydning for hvilke brutyper som er aktuelle. Bruer med overliggende bæring er mest aktuelle dersom en har flomproblematikk. Evt. isgang i elva vil ha betydning for om det er aktuelt med flerspennsløsninger. Grunnforhold vil også ha betydning for valg av brutype og hvor mange spenn som er optimalt for brua. Variabler som kan være viktige for kostnader og videre valg av løsninger I dette prosjektet er det også en rekke ukjente variabler som er viktige for kostnader og videre valg av løsninger: Flomproblematikk Isgangsproblematikk Grunnforhold Evt. bindinger i forbindelse med vegføring Estetiske ambisjoner Naturmangfold Kostnader Kostnadsmodell inkluderer gs-veg og standard vegbelysning. Eksempel som er lagt til grunn for kostnadsberegning for gs-brukrysning er en enkel, direktefundamentert platebru i betong med overliggende bæring pga. flomproblematikk og ett spenn over elva pga. isgangsproblematikk. Estimert erfaringspris har en entreprisekostnad på ca ,- eks. mva. pr. løpemeter

39 Dersom estetikk vektlegges i større grad, eller andre særskilte forhold må hensyntas, kan dette øke kostnaden på gs-bru. Beregningsgrunnlag og estimert pris Gang- og sykkelveg m x kr/lm = kr ekskl. mva. Brukostnad ligger i variasjonsområde mill. kr ekskl. mva. Alt. 1: Alt. 2: 75 m brulengde x kr = kr ekskl. mva. 75 m brulengde x kr = kr ekskl. mva. Sum bru og gang- og sykkelveg i variasjonsområde mill. kr ekskl. mva Aktuelle tema og hensyn Det er registrert nærturterreng i hele området Åsmundvatnet/Frønes, Gang- og sykkelvegtrase vil derfor berøre friluftslivsinteresser. Flom- og isgangsproblematikk, samt framtidig havnivåstigning og klimaendringer er aktuelt for GS-bru over Norddalselva. Det er utført erosjonssikring 170 meter langs Årnes i Norddalselva og Stordalselva, 270 meter. I den foreslåtte traseen er det lausmasser i en blanding mellom tykke og tynne marine avsetninger og et lite parti med torv og myr. Dette har betydning for behov for terrenginngrep og fundamentering. Det er imidlertid ikke registreringer av kvikkleire ved foreslått krysningspunkt for GS-bru, men det er registrert kvikkleire i en sone litt nord for dette området på Årnes. Gang og sykkelbru krysser Norddalselva som omfattes av Verneplan for vassdrag. Det er registrert forekomster av elvemusling i Norddalselva. Vurdering av estetikk på GS-brua er aktuelt i et stedsutviklingsperspektiv, da brua har en sentral beliggenhet og god synlighet Foreslått trase berøres ikke direkte av kulturminner, og bru foreslås landes nord for kulturminne på Årnes, i relativt god avstand Samlet vurdering + - Traseen er hovedsakelig i tråd med trase for tursti vist i overordnet plan langs Åsmundvatnet, men er noe forflyttet vestover i forhold til Åsmundvatnet. Positivt for folkehelse med etablering av gsveg og bru da det vil øke tilgjengeligheten til friområder og rekreasjon fra flere steder rundt i sentrum Bru over Norddalselva har potensiale for å øke og videreutvikle attraktiviteten og stedsidentitet til Årnes fordi brua vil være godt eksponert. Tiltaket er i strid med retningslinjer for bygging i 100-meterssonen, langs Åsmundvatnet og ved krysning av Hubekken og Norddalselva. GS-veg innebære terrenginngrep i nærturterreng som kan bli mer synlig enn «tursti» som kommunedelplanen viser. Gang- og sykkelveg ikke universelt utformet mht. stigningsforhold og må vurderes nærmere eller optimaliseres mht. Arealbeslag og trafikk ved Åsmundvatnet og Hubekken en ulempe da viktig naturmangfold som berøres. Midlertidige ulemper med støy og forstyrrelser i 11 39

40 Positivt for trafikksikkerhet da gang- og sykkelsti til sentrum går gjennom friområde, langs lite trafikkert lokalveg og utenom FV. Kostnads- og arealbesparende hvis den planlegges sammen med høgspenttrase og i stor grad legges i tilslutning til eksisterende veg. Kulturminner i nærheten av gang- og sykkelvegen er en ressurs for rekreasjon. anleggsperioden er ulempe for fugler i området. Gang og sykkelbru berører Norddalselva som omfattes av Verneplan for vassdrag. Det er registrert forekomster av elvemusling i Norddalselva. Flomfare, isgang og tidevannsmål er begrensende faktorer for bru. Foreslått trase inkl. bru berører ikke kulturminner direkte, men det må utvises aktsomhet i anleggsperioden rundt kulturminner. Det trengs enten utskifting av fuktige masser eller stabilisering i deler av traseen. Nærhet til kvikkleiresone lenger nord på Årneset Forutsetninger i det videre arbeidet med foreslåtte løsninger Gang og sykkelveg går forbi Amundvatnet i stor grad langs kommunedelplanens traseer for tursti eller gang og sykkelveg. Traseen berører ikke hensynssone naturmiljø, men berører flere områder med naturmangfold (arter, naturtyper og områder) og må vurderes etter naturmangfoldloven. Tiltaket er i strid med retningslinjer om bygging i 100-meterssonen, men tiltaket er samtidig et ønsket tiltak i overordnet plan for å gi tilgjengelighet til offentlige friområder og er således ikke vesentlig i strid. Gang og sykkelveg berører faresone høgspentanlegg inkl. høgspentkabel og må avklares med linjeeier. Flom- og isgangsproblematikk, samt framtidig havnivåstigning og klimaendringer i Norddalselva må hensyntas i videre planlegging av bru og gs-veg. Foreslått trase berøres ikke direkte av kulturminner, og bru foreslås landes nord for kulturminne på Årnes, i relativt god avstand. Nærhet til kulturminnene på Frøneset må vurderes nærmere i regulering særlig mht. at det bør utvises generell aktsomhet i anleggsperioden. Framdrift for legging av høgspentkabel er imidlertid relativt stram. Det vil derfor være viktig at planlegging av gang- og sykkelvegen koordineres med trase for legging av høgspent i bakken. Gang- og sykkelveg med bru må detaljreguleres. Traseen berører reguleringsplan Frønes boligfelt og planene må avstemmes med hverandre. Flere aspekter ved tiltaket er av en slik art at kommunen bør vurdere hvorvidt det skal vurderes etter KU-forskriftens 3-planer som skal vurderes nærmere etter vedlegg III i forskriften. I forbindelse med oppstartsmøte må det vurderes hvorvidt overordnet plan, kommunedelplan for Åfjord sentrum på en tilstrekkelig måte har utredet konsekvenser for friluftslivet, naturmangfold, bygging i 100-meterssonen, og om kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig

41 5.3 Alternativ 1 atkomstveg vest Beskrivelse av trase Fra felles atkomstveg foreslås videre en atkomstveg sørvestover og videre sørover langs vestsiden av boligområde A, hvor den til slutt dreier sørvest og møter Frønesvegen og går videre til den møter nordøstlige del av boligfelt B. Det legges en ny veglenke fra der Frønesvegen møter boligområde B, videre østover 200 m på sørsiden av Frønes gård meter før den dreier nordøst og treffer Frønesvegen. Max stigning er 8%. Atkomstveg foreslås opparbeidet i bredde på 5 m inkl. skulder, dimensjonert for 40 km/t. Fortau bør etableres langs atkomstvegen. Det er lagt vekt på at traseen skal legges mest mulig i randsoner og unngå unødvendig oppstykking av dyrkamark Aktuelle tema og hensyn Det er fuktige områder i grunnen i nord og dette må vurderes videre. Trafikkregulering foreslås for å unngå uønsket gjennomkjøring innover på Frøneset. En del sprengning av fjell må påregnes innenfor område boligområde A for å føre fram veg. Lokal massebalanse må vektlegges Kostnad Kostnadsmodell inkluderer veg og standard vegbelysning. Vann og avløp til boligområdene er ikke inkludert. Beregningsgrunnlag og estimert pris Atkomstveg 571 m x kr/lm = kr ekskl. mva Samlet vurdering + - Hovedsakelig i tråd med foreslått vegatkomst mellom område A og B i KPA. Ligger i randsonen av boligformål A og gir redusert arealbeslag internt i boligformål A. Direkte atkomst til felt B. Samleveg går i randsonen av felt A og reduserer interntrafikk til B gjennom felt A. Positivt for bomiljø i A. Fører veg utenfor gårdstun på Frønes, og gir sambruk og bedre vegstandard for fritidseiendommer og eksisterende boliger. Noe oppsplitting av dyrkamark, men ca. samme utstrekning som i kommunedelplan. Gir større samlet arealbeslag pga. behov for dobbel trase med (samle)veg i både felt A og B? Tiltaket er i strid med retningslinjer for Bygging i 100-meterssonen i nordlig del av trase. Berører naturmangfold i nordlig del av traseen. Grunnforhold er ustabile, med mye vann/løsmasser i nord

42 Midlertidige ulemper med forstyrrelser av dyreliv i anleggsfasen Forutsetninger i det videre arbeidet med foreslåtte løsninger Det kan bli vegskjæringer langs traseen. Mengder må beregnes og det bør tilstrebes å benytte uttaksmasser lokalt for å oppnå best mulig massebalanse og minst mulig massetransport som medfører co2-utslipp. Aktuell bruk kan være å legge det i veglinja, bruke massene til stabilisering i fuktige områder, Vurdering av stabilitet og løsmasser bør utføres. Traseen kan det være behov for masseutbytting av løsmasser, fuktig jord/sump. Atkomstveg må detaljreguleres. Det er krav til detaljregulering av boligområder. Vegtrase bør planlegges som en del av et helhetlig grep for boligområdene både for å optimalisere veg og utnyttingsgrad i området. Traseen berører reguleringsplan Frønes boligfelt og planene må avstemmes med hverandre. Flere aspekter ved tiltaket er av en slik art at kommunen bør vurdere hvorvidt det skal vurderes etter KU-forskriftens 3-planer som skal vurderes nærmere etter vedlegg III i forskriften. I forbindelse med oppstartsmøte må det vurderes hvorvidt overordnet plan, kommunedelplan for Åfjord sentrum på en tilstrekkelig måte har utredet konsekvenser for friluftslivet, naturmangfold, bygging i 100-meterssonen, og om kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig. 5.4 Alternativ 2 atkomstveg øst Beskrivelse av Trase Fra felles atkomst foreslås videre en atkomstveg rett sørover gjennom framtidig boligområde A. Ved den sørlige delen av område A føres vegen videre til område B sørvestover i randsonen mellom dyrkamarka og skogen, på bruksveg til den møter Frønesvegen på østsiden avgårdsbruk, hvor vegen legges i en sløyfe sør for gårdstunet fram til område B. Max stigning på traseen er 8%. Det foreslås opparbeidet som atkomstveg i bredde 5 m inkl. skulder, dimensjonert for 40 km/t. Fortau bør opparbeides langs atkomstvegen. Det er lagt vekt på at traseen skal legges mest mulig i randsoner rundt dyrkamark og unngå unødvendig oppstykking av dyrkamark Aktuelle tema og hensyn Tiltaket griper inn i 100-meterssonen i den nordlige delen ved Hubekken nedre del. I dette området er det også registreringer av verdifullt naturmangfold. Langs traseen gjennom boligområde A kan det påregnes terrenginngrep i form av sprenging for å legge til rette veger internt i området, slik at den faller godt til rette i forhold til nye tomter som skal opparbeides. Trafikkvurdering viktig pga. samlet trafikkmengde i område A og B føres gjennom bomiljø i A. For å unngå uønsket gjennomkjøring innover på Frøneset er det aktuelt å vurdere ulike trafikkreguleringstiltak

43 5.4.3 Kostnader Kostnadsmodell inkluderer veg og standard vegbelysning. Vann og avløp til boligområdene er ikke inkludert. Beregningsgrunnlag og estimert pris atkomstveg Atkomstveg 803 meter x kr = kr ekskl. mva Samlet vurdering + - Ikke i tråd med foreslått vegatkomst mellom område A og B i KPA, men traseen ligger innenfor område avsatt til framtidig boligbebyggelse. Delstrekning i sør mot område B avviker ikke vesentlig. Ligger sentralt i boligformål A og gir redusert arealbeslag til veg samlet for A og B. Dagens trase gjennom gårdstun legges utenom gårdsbruket reduserer ulemper med støy og støv og trafikkfare og gir samtidig bedre atkomst til hyttefelt og eksisterende boliger. Forslaget bidrar til å redusere uønsket gjennomgangsbiltrafikk på Frøneset. Noe oppsplitting av dyrkamark, men ca. samme utstrekning som i kommunedelplan. Tiltaket er delvis i strid med retningslinjer for Bygging i 100-meterssonen i nordlig del av trase. Berører naturmangfold i nord. Midlertidige ulemper med forstyrrelser av dyreliv i anleggsfasen. Samleveg gjennom område A for trafikk til både A og B gir større trafikkbelastning. Grunnforhold er ustabile, med vann/ løsmasser i nord Forutsetninger i det videre arbeidet med foreslåtte løsninger Det er krav til detaljregulering av boligområder. Vegtrase bør planlegges som en del av et helhetlig grep for boligområdene både for å optimalisere veg og utnyttingsgrad i området. Atkomstveg må detaljreguleres. Det er krav til detaljregulering av boligområder. Vegtrase bør planlegges som en del av et helhetlig grep for boligområdene både for å optimalisere veg og utnyttingsgrad i området. Traseen berører reguleringsplan Frønes boligfelt og planene må avstemmes med hverandre. Flere aspekter ved tiltaket er av en slik art at kommunen bør vurdere hvorvidt det skal vurderes etter KU-forskriftens 3-planer som skal vurderes nærmere etter vedlegg III i forskriften. I forbindelse med oppstartsmøte må det vurderes hvorvidt overordnet plan, kommunedelplan for Åfjord sentrum på en tilstrekkelig måte har utredet konsekvenser for friluftslivet, naturmangfold, bygging i 100-meterssonen, og om kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig

44 Konklusjoner Sammenstilling av alternativer Studien tar høyde for overordnede føringer regionalt og kommunalt. Effektiv og god tilgjengelighet til bolig- og riggområdene vil sammen med god stedstilpasning være viktige parametere for en helhetlig og god løsning. Mulighetsstudien belyser viktige forutsetninger, muligheter og problemstillinger ved den foreslåtte løsningen. Rapporten ser på i hvilken grad foreslåtte løsninger avviker fra kommunedelplanen og hvilke sentrale spørsmål som må belyses i det videre reguleringsarbeidet. Alternativer/ traseer Anbefaling Kostnader Felles atkomstveg Nødvendig for alle forslag: alt. 1 og 2 og gsveg kr ekskl.mva. Grunneier Åfjord kommune Kostnadsdeling med Trønderenergi der det er overlapp i trasevalg for nedlagt høgspent. Midlertidig atkomstveg og gang- og sykkelveg inkl. bru Alternativ 1 atkomstveg vest Alternativ 2 atkomstveg øst Anbefales 2 Anbefaling 1 Anbefaling mill kr ekskl. mva. Kostnads-deling med Trønderenergi der det er overlapp i trasevalg for nedlagt høgspent. Åfjord kommune kr ekskl. mva. Grunneier Åfjord kommune kr ekskl. mva. Grunneier Åfjord kommune Lengde 230 meter 1223 meter 571 meter 803 meter Stigning Max 8% Max 8% Max 8% Max 8% Forhold til overordnet plan Hensyn Krav om detaljregulering. Vurdering etter KU-forskriften 3, vedlegg 3, pkt c, d, e og q. Koordineres med planlegging av høgspent. Vurderinger av Naturverdier, friluftslivets interesser, 100- Krav om detaljregulering. Vurdering etter KU-forskriftens 3, vedlegg 3, pkt c, d, e og q. Koordineres med planlegging av høgspent. Vurderinger av Naturverdier, friluftslivets interesser, 100- Krav om detaljregulering. Bør planlegges sammen med boligfelt A Vurderinger av Naturverdier, friluftslivets interesser, 100- Krav om detaljregulering. Bør planlegges sammen med boligfelt A Vurderinger av Naturverdier, friluftslivets interesser,

45 Framdrift meterssonen, grunnforhold. Vurderinger av kulvert over Hubekken mht. flom, tidevann og grunnforhold. Trafikksikkerhet ved avkjørsel fra Monstadvegen. Igangsetting av planarbeid bør skje snarest. Haster for tilrettelegging av atkomst til riggområde samt framdrift for legging av høgspent. meterssonen, grunnforhold. Vurderinger av bru over Norddalselva mht. flom, tidevann, naturverdier, grunnforhold. Universell utforming Igangsetting av planlegging bør skje snarest dersom høgspenttrase har tilstrekkelige avklaringer i forhold til konsekvenser av tiltaket. Haster for tilrettelegging av atkomst til riggområde samt framdrift for legging av høgspent. meterssonen, grunnforhold. Foreløpig ingen planer om utbygging fra grunneier. meterssonen, grunnforhold. Trafikkmengder og bomiljø samt trafikksikkerhet sikkerhet gjennom boligområde A Foreløpig ingen planer om utbygging fra grunneier. Mulighetsstudien viser på bakgrunn av kommuneplanens retningslinjer hvordan en kan etablere ny atkomstveg til nye boligområder på Frøneset. Det er foreslått hvor en kan anlegge gang- og sykkelveg, som skal være midlertidig riggveg, knyttet til friluftsområdet ved Åsmundvatnet, med videre forbindelse med Frønesvegen og sentrum på Årnes Gjennomføring og finansiering Økonomiske konsekvenser for kommunen vil knytte seg til: Opparbeidelse av gang- og sykkelveger inkl. bru Kostnader knyttet til tiltak gjennom utbyggingsavtaler infrastruktur i boligområder Framføring av parsellen «felles atkomstveg» og gang- og sykkelveg kan samfinansieres og planlegges i dialog med Trønderenergi

46 Bakgrunnsdata tema Geologi Bergarter nord i området er granittisk gneis og migmatitt. Bergarter sør i området er Glimmergneis, glimmerskifer, metasandstein og amfibiolitt. Løsmasser, Marin grense Arter: Ikke Kvikkleire i eller ved noen av traseene. Miljøstatus.no Hele arealet ligger under marin grense som er 171 moh i området. I de foreslåtte traseene er det lausmasser i en blanding mellom tykke og tynne marine avsetninger. På Årneset er det elveavsetninger. Det er imidlertid ikke registreringer av kvikkleire. Arter som dekker hele planområdet: Hovedsakelig granskog med stort innslag av lauvskog, særlig mot dyrkamark. Noe kupert. Viktig område for rådyr, særlig på vinterbeite. En del vadere i forbindelse med dyrkamarka (vipe (EN), storspove (VU) med mer). Mye spurvefugl i området. Området er i 1990 registrert som yngleområde (vår sommer) for vipe (EN) og storspove (VU) og leveområde for spurvefugler (hele året) og er verdisatt til B. Miljøstatus, Norsk Rødliste 2015 Naturbaseid: observations/miljodir/nb/ba Faktaark: Ved Amundvatnet er det i 2014 gjort observasjon av Gulspurv som er en nær truet art (NT), Som hekker i jordbruks- og kulturlandskap. Arten er knyttet til kantsoner og områder med vekslende. Gulspurv er en av flere arter som er knyttet til jordbrukslandskapet og som er i tilbakegang. Det er observert Ishavsmelde i Monstadbukta, karplante som er en art som er av særlig stor forvaltningsinteresse; Ishavsmelde er en 18 46

47 ansvarsart for Norge, da mer enn 25% av Europeisk bestand er i Norge. Observasjon er rett nedenfor forsamlingshus (på tilstøtende arealer, men berører ikke atkomsttrase). Arten er vanlig på havstrand i tangvoller og vurderes som trygg (LC) på Norsk Rødliste i Rødlistearten Elvemusling (VU) i Norddalselva er også en prioritert art siden kilde: artsdatabanken/nina Fremmede arter Naturtyper Kilde: gint Norddalselva sist undersøkt i2013. Nordalselva fra Børmarka og ned til Å ble undersøkt i juli 2013 (Totalt ble 440 m av elvestrengen undersøkt). Det ble påvist 720 levende elvemuslinger fordelt på 7 stasjoner. Tettheten ble beregnet til 0,93 pr.m2. Populasjonsstørrelsen på den lakseførende strekningen er beregnet til individer. Lengdefordelingen viser en totoppet struktur med dominans av store eldre muslinger fra mm og en del mellomstore muslinger fra mm. Minste musling var 75,5 mm, og det er dermed ikke påvist rekrutter (<50 mm). Tettheten av muslinger i Nordalselva er varierende mellom ulike strekninger. Dette skyldes trolig variasjon i egnet habitat. Bør kartlegges: Definere utbredelse ovenfor Børmarka (Berger 2014). Trusler er eutrofiering, erosjon fra land og skogbruksområder, forsuring, utryddelse av vertsfisk, vassdragsregulering, kanalisering, bekkelukning, snauhogst, drenering av myrer og annen utmark, giftutslipp og klimavariasjoner. Ingen registrerte Åsmundvatnet (ID: BN ), verdi viktig (B), naturtype poller Hubekken nedre del (ID: BN ), verdi viktig (B), naturtype viktig bekkedrag. Går fra Åsmundvatnet og ut i Monstadbukta. I bekken går det opp sjøaure (Salmo trutta trutta) heilt opp til Hutjønna. Langs det meste av Hubekken er det en frodig kantskog av gråor (Alnus incana), som også er et særlig pent kulturlandskapselement. I tillegg fungerer denne som en viktig viltkorridor. Lokaliteten har mangler i områdebeskrivelsen og er 19 47

48 unøyaktig avgrenset. Lokaliteten bør undersøkes nærmere for å oppdatere status på området, samt gi en bedre beskrivelse av naturforholdene og begrunnelse for verdisettingen. Åsmundvatnet hører til vassdrag med vandrende laksefisk. Ytre Åfjorden (BN ), sterke tidevannsstrømmer, verdi viktig (B) Tilstøtende arealer med tanke på samlet vurdering: Hubekken Øvre (ID: BN ), verdi viktig (B), naturtype viktig bekkedrag; naturtype rik edellauvskog, lokalt viktig (C), med lågurthasselkratt. BN Naturtype brakkvannsdelta, verdi viktig (B), tilstand svak hevd. Området har tydelig flompåvirkede kroksjøer, dammer og evjer. Åsmundvatnet, - Lokalt viktig rasteområde (C) og viktig område for yngling (B) for stokkand vår/høst - Viktig myteområde for andefugler på sommer - Viktig yngleområde (B) for siland - Viktig beiteområde (B) for gråhegre - Svært viktig yngleområde (A) for Storlom (VU) på vår/sommer 20 48

49 Vassdrag Naturbase.no Artsdatabanken.no Verneplan vassdrag for Norddalselva Erosjonssikring utført i Norddalselva 170 meter og Stordalselva, 270 meter Stordalselva; vassdrag med vandrende laksefisk

50 Friluftsliv Nærturterreng er registrert i hele området Åsmundvatnen/Frønes, verdisatt som viktig. Høgspent Miljøstatus.no Master og stolper går gjennom området vest for Åsmundvatnet Kulturminner Område 1 gs veg? 1. Frønes Lokalitets ID er et automatisk fredet kulturminne for bosetning-aktivitetsområde, datering bronsealder jernalder, med registrerte funn av stolpehull, kokegrop, bosetningsspor som er synlig over bakken 2. Arkeologisk minne Lokalitets ID med uavklart vernestatus, hvor datering er uavklart. Registrerte funn er Løsfunn (to store hauger, fjernet ved nydyrking for lang tid tilbake). Synlig over bakken. 3. Mølletomta, Lokalitets ID 16674, Arkeologisk minne Bautasteinslokalitet med opprinnelig funksjon Hendelse, tro, tradisjon. Vernestatus er uavklart, datering er uviss tid, registrerte funn er bautastein, Synlig over bakken

51 Jordbruk Kilde: kulturminnesøk Fulldyrka jord i deler av området, oppsplitting av landbruksarealer. I de foreslåtte traseene er det lausmasser i en blanding mellom tykke og tynne marine avsetninger. På Årneset er det elveavsetninger

52 24 52

53 25 53