P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg

Transkript

1 P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg torsdag 19. oktober kl. 10:00 (Møte nr ) Møtet ble satt kl. 10:00 Til stede: Fra SLF: Forfall: Ottar Befring (leder), Harald Mork, Anne Osland og Bjarne Undheim Per Gunnar Skorge, Nina Strømnes Rodem, Anders Leine, Hilde-Kari Skarstein, Hilde Gunnufsen, Toril Wikesland, Sveinar Skjevdal, Hanne Klægstad og Anne Bakke Steinar Hauge Lederen fastslo at møtet kunne gjøre vedtak. 1. DAGSORDEN Vedtak: Dagsorden godkjennes uten merknader. 2. GODKJENNING AV PROTOKOLL Vedtak: Protokollen fra møtet i Arbeidsutvalget godkjennes.

2 Statens landbruksforvaltning Side: 2 av 48 Innhold: 3. Søknad om omdisponering ekstra FOU midler på budsjettet for faglige tiltak 2006 Prosjekt Energitildeling av slaktekylling s Oppgave over innenlandske reguleringstiltak for egg og eggprodukter 1. halvår 2006 s Kompensasjon for utsatt innsettidspunkt for verpehøner 1. halvår 2006 s Fryselagring kylling 1. halvår 2006 s Styringsmodell og sammensetning av styret for OEH og FFF Nytt forslag s Retningslinjer for styret ved OEH og FFF s Markedsregulering fjørfe Krav om tilbakebetaling av tilskudd bevilget til reguleringsanlegg i Sandnes s Markedsregulering Oppgave over markedsregulering og fryselagring s Markedsregulering Oppgave over eksport og frysefradrag 1. halvår 2006 s Oppgave over flytting av kontorene til Animalia (Fagsenteret for kjøtt) s Oppgave over prisnedskrivning av kasein 1. halvår 2006 s Skolemelk Oppgave 1. halvår 2006 og korreksjoner for 2004 og 2005 s Oppgave spesialmarkeder 1. halvår 2006 s Avkortning i kostnadsdekningen for reguleringsproduksjon i 2004 og 2005 s Møtedatoer for Arbeidsutvalget første halvår 2007 s Eksport egghvite Dekning av fraktkostnader s Oppgave over eksport av egg og eggprodukter 1. halvår 2006 s. 47.

3 Statens landbruksforvaltning Side: 3 av 48 Sak nr.: Sektor: Beslutningsnivå: 3 Fjørfekjøtt AU Behandling: Tittel: Saks nr. (DL): AU: Søknad omdisponering ekstra FOU midler på budsjettet for faglige tiltak Prosjekt Energitildeling til slaktekylling / Beskrivelse: Hjemmel: Møtebehandling i AU: Forutsetninger: Fagsenteret for fjørfe søker om å bruke kr fra posten Ekstra FoU 2006 til prosjektet Energitildeling til slaktekylling. SLF foreslår at søknaden godkjennes. Forskrift 25. september 1991 nr om anvendelse av midler fra omsetningsavgiften til faglige tiltak og opplysningsvirksomhet, 2 og 3. Enstemmig vedtak. Søknaden støttes under forutsetning at prosjektet avsluttes innen Dersom det skal forskes videre på temaet, henvises søker til det ordinære forskningssystemet. Vedtak: Søknaden fra Fagsenteret for fjørfe om å bruke inntil kr fra posten Ekstra FoU i budsjettet for 2006 til prosjektet Energitildeling til slaktekylling godkjennes.

4 Statens landbruksforvaltning Side: 4 av 48 Søknad omdisponering ekstra FOU midler på budsjettet for faglige tiltak Nytt prosjekt Energitildeling til slaktekylling Fagsenteret for fjørfe (FFF) søker i brev av om å disponere kr fra posten Ekstra FoU til prosjektet Energitildeling til slaktekylling. Prosjektet skal gjennomføres av Norgesfôr med støtte fra Fagsenteret for fjørfe og Institutt for husdyrfag og akvakultur ved UMB. Etter ny hybrid Ross 308 ble innført i slaktekyllingproduksjonen har det vært for høy dødelighet og kassasjon. I følge FFF er dette et etisk problem, samtidig som det er en belasting for produsenter å stelle og ha ansvar for en flokk kyllinger som har høy dødelighet, svak beindannelse eller at miljøet i huset utvikler seg dårlig. Prosjektet Energitildeling til slaktekylling skal se på hvordan effekt av mengde og kvalitet på fett virker inn på produksjonsresultater, kassasjon og dødelighet hos slaktekylling. Det vil bli testet på om mengden fett/energi tilført i fôret medvirker til problemene ved å teste på vegetabilsk fett mot animalsk fett med den påstand at vegetabilsk fett fordøyes bedre av slaktekyllingen. Videre vil det bli testet for hvordan energimengden og bruken av avskallet havre påvirker produksjonsresultater, strøkvalitet og dødelighet/kassasjon. Prosjektet vil pågå i perioden Kostnadene ved prosjektet beløper seg til kr , hvorav FFF skal bistå med kr (70 %). Av disse søkes kr dekt over posten Ekstra FoU i 2006, mens de resterende kr søkes dekt over ordinært budsjett for Posten Ekstra FoU er i dag på kr , inkludert omdisponeringen vedtatt i AUmøtet Dersom det bevilges midler til omsøkte prosjekt, vil gjenstående beløp på posten Ekstra FoU for 2006 være kr SLFs vurdering Statens landbruksforvaltning (SLF) finner at temaet og opplegget i prosjektet har klart forskningskarakter. SLF mener imidlertid det ikke er mulig å få noen signifikante resultater fra et forsøk på 15 md., og at dette er mer å betrakte som en forstudie som ut fra de funn man gjør, kan skreddersy et senere FoU-prosjekt. SLF støtter søknaden under forutsetning at prosjektet avsluttes innen Dersom det er behov for å forske videre på temaet, bør søker henvises til det ordinære forskningssystemet. Det innebærer at søknaden underlegges vanlige forskningsfaglige vurderinger og får muligheter til finansiering også fra andre kilder.

5 Statens landbruksforvaltning Side: 5 av 48 Sak nr.: Sektor: Beslutningsnivå: 4 Egg AU Behandling: Tittel: Saks nr. (DL): AU: Oppgave over innenlandske reguleringstiltak for egg og eggprodukter 1.halvår / Beskrivelse: Hjemmel: Møtebehandling i AU: Vedtak: Prior søker kompensasjon for innenlandske reguleringstiltak for egg og eggprodukter 1. halvår Satser for markedsregulerende tiltak 1. halvår 2006, vedtatt av Omsetningsrådet er lagt til grunn. Oppgavene er godkjent av revisor. Forskrift 30. november 1993 nr om markedsregulering av norskprodusert egg og fjørfekjøtt 5 og 11. Enstemmig vedtak. Oppgavene over innenlandske reguleringstiltak for egg og eggprodukter godkjennes, og kr utbetales til Prior Norge fra fondet for omsetningsavgift på egg.

6 Statens landbruksforvaltning Side: 6 av 48 Oppgave over innenlandske reguleringstiltak for egg og eggprodukter 1. halvår 2006 Med brev av oversender Prior Norge oppgave over innenlandske reguleringstiltak for egg og eggprodukter for 1. halvår Oppgavene blir behandlet samlet og består av følgende tiltak: kjølelagring av egg kjølelagring av heleggpulver levering til skip i utenriksfart m.m. (spesialmarkeder) pristap knyttet til egg Kjølelagring av egg Tabellen under viser akkumulert kvantum, satser og gitte tilskudd til kjølelagring av egg i perioden fra 2001 til Akkumulert kvantum, 6 md. (tonn) Sats, øre/kg Beløp, kr 1. halvår , halvår , halvår , halvår , halvår , halvår , halvår , halvår , halvår , halvår , halvår ,9 38 I 1. halvår 2006 er det kjølelagret et akkumulert kvantum på kg egg med en lagringskostnad på kr Dette er egg som lagres som råvare for produksjonen ved Prior Eggprodukter. Ved produksjon av eggprodukter har eggene en holdbarhet på ca. 6 uker. Leveransene til kjølelagring har variert fra 164 tonn i februar og mars til ingen leveranse i juni. Kjøle- og fryselagring av eggprodukter Tabellen under viser akkumulert kvantum, satser og gitte tilskudd til kjølelagring av eggprodukter i perioden fra 2001 til 2006.

7 Statens landbruksforvaltning Side: 7 av 48 Akkumulert kvantum, 6 md. (tonn) Sats, øre/kg Beløp, kr 1. halvår , halvår , halvår , halvår , halvår , halvår , halvår , halvår , halvår , halvår , halvår ,2 21 I 1. halvår 2006 er det kjølelagret et akkumulert kvantum på kg heleggpulver med en lagringskostnad på kr Mengden kjølelagret heleggpulver er under sterk påvirkning av markedsbalansen for egg. I 2004 og 2005 hvor det var betydelig overskudd i eggmarkedet, var det stort behov for å avlaste markedet i form av å benytte egg til heleggpulver. I 1. halvår 2006 har marked for egg vært tilnærmet i balanse, og bruken av tiltaket er minimalt. Levering av egg til skip i utenriksfart, Svalbard og oljeboringsplattformer (spesialmarkeder) Tabellen under viser kvantum og gitte tilskudd i forbindelse med leveranser av egg til skip i utenriksfart, Svalbard og oljeboringsplattformer (spesialmarkeder) i perioden 2001 til Kvantum, tonn Beløp, kr 1. halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår halvår I 1. halvår 2006 er det levert kg egg til spesialmarkeder som har belastet reguleringsregnskapet med kr Leveringer til spesialmarkeder er på omtrent samme nivå som foregående periode. Oppnådd pris har vært noe høyere i 1. halvår 2006 sammenlignet med de to foregående perioder, hvilket gir seg utslag i behovet for tilskudd.

8 Statens landbruksforvaltning Side: 8 av 48 Pristap/gevinst på egg Det er registrert en prisgevinst for egg på reguleringslager i 1. halvår 2006 på kr Dette fremkommer som følge av at engrosprisen ble økt med 10 øre Totaloppgaven Samlet utgjør oppgaven over innenlandske avsetningstiltak i eggsektoren kr

9 Statens landbruksforvaltning Side: 9 av 48 Sak nr.: Sektor: Beslutningsnivå: 5 Egg AU Behandling: Tittel: Saks nr. (DL): AU: Kompensasjon for utsatt innsettidspunkt for verpehøner 1. halvår / Beskrivelse: Hjemmel: Møtebehandling i AU: Oppgave over deltakelse i ordningen med utsatt innsettidspunkt for verpehøner i Oppgaven er attestert av statsautorisert revisor. Ordningen har vært gjeldende i perioden , og er gjennomført innenfor de rammer AU har satt for tiltaket. Forskrift 1. desember 2004 nr om kompensasjon ved utsatt innsettidspunkt for verpehøner Enstemmig vedtak. Vedtak: Oppgaven over utsatt innsettidspunkt for verpehøner 2006 godkjennes, og kr utbetales til Prior Norge fra fondet for omsetningsavgift på egg.

10 Statens landbruksforvaltning Side: 10 av 48 Kompensasjon for utsatt innsettidspunkt for verpehøner 2006 Arbeidsutvalget i Omsetningsrådet fastsatte forskrift om kompensasjon ved utsatt innsettidspunkt for verpehøner for å redusere tilførslene av egg i 2005 og Kompensasjonen til eggprodusentene ble fastsatt til kr 1,40 pr. høne pr. uke. Tiltaket kunne gjennomføres innenfor en økonomisk ramme på 5 mill. kroner for hvert av årene. Prior Norge har i brev datert oversendt oppgave over kostnader knyttet til gjennomføringen av ordningen i Av oppgaven fremgår det at tiltaket er gjennomført i ukene 1-30, og det ble utsatt innsettingstidspunkt for i alt høner. Det er beregnet at 405 tonn egg er fjernet fra markedet gjennom ordningen. Til sammen er det utbetalt kr i kompensasjon til eggprodusenter. Eggkvantumet som er fjernet fra markedet fordeler seg på eggpakkeriene slik: Eggpakkeri Mengde egg (kg) Prior Norgården AS Arne Magnussen AS Sum Prior har beregnet at eksport av et tilsvarende kvantum som det som er fjernet fra markedet gjennom ordningen, ville medført kostnader på ca. 5 mill. kroner. Dette innebærer en besparelse for markedsreguleringen på tilnærmet 3,28 mill. kroner i forhold til å eksportere tilsvarende volum. Ordningen med kompensasjon for utsatt innsettidspunkt for verpehøner har vært gjeldende i perioden Tabellen nedenfor gir en oppsummering av gjennomføringen av tiltaket: Sum Uttak i ukene Uttak egg (i kg) Kostnad (i kr)

11 Statens landbruksforvaltning Side: 11 av 48 Sak nr.: Sektor: Beslutningsnivå: 6 Fjørfekjøtt AU Behandling: Tittel: Saks nr. (DL): AU: Fryselagring kylling 1. halvår / Beskrivelse: Hjemmel: Oppgave over fryselagring kylling 1. halvår Satser for markedsregulerende tiltak 1. halvår 2006, vedtatt av Omsetningsrådet er lagt til grunn. Oppgaven er godkjent av statsautorisert revisor. Forskrift 30. november 1993 nr om markedsregulering av norskprodusert egg og fjørfekjøtt 5 og 6. Møtebehandling i AU: Enstemmig vedtak: Forslag til vedtak: Oppgaven over reguleringslagring for kylling 1. halvår 2006 godkjennes, og kr utbetales til Prior Norge fra fondet for omsetningsavgiften på fjørfekjøtt.

12 Statens landbruksforvaltning Side: 12 av 48 Oppgaver over fryselagring kylling 1. halvår 2006 Med brev av oversender Prior Norge oppgave over kostnadene ved reguleringslagring av kylling for 1. halvår Fryselagring av kylling Tabellen under viser gjennomsnittlig beholdning, salg og reguleringslager pr. md., samt lagringssatser og reguleringskostnader fra 2001 til Akk. gj.snitt beholdning/md. tonn Akk. gj.snitt salg/md. tonn Akk. gj.snitt reg.lager/md. tonn Sats øre/kg Beløp kr halvår , halvår , halvår , halvår , kvartal , kvartal halvår ,7 28, halvår , halvår , halvår , halvår , halvår ,6 293 I 1. halvår 2006 er det foretatt reguleringslagring av kylling til en samlet kostnad på kr Reguleringslageret har i perioden blitt redusert fra ca. 400 tonn i januar til ca. 95 tonn i juni. Det er ikke registrert prisgevinst/-tap på kylling i perioden.

13 Statens landbruksforvaltning Side: 13 av 48 Sak nr.: Sektor: Beslutningsnivå: 7 Egg og fjørfekjøtt OR Behandling: Tittel: Saks nr. (DL): AU: 19.10,2006 OR: Styringsmodell og sammensetning av styret for OEH og FFF Nytt forslag / Beskrivelse: Hjemmel: Møtebehandling i AU: Vedtak: Etter oppdrag fra Arbeidsutvalget av har Statens landbruksforvaltning i samarbeid med bransjen kommet frem til en styringsmodell og styresammensetning som legges fram for både AU og OR 19. oktober St.prp. nr ) om jordbruksoppgjøret 2005, lov 10. juli 1936 nr 06 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror og lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker ledd bokstav a). Enstemmig vedtak. Vedtak av sak 13 punkt 1 og 2 omgjøres til: 1. Det etableres et felles styre for virksomheten ved Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt og Fagsenteret for fjørfe. Styret består av 3 representanter fra Prior Norge, hvorav minst 1 representant skal være fjørfeprodusent, 2 representanter fra Fjørfebransjens Landsforening (FLF) og 1 fjørfeprodusent oppnevnt av produsentene som leverer til en av bedriftene tilsluttet FLF. Ledervervet alternerer mellom partene. Prior har leder i første 2-års periode. Ved stemmelikhet har leder dobbeltstemme. Når styret behandler saker vedrørende egg, fratrer en av representantene fra FLF. 2. Det utarbeides egne retningslinjer for styret som godkjennes av Omsetningsrådets arbeidsutvalg. Partene oppnevner sine representanter innen 23. oktober Det nye styret utarbeider forslag til budsjett og omsetningsavgift for 2007 på fjørfekjøtt innen 1. november 2006.

14 Statens landbruksforvaltning Side: 14 av 48 Styret for Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt og Fagsenteret for fjørfe Nytt forslag til styringsmodell og styresammensetning Omsetningsrådet vedtok at det etableres et felles styre for Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt (OEH) og Fagsenteret for fjørfe (FFF) bestående av 3 representanter fra Prior Norge og 2 representanter fra Fjørfebransjens Landsforening (FLF). FLF meddelte i e-post av at de ikke ønsket å delta i et styre med en slik sammensetning. Arbeidsutvalget ba i møtet om at Statens landbruksforvaltning sammen med bransjen vurderer alternative sammensetninger av det nye styret for Fagsenteret for fjørfe og Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt Arbeidsutvalget forutsatte at det ved vurdering av alternativ modell skulle tas utgangspunkt i omsetningslovens intensjoner, slik at fjørfeprodusentene har flertall i styret og at kontorenes integritet ikke svekkes. Videre forutsatte AU at en er bevisst på skillet mellom områder med og uten markedsregulering. I bransjemøtet med Prior og FLF kom det til enighet om følgende styringsmodell og styresammensetning for virksomheten ved OEH og FFF: Det opprettes et felles styre for de to virksomhetene bestående av 3 representanter fra Prior, hvorav minst en representant skal være fjørfeprodusent, og 3 representanter fra FLF hvorav en av representantene skal være fjørfeprodusent oppnevnt av fjørfeprodusentene som leverer til en av FLF-bedriftene. Ledervervet alternerer mellom partene. Prior har leder i første 2-års periode. Ved stemmelikhet har leder dobbeltstemme. Når styret behandler saker vedrørende egg, fratrer en av representantene fra FLF. SLF mener den nye styresammensetningen ivaretar de føringer som ble gitt av Arbeidsutvalget i møtet Produsentene har flertall ved at en av FLFs representanter skal være fjørfeprodusent og oppnevnes av fjørfeprodusentene selv, i tillegg til at samvirket er representer med 3 representanter derav minst en fjørfeprodusent. Det er ikke gitt føringer på hvorvidt produsentene skal være eggeller fjørfekjøttprodusenter. Det forutsettes at aktørene hensyntar dette forholdet. Det er i det nye forslaget til styret ved OEH og FFF også forelått at ved behandling av saker vedrørende egg fratrer en av representantene fra FLF. Det nye styret for OEH og FFF bør etableres så snart som mulig slik at det kan behandle budsjett for 2007 på fjørfekjøtt. SLF har valgt å utsette fristen for innsending av budsjett for fjørfekjøtt til 1. november for å gi styret mulighet til å behandle dette. Styret skal også foreslå omsetningsavgiftssats for kylling og kalkun. Fristen for innsending av forslaget er den samme som for budsjettet, dvs. 1. november. SLF foreslår for Omsetningsrådet med hjemmel i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) ledd bokstav a) at vedtaket av punkt 1 og 2 om sammensetningen av styret ved OEH og FFF omgjøres i tråd med det forslaget som er fremkommet i bransjemøtet

15 Statens landbruksforvaltning Side: 15 av 48 Sak nr.: Sektor: Beslutningsnivå: 8 Egg og fjørfekjøtt AU Behandling: Tittel: Saks nr. (DL): AU: Retningslinjer for styret ved OEH og FFF / Beskrivelse: Hjemmel: Møtebehandling i AU: Det er utformet nye retningslinjer for styret ved OEH og FFF basert på vedtak i Omsetningsrådet og forslag til vedtak i Omsetningsrådet St.prp. nr. 69 ( ) om jordbruksoppgjøret 2005, lov 10. juli 1936 nr. 06 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror, 11. Under 2 Mandat hadde SLF foreslått at styret skal bygge sin anbefaling om omsetningsavgiften på kylling og kalkun på prognosetall fra SLF. Etter diskusjonen i møtet ble det enighet om at en fortsatt skal bygge på prognoser fra Norsk Landbrukssamvirke, men at prognosene bør være drøftet i fellesmøte mellom SLF og aktørene før styret legger fram sitt forslag til omsetningsavgift. Begrunnelsen for en slik løsning er at det er hensiktsmessig å samle prognosearbeidet i ett fagmiljø. Enstemmig vedtak. Forutsetninger: Vedtak: Retningslinjene godkjennes under forutsetning av at Omsetningsrådet i møte samme dag godkjenner forslaget til styringsmodell og sammensetning av styret. De gamle retningslinjene oppheves ved vedtak av de nye. RETNINGSLINJER for styret ved Fagsenteret for fjørfe (FFF) og Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt (OEH) 1 Sammensetning Det etableres et felles styre for virksomheten ved Fagsenteret for fjørfe (FFF) og Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt (OEH). Styret består av 3 representanter fra Prior Norge, hvorav minst en representant skal være fjørfeprodusent, 2 representanter fra Fjørfebransjens Landsforening (FLF) og 1 fjørfeprodusent oppnevnt av produsentene som leverer til en av bedriftene

16 Statens landbruksforvaltning Side: 16 av 48 tilsluttet FLF. Ledervervet alternerer mellom partene. Prior Norge har leder i første 2-års periode. Ved stemmelikhet har leder dobbeltstemme. Når styret behandler saker vedrørende egg fratrer en av representantene fra FLF. Daglig leder i FFF og daglig leder i OEH veksler på å være styrets sekretær. De har begge møte- og talerett. 2 Mandat Styret skal: Behandle strategi og aktivitetsplaner for FFF og OEH Behandle og innstille budsjett og regnskap vedrørende omsetningsrådsmidler Foreslå omsetningsavgiften for kylling og kalkun basert på planlagte aktiviteter kommende år og prognosetall fra Norsk Landbrukssamvirke, etter at prognosetallene er drøftet i fellesmøte mellom aktørene og SLF Innstille til Prior Norge ved nyansettelse av daglig ledere ved FFF og OEH Drive oppfølging av mål og aktivitetsplaner Saker i tilknytning til egg rapporterer styret til Prior Norge som i egenskap av markedsregulator legger fram sakene for Omsetningsrådet. For saker i tilknytning til fjørfekjøtt rapporterer styret direkte til Omsetningsrådet. 3 Møter og protokoll Styret skal ha minst 4 møter pr. år, og ellers etter behov. Det føres protokoll fra styrets møter. Kopi av protokollen sendes Omsetningsrådet.

17 Statens landbruksforvaltning Side: 17 av 48 Retningslinjer for styret ved Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt og Fagsenteret for fjørfe Omsetningsrådet vedtok en ny styringsmodell for virksomheten ved Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt (OEH) og Fagsenteret for fjørfe (FFF) som en konsekvens av avvikling av markedsregulatorrollen på fjørfekjøtt fra og med Omsetningsrådet la samtidig føringer for styret og virksomheten ved OEH og FFF. Kort oppsummert er disse: OEH og FFF videreføres som avdelinger i Prior Norge, og Prior har arbeidsgiveransvaret for de ansatte ved kontorene. Styret vil kun ha innstillende myndighet i forbindelse med ansettelse av daglig leder av kontorene, mens det er Prior som formelt ansetter. Når det gjelder lønn, følger de ansatte ved kontorene lønnspolitikken i Prior. Det nye styret utarbeider forslag til budsjett og omsetningsavgift for 2007 på fjørfekjøtt innen ordinære frister. For egg videreføres dagens styre inntil avviklingstidspunktet, og det nye styret overtar myndigheten først Omsetningsrådet besluttet videre at det utarbeides egne retningslinjer for styret som legges fram for godkjenning av Arbeidsutvalget så snart som mulig. SLF har etter oppdrag fra Arbeidsutvalget i samarbeid med aktørene i bransjen utarbeidet et nytt forslag til styringsmodell og styresammensetning. Forslaget skal behandles av Omsetningsrådet senere i dag. Det nye forslaget er innbakt i forslaget til retningslinjer. Styrets oppgaver er i utgangspunktet en videreføring av dagens oppgaver til Ide- og ressursutvalget (styret ved OEH) og Fagstyret (styret ved FFF). Endringene består i at styret har utvidede fullmakter når det gjelder fjørfekjøtt, styret skal behandle separate budsjett for sektorene egg og fjørfekjøtt og styret skal fremme forslag om omsetningsavgiftssats for kylling og kalkun. Prior har tidligere som en del av sine oppgaver som markedsregulator foreslått omsetningsavgiftssats på kylling og kalkun. Når avsetningstiltakene i markedsreguleringen på fjørfekjøtt blir avviklet i sin helhet, mente Omsetningsrådet i møtet at oppgaven må tillegges det nye styret for OEH og FFF. Forslaget til satser utarbeides med utgangpunkt i forslag til budsjett for faglige tiltak og opplysningsvirksomhet og prognosetjenesten for kylling og kalkun. Som følge av at avsetningstiltakene og rollen som markedsregulator er avviklet, og at det er SLF som er den viktigste bidragsyteren av datagrunnlaget til dagens prognosetjeneste, samtidig som SLF vil måtte benytte denne informasjonen i forbindelse med forvaltning av grensevernet for fjørfekjøtt, finner SLF det naturlig at ansvaret for prognosetjenesten overføres fra Norsk Landbrukssamvirket til SLF. Det er grunnlag for å vurdere om tjenesten kan gjøres noe enklere enn i dag. Prognosene vil bli publisert på SLFs hjemmesider. I retningslinjene er det derfor foreslått at Styret skal foreslå

18 Statens landbruksforvaltning Side: 18 av 48 omsetningsavgiften på kylling og kalkun basert på planlagte aktiviteter kommende år og prognosetall fra Statens landbruksforvaltning. Virksomheten ved OEH og FFF er regulert av forskrift 25. september 1991 nr om anvendelse av midler fra omsetningsavgiften til faglige tiltak og opplysningsvirksomhet hvor de aktiviteter som kan ytes støtte over omsetningsavgiften er spesifisert. Videre skal virksomheten være nøytral. OEH og FFF er lokalisert uavhengig av aktørene i markedet, hvilket er et godt utgangspunkt for å ivareta nøytraliteten. Endringen i styringsmodell og styresammensetning medfører ingen endring i virksomheten ved OEH og FFF utover at de må forholde seg til separate budsjett for de to sektorene egg og fjørfekjøtt. SLF har i samarbeid med aktørene i bransjen utformet et forslag til retningslinjer for det nye styret ved OEH og FFF. Retningslinjene betinger at Omsetningsrådet vedtar forslaget til ny styringsmodell og ny styresammensetning i møtet senere i dag ( ) slik det foreligger i innstillingen. SLF ber om at det nye styret oppdaterer gjeldende retningslinjer for OEH og FFF i samsvar med dagens vedtak. Forslag til reviderte retningslinjer oversendes OR for endelig fastsettelse så snart som mulig. Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) gav sin tilslutning til fusjonen mellom Prior Norge og Gilde Norsk Kjøtt. Det nye selskapet får navnet Nortura, og vil være formelt etablert i løpet av november, jf. pressemelding fra Prior av Nortura erstatter Prior Norge i retningslinjene straks det nye selskapet er formelt dannet.

19 Statens landbruksforvaltning Side: 19 av 48 Sak nr.: Sektor: Beslutningsnivå: 9 Fjørfe OR Behandling: Tittel: Saks nr. (DL): AU, OR, Markedsregulering fjørfe - Krav om tilbakebetaling av tilskudd bevilget til reguleringsanlegg i Sandnes / Beskrivelse: Hjemmel: Møtebehandling i AU: Vedtak: Krav om tilbakebetaling av tilskudd bevilget til reguleringsanlegg i Sandnes. Forskrift 21. mai 1979 nr om tilbakebetaling av tilskudd bevilget til reguleringsanlegg. Enstemmig vedtak. Arbeidsutvalget foreslår for Omsetningsrådet at det gjøres følgende vedtak: Av midler stilt til disposisjon fra jordbruksavtalen til reguleringstiltak skal Prior Norge tilbakebetale kr av et samlet tilskudd på kr gitt til Prior Norge sitt anlegg i Sandnes. Beløpet bokføres som tilbakeførte bevilgninger til reguleringsanlegg. Vedtaket kan påklages jf. forvaltningslovens kap. VI. Eventuell klage skal stiles til Landbruks- og matdepartementet og sendes Statens landbruksforvaltning innen 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er mottatt.

20 Statens landbruksforvaltning Side: 20 av 48 Markedsregulering fjørfe Krav om tilbakebetaling av tilskudd bevilget til reguleringsanlegg i Sandnes Prior Norge har i brev av opplyst at reguleringsanlegget i Sandnes er avviklet og erstattet av nytt anlegg. Det er senere ved brev av opplyst at anlegget ble solgt ved nyttår 2006 og at salgsprisen var 27,5 mill. kroner. I brevet opplyses det at anlegget fungerte som reguleringsanlegg fram til Rogaland Egglags opprinnelige anlegg i Sandnes sto ferdig utbygget i I forbindelse med at det skulle bygges et tilbygg til anlegget innvilget Omsetningsrådet i perioden til sammen 5,75 mill. kroner. Nevnte tilskuddsmidler anses forbrukt i sin helhet. Da anlegget senere skulle utbygges videre søkte Norske Eggsentraler den om ytterligere tilskudd. Det samlede kostnadsoverslag for utbyggingen var på det tidspunkt 34,5 mill. kroner hvorav 22,5 mill. kroner var beregnet å falle på den tilskuddsberettigede del av anlegget. Omsetningsrådet behandlet søknaden i møter og og bevilget hhv. 6,6 mill. kroner og 3,4 mill. kroner i tilskudd fra jordbruksavtalen til anlegget. I brev av meddelte Norske Eggsentraler at utbyggingen var avsluttet og ba om sluttutbetaling. Det fremgår at byggingen har medført en kostnadsoverskridelse på 5,6 mill. kroner. Omsetningsrådet behandlet saken og vedtok å fastholde tidligere bevilgning. I senere møte den vedtok Omsetningsrådet etter en ny vurdering å gi en tilleggsbevilgning på 1,5 mill. kroner. Det ble lagt til grunn at kostnadsoverskridelsen skyldtes forhold som markedsregulator ikke var herre over. SLFs vurdering: Det følger av forskrift om tilbakebetaling av tilskudd bevilget til reguleringsanlegg 1 at hele eller deler av tilskuddet kan kreves tilbakebetalt dersom anlegget tas i bruk til andre formål enn forutsatt ved bevilgningen. I slike tilfeller plikter eieren i henhold til forskriftens 1, annet ledd, omgående å sende melding til Omsetningsrådet med de opplysninger som i henhold til 2 skal tas i betraktning i den enkelte sak. Bakgrunnen for at man har regler om tilbakebetaling av tilskudd er bl.a. hensynet til konkurransenøytralitet. Tilskuddet som utbetales representerer en ren nedskriving av de økte kapitalkostnadene som følge av anleggets markedsreguleringsfunksjon. Dersom anlegget selges eller tas i bruk til annet formål før avskrivningsperioden er utløpt, er det derfor rimelig at såkalt ikke forbrukt tilskudd tilbakebetales. I denne saken legges det til grunn at anlegget er solgt ved nyttår Anlegget var imidlertid bare i bruk som reguleringsanlegg fram til Etter dette tidspunkt er ikke anlegget lenger i bruk som reguleringsanlegg. Det følger av forskriftens 4 at Omsetningsrådet skal behandle spørsmålet om tilbakebetaling av tilskudd innen 1 år etter at bruksendring har skjedd. Dersom ikke forbrukt tilskudd utgjør minst kr er likevel fristen for å kreve tilbakebetaling av tilskudd 3 år.

21 Statens landbruksforvaltning Side: 21 av 48 Fristen for å fremme krav om tilbakebetaling av tilskudd bevilget til reguleringsanlegget i Sandnes blir etter dette såfremt forbrukt tilskudd utgjør minst kr Blant de forhold som skal tas i betraktning ved behandling av den enkelte sak er avskrivningstiden for anlegget og utstyret ved anlegget som det er bevilget tilskudd til. Det er i praksis lagt til grunn at avskrivningsperioden for bygningsmassen skal settes til 30 år og for utstyr ved anlegget til 10 år. Det er i praksis videre lagt til grunn at avregningsperioden løper fra den dato anlegget ble tatt i bruk, eventuelt dato for innsendt sluttoppgave og fram til salgstidspunktet, eventuelt den dato da markedsregulatorfunksjonen opphørte. Sluttoppgaven for bygging av anlegget ble sendt Omsetningsrådet i brev datert Avskrivningsperioden skal i henhold til praksis regnes i hele år. Avskrivingsperioden for tilskuddet starter derfor og løper fram til anlegget ikke lenger ble brukt som reguleringsanlegg, dvs Det opereres i henhold til praksis med hele årstall. Avskrivningsperioden løper derfor fram til Ut fra dette gjenstår 14 års avskrivningstid for bygningsmassen. Utbetalt tilskudd på kr kan, basert på sluttregnskapet, fordeles med 70 % på bygningsmassen og 30 % på maskiner og utstyr. Tilskuddsandelen for maskiner og utstyr blir da kr som i sin helhet anses nedskrevet. Resterende beløp på kr tilsvarer tilskuddsandelen for bygningsmassen. Ikke forbrukt tilskudd blir da kr : 30 x 14 = kr nr i forskrift om tilbakebetaling av tilskudd bevilget til reguleringsanlegg regner opp ulike forhold som kan tas i betraktning ved behandling av den enkelte sak. I samsvar med 2 nr. 3 er det ved beregningen av ikke forbrukte tilskudd over tatt hensyn til avskrivningstiden. Etter forskriftens 2 nr. 12 skal det videre tas hensyn til oppnådd pris ved salg for anlegg og utstyr, eksklusive tomt. I den forbindelse vises det til Prior Norge sitt brev av der de bl.a. sier følgende om salgssummen: Verdien av salget er knyttet til tomten ved at det er arbeidet med sikte på omregulering av området til primært boligformål, og dette medfører at bygget vil bli revet. Det følger av forskriftens 2 nr.12 at det ved vurderingen av saken skal tas hensyn til oppnådd pris ved salg for anlegg og utstyr eksklusiv tomt. Om betydningen av salgssummen sier forskriften at salgssummen skal trekkes inn ved vurderingen av om beregnet tilbakebetalingsbeløp skal reduseres, opprettholdes eller økes. Da salgssummen i denne saken utelukkende er knyttet til tomteverdien, legges det til grunn at det med hjemmel i forskriftens 2 nr. 12 ikke er grunnlag for å korrigere tilbakebetalingsbeløpet som følge av salgssummens størrelse. Det legges for øvrig til grunn at det i denne saken, uavhengig av hva som måtte være bebyggelsens markedsverdi, er grunnlag for å sette en teknisk verdi på bebyggelsen som er høyere enn beløpet som kreves tilbake. SLF har vært i kontakt med Mork & Partners (utleie næringseiendom) i Stavanger. Det ble opplyst at middels leiepris i området der Prior Norges anlegg i Sandnes ligger er på kr 800 pr. m 2 for kontorbygg og kr 500 pr. m 2 for lager.

22 Statens landbruksforvaltning Side: 22 av 48 I brev av fra Landbruks- og matdepartementet til Prior Norge vedrørende omgjøring av Omsetningsrådets vedtak 3. mai 2006 (Sandaker) heter det på s. 5: Departementet registrerer at Omsetningsrådet leser forskriften 2 nr. 12 som et krav om at tomteverdien skal holdes utenfor, med den konsekvens at en ved salg av tomt med reguleringsanlegg for omregulering og riving automatisk skal anse reguleringsanlegget som verdiløst (negativ verdi) slik at tilskudd ikke kan kreves tilbakebetalt. Departementet kan ikke se at det er grunnlag for en slik forståelse av bestemmelsen. 2 nr. 12 innebærer at oppnådd pris for anlegg og utstyr - som et av flere momenter - skal tas i betraktning ved vurdering av om ikke-forbrukt tilskudd skal tilbakebetales, men ikke at det må legges avgjørende vekt på forholdet. På s. 6 heter det videre Omsetningsrådets flertalls standpunkt innebærer i realiteten at høy tomteverdi der det aktuelle anlegget befinner seg, kan bidra til å redusere kravet på tilbakebetaling av ikkeforbrukt tilskudd i forhold til om tomteverdien var lav. Departementet finner dette urimelig og mener at en i tilfelle overser at alternativverdien av en bygning avhenger av tomteverdien. Ved en høy tomteverdi, for eksempel som følge av omregulering, vil den beste anvendelsen av bygningsmassen ofte være riving for å realisere tomteverdien. Ved en lav tomteverdi, der det heller ikke finnes noen annen måte å anvende tomten på, vil riving av bygningsmasser bare være lønnsomt dersom bygningen er i en slik stand at den faktisk ikke kan brukes av eier eller leies ut. Dette betyr at en ved høy tomteverdi vil kunne finne det lønnsomt å rive bygningsmasse som ellers har en betydelig alternativverdi. I saker som denne blir det derfor uansett urimelig om en skulle sette verdien til null fordi tomten selges for et annet formål enn bruk av eksisterende bygningsmasse. Som det følger av redegjørelsen over er det ikke slik at en mulig omregulering til boligformål, som gjør at tomteverdien øker, er et argument for å redusere kravet på tilbakebetaling av ikke-forbrukt tilskudd i forhold til om tomteverdien var lav i seg selv. Det er bygningens verdi vi er ute etter og det ville være urimelig om denne ble påvirket av tomteverdien. I e-post av fra Sissel Stumlien, Prior Norge, heter det følgende: Anlegget på Sandnes var totalt ca kvm. Herav var ca. 900 kvm til kontorer, møterom, pauserom, kantine og resepsjon. Disse er ikke i en slik forfatning at de kan leies ut uten betydelige påkostninger. Våre folk der er kjent med at kontorene ikke er leid ut. Øvrige deler av anlegget vil heller ikke umiddelbart være egnet til lager på grunn av ujevnheter i gulv osv. Det har vært produksjonsanlegg. Det vil trolig innebære oppgraderinger for å få det utleid til lager som krever arealer av god kvalitet. Vi kjenner til at deler av anlegget er utleid. Som det fremgår av e-posten fra Prior er ikke kontordelen og lagerlokalet umiddelbart egnet til utleie. Dersom en forutsetter at halvparten av lageret kan leies ut til en pris av kr 500 pr. m 2 og med vedlikeholdskostnader på 50 % av leieinntektene vil bygningen ha en nåverdi på i overkant av 6,5 millioner kroner gitt et avkastningskrav på 10 %.

23 Statens landbruksforvaltning Side: 23 av 48 Det er i denne saken således ingen ting som tilsier at bygningens verdi er lavere enn resttilskuddet. Statens landbruksforvaltning er for øvrig ikke kjent med at noen av de øvrige forhold som er nevnt i forskriften gjør seg gjeldende i denne saken.

24 Statens landbruksforvaltning Side: 24 av 48 Sak nr.: 10 Sektor: Kjøtt Beslutningsnivå: AU Behandling: Tittel: Markedsregulering - Saks nr. (DL): AU: Oppgave over markedsregulering og fryselagring 1. halvår 2006 / Beskrivelse: Gilde Norsk Kjøtt ber om godkjenning av oppgave over markedsregulering og fryselagring 1. halvår 2006 Til grunn legges vedtaket om satser for markedsregulering kjøtt 2006, Omsetningsrådet Oppgaven er attestert av statsautorisert revisor. Hjemmel: Møtebehandling i AU: Forskrift 14. mars 1996 nr om markedsregulering av norskprodusert kjøtt, 5 og 6. Enstemmig vedtak. Vedtak: Oppgave over markedsregulering og fryselagring 1. halvår 2006 godkjennes, og kr utbetales til Gilde Norsk Kjøtt fra fondet for omsetningsavgift på kjøtt.

25 Statens landbruksforvaltning Side: 25 av 48 Oppgave over markedsregulering og fryselagring 1. halvår 2006 Gilde Norsk Kjøtt (GNK) har i brev datert sendt oppgave over kostnadene ved markedsregulering 1. halvår 2006 og ber om at beløpet dekkes etter gjeldende prinsipper. Oppgaven over markedsregulerings- og fryselagring 1. halvår er på kr Omsetningsrådet fastsatte i møtet satser for markedsreguleringen av kjøtt for kalenderåret Satsene som er benyttet i oppgaven er i samsvar med vedtaket. Oppgaven er revisorbekreftet i brev av Den største posten er fryselagring som utgjør kr Satsen for fryselagring er 28 øre pr. kg. Den nest største posten er innfrysningskostnader med svinn og utgjør kr Det ble innfryst tonn 1. halvår. Fraktkostnadene utgjør kr I tillegg til den kontrollvirksomhet som utøves gjennom Tilsynsutvalget, har Statens landbruksforvaltning (SLF) et selvstendig ansvar for kontroll av tilskuddsmottakere og avgiftspliktige. Denne kontrollen har som formål å se om vilkårene for tilskudd, rettigheter eller grunnlaget for avgifter er oppfylt. Som et ledd i kontrollarbeidet besøkte SLF GNK. Regnskap for markedsregulering ble da gjennomgått med fokus bl.a. på underdokumentasjon av fraktkostnader ved markedsregulering. Etter gjennomført kontroll ble det konkludert med at GNK har et godt etablert system og rutiner for regnskapet, om enn noe komplisert.

26 Statens landbruksforvaltning Side: 26 av 48 Sak nr.: Sektor: Beslutningsnivå: 11 Kjøtt AU Behandling: Tittel: Markedsregulering - Saks nr. (DL): AU: Oppgave over eksport og frysefradrag 1. halvår / Beskrivelse: Gilde Norsk Kjøtt ber om godkjenning av oppgave over eksport og frysefradrag 1. halvår Oppgaven er attestert av statsautorisert revisor. Hjemmel: Møtebehandling i AU: Vedtak: Forskrift av 14. mars 1996 nr om markedsregulering av norskprodusert kjøtt 9. Enstemmig vedtak. Oppgave over eksport og frysefradrag 1. halvår 2006 godkjennes, og kr utbetales fra fondet for omsetningsavgift på kjøtt til Gilde Norsk Kjøtt.

27 Statens landbruksforvaltning Side: 27 av 48 Oppgave over eksport og frysefradrag 1. halvår 2006 Gilde Norsk Kjøtt (GNK) sender i brev datert oppgave over eksport og frysefradrag 1. halvår GNK ber om å få dekket utlegg på kr etter gjeldende regler. Oppgaven er revisorbekreftet i brev av Markedssituasjonen for svin og det oppbygde reguleringslageret for storfe gjenspeiles i eksport- og frysefradragskostnadene. 1. halvår ble det eksport tonn. Russland har vært kjøper av det meste. Andre land det har vært eksportert til er Spania og Japan. Volumet fordelte seg med tonn storfe og tonn svin. Eksportkvotene innenfor WTO er henholdsvis 1497,2 tonn / kr 35 mill. og 3791,2 tonn / kr 86,7 mill. De totale eksportkostnadene beløpte seg til kr Gjennomsnittlig salgspris på svin varierte mellom kr 9,00 og 10,41 pr. kg. På storfe varierte prisen mellom kr 9,89 og kr 11,16 pr. kg. Frysefradraget i perioden beløpte seg til kr Fradraget fordelte seg på storfe med kr (514 tonn) og svin med kr (25 t).

28 Statens landbruksforvaltning Side: 28 av 48 Sak nr.: Sektor: Beslutningsnivå: 12 Kjøtt AU Behandling: Tittel: Faglig tiltak Saks nr. (DL): AU: Oppgave over flytting av kontorene til Animalia (Fagsenteret for kjøtt) / Beskrivelse: Gilde Norsk Kjøtt ber om godkjenning av oppgave over flytting av kontorene til Animalia. Flyttingen er gjennomført. Styret for Gilde Norsk Kjøtt behandlet oppgaven Oppgaven er attestert av statsautorisert revisor. Hjemmel: Møtebehandling I AU: Vedtak: Forskrift 25. september 1991 om anvendelse av midler fra omsetningsavgift til faglige tiltak og opplysningsvirksomhet, 3. Enstemmig vedtak. Oppgave over flytting av kontorene til Animalia godkjennes, og kr utbetales fra fondet for omsetningsavgift på kjøtt til Gilde Norsk Kjøtt.

29 Statens landbruksforvaltning Side: 29 av 48 Oppgave over flytting av kontorene til Animalia. I brev av sender Gilde Norsk Kjøtt (GNK) regnskapet for flytting av kontorene til Animalia (Fagsenteret for kjøtt). Arbeidsutvalget (AU) vedtok Arbeidsutvalget godkjenner at Fagsenteret for kjøtt kan bruke inntil kr over posten Diverse og inntil kr over posten Ekstra FoU i forbindelse med etableringen av nye lokaler i Lørenveien 38. Omsetningsrådet (OR) vedtok Det kan brukes inntil kr over omsetningsavgiften på kjøtt i 2005 i forbindelse med etablering av nye lokaler til Fagsenteret for kjøtt i Lørenveien 38. Forsinket flyttet Fagsenteret inn i nye kontorlokaler. Det bygningsmessige arbeidet ble ikke ferdigstilt i Budsjettet for flyttingen var totalt kr Det er brukt kr som er kr mindre enn budsjettert. Flytteregnskapet ble behandlet i GNKs styre Det er utbetalt kr i forbindelse med omdisponeringen innenfor budsjettrammen for faglig tiltak i henhold til vedtaket i AU. Regnskapet for faglig tiltak og opplysningsvirksomhet for kjøtt, 2005 ble godkjent på møte i OR Gjenstående kr utbetales fra fondet for omsetningsavgift på kjøtt til Gilde Norsk Kjøtt.

30 Statens landbruksforvaltning Side: 30 av 48 Sak nr.: Sektor: Beslutningsnivå: 13 Melk AU Behandling: Tittel: Saks nr. (DL): AU: Oppgave over prisnedskrivning av kasein 1. halvår /502 Beskrivelse: Oppgave over prisnedskrivning av kasein for 1. halvår Satser vedtatt i Arbeidsutvalget Oppgaven er attestert av statsautorisert revisor, se Statens landbruksforvaltnings kommentar til revisors merknad i saksfremstillingen. Hjemmel: Møtebehandling i AU: Forskrift 17. mars 2004 nr 554 om prisnedskriving ved salg av kasein til industriformål jf. forskrift 28. november 1996 nr om markedsregulering av norskprodusert melk og melkeprodukter. Enstemmig vedtak. Vedtak: Oppgaven over salg av kasein til industrikunder for 1. halvår 2006 godkjennes og kr utbetales Tine BA fra fondet for omsetningsavgiften på melk.

31 Statens landbruksforvaltning Side: 31 av 48 Oppgave over prisnedskrivning av kasein 1. halvår 2006 Med brev av søker Tine BA (Tine) om dekning av kostnader ved prisnedskrivning ved salg av kasein til industrikunder for 1. halvår Satser for prisnedskrivning av kasein for avtaleåret 2005/2006 ble fastsatt av Omsetningsrådets arbeidsutvalg , og fremkommer i tabellen under. I 1. halvår 2006 har Tine omsatt totalt ca 146 tonn kasein til industrikunder, hvorav ca. 8 tonn løpekasein og ca.138 tonn natriumkaseinat. Art. nr. Artikkelnavn Solgt volum Sats Beløp (kg) (kr/kg) (kr) kg løpekasein ku finsiktet - 31, kg løpekasein ku grovsiktet , kg natriumkaseinat , kg natriumkaseinat , Totalt 1. halvår Prognose 1. halvår halvår Tine søker på bakgrunn av dette om å få dekninger for kostnader på totalt kr for prisnedskrivning ved salg av kasein for 1. halvår Dette er ca. 1,6 mill. kroner mindre enn prognosert for perioden. Statens landbruksforvaltning mener det er positivt at volumet som reguleres som kasein er lavere enn forventet da dette er et forholdsvis kostbart reguleringstiltak. Revisor påpeker i sin revisorbekreftelse ( ) at det ikke foreligger skriftlige avtaler for alle kundeforhold slik forskrift om prisnedskrivning ved salg av kasein til industriformål angir. For to av Tines kaseinkunder forelå ikke slike skriftlige avtaler på kjøpstidspunktet. Revisor innhentet bekreftelser fra disse selskapene om at kaseinet var brukt i tradisjonell industriproduksjon slik intensjonen er. Tine arbeider med å etablere avtaler med de to resterende kundene.

32 Statens landbruksforvaltning Side: 32 av 48 Sak nr.: Sektor: Beslutningsnivå: 14 Melk AU Behandling: Tittel: Saks nr. (DL): AU: Skolemelk - Oppgave 1. halvår 2006 og korreksjoner for 2004 og / Beskrivelse: Oppgave over skolemelk 1. halvår 2006, samt korreksjoner på grunn av for mye utbetalt i 2004 og Satser fastsatt av Arbeidsutvalget Revisorattestasjon for Tine BA ble delt ut på møtet. Hjemmel: Møtebehandling i AU: Vedtak: Forskrift 13. mai 1997 nr om gjennomføring av skulemjølkordninga, jf. forskrift 28. november 1996 nr om markedsregulering av norskprodusert melk og melkeprodukter 16. Enstemmig vedtak. Oppgaven over salg av skolemelk for 1. halvår 2006 og korreksjoner for 2004 og 2005 godkjennes og følgende beløp utbetales aktørene fra fondet for omsetningsavgiften på melk: Q-meieriene kr Tine BA kr

33 Statens landbruksforvaltning Side: 33 av 48 Skolemelk oppgave 1. halvår 2006 og korreksjoner for 2004 og 2005 Med brev av sender Tine BA (Tine) oppgave over samlet mengde levert skolemelk i 1. halvår 2006 for Tine og Q-meieriene. Satser for skolemelk for skoleåret 2005/2006 ble fastsatt av Omsetningsrådets arbeidsutvalg Tabellen nedenfor viser volum omsatt hos Tine og Q-meieriene gjeldende satser, refusjonsbeløp, prognose for 1. halvår 2006 og sammenlignbare tall for 1. halvår Volum liter Sats vedtatt i Refusjonsbeløp Q- AU Q- TINE BA meieriene kr/liter TINE BA meieriene Helmelk , Lettmelk , Lett Laktoseredusert , Lettmelk Økologisk , Ekstra Lett , Skummet melk , Smakssatt laktosered. Melk , Totalt per aktør Totalvolum snitt sats Totalt refusjonsbeløp Skolemelk 1h , Budsjett 1h , Skolemelk 1h , I følge oppgavene er det til sammen levert liter melk til skolemelk hvorav liter er levert fra Q-meieriene. Med utgangspunkt i vedtatte satser blir samlet støttebeløp til prisnedskrivning av skolemelk for 1. halvår 2006 kr , hvorav Q-meieriene skal ha kr og Tine BA kr Refusjonsbeløpet er ca kr lavere enn prognosen. At ikke refusjonsbeløpet blir høyere, skyldes at snittsatsen er noe lavere enn forventet fordi de tradisjonelle melketypene uten smakstilsetning selger bedre enn antatt. Salg av skolemelk er i volum ca. 1,7 % lavere i 1. halvår 2006 i forhold til tilsvarende periode for 2005, og ca. 0,4 % høyere enn prognosert. Figuren under viser utviklingen av salget av skolemelk i liter i perioden 2000 tom 1. halvår 2006.

34 Statens landbruksforvaltning Side: 34 av 48 Sak Skolemelk Millioner Sum av Volum l Halvår 2 1 År Statens landbruksforvaltning registrerer for første gang siden 1. halvår 2002 at salget har gått ned sammenlignet med samme halvår året før. Nedgangen er derimot så liten at vi ikke ser noen dramatikk i situasjonen. Tine ber i sitt brev også om godkjenning til å foreta to korreksjoner for årene 2004 og Det har vært rapportert et for stort volum på art. nr ¼ liter TINE Melk Jordbær. Det har i dette tilfelle blitt rapportert volumer for hele gruppa 0370 smakssatt søt melk. For perioden til utgjør dette totalt liter og kr Art. nr 183, 1 liter laktoseredusert lettmelk har i årene 2004 og 2005 ikke kommet med i rapporteringsgrunnlaget da denne ikke har ligget i artikkelgruppen 0110 lettmelk. Dette har medført at Tine ikke har fått dekning for liter eller kr Korreksjonen gjelder kun Tine. Tabellen under oppsummerer situasjonen. Positivt fortegn på antall liter representerer underrapportering i tidligere periode, negativt fortegn overrapportering. Liter Sats kr/l kr Korr. Laktosered.lettmelk 1.h.år , Korr. Laktosered.lettmelk 2.h.år , Korr. Laktosered.lettmelk , Korr. TineMelk Jordbær , Korr. TineMelk Jordbær , Netto korreksjon Skolemelk 1h Netto utbetalt til Tine i denne oppgaven Statens landbruksforvaltning mener det er riktig at korreksjonene utføres.