Bedre transportanskaffelser. Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bedre transportanskaffelser. Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy"

Transkript

1 Bedre transportanskaffelser Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy

2 KLIMAUTFORDRINGER Direktoratet for forvaltning og IKT

3 Lokale luftforurensinger MILJØUTFORDRINGER Dato Direktoratet for forvaltning og IKT Kilde : BA

4 ØKONOMISK UTFORDRING Dato Direktoratet for forvaltning og IKT

5 Status transportanskaffelser? Dato Direktoratet for forvaltning og IKT

6

7 FØLG! Lov og forskrift! Produktkontrolloven, Substitusjonsplikten Directive 2009/33/EC, direktiv som forplikter medlemsstatene til å innføre miljøkrav ved kjøp av kjøretøy til veitransport (biler og busser) Dato Direktoratet for forvaltning og IKT

8 ETTERLEV nasjonale føringer! Målsetning om at kjøretøy levert i 2020 i snitt skal slippe ut maks 85g/CO 2 per km Målsetning om 20 % reduksjon i klimautslipp innen 2020, ut i fra 2007-nivå.

9 Sørg for intern strategisk forankring! Regionalplaner/Utviklingsplaner Samferdselsplaner Transport-, Reise- eller Forsyningsstrategi? Miljøledelsessystemer Klima og energiplaner Dato Direktoratet for forvaltning og IKT

10 Operasjonaliser! Operasjonaliser! Anskaffelsespolitikk Overordnede målsetninger Målsetninger Indikatorer Registrering Analyse Rapportering Forbedringstiltak Dato Direktoratet for forvaltning og IKT

11 ER INNKJØPEREN PÅ?? SOM VERDISKAPER? BRUKES ANSKAFFELSER TIL Å OPPNÅ VIRKSOMHETENS OVERORDNEDE MÅLSETNINGER??? Dato Direktoratet for forvaltning og IKT

12 Strategi for et renere transportbilde Redusere Effektivisere Substituere

13 Hva kan vi gjøre? Effektivisere Mer energieffektive transportmidler Maksimere nytten per transportmiddel Økokjøring Substituere Overgang til transportmidler med lavere utslipp Kollektivtransport Gange/sykkel Redusere Videomøte Telefonmøte Samlokalisering av administrative tjenester

14 Utfordringer Effektiv behovsdekning Se virksomhetens bilpark under ett Daglig behov vs sporadisk behov Downsize vehicle Kostnader Kostnadseffektiv bruk Bruk av Livssykluskostnader Lovpålagt Sikrer forutsigbarhet overfor variable kostnader Miljø Reneste teknologi/alternativ gitt skissert behov Lovpålagt

15 Markedsundersøkelser og dialog Markedsundersøkelser skal foretas ved alle bilanskaffelser Bruk som minimum Vegvesenets Nybilvelger og bilimportørenes nettsider Undersøk det lokale markedet Direktoratet for forvaltning og IKT

16 Kontraktsoppfølging Svarte leveransen til skissert behov? Var behovet riktig skissert? Reparasjonskostnader? Drivstofforbruk Undersøk avvik og se på hvordan minimere disse Involver brukere Bruk leverandør Direktoratet for forvaltning og IKT

17 Dato Direktoratet for forvaltning og IKT

18 Bensin og diesel er ikke alltid det eneste og beste alternativet Økonomiske konsekvenser: - I mange tilfeller er bensin og dieselkjøretøy dyrere pga. høyere kostnader i løpet av livssyklusen. Helsekonsekvenser: - Høye NO x -utslipp ved kjøring av dieselbiler forårsaker alvorlige helseproblemer i byområder. Miljøkonsekvenser: - Bensin og i mindre grad diesel anses som lite effektive mot klimaendring pga. høye CO 2 -utslipp. Det finnes andre mer miljøvennlige teknologier som bør benyttes så fremt disse er kostnadseffektive og dekker behovet.

19 Miljøvennlige transportteknologier Alternativer til bensin og diesel som bør vurderes: Elektriske kjøretøy Hybrid og ladbare hybrider Biodrivstoff (biodiesel, bioetanol) Gass (biogass og naturgass) Hydrogen Tekniske utfordringer kan hindre noen teknologier. Behov for markedsundersøkelser og LCC-analyser for å sikre en fullstendig og økonomisk dekning av organisasjonens behov.

20 Elektriske kjøretøy Noen fordeler: Miljøvennlig teknologi med lavt utslipp (CO 2, NO x, partikler). Kostnadseffektive? Noen ulemper: Begrenset rekkevidde Lav tilgjengelighet på ladestasjoner. Høyere ladetid Kapasitet Elbiler egner seg godt til byområder og burde derfor vurderes hvis organisasjonen har behov for bykjøring.

21 Hybrider og ladbare hybrider Noen fordeler: Mindre utslipp (CO 2, NO x, partikler) ved kjøring. Lang rekkevidde. Ladbare hybridbiler kan kjøre 100 % elektrisk i daglige urbane reiser. Noen ulemper: Begrenset tilgjengelighet på ladestasjoner (ladbare hybrider). Hybrider og ladbare hybrider er aktuelle alternativer både til bykjøring eller landeveiskjøring.

22 Biodrivstoff Noen fordeler: Mindre utslipp (CO 2, NO x, partikler) ved kjøring sammenlignet til bensin eller diesel. Lang rekkevidde Lavere drivstoffpriser Noen ulemper: Begrenset tilgjengelighet på drivstoff Dårlige kuldeegenskaper Høyere drivstofforbruk Bioetanol E85 bør vurderes ved anskaffelser av personbiler. Biodiesel og bioetanol ED95 bør vurderes ved anskaffelser av tungtransportmidler.

23 Gass-drevne kjøretøy Noen fordeler: Miljøvennlig teknologi Lang rekkevidde Kostnadseffektiv? Noen ulemper: Begrenset tilgjengelighet på drivstoff Lavt utvalgt av kjøretøy Gass-drevne kjøretøy bør vurderes ved anskaffelser av personbiler og busser

24 Hydrogen-drevne kjøretøy Noen fordeler: Den reneste teknologien? Noen ulemper: Fortsatt i en utviklingsfase Begrenset rekkevidde Hydrogen-drevne kjøretøy er snart tilgjengelig på markedet og bør anses som et alternativ ved offentlige anskaffelser i fremtiden.

25 Bensin og diesel som et effektivt alternativ Bensin: høyt CO 2 -utslipp. Diesel: høyt NO x -utslipp. «Dieselbiler egner seg generelt bedre for landeveiskjøring mens bensinbiler egner seg bedre for bykjøring».

26 Ressurssider Vegvesen (

27 Ressurssider Klimabiler (

28 Grønnbil ( Ressurssider

29 Posten: Vant Grønn Bil-prisen 2012 I 2012 mottok konsernet Grønn pris for sin satsning på å bytte ut fossile biler med el-alternativer. Posten har 643 store og små elektriske kjøretøy, 65 biogasskjøretøy og Norges første hybridlastebil. Blant de elektriske kjøretøyene finnes 24 elbiler, 261 el-mopeder, 213 el-jeeper, og 145 elektriske traller til postdistribusjon.

Synspunkter på bilavgiftssystemet

Synspunkter på bilavgiftssystemet Synspunkter på bilavgiftssystemet Utredning fra NHO Som en oppfølging av Næringslivets klimapanels rapport fra desember 2009, satte NHO i gang et videre arbeid om fremtidig innretning på bilavgiftene.

Detaljer

Norske bilavgifter fram mot 2020

Norske bilavgifter fram mot 2020 Norske bilavgifter fram mot 2020 Innspill og forslag fra Norges Automobil-Forbund Bilimportørenes Landsforening Norges Bilbransjeforbund Norske bilavgifter fram mot 2020. 1 2 Norske bilavgifter fram mot

Detaljer

klimakrisen kan løses

klimakrisen kan løses 2007 Bellonas klimaarbeid Det er mulig å gjøre noe med global oppvarming bare vi starter nå. Foto: istock 02 frederic hauge Miljøstiftelsen Bellona Foto: Dag thorenfeldt Arktis som kanarifugl Før i tiden

Detaljer

Klima og energi. Kommunedelplan 2011-2020 TILPASNING TIL KLIMAENDRINGER ENERGIBRUK I BYGG FORBRUKS- MØNSTER OG AVFALL AREAL OG TRANSPORT

Klima og energi. Kommunedelplan 2011-2020 TILPASNING TIL KLIMAENDRINGER ENERGIBRUK I BYGG FORBRUKS- MØNSTER OG AVFALL AREAL OG TRANSPORT Kommunedelplan Klima og energi 2011-2020 AREAL OG TRANSPORT ENERGIBRUK I BYGG FORBRUKS- MØNSTER OG AVFALL TILPASNING TIL KLIMAENDRINGER KUNNSKAPS- BYGGING OG HOLDNINGS- SKAPENDE ARBEID ii Forord Klimaendringene

Detaljer

Avfallsmengder: NTNU skal redusere avfallsmengden med 15 % i forhold til 2011-nivå og samtidig øke sorteringsprosenten til 85 % innen 2020.

Avfallsmengder: NTNU skal redusere avfallsmengden med 15 % i forhold til 2011-nivå og samtidig øke sorteringsprosenten til 85 % innen 2020. 1 av 6 Eiendomsforvaltningen GSK / LBU NTNUs Miljøambisjon Miljømål Målene bygger på føringer fra NTNUs strategi 2011 2020, og er utviklet i samarbeid med driftsavdelingen, eiendomsavdelingen, innkjøpsseksjonen

Detaljer

Hvordan kan Norge nå sitt mål om fornybar energi i 2020?

Hvordan kan Norge nå sitt mål om fornybar energi i 2020? Økonomiske analyser 6/20 Hvordan kan Norge nå sitt mål for fornybar energi for 2020? Hvordan kan Norge nå sitt mål om fornybar energi i 2020? Ann Christin Bøeng Regjeringen sendte et utkast til EØS-direktiv

Detaljer

Slik setter du opp VEILEDER FOR BOLIGSELSKAP SOM VIL ETABLERE LADESTASJON FOR BEBOERE MED ELBIL. Prosjektet er støttet av

Slik setter du opp VEILEDER FOR BOLIGSELSKAP SOM VIL ETABLERE LADESTASJON FOR BEBOERE MED ELBIL. Prosjektet er støttet av Slik setter du opp VEILEDER FOR BOLIGSELSKAP SOM VIL ETABLERE LADESTASJON FOR BEBOERE MED ELBIL Prosjektet er støttet av Byer uten støy og eksos Lukk øynene og forestill deg nærmiljøet ditt uten motorstøy

Detaljer

Nasjonal strategi og finansieringsplan for infrastruktur for

Nasjonal strategi og finansieringsplan for infrastruktur for Forslag til Nasjonal strategi og finansieringsplan for infrastruktur for transnova.no 2 Forord Transnova ble i sitt tildelingsbrev for 2014 fra Samferdselsdepartementet bedt om å lage et innspill til en

Detaljer

Utvikling og nedtrapping av ladbare bilers virkemidler

Utvikling og nedtrapping av ladbare bilers virkemidler Utvikling og nedtrapping av ladbare bilers virkemidler Utvikling og nedtrapping av ladbare bilers virkemidler ZERO November 2013 Denne rapporten er laget av Thema Consulting Group Prosjektleder Vidar Eide

Detaljer

Den grønne ledertrøya. Det fornybare Norge: Energi- og klimapolitikk mot 2050

Den grønne ledertrøya. Det fornybare Norge: Energi- og klimapolitikk mot 2050 Den grønne ledertrøya Det fornybare Norge: Energi- og klimapolitikk mot 2050 Sammendrag Vi har en formidabel global utfordring med å kutte utslipp og samtidig skaffe mer energi frem mot midten av århundret.

Detaljer

Slik setter du opp VEILEDER FOR BOLIGSELSKAP SOM VIL ETABLERE LADESTASJON FOR BEBOERE MED ELBIL. Prosjektet er støttet av

Slik setter du opp VEILEDER FOR BOLIGSELSKAP SOM VIL ETABLERE LADESTASJON FOR BEBOERE MED ELBIL. Prosjektet er støttet av Slik setter du opp VEILEDER FOR BOLIGSELSKAP SOM VIL ETABLERE LADESTASJON FOR BEBOERE MED ELBIL Prosjektet er støttet av Byer uten støy og eksos Lukk øynene og forestill deg nærmiljøet ditt uten motorstøy

Detaljer

Veileder. for energimerking nye personbiler

Veileder. for energimerking nye personbiler Veileder for energimerking av nye personbiler MODELL: LITER/100 KM G/KM. Forord Informasjon om merkeforskriften Denne veiledningen er utarbeidet av Norges Bilbransjeforbund (NBF) og Bilimportørenes Landsforening

Detaljer

Asker kommunes energi- og klimaplan 2013 2030 DEL 2: FAKTAGRUNNLAG

Asker kommunes energi- og klimaplan 2013 2030 DEL 2: FAKTAGRUNNLAG Asker kommunes energi- og klimaplan 2013 2030 DEL 2: FAKTAGRUNNLAG Denne delen av energi- og klimaplanen gir en status på energibruk, klimagassutslipp og klimatilpasning i Asker kommunes virksomhet og

Detaljer

Er økt bruk av hydrogen miljømessig forsvarlig?

Er økt bruk av hydrogen miljømessig forsvarlig? Er økt bruk av hydrogen miljømessig forsvarlig? Rapport fra Naturvernforbundet Hordaland september 2003 NATURVERNFORBUNDET HORDALAND Sammendrag All energiproduksjon skaper miljøproblemer i større eller

Detaljer

Gassbusser Biogass som drivstoff for busser. HOG Energi

Gassbusser Biogass som drivstoff for busser. HOG Energi Gassbusser Biogass som drivstoff for busser HOG Energi Desember 2010 1 1 INNLEDNING HOG Energi la i februar frem en foreløpig utgave av rapporten: Gassbusser Biogass som drivstoff for busser. I rapporten

Detaljer

M-133 Faglig grunnlag for videreutvikling av den nasjonale og internasjonale klimapolitikken

M-133 Faglig grunnlag for videreutvikling av den nasjonale og internasjonale klimapolitikken M-133 Faglig grunnlag for videreutvikling av den nasjonale og internasjonale klimapolitikken Klimatiltak mot 2020 og plan for videre arbeid Innhold Sammendrag...ii 1 Bakgrunn... 1 1.1 Om oppdraget... 1

Detaljer

EN NORSK KLIMALOV DEL 1 WWF: NORGE TRENGER EN KLIMALOV! DEL 2 ADVOKATFIRMAET HJORT FOR WWF: JURIDISK UTREDNING AV BEHOVET FOR EN KLIMALOV N 2010

EN NORSK KLIMALOV DEL 1 WWF: NORGE TRENGER EN KLIMALOV! DEL 2 ADVOKATFIRMAET HJORT FOR WWF: JURIDISK UTREDNING AV BEHOVET FOR EN KLIMALOV N 2010 RAPPORT N 2010 EN NORSK KLIMALOV DEL 1 WWF: NORGE TRENGER EN KLIMALOV! DEL 2 ADVOKATFIRMAET HJORT FOR WWF: JURIDISK UTREDNING AV BEHOVET FOR EN KLIMALOV LØVSKOGEN I TROMS KNUT FALK QVIGSTAD/WWF-NORGE EN

Detaljer

POTENSIALET FOR ET BIORAFFINERI I TRØNDELAG

POTENSIALET FOR ET BIORAFFINERI I TRØNDELAG POTENSIALET FOR ET BIORAFFINERI I TRØNDELAG En analyse av miljømessige virkninger og bedriftsøkonomi ved produksjon av biodrivstoff basert på trevirke Hans Martin Storø Roald Sand Rapport 2008:2 POTENSIALET

Detaljer

ALTERNATIVE FORRETNINGSMODELLER FOR ETABLERING AV HURTIGLADESTASJONER DEL 2 Utarbeidet for Transnova og Statens vegvesen

ALTERNATIVE FORRETNINGSMODELLER FOR ETABLERING AV HURTIGLADESTASJONER DEL 2 Utarbeidet for Transnova og Statens vegvesen ALTERNATIVE FORRETNINGSMODELLER FOR ETABLERING AV HURTIGLADESTASJONER DEL 2 Utarbeidet for Transnova og Statens vegvesen Dokumentdetaljer Pöyry-rapport nr. Prosjektnr. 5Z110086.10 ISBN ISSN 0803-5113 Interne

Detaljer

Oslo SmartCity En rapport om hoved stadens miljøpotensial. Oslo Smart City. Smartere bruk av energi

Oslo SmartCity En rapport om hoved stadens miljøpotensial. Oslo Smart City. Smartere bruk av energi Oslo SmartCity En rapport om hoved stadens miljøpotensial Oslo Smart City Smartere bruk av energi Forord Oppskrift på en miljøsmart hovedstad Innhold Oslo står overfor en rekke utfordringer i årene fremover.

Detaljer

Hvor er handlingsrommet i anskaffelsesregelverket?

Hvor er handlingsrommet i anskaffelsesregelverket? Hvor er handlingsrommet i anskaffelsesregelverket? - en kort veileder 1 Anskaffelsesregelverket 2 gir offentlige myndigheter mange utfordringer. Noen av dem skyldes detaljeringsgraden i regelverket, andre

Detaljer

ITS på veg. En veileder for innføring av vegbaserte ITS-løsninger

ITS på veg. En veileder for innføring av vegbaserte ITS-løsninger ITS på veg En veileder for innføring av vegbaserte ITS-løsninger ITS veileder En veileder for innføring av vegbaserte ITS-løsninger Produksjon: Statens Vegvesen i samarbeid med Sweco Layout & grafisk produktion:

Detaljer

Kli ma e f ek ten av uli ke transportvalg

Kli ma e f ek ten av uli ke transportvalg Kli ma e f ek ten av uli ke transportvalg t e m p o Hvor dan reg ner vi ut kli ma ef fek ten av våre transportvalg? Og hvor dan på vir ker det reg ne styk ket om en også tar hen syn til an tall pas sa

Detaljer

Eirill Bø, Bente Flygansvær, Stein Erik Grønland: Miljøvennlig innsamling av avfall en studie av nye renovasjonstekniske løsninger

Eirill Bø, Bente Flygansvær, Stein Erik Grønland: Miljøvennlig innsamling av avfall en studie av nye renovasjonstekniske løsninger Eirill Bø, Bente Flygansvær, Stein Erik Grønland: Miljøvennlig innsamling av avfall en studie av nye renovasjonstekniske løsninger SITMA rapport: 1201/2012 Forord Denne rapporten beskriver resultatene

Detaljer

Kollektivtrafikk et viktig virkemiddel for bærekraftig samfunnsutvikling

Kollektivtrafikk et viktig virkemiddel for bærekraftig samfunnsutvikling Kollektivtrafikk et viktig virkemiddel for bærekraftig samfunnsutvikling Juni 2010 Forord Fylkesordfører-/rådslederkollegiet drøftet i 2008 behovet for å styrke fylkeskommunenes innsats for økt kollektivtransport.

Detaljer

Flere og mer fornøyde kunder

Flere og mer fornøyde kunder Flere og mer fornøyde kunder Kollektivtransport for å møte framtidens transportutfordringer Utgiver: Kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport. Februar 2012 Foto: Anne Lise Norheim/Kolumbus: side 2,

Detaljer

Hvorfor dialog med markedet?

Hvorfor dialog med markedet? Dialog med markedet Hvorfor dialog med markedet? Hvorfor dialog med markedet? Vet du hva markedet kan tilby? Vet markedet hva du trenger? Utfordringer For sjelden dialog med markedet Mange bruker samme

Detaljer