Prosjektforslag GYLDIG TIL. Velg dato. Prosjektforslaget er å oppfatte som foreløpig.

Transkript

1 Postadresse: SINTEF Teknologi og samfunn S.P.Andersensvei Trondheim Foretaksregister: MVA Prosjektforslag Framtidens kunnskapsklynge i Sotra kystby. Bærekraftig region ved samordnet og målrettet kunnskapsutvikling DATO MOTTAKER Gode Sirklar AS MOTTAKERS REF. Sigmund Kvernes PROSJEKTNR ANTALL SIDER OG VEDLEGG: 21 + vedlegg FORSLAG NR 1 GYLDIG TIL Velg dato GRADERING Fortrolig MÅL Bakgrunnen for prosjektet er et behov for å øke omstillingskapasiteten og legge til rette for nye utdanningstilbud og vekst i Regionen Vest. Gjennom etablering av et langsiktig, profesjonelt samarbeid mellom Fjell, Sund og Øygarden kommuner, Hordaland Fylkeskommune, utdanningsinstitusjoner, forskningspartnere og aktører fra næringsliv og offentlig sektor, er målet at regionen skal kunne tilby et bredt og mangfoldig utdanningsløp i samhandling mellom alle utdanningsnivå, og med næringsliv, offentlig sektor og forskningsmiljø på en slik måte at Straume blir et attraktivt regionsenter som tiltrekker og beholder ungdommer i videregående utdanning, at kandidatene som uteksamineres kan og vil bidra til omstillingsevne og bærekraft i regionen, og at kompetansesterke og kunnskapsbaserte fagmiljø koples tettere mot utdanningsløpene. Det er videre et mål at regionen skal utvikle et tilbud som gir substans til begrepet "livslang læring", på en slik måte at tilbudet om kompetansetilførsel tilpasses behov i virksomheter og/eller hos enkeltpersoner, kan mobiliseres raskt, og kan tilbys gjennom en ny modell der mange utdanningsinstitusjoner bidrar. Prosjektforslaget er å oppfatte som foreløpig. STARTÅR 2017 SLUTTÅR 2019 ØKONOMISK RAMME START eks ØKONOMISK RAMME TO eks mva ÅRET mva TALT PROSJEKTLEDER Tone Merethe Aasen SIGNATUR KONTROLLERT AV Sverre Konrad Nilsen GODKJENT AV Gaute Knutstad SIGNATUR SIGNATUR Alle rettigheter tilhører SINTEF. Foreliggende materiale og dets idègrunnlag kan ikke benyttes av noen, eller overlates til tredje part, uten SINTEFs skriftlige forhåndssamtykke. Prosjektforslaget regnes ikke som bindende for SINTEF før nærmere avtale er inngått. 1 av 21

2 Historikk DATO SBESKRIVELSE Skriv versjon Velg dato [Tekst] 2 av 21

3 Innholdsfortegnelse 1 Begrunnelse for prosjektet Målsetting Gjennomføring Arbeidspakker og overordnete mål Arbeidsbeskrivelse AP1: Den lange linjen - framtidens kompetansebehov i regionen AP2: Den korte linjen umiddelbare kompetansebehov AP3 Funksjonskrav Kunnskapsklyngen Forutsetninger og begrensninger Organisering Roller og oppgaver i prosjektet Kvalitetssikring Tidsplan for forberedelse og gjennomføring av hovedprosjekt Forberedelse til hovedprosjekt i Gjennomføring av hovedprosjekt Budsjett og finansiering av forberedelse til og gjennomføring av hovedprosjekt BILAG/VEDLEGG Vedlegg A: Viktige aktører i prosjektet Vedlegg B: Sentrale dokumenter Vedlegg C: Begrepsforklaringer 3 av 21

4 1 Begrunnelse for prosjektet Prosjektet er begrunnet i følgende: Det er behov for å øke omstillingskapasiteten og legge til rette for nye utdanningstilbud og vekst i Sotra- Øygarden regionen; Regionen Vest. Deler av næringslivet i Region Vest står overfor et behov for omstilling både på kort og lengre sikt. Samtidig skal Fjell, Sund og Øygarden kommuner danne en felles kommune, regionen er i vekst, demografien endres, og også det offentlige tjenesteapparatet må tenke nytt. Blant flere tiltak vurderer man derfor utdanningssektorens rolle, og hvordan man kan utvikle et framtidsrettet utdanningstilbud i regionen. Ambisjonen er å skape sammenheng i utdanningen fra barnehage, via grunnskoletrinn og videregående skole til fagskole-, høgskole- og universitetsnivå, inkludert ulike former for etter- og videreutdanning. Samtidig er det nødvendig å møte nærings- og arbeidslivets umiddelbare kompetansebehov. Behovet for prosjektet kan begrunnes i følgende to sitat, hentet fra 1) Hordaland Fylkeskommunes Planprogram for regional plan for kompetanse og arbeidskraft og 2) Intensjonsavtale v01 om Nye Øygarden kommune: 1. Samfunnet og arbeidslivet blir stadig mer komplekst og arbeidsmarkedet endrer seg raskere enn før og stiller høye krav til kunnskap og omstillingsevne, både for den enkelte og for virksomheter. Hordaland er et fylke i sterk vekst, men veksten er ujevnt fordelt. Samtidig er arbeids- og næringslivet utsatt for konjunktursvingninger og økt konkurranse, som rammer ulikt. Næringsstrukturen er i endring med vekst i kompetansekrevende og mer arbeidsintensive virksomheter. Offentlig sektor er under press på grunn av folketallsendringer og aldersstruktur og økte krav til tjenester fra befolkningen og fra statlig hold 2.Det er viktig at dei unge får eit breitt og mangfaldig utdanningstilbod med høg kvalitet innan vidaregåande og høgare utdanning i tråd med behovet til det lokale næringslivet. Kompetansesterke og kunnskapsbaserte fagmiljø er eit konkurransefortrinn og skal koplast tettare mot utdanningsløpet. Det er ein ambisjon om å få etablert eit "kunnskaps-kluster" innan aktuelle næringar. Det skal jobbast med å få etablert ein ny vidaregåande skule i kombinasjon med høgskuleutdanning, til erstatning for den vidaregåande skulen på Bildøy. Figur 1 Kunnskapsklyngen, med samarbeid mellom utdanning, næringsliv og offentlig sektor Behovet for prosjektet må videre sees i sammenheng med flere viktige utfordringer, slik som høye frafallstall ved Sotra vidaregående skule, "lekkasje" av elever fra Sund, Fjell og Øygarden inn mot Bergen, endringer i petroleumssektoren, tung og nytenkende regional satsing innen helse- og omsorgssektoren og et økende antall innbyggere, inkludert en voksende innvandrerbefolkning. Blant viktige tema på behovssiden er derfor økt omstillingsevne og høyere nyskapingstakt, behov for "grønnere" havromsteknologier og infrastruktur, helse- og utdanningstjenester, og for et inkluderende og raust samfunn. Av særlig interesse for prosjektet er en mulig beslutning om en regional næringspolitisk satsing på Havrommet. En slik beslutning må få konsekvenser både for videregående og høyere utdanning i regionen, og dette prosjektet kan bli en viktig premissgiver inni denne prosessen. 4 av 21

5 2 Målsetting Målsettingen for prosjektet er formulert som følger: 1. Regionen skal tilby et bredt og mangfoldig utdanningsløp i samhandling mellom alle utdanningsnivå, og med næringsliv, offentlig sektor og forskningsmiljø på en slik måte at: i) Straume blir et attraktivt regionsenter som tiltrekker og beholder ungdommer i videregående utdanning, ii) Kandidatene som uteksamineres kan og vil bidra til omstillingsevne og bærekraft i regionen, og iii) Kompetansesterke og kunnskapsbaserte fagmiljø koples tettere mot utdanningsløpene. 2. Regionen skal utvikle et tilbud som gir substans til begrepet "livslang læring", på en slik måte at tilbudet om kompetansetilførsel: i) Tilpasses behov i virksomheter og/eller hos enkeltpersoner, ii) Kan mobiliseres raskt, og iii) Kan tilbys gjennom en ny modell der mange utdanningsinstitusjoner bidrar. Regional plan for attraktive senter i Hordaland ( ) åpner for mulighet til å se på synergieffekter mellom utviklingen av regionsenteret Straume, Skolebruksplanens intensjon om bygging av ny Sotra Videregående skole og det framtidige utdanningstilbudet i regionen. Den samme ambisjonen reflekteres i Intensjonsavtale for Nye Øygarden kommune, vedtatt Initiativet må også sees i sammenheng med etableringen av nytt Sotrasamband, som skal stå klart i 21/22, og som vil øke attraktiviteten av å etablere seg og bosette seg i Region Vest. Målet skal nås gjennom etablering av et langsiktig, profesjonelt samarbeid mellom Fjell, Sund og Øygarden kommuner, Hordaland Fylkeskommune, utdanningsinstitusjoner, forskningspartnere og aktører fra næringsliv og offentlig sektor, der partene utforsker ulike utdanningsmodeller langs den "lange linjen" fra grunnskole til universitet med Sotra VGS som nav, og langs den "korte linjen" for fleksible etter- og videreutdanningstilbud. Plandokumenter både for Hordaland Fylkeskommune og den framtidige Øygarden kommune vektlegger særlig behovet tilgang til riktig kompetanse og tilstrekkelig arbeidskraft som en hovedutfordring. Hensikten med prosjektet er å møte denne utfordringen gjennom utvikling av et framtidsrettet utdanningstilbud, som skal støtte regional nærings- og samfunnsutvikling på kort og lang sikt. Det skal skje gjennom samarbeid mellom mange aktører, og tilrettelegging på mange områder, funksjonelt og fysisk. I en framtidsrettet utdanningsmodell kan Sotra VGS blir et sentralt punkt i en kunnskapsklynge som også inkluderer høyere utdanningsinstitusjoner, forskningsmiljø og kompetente aktører fra næringsliv og offentlig sektor. En slik utdanningsmodell består av to komponenter: 1. En "langlinjet" modell for å møte framtidens kompetansebehov i regionen. Fokus er på hele utdanningsløpet, fra grunnskole (eller til og med barnehage) via videregående skole og fagskole til høgskole og universitet, med Sotra VGS som nav. Målet er å øke kunnskapsgleden hos barn og ungdommer, og gi dem ferdigheter og lyst til å anvende kunnskap til beste for regionen og samfunnet. 2. En "kortlinjet" modell for å møte dagens behov for omstilling og bærekraft, med etter- og videreutdanningstilbud skreddersydd til behov i private og offentlige virksomheter og hos enkeltpersoner. De to delmodellene skal utvikles under samme prosjektparaply, som to uavhengige men nært koordinerte prosjekt. 5 av 21

6 3 Gjennomføring 3.1 Arbeidspakker og overordnete mål Prosjektet har tre arbeidspakker. Den første (AP1) har som mål å utvikle en langsiktig og robust modell for å møte framtidens kompetansebehov i regionen. Sotra VGS er navet i denne modellen, som ser på sammenhenger og innhold i utdanningsløp fra (barnehage og) grunnskole til høgskole og universitet. Som en del av arbeidet kan det også gjøres vurderinger av hvordan fysisk infrastruktur kan støtter opp under utdanningsmodellen. Hovedspørsmålene for denne arbeidspakken er: 1. Hvordan utvikle regionen til en attraktiv utdanningsregion? a. Hvilke utdanningstilbud / studieprogram skal tilbys b. På hvilken form skal utdanningstilbud / studieprogram tilbys? 2. Hvordan utvikle og bruke kompetanse til å skape større mangfold og bærekraft for regionalt næringsliv og offentlig sektor? Den andre arbeidspakken (AP2) har som mål å utforske og utvikle nye måter å svare på umiddelbare kompetansebehov i næringsliv og offentlig sektor, der etter- og videreutdanningstilbud skreddersys til omstillings- og utviklingsbehov i virksomheter og hos enkeltpersoner. Hovedspørsmålet for denne aktiviteten er: 1. Hvordan oppnå tilstrekkelig samsvar mellom rådende etterspørsel etter/behov for kompetanse og tilgjengelig kompetanse i befolkningen (inkludert elever/lærlinger)? Den tredje arbeidspakken (AP3) skal bidra med innspill i planleggingsfasen av en ny Sotra VGS og skolens fysiske omgivelse, inkludert mulige arealer for annen utdanningsaktivitet, samhandlingsaktivitet og støttefunksjoner. Hovedspørsmålet for denne aktiviteten er: 1. Hvordan må Sotra VGS utformes for å få en robust og fleksibel fysisk infrastruktur som gir gode vilkår for skolens realisering av sitt samfunnsoppdrag 2. Hvordan kan skolens fysiske omgivelser utvikles til en aktiv og attraktiv samfunnsarena med plass for mange ulike aktører gjennom døgnet og året. 3.2 Arbeidsbeskrivelse AP1: Den lange linjen - framtidens kompetansebehov i regionen Denne arbeidspakken skal ha fokus på innhold i, organisering og gjennomføring av et regionalt utdanningstilbud der regionens og samfunnets behov settes i sentrum. AP1 skal ha som resultat en modell for et "vertikalt" samordnet utdanningstilbud fra barnehage, via grunnskole og videregående skole/fagskole til høyskole- og universitetsnivå. En viktig ambisjon er å utvikle rollen Sotra Vidaregåande skule spiller i utdanningsløpet, støttet opp ved tilrettelegging på ungdomsskolenivå, og styrket ved et videre tilbud på høyskole- (og universitets-) nivå. Her vil Sotra VGS være en viktig ressurs og premissformidler. Arbeidet skal skje i nært samarbeid mellom regionalt næringsliv og offentlige tjenesteytere. Viktige indikatorer vil være samsvar mellom læringsmodeller (tilbud) og behov (kortsiktig/langsiktig). AP1 vil forholde seg til føringer gitt i en rekke fylkeskommunale og kommunale planer ii, slik som Nye Øygarden kommune Intensjonsavtale, Planprogram for regional plan for kompetanse og arbeidskraft, Skulebruksplanen, Strategisk næringsplan for Bergensregionen, Regional næringsplan for Hordaland, Hand- 6 av 21

7 lingsprogram for næringsutvikling i Hordaland, og Regional forskningsstrategi. Viktige føringer er også gitt av Samarbeidsplattformen for majoriteten i fylkeskommunen og i langtidsbudsjettet Rammer for oppbyggingen av utdanningstilbudet er gitt av Opplæringsloven. Dersom det er avstand mellom disse føringene og arbeidslivets behov kan det være aktuelt å gå inn i en dialog rundt dette. Mulige tema/aktiviteter i AP1 (ikke utfyllende): Beskrive modeller for samhandling mellom utdanningsnivå, inkludert vurdering av hvordan prosjektet skal jobbe med ungdomsskoletrinne ("liten verktøykasse og stort frafall"), og hvilken rolle fagskoleutdanningen skal ha ("strategisk viktig, vanskelig finansieringsmodell, pålegg om å utdanne for det lokale") iii. Vurdere aktuelle Kunnskapsområder (havrommet, energi, bygg og anlegg, IKT, helse, turisme, andre) og Fagovergripende kompetanser, med utgangspunkt i lokale behov i næringsliv og offentlig sektor iv. Identifisere miljø vi kan lære av: aktuelle områder for utvikling av emner og studieprogram, modeller andre steder nasjonalt, eventuelt internasjonalt. Se på utdanningens rolle i klynger (Kongsberg VGS, Ullern VGS, Frøya VGS, flere også voksenopplæringssentra) Vurdere prioritering versus mangfold (Smart spesialisering, Cross-over innovation,...). Avklare profil og roller for Sotra VGS, HFK, kommunene, FiH, HpV og UiB, næringsliv, og eventuelle andre forskningsmiljø, og også hvordan HpV kan bruke et samarbeid med Sotra VGS til å utvikle egne fag / styrke faglige rolle og potensial? (Universitetsskoler, profesjonsutdanning, partnerskoler). Trekke inn Klyngene i Bergensregionen, spesielt GCE Subsea og NCE Seafood for at de skal bidra med sine erfaringer og registrerte kompetansebehov både på kort sikt og lang sikt (representert i prosjektorganisasjonen kan være aktuelt) Vurdere hvordan samspill med lokale virksomheter om tilpasset utdanning kan gjennomføres (Kan RSA-modellen Råd for samarbeid med Arbeidslivet som er etablert ved alle universitet og høgskoler være nyttig? Se også ny rapport fra NOKUT om arbeidslivsrelevans i høyere utdanning). Vurdere hvorvidt og hvilken rolle Geminisenteret TELL (Technology Enhanced Lifelong Learning) skal/kan spille i prosjektet? AP2: Den korte linjen umiddelbare kompetansebehov Forslaget til innhold i denne arbeidspakken har vokst fram som et resultat av forprosjektet " Bærekraftig region ved målrettet kompetanseutvikling", som ble gjennomført Behovet for et "akuttsenter" for ny kompetanse har blitt betydelig større bare i løpet av den relativt korte perioden forprosjektet varte. Grunnen er det raske fallet i oljepris, og den dramatiske effekten det har for store deler av norsk næringsliv. Samtidig er det en antakelse at behovet for omstilling i framtiden ikke vil knyttes til krise så sterkt som nå, men vil bli et kontinuerlig behov. Internasjonal utvikling, slik som det vi referer til som Industri 4.0, vil utfordre både næringsliv og offentlig sektor. Det er sannsynlig at det vil komme ytterligere trender og endringer som vil gjøre omstillingsevne til en kjernekompetanse i alle virksomheter. Hensikten med AP2 er å bidra til at regionen utvikler et tilbud som gir substans til begrepet "livslang læring", på en slik måte at tilbudet om kompetansetilførsel: i) tilpasses behov i virksomheter og/eller hos enkeltpersoner ii) kan mobiliseres raskt iii) kan tilbys gjennom en ny modell der mange utdanningsinstitusjoner bidrar. Arbeidet må koples til Hordaland Fylkeskommunes Planprogram for regional plan for kompetanse og arbeidskraft, samt til voksenopplæringstilbudet, samt til HpVs interne prosjekt for "akutte" EVU-behov. Som 7 av 21

8 en del av AP2 bør det gjennomføres en kartlegging av kompetansebehov i privat og offentlig sektor i Region Vest AP3 Funksjonskrav Kunnskapsklyngen Hensikten med denne arbeidspakken er å identifisere og gi innspill om behov til prosjekteringsarbeidet for ny Sotra vidaregåande skule. Dette gjelder behov for tilpasninger av planløsninger (innendørs og utendørs) for nye Sotra Vidaregåande skule, men også for et "kunnskapskvartal" som, i tillegg til skolen, kan omfatte arealer for annen undervisning og næringsaktivitet. Innspillene kan også inkludere forslag til teknologier som kan bidra til fleksibilitet, tilgjengelighet og brukervennlighet. Av betydning for denne arbeidspakken, er forståelsen for at når man planlegger og bygger et nytt bygg, ønsker man å få mest mulig igjen for investeringen. Effektivitet blir derfor et mål, og kan oppnås ved tiltak i to ulike dimensjoner: Effektivisering av areal og effektivisering av bruk. Effektiviseringstiltak knyttet til bruk og areal kan kombineres (se figur). Figur 2 Effektivisering av bygningsmasse: Sambruk og flerfunksjon Blant viktige områder for denne arbeidspakken er å sikre tilstrekkelig grad av naturlige møtesteder. Viktige grunnlag for utvikling og innovasjon skjer i stor grad mellom de ulike aktørene. Det britiske arkitektkontoret DEGW har lansert begrepet "the space between", eller "mellomrommet", som en viktig kvalitet i områder der ulike fag- og interessegrupper skal møtes. Idéen er at det er når folk beveger seg fra en funksjon til en annen at potensialet for møter oppstår. Ved hjelp av en bevisst planlegging av slike mellomrom basert på en forståelse for byggets (og utearealets) trafikkmønster, kan det skapes en sosial åre, eller "sosial struktur", som knytter sammen møteplasser i bygg og områder. Denne sosiale strukturen kan også brukes for å knytte Sotra Vidaregåande skule sammen med andre utdanningsnivå/-tilbud, næringsliv, offentlig sektor og regionen generelt gjennom å etablere møteplasser og kommunikasjonsårer som er tilgjengelige for "alle". For AP3 er det sentrale milepæler knyttet til oppstart av prosjekteringsarbeidet for ny Sotra Vidaregåande skule, planlagt til 1.kvartal 2018, og detaljprosjektert, planlagt [ferdig?] juni Forutsetninger og begrensninger Dette er et krevende og komplisert prosjekt, som forutsetter at alle bidragsytere setter av tilstrekkelig ressurs til at fremdrift kan opprettholdes. Alle avtaler som gjøres i forbindelse med hovedprosjektet må gjenspeile en slik forventning. Det forutsettes videre at: All nødvendig dokumentasjon gjøres tilgjengelig for prosjektgruppen Alle hendelser som kan forsinke eller på annen måte påvirke framdrift og planer formidles prosjektleder uten opphold. 8 av 21

9 5 Organisering Etablering av en Kunnskapsklynge som skal dekke regionens behov for kompetanse på kort og lang sikt, må baseres på en god forståelse for dagens situasjon og for framtidige kompetansebehov. Denne forståelsen må utvikles i samspill med aktører som er viktige for prosjektet. I tillegg til de tre kommunene i Region Vest er særlig sentrale aktører Sotra Vidaregåande skule, Hordaland fylkeskommune, Fagskolen i Hordaland, Høgskulen på Vestlandet, og Universitet i Bergen. I henhold til dialog med Hordaland fylkeskommune og Øygarden, Sund og Fjell kommuner, er anbefalingen at prosjektet søkes og eies av en gruppe bestående av dagens Fjell, Øygarden og Sund kommuner, med Hordaland fylkeskommune i en aktiv rolle. Gode Sirklar As har prosjektansvar på vegne av kommunene, og engasjerer prosjektleder. Foreløpig forslag til organisering av prosjektet er vist i figur 2. Endelig organisering avklares i løpet av høsten Roller og oppgaver for de ulike aktørene er nærmere beskrevet under. Det etablere en styringsgruppe for prosjektet, som møtes i starten og slutten av prosjektet, samt underveis etter behov. Styringsgruppen består av skoleeierne i de tre kommunene samt Hordaland fylkeskommune. Fylkeskommunen representerer både Sotra VGS og Fagskolene i Hordaland. Prosjektleder samspiller med en prosjektgruppe bestående av ledere for de tre arbeidspakkene, Sotra VGS, samt inntil tre nøkkelpersoner i tillegg, slik at gruppen samlet sett har nødvendig og tilstrekkelig kompetanse og kapasitet. Gruppen inkluderer også en ressursperson fra Fjell kommune som fungerer som tilrettelegger for gruppens arbeid, og som har god kunnskap om lokale forhold. Det foreslås videre at det etableres en felles ressursgruppe for prosjektet, med personer som kan bidra inn i de ulike arbeidspakkene etter behov. Ungdommens Kommunestyre (UKS) inngår i denne gruppen, men kan også inviteres inn i andre roller i prosjektet etter behov og ønske. Et forslag til organisering av prosjektet er gitt på neste side. Denne må ikke oppfattes som endelig, med gir en struktur som kan være hensiktsmessig. Når det gjelder konkrete enkeltpersoner, er det satt inn navn der de er bekreftet, men rollene som foreslås må også oppfattes som foreløpige. Det er behov for et arbeid for endelig avklaring av navn og gruppesammensetninger i løpet av høsten av 21

10 Figur 3 Forslag til prosjektorganisering (revidert , og ikke endelig) Roller og oppgaver i prosjektet Oppgavene som beskrives er ikke fyllestgjørende, og kan bli supplert. Rolle Prosjekteier Prosjektansvar Styringsgruppen Prosjektgruppe: Oppgave Eier mandatet, definerer og følger opp rammebetingelser og sørger for tilstrekkelig finansiering Følger opp prosjektet på vegne av prosjekteier Får sitt mandat fra prosjekteier. Skaffer og sikrer ressurser. Skaffer beslutninger og sørge for beslutningstempo. Bidra med informasjon om pågående og planlagte utviklingsinitiativ. Diskuterer dilemmaer med prosjektleder. Bidrar til forankring mot interessenter. Styringsgruppen har regelmessige møter med prosjektgruppen. Følger opp på framdrift og rapportering. Koordinerer arbeidet i arbeidspakkene, og oppfølging av koplinger og synergier mellom dem. Skaper grunnlag for Kunnskapsklyngen, basert på 10 av 21

11 Prosjektleder Arbeidspakkeledere Tilrettelegger Arbeidspakkeledere Prosjektdeltakere Ressursgruppe en god forståelse for dagens situasjon, og i samspill med aktører som er viktige for prosjektet. Bidrar med innspill til fysisk utforming av en framtidig ny videregåendeskole/fysisk kunnskapsklynge. Prosjektleder har ansvar for å lede prosjektet i henhold til plan, og innenfor avtalte rammer for ressursbruk, tid og kvalitet. Drøfter dilemmaer med aktivitetsledere, og bidrar til beslutning. Sikrer koordinering til og samhandling med relevante, pågående utviklingsprosjekt. Rapporterer til styringsgruppen. Arbeidspakkeledere: Se under Tilrettelegger: Legger til rette for møter, kommunikasjon, rapportering Leder arbeidspakkene 1 (Langlinjet utdanningsmodell), 2 (Kortlinjet utdanningsmodell) og 3 (Funksjonskrav). Arbeidspakke 1 er videre delt inn i to underaktiviteter: Samhandlingsmodell og Faglig innhold og form. Disse ledes av hver sin delprosjektleder. Arbeidspakkeledere koordinerer seg gjennom prosjektgruppen, og rapporterer til prosjektleder Arbeidspakkene bemannes med ressurspersoner etter behov, som skal støtte arbeidspakkeledere i arbeidet for realisering av aktivitetenes intensjoner. Bidrar med spisskompetanse, faglige diskusjoner og råd, relevant informasjon og nettverk, samlet, i undergrupper eller som enkeltpersoner. 6 Kvalitetssikring Dersom prosjektet ledes av ressurs fra SINTEF, vil prosjektets kvalitetssikring baseres på SINTEF-gruppens kvalitetssikringssystem som beskrevet i SINTEF-gruppens Kvalitetssikringshåndbok. Prosedyrer som er relevante for å sikre en forsvarlig gjennomføring vil bli benyttet. Dersom prosjektet ledes av annen ressurs må egnete rutiner for kvalitetssikring etableres. 7 Tidsplan for forberedelse og gjennomføring av hovedprosjekt Planen som er beskrevet i dette forslaget gjelder gjennomføring av hovedprosjekt. Fra april - desember 2017 skjer det imidlertid et større forarbeid for å få på plass et slikt hovedprosjekt. Innhold i dette arbeidet og kostnader ved det berøres i dette og neste punkt Forberedelse til hovedprosjekt i 2017 Arbeidet fullføres innen utgangen av 2017, og skjer i regi av Gode Sirklar AS ved daglig leder. Seniorforsker Tone Merethe Aasen, SINTEF, er engasjer som prosjektleder for denne fasen. Arbeidet omfatter følgende aktiviteter: 11 av 21

12 Tidspunkt April - desember April - august Innen juli Innen september Innen september Innen oktober Innen november Innen desember Oppgave Møter med alle parter og interessenter, for avklaring av roller og bidrag i prosjektet Identifisering og gjennomgang av dokumenter og planlagte/pågående utviklingsarbeid og aktiviteter av betydning for prosjektet Saksforberedelse for Regionråd Vest, som grunnlag for avklaring av rollefordeling mellom Hordaland Fylkeskommune og Fjell, Sund og Øygarden kommuner. Etablering av styringsgruppe og avklaring av endelig overordnet prosjektplan i samråd med dem Avklaring av prosjektledelse Etablering av arbeidspakkeledere og planlegging av innholdet i arbeidspakkene Utarbeiding av prosjektbeskrivelse med søknad om finansiering Oppfølging og revisjon av prosjektbeskrivelse ved behov Gjennomføring av hovedprosjekt Hovedprosjektet skal gjennomføres i perioden 1.januar 2018 til 31.mai 2019, og skal samspille med forberedelsene til fusjonen mellom Øygarden, Sund og Fjell kommuner, som trer i kraft i 20. Prosjektet innledes med en samling for alle involverte, for en felles gjennomgang av ambisjoner og mål, og for å bli kjent. Videre arrangeres en felles samling høsten 2018, samt et avslutningsseminar i mai Prosjektgruppen møtes månedlig, for å koordinere aktiviteter, dele informasjon, håndtere nye hendelser og eventuelle avvik og sikre framdrift. Styringsgruppen møtes ca. hver 4.måned. Ressursgruppen: Her gjenstår det et arbeid for å finne en god måte å bruke denne gruppen på; som er fleksibel i forhold til prosjektets behov, men som samtidig gir tilstrekkelig forutsigbarhet for ressursgruppens medlemmer. Hovedprosjektet gjennomføres i henhold til en omforent milepælsplan. Et utkast til slik plan er vist på neste side. 12 av 21

13 Foreløpig tidslinje hovedprosjekt AP1 Lang linje AP1.1 AP1.2 AP2 Kort linje AP3 Funksjonskrav AP0 Prosjektledelse Sentrale hendelser PM = Prosjektmøte (V) videomøte Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August Sept Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai PM PM PM (V) PM PM (V) PM PM PM (V) PM PM (V) PM PM (V) PM (V) PM Arbeidpakker Rapport og notat AP1 starter AP1.1 starter AP2 starter AP3 starter AP1.2 starter Prosjektering ny Sotra VGS starter AP2 slutter AP1.1 slutter AP1.2 slutter AP1 slutter Detaljprosjekt AP3 Sotra VGS slutter AM = Arbeidsmøter (felles) AM Oppstartsmøte SG = Styringsgruppemøte SG SG RG = Referansegruppe... Involveres i henhold til planer i APer SG SG Milepæler Avslutningsseminar Felles arbeidsflate Opprettes Sluttrapport Oppdateres løpende AP2 sluttnotat AP1.1 AP1.2 AP1 Sluttnotat sluttnotat sluttnotat AP3 sluttnotat AP3 Notat til skolebruksplan 13 av 21

14 8 Budsjett og finansiering av forberedelse til og gjennomføring av hovedprosjekt Et foreløpig budsjett for forberedelse til og gjennomføring av hovedprosjekt er vist under. Alle beløp er eks. mva. Det tas forbehold om endring av timepriser i forbindelse med årsskifte. Budsjetteringsgrunnlaget for forberedelse av hovedprosjektet er godt, og kostnader for 2017 vil være på ,- eks mva. Når det gjelder gjennomføring av hovedprosjekt, er det flere usikkerheter knyttet til grunnlaget for budsjett. Kommentarer til disse er ført opp for hver budsjettpost. Vi gjør oppmerksom på at foreliggende budsjett er estimert med utgangspunkt i at Gode Sirklar engasjerer prosjektleder fra SINTEF. Dersom det alternativt engasjeres prosjektleder fra en av kommunene i Region Vest vil det innebære en noe lavere totalkostnad knyttet til prosjektledelse. Dette forklares med lavere kostnader og redusert timeomfang som følge av at behovet for reising mellom Trondheim og Region Vest faller bort, samt en antatt lavere timekostnad. Reduksjonen i total ramme vil være i størrelsesorden kroner. Et foreløpig budsjett indikerer en total ramme for hovedprosjektet på i overkant av 5 mill. NOK. MERK at egeninnsats fra kommunene, fylkeskommunen, og andre ikke er inkludert. Budsjettet omfatter kun behov for kontantfinansiering. Usikkerheter knyttet til ulike poster er kommentert under: Forprosjekt Hovedprosjekt HP) Timer og direkte utgifter Samlet total HP Prosjektledelse SINTEF fagressurs Gode Sirklar Sotra VGS frikjøp av ressurs [i] Annen frikjøpt ressurs [ii, iii] HpV [ii] FiH [ii] Direkte kostnader SINTEF Direkte kostnader andre [iv] TOTAL Total (forprosjekt/hovedprosjekt Usikkerheter i prosjektet: i. Det er gjort en antagelse om et behov for frikjøp av en ressurs på fulltid fra Sotra Vidaregående skule. Antagelsen må verifiseres og beløpene revideres i henhold til faktisk behov. ii. Behov for kompensasjon knyttet til innsats i prosjektet fra Høgskolen på Vestlandet og Fagskolene i Hordaland må avklares. 1 Gjelder arbeid for tilrettelegging og forankring i av 21

15 iii. iv. Eventuell kompensasjon til andre ressurser, som deltakere i ressursgruppen, må avklares Det er lagt inn direkte kostnader for SINTEF, som gjelder reise. I tillegg er det lagt inn direkte kostnader for dekking av møteutgifter. Det er også tenkt mulighet for en studietur. Dette må vurderes. Som en del av arbeidet høsten 2017 må finansieringskilder avklares. 15 av 21

16 VEDLEGG 16 av 21

17 A Viktige aktører i prosjektet Sotra Vidaregåande skule Sotra Vidaregåande skule er en kombinert skole, som i dag er lokalisert i Fjell og i Sund kommuner. Skolen har ni ulike programområder. Den gir også tilbud om kurs for voksne i samarbeid med offentlig og private virksomheter. Skolen har ca. 940 elever og 160 ansatte. Sotra VGS har et godt samarbeid med lokalt næringsliv. Særlig er lærlingeplasser viktig både for utdanning og rekruttering, men også lærere hospiterer i bedriftene for å holde seg oppdatert. I henhold til Skulebruksplanen (vedtak ) blir Sotra VGS: "[] vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Skulen held fram med to avdelingar som i dag. Utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), design og handverk (DH), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), idrettsfag (ID), restaurant og matfag (RM), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande (ST), studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO), og TO-tilbod ved skulen vert vidareført. HO, TIP og ST får noko auka kapasitet, medan BA, EL og DH får noko redusert kapasitet. Service og samferdsel (SS) og påbygg (PÅ) vert lagt ned. Avdelinga på Bildøy vert rehabilitert og litt utvida for å få tilfredsstillande areal. På sikt vert skulen samlokalisert på Bildøy/Straume". Sotra VGS tilbyr både fagbrev og praksisbrev. Skolens campus benyttes som salgssted for en rekke av elevenes tjenester, som frisør, elektro og restaurantfag. Prinsippene i praksisnær læring, slik de har vært prøvd ut ved Sotra VGS og i grunnskolene i regionen, samsvarer med ambisjonen om at utdanningstilbudet som utvikles skal behovsrettes og profesjonsorienteres. Høgskulen på Vestlandet (HpV) Høgskolen på Vestlandet ble etablert 1.januar 2017, som en fusjon av høgskolene i Bergen, Sogndal, Førde, Stord og Haugesund. Den nye høgskolen har en klar ambisjon om å bli et landsdelsuniversitet med profesjons- og arbeidslivsrettet profil, og ønsker å prege utviklingen av Vestlandsregionen. Med rundt studenter vil Høgskolen på Vestlandet bli en av de største institusjonene innen høyere utdanning i Norge. Profesjonsutdanningene, som lærer-, helse- og ingeniørutdanning, skal fortsatt være ryggraden i virksomheten. Utdanning og forskning ved høgskolen skal dekke kunnskapsbehov i samfunnet og hjelpe til å møte lokale og globale utfordringer knyttet bl.a. til klima, energi, velferd, fattigdom, utdanning og demografiske endringer. Av interesse for dette prosjektet er også Mohnsenteret for innovasjon og regional utvikling, Bergen Teknologioverføring (BOT), Nasjonalt senter for kost og helse, Masterutdanning innen subsea (i samarbeid med NTNU), Ingeniørutdanningen innen Subsea og Dykkerlinjen. Et planlagt studieprogram innen havteknologi er også interessant i denne sammenhengen. Samarbeid mellom næringsliv og videregående skoler er viktig for høgskolen, både for fagutvikling, og som et tilbud om ressurs til næringsliv og offentlig sektor i form av studentprosjekt/-oppgaver og forskningssamarbeid. Fagskolene i Hordaland Fagskolene i Hordaland er en av de største tilbyderne av offentlige fagskoleutdanninger i landet, og består av to ulike fagskoler med flere studiesteder. Til sammen har Fagskolen i Hordaland rundt 1200 studenter fordelt på heltids- og deltidsstudier. Fagskolen i Hordaland har et styre som er ansvarlig for utdanningstilbudene og studentene sine rettigheter. Universitetet i Bergen Universitet i Bergen har ca studenter og ansatte, og har tilbud innen de fleste studieretninger. For perioden har man følgende strategiske satsingsområder: Marin forskning, globale samfunnsutfordringer og klima og energiomstilling. Høsten 2016 startet et nytt integrert masterprogram i havbruk og sjømat (siv.ing.) med 15 studenter. Programmet er et samarbeid med HVL. 17 av 21

18 Andre aktører og aktiviteter av interesse Markedskompetanse for norsk sjømatnæring er et kompetansetilbud under Marint verdiskapingsprogram i Innovasjon Norge. Programmet startet i 2012, med Norges Handelshøyskole som faglig leverandør. NCE Seafood og GCE Subsea gjennomfører en rekke tiltak for barn og ungdom, som for eksempel "Marine boot camp" (Sett sjøbein) og oppleggene "Ocean talent camp", "Haventreprenør" og "Havromsastronaut" for elever i videregående skole. Nytt energibygg ved Bergen Science City. Her ser man på energiområdet i bred forstand. Et av tiltakene er utvikling av energiskoler i samarbeid med videregående skoler (inkl. Sotra VGS) "Omstillingsalliansen sammen for fremtidig regional konkurransekraft", etablert av HOG Energi i samarbeid med Regionråda i Hordaland og Gode Sirklar AS. Bergen som UNESCO gastronomi-by 18 av 21

19 B Sentrale dokumenter Nye Øygarden kommune. Intensjonsavtale Versjon 1.0 Planprogram for regional plan for kompetanse og arbeidskraft Regional næringsplan for Hordaland Regional plan for attraktive senter i Hordaland - senterstruktur, tenester og handel Regional planstrategi for Hordaland Skulebruksplan for Hordaland (med vedlegg) Regional forskningsstrategi Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland (HNH) Kunnskapsbyen Nye Sotra VGS Startkonferansen fire innlegg Tilstandsrapport Sotra VGS HFK budsjett 2016 NOU 2015:8. Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOKUT-rapport: Arbeidslivsrelevans i høgare utdanning. Områder for studieprogram og emner, og godkjenningsrutiner Utdanning.no: utdanning.no/tema/utdanning/videregaende. o Oversikt over studieprogram ved alle norske VGS o Veilederforum: Utdanningsdirektoratet, Regelverk for skole og opplæring: Studieadministrative basisdata / andre data FIA - Seksjon for forsking, internasjonalisering og analyse, Hordaland Fylkeskommune o Utgir bl.a. Hordaland i tal. Folketal og demografi to ganger pr. år. Utdanningsdirektoratet, søkertall mv.: statistikk/vgo/sokere-inntak-og-formidling1/sokere-til-videregaende-opplaring-skolearet / Prognose for sysselsetting i Hordaland DBH fagskolestatistikk: Skulebruksplan Hordaland Fylkeskommune (av 12.mars 2013) o Elevtall på ulike trinn og retninger (inkl videreutdanning) 19 av 21

20 C Begrepsforklaringer Prosjektet, slik det er beskrevet nå, hviler på en del begreper som kan ha litt ulike betydninger i ulike sammenhenger og for forskjellige personer. Her gir vi en kort forklaring av sentrale begrep i denne prosjektbeskrivelsen: Bærekraft, Innovasjon, Omstilling og Kompetanse. Bærekraft Omfatter økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft. Et hovedformål med regional utvikling er da å fremme balanse mellom økologiske, økonomiske, sosiale, helsemessige og kulturelle mål og verdier. En indikator på bærekraft kan være andel av befolkningen som er i arbeid. Andre indikatorer er folkehelse (forstått som befolkningens helse og helsens fordeling i en befolkning), miljøbelastning knyttet til transport og produksjon. Innovasjon Innovasjon kan forstås som en prosess med mange faser, der organisasjoner omformer ideer til nye eller forbedrete produkter, tjenester eller arbeidsprosesser, for å posisjonere seg bedre, konkurrere eller differensiere seg i et marked v. Innovasjon har altså en hensikt; man søker å oppnå en effekt. Med dette som basis kan man si at målet med innovasjonsarbeid ikke bare å skape et resultat i form av et nytt produkt, tjeneste eller tilsvarende. Resultatet skal anvendes slik at man oppnår en situasjon som er annerledes (gjerne bedre) enn den eksisterende. Omstilling Omstilling kan forstås ut fra hva som endrer seg, og av hvilke konsekvenser ulike former for endring får for en virksomhet og for individet. Det kan være snakk om å bruke etablert teknologi i nye markeder, utvikling av ny teknologi for kjente og nye markeder, utvikling av ny kunnskap og ferdigheter som grunnlag for nye typer virksomhet, eller andre former. Omstilling kan organiseres som en enkelthendelse (inkludert omorganiseringer eller fusjoner osv.), som utviklingsarbeid (virksomhetsutvikling) eller som kontinuerlig forbedringsarbeid (der virksomheten kontinuerlig følger opp og korrigerer produksjon, markedsutvikling, arbeidsprosesser). Kompetanse Kompetanse er nøkkelen for å oppnå nødvendig omstilling i regionen. Her brukes kompetansebegrepet om kombinasjonen av kunnskap, ferdigheter og holdninger. I forhold til ideer om "framtidige behov for kompetanse" og "livslang læring" kan det være behov for å drøfte begrepet videre. NOU 2015:8 danner et viktig grunnlag for slik drøfting (se også figur 1). 20 av 21

21 Figur 4 Fire kompetanseområder som bør vektlegges i framtidens skole (kilde: regjeringen.no) Når det gjelder et framtidig utdanningstilbud, foreligger det en rekke nasjonale, regionale og lokale dokumenter av relevans for dette prosjektet. Blant disse kan nevnes NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole. Her trekkes fagovergripende kompetanser fram som særlig viktige for aktiv deltakelse i norsk arbeidsog samfunnsliv. Slike kompetanser kan støtte behovene som er skissert over, og handler blant annet om utvikling av evne til å lære og til kritisk tenkning, kommunikasjon og samarbeid, språk og internasjonal kulturforståelse, medborgerskap, forståelse for globalisering og trender, kreativitet og innovasjon, det "blågrønne" skiftet, og digital kompetanse. i Innenfor rammen av Opplæringsloven ii Se også vedlegg for oversikt over aktuelle planer iii Mulig tema: Strukturer som rammer hindringer og muligheter ("Yrkesfag kan ta fordypningsfag; men allmenn kan ikke ta yrkesfaglige moduler") iv Mulig tema: Hva kjennetegner "fleksibilitet i utdanningssektoren", og hvilke krav stiller det til lærerutdanningen? v Baregheh mfl 2009: av 21