Miljøgevinst med gassbusser i Nedre Glomma regionen Beregnet årlig utslipp fra gassbusser kontra dieselbusser i Nedre Glomma.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Miljøgevinst med gassbusser i Nedre Glomma regionen Beregnet årlig utslipp fra gassbusser kontra dieselbusser i Nedre Glomma."

Transkript

1 Arbeidsdokument Oslo 22.mai Miljøteknologi Rolf Hagman Astrid H. Amundsen Miljøgevinst med gassbusser i Nedre Glomma regionen Beregnet årlig utslipp fra gassbusser kontra dieselbusser i Nedre Glomma. Innhold 1 Bakgrunn Miljøgevinster Diskusjon Klimapåvirkning Lokalt helseskadelige avgassutslipp Metode Oppdragsbeskrivelse Utslippsfaktorer Inngangsdata i beregningene Braunschweig kjøresyklus... 9

2 1 Bakgrunn TØI er kontaktet av Østfold Fylkeskommune som ønsker en vurdering av den reduserte klimapåvirkningen samt en beregning av avgassutslippene fra nye gassbusser i regionen Nedre Glomma. Gassbussene i Nedre Glomma er forutsatt å bruke biometan fra et lokalt anlegg for produksjon av biogass som drivstoff. Biometan er et drivstoff som til stor del er vurdert å være klimanøytralt, og som har gode forutsetninger til å gi lave utslipp av lokalt helseskadelige avgasser. Avgassutslippene fra busser varierer sterkt avhengig av hvordan bussene kjøres og det viser seg at busser fra forskjellige leverandører har svært forskjellige utslipp i virkelig trafikk. Det ønskes å få utført en beregning av de totale årlige avgassutslippene fra de nye EEV (spesielt miljøvennlige) gassbussene, samt å sammenligne utslippet gitt at Fylkeskommunen i stedet hadde valgt EEV dieselbusser. Det er utført to beregninger, en for første fase av anbudsfasen, og en for fase 2 i anbudsperioden der den årlige kjørelengden er økt med 6 prosent. Kontaktpersoner Forsker Rolf Hagman har vært TØIs prosjektleder og har sammen med forsker Astrid Amundsen stått for utførelsen av oppgaven, mens kontaktperson hos Østfold Fylkeskommune har vært Joakim Sveli. 2 Miljøgevinster TØI har beregnet den årlige klimapåvirkningen og utslippene av lokalt helseskadelige avgasser i Nedre Glomma de valgte MAN EEV gassbussene som skal bruke lokalt produsert biometan som drivstoff. Til sammenlikning er tilsvarende utslipp beregnet for gjennomsnitt EEV dieselbusser med norsk diesel som drivstoff. Det totale årlige utslippet av lokalt helseskadelige avgasser er angitt i tonn NO x og tonn NO 2 samt kg PM. Klimapåvirkningen av CO 2 i et livsløpsperspektiv er angitt i tonn per år. Klimapåvirkningen av CO 2 fra dieselbussene er beregnet som den samlede klimaeffekten av at norsk mineralolje utvinnes, transporteres, raffineres og forbrennes i dieselmotorene. Klimaeffekten av CO 2 fra MAN lean-mix gassbusser er beregnet som den samlede klimaeffekten av at norsk biogass produseres, transporteres, renses og forbrennes i gassmotorer. Den biometanen som brukes som drivstoff for gassbussene vurderes i beregningene å være 90 prosent klimanøytral. Samlet kjørelengde påvirker mengden utslipp fra busstrafikken. Med gjeldende kjøreplaner fra 1. juli 2013 er miljøgevinstene med gassbusser beregnet å bli: C:\Users\kjegau\Documents\Arbdok_utslipp gassbuss_østfold_21 mai (2).docx 2

3 Den reduserte klimaeffekten av at Østfold fylkeskommune har valgt EEV gassbusser og lokalt produsert biogass i stedet for EEV dieselbusser er av TØI beregnet til tonn CO 2 ekvivalenter per år. Utslippene av NO x (nitrogenoksider) er av TØI beregnet å reduseres med 3,1 tonn per år som følge av de EEV gassbusser med biogass som er valgt i forhold til valg av tilsvarende EEV dieselbusser Utslippene av NO 2 (nitrogendioksid - den mest helseskadelige delen av nitrogenoksidene) er av TØI beregnet å reduseres med 6,3 tonn per år som følge av de EEV gassbusser med biogass som er valgt i forhold til valg av tilsvarende EEV dieselbusser Utslippene av PM (avgasspartikler) er av TØI beregnet å bli redusert med 211 kg per år som følge av de EEV gassbusser med biogass som er valgt i forhold til valg av tilsvarende EEV dieselbusser Tabell 1a angir resultatene fra beregningene av utslippet av de viktige miljøkomponenter fra gassbussene i Nedre Glomma. Vi har også beregnet utslippene av de samme avgasskomponentene gitt at de samme bussene i stedet var dieselbusser med EEV standard. Tabell 1a: Totalt beregnet årlig miljøpåvirkning fra gassbussene i Østfold og tilsvarende dieselbusser, kjørelengden i anbudets startsfase. NO x NO 2 PM (kg/år) Avgassutslipp CO 2 ekv Klimapåvirkn CO 2 ekv Gjennomsnitt EEV dieselbusser med EN 590 norsk diesel MAN EEV gassbusser med 12,8 dm 3 -- lean/mix motor og biometan 21,7 8, ,6 1, Besparelse 3,1 6, Tabell 1b angir resultatene for fase 2 av anbudsperioden, der det er antatt at den totale årlige kjørelengden økes med 6 prosent. C:\Users\kjegau\Documents\Arbdok_utslipp gassbuss_østfold_21 mai (2).docx 3

4 Tabell 1b: Totalt beregnet årlig miljøpåvirkning fra gassbussene i Østfold og tilsvarende dieselbusser, gitt 6% økning i total årlig kjørelengde. NO x NO 2 PM (kg/år) Avgassutslipp CO 2 ekv Klimapåvirkn CO 2 ekv Gjennomsnitt EEV dieselbusser med EN 590 norsk diesel MAN EEV gassbusser med 12,8 dm 3 -- lean/mix motor og biometan 22,6 8, ,4 1, Besparelse 3,2 6, Diskusjon Valg av busstyper, motorteknologi, renseteknologi og type drivstoff er en kompleks og komplisert oppgave. Busser med dieselmotorer, standard EN 590 dieseldrivstoff og teknologi for rensing av avgasser er tradisjonelt det mest økonomiske og ofte et driftsikkert alternativ. Avgassutslipp fra dieselbusser kan reduseres med hybrid teknologi som kombinerer en dieselmotor og elektrisk fremdrift, men dette er et alternativ som ikke diskuteres i dette arbeidsdokumentet. Ønske om redusert klimapåvirkning har gjort biodrivstoffer og spesielt biometan fra lokalt produsert biogass til et interessant drivstoff. Biometan har i tillegg til i stor grad å være klimanøytralt meget gode forutsetninger for lave utslipp av lokalt helseskadelig avgasskomponenter. 3.1 Klimapåvirkning Klimapåvirkning fra dieselbusser kan oppgis som direkte utslipp av CO 2 fra avgassrøret, men i et livsløpsperspektiv må man også inkludere utslippene av CO 2 fra utvinning av mineralolje, raffinering og transport hele veien fra oljebrønn til dieseltank. Klimapåvirkningen fra biometan i et livsløpsperspektiv kan beregnes og vurderes på flere måter. Vi har valgt å betrakte den biometan som bussene i Nedre Glomma skal bruke som 90 % klimanøytral i et livsløpsperspektiv. Det innebærer at kun 10 % av C:\Users\kjegau\Documents\Arbdok_utslipp gassbuss_østfold_21 mai (2).docx 4

5 CO 2 avgassene fra gassbussene regnes å ha en negativ klimapåvirkning. I hvor stor grad den biometanen man bruker er klimanøytral vil være avhengig av råstoffet som benyttes til produksjon av biogass, rensemetoder for å oppnå biometan med god nok kvalitet for å kunne brukes som drivstoff, transport, komprimering av gassen med mere. Når vi sier at biometan er 90 % klimanøytralt innebærer det at 10 % av avgassutslippet regnes som CO 2 fra fossil energi som har vært brukt til produksjonen av biogassen. Alternativt kan man hevde at metan fra naturlig nedbryting biomasse vil gi en klimapåvirkning som er ca 20 ganger sterkere enn uslippene av CO 2 ved forbrenning av metan. Forbrenning av biometan vil med et slikt utgangspunkt kunne vurderes som sterkt klimapositivt og jo mer biometan man forbrenner som drivstoff jo mer vil man bidra til redusert global oppvarming.. Et tredje alternativ er som Kyoto protokollen angir å regne all bruk av biodrivstoff som nullutslipp av CO 2, uansett hvor store utslippene er i livsløpet. 3.2 Lokalt helseskadelige avgassutslipp Lokalt helseskadelig avgassutslipp er sterkt avhengig av hvilken motorteknologi og hvilke metoder for rensing av avgasser som blir brukt i en buss. For dieselbusser trengs avanserte systemer for avgassrensing for at motorene skal klare dagens strenge Euro krav til avgassutslipp. For levering i 2013 gjelder at motorene skal klare Euro V eller de litt strengere EEV kravene (krav til spesielt miljøvennlige kjøretøy). Gassbusser klarer å oppfylle Euro V eller de litt strengere EEV kravene uten så avanserte og kostbare avgassrensesystemer som dieselbusser. De gassbusser som finnes kommersielt tilgjengelige i 2012/2013 er enten busser med motorer som er tilpasset treveiskatalysator (λ=1) eller de med så kalte magermotorer (λ>1). Generelt har det vært mulig å oppnå meget rene avgassutslipp med "λ=1 motorer" men på bekostning av relativt høye utslipp av CO 2. Med magermotorer "λ>1 motorer" er det mulig å oppnå relativt sett lave utslipp av CO 2 men disse motorene har i virkelig trafikk vist seg å gi relativt høye utslipp av NO x. De av MAN produserte gassbussene som Nettbuss skal bruke i Nedre Glomma regionen har en teknologi som MAN kaller mager/mix og bussene oppgis å være utstyrt med treveiskatalysator. Testprotokoll fra MAN viser at disse motorene har meget lave utslipp (0,2 g/kwh) av NO x ved kjøring av ETC (European Transient Cycle) med "λ=1". En presentasjon fra MAN (MAN CNG Buses, May 2009) viser at MANs mager/mix motorer med "λ=1,7" har utslipp av NO x på 1,8 g/kwh ved kjøring av ETC. TØIs partner VTT har ved flere anledninger avgasstestet en MAN 15 m gassbuss med lean/mix teknologi. Med Braunschweig bykjøresyklus har VTT C:\Users\kjegau\Documents\Arbdok_utslipp gassbuss_østfold_21 mai (2).docx 5

6 målt at MANs 15 m gassbuss med 12,8 dm 3 motor og lean/mix teknologi har utslipp av NO x på mellom 5 til 12 g/km. Til sammenligning kan gassbusser med "λ=1 motorer" ved kjøring av Braunschweig bykjøresyklus ha utslipp av NO x på 2-3 g/km. Avgassutslipp av NO 2 er erfaringsmessig lave fra gassbusser, da forbrenning av metan sjelden danner eksospartikler og gassbusser ikke har behov for oksiderende partikkelfiltre. Oksiderende katalysatorer og partikkelfiltre har vist seg å være årsaken til den økte andelen NO 2 i dieselavgasser som registrert fra og med år Alle andre avgasskomponenter er normalt lave ved forbrenning av godt renset biometan. 4 Metode 4.1 Oppdragsbeskrivelse Prosjektet har gått ut på å beregne det årlige utslippet fra de nye gassbussene i Nedre Glomma, og sammenligne utslippet fra gassbusser med utslippet fra dieselbusser. Det beregnede utslippet gjelder for busser som fra 1. juli 2013 skal gå i ordinær rutetrafikk. Det er beregnet totalt utslipp for total kjørelengde i fase 1 av anbudsperioden (fra 1. juli 2013), samt utslippet fra andre fase i perioden da den totale kjørelengden forventes økt med 6 prosent. Vi har innhentet informasjon fra MAN Norge som er leverandør av bussene og Nettbuss som er kjøper og operatør av den aktuelle bussdriften. 4.2 Utslippsfaktorer Det er så godt det lar seg gjøre beregnet kjøretøyparkens utslipp i virkelig bytrafikk, dette er gjort ved å ta utgangspunkt i data fra avgassmålinger ved VTT (Finsk teknisk forskningssenter som har laboratorium som kan teste utslipp fra kjøretøy). VTT har opparbeidet seg en database over testede kjøretøy og spesielt fokusert på bybusser med diesel og metan som drivstoff. Bussene er testet med kjøring av Braunschweig kjøresyklus og utslippene som blir registrert gjelder for dette spesielle kjøremønstret (bykjøring). Utslippsfaktorene fra VTT er lagt til grunn for vår beregning av miljøbelastninger. Utslippsfaktorene for nitrogenoksider (NO x ), og partikler (PM) for forskjellige modeller av busser kan variere med flere hundre prosent for nye busser fra forskjellige produsenter. Vi bruker i våre beregninger generelle og typiske verdier for C:\Users\kjegau\Documents\Arbdok_utslipp gassbuss_østfold_21 mai (2).docx 6

7 moderne EEV dieselbusser i bykjøring. Det vil si at vi har benyttet oss av gjennomsnittsverdier for de ulike bussmodellene som er testet. For gassbussene som Nettbuss skal bruke i Nedre Glomma regionen har vi brukt utslippsdata for MANs gassbusser med 12,8 dm 3 mager/mix motor. Vi har etter beste skjønn tilpasset de kjente utslippsfaktorene til de aktuelle kjøreforholdene i Nedre Glomma og i forhold til bussenes størrelse. Til hjelp i de skjønnsmessige vurderingene har vi brukt HBEFA (Handbook of Emission Factors) Vi har beregnet mengden helseskadelige utslipp og klimapåvirkningen for bussenes samlede kjørelengde inklusive fremkjøring med mere for følgende avgasskomponenter: NO x (Nitrogenoksider) NO 2 (Nitrogendioksid som er den direkte helseskadelige andelen av Nitrogeoksidene) PM (avgasspartikler) CO 2 (direkte avgassutslipp) 4.3 Inngangsdata i beregningene Det er beregnet det totale årlige utslippet av de ulike avgasskomponentene. Utslippsfaktorene benyttet er fremkommet ved at utslippet fra en rekke busser er målt i laboratorium ved kjøring av Braunschweig kjøresyklus. Denne kjøresyklusen skal representere typisk kjøring av buss i bytrafikk. Utslippet vil da i større grad representere hva bussene slipper ut i virkelig bytrafikk, enn hva typiske typegodkjenningstall for motorene til tunge kjøretøy vil kunne tilsi. Miljøgevinstene med gassbusser og resultatene vil inneholde en grad av usikkerhet, da utslippsfaktorenes nøyaktighet vil være avhengig av hvor mange kjøretøy av de ulike typene som er testet og at vi har foretatt skjønn for å tilpasse utslippsfaktorene til bussenes størrelse og kjøreforholdene i Nedre Glomma regionen. Tabell 2 angir de utslippsfaktorene vi i utgangspunkt har brukt i våre beregninger av det årlige utslippet. Vi har så for de korte bussene (12m) etter beste skjønn korrigert utslippsfaktorene for betydningen av en mindre og lettere buss samt de aktuelle kjøreforholdene. I våre beregninger har vi tatt hensyn til at diesel i Norge er tilsatt 7 prosent RME. Vi har benyttet en livsløpsfaktor for dieselbussenes forbruk av dieselolje (B7) på 1,06 ved omregning av CO 2 -avgassutslippet til CO 2 -klimapåvirkning. C:\Users\kjegau\Documents\Arbdok_utslipp gassbuss_østfold_21 mai (2).docx 7

8 Tabell 2: Utslippsfaktorer brukt i beregningene. Utslippet angitt i g/km Type avgassutslipp NO x NO 2 PM CO 2 Typisk 15 m EEV dieselbuss drivstoff- EN 590 diesel MAN 15 m EEV lean/mix gassbuss drivstoff - biometan 5,9 2,0 0, ,6 0,5 0, Østfold fylkeskommune vil i bruke 78 MAN gassbusser på 12 meter, og 10 MAN gassbusser på 15 meter. Det er disse bussene som danner grunnlaget for våre beregninger. I følge Østfold fylkeskommune og Nettbuss vil 12 meterne ha en årlig kjørelengde (totalt utrullede kilometer) på rundt kilometer, mens 15 meterne vil ha en årlig kjørelengde på rundt kilometer, se tabell 3. For sammenligning har vi brukt det samme antallet tilsvarende dieselbusser med EEV standard i våre beregninger. I fase 2 av anbudsperioden (jf resultater i tabell 1b) er det antatt at den årlige kjørelengden i regionen økes med 6 prosent i forhold til tallene i tabell 3. Tabell 3: Type busser inkludert i beregningene Type busser Antall Årlig kjørelengde (km) Gassbusser MAN CNG EEV 12m MAN CNG EEV 15m Dieselbusser EEV diesel 12m EEV diesel 15m C:\Users\kjegau\Documents\Arbdok_utslipp gassbuss_østfold_21 mai (2).docx 8

9 4.4 Braunschweig kjøresyklus Braunschweig kjøresyklus er utarbeidet etter mønster fra bykjøring i en Tysk by, og skal simulere kjøring med buss i typisk bytrafikk. Kjøresyklusen inneholder blant annet stopp, hastighetsendringer og kjøremønster, se figur 1. Testene er utført i et laboratorium, der bussene kjører en strekning på rundt 11 kilometer. Gjennomsnittshastigheten er med mange stopp ved holdeplasser på rundt 23 km/t, og maks hastighet er på rett under 60 km/t. Figur 1: Braunschweig kjøresyklus for buss i bytrafikk C:\Users\kjegau\Documents\Arbdok_utslipp gassbuss_østfold_21 mai (2).docx 9

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Sammendrag: Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi TØI rapport 1259/2013 Forfatter(e): Rolf Hagman, Astrid H Amundsen Oslo 2013 46 sider I flere av landets største byer overskrides grenseverdiene

Detaljer

Busser, Euro VI og avgassutslipp

Busser, Euro VI og avgassutslipp Busser, Euro VI og avgassutslipp EMIROAD Drivstoffer og klimapåvirkning Busser, Euro VI og avgassutslipp Busser med Euro VI-dieselmotorer Busser, SCR, AdBlue og kulde Busser med Euro VI-gassmotorer EMIROAD

Detaljer

Elbusser i Tromsø eller dieselbusser?

Elbusser i Tromsø eller dieselbusser? Elbusser i Tromsø eller dieselbusser? CO 2 NO X, PM Elbusser Presentasjon for Troms fylkeskommune 7. oktober 2016 Rolf Hagman - rha@toi.no Hvilke busser skal vi velge? Busser med forbrenningsmotor De fleste

Detaljer

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2 Sammendrag: Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2 TØI rapport 1291/2013 Forfattere: Rolf Hagman, Astrid H. Amundsen Oslo 2013 63 sider Et begrenset utvalg måleserier viser

Detaljer

Kjøretøy, drivstoff, avgassutslipp, klimapåvirkning og begrepsavklaring

Kjøretøy, drivstoff, avgassutslipp, klimapåvirkning og begrepsavklaring Kjøretøy, drivstoff, avgassutslipp, klimapåvirkning og begrepsavklaring Rolf Hagman rha@toi.no Kjøretøy og avgassutslipp Rene kjøretøy eller rene drivstoffer? Lokalt helseskadelige avgassutslipp Klimapåvirkning

Detaljer

Gassbuss i Trondheim. Presentasjon på konferansen, biogass som drivstoff i buss 5.11.2014 v/ Harald Hegle

Gassbuss i Trondheim. Presentasjon på konferansen, biogass som drivstoff i buss 5.11.2014 v/ Harald Hegle Gassbuss i Trondheim Presentasjon på konferansen, biogass som drivstoff i buss 5.11.2014 v/ Harald Hegle Utviklingen i Trondheimsregionen Nye anbud fra 2010 og 2011. Krav til miljø- og klimautslipp. Valget

Detaljer

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Den norske Gasskonferansen i Stavanger 27. mars 2014 Rolf Hagman rha@toi.no Gass i form av hydrogenmolekyler alene eller satt sammen med

Detaljer

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 Sammendrag: NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 TØI rapport 1168/2011 Forfatter(e): Rolf Hagman, Karl Idar Gjerstad og Astrid H. Amundsen Oslo 2011

Detaljer

Miljøgevinster, økonomi, tekniske løsninger og biodrivstoff. Biodrivstoff i Trøndelag

Miljøgevinster, økonomi, tekniske løsninger og biodrivstoff. Biodrivstoff i Trøndelag b Miljøgevinster, økonomi, tekniske løsninger og biodrivstoff Rolf Hagman rha@toi.no Presentation Trondheim 17. februar 2010 Biodrivstoff i Trøndelag Side 1 Adore IT er et prosjekt som skal fremme bruk

Detaljer

Alternativer til fossil diesel og bensin

Alternativer til fossil diesel og bensin Alternativer til fossil diesel og bensin Alternative drivstoffer klimanytte, fremdriftsteknologi og lokal miljøpåvirkning Hva er best? Tønsberg 10. januar 2012 Rolf Hagman (rha@toi.no) Side 1 Aktuelle

Detaljer

Hva gir best mulig klima og miljø for pengene?

Hva gir best mulig klima og miljø for pengene? Hva gir best mulig klima og miljø for pengene? En analyse av biodrivstoff og elbusser NHO Transports fagseminar 14. juni 2017 Rolf Hagman rha@toi.no Agenda Klima og miljø Fornybare drivstoffer Elektrifisering

Detaljer

«Lavfossilbussene» i Østfold. Gardermoen, 5. november 2014 Olav Moe (KrF) Leder, samferdsel-, miljø- og klimakomiteen

«Lavfossilbussene» i Østfold. Gardermoen, 5. november 2014 Olav Moe (KrF) Leder, samferdsel-, miljø- og klimakomiteen «Lavfossilbussene» i Østfold Gardermoen, 5. november 2014 Olav Moe (KrF) Leder, samferdsel-, miljø- og klimakomiteen Det har skjedd en del på området 2 2. plass i «Årets lokale klimatiltak»2013 3 Noen

Detaljer

Elektrifisering, fornybare drivstoffer og klimapåvirkning

Elektrifisering, fornybare drivstoffer og klimapåvirkning Framtidens drivstoff Elektrifisering, fornybare drivstoffer og klimapåvirkning Måling av avgassutslipp, fusk og usannheter om utslipp i informasjonen fra bilprodusentene - Euro VI, NOx, PM og CO 2 Pensjonistakademiet

Detaljer

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VIteknologi. måleprogrammet i EMIROAD 2015

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VIteknologi. måleprogrammet i EMIROAD 2015 Sammendrag Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VIteknologi. Resultater fra måleprogrammet i EMIROAD 2015 TØI-rapport 1506/2016 Forfattere: Christian Weber og Astrid H. Amundsen Oslo 2016 54 sider Rapporten

Detaljer

Elektriske ferjer i Arendal

Elektriske ferjer i Arendal Arbeidsdokument 50905 Oslo 10. mars 2016 Prosjektnummer 3943.27 Rolf Hagman Astrid H. Amundsen Elektriske ferjer i Arendal Klimapåvirkning og m iljø effekter av ferjedrift kontra bil/buss på strekningene

Detaljer

Transportøkonomisk institutt Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning

Transportøkonomisk institutt Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Presentasjon 26. april 2013 Rolf Hagman rha@toi.no Side 1 Bakgrunn I Norge klarer ikke de større byene å tilfredsstille kravene til konsentrasjon av NO 2 i

Detaljer

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Beskrivelse av prosjektet Østfold fylkeskommune satser på biogass når nye avtaler om busstrafikk startet i Nedre Glomma 1. juli 2013. Avtalen er en viktig satsing

Detaljer

Foreløpige vurderinger

Foreløpige vurderinger Foreløpige vurderinger Fagseminar NOx/NO2 26. september 2011 Rolf Hagman rha@toi.no Side 1 Oppgaver TØI Forståelse av utslippsproblemene Utslippsfaktorer NILU Bergninger Luft og luftkvalitet TØI og NILU

Detaljer

Busser, Euro VI og avgassutslipp

Busser, Euro VI og avgassutslipp TØI rapport 1540/2016 Rolf Hagman Busser, Euro VI og avgassutslipp Status 2016/2017 TØI rapport 1540/2016 Busser, Euro VI og avgassutslipp Status 2016/2017 Rolf Hagman Transportøkonomisk institutt (TØI)

Detaljer

Fossilfri energiregion!? Scenario utslippsfri veitrafikk i Trøndelag og Midtnorden. Seminar 08.05.2014, Rolf Hagman, Forsker TØI rha@toi.

Fossilfri energiregion!? Scenario utslippsfri veitrafikk i Trøndelag og Midtnorden. Seminar 08.05.2014, Rolf Hagman, Forsker TØI rha@toi. Fossilfri energiregion!? Scenario utslippsfri veitrafikk i Trøndelag og Midtnorden Seminar 08.05.2014, Rolf Hagman, Forsker TØI rha@toi.no Hvor skal vi? Klimaforliket juni 2012 Stortingsmelding om klima-politikken

Detaljer

Simuleringer av aktuelle bussruter i Tromsø by

Simuleringer av aktuelle bussruter i Tromsø by Elbusser i Tromsø Sammendrag For testing av elektriske busser i Tromsø, anbefales det å satse på busser som vedlikehold-lades ved ladestasjoner på linjen. Kostnadsmessig er denne løsningen konkurransedyktig

Detaljer

Konkrete erfaringer og planer for produksjon og bruk av biodrivstoff i transport

Konkrete erfaringer og planer for produksjon og bruk av biodrivstoff i transport Konkrete erfaringer og planer for produksjon og bruk av biodrivstoff i transport Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Klima, avfall og biogass, Østfold, 9. februar Ruter As Virksomhetsidé Ruter

Detaljer

«Gasser på i Danmark overgang til biogass i Norge?» Lisbet K. Nærø Konsernsjef i Tide ASA. Transport- og logistikkdagen 2013 28.

«Gasser på i Danmark overgang til biogass i Norge?» Lisbet K. Nærø Konsernsjef i Tide ASA. Transport- og logistikkdagen 2013 28. «Gasser på i Danmark overgang til biogass i Norge?» Lisbet K. Nærø Konsernsjef i Tide ASA Transport- og logistikkdagen 2013 28. august 2013 1 2 ER VI I TIDE? Gasskonfe ransen 2006 Grieghallen 4. mai 2006

Detaljer

MAN Truck & Bus Norge AS Temadag AtB Miljøvennlige busser SB - 26/06/2014. MAN Truck & Bus Norge AS

MAN Truck & Bus Norge AS Temadag AtB Miljøvennlige busser SB - 26/06/2014. MAN Truck & Bus Norge AS 1 MAN Truck & Bus Norge AS MAN Group Konsernstruktur 2014 MAN SE Commercial Vehicles Power Engineering MAN Truck & Bus MAN Latin Amerika MAN Diesel & Turbo Renk (76%) Omsetning: bn 8,7 Omsetning : bn 3.3

Detaljer

Ladbare hybridbiler Utslippsreduksjoner og barrierer for bruk av en ladbar Toyota Prius

Ladbare hybridbiler Utslippsreduksjoner og barrierer for bruk av en ladbar Toyota Prius Sammendrag: Ladbare hybridbiler Utslippsreduksjoner og barrierer for bruk av en ladbar Toyota Prius TØI rapport 1226/2012 Forfatter(e): Rolf Hagman og Terje Assum Oslo 2012 40 sider Ladbare hybridbiler

Detaljer

Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport 1994-2050

Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport 1994-2050 TØI-rapport 1047/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen, Rolf Hagman, Inger Beate Hovi, Knut Sandberg Eriksen Oslo 2009, 64 sider Sammendrag: Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport

Detaljer

Presentasjon på Gasskonferansen 2016 «Hva er best for busser diesel eller gass?» Jan-Helge Sandvåg Teknisk sjef Tide ASA

Presentasjon på Gasskonferansen 2016 «Hva er best for busser diesel eller gass?» Jan-Helge Sandvåg Teknisk sjef Tide ASA Tide Presentasjon på Gasskonferansen 2016 «Hva er best for busser diesel eller gass?» Jan-Helge Sandvåg Teknisk sjef Tide ASA Visjon «Vi skal skape gode reiseopplevelser hver dag» Dagens Tide Norges nest

Detaljer

NO 2 - utslipp fra kjøretøy frem mot 2025

NO 2 - utslipp fra kjøretøy frem mot 2025 NO 2 - utslipp fra kjøretøy frem mot 2025 NILU - Norsk institutt for luftforskning TØI Transportøkonomisk institutt Karl Idar Gjerstad, Rolf Hagman, og Astrid Amundsen Hvordan ser NO2 ut i lufta vår? Oppgaver:

Detaljer

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder Hvorfor vi satt i gang? Østnorsk Gassenter startet arbeidet med

Detaljer

Klima- og miljøvennlig transport frem mot 2025

Klima- og miljøvennlig transport frem mot 2025 TØI rapport 1571/2017 Rolf Hagman Astrid H. Amundsen Mikaela Ranta Nils-Olof Nylund Klima- og miljøvennlig transport frem mot 2025 Vurderinger av mulige teknologiske løsninger for buss TØI-rapport 1571/2017

Detaljer

Fra naturgass til biogass i Rogalandsregionen

Fra naturgass til biogass i Rogalandsregionen Fra naturgass til biogass i Rogalandsregionen Norsk Gassforum - Gasskonferansen i Bergen - Norsk Energigassforening, 2009 Audun Aspelund, Forretningsutvikler Lyse Neo Presentasjonens innhold Naturgass

Detaljer

Hvordan omsette politiske klimaambisjoner til gode anbudsdokumenter og transportkontrakter

Hvordan omsette politiske klimaambisjoner til gode anbudsdokumenter og transportkontrakter Hvordan omsette politiske klimaambisjoner til gode anbudsdokumenter og transportkontrakter Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Alternaiv transportenergi i Vestfold, 10. januar2012 Ruter As Virksomhetsidé

Detaljer

Jan-Helge Sandvåg Teknisk sjef i Tide ASA Norsk Gassforum 10. november 2015

Jan-Helge Sandvåg Teknisk sjef i Tide ASA Norsk Gassforum 10. november 2015 «Erfaringer med gassbusser og den nye Van Hools hybridbussen» Jan-Helge Sandvåg Teknisk sjef i Tide ASA Norsk Gassforum 10. november 2015 1 Tema for mitt innlegg: Kort om Tide Erfaringene med gassbussene

Detaljer

Om bruk av naturgass i transportsektoren

Om bruk av naturgass i transportsektoren Om bruk av naturgass i transportsektoren - diesel vs naturgass Per Magne Einang Litt om innholdet Gassbusser Resultatene som presenteres er basert på utredninger og konkrete målinger har utført på oppdrag

Detaljer

Fra busselskapenes synspunkt. Terje Sundfjord, NHO Transport 26.6.2014

Fra busselskapenes synspunkt. Terje Sundfjord, NHO Transport 26.6.2014 Fra busselskapenes synspunkt Terje Sundfjord, NHO Transport 26.6.2014 Bussmarkedet fordelt på selskaper - rutekilometer i offentlige kontrakter 29% 27% 13% 15% 14% 14% 17% 10% 10% 11% 8% 9% 9% 2% 2% 3%

Detaljer

Lavutslippssoner kan det fungere i Norge? Harald Aas Transportøkonomisk institutt

Lavutslippssoner kan det fungere i Norge? Harald Aas Transportøkonomisk institutt Lavutslippssoner kan det fungere i Norge? Harald Aas Transportøkonomisk institutt Viktige spørsmål: Er det faglig sett en god idé? Er det politisk gjennomførbart? Side 2 Hvorfor er det vanskelig å gjennomføre

Detaljer

Erfaring med drift av gassbusser. Bjarte Årvik Driftssjef

Erfaring med drift av gassbusser. Bjarte Årvik Driftssjef Erfaring med drift av gassbusser. Bjarte Årvik Driftssjef Skyss sine kontrakter Skyss sine kontrakter: 11 anbudskontrakter med ca 800 busser 1 avtale med 6 trolleybusser 1 Bybanekontrakt 20Bybanevogner

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Lokale klimagassutslipp fra veitrafikk

Lokale klimagassutslipp fra veitrafikk Lokale klimagassutslipp fra veitrafikk Miljødirektoratet 23.04.19 Foto: Glen Musk Innledning Ny modell for veitrafikk Bottom-up modell med data fra: 1 Nasjonal vegdatabank (NVDB), 2 regional transportmodeller

Detaljer

Hybridbuss på el og biogass

Hybridbuss på el og biogass 27.03.2014 Hybridbuss på el og biogass Hybridbuss på el og biogass Oddmund Sylta, Direktør i Skyss Den Norske Gasskonferansen Stavanger, 27. mars 2014 Hordaland fylkeskommune Tredje største fylke i Norge

Detaljer

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi TØI rapport 1405/2015 Christian Weber Rolf Hagman Astrid H. Amundsen Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Resultater fra måleprogrammet i EMIROAD 2014 TØI rapport 1405/2015 Utslipp fra kjøretøy

Detaljer

Utslipp. Dieselbusser, dieselbiler og nye bensinbiler i kulde. Bedre byluftforum, Ingrid Sundvor

Utslipp. Dieselbusser, dieselbiler og nye bensinbiler i kulde. Bedre byluftforum, Ingrid Sundvor Utslipp Dieselbusser, dieselbiler og nye bensinbiler i kulde Bedre byluftforum, 17.04.2018 Ingrid Sundvor isu@toi.no Transport og luftkvalitet Los Angeles, 1948 http://www.oregonlive.com http://framework.latimes.com

Detaljer

Drivstoff og teknolgivalg i kollektivtrafikken

Drivstoff og teknolgivalg i kollektivtrafikken Møte med Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen Drivstoff og teknolgivalg i kollektivtrafikken Jon H. Stordrange, adm. direktør NHO Transport Jan-Helge Sandvåg, teknisk sjef Tide AS Jofri Lunde, næringspolitisk

Detaljer

Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og hva kan vi gjøre for miljøets beste?

Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og hva kan vi gjøre for miljøets beste? Miljøvennlig transport Ny teknologi og alternative drivstoffer Samferdselsdepartementes presseseminar 22 mai 2007 Rolf Hagman (rha@toi.no) Side 1 Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og

Detaljer

Samferdselsdepartementet Boks 8010 Dep 0030 OSLO Oslo, Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/10328

Samferdselsdepartementet Boks 8010 Dep 0030 OSLO Oslo, Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/10328 Samferdselsdepartementet Boks 8010 Dep 0030 OSLO Oslo, 05.10.2015 Deres ref.: 15/439 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/10328 Saksbehandler: Vilde Haarsaker Svar på høring om implementering av Europarlaments-

Detaljer

Utlån av elbil til virksomheter i Trondheim. Sluttrapport februar 2015 - KORTVERSJON

Utlån av elbil til virksomheter i Trondheim. Sluttrapport februar 2015 - KORTVERSJON Utlån av elbil til virksomheter i Trondheim. Sluttrapport februar 2015 - KORTVERSJON SAMMENDRAG 24 private og offentlige virksomheter i Trondheim fra 8 ulike bransjer deltok i perioden mai oktober 2014

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Utslipp fra nye kjøretøy holder de hva de lover?

Utslipp fra nye kjøretøy holder de hva de lover? TØI rapport 1407/2015 Rolf Hagman Christian Weber Astrid H. Amundsen Utslipp fra nye kjøretøy holder de hva de lover? Avgassmålinger Euro 6/VI - status 2015 TØI rapport 1407/2015 Utslipp fra nye kjøretøy

Detaljer

DEFA helse og utslipp

DEFA helse og utslipp DEFA helse og utslipp http://www.vg.no/nyheter/innenriks/bil-og-miljoe/ny-rapport-doedelig-daarlig-oslo-luft/a/23357361/ VG følger Etter sammenligninger av om lag 50.000 dødsfall i Oslo gjennom 10 år,

Detaljer

Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid

Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid T-Ford masseproduksjon Forbrenningsmotor enorm teknisk fremgang Billig Bensin/Olje Ny teknologi må være teknisk bedre enn den gamle, billigere å lage,

Detaljer

Grønnere avfallsinnsamling gjennom offentlige anskaffelser. Sarah Fossen Sinnathamby, Rådgiver Stavanger, 6. juni 2018

Grønnere avfallsinnsamling gjennom offentlige anskaffelser. Sarah Fossen Sinnathamby, Rådgiver Stavanger, 6. juni 2018 Grønnere avfallsinnsamling gjennom offentlige anskaffelser Sarah Fossen Sinnathamby, Rådgiver Stavanger, 6. juni 2018 1) Difis satsing på avfallsinnsamling Stortinget Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Hvordan blir anleggsmaskinene framover - Kan maskinleverandørene bidra til utslippskutt i anleggsbransjen?

Hvordan blir anleggsmaskinene framover - Kan maskinleverandørene bidra til utslippskutt i anleggsbransjen? Hvordan blir anleggsmaskinene framover - Kan maskinleverandørene bidra til utslippskutt i anleggsbransjen? Presentert av Roy Hagen, salgsdirektør i Wacker Neuson AS Wacker Neuson Arctic Entreprenør 17-19.

Detaljer

Slam karbonbalanse og klimagasser

Slam karbonbalanse og klimagasser Slam karbonbalanse og klimagasser Fagtreff NORVARs slamgruppe 19. April 27 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Noen betraktninger om slam sett i forhold til karbonbalanse og klimagassproblematikken Slam

Detaljer

Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter

Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter på T-bane, buss, trikk, tog og båt i hele 309Ruters trafikkområde i 2013 2 av side 114 103 % millioner

Detaljer

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Dual Fuel-teknologien: Tomas Fiksdal, 04. november 2008 Introduksjon Begreper Dual Fuel Utfordringer Våre planer Introduksjon Hvorfor er alternative drivstoff til

Detaljer

KLIMAGASSUTSLIPP FOR OSLOREGIONEN FREMSKRIVINGER UTFORDRINGER MULIGHETER. THEMA Consulting Group

KLIMAGASSUTSLIPP FOR OSLOREGIONEN FREMSKRIVINGER UTFORDRINGER MULIGHETER. THEMA Consulting Group KLIMAGASSUTSLIPP FOR OSLOREGIONEN FREMSKRIVINGER UTFORDRINGER MULIGHETER 1 Landets klimagassutslipp 2017. Vegtrafikk = 8,79 mill tonn 2 REDUKSJON SIDEN 2015 Fra 10,2 mill tonn i 2015 til 8,79 i 2017 3

Detaljer

Teknologi for fremtidens busser hvilke valg skal vi ta? 3.Februar 2014, Terje Sundfjord

Teknologi for fremtidens busser hvilke valg skal vi ta? 3.Februar 2014, Terje Sundfjord Teknologi for fremtidens busser hvilke valg skal vi ta? 3.Februar 2014, Terje Sundfjord Valg av bussteknologi avhengig av flere faktorer Hva er utfordringene i andre transportsektorer Fylkeskommunens anbuds-

Detaljer

Biogasshybrid busser i Bergen

Biogasshybrid busser i Bergen Biogasshybrid busser i Bergen Demonstrasjonsprosjekter - miljøtiltak i praksis Nelson Rojas Prosjektleder Norsk Gassforum Oslo, 7. November 2013 HOG Energi HOG Energi fremmer viktige strategiske energisaker

Detaljer

Seminar om alternative energibærere i kollektivtrafikken

Seminar om alternative energibærere i kollektivtrafikken Seminar om alternative energibærere i kollektivtrafikken Kostnader 11. September 218 Fay Maria Loe Forutsetninger som ligger i kostnadsmodellen Buss Drivstoff Andre parameter Kategori ement Busslengde

Detaljer

Forurensning av luften

Forurensning av luften REN LUFT FOR ALLE Ren luft for alle Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde seg og kan bevege

Detaljer

Dieselbiler kan utslippskrav og avgifter gi bedre byluft?

Dieselbiler kan utslippskrav og avgifter gi bedre byluft? Dieselbiler kan utslippskrav og avgifter gi bedre byluft? Byutvikling for bedre luft og klima, Trondheim 8. oktober 2012 Harald Aas, Kommunikasjonsleder TØI Bergen 14.januar 2010 Side NO2-verdier Danmarksplass,

Detaljer

NOx-utslipp fra lastebiltransport effekter av forsert utskifting av lastebilparken

NOx-utslipp fra lastebiltransport effekter av forsert utskifting av lastebilparken Sammendrag: NOx-utslipp fra lastebiltransport effekter av forsert utskifting av lastebilparken TØI rapport 1410/2015 Forfattere: Elise Caspersen og Inger Beate Hovi Oslo 2015 35 sider Analysen i denne

Detaljer

Biogassbusser i Oslo og Akerhus

Biogassbusser i Oslo og Akerhus Biogassbusser i Oslo og Akerhus Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Norsk Gassforum, 9. november 2011 www.balticbiogasbus.eu 1 Ruter As Virksomhetsidé Ruter tilbyr attraktiv og miljøvennlig

Detaljer

Fokus på utvikling av teknologidrevet miljøvennlig drivstoff.

Fokus på utvikling av teknologidrevet miljøvennlig drivstoff. oktober 2015 Fokus på utvikling av teknologidrevet miljøvennlig drivstoff. Hvordan kan samfunnet bidra? LARS ERIK JENSEN, PROSJEKTLEDER LEJ@STANDARD.NO Tema: Kort om standard Norge Hvordan kan samfunnet

Detaljer

MAN Truck & Bus Norge AS Seminar Norsk Gassforum SB - 07/11/2013. MAN Truck & Bus Norge AS

MAN Truck & Bus Norge AS Seminar Norsk Gassforum SB - 07/11/2013. MAN Truck & Bus Norge AS 1 MAN Truck & Bus Norge AS MAN Group Konsernstruktur 2013 MAN GROUP Forretningsområde Commercial Vehicles Power Engineering Selskap MAN Truck & Bus MAN Latin Amerika MAN Diesel & Turbo Renk (76%) Investeringer

Detaljer

BIOGASS- EN VIKTIG FAKTOR I FRAMTIDENS TUNGTRANSPORT?

BIOGASS- EN VIKTIG FAKTOR I FRAMTIDENS TUNGTRANSPORT? Den norske gasskonferansen, 25. mars 2015 BIOGASS- EN VIKTIG FAKTOR I FRAMTIDENS TUNGTRANSPORT? Kristine Fiksen, Partner, VI HAR SETT PÅ MULIGHETEN FOR Å INNFØRE MILJØVENNLIGE TUNGE KJØRETØY FOR KLD Kort

Detaljer

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse GRØNN VEKST SEMINAR 19. juni 2007 Arne Grønlund og Tormod Briseid Bioforsk Jord og miljø Den globale karbonbalansen (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt

Detaljer

4. møte i økoteam Torød om transport.

4. møte i økoteam Torød om transport. 4. møte i økoteam Torød om transport. Og litt om pleieprodukter og vaskemidler Det skrives mye om CO2 som slippes ut når vi kjører bil og fly. En forenklet forklaring av karbonkratsløpet: Olje, gass og

Detaljer

Møte i NVF miljøutvalg 2009. -den store, stygge miljøulven? Anne Lise S. Torgersen, NLF

Møte i NVF miljøutvalg 2009. -den store, stygge miljøulven? Anne Lise S. Torgersen, NLF Møte i NVF miljøutvalg 2009 -den store, stygge miljøulven? Anne Lise S. Torgersen, NLF Dette er NLF Nærings- og arbeidsgiverorganisasjon Ca 4 000 medlemsbedrifter Hovedkontor i Oslo 11 distriktskontorer

Detaljer

Bilbransjens tilpasning og framtidsbilde. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening

Bilbransjens tilpasning og framtidsbilde. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening Bilbransjens tilpasning og framtidsbilde Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening Bilenes andel av CO 2 -utslippet i Norge Av Norges samlede klimagassutslipp står personbilene for 10 prosent Kilde:

Detaljer

Underlagsnotat til Tiltaksutredning i Oslo etter forskrift om lokal luftkvalitet Asbjørg Næss, Eivind Selvig 20.08.2004

Underlagsnotat til Tiltaksutredning i Oslo etter forskrift om lokal luftkvalitet Asbjørg Næss, Eivind Selvig 20.08.2004 NOTAT Tiltak vedrørende motorteknologi og godstransport Underlagsnotat til Tiltaksutredning i Oslo etter forskrift om lokal luftkvalitet Asbjørg Næss, Eivind Selvig 20.08.2004 Innhold 1 Ettermontering

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Tiltak for å bedre miljøkvaliteten på bussparken i Oslo

Tiltak for å bedre miljøkvaliteten på bussparken i Oslo AL AS Oslo Sporveier Notat 25.10.2006 Til Fra : Byrådsavdeling for miljø og samferdsel AS Oslo Sporvier Tiltak for å bedre miljøkvaliteten på bussparken i Oslo AS Oslo Sporveier viser til anmodning fra

Detaljer

Kommunal klimagasstatistikk

Kommunal klimagasstatistikk Lansering: Kommunal klimagasstatistikk Miljødirektoratet 14.03.19 Foto: Glen Musk Lenke Video Innledning Hvorfor kommunal klimagasstatistikk? Gir utgangspunkt for å vurdere tilstand og utvikling av utslippene

Detaljer

Miljøløsninger i praksis

Miljøløsninger i praksis Miljøløsninger i praksis ExxonMobil bruker årlig 1,2 milliarder kroner til forskning innen miljø, helse og sikkerhet ExxonMobil samarbeider om fremtidens miljøbil med General Motors og Toyota En mulig

Detaljer

INVITASJON: Program: KLIMA- OG MILJØVENNLIGE BUSSER. Rapport om drivstoffteknologi med fokus på løsninger fra 2018

INVITASJON: Program: KLIMA- OG MILJØVENNLIGE BUSSER. Rapport om drivstoffteknologi med fokus på løsninger fra 2018 INVITASJON: KLIMA- OG MILJØVENNLIGE BUSSER Program: Rapport om drivstoffteknologi med fokus på løsninger fra 2018 Trondheim, 31.10.2014 2014 Klima- og miljøvennlige busser Sør-Trøndelag fylkeskommune i

Detaljer

Lavutslippssoner Tiltak for å redusere NO 2 -utslippene

Lavutslippssoner Tiltak for å redusere NO 2 -utslippene Sammendrag: Lavutslippssoner Tiltak for å redusere NO 2 -utslippene TØI rapport 1216/2012 Forfatter(e): Harald Aas, Rolf Hagman, Silvia Olsen, Jardar Andersen, Astrid Amundsen Oslo 2012 80 sider I flere

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Biogass det faglige grunnlaget

Biogass det faglige grunnlaget Biogass det faglige grunnlaget Gjennomgang av rapporten «Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi» Christine Maass, Miljødirektoratet Bakgrunn for arbeidet MD ga Miljødirektoratet (den gang

Detaljer

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi TØI rapport 1259/2013 Rolf Hagman Astrid H. Amundsen Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi TØI rapport 1259/2013 Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Rolf Hagman Astrid H. Amundsen Forsidebilde:

Detaljer

NATURGASS I TRANSPORT

NATURGASS I TRANSPORT NATURGASS I TRANSPORT HAUGESUND KOMMUNE BENYTTER NATURGASS I TJENESTEBILENE SINE. Vi har 53 busser som bruker naturgass og som kjører ca 90.000 kilometer hver i året. Da sier det seg selv at utslipp til

Detaljer

LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE»

LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE» LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE» Metode, forutsetninger og scenariebygging Fase 1 av 2 Gaute Finstad (AT Biovarme) Per Arne Kyrkjeeide (Teknova) Christian Solli,

Detaljer

Vurdering av fornybare drivstoff for busstrafikken i Moss

Vurdering av fornybare drivstoff for busstrafikken i Moss Saksnr.: 2009/4507 Løpenr.: 25621/2016 Klassering: N02 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdselskomiteen 12.04.2016 Fylkesutvalget 14.04.2016 Vurdering

Detaljer

Veien mot fornybar distribusjon

Veien mot fornybar distribusjon Veien mot fornybar distribusjon Energiforskningskonferansen 23.5.2017 Marius Råstad ASKO forsyner Norge med mat 3.500 ansatte på ASKOs 13 lagre tilbyr ca. 30.000 varelinjer til ca. 16.000 kunder. Dagligvaremarkedet

Detaljer

Utslipp fra veitrafikk

Utslipp fra veitrafikk Utslipp fra veitrafikk Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/luftforurensning/lokal-luftforurensning/utslipp-fra-veitrafikk/ Side 1 / 5 Utslipp fra veitrafikk Publisert 12.11.214 av Miljødirektoratet

Detaljer

Bedre transportanskaffelser. Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy

Bedre transportanskaffelser. Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy Bedre transportanskaffelser Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy KLIMAUTFORDRINGER Direktoratet for forvaltning og IKT Lokale luftforurensinger

Detaljer

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020 23.4.213 Klima- og miljøregnskap energigass Målsetning og definisjoner Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi! Den norske gasskonferansen 213 Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og

Detaljer

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010 Lyses strategi for bruk av gass Gasskonferansen i Bergen 2010 Innhold 1. Lyse 2. Regional verdiskaping 3. Biogass 4. Transportsektoren 5. Fjernvarme 6. LNG Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland Stavanger

Detaljer

Grønnere avfallsinnsamling gjennom offentlige anskaffelser. Tonje Nerby, Førstekonsulent Drammen, 30. mai 2018

Grønnere avfallsinnsamling gjennom offentlige anskaffelser. Tonje Nerby, Førstekonsulent Drammen, 30. mai 2018 Grønnere avfallsinnsamling gjennom offentlige anskaffelser Tonje Nerby, Førstekonsulent Drammen, 30. mai 2018 Innhold 1) Difis satsing på avfallsinnsamling 2) Prosess utvikle kriteriesett 3) Kriteriene

Detaljer

Saksframlegg. Miljøkrav til busser i f.m. ny kontrakt med konsesjonær for bussdrift i Trondheim Arkivsaksnr.: 07/29769

Saksframlegg. Miljøkrav til busser i f.m. ny kontrakt med konsesjonær for bussdrift i Trondheim Arkivsaksnr.: 07/29769 Saksframlegg Miljøkrav til busser i f.m. ny kontrakt med konsesjonær for bussdrift i Trondheim Arkivsaksnr.: 07/29769 Forslag til vedtak/innstilling: 1. Formannskapet tar rapportene Utredning av mulighetene

Detaljer

Transport og miljø: Hva må medlemsbedriftene innrette seg etter de fire neste årene. Oktober 2015. Erling Sæther

Transport og miljø: Hva må medlemsbedriftene innrette seg etter de fire neste årene. Oktober 2015. Erling Sæther Transport og miljø: Hva må medlemsbedriftene innrette seg etter de fire neste årene Oktober 2015. Erling Sæther Til ledere i medlemsbedriftene Denne presentasjonen er en bedømmelse vi har gjort for å forutse

Detaljer

LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK

LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK Mie Fuglseth, Siv.ing. Miljørådgiver, Asplan Viak ASPLAN VIAK 15.02.2017 AGENDA Hva er klimagassberegninger? Lier kommunes klimafotavtrykk Klimagassutslipp fra energibruk

Detaljer

Miljørapport Busstrafikken i Buskerud

Miljørapport Busstrafikken i Buskerud Miljørapport Busstrafikken i Buskerud 2017 OPPDRAGSINFORMASJON Analysen er utført av Asplan Viak v/julie Lyslo Skullestad for Brakar AS. Rapporten er ferdigstilt 08.03.2018. Kvalitetssikret av Oddbjørn

Detaljer

Veitrafikk og luftforurensning

Veitrafikk og luftforurensning Veitrafikk og luftforurensning Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/luftforurensning/utslipp-fra-veitrafikk/ Side 1 / 5 Veitrafikk og luftforurensning Publisert 3.5.216 av Miljødirektoratet

Detaljer

Økokjøring. Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2. utslipp med minst 10-20 prosent

Økokjøring. Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2. utslipp med minst 10-20 prosent KLIMAVEIEN Økokjøring Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2 utslipp med minst 10-20 prosent 1 Dette er økokjøring 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Bruk høyest mulig gir

Detaljer

Biogass og vindkraft Grensekomiteen 12.2.13

Biogass og vindkraft Grensekomiteen 12.2.13 Biogass og vindkraft Grensekomiteen 12.2.13 Olav Moe (KrF) Leder samferdsel,- miljø og klimakomiteen Østfold Fylkeskommune Biogass - hva skjer på nasjonalt nivå? 2 Regjeringen vil: Bidra til utvikling

Detaljer

MILJØVURDERING AV BYBANE I TRONDHEIM LIVSLØPSVURDERING AV BUSS OG BYBANE

MILJØVURDERING AV BYBANE I TRONDHEIM LIVSLØPSVURDERING AV BUSS OG BYBANE Oppdragsgiver Trondheim Kommune Rapporttype Livsløpsvurdering 21.01.11 MILJØVURDERING AV BYBANE I TRONDHEIM LIVSLØPSVURDERING AV BUSS OG BYBANE "[Sett inn bilde (størrelse 16,8 cm x 10,1 cm) eller slett

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

Rapport - mulighetsstudie autonom buss i Fredrikstad og Sarpsborg

Rapport - mulighetsstudie autonom buss i Fredrikstad og Sarpsborg Saksnr.: 2017/10182 Løpenr. 151524/2018 Klassering: N00 Saksbehandler: Marit Johanne Aarum Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Koordineringsutvalg Bypakke Nedre Glomma 20.08.2018

Detaljer

Nettbuss Sør AS. Landsdelens største busselskap. Hvordan møter vi morgendagens miljøutfordringer? Organisasjons og HR-sjef Elise Hjørnegård Hannestad

Nettbuss Sør AS. Landsdelens største busselskap. Hvordan møter vi morgendagens miljøutfordringer? Organisasjons og HR-sjef Elise Hjørnegård Hannestad Nettbuss Sør AS. Landsdelens største busselskap. Hvordan møter vi morgendagens miljøutfordringer? Organisasjons og HR-sjef Elise Hjørnegård Hannestad 7. oktober 2009 1 Dagens miljøutfordringer: 7. oktober

Detaljer