P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg

Transkript

1 P R O T O K O L L fra møtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg onsdag 2. mai kl. 10:00 (Møte nr ) Møtet ble satt kl. 10:00 Til stede: Fra SLF: Ottar Befring (leder), Steinar Hauge, Harald Mork, Knut Sjøvold (vara) og Bjarne Undheim Per Gunnar Skorge, Tor Erik Jørgensen, Håvard Mjelde, Nina Strømnes Rodem, Hilde-Kari Skarstein, Marit Johanne Birkeland, Ragnhild Haugen, Øyvind Breen, Bjørn Skjeppe, Tor Tokle Brobakke og Anne Bakke Lederen fastslo at møtet kunne gjøre vedtak. 1. DAGSORDEN Vedtak: Dagsorden godkjennes uten merknader. 2. GODKJENNING AV PROTOKOLL Vedtak: Protokollen fra møtet i Arbeidsutvalget 23. mars 2007 godkjennes.

2 Statens landbruksforvaltning Side: 2 av 50 Innhold: 1. Dagsorden s Godkjenning av protokoll nr mars 2007 s Fjørfe Orientering om markedssituasjonen på kjøtt og fjørfesektoren s Fjørfe Regnskap 2006 Faglige tiltak og opplysningsvirksomhet for egg og hvitt kjøtt s Egg Satser i markedsreguleringen på fjørfesektoren 1. halvår 2007 s Kjøtt Satser for markedsregulering kjøtt 2007 s Melk Renteoppgjør 2006 s Melk Kompensasjon reguleringskapasitet 2006 s Melk Orientering om mellomfinasiering av kvoteordningen for melk s Grønt Forskrift om billigsalgsaksjoner for eple 2007 s Grønt Forskrift om reguleringslagring av epler 2007 s Grønt Forskrift om fabrikklevering av epler 2007 s Korn Fastsettelse av maksimalsats for omsetningsavgift på norskprodusert korn 2007/2008 s Regnskap for omsetningsavgiftene 2006 s Omsetningsrådets årsmelding 2006 s Møtedatoer for arbeidsutvalgt 2. halvår 2006 s Tilbakebetaling tilskudd til reguleringsanlegg s. 49

3 Statens landbruksforvaltning Side: 3 av 50 Sak nr.: Sektor: Behandlingsnivå: 3 Kjøtt og fjørfe OR Behandling: Tittel: Saks nr. (DL): AU Orientering om markedssituasjonen på kjøtt OR og fjørfesektoren / Beskrivelse: Hjemmel: Møtebehandling i AU: Vedtak: Orientering om markedssituasjon på kjøtt- og fjørfesektoren. FOR nr Forskrift om markedsregulering av norskprodusert kjøtt Enstemmig vedtak. Saken tas til orientering

4 Statens landbruksforvaltning Side: 4 av 50 Orientering om markedssituasjonen på kjøtt- og fjørfesektoren pr. uke 13/2007 Markedet har så langt i 2007 vært preget av svært stor etterspørsel etter både storfe, gris, lam, egg og særlig fjørfekjøtt. I det følgende gis det en orientering for de enkelte sektorene: Storfe Når det gjelder storfe er de mer langsiktige trendene uforandret i forhold til tidligere. Selv om det er en jevn økning i antallet ammekyr, er ikke denne økningen stor nok til å dekke opp for nedgangen i mjølkekutallet. På grunn av et stort inngående lager i 2007 har etterspørselen i stor grad blitt dekket av norskprodusert vare. Etterspørselen har vært langt større enn det vi har erfart de senere år, og indeksen på engrossalget er + 5 % sammenlignet med Den store etterspørselen etter norsk storfe har gitt en lagerreduksjon på nesten tonn foreløpig i år. Dette gir en lagerbeholdning i uke 13 på litt over tonn. I april ser vi at dette lageret reduseres med ca. 200 tonn pr. uke, og lagerbeholdningen er ventet å ta slutt i løpet av mai. Mangel på storfekjøtt i det norske markedet gjør at det er behov for å redusere tollen for å sikre en god tilgang når grillsesongen setter inn. Markedet for storfekjøtt har vært preget av underskudd siden årsskiftet, men hittil har man kunnet supplere med frossent slakt fra reguleringslager. SLF har, etter anmodning fra bransjen, vedtatt administrativ tollnedsettelse for import av storfekjøtt. I første omgang fastsettes tollnivået fram til 4. juni, og satsen settes til kr 10,10 pr. kilo for hele og halve skrotter og kr 12,70 for bakparter. Den ordinære tollsatsen på helt slakt er kr 32,28 pr. kilo. I sommer trenger altså markedet for storfekjøtt tilførsler av import ut over det som er gjort tilgjengelig gjennom minsteadgangskvoten (WTO-kvoten), som i stor grad benyttes til biffer og fileter. Totalt gis det gjennom disse kvotene åpning for import av vel tonn storfekjøtt, men det er for tiden vanskelig å få vare fra enkelte av leverandørlandene. Markedsregulator foreslår i brev av å endre omsetningsavgiften på storfe til kr 0,60 pr. kg i perioden 7. mai til 30. juli. Det legges opp til uttak av målpris for storfe i inneværende avtaleår. Sau/lam Ved inngang til 2007 utgjorde det totale reguleringslageret med sau og lam kun 522 tonn. Dette er en lavere beholdning enn noen gang erfart tidligere. Når vi samtidig har en prognose for 2007 som viser underskudd, vil det med rimelig sikkerhet oppstå knapphet på norske lam i Både tilførslen og engrossalget av sau/lam hittil i år ligger godt over fjoråret henholdsvis 10 % og 4 %. Reguleringslageret er nå så godt som tomt, og det ble iverksatt administrativ tollnedsettelse i perioden til Tilbakemelding fra bransjen tyder på at det ble importert ca tonn lam i denne perioden. I all hovedsak kom denne importen fra New Zealand. På grunn av prisuttak over målpris i forrige avtaleår (+ 11 øre pr. kg) er det gitt en styringspris på kr 45,89 for lam som markedsregulator styrer mot inneværende avtaleår.

5 Statens landbruksforvaltning Side: 5 av 50 Gris Svinekjøttmarkedet har i en periode vært preget av overskudd. Situasjonen nå er motsatt, og det har ikke vært full dekning av fersk norsk gris i markedet. Tilførselen er på nivå med fjoråret, mens engrossalget har en indeks på hele 7 % (månedsskiftet mars/april). Med bakgrunn i prognosert overskudd for året er det gjennomført produksjonsregulerende tiltak for svin. I perioden til ble det gitt kompensasjon for reduserte slaktevekter. Dette tiltaket har redusert tilførselen av svinekjøtt med ca tonn. Det var behov for å skape et mindre underskudd for å få salg fra reguleringslager. Når etterspørselen økte mye ut over det som var prognosert, oppsto det til tider store underskudd på ferske slakt. Når det oppstår underskudd i markedet over tid, viser det seg erfaringsvis at aktørene kan øke bestillingene (og underskuddet) for å prøve å få en større andel av slaktemengden. Fram til påske har underskuddet i hovedsak blitt dekket av frossen vare, og reguleringslageret har blitt redusert med tonn. Reguleringslageret av slaktegris er pr. i dag omtrent tomt. Dersom den store etterspørselen etter norsk gris holder seg gjennom sommeren, er det lite sannsynlig at det vil bli behov for eksport, selv om dagens prognoser peker mot et eksportbehov på tonn. For inneværende avtaleår legges det opp til en prisløype som gir et avvik fra målpris på kr - 0,85 pr. kg. Egg Eggsalget er fortsatt svært bra, og det er nødvendig å importere egg for å dekke etterspørselen. Importen har nesten i sin helhet vært benyttet til eggprodukter. Eggforsyningen har som vanlig vært en utfordring til påske, men det løste seg akseptabelt. I tillegg til import har det vært benyttet hyppigere henting hos produsent, utsatt slakting av høner og salg til forbruker av større og mindre egg enn normalt. Det er markedsregulator som har hatt behov for import. Uavhengige eggpakkerier har levert 140 tonn overskuddsegg til markedsreguleringen. Prognoser fra februar viser mot en knapphet i hele Med en så stor etterspørsel som det hittil har vært i 2007, er det grunn til å anta at prognosene vil vise et økende underskudd. Det er nødvendig med så stor import av egg nå, at en importkvote på 1585 tonn neppe vil være tilstrekkelig ut året. Markedsregulator ser det som sannsynlig at det blir behov for å søke om administrativ tollnedsettelse mot høsten. T.o.m. uke Anslag 2007 Tonn Indeks Tonn Indeks Salgsproduksjon % % Engrossalg % % Import Markedsbalansen (inkl. imp.) Det legges opp til uttak av målpris for inneværende avtaleår. Akkumulert avvik pr. uke 13 er kr -0,08 pr. kg.

6 Statens landbruksforvaltning Side: 6 av 50 Kylling Markedsreguleringen for kylling er avviklet fra og med Kylling på reguleringslager ble etter vedtak i Omsetningsrådet prisnedskrevet med kr 2,20 pr. kg. Denne kyllingen ble tilbudt alle fjørfeslakteriene. Ingen ønsket å kjøpe prisenedskrevet kylling fra reguleringslager, og Nortura overtok lagerbeholdningen på 426 tonn. Det er stor etterspørsel etter kylling. I årets fire første måneder kjøpte nordmenn 45,6 prosent mer ferske kyllingprodukter enn i samme periode i fjor. Uken før påske satte Nortura ny rekord i kyllingproduksjon, med slakt av mer enn 1 million kyllinger på én enkelt uke. For å dekke dette markedet har Statens landbruksforvaltning vedtatt administrativ tollnedsettelse ved import av rugeegg også til produksjonsdyr. Statens landbruksforvaltning har registrert et akkumulert avvik på kr -0,18 pr. kg i forhold til referanseprisen for kylling uke 13 i 2007.

7 Statens landbruksforvaltning Side: 7 av 50 Sak nr.: Sektor: Beslutningsnivå: 4 FJØRFE OR Behandling: Tittel: Saks nr. (DL): AU: OR: Regnskap Faglige tiltak og opplysningsvirksomhet for egg og hvitt kjøtt / Beskrivelse: Utsatt sak fra Med brev av legger Nortura BA fram regnskap og rapporter for faglige tiltak og opplysningsvirksomhet for egg og hvitt kjøtt i 2006 på til sammen kr Regnskap for faglige tiltak er innenfor budsjett. Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt har et overforbruk på kr sammenliknet med budsjett. Regnskapene er vedtatt av styret i Nortura BA, og er godkjent av revisor. Hjemmel: Møtebehandling i AU: Forskrift nr om anvendelse av midler fra omsetningsavgiften til faglige tiltak og opplysningsvirksomhet 2. Enstemmig vedtak. Vedtak: Arbeidsutvalget foreslår at Omsetningsrådet gjør følgende vedtak: 1) Regnskapet for faglige tiltak for egg og hvitt kjøtt godkjennes og kr kan utbetales fra fondet for omsetningsavgiften til Nortura BA. Kr utbetales fra fondet for egg og kr utbetales fra fondet for fjørfekjøtt. 2) Regnskapet for opplysningsvirksomhet for egg og hvitt kjøtt godkjennes og kr kan utbetales fra fondet for omsetningsavgiften til Nortura BA. Kr utbetales fra fondet for egg og kr utbetales fra fondet for fjørfekjøtt. 3) Søknad om å få dekket Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt sitt overforbruk over fondet for omsetningsavgiften imøtekommes ikke.

8 Statens landbruksforvaltning Side: 8 av 50 Regnskap Faglige tiltak og opplysningsvirksomhet for egg og hvitt kjøtt Nortura BA har med brev av sendt regnskap for bruk av midler til faglige tiltak og opplysningsvirksomhet for egg og hvitt kjøtt for Regnskapene er vedtatt i styret i Nortura BA. Begge regnskapene er attestert av statsautorisert revisor. Omsetningsrådet vedtok kr i budsjett for faglige tiltak og opplysningsvirksomhet for egg og fjørfe for Inkludert i budsjettet for Fagsenteret er også deler av flyttekostnadene som ikke ble fakturert i 2005, jf. vedtak i AU-møte Dette utgjorde kr I tillegg vedtok Omsetningsrådet i møte av en tilleggsbevilgning på inntil kr til informasjonstiltak i forbindelse med faren for et utbrudd av fugleinfluensa i Norge. Samlet budsjett ble på kr Tabellen under viser totaltallene for regnskap og budsjett for Fagsenteret for fjørfe og Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt, samt sammenlikning med regnskapene for 2005 og Avvik Budsjett Regnskap i kroner i % Regnskap Regnskap Fagsenteret for fjørfe , OEH , Totalt , Tilleggsbevilgning ,6 Totalt ,7 Totalt forbruk i 2006 er på kr som er kr (8,7 %) mindre enn budsjett. Underforbruket skyldes i stor grad at det ikke ble nødvendig å iverksette omfattende informasjonstiltak rettet mot fugleinfluensa, og store deler av tilleggsbevilgningen står derfor ubenyttet. Dersom de øremerkede midlene til informasjonstiltak fugleinfluensa holdes utenfor budsjett og regnskap har Fagsenteret et underforbruk på kr (15,5 %) og OEH et overforbruk på kr (1,1 %) Fagsenteret for fjørfe Regnskapet for Fagsenteret for fjørfe viser at kr er brukt til faglige tiltak i Dette er kr (15,5 %) under budsjett. Kostnadene er delt med kr (47 %) på egg og kr (53 %) på fjørfekjøtt. Tabellen nedenfor gir en oversikt over avvik i kroner og i prosent mellom budsjett og regnskap i 2006, samt en sammenstilling av regnskapene for 2005 og 2004.

9 Statens landbruksforvaltning Side: 9 av AVVIK Fagsenteret for fjørfe Budsjett Regnskap i kroner i % Regnskap Regnskap Personal- og administrasjonskostnader , Helse- * og sjukdomsproblematikk , Produktkvalitet , Produksjonsøkonomi ,0 - - Produksjonssystemer , Datafangst og økonomi , Ekstra FoU , Totalt , Tilleggsbevilgning fugleinfluensa Totalt inkludert tilleggsbevilgning Den faglige aktiviteten i Fagsenteret har i stor grad vært preget av veterinærfaglige problemstillinger innen dyrehelse og velferd. Viktige satsningsområder har vært bekjempelse av Campylobacter, tilpasning av nytt regelverk for hold av fjørfe, overvåkning og kontroll av blodmidd, avlivning og avhending av utrangerte verpehøns og kompetansebygging hos produsenter og veterinærer. Spesielle dyrefaglige problemstillinger som Fagsenteret har gått inn i har vært; forebyggende tiltak mot fugleinfluensa, kvalitetsforringelse hos kalkun og problemer med egg-drop i konsumeggproduksjonen. Kostnadene for leder av kontrollutvalget for import av fjørfe (KIF) er ført under posten for lønn- og sosiale ytelser, og ikke under posten Helse og sykdomsproblematikk der den opprinnelig var budsjettert. Til tross for dette har begge poster et underforbruk. Posten Helse- og sjukdomsproblematikk omfatter en rekke prosjekter knyttet til blant annet dyrevelferd i husdyrholdet, containeravliving av fjørfe med gass, transport av daggamle kyllinger, luftkvalitet i norske hønsehus, optimalisering av teknikk for sanering av rød hønsemidd og kråslesjoner hos slaktekyllinger og kalkun. Posten har hatt et underforbruk på kr (57,6 %). Underforbruket skyldes at kostnadene knyttet til prosjekter om rød hønsemidd ble lavere enn budsjettert. Samtidig ble kr tilbakeført fra Norges forskningsråd til prosjektet Feltforsøk, koksidiostatika som ble avsluttet og rapportert i Underforbruket på kr (25,1 %) på posten Produktkvalitet skyldes underforbruk på en rekke prosjekter. Underforbruket knyttet til de ulike prosjektene er ikke kommentert. Det har ikke vært forbruk knyttet til posten Produksjonssystemer i Det ble budsjettert med kroner til to prosjekter som ikke ble innvilget i Forskningsrådet, og prosjektene ble derfor ikke påbegynt. Bevilgede midler ble derfor søkt overført posten Ekstra FoU, jf vedtak i Omsetningsrådet

10 Statens landbruksforvaltning Side: 10 av 50 Ut fra regnskapet ser det ut til at posten Ekstra FoU har et overforbruk på kr (23,7 %), men omdisponeringen på kr nevnt over resulterer i at bevilgningen på posten blir kr Dette tilsier et underforbruk på kr (27,7 %). Det ble i møte i Omsetningsrådet fattet vedtak om tilleggsbevilgning med inntil kr ,- til informasjonstiltak om fugleinfluensa. Ettersom det ikke ble påvist fugleinfluensa i Norge i 2006 er bevilgningen til Fagsenteret ikke benyttet. Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt Regnskapet for OEH viser at kr er brukt til opplysningsvirksomhet i Dette er kr (1 %) over budsjett. I tillegg er det brukt kr av en tilleggsbevilgning på kroner til informasjonstiltak rettet mot fugleinfluensa. Kostnadene fordeler seg med kr (42 %) på egg og (58 %) på fjørfekjøtt. Tabellen nedenfor gir en oversikt over avvik i kroner og i prosent mellom budsjett og regnskap i 2006, samt en sammenlikning med regnskapene for 2005 og AVVIK OEH Budsjett Regnskap i kroner i % Regnskap Regnskap Personal- og administrasjonskostnader , Prøvekjøkken , Reklamemateriell , Annonsering , PR , Markedsundersøkelser , Prosjekt "egg i skolen" , Butikkaktiviteter , Flytting , Totalt , tilleggsbevilgning fugleinfluensa ,9 0 0 Totalt inkludert tilleggsbevilgning Personal- og administrasjonskostnadene er kr (4,9 %) over budsjett. Overskridelsene er knyttet til postene Lønn- og sosiale kostnader og Driftskostnader. Overskridelse av kostnadene knyttet til lønn skyldes behov for personalmessige overlappingsperioder på grunn av langvarige sykefravær og fødselspermisjon. Det ble brukt kr (33 %) over budsjett til delposten driftskostnader. OEH viser til at overskridelsen er forårsaket av betydelige økte og uforutsigbare porto-/fraktutgifter etter markedsføring på TV, og med henvisning til nettstedet for brosjyrebestilling. Budsjettposten PR er overskredet med kr (15 %) på grunn av stor pågang fra pressen. Det vises til at det er vanskelig å forutse pressens interesse for redaksjonelle samarbeid, samt egne behov

11 Statens landbruksforvaltning Side: 11 av 50 for å sende ut pressemeldinger. Overskridelsen skyldes stor pågang av pressen mot slutten av året for å kommentere forbruksøkningen på hvitt kjøtt og egg. Overforbruket på budsjettposten Markedsundersøkelser skyldes at kostnadene knyttet til utviklingen av et felles resultatmålingssystem for opplysningskontorene ble større enn antatt. Resultatmålingssystemet er ferdig utviklet, og 2006 er det første året det presenteres resultatmål for OEH, jf. vedlagte rapport og egen sak i møte. OEH har hatt fokus på produktkategoriene egg og hvitt kjøtt, og målingen viser at kunnskapen er høy på begge produktkategoriene. Holdningene til produktkategoriene er sterke og positive, og selv om nivået er høyt viser OEH til at det er mulig å øke disse ytterligere. Det er brukt noe mindre enn budsjettert på postene Prøvekjøkken og Reklamemateriell. Budsjettposten Egg i skolen har hatt et underforbruk på kr (7,8 %). Underforbruket skyldes at OEH fant det unødvendig i budsjettåret å produsere flere eksemplarer av videoene til Pål sine høner, da de fleste skolene allerede hadde tilgang til videoen. OEH fikk bevilget inntil kr til en beredskapskampanje om fugleinfluensa, jf. vedtak i OR Kampanjen skulle være rettet mot forbruker. Informasjonsmateriell ble utviklet i samarbeid med Fagsenteret og Mattilsynet. Det ble brukt kr til dette arbeidet i Søknad om å få dekket overforbruk Opplysningskontoret har totalt et overforbruk på om lag kr I brev av står det at: Opplysningskontoret har ikke andre steder å dekke disse kostnadene enn gjennom Omsetningsavgiften og at det er overfor Omsetningsrådet de må søke at kostnadene dekkes. Det er bekreftet per telefon med Nortura BA at formuleringen er å betrakte som en søknad om å få dekket overforbruket over Omsetningsavgiften. Det vises i e-post av fra Nortura at OEH var i om lag samme situasjon i 2000, og at det da var forståelse for å se regnskapene for Fagsenteret og OEH samlet. SLFs vurdering Budsjettet for Fagsenteret ble vedtatt i møte i Omsetningsrådet I budsjettvedtaket heter det at det uten godkjenning kan gjøres overføringer på opptil 10 % mellom de enkelte postene. Fagsenteret har flere poster der regnskap viser avvik mellom budsjett og regnskap. Avvikene viser kun et underforbruk, og av den grunn er også Fagsenterets totale forbruk lavere enn budsjettert. Underforbruket skyldes i stor grad at kostnader knyttet til gjennomføring av prosjekt er lavere enn estimert. SLF har ingen merknader til Fagsenteret for fjørfe sitt regnskap for Budsjettet for OEH ble vedtatt i Omsetningsrådet I budsjettvedtaket heter det blant annet at OEH må avsette kr innenfor eksisterende budsjett til generisk markedsføring av økologiske produkter. Bruken av midlene framkommer ikke av framlagte regnskap. I e-post fra OEH blir det opplyst at ca kr er brukt til to økologiske prosjekter i samarbeid med de øvrige opplysningskontorene. I det ene prosjektet har opplysningskontorene utarbeidet en rapport og en anbefaling om markedsføring av økologiske produkter i Norge. I det andre prosjektet har opplysningskontorene startet et arbeid for felles økologisk nettsatsning inn under Nettsidene skal lanseres våren SLF mener at bruken av midlene burde framkommet av regnskapet. For framtiden bør det stilles som krav at øremerkede midler skal framgå av regnskapet og kommenteres i rapporteringen. I budsjettvedtaket står det også at Det kan uten godkjenning gjøres overføringer på opptil 10 % mellom de enkelte postene. Av regnskapet går det fram at dette er overholdt med unntak av budsjettposten PR der det har vært 15 % overskridelse. Det er ikke søkt om godkjenning for å omdisponere midler til budsjettposten PR. SLF er enig i at det kan være vanskelig å forutse aktiviteten på dette området, men mener OEH burde tatt kontakt med SLF for å søke om eventuell

12 Statens landbruksforvaltning Side: 12 av 50 godkjennelse for overskridelse på denne budsjettposten. Ut fra de føringer som ligger i budsjettvedtaket kan ikke en overskridelse på 15 % godkjennes som grunnlag for utbetaling. SLF kan godkjenne en overskridelse på inntil 10 % av budsjettet, dvs. en godkjenning av budsjettposten på maksimalt kr OEH har et overforbruk på kr (1 %). Det totale overforbruket er større enn overforbruket på budsjettposten PR. Nortura BA søker Omsetningsrådet om å få dekket budsjettoverskridelsen over omsetningsavgiften. Det vises til at opplysningskontoret ikke har andre steder å få dekket disse kostnadene. SLF ser tre alternativer for hvordan budsjettoverskridelsen kan håndteres. 1) Budsjettoverskridelsen kan dekkes opp av aktørene. 2) Budsjettoverskridelsen kan dekkes inn innenfor OEHs budsjett for ) Budsjettoverskridelsen kan dekkes inn gjennom en ekstra bevilgning fra fondet for omsetningsavgiften. SLF mener OEH er ansvarlig for å holde seg innenfor gitte budsjett, og vurderer således alternativ 1 som den beste løsningen. Dersom budsjettoverskridelsen skal dekkes opp innenfor budsjettet for 2007 vil dette ha konsekvenser for OEHs aktivitet i inneværende år. SLF ser at dette er uheldig, men mener likevel dette kan være en alternativ løsning. Overforbruket kan også dekkes opp over omsetningsavgiften. Det er tilstrekkelig med midler på fondet til dette. Omsetningsrådet har tidligere behandlet regnskap som har vist overforbruk, og der regnskapet er blitt godkjent inntil budsjett, jf. regnskap for Brødfakta 2003 behandlet i møte i OR Nortura viser i e-post av til at OEH var i en tilsvarende situasjon i 2000, men at regnskapet da ble godkjent fordi Fagsenteret og OEH samlet sett holdt seg innenfor budsjett. Dette er også situasjonen i I 2000 hadde OEH et overforbruk på kr SLF vil bemerke at regnskapet ble godkjent, men det ble i innstillingen også presisert at overskridelsene sammenliknet med budsjett var for store, og at midlene til denne virksomheten skulle drøftes i AU i forkant av arbeidet med budsjett i Som en følge av dette ble det fra og med 2002 tatt inn en formulering i budsjettvedtakene som sier at overføringer på opptil 10 % kan gjøres mellom de enkelte postene uten godkjenning. Omsetningsrådet vedtok budsjett for OEH i møte på inntil kr SLF har forståelse for at det kan oppstå uforutsette situasjoner som gjør det vanskelig å holde seg innenfor gitte budsjett. I slike situasjoner bør SLF og Omsetningsrådet holdes orientert, og det bør eventuelt søkes om tilleggsbevilgning dersom det oppstår særskilte behov. Dette forholdet er tatt opp ved flere anledninger. Ut fra budsjettvedtaket skal også OEH søke godkjenning dersom det er behov for å gjøre større omdisponeringer mellom budsjettpostene. OEH har ikke vært i dialog med SLF om overskridelsen i Ut fra en samlet vurdering av denne saken vil SLF forholde seg til tidligere praksis og til Omsetningsrådets budsjettvedtak av , og tilrår at budsjettoverskridelsen enten dekkes opp av aktørene eller innenfor inneværende års budsjett. SLF har ut over dette ingen merknader til Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt sitt regnskap for 2006.

13 Statens landbruksforvaltning Side: 13 av 50 Sak nr.: Sektor: Beslutningsnivå: 5 EGG OR Behandling: Tittel: Saks nr. (DL): AU: OR: Satser i markedsreguleringen på fjørfesektoren 1. halvår / Beskrivelse: Hjemmel: Møtebehandling i AU: Vedtak: Satser for markedsregulerende tiltak i fjørfesektoren 1. halvår Det er foreslått en økning av samtlige satser 1. halvår 2007 sammenlignet med foregående periode. Økningen er primært begrunnet i økt rentesats. Forskrift om markedsregulering av norskprodusert egg og fjørfekjøtt nr , 10 og 16. Enstemmig vedtak. AU foreslår følgende vedtak for Omsetningsrådet: Det fastsettes følgende faste satser for markedsregulering i fjørfesektoren for 1. halvår 2007: Paragraf i Retningslinjene Reguleringstiltak og varegruppe Satser i øre pr. kg 1. halvår Kjølelagring 5 Fryselagring 10 Eksportlevering Egg 9,4 Heleggpulver 9,8 Eggehvite 20,2 Heleggmasse 22,8 For eksportleveranser av egg, heleggmasse, heleggpulver og eggehvite utbetales en fast kompensasjon pr. kg for kostnader tilknyttet kapitalbinding på 3,93 promille beregnet ut fra faktisk eksportverdi.

14 Statens landbruksforvaltning Side: 14 av 50 Satser i markedsreguleringen på fjørfesektoren 1. halvår 2007 Nortura BA foreslår i brev av satser for markedsregulering i fjørfesektoren i 1. halvår Generelle forutsetninger bak beregningen av nye satser Det er ved fastsettelse av satser for markedsregulerende tiltak i fjørfesektoren for 1. halvår 2007 ingen prinsipielle endringer i forhold til de foregående periodene. Endring i satsene har primært grunnlag i endret rente og pris. Prisgrunnlag Prisgrunnlaget for egg i markedsreguleringen er knyttet til definisjonen av representantvaren i jordbruksavtalen. Nortura BAs engrosprisnoteringer utgjør noteringsgrunnlaget for vurdering av målprisoppnåelse. Prisgrunnlaget i satsene for 2. halvår 2006 var 0,02 kr pr kg lavere enn gjennomsnittlig pris. Nortura BA har i satsberegningene for 1. halvår 2007 benyttet følgende engrospriser: Egg kr 14,30 pr. kg Heleggmasse kr 23,39 pr. kg Heleggpulver kr 85,50 pr. kg Eggehvite kr 17,00 pr. kg Rentenivå Renten i markedsreguleringen blir fastsatt på basis av en sammenveiing av de rentenivåene som er og har vært aktuelle i perioden ut fra registrert og anslått kapitalbehov, og som er nødvendig for å dekke verdien av reguleringslageret. SLF har tidligere brukt verdien av kylling på reguleringslager i beregningen, men ut fra at reguleringslageret for kylling ble avviklet per kan dette ikke nyttes i beregningen av renten. For 1. halvår 2007 er det i renteberegningene tatt utgangspunkt i et gjennomsnitt av NIBOR 3. måneders rente første halvår, samt en tilleggsmargin på 0,2. SLF vil senere vurdere om det er hensiktsmessig å ta inn verdien av lager på egg og eggprodukter i beregningene. SLF har beregnet renten for kapitalbinding i markedsreguleringen til å være 4,72 i 1. halvår For 2. halvår 2006 var renten på 3,66. Økningen er i samsvar med den generelle renteøkningen. Kjøle- og fryselagring ( 5) Faste satser for lagring skal også gi dekning for renter, forsikring og svinn inklusive håndtering. SLFs forslag til satser er i tråd med Norutras forslag til satser ved kjøle- og fryselagring. Lagerkostnader for egg og eggprodukter Lagerkostnaden som inngår i satsen har stått fast på 13 øre pr. kg og md. Satsene for kjøleog fryselagring av egg og eggprodukter påvirkes i første rekke av endringer i renten og prisgrunnlaget. Sammenliknet med satsene for 2. halvår 2006 er det foreslått en økning i

15 Statens landbruksforvaltning Side: 15 av 50 satsene for kjølelagring av egg på 0,4 øre til 9,4 øre pr. kg, heleggpulver på 1,7 øre til 9,8 øre pr. kg, for eggehvite på 1,5 øre til 20,2 øre pr. kg og fryselagring av heleggmasse på 2,1 øre til 22,8 øre pr. kg. Billiglevering av egg ( 7) Nortura har fremmet forslag til sats for billiglevering på egg på kr 12 øre per kg. I tillegg skal det ved billiglevering av egg utbetales en fast kompensasjon pr. kg for kostnader tilknyttet kapitalbinding, svinn og risiko av faktisk billigsalg. Nortura foreslår at denne kompensasjonen fastsettes til 2,31 promille av faktisk billigsalgspris. Gammel sats var på 2,02 kr pr kg. Eksportlevering av egg, eggprodukter og fjørfekjøtt ( 10) Av forskriftens 10 framgår det at det i tillegg til eksporttapet skal gis en fast sats pr. kg til dekning av kapitalbinding, svinn og risiko. Som følge av renteendringen endres denne satsen fra 3,05 til 3,93 promille. Oversikt over utvikling av satsene for markedsregulering (Satsene oppgitt i øre pr. kg) h. år 2. h. år 1. h. år 2. h. år 1. h. år 2. h. år 1. h. år 2. h. år 1. h. år* Kjølelagring egg 9,9 9,3 8,8 8,7 8,7 8,8 8,9 9,0 9,4 Kjølelagring 13,6 8,8 7,2 6,6 6,4 6,7 7,2 8,1 9,8 heleggpulver Fryselagring 21,5 18,0 16,8 16,4 17,0 17,3 17,7 18,7 20,2 eggehvite Fryselagring 26,6 21,1 19,0 18,7 18,5 18,9 19,4 20,7 22,8 heleggmasse Rente 7,0 4,1 3,0 2,7 2,6 2,8 3,11 3,66 4,72 * Forslag til vedtak SLFs vurdering Endringer i satsene skjer primært som følge av endringer i renten som inngår i markedsreguleringen. SLF har beregnet denne til 4,72 %, hvilket er en økning på 1,06 prosentenheter sammenliknet med 2. halvår SLF vil ikke foreslå sats for billiglevering av egg. Ordningen er ikke benyttet på mange år, og det har derfor ingen hensikt å ha en egen sats for denne. Dette er også i samsvar med synspunktene fra Tilsynsutvalget som flere ganger har kritisert at det var foreslått en tilsvarende sats for billiglevering av slaktekylling. Gjennom forskriften har AU anledning til å fastsette sats dersom det ved en senere anledning skulle bli behov for en slik ordning. Med unntak av sats for billiglevering av egg anbefaler SLF at Norturas forslag til satser i markedsreguleringen for 1. halvår 2007 godkjennes.

16 Statens landbruksforvaltning Side: 16 av 50 Sak nr.: Sektor: Beslutningsnivå: 6 Kjøtt OR Behandling: Tittel: Saks nr. (DL): AU: OR: Markedsregulering i kjøttsektoren - Satser for markedsregulering kjøtt / Beskrivelse: Satser for markedsregulerende tiltak på kjøtt for perioden Hjemmel: Forskrift om markedsregulering av norskprodusert kjøtt nr Møtebehandling i AU: Vedtak: Enstemmig vedtak. AU foreslår følgende vedtak for Omsetningsrådet: Det fastsettes følgende satser for markedsregulering i kjøttsektoren for 2007: Innfrysing Rund vare Innfrysing Handteringskostnader ved fryseriene Emballering Svinn 1,3 % Skåret vare Håndteringskostnader ved fryseriene Svinn 0,1 % Overføringer mellom fryselager Håndteringskostnader ved fryseriene Fryselagring Fryselagring Rentetap (1. halvår 2007) Pallehold (1. halvår 2007) 41,9 øre pr. kg 73,8 øre pr. kg 49,8 øre pr. kg 43,3 øre pr. kg 208,8 øre pr kg 73,8 øre pr. kg 3,3 øre pr. kg 77,1 øre pr. kg 73,8 øre pr. kg 25 øre pr. kg 4,43 øre pr. kg kr Omsetning fryselagret vare (kr pr. kg) Leveranser gjennom hall Levering av helt slakt i Sør-Norge 0,84 kr pr. kg Levering av helt slakt i Nord-Norge 1,37 kr pr. kg Levering av skåret vare i Sør-Norge 0,44 kr pr. kg Levering av skåret vare i Nord-Norge 0,97 kr pr. kg

17 Statens landbruksforvaltning Side: 17 av 50 Direkte leveranser Levering av helt slakt i Sør-Norge 0,25 kr pr. kg Levering av helt slakt i Nord-Norge 0,35 kr pr. kg Levering av skåret vare i Sør-Norge 0,25 kr pr. kg Levering av skåret vare i Nord-Norge 0,35 kr pr. kg

18 Statens landbruksforvaltning Side: 18 av 50 Markedsregulering i kjøttsektoren - Satser for markedsregulering kjøtt 2007 Norsk kjøtt totalmarked (NKT) søker i brev av om justering av satsene for markedsregulering av kjøtt for kalenderåret Innfrysningsgodtgjørelse Innfrysingsgodtgjørelse gjelder kun helt slakt og skal dekke nedlegging i pall, transport inn i innfrysingsrom, innfrysing og ferdig plassert på fryselager. Markedsregulator foreslår at innfrysningsgodtgjørelsen reduseres med 0,3 øre/kg til 41,9 øre pr kg. Reduksjonen skyldes i hovedsak at det beregnes å fryse inn mindre småfe og mer storfe i 2007 sammenliknet med 2006, noe som trekker gjennomsnittsgodtgjørelsen ned. Håndteringsgodtgjørelse Håndteringsgodtgjørelsen skal dekke kostnader ved arbeid og administrasjon av reguleringslagret helt slakt. Dette omfatter registrering, lagertelling, internforflytning av varene i lagringsperioden, veiing av pallene ved innlegg og uttak og transport mellom bil og fryseribygning. Med utgangspunkt i markedsreguleringsbudsjettet utarbeidet av Prognoseutvalgets siste prognose for 2007 søkes det om en godtgjørelse på 73,8 øre pr. kg. Dette er en økning på 1,4 øre pr. kg i forhold til gjeldende sats. Sats for emballering Emballeringsgodtgjørelsen for helt slakt skal dekke innkjøpskostnader pr. innfrysingsenhet og arbeidskostnader knyttet til emballeringen. NKT søker om en godtgjørelse på 49,8 øre pr. kg. Dette innebærer en reduksjon på 6,3 øre pr. kg i forhold til gjeldende sats. Reduksjonen skyldes i hovedsak at det beregnes å fryse inn mindre småfe og mer storfe i 2007 sammenliknet med 2006, noe som trekker gjennomsnittsgodtgjørelsen ned. Svinngodtgjørelse Som følge av bedre emballeringsmetoder ble prosentsatsen for svinn justert ved Omsetningsrådets vedtak Prosentsatsen er på 1,3 % for helt slakt og 0,1 % for skåret vare. Svinngodtgjørelse pr. kg framkommer ved å benytte de vedtatte prosentsatsene av foregående års gjennomsnittspris pr. kg kjøtt på reguleringslager. Gjennomsnittsverdien på reguleringslageret i 2006 er på 33,30 kr pr. kg. Beregnet svinngodtgjørelse blir dermed følgende: Helt slakt 1,3 % av kr 33,30 = kr 0,433 pr. kg (0,473 i 2006) Skåret/stykket kjøtt 0,1 % av kr 33,30 = kr 0,033 pr. kg (0,036 i 2006) Lagringsgodtgjørelse NKT foreslår at lagringskostnadene reduseres til 25 øre pr. kg. Dette gir en reduksjon på 3 øre pr. kg. Reduksjonen begrunnes med at energikostnadene er redusert kraftig det siste året. Konsumprisindeksen for elektrisk strøm har gått ned med 14,9 % iflg. SSB. Rente for kapitalbinding i markedsreguleringen Statens landbruksforvaltning (SLF) har beregnet renten for kapitalbinding i markedsreguleringen til å være 4,43 % i 1. halvår Rentenivået er økt med 1,38 prosentpoeng sammenliknet med 1. halvår Renten i markedsreguleringen blir fastsatt på basis av en sammenveiing av de rentenivåene som er og har vært aktuelle i perioden, og ut fra registrert og anslått kapitalbehov, som er nødvendig for å dekke verdien av reguleringslageret. Kompensasjon for pallehold NKT har bedt om at kompensasjon for pallehold blir gitt for dekning av kapitalbinding av paller til en innkjøpspris på kr 1000, og med den rente som er lagt til grunn for kapitalbinding i øvrige satser i markedsreguleringen. Omsetningsrådet vedtok i møtet at prinsippet for

19 Statens landbruksforvaltning Side: 19 av 50 godtgjørelse av pallehold skulle videreføres for neste treårsperiode, fram til og med I vedtaket fra Omsetningsrådet heter det at Godtgjørelsen for pallehold i markedsreguleringen i perioden gir dekning av kapitalbinding av paller til en innkjøpspris på kroner pr. pall og til den aktuelle rentesats for kapitalbinding i markedsreguleringen for kjøtt.. I henhold til Omsetningsrådets vedtak vil paller også legges til grunn i beregningen for Palleholdgodtgjørelsen blir etter dette for 1. halvår 2007: ( paller * kr * 4,43 % ) / 2 = Omsetningsgodtgjørelse Satsene skal dekke omsetningskostnadene som påløper varen ved klargjøring for salg til endelig kjøper. Aktuelle arbeidsoppgaver før varen kan selges er mottak fra fryselager, fjerning av emballasje, veiing av stykker, fakturering og rentekostnad inntil betaling for varen er mottatt. Satsene har stått uendret siden Markedsregulator viser til at satsene burde vært inflasjonsjustert, og har derfor startet en kartlegging av kostnadene. Markedsregulator vil komme tilbake med nytt beregningsoppsett og foreslår derfor at eksisterende satser også gjelder for Oversikt over markedsregulering, kjøtt Innfrysing (øre pr. kg) Rund vare Innfrysing 43,9 45,2 41,9 Handteringskostnader ved fryseriene 63,8 72,4 73,8 Emballering 59,2 56,1 49,8 Svinn 1,3 % 45,7 47,3 43,3 Sum 212, ,8 Skåret vare Håndteringskostnader ved fryseriene 63,8 72,4 73,8 Svinn 0,1 % 3,5 3,6 3,3 Sum 67, ,1 Overføringer mellom fryselager (øre per kg) Håndteringskostnader ved fryseriene 63,8 72,4 73,8 Fryselagring Fryselagring (øre pr. kg) Rentetap (1. halvår 2007) 2,5 3,05 4,43 Pallehold ( 1. halvår 2007) kr kr kr Omsetning fryselagret vare (kr pr. kg) Leveranser gjennom hall Levering av helt slakt i Sør-norge 0,84 0,84 0,84 Levering av helt slakt i Nord-Norge 1,37 1,37 1,37 Levering av skåret vare i Sør-Norge 0,44 0,44 0,44 Levering av skåret vare i Nord-Norge 0,97 0,97 0,97 Direkte leveranser Levering av helt slakt i Sør-Norge 0,25 0,25 0,25

20 Statens landbruksforvaltning Side: 20 av 50 Levering av helt slakt i Nord-Norge 0,35 0,35 0,35 Levering av skåret vare i Sør-Norge 0,25 0,25 0,25 Levering av skåret vare i Nord-Norge 0,35 0,35 0,35 SLFs vurdering Markedsregulator har bedt om at det i beregningen av godtgjørelsen for pallehold tas utgangspunkt i paller, som er høyeste antall paller på reguleringslager i Ut fra vedtak i Omsetningsrådet av skal antall paller i beregningsgrunnlaget for 2007 være på Markedsregulators forslag til satser bygger på tidligere vedtatte beregningsprinsipper, og utover beregning av godtgjørelsen for pallehold har SLF ikke merknader til markedsregulators forslag til satser i markedsreguleringen.

21 Statens landbruksforvaltning Side: 21 av 50 Sak nr.: Sektor: Beslutningsnivå: 7 Melk AU Behandling: Tittel: Saks nr. (DL): AU: Renteoppgjør /554 Beskrivelse: Hjemmel: Møtebehandling i AU: Vedtak: Renteoppgjør for markedsregulering melk inkludert renteoppgjør for opplysningskontoret for melk og faglige tiltak. Forskrift nr om markedsregulering av norskprodusert melk og melkeprodukter 23. Enstemmig vedtak. Oppgaven over renter på mellomværende i 2006 inkludert renteoppgjør for opplysningskontoret for melk og faglige tiltak godkjennes, og kr fra fondet for omsetningsavgiften for melk utbetales til Tine BA.

22 Statens landbruksforvaltning Side: 22 av 50 Renteoppgjør 2006 I henhold til forskrift nr om markedsregulering av norskprodusert melk og melkeprodukter 23 kan Tine BA renteberegne tilgodehavende oppgjør etter 16 og 22 etter en fast rentesats fra utløpet av den måned tiltaket er gjennomført (godtgjørelsen er påløpt) og inntil betaling skjer. Renteberegningen skjer etter den rentesatsen som Statens landbruksforvaltning fastsetter halvårlig. Med brev av oversendte Tine BA oppgave over månedlige á-konto overføringer og faktiske markedsreguleringskostnader for À-konto overføringene gjøres på grunnlag av budsjettet for omsetningsavgiften. Den akkumulerte differansen mellom à-kontoutbetalingene og den virkelige kostnaden ved reguleringstiltakene rentebelastes hver måned. Faktiske markedsreguleringskostnader fremkommer med utgangspunkt i vedtatte kostnadskompensasjoner i Omsetningsrådet eller Omsetningsrådets arbeidsutvalg for de aktuelle periodene. Oppgaven viser at Tine BA i 2006 fikk utbetalt kr mer i à-konto overføringer enn det de faktiske reguleringstiltakene har kostet. Likevel viser renteberegningen at Tine skal godtgjøres med renter for Dette skyldes først og fremst at det for 2004 og 2005 ble utbetalt for lite til Tine i forhold til de faktiske reguleringskostnadene. Rente for forsinket utbetaling til opplysningsvirksomhet (melk.no) og faglige tiltak er også inkludert i renteoppgjøret for Renten fastsatt av Statens landbruksforvaltning var i 1. halvår 2,99 prosent mens den var 3,67 prosent i 2. halvår. Rentekostnaden for reguleringstiltakene i 2006 er beregnet til kr Inkludert renteoppgjøret for opplysningskontoret for melk og faglige tiltak er rentekostnaden totalt på kroner. For detaljert beregning av rentekostnaden se side 3 i vedlagte brev fra Tine BA. Tabellen nedenfor viser en oversikt over faktiske reguleringskostnader i 2006, summen av à- kontooverføringene fra Statens landbruksforvaltning, beregnet rentekompensasjon for opplysningskontoret for melk (OFM) og faglige tiltak akkumulert differanse samt beregnet rentekompensasjon for År Faktiske kostnader À konto overføringer Akkumulert differanse Rentebeløp OFM Faglige tiltak Totalt rentebeløp Renteoppgjøret bygger blant annet på følgende forutsetninger: oppgaven angående kompensasjon for reguleringskapasitet og pristap/prisgevinst som legges frem for Omsetningsrådets arbeidsutvalg i samme møte, godkjennes slik den foreslås kostnadene er periodisert månedsvis der dette er mulig.

23 Statens landbruksforvaltning Side: 23 av 50 Markedsreguleringsregnskapet er ajourført pr , og viser at det samlet sett er overført mer midler enn det faktiske forbruket, noe som dekker opp akkumulert underdekning per Oppgaven er attestert av statsautorisert revisor.

24 Statens landbruksforvaltning Side: 24 av 50 Sak nr.: Sektor: Beslutningsnivå: 8 Melk AU Behandling: Tittel: Saks nr. (DL): AU: Kompensasjon reguleringskapasitet / Beskrivelse: Hjemmel: Møtebehandling i AU: Kompensasjon til markedsregulator for å oppfylle kravet om reguleringskapasitet Forskrift nr om markedsregulering av norskprodusert melk og melkeprodukter (hovedforskriften) 6. Enstemmig vedtak. Vedtak: Oppgaven over kompensasjon for reguleringskapasitet for 2006 godkjennes, og kr utbetales Tine BA fra fondet for omsetningsavgift på melk.

25 Statens landbruksforvaltning Side: 25 av 50 Kompensasjon reguleringskapasitet I henhold til forskrift nr om markedsregulering av norskprodusert melk og melkeprodukter (hovedforskriften) 6 kan markedsregulator ytes en godtgjørelse for kostnader ved å ha nødvendig kapasitet for å oppfylle reguleringsansvaret som følger av forsynings- og mottaksplikten. Godtgjørelsen er knyttet til kostnader ved ubenyttet kapasitet som ikke er dekket på annen måte. Det er fastsatt nærmere bestemmelser om markedsregulators reguleringskapasitet i melkesektoren, jf. vedtak i møte i Omsetningsrådet Tine BA (Tine) søker i brev av om dekning for kostnader knyttet til reguleringskapasitet på grunnlag av revisorbekreftede oversikter over melkevolum, regnskapstall og dekning av kapasitetskostnader i den løpende reguleringen. Kompensasjonens størrelse beregnes av Statens landbruksforvaltning på bakgrunn av opplysninger gitt av Tine vedrørende melkevolumer og regnskapstall for Tine har tidligere fått godtgjort for en del kostnader knyttet til reguleringskapasitet ved at det har ligget et kapitalelement i de satsene som benyttes til å beregne den løpende kompensasjonen. Denne kompensasjonen, er gitt gjennom den løpende reguleringen og trekkes fra brutto kompensasjon. Beregninger på grunnlag av Tines rapporterte data viser at brutto kompensasjon for Tine BAs kapasitet til reguleringsproduksjon er 35,5 mill. kroner. Fratrukket det Tine allerede har fått utbetalt gjennom løpende regulering, som er beregnet til 7,4 mill. kroner, blir netto utbetaling til Tine BA kr I det følgende redegjøres det kort for de ulike faktorene som dimensjonerer reguleringskapasiteten. Det vises i teksten til vedlegg 1 der summeringen fremgår og linjene for ulike summeringer er nummerert. Et sammendrag av dette er oppsummert i tabell til slutt. 1. Melkevolum Med utgangspunkt i melkeregnskapet beregnes reguleringsvolumet som differansen mellom maksimal melketilgang til Tine-meieriene og maksimal nødvendig kapasitet hos Tine som kommersiell aktør. Disse volumene beregnes for hver måned. Det er de høyeste månedsvolumene som er grunnlaget for videre beregninger. For 2006 var januar den måneden med høyest melketilgang på 116,8 mill liter, og mai var den måneden der Tine hadde det største melkeforbruket som kommersiell aktør med 107,4 mill liter (jf. linje 1 og 4 i vedlegg 1). Reguleringskapasitet i % av produksjonen av faste produkter var i % (jf. linje 6). 2. Regnskapstall Regnskapstallene som benyttes for 2006 er revisorgodkjente, men ikke vedtatt av årsmøtet i Tine, som avholdes i 26. og 27. april Det tas derfor forbehold om årsmøtets godkjennelse av regnskapet for For å beregne kapitalbindingen tas det utgangspunkt i Tine konsernets varige driftsmidler som korrigeres for varige driftsmidler i Diplom IS og Tine Råvare. Som et resultat av at det for tiden foregår utskifting av gårdstanker med overgang til større tanker og nytt kjølemedium, er posten varige driftsmidler Tine Råvare er endret fra 239

26 Statens landbruksforvaltning Side: 26 av 50 millioner kroner i 2005 til 286 millioner. Denne justeringen er den første etter at ny markedsordning for melk ble etablert. De gjenstående driftsmidlene fordeles på produksjon av faste, flytende og ikke melkebaserte produkter etter følgende fordelingsnøkkel utarbeidet av NILF/ECON: Produksjon av faste produkter 51 % Produksjon av flytende produkter 41 % Produksjon av ikke-melkebaserte produkter 8 % Det er kun kapital bundet i varige driftsmidler til produksjon av faste produkter, som kan benyttes til produksjon av reguleringsprodukter. For å finne andelen av Tines varige driftsmidler som benyttes til reguleringskapasitet, multipliseres andelen som benyttes til produksjon faste produkter med andelen av melkevolumet knyttet til reguleringskapasitet (jf. linje 10). Denne andelen skal korrigeres for at Tine ikke har full kapasitetsutnyttelse. I prisutjevningsordningen antas det at Tine kun opererer med 86 % kapasitetsutnyttelse, og dette legges også til grunn her. Reguleringskapasiteten til Tine blir etter denne korrigeringen 188,6 mill kroner. kroner. 3. Avkastningskrav Avkastningskravet på egenkapitalen settes lik avkastningen på 3 års statsobligasjoner (3,74 %). Tines lånerente antas å være lik NIBOR 12 md. (3,58 %) pluss 1 % i lånemargin. Begge rentene er gjennomsnitt for Det benyttes i beregningen bokført andel egenkapitalandel (52,3 %). Dette gir et avkastningskrav på 4,14 % (jf. linje 13). 4. Kapitalkostnader og avskrivninger Kapitalkostnadene (7,8 mill. kroner) beregnes ved å multiplisere kapitalvolumet knyttet til reguleringskapasiteten med avkastningskravet (jf. linje 14). Avskrivningene antas å følge en annuitetsprofil med 12 års avskrivning av driftsmidlene. Annuiteten beregnes ut fra avkastningskravet, avskrivningstiden og verdien av reguleringskapasiteten. Kapitalkostnaden trekkes fra annuiteten slik at en sitter igjen med den delen av annuiteten som er avskrivninger (12,5 mill. kroner, jf. linje 15). 5. Vedlikeholdskostnader Samlede vedlikeholdskostnader (299,231 mill. kroner jf linje 16) i Tine antas å fordele seg likt på alle varige driftsmidler. Vedlikeholdskostnadene som tilfaller reguleringskapasiteten fordeles ut fra den andelen denne har i forhold til Tines varige driftsmidler. Resultatet blir at Tine skal ha kompensasjon for 15,3 mill. kroner i vedlikeholdskostnader (jf. linje 17) 6. Korreksjon for kompensasjon gitt ved løpende regulering Som tidligere nevnt har Tine i 2006 fått dekning for en del av kapitalkostnadene ved den løpende reguleringen. Disse er beregnet til 7,4 mill. kroner (jf. linje 18). For fjoråret var kostnadene 15,2 mill, og den løpende kompensasjonen har dermed blitt redusert med 7,8 mill. kroner i forhold til fjoråret.

27 Statens landbruksforvaltning Side: 27 av 50 Reduksjonen er i hovedsak et resultat av redusert volum av ulike produktgrupper, og i det følgende avsnitt redegjøres det for deres omtrentlige fordeling. Redusert produksjonsvolum for skummetmelkpulver til fôr utgjør en reduksjon på ca. 2 mill. kroner. I andre halvår var det ikke reguleringseksport av smør, og også i første halvår er reguleringseksporten av smør redusert. Dette utgjør til sammen en reduksjon på ca. 1 mill. kroner. Reguleringseksport av hvitost er redusert, men også satsendring bidrar til at dette utgjør ca. 1 mill. kroner mindre enn i I forbindelse med at satsene for kasein har blitt redusert betraktelig i 2005, har kompensasjonen for løpende reguleringen til Tine BA blitt redusert med ca. 2 mill. kroner. Videre utgjør en reduksjon av det totale volum av tre kaseinartikler ca. 1,4 mill. kroner. Total reguleringskapasitet Tabellen gir et sammendrag av ovenstående og vedlegg 1, og viser netto kompensasjon for reguleringskapasitet i Beregning av kompensasjon for reguleringskapasitet i 2006 mill. liter mill. kr Maksimalt kapasitetsbehov i Tine (jan.) 116,8 - Maks. kapasitetsbehov i Tine som kommersiell aktør (mai) 107,4 = Reguleringskapasitet i liter per md. 9,5 Kapitalbinding ved full kapasitetsutnyttelse (Tine=86%) 188,6 Avkastning på totalkapitalen 4,14% Kapitalkostnad 7,8 + Avskrivninger (Annuitet 12år) 12,5 + Vedlikeholdskostnader reguleringskapasitet 15,3 = Brutto kompensasjon for kapasitetskostnader 35,5 - Kompensasjon gitt ved løpende regulering 7,4 = Netto kompensasjon for kapasitetskostnader 28,1 Små avvik kan forekomme da det er benyttet flere desimaler i utregningen. Summen av kapitalkostnader (7,8 mill. kroner), avskrivninger (12,5 mill. kroner) og vedlikeholdskostnader (15,3 mill. kroner) gir en brutto kompensasjon til Tine på 35,5 mill. kroner. Kapitalkostnadene dekket ved den løpende reguleringen er beregnet til 7,4 mill. kroner (jf. linje 18). Netto kompensasjon blir etter dette kr Statens landbruksforvaltnings vurdering Statens landbruksforvaltning har lagt opp til en beregning av denne godtgjørelsen som sikrer sekretariatet best mulig kontroll med beregningene. Tine har skaffet til veie nødvendige grunnlagsdata. Utgangspunktet for beregningsmodellen er hentet fra NILFs utredning i rapport , og det er gjort tilpasninger i tråd med innstillingen til Omsetningsrådet av Både melkekurvene over Tines maksimale kapasitetsbehov og Tines behov som kommersiell aktør er på nivå med den opprinnelige modellen og det som var lagt til grunn da nærmere bestemmelser om markedsregulators reguleringskapasitet i melkesektoren ble vedtatt. Det samme gjelder nivået på kompensasjonen for reguleringskapasitet som helhet. Det tas forbehold om at årsmøtet i Tine BA godkjenner regnskapet for Kompensasjonsbeløpet gitt ved løpende regulering er attestert av statsautorisert revisor.