INNKALLING TIL STYREMØTE

Transkript

1 INNKALLING TIL STYREMØTE Stad: Rådhuset i Sund kommune Dato: Tid: 12:00-15:00 14/17 Godkjenning av innkallinga og referat frå sist møte 15/17 Framtidas kunnskapsklynge i Sotra Kystby Det har sidan førre regionrådsmøte vore arbeida med å lage ei sak om «Framtidas kunnskapsklynge i Sotra Kystby» inkludert realisering av Nye Sotra vidaregåande skule. Sigmund Kvernes frå Gode Sirklar og Tone- Merethe Aasen, SINTEF, kjem og presenterer prosjektforslaget. Vedlagt ligg prosjektforslaget, samt presentasjonen brukt i førre møte 16/17 Nye Øygarden kommune 2020 eit samlande kollektivprosjekt Vedlagt ligg notat til drøfting kring temaet om eit samlande kollektivprosjekt i Nye Øygarden kommune /17 Orienteringssakar Infrastrukturelle tiltak Fjell, Sund og Øygarden har fått tildelt 4 millionar kronar frå departementet til infrastrukturelle tiltak. Det vart sendt 3 søknadar på totalt kr 10 millionar. Departementet overlèt til kommunane å prioritere bruken av desse midlane. Informasjon om endringar i ekteskapslova - kommunale vigsler Alle kommunar har fått brev om lovendring i ekteskapslova. Lovendringane inneber at vigsels myndigheit overførast frå notarius publicus til ordførare, varaordførare og kommunalt tilsette eller folkevalde som kommunestyret sjølv gjev slik mynde. Gode sirklar Tom Georg Indrevik kjem og orienterar om økonomien til Gode Sirklar. Fotballakademiet til Sotra Sportsklubb Tommy Knarvik kjem og informerer om Sotra sportsklubb sitt fotballakademi. 18/17 Ymse

2 Vår ref. Dato: -9 //INGLIT Referat frå styremøtet i Regionrådet Vest Stad: Rådhuset i Fjell Dato: Tid: Desse møtte: Børge Haugetun (møteleiar), Marianne Sandahl Bjorøy, Kari- Anne Landro, Siri Fahlvik Pettersen, Steinar Nesse, Rune Lid Inger Elin Litlere (møtesekretær). Andre: Sigmund Kvernes, Gode Sirklar, Tone- Merethe Aasen, SINTEF og Tom Georg Indrevik, Gode Sirklar Nr Sak Konklusjonar/ansvar oppfølging 08/17 Godkjenning av innkallinga og referat frå sist møte Ingen merknad til innkalling eller referat. Kom spørsmål til Fjell vedrørande sak frå førre møte, kring oppfølging av veteranar. Fjell kommune har vore i kontakt med aktuell kandidat til å representere dei tre kommunane i dette arbeidet, men det vert ikkje aktuelt før i Dette då andre store aktivitetar som Sykkel-Vm og Møbelringen cup tek tid no i Konklusjon: Øygarden kommune tek saka og undersøker om dei kan stille med denne felles kontaktpersonen. Innkalling og referat vart godkjent. 09/17 Referatsakar Ingen kommentarar til referatsakene. 10/17 Nye Sotra Vidaregåande skule i Framtidas kunnskapskluster i Sotra Kystby Vedlegg: Sigmund Kvernes i Gode Sirklar og Tone Merethe Aasen ( SINTEF) orienterte om status for kunnskapskluster prosjektet i Sotra Kystby. Dette er eit viktig prosjekt for regionen, som skal legge til rette for etablering av ein ny vidaregåande skule i kombinasjon med høgare utdanning og fagskuleutdanning. Prosjektet er sett i gang med utgangspunkt i intensjonsavtalen for Nye Øygarden kommune. Der står det at «det skal jobbast med å få etablert ein ny vidaregåande skule i kombinasjon med høgskuleutdanning, til erstatning for den vidaregåande skulen på Bildøy». I den vedtekne skulebruksplanen til Hordaland fylkeskommune går det fram at det skal etablerast ein ny Sotra vidaregåande skule i kollektivknutepunktet Straume/Bildøyna og at Sotra vidaregåande skule, avdeling Sund, vert avvikla og erstatta med den nye skulen i Straume området. Gode Sirklar har vore i kontakt med Hordaland Fylkeskommune. Det er ønskeleg frå fylkeskommunen at kommunane her ute ( Fjell, Sund og Øygarden) eig prosjektet. Hordaland Fylkeskommune stiller med representantar i styringsgruppe, saman med folk frå bl.a.

3 Høgskulane og Fagskuler. Regionrådet stiller nokre spørsmål kring fylkeskommunen si rolle i dette arbeidet. Ein tek óg fram at det er viktig at næringslivet og offentleg sektor er tidleg med i dette arbeidet. Regionrådet er oppteken av å arbeide i tett dialog med fylkeskommunen gjennom fylkesdirektøren for opplæring og regionalavdelinga. Dette prosjektet må ikkje være eit prosjekt som går på sida av planane til fylket, dei må sjåast samanheng. I dette prosjektet er ikkje lokalisering teke med som tema, men regionrådet meiner det er viktig å sikre store nok areal til dette- og trur ikkje ein kjem unna diskusjon om lokalisering. Tone- Merethe Aasen (TMA)er foreløpig prosjektleiar. Det er kommunane/eigar av prosjektet som bestemmer om det skal fortsetje slik. TMA gjekk og igjennom organiseringa slik den ligg føre no. Det er ønskeleg at styringsgruppa samlast snarast. Ambisjon om at den er klar til medio august Det vart reist spørsmål om finansiering og kven som skal finansiera dette prosjektet. Kva kan ev kommunane bidra med sjølv? Konklusjon: Regionrådet Vest ønskjer tett dialog med Hordaland Fylkeskommune for å få realisert ny og stor nok vidaregåande skule i Sotra Kystby. Fram til neste møte i regionrådet skal rådmennene i dei tre kommunane, i samarbeid med Gode Sirklar, leggja fram ei sak om kunnskapsklusteret Det vidare arbeidet med kunnskapskluster-prosjektet treng finansiering Det er aktuelt å søkje om støtte frå fylkeskommunen til prosjektet. Det må og vurderast om kommunane kan løyve pengar til dette, eventuelt med «kommunereformpengar». Rådmannen i Øygarden tek ansvar for å lage saksgrunnlag i samråd med Sigmund Kvernes. Det hastar med å få fullført prosjektet, så det vart bestemt at regionrådsmøtet den 25. september utgår, og nytt møte vert sett til 21.august. Her skal også skulesjefane delta. Møtet vert kl i Sund kommune. 11/17 Skjønsmidlar 2017 Det vart orientert om midlane kommunane i regionen fekk tildelt frå Fylkesmannen. Regionen fekk tildelt midlar til 6 av 7 prosjekt. Regionrådet ønskjer å følgje opp prosjekta. Nokre av prosjekta er akkurat satt i gang, og det tek tid før ein kan få ein statusoppdatering av dei. 12/17 Tilskot til vegar og digitaliseringstiltak Konklusjon: Regionrådet vil fortsatt følgje opp dei prosjekta som fekk tildelt midlar i To av prosjekta vert invitert til regionrådsmøte i august for orientering om status. Også til møtet i november vil ulike prosjekt som har fått tildelt midlar bli invitert inn for orientering om status. Kommunal- og modernisering departementet har sett av 150 millionar kroner til vegar og digitaliseringstiltak. Regionrådet er einig i at dei tre kommunane må søkje om desse midlane. Fristen for å søkjer er 1.juni. Konklusjon: Styret vil i første omgang søkje om å få utsett denne fristen med 2 veker. Sekretariatet tek denne oppgåva. Rådmannen i Fjell kommune tek på seg å søkje om 4 millionar til prosjektering av vegsambanda mellom Kolltveit- Austefjorden og Kolltveit- Ågotnes. I tillegg vert det søkt om ein million kronar til digitaliseringsprosjekt. 13/17 Ymse Status for Bergen reiselivslag Side 2 av 3

4 Styreleiar i Gode Sirklar, Tom Georg Indrevik, orienterte om status for Bergen Reiselivslag. Fjell, Sund og Øygarden er med i ein samarbeidsavtale med Bergen Reiselivslag. Organisasjonen skal vere ein felles ressurs for reiselivsnæringa i dei tre kommunane i vest, og kommunane i Nordhordland, i denne samanhengen definert som Region Bergen. Det er no avklart at region vest og region Nordhordland deler på ein styrerepresentant i Bergen Reiselivslag. Region Vest får fast styremedlem dei to første åra, medan Nordhordland får vararepresentant. Økonomi. Bergen Reiselivslag sender ut forslag på om det skal betalast kontingent, driftstilskot eller kjøp av tenester. Bergen Reiselivslag er medlemsorganisert og sender ut informasjon til sine medlem. Styret i regionrådet var einig i at formannskapane i dei tre kommunen skal vere haldt løypande orientert, samt sakgruppa næring og utvikling i Sund kommune. Det er webbasert informasjonsflyt. Det vert lyst ut stilling som «kystminister» rett før/like etter sommaren. Stillingsbeskrivinga er no klar. Vi har brukt «kysteventyr» som merkevare i mange år. Det brukast og i Nord- Noreg. Bergen Reiselivslag vil komme tilbake med eit forslag på kva vi skal profilere oss på. Brannsamarbeid Kari- Anne Landro kom med innspel kring sak om brannsamarbeid. Alle kommunane skal ha dette som sak i kommunestyra no i juni. Det ligg ute eit forslag at sted for øvingar for brannvesenet skal vere i Os kommune, Endelausemarka. Kari- Anne ønskjer å spele inn at i Sund kommune har dei Nutec ( Falck Nutec) der aktiviteten er redusert, mellom anna på grunn av nedgang i oljebransjen. Nutec har kome med innspel om at dei kan vere aktuell stad for å ha desse brannøvingane. Er det noko som alle dei tre kommunane kan tenkje seg å spele inn i saka som skal til kommunestyra i juni? Konklusjon: Regionrådet stiller seg bak forslaget om å foreslå å nytte Nutec som øvingar for bl.a. brannvesenet. Det som ligg i samarbeidet er at ein skal bruke styrkene som er i kommunane. Nutec har gode føresetnader til øvingar, både på land og til vanns. Sund kommune skriv informasjon om bruk av Nutec og sender til Fjell og Øygarden kommunar. Alle kommunane tek dette med til behandling i kommunestyra. Side 3 av 3

5 Postadresse: SINTEF Teknologi og samfunn S.P.Andersensvei Trondheim Foretaksregister: MVA Prosjektforslag Framtidens kunnskapsklynge i Sotra kystby. Bærekraftig region ved samordnet og målrettet kunnskapsutvikling VERSJON 02 DATO MOTTAKER Gode Sirklar AS MOTTAKERS REF. Sigmund Kvernes PROSJEKTNR ANTALL SIDER OG VEDLEGG: 21 + vedlegg FORSLAG NR 1 GYLDIG TIL Velg dato GRADERING Fortrolig MÅL Bakgrunnen for prosjektet er et behov for å øke omstillingskapasiteten og legge til rette for nye utdanningstilbud og vekst i Regionen Vest. Gjennom etablering av et langsiktig, profesjonelt samarbeid mellom Fjell, Sund og Øygarden kommuner, Hordaland Fylkeskommune, utdanningsinstitusjoner, forskningspartnere og aktører fra næringsliv og offentlig sektor, er målet at regionen skal kunne tilby et bredt og mangfoldig utdanningsløp i samhandling mellom alle utdanningsnivå, og med næringsliv, offentlig sektor og forskningsmiljø på en slik måte at Straume blir et attraktivt regionsenter som tiltrekker og beholder ungdommer i videregående utdanning, at kandidatene som uteksamineres kan og vil bidra til omstillingsevne og bærekraft i regionen, og at kompetansesterke og kunnskapsbaserte fagmiljø koples tettere mot utdanningsløpene. Det er videre et mål at regionen skal utvikle et tilbud som gir substans til begrepet "livslang læring", på en slik måte at tilbudet om kompetansetilførsel tilpasses behov i virksomheter og/eller hos enkeltpersoner, kan mobiliseres raskt, og kan tilbys gjennom en ny modell der mange utdanningsinstitusjoner bidrar. Prosjektforslaget er å oppfatte som foreløpig. STARTÅR 2017 SLUTTÅR 2019 ØKONOMISK RAMME START eks ØKONOMISK RAMME TO eks mva ÅRET mva TALT PROSJEKTLEDER Tone Merethe Aasen SIGNATUR KONTROLLERT AV Sverre Konrad Nilsen GODKJENT AV Gaute Knutstad SIGNATUR SIGNATUR Alle rettigheter tilhører SINTEF. Foreliggende materiale og dets idègrunnlag kan ikke benyttes av noen, eller overlates til tredje part, uten SINTEFs skriftlige forhåndssamtykke. Prosjektforslaget regnes ikke som bindende for SINTEF før nærmere avtale er inngått. 1 av 21

6 Historikk VERSJON DATO VERSJONSBESKRIVELSE Skriv versjon Velg dato [Tekst] PROSJEKTNR. VERSJON 02 2 av 21

7 Innholdsfortegnelse 1 Begrunnelse for prosjektet Målsetting Gjennomføring Arbeidspakker og overordnete mål Arbeidsbeskrivelse AP1: Den lange linjen - framtidens kompetansebehov i regionen AP2: Den korte linjen umiddelbare kompetansebehov AP3 Funksjonskrav Kunnskapsklyngen Forutsetninger og begrensninger Organisering Roller og oppgaver i prosjektet Kvalitetssikring Tidsplan for forberedelse og gjennomføring av hovedprosjekt Forberedelse til hovedprosjekt i Gjennomføring av hovedprosjekt Budsjett og finansiering av forberedelse til og gjennomføring av hovedprosjekt BILAG/VEDLEGG Vedlegg A: Viktige aktører i prosjektet Vedlegg B: Sentrale dokumenter Vedlegg C: Begrepsforklaringer PROSJEKTNR. VERSJON 02 3 av 21

8 1 Begrunnelse for prosjektet Prosjektet er begrunnet i følgende: Det er behov for å øke omstillingskapasiteten og legge til rette for nye utdanningstilbud og vekst i Sotra- Øygarden regionen; Regionen Vest. Deler av næringslivet i Region Vest står overfor et behov for omstilling både på kort og lengre sikt. Samtidig skal Fjell, Sund og Øygarden kommuner danne en felles kommune, regionen er i vekst, demografien endres, og også det offentlige tjenesteapparatet må tenke nytt. Blant flere tiltak vurderer man derfor utdanningssektorens rolle, og hvordan man kan utvikle et framtidsrettet utdanningstilbud i regionen. Ambisjonen er å skape sammenheng i utdanningen fra barnehage, via grunnskoletrinn og videregående skole til fagskole-, høgskole- og universitetsnivå, inkludert ulike former for etter- og videreutdanning. Samtidig er det nødvendig å møte nærings- og arbeidslivets umiddelbare kompetansebehov. Behovet for prosjektet kan begrunnes i følgende to sitat, hentet fra 1) Hordaland Fylkeskommunes Planprogram for regional plan for kompetanse og arbeidskraft og 2) Intensjonsavtale v01 om Nye Øygarden kommune: 1. Samfunnet og arbeidslivet blir stadig mer komplekst og arbeidsmarkedet endrer seg raskere enn før og stiller høye krav til kunnskap og omstillingsevne, både for den enkelte og for virksomheter. Hordaland er et fylke i sterk vekst, men veksten er ujevnt fordelt. Samtidig er arbeids- og næringslivet utsatt for konjunktursvingninger og økt konkurranse, som rammer ulikt. Næringsstrukturen er i endring med vekst i kompetansekrevende og mer arbeidsintensive virksomheter. Offentlig sektor er under press på grunn av folketallsendringer og aldersstruktur og økte krav til tjenester fra befolkningen og fra statlig hold 2.Det er viktig at dei unge får eit breitt og mangfaldig utdanningstilbod med høg kvalitet innan vidaregåande og høgare utdanning i tråd med behovet til det lokale næringslivet. Kompetansesterke og kunnskapsbaserte fagmiljø er eit konkurransefortrinn og skal koplast tettare mot utdanningsløpet. Det er ein ambisjon om å få etablert eit "kunnskaps-kluster" innan aktuelle næringar. Det skal jobbast med å få etablert ein ny vidaregåande skule i kombinasjon med høgskuleutdanning, til erstatning for den vidaregåande skulen på Bildøy. Figur 1 Kunnskapsklyngen, med samarbeid mellom utdanning, næringsliv og offentlig sektor Behovet for prosjektet må videre sees i sammenheng med flere viktige utfordringer, slik som høye frafallstall ved Sotra vidaregående skule, "lekkasje" av elever fra Sund, Fjell og Øygarden inn mot Bergen, endringer i petroleumssektoren, tung og nytenkende regional satsing innen helse- og omsorgssektoren og et økende antall innbyggere, inkludert en voksende innvandrerbefolkning. Blant viktige tema på behovssiden er derfor økt omstillingsevne og høyere nyskapingstakt, behov for "grønnere" havromsteknologier og infrastruktur, helse- og utdanningstjenester, og for et inkluderende og raust samfunn. Av særlig interesse for prosjektet er en mulig beslutning om en regional næringspolitisk satsing på Havrommet. En slik beslutning må få konsekvenser både for videregående og høyere utdanning i regionen, og dette prosjektet kan bli en viktig premissgiver inni denne prosessen. PROSJEKTNR. VERSJON 02 4 av 21

9 2 Målsetting Målsettingen for prosjektet er formulert som følger: 1. Regionen skal tilby et bredt og mangfoldig utdanningsløp i samhandling mellom alle utdanningsnivå, og med næringsliv, offentlig sektor og forskningsmiljø på en slik måte at: i) Straume blir et attraktivt regionsenter som tiltrekker og beholder ungdommer i videregående utdanning, ii) Kandidatene som uteksamineres kan og vil bidra til omstillingsevne og bærekraft i regionen, og iii) Kompetansesterke og kunnskapsbaserte fagmiljø koples tettere mot utdanningsløpene. 2. Regionen skal utvikle et tilbud som gir substans til begrepet "livslang læring", på en slik måte at tilbudet om kompetansetilførsel: i) Tilpasses behov i virksomheter og/eller hos enkeltpersoner, ii) Kan mobiliseres raskt, og iii) Kan tilbys gjennom en ny modell der mange utdanningsinstitusjoner bidrar. Regional plan for attraktive senter i Hordaland ( ) åpner for mulighet til å se på synergieffekter mellom utviklingen av regionsenteret Straume, Skolebruksplanens intensjon om bygging av ny Sotra Videregående skole og det framtidige utdanningstilbudet i regionen. Den samme ambisjonen reflekteres i Intensjonsavtale for Nye Øygarden kommune, vedtatt Initiativet må også sees i sammenheng med etableringen av nytt Sotrasamband, som skal stå klart i 2021/2022, og som vil øke attraktiviteten av å etablere seg og bosette seg i Region Vest. Målet skal nås gjennom etablering av et langsiktig, profesjonelt samarbeid mellom Fjell, Sund og Øygarden kommuner, Hordaland Fylkeskommune, utdanningsinstitusjoner, forskningspartnere og aktører fra næringsliv og offentlig sektor, der partene utforsker ulike utdanningsmodeller langs den "lange linjen" fra grunnskole til universitet med Sotra VGS som nav, og langs den "korte linjen" for fleksible etter- og videreutdanningstilbud. Plandokumenter både for Hordaland Fylkeskommune og den framtidige Øygarden kommune vektlegger særlig behovet tilgang til riktig kompetanse og tilstrekkelig arbeidskraft som en hovedutfordring. Hensikten med prosjektet er å møte denne utfordringen gjennom utvikling av et framtidsrettet utdanningstilbud, som skal støtte regional nærings- og samfunnsutvikling på kort og lang sikt. Det skal skje gjennom samarbeid mellom mange aktører, og tilrettelegging på mange områder, funksjonelt og fysisk. I en framtidsrettet utdanningsmodell kan Sotra VGS blir et sentralt punkt i en kunnskapsklynge som også inkluderer høyere utdanningsinstitusjoner, forskningsmiljø og kompetente aktører fra næringsliv og offentlig sektor. En slik utdanningsmodell består av to komponenter: 1. En "langlinjet" modell for å møte framtidens kompetansebehov i regionen. Fokus er på hele utdanningsløpet, fra grunnskole (eller til og med barnehage) via videregående skole og fagskole til høgskole og universitet, med Sotra VGS som nav. Målet er å øke kunnskapsgleden hos barn og ungdommer, og gi dem ferdigheter og lyst til å anvende kunnskap til beste for regionen og samfunnet. 2. En "kortlinjet" modell for å møte dagens behov for omstilling og bærekraft, med etter- og videreutdanningstilbud skreddersydd til behov i private og offentlige virksomheter og hos enkeltpersoner. De to delmodellene skal utvikles under samme prosjektparaply, som to uavhengige men nært koordinerte prosjekt. PROSJEKTNR. VERSJON 02 5 av 21

10 3 Gjennomføring 3.1 Arbeidspakker og overordnete mål Prosjektet har tre arbeidspakker. Den første (AP1) har som mål å utvikle en langsiktig og robust modell for å møte framtidens kompetansebehov i regionen. Sotra VGS er navet i denne modellen, som ser på sammenhenger og innhold i utdanningsløp fra (barnehage og) grunnskole til høgskole og universitet. Som en del av arbeidet kan det også gjøres vurderinger av hvordan fysisk infrastruktur kan støtter opp under utdanningsmodellen. Hovedspørsmålene for denne arbeidspakken er: 1. Hvordan utvikle regionen til en attraktiv utdanningsregion? a. Hvilke utdanningstilbud / studieprogram skal tilbys b. På hvilken form skal utdanningstilbud / studieprogram tilbys? 2. Hvordan utvikle og bruke kompetanse til å skape større mangfold og bærekraft for regionalt næringsliv og offentlig sektor? Den andre arbeidspakken (AP2) har som mål å utforske og utvikle nye måter å svare på umiddelbare kompetansebehov i næringsliv og offentlig sektor, der etter- og videreutdanningstilbud skreddersys til omstillings- og utviklingsbehov i virksomheter og hos enkeltpersoner. Hovedspørsmålet for denne aktiviteten er: 1. Hvordan oppnå tilstrekkelig samsvar mellom rådende etterspørsel etter/behov for kompetanse og tilgjengelig kompetanse i befolkningen (inkludert elever/lærlinger)? Den tredje arbeidspakken (AP3) skal bidra med innspill i planleggingsfasen av en ny Sotra VGS og skolens fysiske omgivelse, inkludert mulige arealer for annen utdanningsaktivitet, samhandlingsaktivitet og støttefunksjoner. Hovedspørsmålet for denne aktiviteten er: 1. Hvordan må Sotra VGS utformes for å få en robust og fleksibel fysisk infrastruktur som gir gode vilkår for skolens realisering av sitt samfunnsoppdrag 2. Hvordan kan skolens fysiske omgivelser utvikles til en aktiv og attraktiv samfunnsarena med plass for mange ulike aktører gjennom døgnet og året. 3.2 Arbeidsbeskrivelse AP1: Den lange linjen - framtidens kompetansebehov i regionen Denne arbeidspakken skal ha fokus på innhold i, organisering og gjennomføring av et regionalt utdanningstilbud der regionens og samfunnets behov settes i sentrum. AP1 skal ha som resultat en modell for et "vertikalt" samordnet utdanningstilbud fra barnehage, via grunnskole og videregående skole/fagskole til høyskole- og universitetsnivå. En viktig ambisjon er å utvikle rollen Sotra Vidaregåande skule spiller i utdanningsløpet, støttet opp ved tilrettelegging på ungdomsskolenivå, og styrket ved et videre tilbud på høyskole- (og universitets-) nivå. Her vil Sotra VGS være en viktig ressurs og premissformidler. Arbeidet skal skje i nært samarbeid mellom regionalt næringsliv og offentlige tjenesteytere. Viktige indikatorer vil være samsvar mellom læringsmodeller (tilbud) og behov (kortsiktig/langsiktig). AP1 vil forholde seg til føringer gitt i en rekke fylkeskommunale og kommunale planer ii, slik som Nye Øygarden kommune Intensjonsavtale, Planprogram for regional plan for kompetanse og arbeidskraft, Skulebruksplanen, Strategisk næringsplan for Bergensregionen, Regional næringsplan for Hordaland, Hand- PROSJEKTNR. VERSJON 02 6 av 21

11 lingsprogram for næringsutvikling i Hordaland, og Regional forskningsstrategi. Viktige føringer er også gitt av Samarbeidsplattformen for majoriteten i fylkeskommunen og i langtidsbudsjettet Rammer for oppbyggingen av utdanningstilbudet er gitt av Opplæringsloven. Dersom det er avstand mellom disse føringene og arbeidslivets behov kan det være aktuelt å gå inn i en dialog rundt dette. Mulige tema/aktiviteter i AP1 (ikke utfyllende): Beskrive modeller for samhandling mellom utdanningsnivå, inkludert vurdering av hvordan prosjektet skal jobbe med ungdomsskoletrinne ("liten verktøykasse og stort frafall"), og hvilken rolle fagskoleutdanningen skal ha ("strategisk viktig, vanskelig finansieringsmodell, pålegg om å utdanne for det lokale") iii. Vurdere aktuelle Kunnskapsområder (havrommet, energi, bygg og anlegg, IKT, helse, turisme, andre) og Fagovergripende kompetanser, med utgangspunkt i lokale behov i næringsliv og offentlig sektor iv. Identifisere miljø vi kan lære av: aktuelle områder for utvikling av emner og studieprogram, modeller andre steder nasjonalt, eventuelt internasjonalt. Se på utdanningens rolle i klynger (Kongsberg VGS, Ullern VGS, Frøya VGS, flere også voksenopplæringssentra) Vurdere prioritering versus mangfold (Smart spesialisering, Cross-over innovation,...). Avklare profil og roller for Sotra VGS, HFK, kommunene, FiH, HpV og UiB, næringsliv, og eventuelle andre forskningsmiljø, og også hvordan HpV kan bruke et samarbeid med Sotra VGS til å utvikle egne fag / styrke faglige rolle og potensial? (Universitetsskoler, profesjonsutdanning, partnerskoler). Trekke inn Klyngene i Bergensregionen, spesielt GCE Subsea og NCE Seafood for at de skal bidra med sine erfaringer og registrerte kompetansebehov både på kort sikt og lang sikt (representert i prosjektorganisasjonen kan være aktuelt) Vurdere hvordan samspill med lokale virksomheter om tilpasset utdanning kan gjennomføres (Kan RSA-modellen Råd for samarbeid med Arbeidslivet som er etablert ved alle universitet og høgskoler være nyttig? Se også ny rapport fra NOKUT om arbeidslivsrelevans i høyere utdanning). Vurdere hvorvidt og hvilken rolle Geminisenteret TELL (Technology Enhanced Lifelong Learning) skal/kan spille i prosjektet? AP2: Den korte linjen umiddelbare kompetansebehov Forslaget til innhold i denne arbeidspakken har vokst fram som et resultat av forprosjektet " Bærekraftig region ved målrettet kompetanseutvikling", som ble gjennomført Behovet for et "akuttsenter" for ny kompetanse har blitt betydelig større bare i løpet av den relativt korte perioden forprosjektet varte. Grunnen er det raske fallet i oljepris, og den dramatiske effekten det har for store deler av norsk næringsliv. Samtidig er det en antakelse at behovet for omstilling i framtiden ikke vil knyttes til krise så sterkt som nå, men vil bli et kontinuerlig behov. Internasjonal utvikling, slik som det vi referer til som Industri 4.0, vil utfordre både næringsliv og offentlig sektor. Det er sannsynlig at det vil komme ytterligere trender og endringer som vil gjøre omstillingsevne til en kjernekompetanse i alle virksomheter. Hensikten med AP2 er å bidra til at regionen utvikler et tilbud som gir substans til begrepet "livslang læring", på en slik måte at tilbudet om kompetansetilførsel: i) tilpasses behov i virksomheter og/eller hos enkeltpersoner ii) kan mobiliseres raskt iii) kan tilbys gjennom en ny modell der mange utdanningsinstitusjoner bidrar. Arbeidet må koples til Hordaland Fylkeskommunes Planprogram for regional plan for kompetanse og arbeidskraft, samt til voksenopplæringstilbudet, samt til HpVs interne prosjekt for "akutte" EVU-behov. Som PROSJEKTNR. VERSJON 02 7 av 21

12 en del av AP2 bør det gjennomføres en kartlegging av kompetansebehov i privat og offentlig sektor i Region Vest AP3 Funksjonskrav Kunnskapsklyngen Hensikten med denne arbeidspakken er å identifisere og gi innspill om behov til prosjekteringsarbeidet for ny Sotra vidaregåande skule. Dette gjelder behov for tilpasninger av planløsninger (innendørs og utendørs) for nye Sotra Vidaregåande skule, men også for et "kunnskapskvartal" som, i tillegg til skolen, kan omfatte arealer for annen undervisning og næringsaktivitet. Innspillene kan også inkludere forslag til teknologier som kan bidra til fleksibilitet, tilgjengelighet og brukervennlighet. Av betydning for denne arbeidspakken, er forståelsen for at når man planlegger og bygger et nytt bygg, ønsker man å få mest mulig igjen for investeringen. Effektivitet blir derfor et mål, og kan oppnås ved tiltak i to ulike dimensjoner: Effektivisering av areal og effektivisering av bruk. Effektiviseringstiltak knyttet til bruk og areal kan kombineres (se figur). Figur 2 Effektivisering av bygningsmasse: Sambruk og flerfunksjon Blant viktige områder for denne arbeidspakken er å sikre tilstrekkelig grad av naturlige møtesteder. Viktige grunnlag for utvikling og innovasjon skjer i stor grad mellom de ulike aktørene. Det britiske arkitektkontoret DEGW har lansert begrepet "the space between", eller "mellomrommet", som en viktig kvalitet i områder der ulike fag- og interessegrupper skal møtes. Idéen er at det er når folk beveger seg fra en funksjon til en annen at potensialet for møter oppstår. Ved hjelp av en bevisst planlegging av slike mellomrom basert på en forståelse for byggets (og utearealets) trafikkmønster, kan det skapes en sosial åre, eller "sosial struktur", som knytter sammen møteplasser i bygg og områder. Denne sosiale strukturen kan også brukes for å knytte Sotra Vidaregåande skule sammen med andre utdanningsnivå/-tilbud, næringsliv, offentlig sektor og regionen generelt gjennom å etablere møteplasser og kommunikasjonsårer som er tilgjengelige for "alle". For AP3 er det sentrale milepæler knyttet til oppstart av prosjekteringsarbeidet for ny Sotra Vidaregåande skule, planlagt til 1.kvartal 2018, og detaljprosjektert, planlagt [ferdig?] juni Forutsetninger og begrensninger Dette er et krevende og komplisert prosjekt, som forutsetter at alle bidragsytere setter av tilstrekkelig ressurs til at fremdrift kan opprettholdes. Alle avtaler som gjøres i forbindelse med hovedprosjektet må gjenspeile en slik forventning. Det forutsettes videre at: All nødvendig dokumentasjon gjøres tilgjengelig for prosjektgruppen Alle hendelser som kan forsinke eller på annen måte påvirke framdrift og planer formidles prosjektleder uten opphold. PROSJEKTNR. VERSJON 02 8 av 21

13 5 Organisering Etablering av en Kunnskapsklynge som skal dekke regionens behov for kompetanse på kort og lang sikt, må baseres på en god forståelse for dagens situasjon og for framtidige kompetansebehov. Denne forståelsen må utvikles i samspill med aktører som er viktige for prosjektet. I tillegg til de tre kommunene i Region Vest er særlig sentrale aktører Sotra Vidaregåande skule, Hordaland fylkeskommune, Fagskolen i Hordaland, Høgskulen på Vestlandet, og Universitet i Bergen. I henhold til dialog med Hordaland fylkeskommune og Øygarden, Sund og Fjell kommuner, er anbefalingen at prosjektet søkes og eies av en gruppe bestående av dagens Fjell, Øygarden og Sund kommuner, med Hordaland fylkeskommune i en aktiv rolle. Gode Sirklar As har prosjektansvar på vegne av kommunene, og engasjerer prosjektleder. Foreløpig forslag til organisering av prosjektet er vist i figur 2. Endelig organisering avklares i løpet av høsten Roller og oppgaver for de ulike aktørene er nærmere beskrevet under. Det etablere en styringsgruppe for prosjektet, som møtes i starten og slutten av prosjektet, samt underveis etter behov. Styringsgruppen består av skoleeierne i de tre kommunene samt Hordaland fylkeskommune. Fylkeskommunen representerer både Sotra VGS og Fagskolene i Hordaland. Prosjektleder samspiller med en prosjektgruppe bestående av ledere for de tre arbeidspakkene, Sotra VGS, samt inntil tre nøkkelpersoner i tillegg, slik at gruppen samlet sett har nødvendig og tilstrekkelig kompetanse og kapasitet. Gruppen inkluderer også en ressursperson fra Fjell kommune som fungerer som tilrettelegger for gruppens arbeid, og som har god kunnskap om lokale forhold. Det foreslås videre at det etableres en felles ressursgruppe for prosjektet, med personer som kan bidra inn i de ulike arbeidspakkene etter behov. Ungdommens Kommunestyre (UKS) inngår i denne gruppen, men kan også inviteres inn i andre roller i prosjektet etter behov og ønske. Et forslag til organisering av prosjektet er gitt på neste side. Denne må ikke oppfattes som endelig, med gir en struktur som kan være hensiktsmessig. Når det gjelder konkrete enkeltpersoner, er det satt inn navn der de er bekreftet, men rollene som foreslås må også oppfattes som foreløpige. Det er behov for et arbeid for endelig avklaring av navn og gruppesammensetninger i løpet av høsten PROSJEKTNR. VERSJON 02 9 av 21

14 Figur 3 Forslag til prosjektorganisering (revidert , og ikke endelig) Roller og oppgaver i prosjektet Oppgavene som beskrives er ikke fyllestgjørende, og kan bli supplert. Rolle Prosjekteier Prosjektansvar Styringsgruppen Prosjektgruppe: PROSJEKTNR. Oppgave Eier mandatet, definerer og følger opp rammebetingelser og sørger for tilstrekkelig finansiering Følger opp prosjektet på vegne av prosjekteier Får sitt mandat fra prosjekteier. Skaffer og sikrer ressurser. Skaffer beslutninger og sørge for beslutningstempo. Bidra med informasjon om pågående og planlagte utviklingsinitiativ. Diskuterer dilemmaer med prosjektleder. Bidrar til forankring mot interessenter. Styringsgruppen har regelmessige møter med prosjektgruppen. Følger opp på framdrift og rapportering. Koordinerer arbeidet i arbeidspakkene, og oppfølging av koplinger og synergier mellom dem. Skaper grunnlag for Kunnskapsklyngen, basert på VERSJON av 21

15 Prosjektleder Arbeidspakkeledere Tilrettelegger Arbeidspakkeledere Prosjektdeltakere Ressursgruppe en god forståelse for dagens situasjon, og i samspill med aktører som er viktige for prosjektet. Bidrar med innspill til fysisk utforming av en framtidig ny videregåendeskole/fysisk kunnskapsklynge. Prosjektleder har ansvar for å lede prosjektet i henhold til plan, og innenfor avtalte rammer for ressursbruk, tid og kvalitet. Drøfter dilemmaer med aktivitetsledere, og bidrar til beslutning. Sikrer koordinering til og samhandling med relevante, pågående utviklingsprosjekt. Rapporterer til styringsgruppen. Arbeidspakkeledere: Se under Tilrettelegger: Legger til rette for møter, kommunikasjon, rapportering Leder arbeidspakkene 1 (Langlinjet utdanningsmodell), 2 (Kortlinjet utdanningsmodell) og 3 (Funksjonskrav). Arbeidspakke 1 er videre delt inn i to underaktiviteter: Samhandlingsmodell og Faglig innhold og form. Disse ledes av hver sin delprosjektleder. Arbeidspakkeledere koordinerer seg gjennom prosjektgruppen, og rapporterer til prosjektleder Arbeidspakkene bemannes med ressurspersoner etter behov, som skal støtte arbeidspakkeledere i arbeidet for realisering av aktivitetenes intensjoner. Bidrar med spisskompetanse, faglige diskusjoner og råd, relevant informasjon og nettverk, samlet, i undergrupper eller som enkeltpersoner. 6 Kvalitetssikring Dersom prosjektet ledes av ressurs fra SINTEF, vil prosjektets kvalitetssikring baseres på SINTEF-gruppens kvalitetssikringssystem som beskrevet i SINTEF-gruppens Kvalitetssikringshåndbok. Prosedyrer som er relevante for å sikre en forsvarlig gjennomføring vil bli benyttet. Dersom prosjektet ledes av annen ressurs må egnete rutiner for kvalitetssikring etableres. 7 Tidsplan for forberedelse og gjennomføring av hovedprosjekt Planen som er beskrevet i dette forslaget gjelder gjennomføring av hovedprosjekt. Fra april - desember 2017 skjer det imidlertid et større forarbeid for å få på plass et slikt hovedprosjekt. Innhold i dette arbeidet og kostnader ved det berøres i dette og neste punkt Forberedelse til hovedprosjekt i 2017 Arbeidet fullføres innen utgangen av 2017, og skjer i regi av Gode Sirklar AS ved daglig leder. Seniorforsker Tone Merethe Aasen, SINTEF, er engasjer som prosjektleder for denne fasen. Arbeidet omfatter følgende aktiviteter: PROSJEKTNR. VERSJON av 21

16 Tidspunkt April - desember April - august Innen juli Innen september Innen september Innen oktober Innen november Innen desember Oppgave Møter med alle parter og interessenter, for avklaring av roller og bidrag i prosjektet Identifisering og gjennomgang av dokumenter og planlagte/pågående utviklingsarbeid og aktiviteter av betydning for prosjektet Saksforberedelse for Regionråd Vest, som grunnlag for avklaring av rollefordeling mellom Hordaland Fylkeskommune og Fjell, Sund og Øygarden kommuner. Etablering av styringsgruppe og avklaring av endelig overordnet prosjektplan i samråd med dem Avklaring av prosjektledelse Etablering av arbeidspakkeledere og planlegging av innholdet i arbeidspakkene Utarbeiding av prosjektbeskrivelse med søknad om finansiering Oppfølging og revisjon av prosjektbeskrivelse ved behov Gjennomføring av hovedprosjekt Hovedprosjektet skal gjennomføres i perioden 1.januar 2018 til 31.mai 2019, og skal samspille med forberedelsene til fusjonen mellom Øygarden, Sund og Fjell kommuner, som trer i kraft i Prosjektet innledes med en samling for alle involverte, for en felles gjennomgang av ambisjoner og mål, og for å bli kjent. Videre arrangeres en felles samling høsten 2018, samt et avslutningsseminar i mai Prosjektgruppen møtes månedlig, for å koordinere aktiviteter, dele informasjon, håndtere nye hendelser og eventuelle avvik og sikre framdrift. Styringsgruppen møtes ca. hver 4.måned. Ressursgruppen: Her gjenstår det et arbeid for å finne en god måte å bruke denne gruppen på; som er fleksibel i forhold til prosjektets behov, men som samtidig gir tilstrekkelig forutsigbarhet for ressursgruppens medlemmer. Hovedprosjektet gjennomføres i henhold til en omforent milepælsplan. Et utkast til slik plan er vist på neste side. PROSJEKTNR. VERSJON av 21

17 Foreløpig tidslinje hovedprosjekt AP1 Lang linje AP1.1 AP1.2 AP2 Kort linje AP3 Funksjonskrav AP0 Prosjektledelse Sentrale hendelser PM = Prosjektmøte (V) videomøte Januar Februar Ma rs April Ma i Juni Juli August Sept Oktober November Desember Januar Februar Ma rs April Ma i PM PM PM (V) PM PM (V) PM PM PM (V) PM PM (V) PM PM (V) PM (V) PM Arbeidpakker Rapport og notat AP1 starter AP1.1 starter AP2 starter AP3 starter AP1.2 starter Prosjektering ny Sotra VGS starter AP2 slutter AP1.1 slutter AP1.2 slutter AP1 slutter Detaljprosjekt AP3 Sotra VGS slutter AM = Arbeidsmøter (felles) AM Oppstartsmøte SG = Styringsgruppemøte SG SG RG = Referansegruppe... Involveres i henhold til planer i APer SG SG Milepæler Avslutningsseminar Felles arbeidsflate Opprettes Sluttrapport Oppdateres løpende AP2 sluttnotat AP1.1 AP1.2 AP1 Sluttnotat sluttnotat sluttnotat AP3 sluttnotat AP3 Notat til skolebruksplan PROSJEKTNR. VERSJON av 21

18 8 Budsjett og finansiering av forberedelse til og gjennomføring av hovedprosjekt Et foreløpig budsjett for forberedelse til og gjennomføring av hovedprosjekt er vist under. Alle beløp er eks. mva. Det tas forbehold om endring av timepriser i forbindelse med årsskifte. Budsjetteringsgrunnlaget for forberedelse av hovedprosjektet er godt, og kostnader for 2017 vil være på ,- eks mva. Når det gjelder gjennomføring av hovedprosjekt, er det flere usikkerheter knyttet til grunnlaget for budsjett. Kommentarer til disse er ført opp for hver budsjettpost. Vi gjør oppmerksom på at foreliggende budsjett er estimert med utgangspunkt i at Gode Sirklar engasjerer prosjektleder fra SINTEF. Dersom det alternativt engasjeres prosjektleder fra en av kommunene i Region Vest vil det innebære en noe lavere totalkostnad knyttet til prosjektledelse. Dette forklares med lavere kostnader og redusert timeomfang som følge av at behovet for reising mellom Trondheim og Region Vest faller bort, samt en antatt lavere timekostnad. Reduksjonen i total ramme vil være i størrelsesorden kroner. Et foreløpig budsjett indikerer en total ramme for hovedprosjektet på i overkant av 5 mill. NOK. MERK at egeninnsats fra kommunene, fylkeskommunen, og andre ikke er inkludert. Budsjettet omfatter kun behov for kontantfinansiering. Usikkerheter knyttet til ulike poster er kommentert under: Forprosjekt Hovedprosjekt HP) Timer og direkte utgifter Samlet total HP Prosjektledelse SINTEF fagressurs Gode Sirklar Sotra VGS frikjøp av ressurs [i] Annen frikjøpt ressurs [ii, iii] HpV [ii] FiH [ii] Direkte kostnader SINTEF Direkte kostnader andre [iv] TOTAL Total (forprosjekt/hovedprosjekt Usikkerheter i prosjektet: i. Det er gjort en antagelse om et behov for frikjøp av en ressurs på fulltid fra Sotra Vidaregående skule. Antagelsen må verifiseres og beløpene revideres i henhold til faktisk behov. ii. Behov for kompensasjon knyttet til innsats i prosjektet fra Høgskolen på Vestlandet og Fagskolene i Hordaland må avklares. 1 Gjelder arbeid for tilrettelegging og forankring i 2017 PROSJEKTNR. VERSJON av 21

19 iii. iv. Eventuell kompensasjon til andre ressurser, som deltakere i ressursgruppen, må avklares Det er lagt inn direkte kostnader for SINTEF, som gjelder reise. I tillegg er det lagt inn direkte kostnader for dekking av møteutgifter. Det er også tenkt mulighet for en studietur. Dette må vurderes. Som en del av arbeidet høsten 2017 må finansieringskilder avklares. PROSJEKTNR. VERSJON av 21

20 VEDLEGG PROSJEKTNR. VERSJON av 21

21 A Viktige aktører i prosjektet Sotra Vidaregåande skule Sotra Vidaregåande skule er en kombinert skole, som i dag er lokalisert i Fjell og i Sund kommuner. Skolen har ni ulike programområder. Den gir også tilbud om kurs for voksne i samarbeid med offentlig og private virksomheter. Skolen har ca. 940 elever og 160 ansatte. Sotra VGS har et godt samarbeid med lokalt næringsliv. Særlig er lærlingeplasser viktig både for utdanning og rekruttering, men også lærere hospiterer i bedriftene for å holde seg oppdatert. I henhold til Skulebruksplanen (vedtak ) blir Sotra VGS: "[] vidareført, med fagtilbod og dimensjonering som vist i saksutgreiinga. Skulen held fram med to avdelingar som i dag. Utdanningsprogramma bygg- og anleggsteknikk (BA), design og handverk (DH), elektrofag (EL), helse- og oppvekstfag (HO), idrettsfag (ID), restaurant og matfag (RM), teknikk og industriell produksjon (TIP), studiespesialiserande (ST), studiespesialiserande med formgjeving (ST-FO), og TO-tilbod ved skulen vert vidareført. HO, TIP og ST får noko auka kapasitet, medan BA, EL og DH får noko redusert kapasitet. Service og samferdsel (SS) og påbygg (PÅ) vert lagt ned. Avdelinga på Bildøy vert rehabilitert og litt utvida for å få tilfredsstillande areal. På sikt vert skulen samlokalisert på Bildøy/Straume". Sotra VGS tilbyr både fagbrev og praksisbrev. Skolens campus benyttes som salgssted for en rekke av elevenes tjenester, som frisør, elektro og restaurantfag. Prinsippene i praksisnær læring, slik de har vært prøvd ut ved Sotra VGS og i grunnskolene i regionen, samsvarer med ambisjonen om at utdanningstilbudet som utvikles skal behovsrettes og profesjonsorienteres. Høgskulen på Vestlandet (HpV) Høgskolen på Vestlandet ble etablert 1.januar 2017, som en fusjon av høgskolene i Bergen, Sogndal, Førde, Stord og Haugesund. Den nye høgskolen har en klar ambisjon om å bli et landsdelsuniversitet med profesjons- og arbeidslivsrettet profil, og ønsker å prege utviklingen av Vestlandsregionen. Med rundt studenter vil Høgskolen på Vestlandet bli en av de største institusjonene innen høyere utdanning i Norge. Profesjonsutdanningene, som lærer-, helse- og ingeniørutdanning, skal fortsatt være ryggraden i virksomheten. Utdanning og forskning ved høgskolen skal dekke kunnskapsbehov i samfunnet og hjelpe til å møte lokale og globale utfordringer knyttet bl.a. til klima, energi, velferd, fattigdom, utdanning og demografiske endringer. Av interesse for dette prosjektet er også Mohnsenteret for innovasjon og regional utvikling, Bergen Teknologioverføring (BOT), Nasjonalt senter for kost og helse, Masterutdanning innen subsea (i samarbeid med NTNU), Ingeniørutdanningen innen Subsea og Dykkerlinjen. Et planlagt studieprogram innen havteknologi er også interessant i denne sammenhengen. Samarbeid mellom næringsliv og videregående skoler er viktig for høgskolen, både for fagutvikling, og som et tilbud om ressurs til næringsliv og offentlig sektor i form av studentprosjekt/-oppgaver og forskningssamarbeid. Fagskolene i Hordaland Fagskolene i Hordaland er en av de største tilbyderne av offentlige fagskoleutdanninger i landet, og består av to ulike fagskoler med flere studiesteder. Til sammen har Fagskolen i Hordaland rundt 1200 studenter fordelt på heltids- og deltidsstudier. Fagskolen i Hordaland har et styre som er ansvarlig for utdanningstilbudene og studentene sine rettigheter. Universitetet i Bergen Universitet i Bergen har ca studenter og ansatte, og har tilbud innen de fleste studieretninger. For perioden har man følgende strategiske satsingsområder: Marin forskning, globale samfunnsutfordringer og klima og energiomstilling. Høsten 2016 startet et nytt integrert masterprogram i havbruk og sjømat (siv.ing.) med 15 studenter. Programmet er et samarbeid med HVL. PROSJEKTNR. VERSJON av 21

22 Andre aktører og aktiviteter av interesse Markedskompetanse for norsk sjømatnæring er et kompetansetilbud under Marint verdiskapingsprogram i Innovasjon Norge. Programmet startet i 2012, med Norges Handelshøyskole som faglig leverandør. NCE Seafood og GCE Subsea gjennomfører en rekke tiltak for barn og ungdom, som for eksempel "Marine boot camp" (Sett sjøbein) og oppleggene "Ocean talent camp", "Haventreprenør" og "Havromsastronaut" for elever i videregående skole. Nytt energibygg ved Bergen Science City. Her ser man på energiområdet i bred forstand. Et av tiltakene er utvikling av energiskoler i samarbeid med videregående skoler (inkl. Sotra VGS) "Omstillingsalliansen sammen for fremtidig regional konkurransekraft", etablert av HOG Energi i samarbeid med Regionråda i Hordaland og Gode Sirklar AS. Bergen som UNESCO gastronomi-by PROSJEKTNR. VERSJON av 21

23 B Sentrale dokumenter Nye Øygarden kommune. Intensjonsavtale Versjon 1.0 Planprogram for regional plan for kompetanse og arbeidskraft Regional næringsplan for Hordaland Regional plan for attraktive senter i Hordaland - senterstruktur, tenester og handel Regional planstrategi for Hordaland Skulebruksplan for Hordaland (med vedlegg) Regional forskningsstrategi Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland (HNH) Kunnskapsbyen Nye Sotra VGS Startkonferansen fire innlegg Tilstandsrapport Sotra VGS HFK budsjett 2016 NOU 2015:8. Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOKUT-rapport: Arbeidslivsrelevans i høgare utdanning. Områder for studieprogram og emner, og godkjenningsrutiner Utdanning.no: utdanning.no/tema/utdanning/videregaende. o Oversikt over studieprogram ved alle norske VGS o Veilederforum: Utdanningsdirektoratet, Regelverk for skole og opplæring: Studieadministrative basisdata / andre data FIA - Seksjon for forsking, internasjonalisering og analyse, Hordaland Fylkeskommune o Utgir bl.a. Hordaland i tal. Folketal og demografi to ganger pr. år. Utdanningsdirektoratet, søkertall mv.: statistikk/vgo/sokere-inntak-og-formidling1/sokere-til-videregaende-opplaring-skolearet / Prognose for sysselsetting i Hordaland DBH fagskolestatistikk: Skulebruksplan Hordaland Fylkeskommune (av 12.mars 2013) o Elevtall på ulike trinn og retninger (inkl videreutdanning) PROSJEKTNR. VERSJON av 21

24 C Begrepsforklaringer Prosjektet, slik det er beskrevet nå, hviler på en del begreper som kan ha litt ulike betydninger i ulike sammenhenger og for forskjellige personer. Her gir vi en kort forklaring av sentrale begrep i denne prosjektbeskrivelsen: Bærekraft, Innovasjon, Omstilling og Kompetanse. Bærekraft Omfatter økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft. Et hovedformål med regional utvikling er da å fremme balanse mellom økologiske, økonomiske, sosiale, helsemessige og kulturelle mål og verdier. En indikator på bærekraft kan være andel av befolkningen som er i arbeid. Andre indikatorer er folkehelse (forstått som befolkningens helse og helsens fordeling i en befolkning), miljøbelastning knyttet til transport og produksjon. Innovasjon Innovasjon kan forstås som en prosess med mange faser, der organisasjoner omformer ideer til nye eller forbedrete produkter, tjenester eller arbeidsprosesser, for å posisjonere seg bedre, konkurrere eller differensiere seg i et marked v. Innovasjon har altså en hensikt; man søker å oppnå en effekt. Med dette som basis kan man si at målet med innovasjonsarbeid ikke bare å skape et resultat i form av et nytt produkt, tjeneste eller tilsvarende. Resultatet skal anvendes slik at man oppnår en situasjon som er annerledes (gjerne bedre) enn den eksisterende. Omstilling Omstilling kan forstås ut fra hva som endrer seg, og av hvilke konsekvenser ulike former for endring får for en virksomhet og for individet. Det kan være snakk om å bruke etablert teknologi i nye markeder, utvikling av ny teknologi for kjente og nye markeder, utvikling av ny kunnskap og ferdigheter som grunnlag for nye typer virksomhet, eller andre former. Omstilling kan organiseres som en enkelthendelse (inkludert omorganiseringer eller fusjoner osv.), som utviklingsarbeid (virksomhetsutvikling) eller som kontinuerlig forbedringsarbeid (der virksomheten kontinuerlig følger opp og korrigerer produksjon, markedsutvikling, arbeidsprosesser). Kompetanse Kompetanse er nøkkelen for å oppnå nødvendig omstilling i regionen. Her brukes kompetansebegrepet om kombinasjonen av kunnskap, ferdigheter og holdninger. I forhold til ideer om "framtidige behov for kompetanse" og "livslang læring" kan det være behov for å drøfte begrepet videre. NOU 2015:8 danner et viktig grunnlag for slik drøfting (se også figur 1). PROSJEKTNR. VERSJON av 21

25 Figur 4 Fire kompetanseområder som bør vektlegges i framtidens skole (kilde: regjeringen.no) Når det gjelder et framtidig utdanningstilbud, foreligger det en rekke nasjonale, regionale og lokale dokumenter av relevans for dette prosjektet. Blant disse kan nevnes NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole. Her trekkes fagovergripende kompetanser fram som særlig viktige for aktiv deltakelse i norsk arbeidsog samfunnsliv. Slike kompetanser kan støtte behovene som er skissert over, og handler blant annet om utvikling av evne til å lære og til kritisk tenkning, kommunikasjon og samarbeid, språk og internasjonal kulturforståelse, medborgerskap, forståelse for globalisering og trender, kreativitet og innovasjon, det "blågrønne" skiftet, og digital kompetanse. i Innenfor rammen av Opplæringsloven ii Se også vedlegg for oversikt over aktuelle planer iii Mulig tema: Strukturer som rammer hindringer og muligheter ("Yrkesfag kan ta fordypningsfag; men allmenn kan ikke ta yrkesfaglige moduler") iv Mulig tema: Hva kjennetegner "fleksibilitet i utdanningssektoren", og hvilke krav stiller det til lærerutdanningen? v Baregheh mfl 2009: 1334 PROSJEKTNR. VERSJON av 21

26 Framtidas kunnskapsklynge i Sotra Kystby Bærekraftig region ved samordnet og målrettet kunnskapsutvikling Regionråd Vest 29.mai 2017

27 Et godt utdanningstilbud I samarbeid med arbeidslivet I egnete fysiske omgivelser Det er viktig at dei unge får eit breitt og mangfaldig utdanningstilbod med høg kvalitet innan vidaregåande og høgare utdanning i tråd med behovet til det lokale næringslivet. Kompetansesterke og kunnskapsbaserte fagmiljø er eit konkurransefortrinn og skal koplast tettare mot utdanningsløpet. Det er ein ambisjon om å få etablert eit "kunnskaps-kluster" innan aktuelle næringar. Det skal jobbast med å få etablert ein ny vidaregåande skule i kombinasjon med høgskuleutdanning, til erstatning for den vidaregåande skulen på Bildøy Kilde: Nye Øygarden kommune, Intensjonsavtale versjon 1.0

28 Utdanning og kopling til regionens nærings- og arbeidsliv Med utgangspunkt i intensjonsavtalen for Nye Øygarden kommune skal Gode Sirklar bidra til utvikling av eit prosjekt som legg til rette for etablering av ein ny vidaregåande skule i kombinasjon med høgare utdanning og fagskuleutdanning. Dette tiltaket som viktig element i utvikling av Sotra Kystby som regionsenter i Hordaland

29 Hovedspørsmål: På kort sikt: Korleis oppnå tilstrekkeleg samsvar mellom rådande etterspørsel etter kompetanse og tilgjengeleg kompetanse - spesielt i samband med omstilling som er i fokus no? På lengre sikt: Korleis utvikla og bruka kompetanse til å skapa omstillingsevne og større mangfald i næringsliv og auka kvalitet i offentlege tenester og forvaltning? Korleis skape ei attraktiv og ope kunnskapsklynge med aktivitetar og tilbod gjennom døgnet, veka og året? Korleis utvikla ein fysisk læringsomgjevnad som bidreg til berekraft og kunnskapskvalitet? 4

30 Mål: Forme og forankre eit hovudprosjekt for utvikling av ei kunnskapsklynge i Sotra Kystby med kommunane Sund, Fjell og Øygarden som eigarar. Utdanningskonsept Samhandlingsmodell Fagleg innretting Nye vidaregåande skule Funksjon og funksjonalitet Betyding for urbanisering Betydning for attraktivitet for regionen Organisering Prosjekteigarar: Sund, Fjell og Øygarden kommunar Prosjektleiing: Gode Sirklar v/engasjement av Tone Merethe Aasen, SINTEF I samarbeid med nøkkelaktørar innan heile utdanningsløpet og med bidrag frå nærings- og arbeidsliv Universitetet i Bergen Høgskulen på Vestlandet Sotra VGS Grunnskulen Fagskolen i Hordaland Næringsliv og offentleg sektor

31 Gjennomføring AP1: SAMARBEIDSMODELL og FAGLEG INNRETTING: 1. Utvikla ein langsiktig og robust modell for å møta framtida sine kompetansebehov 2. Med Sotra Vidaregåaande Skule som "nav" i modellen: samanhenger og innhald i utdanningsløp frå grunnskule (barnehage) til fagskule, høgskule og universitet 3. Som del av aktiviteten: korleis fysisk infrastruktur kan gje stønad til utdanningsmodellen AP2: VIDAREUTDANNINGSMODELL: 1. Utvikla nye måtar å svara på skiftande kompetansebehov i næringsliv og offentleg sektor 2. Skreddarsy etter- og vidareutdanning til omstillings- og utviklingsbehov i verksemder og hjå enkeltpersonar. Supplert med: Skapa grunnlag for Kunnskapsklynga gjennom forståing for dagens situasjon Utvikla samspel med aktørane som er viktige for prosjektet

32 Prosjekteigar Sotra VGS Hordaland fylkeskommune Høgskolen på Vestlandet Fagskolene i Hordaland Øygarden, Sund og Fjell kommunar Prosjekteigar Framlegg til organisering Styringsgruppe Prosjektleiar Kjernegruppe AP0 Råd for samarbeid mellom arbeidsliv og utdanning: "Langlina" utdanningsmodell "Kortlina" utdanningsmodell Råd for integrasjon av utdanning Råd for framtidsretta kompetanse: AP1 AP2 Samarbeidsmodell AP1 delaktivitet1 Fagleg innretting AP1 delaktivitet2

33 Møter og samtaler Organisasjon Person Rolle Sund kommune Jon Erik Egeland Kommunalsjef for oppvekst Rune Lid Rådmann Fjell kommune Steinar Nesse Rådmann Wilhelm Anglevik Berit Karin Rystad Skolesjef Plan- og utviklingssjef Øygarden kommune Rune Landro Kommunalsjef for oppvekst Siri Fahlvik Pettersen Rådmann Hordaland fylkeskommune Svein L. Heggheim Fylkesdirektør opplæring Sissel Øverdal Regionleder Sotra VGS Magnhild Hakestad Rektor Torstein Telle Avdelingsleiar Høgskolen på Vestlandet Bjørg Kristin Selvik Prorektor Geir Anton Johansen Dekan Fagskolene i Hordaland Torbjørn Tvedt Rektor Reidar Bøen Avdelingsleder Universitetet i Bergen Helge K. Dahle Dekan MatNat Vest Næringsråd Henning Hauso Leiar GCE Subsea Ove Hagesæter Leiar NCE Seafood Tanja Hoel Leiar Bedrifter

34 Milepelar Medio august: Styringsgruppa etablert, og møtast for avklaring av vidare arbeid fram mot ferdig søknad Prosjektleiar hovudprosjekt Medio september: Leiarar og deltakarar i arbeidspakkar Eventuelle fagråd bemanna Medio oktober Endeleg hovudprosjektbeskriving Innan desember Avklaring prosjektøkonomi

35 Fjell kommune Dato: Vår ref.: 2017/ /201 Ark.kode: 104 Notat Til: Ordføraren Nye Øygarden kommune i eit samlande kollektivprosjekt Kollektivtransport er viktig i det moderne samfunnet; den sikrar at folk kjem seg til og frå ymse gjeremål knytt til arbeid, handel, skule, offentlege instansar, fritidssyslar etc. Ei utfordring for dei med ansvar for kollektivtransporten er å nå fram til alle med transportbehov. Dette gjeld unge som eldre, om du bur sentralt eller meir perifert. Korleis møter fylkeskommunane denne utfordringa anno 2017? Dette notatet handlar om det, men også kva som er gjort i kommunane Fjell, Sund og Øygarden og kva som no bør gjerast i øyriket vest for Sotrabrua når ny-kommunen vert etablert i Notatet har eit særskilt fokus på bestillingstransport. 1.Ansvar for kollektivtransport Kort fortalt er ansvarsfordelinga innan kollektivtransport slik:(1) Fylkeskommunane har ansvar for kollektivtransport (buss, by-bane, ferje, båt), fylkesvegar og regionplanlegging. (2) Kommunane har ansvar for disponering av areal, lokale vegar og parkering. (3) Staten har eit overordna ansvar og eit spesifikt ansvar for jernbane og riksvegar m/kollektivinfrastruktur. 2.Fylkeskommunale tilbod 2.1 Generelt Dette avsnittet gjev ikkje eit fullstendig oversyn over fylkeskommunale tilbod, men vert avgrensa til det mest interessante for kommunane i vest: bestillingsstransport. Dei fleste reisande er passasjerar der linjer og avgangar er faste og førehandsannonserte. Men deler av marknaden er så pass avgrensa og spreidd at bestillingstransport er ei interessant løysing for desse; den er kundevennleg og ein unngår låg kapasitetsutnytting då behovet vert dekka av minibuss/taxi. Utgreiinga «79 råd og vink for utvikling av kollektivtransport i regionene» bestilt av Samferdselsdepartementet, listar opp fleire argument for bestillingstransport, mellom anna desse: - Det er ein fleksibel kollektivtransport med mindre køyretøy - Bestillingstransport krev god organisering - Den kan erstatta og utvida den kollektive linjetrafikken Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Postboks 184 Telefaks: Bankkonto for skatt og avgift: 5342 STRAUME

36 - I område med få avgangar kan bestillingstransport gi eit betre og rimelegare tilbod - Den kan effektivisera linjetrafikken - Den når fram til brukargruppe som er mindre mobile t.d. eldre og funksjonshemma - Den kan løysa offentlege betalte transportoppgåver knytt til skule, arbeid- og utdanning, dagsenter etc. Slike transportar er i dag kostbare. Evalueringsrapporten «Evaluering av prøveprosjekt med samordning av bestillingstransport og TT-transport » frå juni 2012 til Samferdselsdepartementet omhandlar forsøk der 7 fylkeskommunar er med. Hovudfokus i forsøka vart å etablera/utvida tilbod om bestillingstranspot.mellom anna dette står å lesa i samandraget: «Prøveprosjektet viser at det er oppnådd en betydelig økt tilgjengelighet gjennom å tilby bestillingsruter. Dette gjelder spesielt eldre som ikke kvalifiserer for TT-kort, men som finner det ut-fordrende å benytte ordinær kollektivtrafikk. Sistnevnte kan skyldes lang vei til nærmeste buss-stopp, at det er tungt å bære handleposer frem og tilbake til busstopp, nedsatt funksjonsevne grunnet alder der funksjonsnedsettelsen ikke omfattes av TT-regelverket, og lignende. Den økte tilgjengeligheten oppgis også å ha effekter sosialt og folkehelsemessig. Ved å komme seg mer ut, blir eldre mindre isolerte og faktisk friskere. Bestillingstransporten bidrar også til at eldre kan bo lengre i eget hjem, som er blant annet definert som et mål i Samhandlingsreformen. Slik sett vil bedre tilrettelegging av kollektivtilbudet kunne gi besparelser innen øvrige offentlige tjenesteområder, som kommunale helse- og omsorgstjenester». «Samtidig er som vist bestillingstransport en kostnadseffektiv måte å drive ordinært kollektivtilbud på». «For at bestillingsrutene skal kunne betegnes som en suksess, må folk benytte seg av dem... Flere kommuner rapporterer om stigende passasjertall, men forventningene til bruken er ikke innfridd i løpet av prøveprosjektet. Utfordringen som fremheves i alle fylkeskommuner er at det krever en holdningsendring hos brukere, særlig TT-brukere.» 2.2 Konkrete løysingar i nokre fylkeskommunar Mange fylkeskommunar har etablert bestillingstransport som ein del av kollektivtilbodet. Her er nokre smakebitar: Østfold fylkeskommune starta opp tilbodet med bestillingsruter alt i Etter kvart utvikla denne fylkeskommunen eit heilskapleg konsept for bestilligstransport, hovudsakeleg utanfor byområda, som ein del av kollektiv-satsinga. Dette konseptet ber namnet FLEXX og har desse kjenneteikna: Tilbodet gjeld for alle, er ein del av den ordinære kollektivtransporten, passasjerane betalar vanlege kollektivsatsar og dei er garantert sitjeplass, det er plass til rullator, rullestol og barnevogn, passasjerane kan få hjelp av sjåføren til av- og påstiging og plass vert tinga på tlf eller nettet seinast 2 timar før reisa. FLEXX er eit fleksibelt tilbod. I somme kommunar i Østfold kan du reisa kvar du vil 2-3 dagar i veka innanfor tidsrommet kl 10 14; det er berre å bestilla! Det finst også FLEXX Linje der du bestiller plass på bussen som t.d tek deg frå Aremark til Halden. FLEXX Natt er Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Postboks 184 Telefaks: Bankkonto for skatt og avgift: 5342 STRAUME

37 eit tilbod til unge for å få dei trygt heim. FLEXX BY er eit bestillingstilbod i Sarpsborg sentrum. Alle desse tilboda vart det orientert om på seminaret «Reis når du vil» i Fjell rådhus i oktober FLEXX er eit velutvikla og utprøvd system som lett kan tilpassast transportbehova i Fjell, Sund og Øygarden. Det er berre å ta det i bruk! Men då må Hordaland fylkeskommune vera med på laget! Møre og Romsdal fylkeskommune er ein annan av pionerane innan bestilligstransport. Her heiter ordninga Fram Flexx og er ein del av det ordinære kollektivtrafikktilbodet i Møre og Romsdal. På heimesida deira kan vi lesa følgjande: «Tanken er at Flexx skal vere eit samleprodukt for bestillingstransportar. I motsetning til ordinære ruter, blir Fram Flexx berre køyrt ved bestilling. Tilbodet er bestillingstransport i form av: Tilbringartransport: Bestillingstransport kor kunden kan bli transportert til/frå heimen og til/frå haldeplass for FRAM sin rutegåande kollektivtransport buss, ferje eller hurtigbåt. Servicetransport: Bestillingstransport til/frå heimen og til/frå kommunesentrum, eller anna handels-/servicesenter i kommunen. Dette tilbodet er særleg egna for TT-brukarar, men alle kan nytte seg av tilbodet. Flexx Natt: Bestillingstransport heim frå kollektivhaldeplass eller offentleg arrangement på kveld- og nattetid i helgene. Flexx Natt er i staden for Trygt heim for ein 50-lapp, og er særleg tiltenkt ungdom opp til fylte 25 år.» Handlingsprogammet for samferdsle i Møre- og Romsdal viser ei vidare satsing med styrka tilbod for eksisterande Fram Flexx kommunar og utviding til nye kommunar som Ørsta. Finmark fylkeskommune har avgrensa sitt Flexx-tilbod til Flexx Linje. Dette står å lesa på heimesida deira: «Flexx-transport er et overordnet konsept for all bestillingstrafikk i Finmark. Tilbudene inngår som en del av det ordinære kollektivtilbudet, men betjenes kun ved behov. FLEXX LINJE er bestillingsruter som kjører fast rute til fast tid, men som kun kjøres hvis noen bestiller tur. Prisen er den samme som din vanlige bussbillett. Husk å sjekke bestillingsfristen som gjelder for din aktuelle rute den kan variere...» I Finmark er det etter kvart slike bestillingsruter over heile fylket. Hedemark fylkeskommune har gjennom foretaket Hedemark Trafikk utvikla bestillingsruter kombinert med t.d. Flex Eidskog som ein del av kollektivtilbodet: «FLEX Eidskog er et servicetilbud som tar deg til Skotterud på faste dager. Ved bestilling avtales hentetid og sted. Du blir hentet og levert ved din nærmeste offentlige veg og blir kjørt til og fra faste knutepunkter i ditt FLEX-område. Ankomst- og avgangstider for FLEX er tilpasset det øvrige rutetilbudet som kjører fra Skotterud. Bestill så tidlig som mulig og senest en time før reise.» Ruter i Oslo og Akershus har også bestillingtransport som ein del av kollektivtilbodet og skriv dette på heimesida si: «Bestillingstransporten kjøres med minibuss. Minibussen henter deg hjemme eller ved en av linjens holdeplasser, og kjører deg dit du skal innenfor en linjes område. Om du kan bli Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Postboks 184 Telefaks: Bankkonto for skatt og avgift: 5342 STRAUME

38 hentet hjemme eller må vente ved en holdeplass avhenger av hvilken linje og avgang du reiser med.» Nord-Trøndelag fylkeskommune skriv dette på heimesida si: «Bestillingstransport er kollektivtransport hvor kunden melder inn til et bestillingspunkt (telefon 07417) at man ønsker å benytte seg av et kollektivtilbud. Disse kollektivtilbudene deles inn i to typer transport: Tilbringertransport: En tjeneste hvor kunden kan bli transportert til andre kollektivruter til og fra hjemmet eller bussholdeplass. Servicetransport: ruter som går til faste punkter med fast avgangstid med en bestemt hensikt, for eksempel handleturer. Bestillingstransporten er etterspørselstyrt ved at den reisende bestiller transport innen en gitt frist før avreise. Bestillingene samordnes for å utnytte ressursene best mulig. Transportmiddelet (taxi, maxi-taxi eller buss) blir beregnet etter antall reisende. Du betaler det samme som en bussbillett. Bestillingstransport kjører kun når noen har bestilt. Derfor kan man tilby et godt kollektivtilbud i distriktene. Tilbudet om bestillingstransport varierer fra kommune til kommune. Se for mer informasjon.» 2.3 Tilbod i Hordaland i Hordaland fylkeskommune Hordaland fylkeskommune har i liten grad vore engasjert i bestillingstransport. Så langt vi kjenner til har det vore eit avgrensa forsøk med ein variant av bestillingstransport på Voss og resultatet av det levde ikkje opp til forventningane. I «Regional transportplan for Hordaland » ligg det ikkje føre konkrete planar om bestillingstransport og ordninga er omtalt slik i dokumentet: «Der det ikkje er grunnlag for ordinær rutegåande transport vil ein vurdera fleksible løysingar som til dømes bestillingstransport. Erfaringar frå eige fylke, og andre deler av landet, viser at det er knytt fagleg usikkerheit om kva som er gode løysingar for bestillingstransport. Dette gir grunn for nærare utgreiingar for å sjå potensialet som ligg i betre samordning mellom ulike offentlege transporttilbod, som skuleskyss, pasientreiser og TT-ordninga. Vidare arbeid med aktuelle utgreiingar blir følgt opp gjennom Handlingsprogram for Kollektivstrategien.» Som ein vil sjå opnar fylkeskommunen her opp for meir utgreiingsarbeid knytt til betre samordning av offentlege transporttilbod. I kollektivstrategien til fylkeskommunen er det definert ein linjestruktur med 4 element: Bergen bystamlinjer trafikkerer Bergen by med høg frekvens Bergen regionstamlinjer trafikkerer mellom byen og regionsentra med høg frekvens Hovudlinjer trafikkerer mellom regionsentra i Hordaland med varierande frekvens Lokale linjer, opne skulelinjer, bestillingstransport og anna offentleg transport krev samordning i meir tynt befolka område. Hordaland fylkeskommune førebur no ny anbodsrunde med drifts- oppstart juni I brev av vert det invitert til dialog om det framtidige kollektivtilbodet vest for Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Postboks 184 Telefaks: Bankkonto for skatt og avgift: 5342 STRAUME

39 Sotrabrua. Det heiter m.a. dette i skrivet: «Innspela frå kommunane vil utgjera ein viktig del av den samla vurderinga korleis kollektivtilbodet skal innrettast i region Vest.» Utgreiinga «Analyse og utvikling av et nytt kollektivtilbud i vestkorridoren fase 1» er frå april 2013 og er utført av COWI på oppdrag frå Skyss. Bakgrunnen er m.a. at fylkeskommunen ønskjer å auka tal passasjerar med 50% fram mot år Her er nokre av dei strategiske vurderingane: Hyppige avgangar Straume Bergen sentrum Prioritering av område med mange passasjerar og stort transportbehov pr avgang Nedprioritering av område med færre passasjerar og lågare transportbehov pr avgang Robust struktur med Straume som sentrum og hovudlinjer til Ågotnes, Skogskiftet og Anglevika. 3. Kommunale tilbod og utfordringar i vest I alle dei 3 kommunane vest for Sotrabrua er det etablert kommunale transporttilbod som supplement til fylkeskommunale bussruter. 3.1 Sund kommune Her er det etablert eit tilbod kvar torsdag; det er fordelt på to ruter som begge køyrer til og frå Skogsvåg. Passasjerane betaler vanleg busstakst og dei tingar plass ved å kontakta kommunen og dei kan verta henta/levert ved eiga dør. Kommunen har transportløyve og utfører sjølv tenesta med eigen sjåfør og eigne minibussar. Ordninga var tidlegare dekka av statlege Kid- midlar, no vert utgiftene dekka av kommunen. Grunngjevinga for ordninga er mangelfullt kollektivtilbod og helsemessige utfordringar for somme av passasjerane. Budsjett 2017 er på... Hordaland fylkeskommune gir ikkje støtte til dette bestillings-tilbodet. 3.2 Øygarden kommune Her er det etablert eit tilbod onsdag og fredag; den første dagen er det henting i Breivik, den andre dagen på Hellesøy og turen går til Rong, stundom til Sartor. Ein får tilbod om henting/levering ved eiga dør. Via anbod er det Nettbuss (før Tide) som er transportør. Passasjerane betalar vanleg busstakst og tingar plass ved å kontakta sjåføren. Det er elles kommunen som finansierer tilbodet. Grunngjevinga for ordninga er mangelfullt kollektivtilbod og helsemessige utfordringar for somme av passasjerane. Budsjett 2017 er på kr... Hordaland fylkeskommune gjev ikkje støtte til dette bestillings-tilbodet. 3.3 Fjell kommune Her er det etablert eit tilbod kvar torsdag; det er fordelt på 5 ruter som alle køyrer tur/retur Sartor i samband med det kommunalt initierte prosjektet Treff +, eit handle og opplevingstiltak lagt til Sartor Senter. Passasjerane betaler litt over vanleg busstakst (kr. 50) og vert køyrd frå og til eiga dør. Ordninga krev at dei pr telefon tingar plass. Via anbod er det Turbuss Vest som er transportør. Det er i juli 2017 gjort avtale med Turbuss Vest om utviding av tilbodet til også å femna om tysdagar for å møta transportbehovet til og frå Aktiv +, eit helseførebyggjande tiltak lagt til Sotra Arena. Grunngjevinga for ordninga er mangelfullt kollektivtilbod og helsemessige utfordringar for somme passasjerar. Ordninga er finansiert ut 2017 med statlege Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Postboks 184 Telefaks: Bankkonto for skatt og avgift: 5342 STRAUME

40 utviklingsmidlar etter søknad. Budsjett 2017 er på kr... Hordaland fylkeskommune gjev ikkje støtte til dette bestillings-tilbodet, men utviklinga av tilbodet har ved fleire høve vore drøfta med samferdslesjef og direktør for Skyss. Fjell har dessutan fått Norconsult til å kartleggja eldre sitt transportbehov i kommunen. Elles veit vi ein del om andre grupper sitt behov; ungdom, personar med nedsett funksjonsevne, flyktningar og det reduserte busstilbodet i mange grender. 3.4 Dei store kommunale transportutgiftene Døma framom frå dei 3 kommunane handlar om transporttilbod for å møta ein etterspurnad som ikkje vert dekka av Hordaland fylkeskommunen sine kollektivreiser og som møter passasjerane sine behov. Som vist tidlegare i notatet har andre fylkeskommunar løyst denne etterspurnaden med bestillingstransport innanfor eigne økonomiske rammer. Men kommunane har vesentlege transportutgifter knytt til drift av kommunale tenester som barnehagar, skule, helse, omsorg etc. Dette er dei store kommunale transportutgiftene. Ofte er desse utgiftene spreidd over fleire budsjett og inkluderer kjøp av transporttenester, lønsutgifter til sjåførar i kombinerte stillingar, driftsutgifter til bil og minibuss etc. I samband med gjennomføringa av seminaret «Reis når du vil» i oktober 2016, vart det laga eit omtrentleg oversyn over slike transportutgifter som dei tre kommunane har. Totalrekninga vart den gongen stipulert til ca 19 mill kroner for Fjell, Sund og Øygarden kommunar. 3.5 Dei store transport-utfordringane i vest Så kan ein spørja seg; kva er dei største transport-utfordringane vest for Sotrabrua? Vi trur det er 3 utfordringar som skil seg ut og som ventar på konkret handling. Desse er: 1. Kø-problema i rushtida morgon og ettermiddag over Sotrabrua. I tida fram til den nye Sotrabrua står ferdig i 2024 er det aktuelt med avbøtande tiltak av ymse slag. 2. Det utilstrekkelege kollektivtilbodet i grendene og for transportbrukarar som eldre, ungdom, personar med nedsett funksjonsevne, flyktningar og skiftarbeidarar. 3. Samordning av eigen kommunal transport og samordning av denne med fylkeskommunale transportordningar. 4. Dialog med Hordaland fylkeskommune om framtida I Fjell kommune sitt formelle svarbrev av til dialog-invitasjonen frå fylkeskommunen er følgjande framheva som særleg viktig: Lokalt set ein stor pris på at fylkeskommunen har etablert ekspressruter frå Skogsvåg, Ågotnes, Anglevika og Straume. For å møta folkeveksten og det kommuneinterne transportbehovet i den nye storkommunen bør fylkeskommunen satsa på kollektivtriangelen Skogsvåg Straume Rong. Andre område i Fjell som treng betre kollektivløysingar m.a utifrå folkeauke er til dømes vestsida og Landro. Elles er behovet for fleksibel bestillingstransport understreka; det kan møta behovet til eldre, unge, flyktningar, turnusarbeidarar i helgene etc. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Postboks 184 Telefaks: Bankkonto for skatt og avgift: 5342 STRAUME

41 I tillegg til det skriftlege innspelet er desse møta haldne: Ordførarane i Fjell, Sund og Øygarden med fleire møtte administrasjonen i Skyss den Temaet var ekspressruter, bestillingstransport og innspel om mogeleg omrokkering av rutetilboda. Slik vi har forstått legg fylkeskommunen til grunn at det blir ingen nye ruter etter 2019, berre omdisponeringar innan eksisterande rutetilbod. For vekstkommunane Fjell, Sund og Øygarden er dette eit problematisk utgangspunkt for drøftingar om framtida. Rådmannen og skulesjefen i Fjell møtte fagpersonell i Skyss. Temaet i møtet var både skuleskyss og kø-problema i rushtida. Skyss understrekar at dei brukar alt tilgjegeleg materiell i rushtida frå og til Straume. Ei viktig problemstilling frå kommunen si side vart difor om det er mogeleg å bruka nokre av skulebussane til å auka busskapasiteten i rushtida ved å endra oppmøtetida på skulen. Drøftingane førte ikkje fram til konkluderande handling. Dialogen har til no ikkje ført til ei avklaring - i alle fall så langt vi kan vurdera - i høve til «korleis kollektivtilbodet skal innrettast i region Vest». Sund kommune har i sitt svarbrev understreka... (Her kan Sund kommune fylla ut med dekkande tekst) Øygarden kommune har i sitt svarbrev peika på... (Her kan Øygarden kommune fylla ut med dekkande tekst) 5. Vurderingar og innspel Når ein les dokument om kollektivtransport i Hordaland fylkeskommune, ser ein snart kva som vert prioritert; det er område med mange passasjerar og stort transportbehov pr avgang. For slik prioritering vil lettare føra til målet om 50% vekst i kollektivtransporten fram til år 2020 og i tillegg er det effektiviserande for drifta. Denne tydelege prioriteringa fører i neste omgang til at andre reisande vert i mindre grad prioritert eller ikkje i det heile. Kanskje meiner fylkeskommunen for å spissformulera det - at det får andre ta seg av t.d. innbyggjarane sjølve eller kommunane? Det er difor interessant å sjå at andre fylkeskommunar som Østfold og Møre og Romsdal har ei heilt anna prioritering der ein prøver å dekka transportbehovet for alle gjennom bestillingsløysingar. Men rett skal vera rett: Hordaland fylkeskommune opnar opp for meir utgreiingsarbeid knytt til betre samordning av offentlege transporttilbod der bestillingstransport inngår som tema. Dersom kommunane stillteiande aksepterer den fylkeskommunale prioriteringa, vil det lett føra til at somme transportbrukarar vert eit kommunalt ansvar og ei kommunal utgift. Det er kanskje ikkje så lurt, nei! Ei løysing kan vera å sitja seg ned saman med fylkeskommunen for å utgreia transportbehovet i den nye storkommunen på grundig vis. Kan bestillingstransport også erstatta busslinjer med dårleg belegg og høg kostnad? Kan samordning av kommunal og fylkeskommunal transport gi lågare og betre tilbod i kombinasjon med bestillingstransport? Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Postboks 184 Telefaks: Bankkonto for skatt og avgift: 5342 STRAUME

42 Er det ein ide å møta kommunesamanslåinga i 2020 med eit nytt og brukarvennleg transporttilbod eit samlande «fyrtårn» for dei som bur vest for Sotrabrua? Kanskje kan eit slikt innspel verta akseptert av fylkeskommunen då dei elles ikkje har liknande prosjekt på «beddingen». Korleis rekninga for eit nytt transporttilbod skal delast, bør drøftast i sluttfasen av eit slikt utgreiingsarbeid. Det som bør utgreiast må knytast opp til dei store transport utfordringane i vest lista opp under kap 3.5 framom, særleg utfordring 2 og 3. Utfordring 1 kø-problema handlar om meir enn kollektivsatsing og treng kanskje ei breiare tilnærming. Svein Fjelland Spesialrådgjevar Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Postboks 184 Telefaks: Bankkonto for skatt og avgift: 5342 STRAUME

43 Ifølge liste Deres ref Vår ref 17/73 Dato 30. juni 2017 Informasjon om endringer i ekteskapsloven Kommunale vigsler Stortinget har nylig vedtatt lovendringer i ekteskapsloven, jf. Lov om endringer i ekteskapsloven og bustøttelova m.m. (oppgaveoverføring til kommunene). Lovendringene innebærer at vigselsmyndighet overføres fra notarius publicus til ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret selv gir slik myndighet. Med det overføres ansvaret for gjennomføring av borgerlige vigsler fra tingrettene og Oslo byfogdembete til kommunene. Lovforarbeidene finnes i Prop. 91 L ( ), kapittel 3 og Innst. 376 L ( ). Det er ennå ikke fastsatt når lovendringene skal tre i kraft, men planen er at endringene skal tre i kraft fra 1. januar 2018, slik det også har vært vist til i høringen om saken og i lovproposisjonen. Saken er også varslet i Prop. 128 S Kommuneproposisjonen 2018, punkt Barne- og likestillingsdepartementet vil gi ut et rundskriv om kommunale vigsler så snart som mulig. I dette brevet vil departementet informere kommunene og domstolene om hva lovvedtaket innebærer, og særlig om hvilke forberedelser kommunene bør begynne med før lovendringen trer i kraft. For kommunene Reglene om ekteskapsinngåelser følger av ekteskapsloven kapittel 3. På Norges domstolers hjemmeside finnes det informasjon om hvordan borgerlige vigsler gjennomføres i domstolene. Postadresse Postboks 8036 Dep 0030 Oslo postmottak@bld.dep.no Kontoradresse Akersgt Telefon* Org no Avdeling Familie- og oppvekstavdelingen Saksbehandler Margrethe Hannevik Harestad