P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg. Ottar Befring (leder), Steinar Hauge, Harald Mork, Knut Sjøvold og Bjarne Undheim

Transkript

1 P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg onsdag 3. mai kl. 09:30 (Møte nr ) Møtet ble satt kl. 09:30 Til stede: Fra SLF: Ottar Befring (leder), Steinar Hauge, Harald Mork, Knut Sjøvold og Bjarne Undheim Per Gunnar Skorge, Tor Erik Jørgensen, Håvard Mjelde, Hilde-Kari Skarstein, Hilde Gunnufsen, Toril Wikesland, Christian Grønsleth, Sveinar Skjevdal, Øyvind Breen, Anne Cathrin Helland og Anne Bakke Lederen fastslo at møtet kunne gjøre vedtak. 1. DAGSORDEN Dagsorden godkjennes uten merknader. 2. GODKJENNING AV PROTOKOLL Protokollen fra møtet i Arbeidsutvalget godkjennes. Protokollen fra møtet i Arbeidsutvalget endres slik at vedtaket i sak 7, Markedsregulering melk Avkorting av kostnader til markedsregulering for 2004, blir lydende: Arbeidsutvalget foreslår at Omsetningsrådet gjør følgende vedtak: Tine BAs kompensasjon for reguleringskapasitet i 2004 reduseres med kr Beløpet overføres fra Tine BA til fondet for omsetningsavgiften på melk.

2 Statens landbruksforvaltning Side: 2 av 39 Innhold: 3. Markedsregulering fjørfesektoren Satser for markedsregulerende tiltak i 1. halvår Markedsregulering fjørfekjøtt Endringer som følge av avviklingen av avsetningstiltakene i markedsreguleringen for fjørfekjøtt Markedsregulering fjørfe Krav om tilbakebetaling av tilskudd bevilget til reguleringsanlegg i Sandnes Markedsregulering i kjøttsektoren Oppgave over slakting av gris ved ekstra lave vekter Markedsregulering i kjøttsektoren - Satser for markedsregulering kjøtt Faglige tiltak kjøtt - Forskningsprosjekt knyttet til mutasjon som gir mye kjøtt Markedsregulering kjøtt Krav om tilbakebetaling av tilskudd bevilget til reguleringsanlegg i Molde Markedsregulering melk Renteoppgjør Markedsregulering melk Oppgave reguleringskapasitet Markedsregulering melk Pristap/prisgevinst for Markedsregulering melk Sats reguleringslagring 1. halvår Markedsregulering melk Forslag til endringer i forskrift 29. september 2004 nr om reguleringsvare og forretningsmessig lagringsperiode i melkesektoren (positivlisten) Avsetningstiltak hagebruk Forskrift om tilskudd ved fabrikklevering av epler Avsetningstiltak hagebruk Forskrift om tilskudd til reguleringslagring av epler Avsetningstiltak hagebruk Forskrift om billigsalgsaksjoner for epler Fastsettelse av maksimalsats for omsetningsavgift på norskprodusert korn 2006/ Regnskap for omsetningsavgiftene Omsetningsrådets årsmelding for Møteplan andre halvår Informasjon om tiltak i storfekjøttmarkedet Salg av bakpartslakt i det norske markedet... 38

3 Statens landbruksforvaltning Side: 3 av Markedsregulering fjørfesektoren Satser for markedsregulerende tiltak i 1. halvår 2006 Prior Norge foreslår i brev av satser for markedsregulerende tiltak i fjørfesektoren i 1. halvår Generelle forutsetninger bak beregningen av nye satser I forbindelse med fastsettelsen av satser for markedsregulerende tiltak i fjørfesektoren for 1. halvår 2006 er det ingen prinsipielle endringer i forhold til de foregående periodene. Prisgrunnlag Prisgrunnlaget for egg i markedsreguleringen er knyttet til definisjonen av representantvaren i jordbruksavtalen. Priors engrosnoteringer utgjør noteringsgrunnlaget for vurdering av målprisoppnåelse. Prisgrunnlaget for kylling i markedsreguleringen er knyttet til frossen kylling og sammensetning av reguleringslageret. Prisnivået som satsene beregnes ut fra, er gjennomsnittlig pris på de aktuelle varegruppene (vektgrupper) på lager for den perioden satsen skal gjelde. Prior legger til grunn at reguleringslageret har tilnærmet samme fordeling som mottaket av kylling. På den bakgrunn benyttes markedsregulators mottaksstatistikk for å beregne en antatt gjennomsnittspris på kylling. Prior viser til at fordeling av slaktevekt varierer betydelig mellom perioder. Det påvirker sterkt den vektede prisen. Prior har i satsberegningene for 1. halvår 2006 benyttet følgende engrospriser: Egg kr 13,67 pr. kg Kylling kr 24,06 pr. kg Heleggmasse kr 22,65 pr. kg Heleggpulver kr 85,50 pr. kg Eggehvite kr 16,40 pr. kg Rentenivå Renten i markedsreguleringen blir fastsatt på basis av en sammenveiing av de rentenivåene som er og har vært aktuelle i perioden, og ut fra registrert og anslått kapitalbehov, som er nødvendig for å dekke verdien av reguleringslageret. SLF har beregnet renten for kapitalbinding i markedsreguleringen til å være 3,11 % i 1. halvår Rentenivået er økt med 0,3 % i forhold til 2. halvår Økningen kommer som følge av at rentene og kapitalbehovet som inngår i beregningen er høyere enn i foregående periode. Lagerkostnader Satsen for lagring av fjørfekjøtt har siden 1992 vært knyttet til lagringskostnadene ved Bunes fryselager A/L hvor Prior er medeier. Begrunnelsen for bruk av Bunes var at lagerkostnaden kunne dokumenteres. I tillegg ble det betraktet som det mest rasjonelle og kostnadseffektive lageret. Lagringskostnadene som skal kompenseres består av lagerleie og håndteringskostnader. I perioder er det behov for å benytte eksterne lagre som har høyere lagerleie, noe som tidligere er hensyntatt ved fastsetting av sats.

4 Statens landbruksforvaltning Side: 4 av 39 Kjøle- og fryselagring ( 5) Faste satser for lagring skal også gi dekning for renter, forsikring og svinn inklusive håndtering. SLFs forslag til satser er i tråd med Priors forslag til satser ved kjøle- og fryselagring. Lagerkostnader for fjørfekjøtt Prior rapporterer at det er et reguleringslager av kylling på 119 tonn pr. april 2006, og at lageret har vært bortimot tomt siden oktober Tabellen viser lagerkostnader og andel varer på fryselager i 2005, samt forslag for 1. halvår 2006: 1. halvår halvår halvår 2006 lagerleie pr. pall pr. uke leie kg/mnd pr. pall pr. uke leie kg/mnd pr. pall pr. uke leie kg/mnd Bunes 13,10 13,52 10,22 10,54 9,70 10,01 Frigoscandia 20,65 21,31 20,65 21,31 21,06 21,73 håndtering Bunes 53,14 4,22 53,14 4,22 53,15 4,22 Frigoscandia 44,00 3,49 44,00 3,49 62,87 4,99 Totalt Bunes 17,73 14,76 14,23 Frigoscandia 24,80 24,80 26,72 Andel på eksternt fryselager 69 % 52 % 55 % Prior disponerer et mindre lager på Bunes i 1. halvår som følge av at varer på lager er mindre i 1. halvår enn i 2. halvår. Prior oppgir andelen av frysevarer på eksternt lager til å være 55 %. Til sammenligning var andelen på eksternt lager 1. halvår %. Kostnadene ved eksternt lager hensyntas i SLFs forslag til sats. Lagerkostnader ved Bunes er i følge Prior redusert fra forrige periode med 0,53 øre og er for 1. halvår 2006 foreslått til 14,23 øre pr. kg. Til sammenligning var lagerkostnaden 17,73 øre pr. kg i 1. halvår Lagerkostnadene pr. kg ved Bunes er avhengig av utnyttelsesgraden. Prior foreslår at lagerkostnaden som inngår i satsen for lagerkompensasjon fastsettes til 19 øre pr. kg og md., tilsvarende nivå som 2. halvår Differensen mellom lagerkostnadene ved Bunes og forslaget til sats, forklares ved en delvis kompensasjon for bruk av eksterne lagre. Lagerkostnader for eggprodukter Satsene for kjøle- og fryselagring av egg og eggprodukter påvirkes av aktuell rente og prisgrunnlag. Det er foreslått en økning i satsene for heleggpulver på 0,5 øre og for eggehvite på 0,4 øre. Prisnivået fra 2. halvår 2005 er benyttet som grunnlag. For egg er prisgrunnlaget økt og satsen foreslåes økt med 0,1 øre. Billiglevering av frosset fjørfekjøtt ( 8 ) Billiglevering av fjørfekjøtt fra reguleringslager ble sist gjennomført i Tiltaket har vært omstridt og satsen er ikke endret siden Eksportlevering av egg, eggprodukter og fjørfekjøtt ( 10) Av forskriftens 10 framgår det at det i tillegg til eksporttapet skal gis en fast sats pr. kg til dekning av kapitalbinding, svinn og risiko. Som følge av renteendringen, endres denne

5 Statens landbruksforvaltning Side: 5 av 39 satsen fra 2,33 til 2,59 promille. Administrasjonskostnader ( 17) Budsjettet for Priors sin godtgjørelse til administrasjon av markedsreguleringen for 2006 har blitt behandlet som egen sak. Oversikt over utvikling av satsene for markedsregulering : (Satsene oppgis i øre pr. kg) h. år 2. h. år 1. h. år 2. h. år 1.h. år 2.h. år 1.h. år* Kjølelagring egg 9,9 9,3 8,8 8,7 8,7 8,8 8,9 Kjølelagring 13,6 8,8 7,2 6,6 6,4 6,7 7,2 heleggpulver Fryselagring 21,5 18,0 16,8 16,4 17,0 17,3 17,7 eggehvite Fryselagring 26,6 21,1 19,0 18,7 18,5 18,9 19,4 heleggmasse Fryselagring kylling 33,7 28,8 26,2 23,5 25,4 25,0 25,6 Billiglev. kylling 12,0 12,0 12,0 12,0 12,0 12,0 12,0 Rente 7,0 4,1 3,0 2,7 2,6 2,8 3,11 * Forslag til vedtak. Med hjemmel i forskrift om markedsregulering av norskprodusert egg og fjørfekjøtt nr , 8, 10 og 16, gjøres følgende Arbeidsutvalget foreslår for Omsetningsrådet at det fastsettes følgende faste satser for markedsregulering i fjørfesektoren for 1. halvår 2006: Paragraf i retningslinjene Reguleringstiltak og varegruppe Satser i øre pr. kg 1. halvår Kjølelagring 5 Fryselagring Egg 8,9 Heleggpulver 7,2 Eggehvite 17,7 Heleggmasse 19,4 Kylling 25,6

6 Statens landbruksforvaltning Side: 6 av 39 8 Billiglevering Kylling 12,0 I tillegg skal det ved billigleveranser av kylling utbetales en fast kompensasjon pr. kg for kostnader tilknyttet kapitalbinding, svinn og risiko på 1,86 promille av faktisk billigsalgspris. 10 Eksportlevering For eksportleveranser av egg, heleggmasse, heleggpulver, eggehvite og kylling utbetales en fast kompensasjon pr. kg for kostnader tilknyttet kapitalbinding på 2,59 promille beregnet ut fra faktisk eksportverdi. 4. Markedsregulering fjørfekjøtt Endringer som følge av avviklingen av avsetningstiltakene i markedsreguleringen for fjørfekjøtt Saken utsettes. 5. Markedsregulering fjørfe Krav om tilbakebetaling av tilskudd bevilget til reguleringsanlegg i Sandnes Prior Norge har i brev av opplyst at reguleringsanlegget i Sandnes er avviklet og erstattet av nytt anlegg. Det er senere ved brev av opplyst at anlegget ble solgt ved nyttår 2006 og at salgsprisen var 27,5 mill. kroner. I brevet opplyses det at anlegget fungerte som reguleringsanlegg fram til Rogaland Egglags opprinnelige anlegg i Sandnes sto ferdig utbygget i I forbindelse med at det skulle bygges et tilbygg til anlegget innvilget Omsetningsrådet i perioden til sammen 5,75 mill. kroner. Nevnte tilskuddsmidler anses forbrukt i sin helhet. Da anlegget senere skulle utbygges videre søkte Norske Eggsentraler den om ytterligere tilskudd. Det samlede kostnadsoverslag for utbyggingen var på det tidspunkt på 34,5 mill. kroner hvorav 22,5 mill. kroner var beregnet å falle på den tilskuddsberettigede del av anlegget. Omsetningsrådet behandlet søknaden i møter og og bevilget hhv. 6,6 mill. kroner og 3,4 mill. kroner i tilskudd fra jordbruksavtalen til anlegget. I brev av meddelte Norske Eggsentraler at utbyggingen var avsluttet og ba om sluttutbetaling. Det fremgår at byggingen har medført en kostnadsoverskridelse på 5,6 mill. kroner. Omsetningsrådet behandlet saken og vedtok å fastholde tidligere

7 Statens landbruksforvaltning Side: 7 av 39 bevilgning. I senere møte den vedtok Omsetningsrådet etter en ny vurdering å gi en tilleggsbevilgning på 1,5 mill. kroner. Det ble lagt til grunn at kostnadsoverskridelsen skyldtes forhold som markedsregulator ikke var herre over. SLFs vurdering: Det følger av forskrift om tilbakebetaling av tilskudd bevilget til reguleringsanlegg 1 at hele eller deler av tilskuddet kan kreves tilbakebetalt dersom anlegget tas i bruk til andre formål enn forutsatt ved bevilgningen. I slike tilfeller plikter eieren i henhold til forskriftens 1, annet ledd, omgående å sende melding til Omsetningsrådet med de opplysninger som i henhold til 2 skal tas i betraktning i den enkelte sak. Bakgrunnen for at man har regler om tilbakebetaling av tilskudd er bl.a. hensynet til konkurransenøytralitet. Tilskuddet som utbetales representerer en ren nedskriving av de økte kapitalkostnadene som følge av anleggets markedsreguleringsfunksjon. Dersom anlegget selges eller tas i bruk til annet formål før avskrivningsperioden er utløpt, er det derfor rimelig at såkalt ikke forbrukt tilskudd tilbakebetales. I denne saken legges det til grunn at anlegget er solgt ved nyttår Anlegget var imidlertid bare i bruk som reguleringsanlegg fram til Etter dette tidspunkt er ikke anlegget lenger i bruk som reguleringsanlegg. Det følger av forskriftens 4 at Omsetningsrådet skal behandle spørsmålet om tilbakebetaling av tilskudd innen 1 år etter at bruksendring har skjedd. Dersom ikke forbrukt tilskudd utgjør minst kr er likevel fristen for å kreve tilbakebetaling av tilskudd 3 år. Fristen for å fremme krav om tilbakebetaling av tilskudd bevilget til reguleringsanlegget i Sandnes blir etter dette såfremt forbrukt tilskudd utgjør minst kr Blant de forhold som skal tas i betraktning ved behandling av den enkelte sak er avskrivningstiden for anlegget og utstyret ved anlegget som det er bevilget tilskudd til. Det er i praksis lagt til grunn at avskrivningsperioden for bygningsmassen skal settes til 30 år og for utstyr ved anlegget til 10 år. Det er i praksis videre lagt til grunn at avregningsperioden løper fra den dato anlegget ble tatt i bruk, eventuelt dato for innsendt sluttoppgave og fram til salgstidspunktet, eventuelt den dato da markedsregulatorfunksjonen opphørte. Sluttoppgaven for bygging av anlegget ble sendt Omsetningsrådet i brev datert Avskrivningsperioden skal i henhold til praksis regnes i hele år. Avskrivingsperioden for tilskuddet starter derfor og løper fram til anlegget ikke lenger ble brukt som reguleringsanlegg, dvs Det opereres i henhold til praksis med hele årstall. Avskrivningsperioden løper derfor fram til Ut fra dette gjenstår 14 års avskrivningstid for bygningsmassen. Utbetalt tilskudd på kr kan, basert på sluttregnskapet, fordeles med 70 % på bygningsmassen og 30 % på maskiner og utstyr. Tilskuddsandelen for maskiner og utstyr blir da kr som i sin helhet anses nedskrevet. Resterende beløp på kr tilsvarer tilskuddsandelen for bygningsmassen. Ikke forbrukt tilskudd blir da kr : 30 x 13 = kr

8 Statens landbruksforvaltning Side: 8 av 39 2 nr i forskrift om tilbakebetaling av tilskudd bevilget til reguleringsanlegg regner opp ulike forhold som kan tas i betraktning ved behandling av den enkelte sak. I samsvar med 2 nr. 3 er det ved beregningen av ikke forbrukte tilskudd over tatt hensyn til avskrivningstiden. Etter forskriftens 2 nr. 12 skal det videre tas hensyn til oppnådd pris ved salg for anlegg og utstyr, eksklusive tomt. I den forbindelse vises det til Prior Norge sitt brev av der de bl.a. sier følgende om salgssummen: Verdien av salget er knyttet til tomten ved at det er arbeidet med sikte på omregulering av området til primært boligformål, og dette medfører at bygget vil bli revet. Det følger av forskriftens 2 nr.12 at det ved vurderingen av saken skal tas hensyn til oppnådd pris ved salg for anlegg og utstyr eksklusiv tomt. Om betydningen av salgssummen sier forskriften at salgssummen skal trekkes inn ved vurderingen av om beregnet tilbakebetalingsbeløp skal reduseres, opprettholdes eller økes. Da salgssummen i denne saken utelukkende er knyttet til tomteverdien, legges det til grunn at det med hjemmel i forskriftens 2 nr. 12 ikke er grunnlag for å korrigere tilbakebetalingsbeløpet som følge av salgssummens størrelse. Det legges for øvrig til grunn at det i denne saken, uavhengig av hva som måtte være bebyggelsens markedsverdi, er grunnlag for å sette en teknisk verdi på bebyggelsen som utvilsomt er høyere enn beløpet som kreves tilbake. Det vises i denne sammenheng også til en sak i 1992, der det ble krevd tilbakebetaling for resttilskudd til en ullstasjon på Løren. Norsk Kjøtt stilte i denne saken spørsmål ved hjemmelen til å krev tilbake et resttilskudd som følge av at ullordningen ble avviklet. Det ble også stilt spørsmål ved beregningen av tillbakebetalingsbeløpet og anført at salgsverdien av eiendommen med ullstasjon utgjorde en negativ verdi jamført med salgsverdien av tomta i ubebygget stand. Departementet anførte i denne saken at en ved vurdering av tilbakebetalingskravet må bygge på de faktiske forhold, og ikke vurderinger av ulike alternative situasjoner. Det ble også vist til at dette var i samsvar med tidligere praksis mhp. tilbakebetaling av tilskudd for reguleringslagre som selges/omdisponeres. Statens landbruksforvaltning er for øvrig ikke kjent med at noen av de øvrige forhold som er nevnt i forskriften gjør seg gjeldende i denne saken. Statens landbruksforvaltning hadde fremmet følgende forslag til vedtak: Arbeidsutvalget foreslår for Omsetningsrådet at det gjøres følgende vedtak: Av midler stilt til disposisjon fra jordbruksavtalen til reguleringstiltak skal Prior Norge tilbakebetale kr av et samlet tilskudd på kr gitt til Prior Norge sitt anlegg i Sandnes. Beløpet bokføres som tilbakeførte bevilgninger til reguleringsanlegg. Vedtaket kan påklages. Eventuell klage skal stiles til Landbruks- og matdepartementet og sendes Statens landbruksforvaltning innen 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er mottatt.

9 Statens landbruksforvaltning Side: 9 av 39 I møtet fremmet Harald Mork forslag om å utsette saken til etter at Omsetningsrådet har behandlet saken om tilbakebetaling av tilskudd gitt til anlegget i Sandakerveien. Forslaget ble vedtatt mot 2 stemmer (Otter Befring og Steinar Hauge). Saken utsettes. 6. Markedsregulering i kjøttsektoren Oppgave over slakting av gris ved ekstra lave vekter 2005 Arbeidsutvalget vedtok forskrift for kompensasjon for slakting av gris ved ekstra lave vekter. I følge forskriften skal arbeidsutvalget godkjenne oppgaven for perioden og perioden Oppgave og utbetaling for perioden ble godkjent i Arbeidsutvalget I denne perioden ble det slaktet gris, og kompensasjonen utgjorde kr I notat fra Seksjon pristilskudd (Statens landbruksforvaltning) av gis det en total oversikt over utbetaling av kompensasjon i ordningen for hele perioden Oppgaven viser at det er slaktet gris og utbetalt kr i kompensasjon for hele perioden. Utbetalingene har skjedd via Leveranseregisteret for slakt til de slakterier som har deltatt i ordningen, jf. vedlegg. Med bakgrunn i en bedring av markedssituasjonen for svinekjøtt på det tidspunktet, ble ordningen stanset GNK anslår den samlede effekten av tiltaket i 2005 til en reduksjon i tilførslene av gris på om lag l 350 tonn. I følge forskriften kan slakting utføres innenfor en ramme på 20 mill. kroner i 2004 og innenfor en ramme på 90 mill. kroner i Det er utbetalt kr for perioden , og det er utbetalt kr for perioden Med hjemmel i forskrift for kompensasjon ved slakting av gris med ekstra lave vekter nr. 1446, gjøres følgende Oppgave for perioden over kompensasjon for slakting av gris ved ekstra lave vekter godkjennes, og det er utbetalt kr via Leveranseregisteret for slakt til de slakterier som har deltatt i ordningen. 7. Markedsregulering i kjøttsektoren - Satser for markedsregulering kjøtt 2006 Norsk Kjøtt Totalmarked (NKT) søker i brev datert om justering av satsene for

10 Statens landbruksforvaltning Side: 10 av 39 markedsregulering av kjøtt for kalenderåret Innfrysingsgodtgjørelse Innfrysingsgodtgjørelsen gjelder kun helt slakt og skal dekke nedlegging i pall, transport inn i innfrysingsrom, innfrysing, og ferdig plassert på fryselager. Markedsregulator foreslår at innfrysingsgodtgjørelsen økes med 1,3 øre til 45,2 øre pr. kg. Økningen skyldes i hovedsak kraftig økning av energiprisen. Håndteringsgodtgjørelse Håndteringsgodtgjørelsen skal dekke kostnader ved arbeid og administrasjon av reguleringslagret helt slakt. Dette omfatter registrering, lagertelling, internforflytning av varene i lagringsperioden, veiing av pallene ved innlegg og uttak og transport mellom bil og fryseribygning. Med utgangspunkt i markedsreguleringsbudsjettet utarbeidet på grunnlag av Prognoseutvalgets siste prognose for 2006 og estimering for ekstra håndtering i forbindelse med sporing, søkes det om en godtgjørelse på 72,4 øre/kg. Det er en økning på 8,6 øre/kg. Økningen skyldes i hovedsak ekstra håndtering i forbindelse med sporing. Sats for emballering Emballeringsgodtgjørelsen for helt slakt skal dekke innkjøpskostnader pr. innfrysingsenhet og arbeidskostnader knyttet til emballeringen. NKT søker om en godtgjørelse på 56,1 øre/kg for emballering av helt slakt. Dette innebærer en reduksjon på 3,1 øre/kg i forhold til gjeldende sats. Reduksjonen skyldes i hovedsak at det beregnes å fryse inn mye mer gris i 2006 enn i 2005, noe som trekker gjennomsnittsgodtgjørelsen ned. Svinngodtgjørelse Som følge av bedre emballeringsmetoder ble prosentsatsen for svinn justert ved Omsetningsrådets vedtak Prosentsatsen er på 1,3 % for helt slakt og 0,1 % for skåret vare. Svinngodtgjørelse pr. kg fremkommer ved å benytte de vedtatte prosentsatsene av foregående års gjennomsnittspris pr. kg kjøtt på reguleringslager. Gjennomsnittsverdien på reguleringslageret i 2005 er 36,36 kr/kg. Det er en verdiøkning på 1,19 kr/kg i forhold til året før. Beregnet svinngodtgjørelse blir dermed følgende: Helt slakt 1,3 % av kr 36,36 = 0,473 kr/kg Skåret/stykket kjøtt 0,1 % av kr 36,36 = 0,036 kr/kg Lagringsgodtgjørelse NKT foreslår at satsen for lagringsgodtgjørelse økes til 28 øre/kg i Det gir en økning på 4 øre/kg. Bakgrunnen er at energikostnadene har økt kraftig det siste året. Rente for kapitalbinding i markedsreguleringen Statens landbruksforvaltning (SLF) har beregnet renten for kapitalbinding i markedsreguleringen til å være 3,05 % i 1. halvår Rentenivået er økt med 0,55 % i forhold til 2. halvår Renten i markedsreguleringen blir fastsatt på basis av en sammenveiing av de rentenivåene som er og har vært aktuelle i perioden, og ut fra registrert og anslått kapitalbehov, som er nødvendig for å dekke verdien av reguleringslageret. Kompensasjon for pallehold Omsetningsrådet vedtok i møtet at prinsippet for godtgjørelsen av pallehold skulle videreføres for neste treårsperiode, fram til og med Godtgjørelsen blir gitt for

11 Statens landbruksforvaltning Side: 11 av 39 dekning av kapitalbinding av paller til en innkjøpspris på kr pr. stk. og med den rente som er lagt til grunn for kapitalbinding i øvrige satser i markedsreguleringen. Palleholdgodtgjørelsen blir etter dette for 1. halvår 2006: ( paller * kr * 3,05 %) / 2 = kr Omsetningsgodtgjørelse Satsen skal dekke omsetningskostnadene som påløper varen ved klargjøring for salg til endelig kjøper. Aktuelle arbeidsoppgaver før varen kan selges er mottak fra fryselager, fjerning av emballasje, veiing av stykker, fakturering og rentekostnad inntil betaling for varen er mottatt. NKT foreslår en videreføring av gjeldende satser. Oversikt satser for markedsregulering, kjøtt Innfrysing (øre pr. kg) Rund vare: Innfrysing 47,2 43,9 45,2 Handteringskostnader ved fryseriene 63,6 63,8 72,4 Emballering 64,7 59,2 56,1 Svinn 1,3 % 50,1 45,7 47,3 Sum 225,6 212,6 221,0 Skåret vare (øre pr. kg) Håndteringskostnader ved fryseriene 63,6 63,8 72,4 Svinn 0,1 % 3,9 3,5 3,6 Sum 67,5 67,3 76,0 Overføringer mellom fryselager (øre pr. kg) Håndteringskostnader ved fryseriene 63,6 63,8 72,4 Fryselagring Fryselagring (øre pr. kg) 24,0 24,0 28,0 Rentetap (1. halvår 2006) 2,8% 2,5 % 3,05 % Pallehold (1. halvår 2006) kr kr kr Omsetning fryselagret vare (kr pr. kg) Leveranser gjennom hall Levering av helt slakt i Sør-Norge 0,84 0,84 0,84 Levering av helt slakt i Nord-Norge 1,37 1,37 1,37 Levering av skåret vare i Sør-Norge 0,44 0,44 0,44 Levering av skåret vare i Nord-Norge 0,97 0,97 0,97 Direkte leveranser Levering av helt slakt i Sør-Norge 0,25 0,25 0,25 Levering av helt slakt i Nord-Norge 0,35 0,35 0,35 Levering av skåret vare i Sør-Norge 0,25 0,25 0,25 Levering av skåret vare i Nord-Norge 0,35 0,35 0,35 SLFs vurdering Økningen i innfrysingsgodtgjørelsen og lagringsgodtgjørelsen begrunnes med kraftig økning i energiprisene. I følge Statistisk Sentralbyrå har førstegangsomsetning av elektrisk kraft økt med 53 % og elektrisk strøm til forbruk har gått opp med 25 %.

12 Statens landbruksforvaltning Side: 12 av 39 Økningen i håndteringsgodtgjørelsen skyldes i hovedsak, 8 øre/kg av 8,6 øre/kg, merarbeid med innføring av sporbarhetssystemet. NKT er midt i kartleggingsfasen av de ekstra håndteringskostnadene dette har medført og vil komme tilbake med et mer detaljert oppsett. Kalkuleringsprinsippet for beregning av satsene for innfrysingsgodtgjørelse og håndteringsgodtgjørelse er videreført fra 2004 hvor det ble foretatt en vurdering av grunnlaget for satsene. Med bakgrunn i tidligere vedtatte beregningsprinsipper, har ikke SLF merknader til markedsregulators forslag til satser i markedsreguleringen. Med hjemmel i forskrift om markedsregulering av norskprodusert kjøtt 5, gjøres følgende Arbeidsutvalget foreslår for Omsetningsrådet følgende satser for 2006: Innfrysing Rund vare: Innfrysing Handteringskostnader ved fryseriene Emballering Svinn 1,3 % Skåret vare: Håndteringskostnader ved fryseriene Svinn 0,1 % 45,2 øre pr. kg 72,4 øre pr. kg 56,1 øre pr. kg 47,3 øre pr. kg ,0 øre pr. kg 72,4 øre pr. kg 3,6 øre pr. kg ,0 øre pr. kg Overføringer mellom fryselager Håndteringskostnader ved fryseriene 72,4 øre pr. kg Fryselagring Fryselagring 28,0 øre pr. kg Rentetap (1. halvår 2006) 3,05 % Pallehold (1. halvår 2006) kr Omsetning fryselagret vare Leveranser gjennom hall Levering av helt slakt i Sør-Norge Levering av helt slakt i Nord-Norge Levering av skåret vare i Sør-Norge Levering av skåret vare i Nord-Norge 0,84 kr pr. kg 1,37 kr pr. kg 0,44 kr pr. kg 0,97 kr pr. kg

13 Statens landbruksforvaltning Side: 13 av 39 Direkte leveranser Levering av helt slakt i Sør-Norge Levering av helt slakt i Nord-Norge Levering av skåret vare i Sør-Norge Levering av skåret vare i Nord-Norge 0,25 kr pr. kg 0,35 kr pr. kg 0,25 kr pr. kg 0,35 kr pr. kg 8. Faglige tiltak kjøtt - Forskningsprosjekt knyttet til mutasjon som gir mye kjøtt Fagsenteret for kjøtt (FFK) søker i brev av om disponering av midler fra posten Diverse i budsjett for faglige tiltak for kjøtt, til prosjektet Er mutasjonen som gir mye kjøtt og lite fett verdifull for den norske sauenæringa?. Norsk Sau og Geit (NSG), FFK og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) har fått innvilget støtte fra Matprogrammet i Norges Forskningsråd (NFR) til prosjektet. Prosjektet er et brukerstyrt innovasjonsprosjekt (BIP) med NSG som prosjekteier. Prosjektets målsetninger og aktiviteter er beskrevet nærmere i vedlegg. Prosjektet har en total kostnadsramme på 6,38 millioner kroner fordelt over 3 år. 2,3 millioner kroner av dette ble søkt dekket av NFR. NFR innvilget 1,725 millioner kroner, samtidig som det ble forutsatt at bruttobudsjett og alle opprinnelig planlagte aktiviteter skal gjennomføres som planlagt. Denne situasjonen har gjort det nødvendig å søke alternative finansieringskilder. På den bakgrunn søker FFK om å disponere kr fra posten Diverse i budsjett for faglige tiltak for kjøtt Dette forutsetter videre å innarbeide et tilsvarende beløp i budsjettet for 2007 og kr for En slik finansieringsendring innebærer at FFK tar en ledende rolle i prosjektet på områdene kjøttkvalitet og forbrukerforhold. Saken ble behandlet av fagstyret på møte den og følgende vedtak ble vedtatt: "Fagstyret ber om at det disponeres kr fra posten Diverse til prosjekt Er mutasjonen som gir mye kjøtt og lite fett verdifull for den norske sauenæringa? i 2006 ". SLFs vurdering På forespørsel fra Statens landbruksforvaltning har FFK i e-post notat av , gitt mer utfyllende informasjon om etiske dilemmaer knyttet til dobbeltmuskulatur kontra dyrevelferd, konfidensialitet knyttet til patentering (støtte over omsetningsavgiften kan bare ytes til åpne prosjekter) og kostnadselementene knyttet til egenandelen og til betalingen for bruk av data fra avlsdatabanken. I 2004 og 2005 gjennomførte partene (NSG, UMB og FFK) et forprosjekt hvor det ble utviklet en gentest som utgjør et vesentlig element i dette aktuelle prosjektet. Gentesten er søkt patentert. Patentsøknaden ble sendt og behovet for konfidensialitet er derfor ikke lengre tilstede. Alle resultater fra prosjektet vil være åpne. Kravet om at støtte over omsetningsavgiften kan bare ytes til åpne prosjekter, er dermed ivaretatt.

14 Statens landbruksforvaltning Side: 14 av 39 Den aktuelle mutanten er naturlig til stede i den norske sauepopulasjonen. Man vet at bærere av egenskapen kommer svært godt ut i avlssystemets indeksvurdering i forhold til egenskapene kjøttfylde og fett. Med økende bruk av semin vil mutasjonen raskt bre om seg i hele populasjonen. Fra et etisk og dyrevelferdsmessig perspektiv er det avgjørende å få økt kunnskap om effekter og bivirkninger av mutasjonen. Prosjektets hovedformål er å avklare ulike forhold knyttet til dyrevelferd og dobbeltmuskulatur. NFR ønsket en utdyping av området etikk og dyrevelferd før endelig kontrakt om prosjektet ble skrevet. NSG som prosjekteier har nå avklart dette med NFR og kontrakt er inngått. Videre har FFK vært i kontakt med Rådet for dyreetikk om prosjektet. Av totalbudsjettet på 6,38 millioner kroner, ble det søkt om 2,5 millioner kroner (39 %) fra NFR. Egenandelen var i sin helhet planlagt dekket av verdien av næringas databaser (Sauekontrollen og NSGs avlsdatabase) samt timer satt inn i prosjektet fra faste stillinger hos partene i prosjektet. Verdien som næringa og produsentene over tid har skapt gjennom å investere i f. eks. Sauekontrollen, kan gå inn som en del av næringas egenfinansiering i brukerstyrte prosjekter. NFR aksepterte dette og vedtok å støtte prosjektet med 1,725 millioner kroner (27 %) med forutsetning om at prosjektets omfang ble opprettholdt og at differansen måtte dekkes på annen måte. FFK søker derfor om å bruke 0,56 millioner kroner over omsetningsavgiftsmidler for å dekke opp den økte egenandelen. Disse midlene skal i så tilfelle disponeres av Fagsenteret, som overtar det fulle ansvaret for kjøtteknologidelen av prosjektet. Den resterende delen av differansen skal dekkes inn gjennom økt egeninnsats av partene. Resultatene fra prosjektet vil komme hele bransjen til gode, da prosjektet er finansiert med offentlige midler. At kr omdisponeres fra posten Diverse i budsjettet for faglige tiltak for kjøtt i 2006, synes ikke å være problematisk i forhold til næringens egenandel i prosjektet. SLF anbefaler at søknaden innvilges. Med hjemmel i forskrift om anvendelse av midler fra omsetningsavgiften til faglig faglige tiltak og opplysningsvirksomhet 3, gjøres følgende Arbeidsutvalget godkjenner at Fagsenteret for kjøtt kan bruke inntil kr over posten Diverse til prosjektet Er mutasjonen som gir mye kjøtt og lite fett verdifull for den norske sauenæringa? i Markedsregulering kjøtt Krav om tilbakebetaling av tilskudd bevilget til reguleringsanlegg i Molde Gilde Norsk Kjøtt har i brev av opplyst at virksomheten ved anlegget i Molde ble avviklet i løpet av året. Siste ordinære slaktedato var , men det pågikk noe slakting fram til Nord-Møre og Romsdal Slakteri sitt anlegg i Molde ble tatt i bruk i Over jordbruksavtalen ble det bevilget et tilskudd på kr som anses avskrevet i sin helhet.

15 Statens landbruksforvaltning Side: 15 av 39 Kapasitetsproblemer førte til at det ble utarbeidet en omfattende utbyggingsplan som ble beregnet å koste kr I Omsetningsrådets møte ble det i samsvar med fremlagt søknad, bevilget ytterligere kr over jordbruksavtalen. Som følge av at utbyggingen ble kr dyrere enn beregnet ble det senere søkt om en tilleggsbevilgning på kr Søknaden ble innvilget i Omsetningsrådets møte den I brev av fra NKF ble behovet for økt fryselagerkapasitet tatt opp. Bygging av nytt fryselager og nødvendig ombygging og utbygging i tilknytning til dette ble beregnet å koste kr Det ble søkt om tilskudd på til sammen kr Saken ble behandlet av Omsetningsrådet Det ble bevilget kr med den begrunnelse at karakteren av utbyggingen var slik at det ble ansett berettiget med et større tilskudd enn det NKF hadde søkt om. I et senere vedtak i Omsetningsrådet den ble tilskuddet på kr redusert til kr Samlede tilskudd til anlegget i Molde de siste 30 år fra jordbruksavtalen utgjør etter dette kr SLFs vurdering: Det følger av forskrift om tilbakebetaling av tilskudd bevilget til reguleringsanlegg 1 at hele eller deler av tilskuddet kan kreves tilbakebetalt dersom anlegget tas i bruk til andre formål enn forutsatt ved bevilgningen. I slike tilfeller plikter eieren i henhold til forskriftens 1, annet ledd, omgående å sende melding til Omsetningsrådet med de opplysninger som i henhold til 2 skal tas i betraktning i den enkelte sak. Bakgrunnen for at man har regler om tilbaketaling av tilskudd er bl.a. hensynet til konkurransenøytralitet. Tilskuddet som utbetales representerer en ren nedskriving av de økte kapitalkostnadene som følge av anleggets markedsreguleringsfunksjon. Dersom anlegget selges eller tas i bruk til annet formål før avskrivningsperioden er utløpt, er det derfor rimelig at såkalt ikke forbrukte tilskudd tilbakebetales. I denne saken legges det til grunn at anlegget er solgt ved nyttår Slakterivirksomheten sluttet og etter dette tidspunkt var ikke anlegget lenger i bruk som reguleringsanlegg. Det følger av forskriftens 4 at Omsetningsrådet skal behandle spørsmålet om tilbakebetaling av tilskudd innen 1 år etter at bruksendring har skjedd. Dersom ikke forbrukt tilskudd utgjør minst kr er likevel fristen for å kreve tilbakebetaling av tilskudd 3 år. Fristen for å fremme krav om tilbakebetaling av tilskudd bevilget til reguleringsanlegget i Molde blir etter dette såfremt ikke forbrukt tilskudd utgjør minst kr Blant de forhold som skal tas i betraktning ved behandling av den enkelte sak er avskrivningstiden for anlegget og utstyret ved anlegget som det er bevilget tilskudd til. Det er i praksis lagt til grunn at avskrivningsperioden for bygningsmassen skal settes til 30 år og for utstyr ved anlegget til 10 år. Det er i praksis videre lagt til grunn at avregningsperioden løper fra den dato anlegget ble tatt i bruk, eventuelt dato for innsendt sluttoppgave og fram til salgstidspunktet, eventuelt den dato da markedsregulatorfunksjonen opphørte.

16 Statens landbruksforvaltning Side: 16 av 39 Avskrivningsperioden skal i henhold til praksis regnes i hele år. I denne saken er det gitt tilskudd i siste halvdel av 1979, 1981, 1985 og Avskrivingsperioden for tilskuddet gitt i 1979 anses derfor å starte og for tilskuddet gitt i 1981 fra Når det gjelder tilskuddet på kr gitt i 1985 ble kr trukket tilbake i For dette tilskuddet beregnes derfor avskrivningsperioden fra med grunnlag i et netto tilskudd på kr Anlegget opphørte som reguleringsanlegg og avskrivningsperiodens utløp settes derfor til Utbetalt tilskudd kan, basert på sluttregnskapet, fordeles med 70 % på bygningsmassen og 30 % på maskiner og utstyr. Tilskuddsandel maskiner og utstyr for tilskuddet på kr utgjør kr , for tilskuddet på kr kr og for tilskuddet på kr kr Ikke nedskrevne tilskudd beregnes da slik (gjenværende år av avskrivningsperioden i kursiv): Tilskudd gitt i ( ) x 4/30 = kr Tilskudd gitt i ( ) x 6/30 = kr Tilskudd gitt i ( ) x 12/30 = kr Sum ikke nedskrevne tilskudd kr nr i forskrift om tilbakebetaling av tilskudd bevilget til reguleringsanlegg regner opp ulike forhold som kan tas i betraktning ved behandling av den enkelte sak. I samsvar med 2 nr. 3 er det ved beregningen av ikke forbrukte tilskudd over tatt hensyn til avskrivningstiden. Etter forskriftens 2 nr.12 skal det videre tas hensyn til oppnådd pris ved salg for anlegg og utstyr, eksklusive tomt. I den forbindelse vises det til brev fra Gilde Norsk Kjøtt av med vedlegg hvorav det fremgår at anlegget er solgt til Molde Bransjesenter AS for 36 mill. kroner. Verdien av festeretten til tomta er vurdert til 7,2 mill. kroner. Salgssummen for anlegget kan verken anses å gi grunnlag for noen økning eller noen reduksjon i beregnet beløp for ikke nedskrevne tilskudd. En kan heller ikke se at andre forhold som det etter forskriften skal legges vekt på kan begrunne noen reduksjon Med hjemmel i forskrift nr om tilbakebetaling av tilskudd bevilget til reguleringsanlegg, gjøres følgende Arbeidsutvalget foreslår for Omsetningsrådet at det gjøres følgende vedtak: Av midler stilt til disposisjon fra jordbruksavtalen til reguleringstiltak skal Gilde Norsk Kjøtt tilbakebetale kr som tilsvarer ikke nedskrevet tilskudd av et samlet tilskudd på

17 Statens landbruksforvaltning Side: 17 av 39 kr gitt til Gilde Norsk Kjøtt sitt anlegg i Molde. Beløpet bokføres som tilbakeførte bevilgninger til reguleringsanlegg. 10. Markedsregulering melk Renteoppgjør 2005 I henhold til forskrift nr om markedsregulering av norskprodusert melk og melkeprodukter 23 kan Tine BA renteberegne tilgodehavende oppgjør etter 16 og 22 etter en fast rentesats fra utløpet av den måned tiltaket er gjennomført (godtgjørelsen er påløpt) og inntil betaling skjer. Renteberegningen skjer etter den rentesatsen som Statens landbruksforvaltning fastsetter halvårlig. Med brev av oversendte Tine BA oppgave over månedlige á-konto overføringer og faktiske markedsreguleringskostnader for À-konto overføringene gjøres på grunnlag av budsjettet for omsetningsavgiften. Den akkumulerte differansen mellom à-kontoutbetalingene og den virkelige kostnaden ved reguleringstiltakene rentebelastes hver måned. Faktiske markedsreguleringskostnader fremkommer med utgangspunkt i vedtatte kostnadskompensasjoner i Omsetningsrådet eller Omsetningsrådets arbeidsutvalg for de aktuelle periodene. Oppgaven viser at Tine BA i 2005 fikk utbetalt kr mindre i à-konto overføringer enn det de faktiske reguleringstiltakene har kostet, inkludert en inngående akkumulert differanse på kr gir dette en utgående akkumulert differanse på kr Renten fastsatt av Statens landbruksforvaltning var i 1. halvår 2,25 prosent mens den var 2,60 prosent i 2. halvår. Rentekostnaden for 2005 er beregnet til kr For detaljert beregning av rentekostnaden se side 3 i vedlagte brev fra Tine BA. Tabellen nedenfor viser en oversikt over faktiske reguleringskostnader i 2005, summen av à- kontooverføringene fra Statens landbruksforvaltning, akkumulert differanse samt beregnet rentekompensasjon for Periode Faktiske kostnader À konto overføringer Akkumulert Differanse Rentebeløp Renteoppgjøret bygger bl.a. på følgende forutsetninger: - Oppgaven angående kompensasjon for reguleringskapasitet og pristap/prisgevinst som legges frem for Omsetningsrådets arbeidsutvalg i samme møte, godkjennes slik den foreslås. - dekning til faglige tiltak er ikke inkludert i disse beregningene - kostnadene er periodisert månedsvis der dette er mulig

18 Statens landbruksforvaltning Side: 18 av 39 Markedsreguleringsregnskapet er ajourført pr , og viser at det samlet sett er overført mindre midler enn det faktiske forbruket. Den løpende balansen gjenopprettes ved at Statens landbruksforvaltning utbetaler det mellomværende. Oppgaven er attestert av statsautorisert revisor. Med hjemmel i forskrift nr om markedsregulering av norskprodusert melk og melkeprodukter 23, gjøres følgende Omsetningsrådets arbeidsutvalg godkjenner oppgaven over renter på mellomværende i 2005 og kr fra fondet for omsetningsavgiften for melk til Tine BA. 11. Markedsregulering melk Oppgave reguleringskapasitet 2005 I henhold til forskrift nr om markedsregulering av norskprodusert melk og melkeprodukter (hovedforskriften) 6 kan markedsregulator ytes en godtgjørelse for kostnader ved å ha nødvendig kapasitet for å oppfylle reguleringsansvaret som følger av forsynings- og mottaksplikten. Godtgjørelsen er knyttet til kostnader ved ubenyttet kapasitet som ikke er dekket på annen måte. Det er fastsatt nærmere bestemmelser om markedsregulators reguleringskapasitet i melkesektoren, jf. vedtak i møte i Omsetningsrådet Tine BA (Tine) søker i brev av om dekning for kostnader knyttet til reguleringskapasitet på grunnlag av revisorbekreftede oversikter over melkevolum, regnskapstall og dekning av kapasitetskostnader i den løpende reguleringen. Kompensasjonens størrelse beregnes av Statens landbruksforvaltning på bakgrunn av opplysninger gitt av Tine vedrørende melkevolumer og regnskapstall for Tine har tidligere fått godtgjort for en del kostnader knyttet til reguleringskapasitet ved at det har ligget et kapitalelement i de satsene som benyttes til å beregne den løpende kompensasjonen. Denne kompensasjonen, er gitt gjennom den løpende reguleringen og trekkes fra brutto kompensasjon. Beregninger på grunnlag av Tines rapporterte data viser at brutto kompensasjon for Tine BAs kapasitet til reguleringsproduksjon er 35,3 mill. kroner. Fratrukket det Tine allerede har fått utbetalt gjennom løpende regulering, som er beregnet til 15,5 mill. kroner, blir netto utbetaling til Tine BA kr I det følgende redegjøres det kort for de ulike faktorene som dimensjonerer reguleringskapasiteten. Det vises i teksten til vedlegg 1 der summeringen fremgår og linjene for ulike summeringer er nummerert. Et sammendrag av dette er oppsummert i tabell til slutt. 1. Melkevolum Med utgangspunkt i melkeregnskapet beregnes reguleringsvolumet som differansen mellom maksimal melketilgang til Tine-meieriene og maksimal nødvendig kapasitet hos Tine som

19 Statens landbruksforvaltning Side: 19 av 39 kommersiell aktør. Disse volumene beregnes for hver måned. Det er de høyeste månedsvolumene som er grunnlaget for videre beregninger. For 2005 var januar den måneden med høyest melketilgang på 119,5 mill liter, og mars var den måneden der Tine hadde det største melkeforbruket som kommersiell aktør med 109,0 mill liter (jf. linje 1 og 4 i vedlegg 1). Reguleringskapasitet i prosent av produksjonen av faste produkter var i ,8 % (jf. linje 6). 2. Regnskapstall Regnskapstallene som benyttes for 2005 er revisorgodkjente, men ikke vedtatt av årsmøtet i Tine, som avholdes i 28. april Det tas derfor forbehold om årsmøtets godkjennelse av regnskapet for For å beregne kapitalbindingen tas det utgangspunkt i Tine konserns varige driftsmidler som korrigeres for varige driftsmidler i Diplom IS og Tine Råvare. Tine skriver i sitt brev at det ved beregning av varige driftsmidler for Tine Råvare er brukt samme beløp som beregnet av NILF/ECON ettersom en ikke har tilstrekkelig grunnlag til å foreslå endringer i denne. Det foreslås en ny gjennomgang av dette grunnlaget i forbindelse med oppgaven for De gjenstående driftsmidlene fordeles på produksjon av faste, flytende og ikke melkebaserte produkter etter følgende fordelingsnøkkel utarbeidet av NILF/ECON: Produksjon av faste produkter 51 % Produksjon av flytende produkter 41 % Produksjon av ikke-melkebaserte produkter 8 % Det er kun kapital bundet i varige driftsmidler til produksjon av faste produkter, som kan benyttes til produksjon av reguleringsprodukter. For å finne andelen av Tines varige driftsmidler som benyttes til reguleringskapasitet, multipliseres andelen som benyttes til produksjon faste produkter med andelen av melkevolumet knyttet til reguleringskapasitet (jf. linje 10). Denne andelen skal korrigeres for at Tine ikke har full kapasitetsutnyttelse. I prisutjevningsordningen antas det at Tine kun opererer med 86 % kapasitetsutnyttelse, og dette legges også til grunn her. Reguleringskapasiteten til Tine blir etter denne korrigeringen 194,8 mill kroner. kroner. 3. Avkastningskrav Avkastningskravet på egenkapitalen antas å være lik avkastningen på 3 års statsobligasjoner (2,90 %). Tines lånerente antas å være lik NIBOR 12 md. (2,60 %) pluss 1 % i lånemargin. Begge rentene er gjennomsnitt for Det benyttes i beregningen bokført andel egenkapitalandel (47,7 %). Dette gir et avkastningskrav på 3,27 % (jf. linje 13). 4. Kapitalkostnader og avskrivninger Kapitalkostnadene (6,4 mill. kroner) beregnes ved å multiplisere kapitalvolumet knyttet til reguleringskapasiteten med avkastningskravet (jf. linje 14). Avskrivningene antas å følge en annuitetsprofil med 12 års avskrivning av driftsmidlene. Annuiteten beregnes ut fra avkastningskravet, avskrivningstiden og verdien av reguleringskapasiteten. Kapitalkostnaden trekkes fra annuiteten slik at en sitter igjen med den delen av annuiteten som er avskrivninger (13,5 mill. kroner, jf. linje 15).

20 Statens landbruksforvaltning Side: 20 av Vedlikeholdskostnader Samlede vedlikeholdskostnader (285 mill. kroner jf linje 16) i Tine antas å fordele seg likt på alle varige driftsmidler. Vedlikeholdskostnadene som tilfaller reguleringskapasiteten fordeles ut fra den andelen denne har i forhold til Tines varige driftsmidler. Resultatet blir at Tine skal ha kompensasjon for 15,5 mill. kroner i vedlikeholdskostnader (jf. linje 17) 6. Korreksjon for kompensasjon gitt ved løpende regulering Som tidligere nevnt har Tine i 2005 fått dekning for en del av kapitalkostnadene ved den løpende reguleringen. Disse er beregnet til 15,5 mill. kroner (jf. linje 18). Total reguleringskapasitet Tabellen gir et sammendrag av ovenstående og vedlegg 1, og viser netto kompensasjon for reguleringskapasitet i Beregning av kompensasjon for reguleringskapasitet i 2005 mill liter Maksimalt kapasitetsbehov i Tine (jan.) 119,5 - Maks. kapasitetsbehov i Tine som kommersiell aktør (mai) 109,0 = Reguleringskapasitet i liter per md. 10,6 mill kr Kapitalbinding ved full kapasitetsutnyttelse (Tine = 86 %) 194,8 Avkastning på totalkapitalen 3,27 % Kapitalkostnad 6,4 + Avskrivninger (annuitet 12 år) 13,5 + Vedlikeholdskostnader reguleringskapasitet 15,5 = Brutto kompensasjon for kapasitetskostnader 35,3 - Kompensasjon gitt ved løpende regulering 15,5 = Netto kompensasjon for kapasitetskostnader 19,8 Små avvik kan forekomme da det er benyttet flere desimaler i utregningen. Summen av kapitalkostnader (6,4 mill. kroner), avskrivninger (13,5 mill. kroner) og vedlikeholdskostnader (15,5 mill. kroner) gir en brutto kompensasjon til Tine på 35,3 mill. kroner. Kapitalkostnadene dekket ved den løpende reguleringen er beregnet til 15,5 mill. kroner (jf. linje 18). Netto kompensasjon blir etter dette kr Revisorattestasjon av oppsett av kompensasjon gitt ved løpende regulering vil bli lagt frem på møtet. Øvrige tall (melkeregnskap, årsregnskap) er revisorbekreftet i andre sammenhenger. Om fratrekk for variasjon i noteringspris I sak 24 vedtatt i Omsetningsrådet Markedsregulering melk Avkortning av kostnader til markedsregulering for 2004, skriver Statens landbruksforvaltning at en tilsvarende korreksjon vil komme i oppgaven der Tines kompensasjon for reguleringskapasitet beregnes. Statens landbruksforvaltning vil komme tilbake til denne korrigeringen. Statens landbruksforvaltnings vurdering Statens landbruksforvaltning har lagt opp til en beregning av denne godtgjørelsen som sikrer sekretariatet best mulig kontroll med beregningene. Tine har skaffet til veie nødvendige grunnlagsdata. Utgangspunktet for beregningsmodellen er hentet fra NILFs utredning i

21 Statens landbruksforvaltning Side: 21 av 39 rapport , og det er gjort tilpasninger i tråd med innstillingen til Omsetningsrådet av Statens landbruksforvaltning er enig med Tine i at det er behov for å gå gjennom og revurdere enkelte størrelser som inngår i beregningene, slik som kapitalbinding i Tine Råvare, fordelingsnøkler mellom flytende, faste og ikke-melkebaserte produkter, samt faktor for kapasitetsutnyttelse. Dette må også ses i sammenheng med tilsvarende størrelser i prisutjevningsordningen for melk. En vil derfor legge opp til en større gjennomgang av disse i forkant av oppgaven for Både melkekurvene over Tines maksimale kapasitetsbehov og Tines behov som kommersiell aktør er på nivå med den opprinnelige modellen og det som var lagt til grunn da nærmere bestemmelser om markedsregulators reguleringskapasitet i melkesektoren ble vedtatt. Det samme gjelder nivået på kompensasjonen for reguleringskapasitet som helhet. Statens landbruksforvaltning mener at det er rimelig å kompensere markedsregulator for de kostnadene knyttet til reguleringskapasitet som fremkommer her. Det tas forbehold om at årsmøtet i Tine BA godkjenner regnskapet for Kompensasjonsbeløpet gitt ved løpende regulering er attestert av statsautorisert revisor. Med hjemmel i forskrift nr om markedsregulering av norskprodusert melk og melkeprodukter 6, gjøres følgende: Omsetningsrådets arbeidsutvalg godkjenner oppgaven over kompensasjon for reguleringskapasitet for 2005, og kr utbetales Tine BA fra fondet for omsetningsavgift på melk. 12. Markedsregulering melk Pristap/prisgevinst for 2005 I henhold til forskrift nr om markedsregulering av norskprodusert melk og melkeprodukter 8, kan markedsregulator ved endringer i engrospris og tilvirkningsverdi godtgjøres for eventuelle pristap eller prisgevinster i forbindelse med lagring av reguleringsprodukter. Med brev av oversender Tine BA oppgave over pristap/prisgevinst på grunn av kalkyle- og prisendringer i Grunnlaget for beregningene er størrelsen på reguleringslageret på det tidspunkt at produktet prises om eller at kalkylen for produktet endres. Ved beregning av reguleringslageret, tas det utgangspunkt i totalt lager fratrukket forretningsmessig lager 1. Forretningsmessig lagringstid 1 Forretningsmessig lager = Salg påfølgende md. * ((dager forretningsmessig lager) / (30,45 dager))