Forfall meldes på telefon til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Grue rådhus, formannskapssalen Dato: Mandag Tidspunkt: Kl Forfall meldes på telefon til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Drøftingssak: Gebyrstrukturer vann og avløp V/avdelingsleder Hanne Rolsdorph fra Givas IKS Informasjon: Ordfører Varaordfører Rådmann Saksnr. Innhold 068/12 Søknad om deling av grunneiendom - 32/1 Dispensasjon fra kommuneplan 069/12 Søknad om tillatelse til tiltak - basestasjon, 112/36 Dispensasjon fra kommuneplan 070/12 Søknad om dispensasjon for byggetiltak på 111/30 071/12 Søknad om oppføring av stabbur - gnr 94, bnr 1 Dispensasjon fra kommuneplan 072/12 Søknad om tillatelse til tiltak - ombygging/påbygging leiegård, 17/ /12 Uttalelse til forslag om opprettelse av Mikkelsberget naturreservat 074/12 Årsberetning og årsberetning for Solørfondet /12 Støtte til innkjøp av MR-maskin på Kongsvinger sykehus. 076/12 Lagrettemedlem/meddommer ved lagmannsretten - søknad om fritak fra Henny Kildahl 077/12 Stortingsvalg og sametingsvalget fastsetting av valgdag og delegering av fullmakt til valgstyret 078/12 Revidert selskapsavtale GIV IKS - Glåmdal Interkommunale voksenopplæringssenter. 079/12 Tilføyelse til sak angående rusmiddelpolitisk handlingsplan og tider for skjenking av alkoholholdig drikke inntil

2 080/12 Kommunal Planstrategi /12 Økonomirapportering for perioden januar til og med juni. Grue rådhus, Niels F. Rolsdorph Ordfører Turid Bjerkestrand Rådmann

3 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: GNR-32/1 12/409 Johny Solvang Søknad om deling av grunneiendom - 32/1 Dispensasjon fra kommuneplan Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 068/12 Formannskapet Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k; I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 gis det dispensasjon fra kommuneplan slik at fradeling av en parsell på ca 0,5 daa godkjennes som omsøkt. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Erling Carlsen Søknad om deling av driftsenhet og grunneiendom gnr 32, bnr 1 2 X Steinar Østli Ausland Søknad om deling av driftsenhet og grunneiendom gnr 32, bnr 1 Dispensasjon fra kommuneplan 3 U Christian Hagstrøm Søknad om deling av gnr. 32, bnr. 1 5 I Hedmark fylkeskommune Søknad om deling av driftsenhet og grunneiendom gnr 32, bnr 1 Dispensasjon fra kommuneplan Herav som vedlegg: Situasjonskart M=1:500 Saksopplysninger: Det søkes om å fradele en parsell på ca 0,5 daa. Parsellen skal tillegges eiendommen 32/4. Parsellen skal benyttes for å bygge på kårbolig og garasje. Parsellen ligger 70 m øst for Fv 404, ca 270 m sør for Kingelsrud, 1,4 km nordøst for Kirkenær stasjon, innenfor LNF-område AB på kommunedelplanen Kirkenær. Det søkes om dispensasjon fra kommuneplan.

4 Fylkesmannen i Hedmark og Hedmark fylkeskommune har den uttalt per telefon at de ikke har merknader til saken. Skogbrukssjefen her, har den , gitt tillatelse til fradeling av den omsøkte parsellen. Det er gjort oppslag for å sjekke forhold beskrevet i naturmangfoldloven Det ligger ikke inne kjente registreringer hva angår kulturminner eller andre naturregistreringer på omsøkte parsell. Vurdering: Rådmannen anser at hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra eller hensynene i formålsbestemmelsene ( 1-1 og 3-1) ikke vil bli vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene. Tiltaket vil ikke ha negative konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet.

5 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: GNR-112/36 12/384 Johny Solvang Søknad om tillatelse til tiltak - basestasjon, 112/36 Dispensasjon fra kommuneplan Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 069/12 Formannskapet Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k; I medhold av plan- og bygningsloven 19-1 av 2008 gis det dispensasjon fra kommuneplan slik at basestasjonen (radiosender og mottaker), antenne med tilhørende teknisk hytte skal plasseres som omsøkt. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Glenn Lesaca Bygg & Eienkomsservice 2 U Fylkesmannen i Hedmark; Hedmark fylkeskommune Søknad om tillatelse til tiltak - basestasjon, 112/36 Søknad om tillatelse til tiltak - basestasjon, 112/36 Dispensasjon fra kommuneplan 3 I Fylkesmannen i Hedmark Merknad til søknad om dispensasjon for å sette opp basestasjon for nødnett på gnr 122, bnr 36 - Grue kommune 4 I Hedmark fylkeskommune Svar - søknad om tillatelse til tiltak - basestasjon, dispensasjon fra kommuneplanen Herav som vedlegg: Situasjonskart M=1:7000 og 1:20000 Tegning av mast og hytte (nedfotografert) Saksopplysninger: Glen Lesaca Bygg & Eiendomsservice (SØK) søker på vegne av Site Service ASS (tiltakshaver) om å oppføre en basestasjon (radiosender og mottaker), antenne med tilhørende teknisk hytte 320 m sørvest for Skallberget, vel 440 moh, ca 90 m nord for privat atkomstveg, 1,7 km øst-nordøst for Fv 380 og 5,8 km sørøst for Svullrya, innenfor LNF-område C på

6 kommuneplanen. Mobilmasta er 24 m høy, reist på 3 betongfundamenter 2,8 m fra hverandre. Hytta er på 8 kvm (3,25 x 2,50) og ca 3 m høy. Det søkes om dispensasjon fra kommuneplan. I søknad om tillatelse, datert uttales det; Brev fra Site Service AS, datert ;

7 Fylkesmannen i Hedmark;

8 Hedmark fylkeskommune; Vurdering: I sin uttalelse minner Fylkesmannen kommunen om at tiltaket må vurderes etter naturmangfoldslovens Naturmangfoldloven 8-12 må tas med i betraktning når en sak gjelder bruk av natur i vid forstand. Når det gjelder kunnskapsgrunnlaget ( 8), er det gjort oppslag i Naturbase, Artskart, MiS og INON). Det er ikke registrert verdier knyttet til biologisk mangfold på det aktuelle sted i disse basene. Oppslaget i disse basene, samt lokalkunnskap om stedet, tilsier at kunnskapsgrunnlaget er godt nok og at føre-var-prinsippet ( 9) ikke tillegges stor vekt i denne konkrete saken. Den samlede belastningen ved å gi tillatelse til dette anses å være en liten for området ( 10). Prinsippet i 11 er at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver. Tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet ( 12) skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Vi har vurdert forhold til bestemmelsene om bærekraftig bruk nedfelt i naturmangfoldloven Vi har ikke funnet noe som kan gi negative konsekvenser i fht nevnte tiltak Rådmannen anser at hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra eller hensynene i formålsbestemmelsene ( 1-1 og 3-1) ikke vil bli vesentlig tilsidesatt. Tiltaket vil ikke ha negative konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet. Fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene. Tiltaket vil ikke gi økt forurensing og vil ikke ha innvirkning på det biologiske miljø.

9 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: GNR-111/30 12/380 Johny Solvang Søknad om dispensasjon for byggetiltak på 111/30 Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 070/12 Formannskapet Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k: I medhold av plan- og bygningsloven 19-1 av 2008 gis det dispensasjon fra kommuneplan slik at tilbygg til garasjen på 30 kvm (BRA) og tilbygg til bolig på 37 kvm kan plasseres som omsøkt. Badstua må plasseres i samme avstand fra strandlinja som boligen (ca 13 m). Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Kjell Skaraberget Søknad om tiltak uten ansvarsrett, gnr 111, bnr 30 2 U Fylkesmannen i Hedmark; Hedmark fylkeskommune Søknad om tiltak uten ansvarsrett - tilbygg bolig, tilbygg uthus og nybygg badstue, 111/30 Dispensasjon fra kommuneplan 3 I Fylkesmannen i Hedmark Merknad til søknad om dispensasjon for byggetiltak på gnr 111 bnr 30 - Grue kommune 4 I Hedmark fylkeskommune Svar ang. søknad om dispensasjon for tilbygg bolig, tilbygg uthus og nybygg badstue - gnr7bnr 111/30 Herav som vedlegg: Situasjonskart M=1:500 Saksopplysninger: Tilbygget til garasjen (BYA = 30 kvm) skal plasseres 12 m nordøst for boligen, 20 m sørøst for strandlinja til Lauvhaugsåa, 23 m fra senter Fv 202. Tilbygg bolig (37 kvm) skal plasseres på boligens sørvestre fasade, 13 m fra strandlinja, 19 m fra senterlinje Fv. Badstua (15 kvm) ønskes plassert 20 m sørvest for tilbygg bolig, 7 m fra strandlinja. Eiendommen ligger 8,2 km nordøst for Svullrya sentrum, innenfor LNF-område AB på kommuneplanen. Det søkes om dispensasjon fra kommuneplanbestemmelse nr 10 (forbud mot bygging innenfor 100- mertersbelte langs vassdrag).

10 Statens vegvesen har den gitt dispensasjon fra veglovens byggegrensebestemmelse. Fylkesmannen i Hedmark

11 Hedmark fylkeskommune

12 Vurdering: Rådmannen anbefaler at badstua plasseres i samme avstand fra strandlinja som boligen (13 m). Den vil da ikke virke vesentlig privatiserende av elvebredden eller virke negativt inn på ferdselsmuligheten langs elva. Sannsynligvis vil dette bidra til å ivareta strandsonen langs vann og vassdrag som grunnlag for friluftsliv, landskap, biologisk mangfold og til vern mot forurensing. Rådmannen anser at hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra eller hensynene i formålsbestemmelsene ( 1-1 og 3-1) ikke vil bli vesentlig tilsidesatt. Tilgjengeligheten for allmennheten vil ikke bli redusert. Tiltaket vil ikke ha negative konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet. Fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene. Kommuneplanbestemmelse nr 10 har et flersidig verneaspekt - vern mot forurensing, sikre det biologiske miljø i vassdragene, landskapsvern, flomvern og tilgjengelighet for allmennheten. Tiltaket vil ikke gi økt forurensing og vil ikke ha innvirkning på det biologiske miljø. Vi kan ikke se at denne enkeltsaken kan utgjøre noen fare for presedens. Vi har vurdert forhold til bestemmelsene om bærekraftig bruk nedfelt i naturmangfoldloven Vi har ikke funnet noe som kan gi negative konsekvenser i fht nevnte tiltak

13 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: GNR-94/1 12/374 Johny Solvang Søknad om oppføring av stabbur - gnr 94, bnr 1 Dispensasjon fra kommuneplan Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 071/12 Formannskapet Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k; I medhold av plan- og bygningsloven 19-1 av 2008 gis det dispensasjon fra kommuneplan slik at stabburet på 19 kvm (BYA) kan oppføres som omsøkt. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Nils Andreas Arnesen Søknad om oppføring av stabbur - 94/1 2 U Fylkesmannen i Hedmark; Søknad om oppføring av stabbur - 94/1 Hedmark fylkeskommune Dispensasjon fra kommuneplan 3 I Hedmark fylkeskommune Svar ang søknad om dispensasjon for oppføring av stabbur 4 I Fylkesmannen i Hedmark Merknad til søknad om oppføring av stabbur gnr 94, bnr 1 - Grue kommune Herav som vedlegg: Situasjonskart M=1:500 Bilder av stabburet Saksopplysninger: Stabburet på 19 kvm skal plasseres 1 m vest for anneks, 15 m nord for hytta, 53 m fra strandlinja til Rotnesjøen. Bebyggelsen på denne eiendommen Nordpolen ligger nord for Rotnesjøen, 1,1 km sør for kommunegrensa til Åsnes, innenfor LNF-område C på kommuneplan. Det søkes om dispensasjon fra kommuneplanbestemmelse nr 10 (forbud mot bygging innenfor 100-metersbelte langs vassdrag). Den ble det søkt om å flytte ei koie noe vekk fra strandlinja. Dispensasjon fra dette ble gitt den

14 Den ble det søkt om riving av gammelt uthus og oppsetting av et stabbur/anneks. Dispensasjon ble gitt Nils A. Arnesen uttaler i mail datert ; Vi ønsker å føre opp et mindre stabbur på Nordpolen, Austadberget Skog. Ytre mål er 5 x 3.8 m. Formålet med tiltaket er oppbevaringsplass til diverse verktøy og skogsredskap samt utedo. Tenkt plassering er som på vedlagte oversiktskart. Som det går frem av oversiktskartet vil bygningen være lite synlig fra vannet. Bilder av stabburet samt søknadsskjema er også vedlagt. Vi har engasjert lokale håndverkere til de tiltak vi tidligere har søkt om og som nå er i ferd med og utføres. Det vil vi også gjøre for dette tiltaket. Fylkesmannen i Hedmark Hedmark fylkeskommune

15 Vurdering: Rådmannen anser at hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra eller hensynene i formålsbestemmelsene ( 1-1 og 3-1) ikke vil bli vesentlig tilsidesatt. Tilgjengeligheten for allmennheten vil ikke bli endret. Tiltaket vil ikke ha negative konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet. Fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene. Kommuneplanbestemmelse nr 10. har et flersidig verneaspekt - vern mot forurensning, sikre det biologiske miljø i vassdragene, landskapsvern, flomvern og tilgjengelighet for allmennheten. Tiltaket vil ikke gi økt forurensing og vil ikke ha innvirkning på det biologiske miljø. Vi har vurdert forhold til bestemmelsene om bærekraftig bruk nedfelt i naturmangfoldloven Vi har ikke funnet noe som kan gi negative konsekvenser i fht nevnte tiltak. Tiltaket har ingen negative konsekvenser for kulturlandskapet og bygningsmiljøet. Vi anser at tiltaket ikke gir presedens for framtidige byggesøknader. Tiltaket anses ikke å bryte med miljøets karakter.

16 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: GNR-17/117, FA-L42 12/16 Johny Solvang Søknad om tillatelse til tiltak - ombygging/påbygging leiegård, 17/117 Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 072/12 Formannskapet Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k; 1. Formannskapets vedtak datert , saknr 055/12 opprettholdes. 2. Før byggearbeidene igangsettes skal Grue kommune utarbeide er detaljreguleringsplan. Planens avgrensning vil være fra Stasjonsvegen/Bruvegen i sør til Snorres veg i nord, jernbanelinja i øst og framtidig Rv 20 i vest. I denne planen kan kommunen åpne for at det kan tillates høyere støynivåer fra vei og bane, i lokalsentra og i øvrige sentrumsformål. Videre kan det til bestemmelsene være en forutsetning for at dette skal tillates når det dokumenteres god kvalitet på fasadetiltak, inneklima og stille side (støysituasjon, luftkvalitet og lysforhold), og at utredninger, avveininger og avbøtende tiltak foretas og fastsettes gjennom reguleringsplan. 3. Det avsettes kr ,- til dette planarbeidet. 4. Rådmannen gis fullmakt til å sette i gang planarbeidet innenfor budsjettramma til enheten. 5. Tiltakshaver skal utredes støyforholdene og vilkår om støyforhold må tilfredsstille retningslinjene i T Sakens dokumenter: Herav som vedlegg: Oversikt/matrise med kommentarer til fylkesmannens uttalelse. Saksopplysninger: Viser til saksutredning til formannskapets behandling den Vedtaket i formannskapet den lyder som følger;

17 1. I medhold av plan- og bygningsloven 19-2 av 2008 gis det dispensasjon fra reguleringsplan slik at eiendommen kan bebygges som omsøkt. Det gis tillatelse til ombygging/påbygging for tilrettelegging for 10 leiligheter, 2 i første, 3 i andre etasje og 3 i tredje etasje. Det betinges at det igangsettes en detaljplanprosess for området. 2. Formannskapet er positiv til utbyggingen Kirkenær sentrum. Administrasjonen avventer at endelig godkjenning foreligger fra fylkesmannen før tiltaket blir iverksatt. Saksutredning med vedtak ble oversendt Fylkesmannen og fylkeskommunen den og en mail datert der vi spurte om de ville påklage formannskapets vedtak. I brev datert uttaler Fylkesmannen som følger; Vi viser til brev datert med oversendelse av vedtak om dispensasjon i henhold til 19-2 i plan- og bygningsloven, samt e-post datert Bakgrunn Saken gjelder ombygging/påbygging av en leiegård i Kirkenær sentrum til 10 leiligheter. Det søkes om dispensasjon fra reguleringsplanen for Kirkenær sine bestemmelser om utnyttingsgrad, byggehøyder, parkeringsplasser og krav til oppholds- og lekearal. Fylkesmannen har i to omganger frarådet en dispensasjon og anbefalt utarbeiding av reguleringsplan jf. våre uttalelser datert og Hedmark fylkeskommune har også frarådet dispensasjon i sine uttalelser til dispensasjonen. Kommunes vedtak i formannskapet (saknr 055/12): 1. I medhold av plan- og bygningsloven 19-2 av 2008 gis det dispensasjon fra reguleringsplan slik at eiendommen kan bebygges som omsøkt. Det gis tillatelse til ombygging/påbygging for tilrettelegging for 10 leiligheter, 2 i første, 3 i andre etasje og 3 i tredje etasje. Det betinges at det igangsettes en detaljplanprosess for området. 2. Formannskapet er positiv til utbyggingen Kirkenær sentrum. Administrasjonen avventer at endelig godkjenning foreligger fra fylkesmannen før tiltaket blir iverksatt. Fylkesmannens merknader: Til orientering så godkjenner ikke Fylkesmannen kommunens dispensasjonsvedtak, men kan be om å få vedtak oversendt for å vurdere om det er grunnlag for å påklage vedtaket. Fylkesmannen påklager ikke vedtaket i dette tilfellet, men henstiller kommunen om å vurdere saken på nytt og å klargjøre vilkårene for dispensasjonen jf. våre merknader under. Ordlyden i vedtaket gjør at det er uklart om det er gitt dispensasjon til ombygging av leiegården og tilrettelegging for 8 eller 10 leiligheter. Vedtaket setter som betingelse at det skal igangsettes detaljplanprosess for området. Det er imidlertid ikke nærmere avklart hvilket område det her siktes til, hvem som er ansvarlig for en detaljplan eller når dette skal skje. Det er dessuten ikke igangsetting av en planprosess som er viktig, men å få ferdigstilt en oppdatert plan for sentrumsområdene som kan løse utfordringen med tilgang til gode lekeplasser og uteoppholdsareal, parkering, utnyttingsgrad med mer og gjennom det legge til rette for

18 god bokvalitet i Kirkenær. Dersom det blir gitt dispensasjon for ombygging før det utarbeides reguleringsplan, vil planen i stor grad stadfeste arealbruken og ikke kunne gi føringer for arealbruken/ulike (bygge-)tiltak. Støyforholdene på tomta er ikke utredet og det er ikke stilt vilkår om at støyforholdene innendørs og på oppholdsplass utendørs skal tilfredsstille støynivå nedfelt i støyretningslinjen T-1442, noe det står at det vil bli gjort i rådmannens saksframstilling at vil bli gjort. Kommunen legger vekt på at leilighetene skal være for noe eldre beboere. Det lille utearealet som finnes på tomta utenfor bygget blir prioritert til parkeringsplasser skal vi tro skissene som følger saken. Slik regelverket er i dag kan en ikke gjennom planlegging tilrettelegge for en bestemt gruppe mennesker, det er universell utforming som gjelder. Dessuten har også eldre behov for møteplasser, uteoppholdsareal og et sted der barn på besøk kan være. I sentrumsområder kan ikke alltid kravet til store nok og egnede uteoppholdsareal tilfredsstilles fullt ut innenfor egen tomt, men da må det godtgjøres at det er tilgang til gode uteoppholdsareal innenfor rimelig nærhet. Kommunen viser til at det her skal finnes en lekeplass 90m unna som er grovt opparbeidet. Denne lekeplassen er regulert til offentlig friområde og er på 1,1 daa og ligger innenfor tilgrensende planområde Frydenlund. I reguleringsbestemmelsene heter det at lekeplassen minimum skal inneholde sandkasse, huskestativ og benk/sittegruppe og være ferdig opparbeidet før innflytting i nye boenheter innenfor planområdet for Frydenlund. Vi forutsetter at kommunen følger opp rekkefølgekravene til opparbeiding lekeplassen. Oppsummering: Fylkesmannen henstiller kommunen om å vurdere saken på nytt og å klargjøre dispensasjonsvedtaket, samt å sørge for at lekeplassen på Frydenlund blir opparbeidet. Vurdering: Saksbehandler har utarbeidet et vurderingsskjema der Fylkesmannens uttalelser gjennomgås. Antall leiligheter - det skal det legges til rette for 10 leiligheter. Planforhold - Saksbehandler mener at deler av reguleringsplanen Kirkenær sentrum og hele Kirkenær Nord bør gjennom en reguleringsplanprosess (før tiltaket igangsettes). Denne planen vil forhåpentligvis kunne klargjøre tilgang til gode lekeplasser, uteoppholdsarealer, parkering, u-grad m.v. En avgrensing som er naturlig vil være fra Stasjonsvegen/Bruvegen i sør til Skaslien i nord, jernbanelinja i øst og framtidig Rv 20 i vest. Tiltakshaver bør allikevel få (en byggetillatelse) et positivt signal slik at han får sondere markedet. Ansvar Grue kommune Støy - Støyforholdene må utredes og vilkår om støyforhold må tilfredsstille retningslinjene i T Ansvar tiltakshaver. Målgruppe - Avklares gjennom en planprosess. Lekeplass - Kommunen må opparbeide lekeplassen etter krav som er gitt i planbestemmelsene; lekeplassen skal minimum inneholde sandkasse, huskestativ og benk/sittegruppe og være ferdig opparbeidet før innflytting i nye boenheter innenfor planområdet for Frydenlund. Ansvar Grue kommune i samarbeid med tiltakshaver.

19 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-K12 12/88 Steinar Østli Ausland Uttalelse til forslag om opprettelse av Mikkelsberget naturreservat Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 073/12 Formannskapet Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k Grue kommune har ikke merknader til avgrensningen av området eller til den foreslåtte forskriften. Vil ellers vise til det som er skrevet under vurderinger. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Fylkesmannen i Hedmark Frivillig verne av skog - varsel om oppstart av verneprosess for opprettelse av Mikkelsberget naturreservat i Grue kommune 2 I Fylkesmannen i Hedmark Forslag om opprettelse av Mikkelsberget naturreservat i Grue kommune - anmodning om uttalelse Herav som vedlegg: 2 I Fylkesmannen i Hedmark Forslag om opprettelse av Mikkelsberget naturreservat i Grue kommune - anmodning om uttalelse Saksopplysninger: Fylkesmannen fremmer forslag om vern av et ca daa stort område ved Mikkelsberget lengst nordvest i Grue kommune. Området foreslås fredet som naturreservat, jf. naturmangfoldloven 37. Forslaget til forskrift inneholder bestemmelser som foreslås for naturreservatet. Forslaget innebærer i hovedsak at hogst av skogen i området og tekniske inngrep som bygging av veier og oppføring av bygninger blir forbudt. Jakt, fiske, beiting, bærsanking, vedlikehold av eksisterende bygninger, samt skiløype traseer og turstier som er avmerket på vernekartet er foreslått tillatt.

20 Fylkesmannen ber om eventuelle merknader til forslaget om å etablere Mikkelsberget naturreservat, spesielt den foreslåtte avgrensningen og den foreslåtte forskriften, innen Naturreservatet berører disse gnr/bnr: 59/1, 2 Marie Elisabeth Kjølseth, 2260 Kirkenær, 60/1 Ivar Sund, 2260 Kirkenær, 87/2 Benthe E. L. Kveseth, 2260 Kirkenær og 87/10 Harald Axel Woll, 2260 Kirkenær. I høringsbrevet fra Fylkesmannens miljøvernavdeling vises det innledningsvis til St. meld. Nr. 25 ( ) hvor det ønskes opptrapping av skogvernet i Norge og hvor frivillig vern blir trukket fram som en viktig strategi for framtidig skogvern. Saksgangen til nå: Satt fram tilbud fra en av grunneierne den om vern av et skogområde lengst nordvest i Grue. Gjennomført naturfaglige registreringer høsten Eier av naboeiendommen satte den fram tilbud om vern av et tilstøtende skogområde. Gjennomført naturfaglige registreringer i dette området høsten Gjennomført forhandlinger med grunneierne i 2010 og Avtaler om vern av området ble undertegnet hhv og Tatt forbehold om at avtalene må reforhandles dersom det under høringsrunden kommer fram momenter som medfører at avgrensningen av området eller forskriften må endres. Setervoll med tre små eiendommer ligger inne i de to tilbudte eiendommene. Eierne av disse er inneforstått med verneforslaget som fremmes. Varslet oppstart av verneprosessen Vurdering: I Grue kommune har vi disse eksiterende naturreservatene: Rønnåsmyra naturreservat (våtmark/myr, 1600 daa) Gardsjøen naturreservat (ferskvann/våtmark, 1250 daa) Maliskjæra naturreservat (barskog, 500 daa) Rotnedalen naturreservat (kvartærgeologi, 1300 daa) Vålberget naturreservat (barskog, 334 daa) Vestre Lukashaugen og Bornoberget naturreservat (barskog, 6350 daa) Vestre Lukashaugen og Bornoberget naturreservat er det nyeste naturreservatet i Grue og ble opprettet i Ca daa av Grue kommunes areal er allerede naturreservat. En betydelig andel av dette arealet er produktiv skog. Det foreslåtte Mikkelsberget naturreservat er et stort reservat i Grue målestokk, ca daa, hvorav daa produktiv skog. Naturreservatarealet i kommunen vil altså nesten fordobles ved opprettelse av reservatet.

21 I høringsuttalelsen til Vestre Lukashaugen og Bornoberget naturreservat ble det skrevet at: Ved godkjenning av dette naturreservatet er det mulig at Grue kommune har kommet til et punkt hvor det utfra et tømmerforsyningsperspektiv ikke vil være positivt for skogbruket at flere områder blir avsatt til vern. Med tanke på biologisk mangfold, natur- og friluftsinteresser er det positivt at et såpass stort område blir bevart. I tillegg til de nevnte naturreservatene er det foretatt miljøregistreringer i skog i hele kommunen (Siste Sjanse og MiS-registreringer). Det er relativt store områder av skogen i Grue hvor det ikke er tillatt å avvirke skog eller det er begrensninger på uttak av tømmer. Ved opprettelse av mange naturreservat innen en kommune, kan noe av egenarten og det unike ved et naturreservat etter hvert falle bort. Grue kommune ber om at Fylkesmannen legger vekt på dette dersom det dukker opp nye forslag om frivillig vern i kommunen. Grue kommune legger vekt på at det er snakk om et frivillig vern, at skogeierne selv ønsker å verne dette området. Det er et fint turområde som blir godt benyttet. Både i Vestmarkaplanen og i forskriftene til det foreslåtte Mikkelsberget naturreservat er det sterke begrensninger i hvilke inngrep som kan gjøres. En stor forskjell er imidlertid at i naturreservatet er det ikke tillatt med hogst i skogen. I Vestmarkaplanen og i forslag til kommuneplanens arealdel er det avsatt fem mindre områder hvor det til sammen tillates bygd 10 hytter. Derfor er det viktig at naturreservatets yttergrense ikke berører disse fem områdene. Etter kontakt med Hans Chr. Gjerlaug hos FM i Hedmark, bekreftes at disse områdene ikke berører hverandre. Når grunneierne og FM er enige om dette naturreservatet, bør det ligge godt til rette for at det blir godkjent. Dermed skulle naturreservatet være uproblematisk i forhold til arealdelen. Når et forslag til naturreservat er fremmet, kan området markeres i kommunens arealplan, men kommunens arealplan har kommet så langt at dette ikke er hansiktsmessig nå. Det må komme ved neste rullering.

22 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /237 Torbjørn Øveråsen Årsberetning og årsberetning for Solørfondet 2011 Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato Kommunestyret 074/12 Formannskapet Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g : Årsregnskap og årsberetning for Solørfondet 2011 tas til orientering. Sakens dokumenter: Årsregnskap, årsberetning og revisorberetning for Solørfondet 2011 Herav som vedlegg: Årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning for Solørfondet 2011 Saksopplysninger: Solørfondet er et regionalpolitisk samarbeid i h. t. kommunelovens 27 mellom Grue, Åsnes og Våler kommune, som har eksistert siden Fylkeskommunen bevilger hvert år over Regionale utviklingstiltak midler til kommunale næringsfond. Glåmdalskommunene, unntatt Odalskommunene, ble i 2011 tildelt kr ,- hver, mens kommunene i Nord- og Sør-Østerdal fikk kr ,-. Solørkommunenes midler blir slått sammen til et felles fond, Solørfondet, og styrt av et felles styre, med felles sekretariat, regnskapsfører og revisjon. Fondet kan bl.a. benyttes til å fremme etablering av ny næringsvirksomhet og til videreutvikling av eksisterende bedrifter i Solør, samt til fellestiltak m.v. I tillegg til dette samarbeidet om næringsfondsmidlene er også Solørfondet en naturlig arena hvor ordførerne og saksbehandlerne har mulighet til å ta opp andre samarbeidstiltak og næringsrelaterte saker av felles interesse. I h.t. vedtektene, vedtatt av kommunestyret i Grue , skal fondets styre legge fram regnskap og årsberetning for kommunestyrene innen de frister som gjelder for kommunale regnskap. Det vises til vedleggene.

23 Vurdering: Årsoppgjøret for 2011 inneholder ikke noen spesielle forhold og anbefales tatt til orientering, jfr. revisors beretning.

24 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /19 Turid J. Bjerkestrand Støtte til innkjøp av MR-maskin på Kongsvinger sykehus. Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 075/12 Formannskapet Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k 1. Grue kommune støtter innsamlingsaksjonen til anskaffelsen av MR-maskin på Kongsvinger sykehus med kr ,-. 2. Beløpet tas fra bundet fond Sakens dokumenter: Brev fra organisasjonen Slå ring rundt Kongsvinger sykehus. Herav som vedlegg: Brev fra organisasjonen Slå ring rundt Kongsvinger sykehus. Saksopplysninger: Det er satt i gang en innsamlingsaksjon for å kjøpe MR-maskin til Kongsvinger sykehus. Vurdering: Dette er et viktig tiltak for å styrke lokalsykehuset og Grue kommune ønsker å støtte det med kr ,-. Midlene tas fra bundet fonds konto Næringsfond.

25 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /467 Hans G. Kalleberg Lagrettemedlem/meddommer ved lagmannsretten - søknad om fritak fra Henny Kildahl Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 076/12 Formannskapet Innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Sakens dokumenter: Sak 028/12 fra kommune Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 82 U Grue Pensjonistforening Grue eldreråd - suppleringsvalg styrets møte Herav som vedlegg: Sak 028/12 fra kommunestyrets møte Saksopplysninger: I kommunestyrets møte , sak 28/12, ble følgende valgt som lagrettemedlemmer/ meddommere ved Eidsivating lagmannsrett for perioden : Kvinner: Adresse: 1 Helen Stenshol 2264 Grinder 2 Asbjørg Kulblik 2256 Grue Finnskog 3 Henny Kildahl 2265 Namnå 4 Bente L. Kveseth 2260 Kirkenær Menn: Adresse: 1 Jarl Svartkjønnli 2264 Grinder 2 Helge Heimstad 2264 Grue Finnskog 3 Hans Sverre Hansen-Gaard 2264 Grinder 4 Nils Vanebo 2264 Namnå I brev av søker Henny Kildahl om fritak som meddommer da hun til høsten flytter fra Grue kommune og ikke lenger vil være valgbar.

26 Vurdering: Personer som blir valgt, velges enten til lagmannsretten eller tingretten. Ingen kan velges både til lagmannsretten og tingretten ifølge domstolloven 68 siste ledd. Dette i forhold til de meddommere som ble oppnevnt i KS-sak 027/12 fra kommunestyremøte

27 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /297 Hans G. Kalleberg Stortingsvalg og sametingsvalget fastsetting av valgdag og delegering av fullmakt til valgstyret Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 077/12 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g: 1. Foruten valgdagen mandag 9. september 2013 holdes valg også søndag 8. september Kommunestyret gir Valgstyret fullmakt til å avgjøre saker etter Valgloven for gjennomføring av stortingsvalget og sametingsvalget2013. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Det kongelige kommunalog regionaldepartement Herav som vedlegg: Ingen. Stortingsvalg og sametingsvalget fastsetting av valgdag Saksopplysninger: Valgdagen for stortingsvalget og sametingsvalget 2013 er fastsatt til mandag 9. september Hvert enkelt kommunestyre kan bestemme at det i vedkommende kommune skal holdes valg også søndag 8. september. Vurdering: Grue kommune har ved alle tidligere valg hatt gjennomføringen over 2 dager mens stadig flere kommuner går over til 1-dags valg. Ved 1-dags valg må vi forlenge våre tidligere åpningstider, samt forberede lenger åpningstid på kvelder og lørdager for forhåndsstemmegivning. Biblioteket som har kveldsåpent, kan være et egnet sted for å gjøre stemmegivningen mer tilgjengelig og muligheter for større valgdeltakelse. Imidlertid kan det være en utfordring for de ansatte i og med at det i forslag til endringer i valgloven foreslås at

28 det stilles krav til at minst to stemmemottakere skal være tilstede ved mottak av forhåndsstemmer. Dette vil også bli en større utfordring for Servicetorget. Uten at det innføres møtegodtgjørelse til stemmestyrene, vil det ha mindre økonomisk betydning om Grue fortsatt opprettholder 2-dagers valg. I vedtatt reglement for politisk organisering, framgår at formannskapet er valgstyre etter Valgloven. Det anbefales at kommunestyret delegerer sin fullmakt etter Valgloven til valgstyret for gjennomføring av valget Dette gjelder ikke en eventuell sak om reduksjon av antall stemmekretser. Hvis kommunestyret finner tiden inne for å redusere 1-2 stemmekretser fra dagens 7 kretser, bes tilbakemelding gitt rådmann nå, slik at dette kan fremmes som egen sak. Endringer i stemmekretsinndelingen må i henhold til Valgloven vedtas innen 31. mars i valgåret.

29 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-A02 12/483 Turid J. Bjerkestrand Revidert selskapsavtale GIV IKS - Glåmdal Interkommunale voksenopplæringssenter. Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 078/12 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g Grue kommune vedtar representantskapets forslag til reviderte selskapsavtalen for GIV IKS. Sakens dokumenter: 1. Representantskapets forslag til revidert selskapsavtale for GIV IKS Sak 18/12, Gjeldende selskapsavtale datert Rapport datert fra arbeidsgruppa ang. introduksjonsordningen. Herav som vedlegg: 1. Representantskapets forslag til revidert selskapsavtale for GIV IKS Sak 18/12, Gjeldende selskapsavtale datert Saksopplysninger: Selskapsavtalen for GIV ble signert 24. oktober Med bakgrunn i en prosess med oppstart tilbake i 2009, behandlet alle eierne sak der det ble tatt stilling til GIV utvikling og fremtid. I denne saken legger representantskapet frem forslag til revidert selskapsavtale. Den reviderte selskapsavtalen er forankret i Glåmdal regionråd og saksbehandlet av rådmannsutvalget i samarbeid med daglig leder i GIV, og med bistand fra Hedmark fylkeskommune. Forslaget til ny selskapsavtale ble behandlet av representantskapet i GIV IKS den 5. juni. Forslaget om revidert selskapsavtale er enstemmig innstilt fra representantskapet. GIV er et interkommunalt selskap som ivaretar eierkommunenes oppgaver knyttet til lovpålagt opplæring for voksne. GIV tilbyr lovpålagt norskopplæring og heldagsprogram for innvandrere for fire av eierkommunene. I 2011 fikk 130 innvandrere med lovfestet rett opplæring på GIV. Selskapet har opparbeidet seg en unik spisskompetanse innen opplæring og veiledning av innvandrere. I 2011 var deltagere fra 39 ulike nasjonaliteter og med ca 30 ulike språk representert på GIV.

30 GIV tilbyr også videregående opplæring for voksne innen fagene helsefagarbeider, barne- og ungdomsarbeider og studieforberedende kurs. Sistnevnte er på oppdrag for NAV. De fleste deltagerne i denne opplæringen er ansatte i eierkommunene som ønsker formell videregående opplæring. I tillegg tilbyr GIV kurs på oppdrag for ulike samarbeidspartnere og enkeltpersoner. 90 personer gikk på kurs I 2011 fikk totalt 360 personer tilbud om opplæring på GIV. Selskapet hadde 26 ansatte. All lovpålagt opplæring ytes til selvkost overfor kommunene. Vurdering: REPRESENTANTSKAPETS FORSLAG TIL NY SELSKAPSAVTALE I vedlegg 1 ligger representantskapets forslag til revidert selskapsavtale. Gjeldende selskapsavtale følger som vedlegg 2. Åsnes kommune har trådt ut som eier i GIV. Innbetalt selskapskapital forblir i selskapet. Dette er bakgrunnen for at 2-1 skiller mellom innskutt selskapskapital og eierprosent. Det har vært en del diskusjon om deler av selskapsavtalen. I 3 har representantskapet beskrevet formålet med selskapet på en relativt vid måte, med sikte på at selskapets skal kunne utvike seg parallelt med samfunnets behov for voksenopplæringstjenester, samt oppfylle de forpliktelsene eierne har til å tilby tjenester. 3-1 tydeliggjør formålet med selskapet, sett i relasjon mot regionens store utfordringer på kompetanseområdet. GIV skal være en viktig leverandør av voksenopplæringstjenester. Den enkelte eier har rett, men ikke plikt, til å benytte GIV. Det vises til 10 i selskapsavtalen som klargjør hvilke forpliktelser kommunene og Hedmark fylkeskommune har overfor GIV. I 4 tilståes Kongsvinger kommune og Hedmark fylkeskommune to representantskapsmedlemmer hver med begrunnelse i store eierandeler i selskapet. I 10-3 har Hedmark fylkeskommune fått særbestemmelse på bestillingsrutiner mot GIV. Eierstyring er blitt statig viktigere i kommunesektoren og eierstyringskravene er innarbeidet både i styrets plikt til å rapportere til eierne ( 7-8), og eierstyringskravene Glåmdalskommunene har fastsatt ( 15-3). Avtalen er utover dette utarbeidet med sikte på klare avtalerettslige bestemmelser som er enkle å forholde seg til. Avtalen gjentar enkelte bestemmelser i IKS loven som ikke kan fravikes. Dette er strengt tatt ikke nødvendig, men er gjort for å øke lesbarheten og avtaleforståelsen hos de som setter seg inn i avtalen. Representantskapet mener det reviderte avtaleforslaget på en god måte bereder grunnlaget for en fortsatt god utvikling av selskapet, og ikke minst et fleksibelt og faglig godt undervisningstilbud. Det har vært diskutert om det er representantskapet som er saksfremmer, eller om det er regionrådet som fremmer saken. Som det fremgår av innledningen til saken, er det representantskapet som fremmer forslaget til revidert selskapsavtale. Ved revisjon av selskapsstyringsrutinene til kommunene i Glåmdalsregionen (og Fylkeskommunens), bør det innføres bestemmelser som avklarer ansvars- og myndighetsfordelingen mellom representantskap, regionrådet/ fylkesrådet og rådmenn/ fylkesrådmannen. Grues bruk av GIV IKS sine tjenester: Grue kommune har de siste årene primært benyttet seg av Åsnes Opplæringssenter som leverandør av tjenester innenfor norsk/samfunnsfag for innvandrere, spesialpedagogikk for voksne og grunnsoleopplæring for voksne. Vi har både kjøpt tjenester på GIV og Åsnes opplæringssenter, men Giv er bare brukt i særlige tilfeller.

31 Bakgrunnen for dette er at busstransport til Flisa er effektiv og enkel for våre brukere å benytte seg av. Transport til GIV, som er lokalisert på Rasta, er både lengre, dyrere og medfører skifte av buss. I tillegg så kan Åsnes Opplæringssenter tilby grunnskoleopplæring over en mer komprimert tidsperiode enn GIV kan. Grue kommune har brukt Åsnes opplæringssenter som hovedleverandør fra 2006, da Grue Opplæringssenter ble nedlagt. Dvs. at vi ikke har benyttet GIV i noen særlig grad i det hele tatt. Grue kommune nedsatte ei arbeidsgruppe i 2011 med mandat til å utrede hvordan Grue bør organisere sitt arbeid rundt introduksjonsordningen. Rådmannen var oppdragsgiver og kommunalsjef Paul Inge Tønseth har ledet arbeidet. Gruppa leverte en rapport der man konkluderer med at ansvar i relasjon til at vi er medeier i GIV må utredes, men arbeidsgruppa mener at Åsnes gir et mer praktisk og brukervennlig tilbud til våre brukere. Det er viktig at nyinnflyttede ikke blir møtt av mange praktiske utfordringer.

32 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-U60 09/303 Turid J. Bjerkestrand Tilføyelse til sak angående rusmiddelpolitisk handlingsplan og tider for skjenking av alkoholholdig drikke inntil Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 079/12 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g KS-vedtak 25/12 av tilføyes med følgende nytt punkt 7: 7. For overnattingssted kan skjenketiden for alkohol utvides til kl på hverdager dvs. fra mandag til natt til fredag. Sakens dokumenter: KS-sak 25/12 av : Revidering av alkoholpolitiske retningslinjer tider for salg og skjenking av alkoholholdig drikke inntil Brev fra Skaslien gjestgiveri datert Felles handlingsplan mot rusmiddelmisbruk i Solør KS- 91/11, Herav som vedlegg: Brev fra Skaslien gjestgiveri datert Saksopplysninger: Etter at kommunestyret fattet vedtak om revidering av alkoholpolitiske retningslinjer, og tider for salg og skjenking av alkoholholdig drikke inntil har hvert salgs- og skjenkested fått sine bevillinger gjennom administrative vedtak. Dette ble sendt ut i begynnelsen av juli.. Skaslien gjestgiveri har i brev av (vedlagt) bedt om utvidete skjenketider ut over bevilling og kommunestyrets vedtak - på hverdager for å kunne være konkurransedyktig i kurs- og konferansemarkedet. Etter at Grue vedtok revidering av alkoholpolitiske retningslinjer med tider for salg og skjenking av alkoholholdig drikke har også øvrige kommuner gjort dette. Grue baserte sitt vedtak på rusmiddelpolitisk handlingsplan i Solør. Denne har vært behandlet i alle de tre Solør-kommunene, og var basert på et felles saksframlegg og likelydende forslag til vedtak. I Grue ble den behandlet i sak 91/11. I planen framgår hvilke salgs- og skjenketider man er anmodet om å samordne for regionen. Det er disse tidene Grue har vedtatt

33 i mai Det viser seg imidlertid at de øvrige Solør-kommunene og andre nærliggende kommuner har lagt seg på ulike tidspunkt. Tabellen nedenfor illustrerer dette: Kommune Alkohol under 22 % Alkohol over 22 % Rusplan Solør Man-natt til fredag: Helg: Grue Man-natt til fredag: Helg: Åsnes Søndag til torsdag: Helg: Våler Hverdager: Helg: Kongsvinger Søndag tom torsdag: Helg: Man-natt til fredag: Helg: Man- natt til fredag: Helg: Søndag til torsdag: Helg: Hverdager: Helg: Søndag tom torsdag: Helg: Elverum Generell skjenketid: Generell skjenketid Hamar Som det framgår av tabellen er det variasjoner mellom kommunene, og det er kun Grue som har lagt tidene helt i takt med rusmiddelpolitisk handlingsplan i Solør. Tidspunktene for skjenking for ulike typer av skjenkesteder/virksomheter kan variere, men det som er angitt ovenfor er maksimalgrensene. Vurdering: Etter henvendelsen fra Skaslien Gjestgiveri, og en gjennomgang med representanter fra disse i møte er det viktig å kunne være imøtekommende overfor virksomheter som har overnattingsgjester etter hotellprinsippet, og hvor målgruppen er innenfor kurs- og konferansemarkedet. Med overnattingssted menes utleie av rom mot betaling. Campinghytter omfattes ikke av begrepet. Det vises her til Håndbok i alkoholloven m.v kap. 4-4 og alkohollovens 4-4. Som hovedregel arrangeres kurs og konferanser på hverdager og rådmannen ønsker derfor at det legges opp til at man kan skjenke fram til kl for alle tre alkoholgruppene for disse overnattingsstedene. Rådmannen innstiller på at det foreslås å lage et nytt punkt i bestemmelsene knyttet til skjenketider i Grue som inkluderer dette slik; For overnattingssted kan skjenketiden for alkohol utvides til kl på hverdager dvs. fra mandag til natt til fredag.

34 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-L00 12/502 Anne Berit Gullikstad Kommunal Planstrategi Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 080/12 Formannskapet Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k: Kommunal planstrategi behandles i henhold til den framlagte framdriftsplanen Sakens dokumenter: Herav som vedlegg: Saksopplysninger: Kommunene har med bakgrunn i plan og bygningslovens 10 1 plikt til å utarbeide kommunal planstrategi minst en gang hver valgperiode, og vedta den seinest innen ett år etter kommunestyrets konstituering. Planstrategien skal ikke være en plantype, men et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge det videre planarbeidet. Planstrategien skal sette fokus på de planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en positiv utvikling i kommunen. For Grue kommune betyr dette at innen skal planstrategien være vedtatt. Dette dokumentet er ment som et beslutningsgrunnlag for planutvalget for å vedta omfang og framdrift for den prosessen som skal være høsten Grue kommune vedtok for ett år siden samfunnsdelen av kommuneplanen. Arealdelen er fortsatt ikke er vedtatt. Prosessen for å utarbeide kommuneplan startet opp høsten Grue hadde en arealdel fra 1998, men hadde ikke tidligere en samfunnsdel. Prosessen foregikk med stor åpenhet og bred involvering og samfunnsdelen ble vedtatt Med så vidt omfattende prosess nært i tid, anbefales det ikke i planstrategiprosessen å utarbeide planprogram og nye analyser. Det er et lovkrav at planstrategien skal være forankret hos statlige og fylkeskommunale myndigheter samt nabokommuner. Det legges nå opp til en enkel prosess for å vedta en framtidig modell for rullering av kommuneplan og delplaner på bakgrunn av de utfordringer Gruesamfunnet står over for slik vi ser det i dag.

35 Det betyr at mål og strategier som kommuneplanens samfunnsdel legges til grunn. Det er i kommuneplanprosessen at nye mål og strategier skal behandles og vedtas og ikke i den kommunale planstrategien (Veileder Kommunal planstrategi pkt 3) Hovedtrekk for planstrategiens status i lovverket (Rundskriv T 2/09) Formålet med planstrategien er å sette fokus på de planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en positiv utvikling i kommunen. Miljøverndepartementet har utgitt Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging vedtatt ved Kongelig resolusjon 24. Juni Forventningene skal legges til grunn i arbeidet med regionale og kommunale planprosesser. Hedmark Fylkeskommune har våren 2011 utarbeidet utkast til Regional planstrategi for Hedmark som har vært på høring i kommunene: Framtidstro og optimisme skal prege hele Hedmark. Framdrift for dette dokumentet er at det tas sikte på vedtak sommer Forarbeidene har foregått fra 2009 og innspill og forankring har foregått under tittelen: Regionalt framsyn (Rundskriv T 2/09 (Miljøverndepartementet): Ikraftsetting av ny plandel i plan og bygningsloven Kommunal planstrategi skal omfatte kommunens strategiske valg knyttet til utviklingen av kommunesamfunnet. Det gjelder langsiktig arealbruk, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Strategien bør inneholde: Redegjørelse for utviklingstrekk og utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og miljø Drøfting av hovedtrekkene i en langsiktig arealstrategi (prinsipper for romlig utvikling) Vurdering av sektorenes planbehov, og Vurdering av prioriterte planoppgaver og behovet for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel.) Kommunal planstrategi har ingen direkte rettsvirkning i forhold til kommunens innbyggere, men gir føringer for det videre planarbeidet i kommunen. Planstrategien er ikke formelt bindende for kommunen, og kan fravikes hvis det er gode grunner for det. Det er ikke adgang til å fremme innsigelse mot kommunens forslag til planstrategi. Dersom kommunen ønsker å avlyse eller utsette en større planoppgave som inngår i planstrategien, bør dette skje gjennom endring av planstrategien der de ordinære prosessregler følges. Kommunal planstrategi bør omfatte kommunens eget planarbeid og bistand til oppfølging av private planer. Gjennom vedtak av kommunal planstrategi kan kommunen også ta stilling til om det er reguleringsplaner som bør oppheves i planperioden. Det er da et foreløpig varsel om oppheving.

36 Forankring av planstrategien For å få en forankring av planstrategien skal kommunen innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Det legges opp til en offentlig høring i september/ oktober. Framdrift: Tidspunkt Behandling 20. august Planutvalget vedtar prosess/ omfang Planstrategi el -15? 10. september Planutvalget behandler høringsutkastet 11.september Høringsperioden 11. september - 5. oktober 15.oktober Planutvalget behandler endelig utkast på bakgrunn av innspill i høring 26.november Behandling i kommunestyret Plansyklus i Grue vedtatt i Økonomiplan Plandokumentene gir sentrale føringer for driften av Grue kommune. Mål og strategier fra kommuneplanen skal ende opp i kommuneplanens handlingsdel. Økonomiplanen vil dermed ikke lenger framstå alene slik det kan tyde på i dag. I tillegg til det årshjulet vi har kommer det nå et 4 og 12-årshjul utenpå dette. Den kommunale planstrategien kommer til behandling i løpet av høsten. Mens årshjulet bruker ett år på å gå rundt, bruker vi 4 år på 4-årshjulet og 12 år på 12- årshjulet. Kommunal Planstrategi bør inneholde Momentliste for innhold: 1. Lovgrunnlaget o Nasjonale forventninger o Regional planstrategi 2. Status kommuneplan:

37 3. Plansyklus i Grue o Planstrategi; behandling o kommuneplan og arealdel rullering/ behandling o Økonomiplan kommuneplanens handlingsdel o Budsjett 4. Fokusområder i kommuneplan o Overordnede mål; Befolkningsutvikling stabilisere folketallet (25 45 år) o Status fokusområder o Rullering av delplaner/ fagplaner oversikt med innstilling vedr utarbeidelse av nye planer og rullering av gj. planer o Utvikling av nye planer (fastsatt i kommuneplan) 5. Vise til kommuneplanens samfunnsdel: overordnede mål: Befolkningsutvikling Fakta om; (som grunnlag for valg av innsats planer, status fra kvartal 2012) o Befolkningsutvikling Vekstfordeling i ulike aldergrupper Nye planer /tiltak vedr: o Arbeid o Bosetting o Steds- og miljøkvaliteter o Tjenester Vurdering: I utarbeidelse av Planstrategi for Grue kommune bør det vektlegges å få vedtatt en prosedyre for planoppgaver i Grue kommune for perioden. Dette inkluderer en overordnet forståelse av når kommuneplanens samfunnsdel og arealdel skal rulleres, og til hvilket tidspunkt eventuelle delplaner og planer skal utvikles eller rulleres i planperioden. Med kommuneplanprosessen så nært i tid, legges det ikke opp til en stor prosess med analysearbeid på alle samfunnsområder. Samfunnsdelen vedtatt legges til grunn. I prosessen med Planstrategi vil det kun foreligge en ny status relatert til befolkningsutvikling, og om resultater 2. kvartal 2012 bør legge føringer for nye planer, mål og resultater