MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET TID: ONSDAG kl STED: MEDIATEKET, DOKKA UNGDOMSSKOLE Gruppemøter: AP: onsdag kl SV: onsdag kl SP/KRF: mandag kl H: mandag kl BL: mandag kl FRP: torsdag kl Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. FOTOGRAFERING KL SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: MUNTLIG SPØRRETIME 41/07 42/07 43/07 44/07 45/07 46/07 REFERATER KOMMUNESTYRET 5. SEPTEMBER 2007 VALG AV NYTT FORMANNSKAPSMEDLEM OG VARAORDFØRER NY ARBEIDSGIVERPOLITIKK I NORDRE LAND KOMMUNE PROSESS I KOMMUNESTYRET KOMMUNEDELPLAN BARNEHAGE NORDRE LAND ELDRERÅD - SAMMENSETNING FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORTEN "ETIKK I NORDRE LAND KOMMUNE"

2 47/07 48/07 49/07 50/07 51/07 52/07 SELSKAPSKONTROLL AV GLT-AVFALL IKS ØKONOMIREGLEMENT FOR NORDRE LAND KOMMUNE FOLKEVALGTOPPLÆRING 2007 FINANSIERING AV EGENKAPITALINNSKUDD I KLP 2007 VALG AV REPRESENTANT TIL REPRESENTANTSKAPET - SMISO EIENDOMSSKATT NORDRE LAND KOMMUNE, den 27. august Liv Solveig Alfstad ordfører

3 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 41/07 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 6177/07 Møtedato: Arkivsaksnr.: 07/1931 Saksbeh.: Jarle Snekkestad Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Kommunestyret /07 Saksbehandler: JSN Utskrift til: REFERATER KOMMUNESTYRET 5. SEPTEMBER Tilsynsrapport støttekontakter 2. Årsmelding Gjøvikregionens Helse- og miljøtilsyn 3. Avvikling av eierskap i HMDM AS, oppfølging av kommunestyrevedtak (salgsavtale) 4. Dokkadeltaet, protokoll Søndre Land formannskap 5. Ny ordning pr for kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift, referat fra møte med Oppland fylkeskommune 6. Årsmelding SØAS 7. Generalforsamling Synnfjell Øst. NORDRE LAND KOMMUNE, den 23. august Jarle Snekkestad rådmann

4 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 42/07 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 6214/07 Møtedato: Arkivsaksnr.: 07/1807 Saksbeh.: Jarle Snekkestad Arkivnøkkel.: 033 &16 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Kommunestyret /07 Saksbehandler: JSN Utskrift til: VALG AV NYTT FORMANNSKAPSMEDLEM OG VARAORDFØRER Sammendrag: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad av fra Tanja Olaussen. Saksopplysninger: I brev av 3. august d.å. søker Tanja Olaussen søker Tanja Olaussen fritak fra sine politiske verv grunnet flytting til annen kommune. Tanja Olaussen er fastmedlem i kommunestyret, formannskapet og er varaordfører. Da møtet 5. september er det siste møtet med det gamle kommunestyret er det ikke nødvendig å velge noen ny representant. I formannskapet er varamannslista følgende: Svein Rønningsveen Wenche Eimann Hans Chr. Endrerud jr. Ole Sørbønsveen. Vurdering: Saken legges fram uten innstilling.

5 Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde kommunestyret til å fatte slikt vedtak: 1. Som nytt medlem av formannskapet velges: 2. Som ny varaordfører velges. NORDRE LAND KOMMUNE, den 27. august Jarle Snekkestad rådmann Side 5

6 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 43/07 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 5870/07 Møtedato: Arkivsaksnr.: 07/375 Saksbeh.: Inger Berit Heimdal Arkivnøkkel.: 030 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet adm /07 Formannskapet adm /07 Formannskapet adm /07 Formannskapet adm /07 Kommunestyret /07 Saksbehandler: IBH Utskrift til: NY ARBEIDSGIVERPOLITIKK I NORDRE LAND KOMMUNE - PROSESS I KOMMUNESTYRET Sammendrag: Ny arbeidsgiverpolitikk skal være tema for en arbeidsprosess i kommunestyrets møte 5. september 2007, med café-modellen som metode, og følgende diskusjonsemner: Verdier, visjon og en moderne arbeidsgiver. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Jeg viser til tidligere orienteringer i Formannskapet-adm når det gjelder arbeidet med Ny arbeidsgiverpolitikk. Vi har hatt en omfattende prosess omkring arbeidet, hvor alle ansatte og folkevalgte har vært invitert til dugnadsarbeid. 245 deltakere har deltatt i dugnadsmøtene og jobbet med visjon og verdier. Videre har vi gjennomført et personalseminar med alle personalledere, som jobbet med hva verdiene betyr i praksis og hvilken prosess vi skal ha videre på arbeidsplassene. Det var imidlertid få politikere som deltok på dugnadsmøtene, derfor legger vi opp til egen prosess i kommunestyrets møte

7 Vi har benyttet Ingebrigt Steen Jensens bok Ona Fyr i arbeidet vårt med Ny arbeidsgiverpolitikk, og har derfor invitert ham til å holde foredrag om emnet i kinoen den 20. september Vi inviterer alle ansatte og kommunestyret til tapas og foredrag denne dagen. Vurdering: Vi har etter oppsummering av dugnadsmøtene valgt følgende tre verdier som vi jobber videre med: Åpen Ansvarlig Offensiv. Det blir viktig å jobbe videre med disse verdiene, for å se hva disse vil bety i praksis og hvilke konsekvenser de vil ha for oss. Verdigrunnlaget vårt skal gå som en rød tråd gjennom planverk, arbeidsgiverpolitikk, medarbeidersamtaler, lønnsvurdering, og være en forutsetning for både beslutninger og atferd. Ingebrigt Steen Jensen sier i boka Ona Fyr at vi har verdier av tre grunner: - De skal drive oss fram mot visjonen - De skal gjøre oss tydelige - Og de skal hjelpe oss å ta beslutninger i hverdagen Vi foreslår følgende arbeidsopplegg for prosessen i kommunestyret: Innledning v/ rådmannen. Han tar utgangspunkt i innledningen han hadde på dugnadsmøtene, men med korrigeringer i forhold til målgruppa og framdriften i prosjektet. Vi ønsker å jobbe etter café-modellen. Det betyr at vi deler kommunestyret inn i fem grupper som sitter rundt hvert sitt bord. Bordene dekker vi med papirduker som vi skriver på. Alle bordene har hvert sitt tema: - Verdien åpen - Verdien ansvarlig - Verdien offensiv - Visjon - Hva må Nordre Land gjøre for å være en moderne arbeidsgiver? Deltakerne roterer slik at alle deltar ved alle bord; de blir informert om hva de andre bordene har jobbet med og gir innspill til det bordet han/hun besøker. Til slutt vender deltakerne hjem til sitt bord for å prioritere det som skal presenteres fra sitt bord. Hele prosessen tar 2 til 2 ½ time. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet-adm til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: Side 7

8 Ny arbeidsgiverpolitikk skal være tema for en arbeidsprosess i kommunestyrets møte 5. september 2007, med café-modellen som metode, og følgende diskusjonsemner: Verdiene, visjon og en moderne arbeidsgiver. NORDRE LAND KOMMUNE, den 13. august 2007 Jarle Snekkestad rådmann Inger Berit Heimdal Behandling i Formannskapet adm.: Vedtak: Ny arbeidsgiverpolitikk skal være tema for en arbeidsprosess i kommunestyrets møte 5. september 2007, med café-modellen som metode, og følgende diskusjonsemner: Verdiene, visjon og en moderne arbeidsgiver. Side 8

9 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 44/07 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 5965/07 Møtedato: Arkivsaksnr.: 07/1685 Saksbeh.: Inger Line Haraldsen Arkivnøkkel.: 143 A1 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for levekår /07 Kommunestyret /07 Saksbehandler: ILH Utskrift til: KOMMUNEDELPLAN BARNEHAGE Sammendrag: Rådmann foreslår at kommunedelplan for barnehage vedtas. Det vil imidlertid i møtet i hovedutvalg for levekår, bli lagt fram et sammendrag og evnt forslag til endringer til planen fra rådmannen, basert på alle innkomne høringsuttalelser. Vedlegg: 1. Nordre Land kommune kommunedelplan med tiltaksdel 2. Sammendrag og forslag til endringer etter høringsrunden Tiltak og mål tid/frist økonomi og ansvar. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1 Evaluering av barnehagepolitisk plan for Nordre Land kommune Vedtekter for de kommunale barnehagene i Nordre Land 3 Tabell forventet utvikling av barnetall i Nordre Land 4 Kart over Nordre Land inntegnet plassering av kommunens barnehager 5 Rapport etter behovsundersøkelse Brev kostnadsoversikt fra Skiaker krets Saksopplysninger: Bakgrunn Kommunens tidligere barnehageplan strakk seg over perioden Planen er evaluert, og en rekke tiltak er innført. Det er opprettet flere plasser og fleksibiliteten for brukerne er økt betraktelig. Fortsatt aktuelle tiltak fra den gamle planen er for øvrig overført til den nye for planperioden

10 Planens mål og innhold Planens innhold er bygd opp rundt relevant lovverk, kommunale planer og statlige føringer. Lokalt kan vi si at planens mål er å ta vare på alt det gode i dagens barnehagetilbud, for så å utvikle et enda bedre tilbud for kommunens førskolebarn og deres foresatte. Utviklingstrekk og utfordringer Behovsundersøkelsen 2007, hovedopptaket 2007 og tendenser i kommunen og landet for øvrig, viser at det i økt grad søkes om barnehageplass for de små barna under tre år, og at de som i dag har redusert plass ønsker et utvidet tilbud. Pris og tilgjengelighet er utslagsgivende i forhold til etterspørsel. Blir kontantstøtten fjernet, vil dette gi en sterk økning i etterspørsel etter barnehageplass. I takt med økt utbygging, og mål om full barnehagedekning, er det også en stor utfordring fram i tid å skaffe godt kvalifisert personale i barnehagene. Barnehagene i Nordre Land drives rimelig i forhold til fylkes- og landsgjennomsnitt. Samtidig viser Kostra-tall, at barna har økende oppholdstid og at personaltettheten har hatt en negativ utvikling de siste åtte årene. Det er i planen vist til noen tabeller som understreker dette. Eksempler på andre tabeller i Kostra vil bli kommentert ytterligere i notatet. Videre er det viktig å påpeke at kommundelplan i all hovedsak har vært basert på handlingsplanen fra Den nye planen for ble vedtatt i kommunestyret i juni, og må nødvendigvis hensynstas i den nye kommunedelplanen for barnehager. Dette vil også bli kommentert i notatet og utdypet i møtet. Plan Med bakgrunn i utviklingstrekkene med lave kostnader, lav dekningsprosent, økt oppholdstid for barna og lav personaltetthet og økt etterspørsel for de minste under tre år, ønsker prosjektgruppa å legge fram forslag til tiltak der kvalitet styrkes og tilbudet utvides. Gjennomføringsforutsetninger I kommuneplanens handlingsplan for 2007 og 2008, er det bevilget kr til utbygging i 2007, kr i 2008 og kr til styrkning av bemanning i I kommunedelplanen foreslås en videreføring for å nå målet om økt kvalitet og personaltetthet, ved å foreslå tiltak om bevilgning av kr til økt bemanning i Vurdering: Kommuneloven setter krav til at kommunen som barnehagemyndighet å utarbeide langsiktige planer for barnehagedrift. Planforslaget er utarbeidet med bakgrunn i sentrale politiske pålegg og signaler. I tillegg er planen farget av kommuneplan og handlingsplan. For å oppnå regjeringens, og kommunens definisjon av full barnehagedekning, må det etableres nye barnehageplasser i kommunen i løpet av planperioden. Grundig vurderingsarbeid i planperioden vil gi en best mulig utbygging både i forhold til antall plasser og beliggenhet i kommunen Det er svært viktig å ta vare på alt det gode i dagens barnehager, for så å videreutvikle innhold og kvalitet. Personaltettheten må styrkes og personalet må tilføres ytterligere kompetanse. Side 10

11 Med økt brukermedvirkning, legger planforslaget opp til tiltak og aktiviteter som styrker kommunens barnehagetilbud hva gjelder både kvantitet og kvalitet. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde hovedutvalg for levekår til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1 På bakgrunn av statlige og lokale føringer og kommuneplanens satsing på barn og unge, vedtas Kommunedelplan barnehage for Nordre Land med strategi og tiltaksdel. 2 Administrasjonen vil som en del av gjennomføring av planen, foreta fortløpende vurdering av behov for utbygging av nye barnehageplasser i kommunen. NORDRE LAND KOMMUNE, den 17. august Anne Marit Tronrud Bakka ass.rådmann Behandling i Hovedutvalg for levekår: Leder fremmet følgende forslag: Pkt Kommunens garanti om barnehageplass. 1. Søknad levert innen fristen for hovedopptak 1. mars. Som søker av barnehageplass i Nordre Land kommune er du garantert tilbud om plass med antall dager som ønskes til oppstart av barnehageåret dvs. 15. august samme år. 2. Søknad levert etter 1. mars og fram til barnehageoppstart 15. august. Som søker av barnehageplass i Nordre Land kommune er du garantert tilbud om plass innen 3 måneder etter oppstart av nytt barnehageår dvs. innen 15. november samme år. 3. Søknad levert etter barnehagestart 15. august. Som søker av barnehageplass i Nordre Land kommune er du garantert tilbud om plass innen 3 måneder. Pkt Tiltak og mål. Nr. 8. Økt samarbeid vedrørende overgang barnehage/skole. Tiltak: og mellom barnehagene og skolene vedrørende overgangsrutiner. Nr. 11. Iverksetting av garanti av barnehageplass. Nr. 12. Komme ned på en personaltetthet på 5,5. Ordfører fremmet følgende endringsforslag: Pkt. 13 strykes. Avstemning: I Rådmannens innstilling med leders endringsforslag enstemmig vedtatt. II Ordførerens forslag falt med 2 mot 5 stemmer. Side 11

12 Vedtak: 1 På bakgrunn av statlige og lokale føringer og kommuneplanens satsing på barn og unge, vedtas Kommunedelplan barnehage for Nordre Land med strategi og tiltaksdel med følgende endringer: Pkt Kommunens garanti om barnehageplass. 1. Søknad levert innen fristen for hovedopptak 1. mars. Som søker av barnehageplass i Nordre Land kommune er du garantert tilbud om plass med antall dager som ønskes til oppstart av barnehageåret dvs. 15. august samme år. 2. Søknad levert etter 1. mars og fram til barnehageoppstart 15. august. Som søker av barnehageplass i Nordre Land kommune er du garantert tilbud om plass innen 3 måneder etter oppstart av nytt barnehageår dvs. innen 15. november samme år. 3. Søknad levert etter barnehagestart 15. august. Som søker av barnehageplass i Nordre Land kommune er du garantert tilbud om plass innen 3 måneder. Pkt Tiltak og mål. Nr. 8. Økt samarbeid vedrørende overgang barnehage/skole. Tiltak: og mellom barnehagene og skolene vedrørende overgangsrutiner. Nr. 11. Iverksetting av garanti av barnehageplass. Nr. 12. Komme ned på en personaltetthet på 5,5. 2 Administrasjonen vil som en del av gjennomføring av planen, foreta fortløpende vurdering av behov for utbygging av nye barnehageplasser i kommunen. Side 12

13 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 45/07 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 5901/07 Møtedato: Arkivsaksnr.: 07/1846 Saksbeh.: Jarle Snekkestad Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /07 Kommunestyret /07 Saksbehandler: JSN Utskrift til: NORDRE LAND ELDRERÅD - SAMMENSETNING Sammendrag: Nordre Land kommunestyre godkjenner reglement og sammensetning av Nordre Land Eldreråd. Vedlegg: Reglement for Nordre Land Eldreråd. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Eldrerådssak 13/04, av 26. august Saksopplysninger: Eldrerådet behandlet i møte 26. august 2004, sak 13/04, forslag til reglement. Eldrerådet har pr. i dag 11 medlemmer 9 oppnevnt fra lag/foreninger og 2 oppnevnt av kommunestyret. Leder og nestleder velges blant de 9 medlemmene. Det viser seg at eldrerådet i Nordre Land er det eldrerådet i Oppland som har flest medlemmer. 5 7 medlemmer er det vanligste. Eldrerådets behandling i møte 26. august 2004: Reglementet ble gjennomgått. I pkt. 1.1:. 2 medlemmer velges blant kommunestyrets representanter. Vedtak: Reglementet ble vedtatt med ovenstående endring. Evt. endring fra 11 til 7 representanter i eldrerådet tas opp i kommunestyret i forkant av neste valg i 2007.

14 Vurdering: Et utvalg på 11 medlemmer er ganske stort og det vil være en fordel at det blir færre representanter. Rådmannen har derfor ingen innvendinger mot dette. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Reglement for Nordre Land Eldreråd godkjennes. 2. Eldrerådet reduseres fra 11 til 7 medlemmer. NORDRE LAND KOMMUNE, den 15. august Jarle Snekkestad rådmann Behandling i Formannskapet: Liv Solveig Alfstad (AP) fremmet forslag om to endringer i reglementet: pkt Eldrerådet skal ha til behandling: - budsjett og økonomiplan -. - relevante utbyggings- og reguleringsplaner. Avstemning: Innstillingen med Alfstads endringsforslag enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Reglement for Nordre Land Eldreråd godkjennes med foreslåtte endringer. 2. Eldrerådet reduseres fra 11 til 7 medlemmer. Side 14

15 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 46/07 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 6206/07 Møtedato: Arkivsaksnr.: 07/1164 Saksbeh.: Per Ole Lunde Arkivnøkkel.: 007 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Kommunestyret /07 Saksbehandler: Per Ole Lunde Utskrift til: FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORTEN "ETIKK I NORDRE LAND KOMMUNE" Sammendrag: Kontrollutvalget foreslår at kommunestyret slutter seg revisors vurderinger og anbefalinger i revisjonsrapporten Etikk i Nordre Land kommune. Vedlegg: Forvaltningsrevisjonsrapporten Etikk i Nordre Land kommune. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Kontrollutvalget behandlet saken i møte den som sak 16/2007. Administrasjonens innstilling: Kontrollutvalget vil råde kommunestyret til å fatte slikt vedtak: 1. Kommunestyret har behandlet revisjonsrapporten Etikk i Nordre Land kommune, og slutter seg til revisors vurderinger og anbefaler slik de framkommer i rapportens pkt. 7 og Kommunestyret ber rådmannen om å: Etablere løpende prosesser i organisasjonen slik at man forankrer og sikrer gode, etiske holdninger og handlinger. Foreta en gjennomgang og vurdering av kommunens rutiner for utlån av maskiner, biler og annet utstyr.

16 Sikre at regelverket for offentlige anskaffelser er kjent og forstått av alle med innkjøpsfullmakt i kommunen. Etablere rutiner for dokumentasjon og tilbakemelding av forhold som omhandler etiske vurderinger og eventuelle brudd på etiske retningslinjer. KONTROLLUTVALGET, den 5.juni 2007 Per Ole Lunde leder kontrollutvalget Side 16

17 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 47/07 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 6209/07 Møtedato: Arkivsaksnr.: 07/1316 Saksbeh.: Per Ole Lunde Arkivnøkkel.: 026 M5 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Kommunestyret /07 Saksbehandler: Per Ole Lunde Utskrift til: SELSKAPSKONTROLL AV GLT-AVFALL IKS Sammendrag: Kontrollutvalget foreslår at kommunestyret tar rapporten om selskapskontroll med GLT-Avfall IKS til orientering. Vedlegg: Rapporten Selskapskontroll av GLT-Avfall IKS Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): - Saksopplysninger: Kontrollutvalget i Nordre Land kommune behandlet saken i møte den som sak 17/2007. Administrasjonens innstilling: Kontrollutvalget vil råde kommunestyret til å fatte slikt vedtak: 1. Kommunestyret tar rapporten fra Innlandet Revisjon IKS om selskapskontroll med GLT-Avfall IKS til orientering. 2. Kommunestyret konstaterer at GLT-Avfall IKS ikke har utarbeidet noe fullstendig selvkostregnskap. For at kommunene skal kunne påse at selvkostprinsippet blir oppfylt ber kommestyret om at GLT-avfall IKS oversender dokumentasjon på dette som en del av selskapets årlige oversending av forslag til behandlingsavgifter. Det vises for øvrig til revisors anbefalinger på dette området, jf. rapportens pkt. 9.1.

18 3. Kommunestyret tar til orientering at næringsavfallet utgjør en betydelig andel av selskapets inntekter, og at en eventuell svikt i disse inntektene utgjør en relativt stor risiko for økning av avfallsgebyrene i regionen. Kommunestyret ber rådmannen vurdere denne risikoen nærmere. 4. Med bakgrunn i rapportens omtale av kommunens eierstyring av GLT-Avfall IKS vil kommunestyret be rådmannen om å vurdere behovet for å: Utarbeide generelle prinsipper for eierstyring i kommunene. Etablere en felles/interkommunal eierstrategi overfor GLT-Avfall IKS. Kommunestyret ber kommunens eierrepresentanter i GLT-Avfall IKS om å etterspørre en nærmere vurdering/evaluering av kostnadseffektiviteten i selskapet, herunder gjennomføring av relevante sammenligninger ( benchmarking ) av virksomheten med andre virksomheter i samme bransje. KONTROLLUTVALGET, den 5.juni 2007 Per Ole Lunde leder kontrollutvalget Side 18

19 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 48/07 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 5978/07 Møtedato: Arkivsaksnr.: 07/1872 Saksbeh.: Geir Steinar Loeng Arkivnøkkel.: 200 &00 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /07 Kommunestyret /07 Saksbehandler: GSL Utskrift til: ØKONOMIREGLEMENT FOR NORDRE LAND KOMMUNE Sammendrag: Økonomireglemente er oppdatert og justert av en egen nedsatt arbeidsgruppe. Rådmannen foreslår at endringene gjøres gjeldende og at det nye økonomireglementet vedtas. Vedlegg: * Økonomireglement for Nordre Land kommune, oppdatert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): * Vedlegg til Økonomireglement for Nordre Land kommune. Saksopplysninger: Gjeldende økonomireglement for Nordre Land kommune ble sist vedtatt i 2001 og av forskjellige årsaker er det derfor behov for en gjennomgang og revidering. Rådmannen legger med dette fram et forslag til et nytt reglement. Et økonomireglement er en omfattende sak, og det er derfor ønskelig at kommunestyret som har fungert siden 2003 gjør vedtak om et reglement basert på den erfaring det besitter. Det er dog svært aktuelt at det nye kommunestyret også inviteres til en diskusjon om reglementet etter noen tids virke. Økonomireglementet er bygget opp med budsjett- og regnskapsteori sammen med fremgangsmåter (rutiner) for hvordan vi løser de viktigste spørsmålene i vår egen økonomiforvaltning. Økonomireglementet skal sikre en etisk og effektiv forvaltning av kommunens verdier i tråd med kommunestyrets planer og målsetninger. Økonomireglementet gir en helhetlig oversikt over lokale bestemmelser for kommunens økonomiforvaltning. Det beskriver plikter og rettigheter som gjelder forbruk, endringer og

20 oppfølging av kommunens budsjett, samt klargjør det ansvar politiske fora og administrasjonen har gjennom delegering av myndighet. Det har vært jobbet med reglementet over lang tid og med bakgrunn i de erfaringer som ble gjort rundt ombyggingen av Dokka ungdomsskole ble kapittelet som gjelder investeringsprosjekter (kapittel 9) gjennomgått og endret. Dette ble framlagt for formannskapet i 2006 og har siden vært mal for hvordan investeringsprosjekter skal håndteres. Arbeidsgruppen som har revidert reglementet har bestått av: Aage Sandlie (ass. rådmann), Tor Erik Haldsrud (avd. leder regnskap), John Løvmoen (rådgiver), Jorun Bjerke (enhetsleder) og Geir Steinar Loeng (forvaltningssjef/fagsjef regnskap). Sistnevnte har vært ansvarlig for revideringen og har ledet arbeidsgruppen. I tillegg har det vært en dialog med vår kunderådgiver i DnBNOR rundt problemstillinger knyttet til finansforvaltning. Reglementet er bygget opp/inndelt slik: Kap I - GENERELT OM ØKONOMIREGLEMENTET Kap II - UTARBEIDELSE, FORDELING, BEHANDLING, DISPONERING OG OPPFØLGING AV BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN Kap III - ØKONOMISYSTEMET, ØKONOMIMODELLEN OG KONTOPLANEN Kap IV - SENTRALE SYSTEMER FOR KJØP OG SALG AV VARER OG TJENESTER Kap V - REGNSKAPSPRINSIPP OG ÅRSAVSLUTNING Kap VI RAPPORTERING Kap VII - RETNINGSLINJER FOR FINANSFORVALTNING Kap VIII - DIVERSE BESTEMMELSER REGNSKAPET Kap IX - RETNINGSLINJER FOR INVESTERINGSPROSJEKTER Kap X - RETNINGSLINJER FOR INVENTAR- OG UTSTYRSPROTOKOLL Bla. tidligere rutinebeskrivelser for Husbankgruppa er nå tatt ut og vil evt. bli et framtidig vedlegg til Økonomireglementet. Vurdering: En kort oppsummering av endringene i reglementet er følgende: Et fokus har vært en forenkling av det tidligere reglementet. Dette er i hovedsak gjort ved at en del opplisting av rutiner er tatt ut. Noen av disse vil fortsatt bli del av reglementet, men da som vedlegg. Vi har også valgt å lage et vedlegg med definisjoner av en del faguttrykk. Dette kan og bør utvikles videre. Selv om reglementet er endret i sin helhet, er mye beholdt og videreført fra dagens. I sin form er tekningen fortsatt konservativ, spesielt rundt finansforvaltningen. Videre er den såkalte PLP-metoden gjort gjeldende som standard for opprigging av prosjekter. Videre er reglementet tilpasset de siste måneders regionale jobbing med nytt felles økonomisystem for Gjøvikregionen (FØS). Virkningene av dette er implementert. Dette er imidlertid prosesser som ikke er ferdigstilt og spesielt kapittel IV som gjelder innkjøp vil måtte justeres når denne delen endelig er på plass midtsommer Side 20

21 Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: Økonomireglement for Nordre Land kommune, merket revidert , vedtas. NORDRE LAND KOMMUNE, den 17. august Jarle Snekkestad rådmann Geir Steinar Loeng Behandling i Formannskapet: Endringsforslag: side 8, ny siste setning avsnitt 2 vedr. årsbudsjett (avsnittet starter med Resultatenhetene utarbeider. ; Med bakgrunn i dette utarbeider rådmannen grunnlagsdokumenter for formannskapet. Endringsforslag: Tillegg side 9: Ta inn opprinnelig budsjetterte avsetninger i kulepkt. under kap Rådmannen meldte informasjon om at regler vedr. forvaltning av konsesjonskraft senere tas inn i økonomireglementet. Avstemning: Rådmannens innstilling med foreslåtte endringer enstemmig vedtatt. Vedtak: Økonomireglement for Nordre Land kommune, merket revidert , med formannskapets endringer, vedtas. Side 21

22 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 49/07 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 5577/07 Møtedato: Arkivsaksnr.: 07/1764 Saksbeh.: John Løvmoen Arkivnøkkel.: 085 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /07 Kommunestyret /07 Saksbehandler: JLM Utskrift til: FOLKEVALGTOPPLÆRING 2007 Sammendrag: Rådmannen foreslår å finansiere gjennomføring av folkevalgt-opplæring for nytt kommunestyre , samt avslutning for avtroppende kommunestyre , med overføring fra generelt disposisjonsfond. Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: I forbindelse med kommunevalget høsten 2007 vil kommunestyret gjennomføre kommunestyreavslutning for avtroppende kommunestyret og folkevalgtopplæring for påtroppende kommunestyret. Kommunestyreavslutning: Avtroppende kommunestyret, med vararepresentanter blir invitert til en formell avslutning for det avtroppende kommunestyret. Det er anslått at dette dreier seg om ca. 60 personer. Rent økonomisk vil dette da beløpe seg til om lag kr ,- Folkevalgt-opplæring: Etter at påtroppende kommunestyre har konstituert seg, vil det bli gjennomført folkevalgtopplæring. Denne retter seg primært mot påtroppende kommunestyretrepresentanter, det enkelte partis/grupperings 1. vararepresentant, samt for de politikerne som evt.sitter i hovedutvalg, uten å samtidig sitte i kommunestyret. Det er anslått at dette dreier seg om ca. 35

23 personer. Samlingen er berammet på Spåtind Høyfjellshotell. Kostnader rundt dette er ennå usikkert, da det ikke er tatt endelig stilling til form og innhold på opplæringen, men anslagsvis vil det beløpe seg til kr ,-. Vurdering: Når det gjelder kommunestyreavslutningen mener rådmannen at dette er en hyggelig tradisjon, og en hyggelig markering for de representanter som går ut av kommunestyret. Det er også viktig å markere et skille mellom avtroppende og påtroppende kommunestyre, ved å takke for innsatsen til de representantene som går ut av kommunestyret. For folkevalgte-opplæringen sin del er dette en viktig handling, for å orientere valgte politikere i de ulike utvalgene, om hva kommunen driver med samt kommunestyrets rolle som arbeidsgiver for ca. 700 ansatte. Videre er det en fin anledning, fra administrasjonens side, til å gi valgte representanter er orientering om mangfoldet i den kommunale tjenesteproduksjoner. Det er viktig for rådmannen å kunne orientere kommunestyret om prosesser og regelverk som de valgte representantene vil bli en del av. Tiltak som dette koster, og det ligger ikke inne midler til dette i kommunens ordinære driftsbudsjett. Likevel anser rådmannen dette som så viktig å gjennomføre at det foreslås å finansiere disse tiltakene over generelt disposisjonsfond. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å gi slik inntilling til vedtak til kommunestyret: Kommunestyret vedtar at utgifter i forbindelse med gjennomføring av folkevalgt-opplæring for nytt kommunestyre , samt avslutning for avtroppende kommunestyre , finansieres med overføring fra generelt disposisjonsfond. NORDRE LAND KOMMUNE, den 24. juli Jarle Snekkestad rådmann John Løvmoen Behandling i Formannskapet: Vedtak: Kommunestyret vedtar at utgifter i forbindelse med gjennomføring av folkevalgt-opplæring for nytt kommunestyre , samt avslutning for avtroppende kommunestyre , finansieres med overføring fra generelt disposisjonsfond. Side 23

24 Side 24

25 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 50/07 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 5241/07 Møtedato: Arkivsaksnr.: 07/1636 Saksbeh.: John Løvmoen Arkivnøkkel.: 202 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /07 Kommunestyret /07 Saksbehandler: JLM Utskrift til: FINANSIERING AV EGENKAPITALINNSKUDD I KLP 2007 Sammendrag: Rådmannen anbefaler at egenkapitalinnskuddet i KLP, kr , finansieres med bruk av disposisjonsfond. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: KLP har innkrevd egenkapitalinnskudd fra alle sine kunder i 1999, 2004, 2005, 2006 og nå senest i Hensikten med innkalling av slik kapital er en styrking av KLP s økonomi, og det er styret i KLP som fastsetter egenkapitalsinnskuddet. Egenkapitalinnskuddene skal føres under anleggsmidler med opprinnelig verdi, og må derav føres i investeringsregnskapet. Egenkapitalinnskudd er en eierandel som regnskapsmessig skal behandles som kjøp av aksjer og andeler. Det er ikke tillatt å lånefinansiere egenkapitalinnskudd, jfr. Kommunelovens 50. Kommunen må derfor finne finansiering andre steder.

26 Vurdering: Innkalling av egenkapital i KLP er ikke med i opprinnelig investeringsbudsjett for Dette skyldes at slik innkalling av egenkapital ikke er en årlig hendelse, selv om det har vært det de siste 4 årene. Tertialrapporten for 1. tertial ser ut til at det kan ligge an til et merforbruk på driftssiden. Dette betyr at det ikke er rom for ytterligere overføringer fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet, til finansiering av dette innskuddet. Rådmannen er derfor av den formening at egenkapitalinnskuddet til KLP på kr ,- bør finansieres ved bruk av fond. Tiltaket er ikke typiske investeringstiltak, og rådmannen foreslår at finansieringen dekkes fra kommunens disposisjonsfond. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å innstille til kommunestyret et slikt vedtak: 1. Kommunestyret vedtar at egenkapitalinnskuddet til KLP på kr ,- dekkes av kommunens disposisjonsfond. NORDRE LAND KOMMUNE, den 9. juli Jarle Snekkestad rådmann John Løvmoen Behandling i Formannskapet: Vedtak: 1. Kommunestyret vedtar at egenkapitalinnskuddet til KLP på kr ,- dekkes av kommunens disposisjonsfond. Side 26

27 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 51/07 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 8825/06 Møtedato: Arkivsaksnr.: 06/2140 Saksbeh.: John Løvmoen Arkivnøkkel.: 223 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /06 Kommunestyret /07 VALG AV REPRESENTANT TIL REPRESENTANTSKAPET - SMISO Sammendrag: Rådmannen foreslår at det bevilges økonomisk støtte til opprettelse og etablering av senter mot incest og seksuelle overgrep i Oppland fylke, men et tilskudd på kr. 2,30 pr. innbygger. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad av fra Interimsstyret for opprettelse av Støttesenter mot incest i Oppland fylke. Saksopplysninger: Interimstyret for oppstart og etablering av et støttesenter mot incest og seksuelle overgrep i Oppland fylke søker kommunene i GLT og Valdresregionen om økonomisk støtte til oppstart og etablering av et støttesenter. Det vil også bli søkt om midler fra Oppland fylkeskommune og Helse Øst. Stortingsmelding nr sier; Fra januar 2006 gjelder ny forvaltnings og finansieringsordning for incestsentrene: 20 % av godkjente driftsutgifter skal dekkes av kommuner, fylkeskommuner og helseforetak, mens statstilskuddet skal dekke 80 % av driftsutgiftene. Senteret for Oppland vil bli etablert på Gjøvik. Senteret skal være et støttetilbud til voksen ungdom, kvinner og menn som har vært utsatt for incest og seksuelle overgrep, til nære støttepersoner til incestutsatte barn og voksne, og til de som ønsker informasjon og veiledning. Støttesenteret skal være et lavterskeltilbud, der målet er å gi råd, støtte, veiledning og hjelp til brukere basert på prinsippet om hjelp til selvhjelp. Søndre Land formannskap vedtok i oktober å bevilge omsøkt tilskudd.

28 Vurdering: Under forutsetning om at den øvrige finansieringen går i orden, mener rådmannen at Nordre Land kommune skal støtte en etablering av et slikt senter. For kommunens del vil tilskuddet rent økonomisk bli på kr x kr. 2,30 = kr ,-. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1. Formannskapet vedtar å bevilge tilskudd til opprettelse/etablering av Støttesenter mot incest i Oppland, med inntil kr. 2,30 per innbygger, under forutsetning av at den øvrige finansieringen går i orden. 2. Tilskuddet dekkes av posten til formannskapets disposisjon NORDRE LAND KOMMUNE, den 17. oktober Jarle Snekkestad rådmann John Løvmoen rådgiver Behandling i Formannskapet : Vedtak: 1. Formannskapet vedtar å bevilge tilskudd til opprettelse/etablering av Støttesenter mot incest i Oppland, med inntil kr. 2,30 per innbygger, under forutsetning av at den øvrige finansieringen går i orden. 2. Tilskuddet dekkes av posten til formannskapets disposisjon TIL BEHANDLING I KOMMUNESTYRET : VALG AV REPRESENTANT I REPRESENTANTSKAPET Sammendrag: Nordre Land kommunes representant til representantskapet i SMISO Iks, blir leder for hovedutvalg for levekår. Vurdering: Saken ble behandlet i formannskapet , med unntak av pkt. 3 i innstillingen. For at senteret skal bli registrert i Brønnøysund må det foreligge et kommunestyrevedtak. Saken legges derfor fram for kommunestyret med tillegg av pkt. 3. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde kommunestyret til å fatte slikt vedtak: 3. Nordre Land kommune blir representert i representantskapet av leder i hovedutvalg for levekår. Side 28

29 Side 29

30 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 52/07 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 5573/07 Møtedato: Arkivsaksnr.: 06/2280 Saksbeh.: John Løvmoen Arkivnøkkel.: 232 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /06 Kommunestyret /06 Kommunestyret /07 Saksbehandler: JLM Utskrift til: EIENDOMSSKATT Sammendrag: Saken legges frem med tre alternative forslag til vedtak: 1. Innføre eiendomsskatt i hele Nordre Land kommune, samt foreta en nytaksering av alle eiendomsskatteobjekter. 2. Opprettholde eiendomsskatt på boliger/fritidseiendommer innenfor et avgrenset eiendomsskatteområde, samt foreta en nytaksering av alle eiendomsskatteobjekter innen dette området. 3. Fjerne eiendomskatt på alle boliger/fritidseiendommer i kommunen, og opprettholde eiendomskatt kun på verker og bruk. Ny takst foretas på alle verker og bruk. Vedlegg: Tabeller for eiendomsskatt ved ulike modeller for alternative bunnfradrag og o/oo-satser. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Bakgrunnen for å ta opp temaet om eiendomsskatt er at Stortinget sommeren 2006 vedtok å utvide kommunens muligheter for å skrive ut eiendomskatt. Tidligere var denne muligheten begrenset til områder som helt eller delvis er utbygd på byvis. Etter vedtaket i Stortinget gis kommunene mulighet til å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen. Dette er nærmere beskrevet i det etterfølgende. Kommunestyret fikk saken til behandling i oktober 2006, men utsatte da prinsippvedtaket om eventuell innføring av eiendomskatt, pga manglende detaljkunnskap om alternative beregningsmodeller for eiendomskatt.

31 I dag blir eiendomsskatt skrevet ut på verker og bruk med 7 promille i skattesats, og for boliger/fritidseiendommer med 7 promille. Det er vedtatt et begrenset eiendomskatteområde, der eiendomsskatten skrives ut. Dette betyr at eiendomsskatt på verker og bruk skrives ut i hele kommunen, mens eiendomsskatt på boliger skrives ut i Dokka sentrum og et begrenset omegn. Rådmannen la frem en sak til kommunestyret i oktober 2006, der rådmannen foreslo å utvide eiendomskatteområdet til å omfatte hele kommunen. Kommunestyret vedtok i denne saken følgende: Kommunestyret ønsker at spørsmålet om eiendomsskatt skal vurderes nøye før framtidig ordning fastsettes. Det er viktig med grundig vurdering av alle alternativer for at vedtatt ordning skal få bredest mulig oppslutning i befolkningen. Kommunestyret nedsetter en gruppe til å arbeide med saken og komme med forslag til framtidig ordning for eiendomsskatt. Alle politiske partier (grupper) oppnevner hvert sitt medlem i gruppa. Gruppa har bestått av: Ole Klokkersveen (AP) Jan Wiggo Eidissen (H) Bjørn Erik Ekrem (SV) Jan Håvard Bratlien (FrP) Arnfinn Eng (BL) Bernt Øistad (SP) Karstein Ryan KrF) Liv Solveig Alfstad (ordfører AP) LOV nr 29: Lov om eigedomsskatt til kommunene regulerer kommunenes anledning til å skrive ut eiendomsskatt. Det er kommunestyret som har vedtaksmyndighet, og vedtak om innføring av eiendomsskatt må gjøres innen 01. januar i skatteåret, som følger kalenderåret. Kommunen kan etter lovens 3 kreve eiendomsskatt i hele kommunen, eller innenfor klart avgrensede områder som helt eller delvis er utbygget på byvis, eller der slik utbygging er igangsatt. Dersom kommunestyret velger å videreføre eiendomskatt for verker og bruk, gjelder dette for hele kommunen, uavhengig av eiendomsskatteområde for andre eiendommer. Etter byskattelovens 4 og 5 skal eiendommene i kommunen takseres til antatt omsetningsverdi. Ny taksering kan gjennomføres hvert tiende år. Taksten skal som hovedregel stå uendret i tiårsperioden. Kommunene har i eiendomsskattelovens 33 hjemmel for å kunne beholde taksten mer en 10 år, og kan etter lov av 17. desember 1982 nr. 82 foreta årlige tillegg på 10% av opprinnelig takstverdi for hvert år som går utover tiårsfristen for alminnelig omtaksering. Eiendomsskattesatsen fastsettes av kommunestyret hvert år i forbindelse med budsjettvedtaket. Satsen skal i henhold til eiendomsskatteloven 11 være minimum 2 promille av eiendommenes takstverdi. Satsen må ikke overstige 7 promille. Det kan for øvrig etter lovens 12 fastsettes differensierte satser for ubebygget og bebygget grunn, for områder som delvis er Side 31

32 bymessig utbygget, for områder hvor bymessig utbygging er igangsatt, samt for verker og bruk utenfor bymessige områder. Fra 1993 ble det i eiendomsskattelovens 11 innført en mulighet for å innføre bunnfradrag for alle selvstendige boenheter, som ikke benyttes i sammenheng med næringsvirksomhet. Dette betyr at det kan innføres et bunnfradrag som kun gir utslag på boliger godkjent/brukstype for boligformål samt for fritidseiendommer. Utgangspunktet for taksering er å finne et rettferdig grunnlag for skattlegging. Rettferdig betyr både at skattetaksten ikke er for høy, og at den enkelte opplever taksten riktig i forhold til andre. Det er Byskatteloven 5 fra 1911 som regulerer eiendomsskattetakseringen, og i denne lovhjemlen heter det; Ved taksering ansættes eiendommens takstværdi til det beløp, som eiendommmen efter sin beskaffenhet, anvendlighet og beliggenhet antages at kunne avhændes for under sedvanlige omsætningsforhold ved frit salg Det er i utgangspunktet to anvendte metoder for å finne en hensiktsmessig omsettingsverdi. Det vanlige har vært å fastsette prinsipper for taksering, for så å taksere hvert enkelt hus. Sakkyndige vurderer da det enkelte objekt ut fra en skjønnsmessig vurdering veid mot markedsmekanismene. En slik individuell taksering er ressurskrevende, og mange kommuner kvier seg for å sette i gang en slik prosess. I den senere tid er det brukt mer standardiserte normer for taksering. Dette henger sammen med at markedet i større grad skiller på geografiske forhold og mindre på ulike kvalitetsvariabler. Den standardiserte normen for taksering er mest egnet i de tilfeller der kommunen allerede har god kunnskap om eiendommene fra før, gjerne gjennom registreringer i GAB. GAB-registeret i Nordre Land ansees ikke for tilstrekkelig til å kunne anbefale denne formen for taksering. Taksert eiendom skal, uavhengig av takseringsmetode, besiktiges. For kommunen vil en så høy takst som mulig være mest innbringende. Det er imidlertid vanlig å holde skattetaksten lavere enn aktuell markedspris. På den måten tar en høyde for svingninger i markedspris, og kan unngå mange ankesaker. Det er ulike muligheter for å korrigere en markedstakst til et eiendomsskattegrunnlag som ansees for akseptabelt som grunnlag for eiendomsskatt. De muligheter som kommenteres her, er bunnfradrag, reduksjonsfaktor og differensierte skattesatser. I Eiendomsskattelovens 11 fremgår det at kommunestyret kan fastsette bunnfradrag i eiendomsskatten for alle selvstendige boenheter. Den enkelte kommune må fastsette hva som skal anses som selvstendig boenhet og det må etableres en oversikt over alle slike. Bunnfradraget kan vedtas som et bestemt kronebeløp eller et bestemt prosent-fradrag av eiendomsskattetaksten. I henhold til NOU 1996 Ny lov om eiendomsskatt, fremgår det at bunnfradraget vanligvis utgjør fra kr ,- til kr ,- Kommunestyret står i midlertidig fritt til å bestemme størrelsen, men fradraget må være likt for alle boliger/fritidseiendommer. Bunnfradraget er et fradrag om trekkes fra taksten, slik at det ikke betales eiendomskatt av eiendommens hele verdi, men bare takstverdien som overstiger et evt. bunnfradrag. Bunnfradraget kan imidlertid ikke være så stort at det, for store deler av boligmassen, innebærer et fritak fra eiendomsbeskatningen. Bunnfradraget skal vedtas hvert år i forbindelse med budsjettvedtaket. Side 32

33 En reduksjonsfaktor er en prosentreduksjon av eiendommens omsetningsverdi. Kraftverk takseres etter eiendomskatteloven (som sier at det skal takseres til ligningsverdi), mens andre verker og bruk, næringseiendommer og boligeiendommer/fritidseiendommer takseres etter byskatteloven (omsetningsverdi). I og med at det er omsetningsverdien som reduseres av en reduksjonsfaktor, kan det derav tolkes som at en reduksjonsfaktor kun omfatte eiendommer taksert etter byskatteloven. Dette har Kommunenes Sentralforbunds Eiendomskatteforum støttet, mens advokater i LVK (Landssamanslutninga av Vasskraft Kommunar) ikke anbefalte denne løsningen, da det kan vurderes om en slik reduksjonsfaktor også vil måtte inkludere verker og bruk. Det er mulig å differensiere skattesatsene ut fra geografiske områder i kommunen, ved at skattesatsen i sentrale strøk er høyere enn i desentrale strøk. Det skal imidlertid merkes at jo flere skattesats-soner som opprettes, jo tyngere blir administreringen av eiendomskatt. Vedtak om innføring/utvidelse av eiendomsskatt må gjøres før eller i forbindelse med budsjettbehandlingen. Fastsettelse av skattesats, og eventuell endring av andre variabler som bunnfradrag og områdefaktor skal eksplisitt gjøres i hvert enkelt årsbudsjett. Økonomi: Utvidelse av eiendomsskatt for eiendommer i Nordre Land kommune, har et inntektspotensiale på opptil kr. 27,5 mill. Disse anslag forutsetter av kommunestyret tar ut hele potensialet med beskatning av hele den antatte markedsverdi, uten reduksjonsfaktorer og bunnfradrag og maksimal skattesats. Dette er beregnet utfra en forutsetning om at gjennomsnittsboligen innen skatteområdet har en omsetningsverdi på kr ,- (fritidseiendom kr ,-) og at kommunen vedtar max-sats av eiendomsskatt. Skattebelastningen for en slik gjennomsnittsbolig vil bli kr ,- x 7 promille = kr ,-, og for fritidseiendommer kr ,- x 7 promille = kr ,-. Ulike alternative beregningsmåter blir presentert som vedlegg. Et flertall i eiendomsskattegruppa mener at sentrale strøk i Nordre Land kommune, skal kunne ha om lag tilsvarende beskatning som i dag. Dette betyr en eiendomskatt på ca. kr ,-. Ved en eiendomskattemodell som ivaretar dette prinsippet, vil kommunen kunne få inntekter fra eiendomskatt på boliger/fritidseiendommer i hele kommunen på ca. kr. 5,5 millioner, eller en merinntekt, i forhold til dagens inntektsnivå på ca. kr ,-. Det er innenfor kommunen ca 2500 boligeiendommer og ca 2400 fritidseiendommer (tall fra bygningsavdelingen i Nordre Land kommune). Ved en utvidelse av eiendomsskatteområdet vil kommunen kunne ta samme skattesats som benyttes i kommunen fra før. Dette betyr at kommunen kan beskatte alle eiendommer med 7 promille fra skatteåret Ressursbehov: Dersom det blir en utvidelse av eiendomsskatt i Nordre Land kommune, vil dette medføre betydelige ressurser fra kommunens side. Dette er beregnet til ca. kr. 2 mill. i tillegg til en betydelig tidsressurs både i kommunens eiendomskattetakstnemnd og i kommunens adminstrasjon. Rådmannen anbefaler en nytaksering av alle evt. beskattede eiendommer (også Side 33

34 tidligere eiendomskatteobjekter), utover kraftverk. Dette for å få en takst som oppleves mer rettferdig enn dagens takster kan oppleves som. Definisjoner / avklaringspunkter: Kommunen kan velge å ta eiendomskatt på: o Kun verker og bruk i hele kommunen o Kun på eiendom i et begrenset område (evt. med differensierte satser) o Kun eiendom i hele kommunen (evt. med differensierte satser) o Verker og bruk og annen eiendom i hele kommunen (evt. med differensierte satser) Ubebygde tomter er skattepliktig. Dersom det er vedtatte reguleringsplaner for bolig eller hyttetomter for et område, vil dette bli skattepliktig, selv om området i utgangspunktet var en del av en jord- og skogbrukseiendom. Lovendringen i 2006 har gitt obligatorisk fritak for eiendom som blir brukt til jord- og skogbruk herunder setre. Når det gjelder setre, må eier dokumentere at setra inngår som en del av eigedom som vert nytta til jord- og skogbruk Det er kun driftsdelen for jord- og skogbrukseiendommer som er fritatt. Dette betyr at boligdelen er skattepliktig. Våningshus (og evt. kårbygninger) med passende tomt, vil derfor bli skattepliktig, på lik linje med andre bolighus. Det kan være aktuelt å utarbeide andre fritaksgrunner, enn de nevnt ovenfor. Dette kan f. eks. være for: o minstepensjonister / eiere med lav inntekt (for eksempel inntekt under 2 x folketrygdens grunnbeløp) o Nybygde boliger/fritidseiendommer for en periode o Enkelte soner/geografiske områder Alternative muligheter: Nordre Land kommune har i dag eiendomsskatt på verker og bruk, samt på eiendommer innenfor et avgrenset område. I 2007 innhenter kommunen ca. kr ,- fra verker og bruk (kraftverk og el.installasjoner), og ca. kr ,- fra andre eiendommer, boliger og andre verker og bruk. 1. Ved å begrense eiendomsskatt til kun å gjelde verker og bruk, men foreta nytaksering av alle beskattede eiendommer, vil kommunen redusere sine årlige inntekter med om lag kr. 1.0 mill. 2. Ved å opprettholde dagens løsning og dagens takster vil dette innebære en nullløsning for kommunen. 3. Ved å opprettholde dagens avgrensede område, men foreta en omtaksering av disse eiendommene og beskatte disse noe hardere, vil kommunen kunne få inntil kr. 3 mill. i merinntekter i form av eiendomsskatt. 4. Ved å innføre eiendomskatt i hele kommunen, samt å foreta en nytaksering/omtaksering vil kommunen, ved hjelp av evt. bunnfradrag og differensierte skattesatser, kunne få fra kr. 0 til ca. kr. 27 mill i merinntekter. Side 34

35 Eiendomsskatt i andre kommuner: Rådmannen har vært i kontakt med flere kommuner, for å innhente opplysninger om deres beregningsmodeller for eiendomsskatt. Denne oversikten viser at flere og flere kommuner i disse dager utreder utvidelse av eiendomsskatteområdet, til å omfatte hele kommunen. Tre kommuner som allerede har vedtatt utvidelser er Lillehammer kommune, Gausdal kommune og Øyer kommune. Kommune Verker og bruk Boliger Bunnfradrag Gran 2 promille 2 promille kr ,- Gjøvik 2,1 promille 2,1 promille kr. 0,- Øyer 7 promille 7 promille kr. 0,- Ringebu 7 promille 5 promille kr. 0,- Lillehammer 5 promille 4 promille kr ,- Sel 6 promille 6 promille kr. 0,- Øystre Slidre 7 promille kr. 0,- For ytterligere opplysninger og informasjon om eiendomskatt, vises til Kommunestyresak 74/06 av 11. oktober Vurdering: Rådmannens vurderinger: Eiendommer som beskattes i dag har, med noen unntak, takster fra Dette betyr at mange av disse eiendommene har en antatt omsetningsverdi på kr Eiendommer taksert de siste år, har en betydelig høyere takst. Eiendommer rådmannen har vurdert er taksert til kr ,-. For at eiendomsskatt skal kunne føles rettferdig, vil det fra rådmannens side, være nødvendig å forslå en nytaksering av alle eiendomskatteobjekter, innen de områdene det i fortsettelsen skal beskattes. Dette betyr imidlertid ikke at eiendommene skal beskattes mer enn i dag. Kommunestyret kan vedta reduksjonsfaktorer, bunnfradrag og skattesatser, slik at eiendommenes beskatning ikke blir vesentlig endret fra eksisterende beskatning, for de eiendommer som i dag beskattes. Rådmannens forslag til økonomiplan for var saldert for budsjettårene 2009 og videre, med merinntekter fra en utvidelse av eiendomsskatt, på kr. 2-3 mill. For at økonomiplaner og budsjetter for kommende år ikke skal gi ytterligere utfordringer i salderingen, vil det være nødvendig med disse merinntektene. Alternativet til utvidelse av eiendomskatt, vil kunne være en mindre offensiv utvidelse av kommunens tjenestetilbud, og utviklingen av disse. Ut i fra vedlagte alternative modeller vil rådmannen anbefale kommunestyret å vedta en utvidelse av eiendomskatteområdet til å gjelde hele kommunen. Videre vil rådmannen anbefale at det foretas nytaksering av alle eiendomsskatteobjekter, og at det innføres et bunnfradrag på alle bolig- og fritidseiendommer som takseres etter reglene i byskatteloven. Bunnfradraget bør være på 33 1/3 %, slik at eiendomskattetaksten blir 2/3 av taksert markedsverdi. Av dette foreslår rådmannen at kommunestyret vedtar en eiendomskattetakst på 3 o/oo. Dette alternativet vil gi kommunen ca. kr. 6 mill i merinntekter fra eiendomskatt, sammenlignet med eiendomskatteåret Side 35