Er økt bruk av hydrogen miljømessig forsvarlig?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Er økt bruk av hydrogen miljømessig forsvarlig?"

Transkript

1 Er økt bruk av hydrogen miljømessig forsvarlig? Rapport fra Naturvernforbundet Hordaland september 2003 NATURVERNFORBUNDET HORDALAND

2 Sammendrag All energiproduksjon skaper miljøproblemer i større eller mindre grad. Utfordringen er å organisere samfunnet slik at energibehovet blir minst mulig, og å produsere den nødvendige energien på en minst mulig forurensende måte. Det er svært stor forskjell på hvor alvorlige miljøkonsekvenser produksjon av energi har. Hydrogen kan bidra til å redusere miljøproblemene ved at det i bruk ikke gir skadelige utslipp. Denne rapporten tar for seg bruk av hydrogen sammenlignet med andre alternativer. Bakgrunnsmaterialet er hentet fra SINTEF Energiforskning og Vestlandsforskning, som har vurdert hydrogen som energibærer. Studiene sammenligner ulike energikilder hvor hele kjeden fra produksjon til bruk av hydrogen blir vurdert. Vi har brukt resultatene til å vurdere om økt bruk av hydrogen i Norge innebærer bærekraftig bruk av natur- og miljøressursene. For at introduksjon av hydrogen i det norske energisystemet og i samferdselssektoren skal være miljømessig forsvarlig må den være i tråd med prinsippene for en bærekraftig utvikling. Hydrogen kan produseres på flere ulike måter. Det er mulig å produsere hydrogen gjennom elektrolyse av vann og ved reformering av hydrokarboner. Reformering av hydrokarboner kan skje både i sentrale- og lokale anlegg. Det er og mulig å reformere hydrokarboner ombord i et kjøretøy. Hydrogen kan lagres og transporteres både flytende og i gassform. Videre forskes det på å lagre hydrogen i metallhybrider og i karbonpulver. Bruk av hydrogen kan enten skje ved direkte forbrenning eller i en brenselcelle. Resultatene fra SINTEF viser imidlertid at det er ineffektivt å bruke hydrogen til stasjonære formål, fordi det er et stort energitap ved å bruke elektrisitet til å produsere hydrogen. Det er bare til bruk i isolerte eller lokale kraftsystemer at dette er miljømessig forsvarlig. Hydrogen kan da fungere som et mellomlager for energi som ellers ville gått tapt. I samferdselssektoren kan hydrogen i prinsippet brukes til alle formål. Det finnes flere barrierer for at hydrogen kan bli et konkurransedyktig alternativ til de konvensjonelle kjøretøyene i samferdselssektoren. Teknologien for bruk av brenselceller i kjøretøyer er ikke ferdig utviklet. I tillegg er kostnadene forbundet med et brenselcelle-kjøretøy i dag høyere enn et konvensjonelt kjøretøy. Den teknologiske utviklingen og myndighetene sine rammebetingelser vil være avgjørende for når et kommersielt gjennombrudd vil skje. SINTEF og Vestlandsforskning kommer imidlertid fram til ulike resultater når det gjelder bruk av hydrogen til samferdsel. Dette skyldes at de har valgt å bruke ulik virkningsgrad for brenselcellen i år Vestlandsforskning tror at brenselcellen ikke har bedre virkningsgrad enn dieselmotoren i Hydrogen produsert ved elektrolyse av vann, basert på fornybare kilder som vannkraft og vindkraft, samt ved reformering av biomasse, gir ingen utslipp av klimagasser. Hydrogen produsert ved elektrolyse der elektrisiteten er generert i et gasskraftverk gir lav virkningsgrad og ingen nevneverdig positiv effekt i forhold til konvensjonell diesel- og bensinteknologi. Resultatene fra studiene viser på den annen side at bruk av hydrogen i brenselcellekjøretøy har store potensialer for å redusere lokal luftforurensning fra transportsektoren. Høyest energikjede-virkningsgrad oppnås ved hydrogen basert på vannkraft eller vindkraft brukt i brenselcellebil. Deretter følger direkte bruk av fossilgass i brenselcelle. Hvorvidt introduksjon av hydrogen i det norske energisystemet er bærekraftig er hovedproblemstillingen bak denne rapporten. Dersom introduksjon av hydrogen fører til økt energiforbruk både til bruk i stasjonære formål og i samferdselssektoren vil det ikke bidra til en bærekraftig utvikling. Det er derfor viktig å sørge for at at hydrogen ikke fører til økt

3 energiforbruk eller økt miljøbelastning. Bruk av hydrogen forutsetter at det utvikles energieffektive løsninger og teknologi som kompenserer for det økte energibruken til produksjon og frakt/lagring av hydrogen. All bruk av fossil energi uten CO 2 -håndtering for produksjon av hydrogen er vurdert som uakseptabelt. Når det gjelder CO 2 -håndtering har vi diskutert om det er riktig å bruke føre varprinsippet til å si et mer generelt nei til CO 2 -deponering. Problemstillingen er om hensynet til miljøet i noen tilfeller kan regnes som viktigere enn bærekraftprinsippet. Kjernen i problemstillingen er om man mener at det haster å få redusert utslippene av klimagasser nå for å bremse klimaendringene slik at en kan akseptere denne usikkerheten, eller om usikkerheten er så stor at en bør velge andre og sikrere løsninger for å redusere CO 2 -utslipp til atmosfæren. CO 2 -deponering kan ikke regnes som bærekraftig, ettersom det forutsetter forbruk av en ikke-fornybar ressurs og fordi den medfører et avfallsproblem. Produksjon av hydrogen fra ny vannkraft kan heller ikke regnes som bærekraftig. Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på vassdragsnaturen og reguleringer av vassdragene har store konsekvenser for det biologiske mangfoldet. Fossile energikilder kan i noen tilfeller være en akseptabel løsning i påvente av en bærekraftig permanent løsning. Slike midlertidige løsninger kan også innebære en låsing til uheldige alternativer og bli en barriere mot mer bærekraftige løsninger og fornybare alternativer. Gjennom en effektivisering av dagens energibruk kan man frigjøre vannkraft og vindkraft til andre formål, herunder elektrolyse av vann for å produsere av hydrogen. Med dagens rammebetingelser for energimarkedet har vi imidlertid ingen garanti for at den kraften vi frigjør ved en omlegging av energibruken eller ved sparing ikke vil gå til å øke forbruket av energi og elektrisitet i Norge. Det er flere ulike teknologier som enten fører til null-utslipp eller reduserte utslipp. Hydrogen vil være en av disse teknologiene. Forutsetningen er at det må gjennomføres en stor satsing hvor miljømessige kriterier ligger til grunn.

4 Forord Denne rapporten gjør rede utfordringer knyttet til om introduksjon av hydrogen i det norske energisystemet og i samferdselsektoren er miljømessig forsvarlig. Rapporten er ikke ment å være en oversikt over ulike former for hydrogenteknologi, men mer et øyeblikksbilde av hvordan vi vurderer ulike problemstillinger knyttet til hydrogen. Ambisjonene bak dette prosjektet er å sette søkelyset på ulike problemstillinger knyttet til hydrogen og miljø. Dette innebærer å drøfte hvilke kriterier som må legges til grunn for at hydrogen skal være miljømessig forsvarlig og i tråd med prinsippene for en bærekraftig utvikling. Rapporten må ikke ses på som Norges Naturvernforbund sitt syn på hydrogen og miljø, men mer et innspill til videre drøfting og diskusjon både internt i Naturvernforbundet og utenfor organisasjonen. Rapporten er skrevet av Erik Natvig og John Martin Jacobsen i Naturvernforbundet Hordaland. Tore Brænd ved Norges Naturvernforbund har kommet med viktige innspill i arbeidet med rapporten. Det samme har Erlend Randeberg og Marius Gjerset som er medlemmer av energi- og klimautvalget i Norges Naturvernforbund. Vi takker Statens Forurensningstilsyn for økonomisk støtte til arbeidet med å utarbeide rapporten.

5 Rapport om hydrogen Naturvernforbundet Hordaland Side 1 av 48 Innhold 1. Innledning Hydrogen som energibærer Om hydrogen Kjemiske egenskaper Om energi Energibærer og energikilde Energikvalitet Energi og effekt Kraftmarkedet Metoder for å produsere hydrogen Spalting av vann Reformering av hydrokarboner Lysbasert produksjon av hydrogen Flytende hydrogen (LH 2 ) Komprimert hydrogen (CH 2 ) Hydrogen i metallhydrider Hydrogen i karbonpulver Energiutnyttelse Direkte forbrenning Brenselceller Stasjonær bruk av hydrogen SAPS - lokale energisystemer Effektutgjevning og reservekraft Hydrogen i samferdselssektoren Hydrogen i personbiler Hydrogen i buss Hydrogen i tog Hydrogen i båt Hydrogen i fly Barrier for bruk av hydrogen i brenselceller Effektproblematikk Rekkevidde og lagring av drivstoff i kjøretøy Temperaturproblematikk Utslipp til luft fra brenselceller Miljømessig forsvarlig produksjon, transport og bruk av hydrogen Miljømessig forsvarlig Bærekraftig utvikling Føre-var-prinsippet Solidaritet Miljøkriterier Utslippene av klimagasser Lokal luftforurensing Energieffektivitet Naturvern Miljømessig vurdering av ulike energikjeder for hydrogen Om energikjeder Energikjeder stasjonær bruk Hydrogen fra elektrisitet fra vannkraft og vindkraft...26

6 Rapport om hydrogen Naturvernforbundet Hordaland Side 2 av Hydrogen fra biomasse Hydrogen fra fossilgass Energikjeder samferdsel Vurdering av hydrogen som energibærer i et bærekraftperspektiv Framtidige generasjoner Midlertidige løsninger Føre var CO 2 -håndtering Solidaritetsperspektiv Avsluttende kommentar Er økt bruk av hydrogen i det norske energisystemet miljømessig forsvarlig? Bruk av hydrogen til stasjonære formål Bruk av hydrogen i samferdselssektoren...45 Referanser/litteratur...47 Vedlegg...48 Figurliste 2-1: Produksjon og forbruk av kraft i Norge Kilde: Norges vassdrags- og energidirektorat 3-1: Utvikling og framskriving for utslipp av klimagasser i Norge. Kilde: SSB og SFT. 4-1: Energiflyt for en komponent i energikjeden. 4-2: Oversikt over vurderte energikjeder. Kilde: SINTEF. 4-3: Energieffektivitet for energikjeder for stasjonær bruk. Kilde: SINTEF. 4-4: Utslipp for energikjeder for stasjonær bruk. Kilde: SINTEF. 4-5: Forventet effektiviseringspotensiale for personbiler. SINTEF 4-6: Energieffektivitet og utslipp for energikjeder for samferdsel. Kilde: SINTEF 4-7: WTW CO2-ekvivalente utslipp. Tallene gjelder for en personbil ved blandet kjøring. Alle tall i g/km. Kilde: Vestlandsforskning 4-8: WTW NOx-utslipp. Tallene gjelder for en personbil ved blandet kjøring. Alle tall i g/km. Kilde: Vestlandsforskning 4-9: WTW virkningsgrader. Tallene gjelder for en personbil ved blandet kjøring. Alle tall i %. Kilde: Vestlandsforskning Tabeller 3-1: Europeiske utslippskrav til motorer for tunge kjøretøy (over 3,5 tonn totalvekt) 4-2: Forklaring av kodene i figurene: 4-3: Oppsummering av stasjonær (vannkraft og vindkraft) 4-4: Oppsummering av stasjonær (H 2 fra biomasse og biogass) 4-5: Oppsummering av stasjonær (fossilgass) 4-6: Resultater fra de to studiene. Kilde: Vestlandsforskning

7 Rapport om hydrogen Naturvernforbundet Hordaland Side 3 av 48 1 Innledning Norges Naturvernforbund ønsker med denne rapporten å gjøre miljømessige vurderinger knyttet til introduksjon av hydrogen i det norske energisystemet og i samferdselssektoren. Rapporten fokuserer på flere problemstillinger knyttet til hydrogen som er aktuelle i den offentlige debatten om energi og miljø. Hydrogen blir ofte framstilt som den mest miljøvennlige måten å løse de fleste miljøproblemene knyttet til bruk, transport og produksjon av energi. Det synes som om kunnskapsnivået i debatten kunne være noe høyere. Vi håper at denne rapporten kan bidra til å opplyse og til å nyansere synet på hydrogen som framtidig energibærer. Rapporten vil være viktig internt i Norges Naturvernforbund som et diskusjonsnotat for å klargjøre organisasjonen sitt syn i viktige energi- og miljøpolitiske spørsmål. Regjeringen har nylig oppnevnt et nasjonalt hydrogenutvalg. Utvalget skal identifisere behov for offentlig medvirkning og rammebetingelser, og skal foreslå ansvarsforhold, organisering, ressursbehov og faglig innhold knyttet til et nasjonalt hydrogenprogram. Vi håper at denne rapporten kan bli et viktig innspill til dette arbeidet. Verdenskommisjonen for miljø og utvikling kom med sin rapport i 1986 og lanserte begrepet "bærekraftig utvikling". En bærekraftig utvikling ble i rapporten definert som en utvikling som tilfredsstiller dagens generasjoners behov uten at det går på bekostning av framtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov. En bærekraftig forvalting av miljøressursene innebærer at bruk av energi, vann, luft og jord ikke må påføre økosystemene alvorlig skade. All produksjon, overføring, transport og bruk av energi har konsekvenser for natur og miljø som utslipp av klimagasser, lokal forurensning og naturverninteresser som negativ påvirkning av det biologiske mangfoldet og konflikter knyttet til bruk av begrensede arealer. Hvor energieffektiv produksjon, overføring og bruk av energi er har stor betydning for om den er miljømessig forsvarlig. For å beskrive målet om en bærekraftig utvikling i transportsektoren bruker en ofte begrepet bærekraftig mobilitet. Bærekraftig mobilitet er definert som en mobilitet som er forenlig med definisjonen av en bærekraftig utvikling. Det er i utgangspunktet tre ulike tilnærminger for å oppnå målet om en bærekraftig mobilitet. Den første tilnærmingen er å reise mindre. Den andre veien går ut på å benytte kollektive transportløsninger mens den tredje veien går gjennom bruk av ny teknologi. For at bruk av energi både til stasjonære formål og i samferdselssektoren skal tilfredsstille de kravene som ble stilt til en bærekraftig utvikling må blant annet forbruket av energi og det samlede transportvolumet reduseres vesentlig. Hydrogen vil være en del av framtidens energisystem. Årsaken til dette er at hydrogen i bruk ikke fører til utslipp av klimagasser og vil redusere den lokale luftforurensningen fra samferdelsektoren. EU-kommisjonen har blant annet i sitt strategidokument for alternative drivmidler i transportsektoren (COM (2001) 547 final) sagt at de innen 2020 ser for seg at fem prosent av det totale forbruket av drivmidler til transport er hydrogen. Hydrogen er sammen med fossilgass og biobrensler et av de tre hovedalternativene som har tilstrekkelig potensiale til å være interessant i en bredere sammenheng. Veien fram mot det såkalte hydrogensamfunnet har startet. Hvor lang tid dette vil ta vil være bestemt av en rekke forhold som blant annet teknologisk utvikling og politiske rammebetingelser.

8 Rapport om hydrogen Naturvernforbundet Hordaland Side 4 av 48 Hydrogen kan produseres både fra fossile og fornybare kilder. Regjeringen har i Stortingsmeldingen om fossilgass blant annet foreslått å opprette et program for hydrogen i Norge og en storsatsing på gasskraftverk med CO 2 -håndtering. Gjennom denne rapporten vil vi komme med innspill til arbeidet med å utforme et nasjonalt program for hydrogen. En sentral problemstillling i rapporten er å diskutere om hydrogen produsert fra fossil energi med CO 2 -håndtering er en miljømessig forsvarlig måte å produsere hydrogen. Et av hovedmålene med denne rapporten er å vurdere om økt bruk av hydrogen i Norge innebærer bærekraftig bruk av natur- og miljøressursene. Rapporten vil og ta for seg bruk av hydrogen sammenlignet med andre alternativer. SINTEF Energiforskning og Vestlandsforskning har utarbeidet rapporter om hydrogen som energibærer. I rapportene er det utarbeidet energi- og utslippsregnskap for utvalgte energikjeder. Vi vil bruke resultatene fra disse i våre vurderinger. SINTEF forutsetter i sin analyse at elektrisitet er en knapphetsressurs. Det er en svakhet med rapporten at det store potensialet som finnes for energisparing og effektivisering av energibruken ikke er tatt med i vurderingen. I denne rapporten vil vi forsøke å problematisere hvorvidt den begrensede tilgangen på fornybar energi er en barriere for å produsere hydrogen basert på fornybare kilder som vannkraft, vindkraft eller bioenergi eller om det såkalte hydrogensamfunnet må basere seg på fossilgass, kull eller atomkraft. Vurderinger av miljøvennlige alternativer til økt privatbilisme, for eksempel kollektivtransport og transportminimering, er ikke innenfor de temaer som er vurdert av Vestlandsforskning og SINTEF. Vi vil forsøke i denne rapporten å skape et noe mer helhetlig bilde av problemstillinger knyttet til introduksjon av hydrogen i det norske energisystemet. Rapporten er delt inn i fem kapitler. I kapittel 2 vil vi ta for oss stoffet hydrogen og dets kjemiske egenskaper, forbrenningsteknikker og bruksområder. Vi ser og på forskjellen på energibærer og energikilde, energikvalitet, og transport og lagring av hydrogen. I kapittel 3 gir vi først n beskrivelse av hva vi forstår som miljømessig forsvarlig og setter opp kriterier som vil bli brukt for å vurdere om hydrogen er miljømessig forsvarlig å produsere, transportere og bruke. Vi har valgt å dele kriteriene inn i to grupper. Den første gruppen er kriterier som beskriver begrepet bærekraftig utvikling, og den andre er etter mer klarere kriterier som utslipp til luft, naturvern og energieffektivitet. I kapittel 4 presenteres resultater fra såkalte energikjedeanalyser som SINTEF har utarbeidet. Resultatene fra energikjedeanalysene til SINTEF vurderer vi sammen med kriteriene som er utarbeidet i kapittel 3 om miljømessig forsvarlig produksjon, transport og bruk av hydrogen. Vi vil gjøre vurderinger knyttet til om bruk av hydrogen er miljømessig forsvarlig både i den stasjonære energibruken og i transportsektoren, og hvilke forutsetninger som må være til stede for at det skal være miljømessig forsvarlig. I kapittel 5 vil vi ta for oss ulike perspektiver rundt energikjedene for hydrogen og kriteriene vi valgte for å beskrive bærekraftig utvikling, før vi summerer opp i en avsluttende kommentar. I rapporten har vi valgt å bruke betegnelsen fossilgass. Hydrokarboner er som regel en fossil energikilde, og navnelappen naturgass kan bidra til å gi fossil metangass et ufortjent image som miljøvennlig. Betegnelsen fossilgass skiller den fossile metangassen fra fornybare biogasser.

9 Rapport om hydrogen Naturvernforbundet Hordaland Side 5 av 48 2 Hydrogen som energibærer I dette kapittelet vil vi ta for oss stoffet hydrogen og dets kjemiske egenskaper, forbrenningsteknikker og bruksområder. Vi vil også ta for oss begrepene energibærer og -kilde, energikvalitet, og transport og lagring av hydrogen. 2.1 Om hydrogen Hydrogen er det vanligste grunnstoffet i universet, og hydrogenkjernen består vanligvis av ett proton. Hydrogen finnes på jorden i store mengder bundet til oksygen (vann) og karbon (hydrokarboner). Hydrogen i fri gassform eksister ikke naturlig på jorden, fordi slik gass vil reagere med oksygen og danne vann Kjemiske egenskaper Hydrogengass (H 2 ) har under normale omstendigheter svært lav energimengde per volum gass, men svært høy energimengde per masseenhet gass. Dette, kombinert med at hydrogen på grunn av den lille molekylstørrelsen lett kan bevege seg gjennom andre materialer, gir store utfordringer knyttet til transport og lagring av gassen. 2.2 Om energi Energi blir ofte definert som mulighet til å utføre arbeid. Energi opptrer i ulike former, blant annet som varme, bundet i kjemiske forbindelser, som bevegelse, eller som stråling. Energi kan verken oppstå eller forsvinne, det kan bare gå over fra en form til en annen Energibærer og energikilde Når man bruker en energikilde, utnytter man bevegelses-, strålings-, varme- eller kjemisk energi som finnes i naturen. Eksempler på dette er vindenergi, som kommer av vindens bevegelse, vannkraft, som kommer av at vann settes i bevegelse når det faller, solvarme, som utnytter den varmestrålingen som kommer fra sola på en effektiv måte til å varme opp hus, og olje, som når den brennes frigjør kjemisk energi til varme som igjen brukes til å drive en turbin eller motor. En energibærer kan også være en energikilde, men ikke nødvendigvis. Elektrisk strøm er en bærer av den energien som ble hentet ut fra naturen i et kraftverk. Samtidig er olje og fossilgass både energikilde og -bærer, fordi disse stoffene lett kan fraktes og samtidig bære den kjemiske energien de inneholder. Hydrogen er ingen energikilde, fordi hydrogengass, som er rik på kjemisk energi, ikke eksisterer fritt i naturen. Hydrogenet er bundet kjemisk i stoffer med lavere kjemisk energinivå, og dette stoffet må tilføres energi for at hydrogengassen skal skilles ut. Når hydrogenet er skilt ut, representerer det en bærer for den energien som ble brukt i prosessen. Derfor kalles hydrogen en energibærer. Hydrogen til energiformål må altså produseres ved hjelp av andre energikilder. Når hydrogen blir pekt på som en energikilde er det ikke som kjemisk energi det siktes til, men kjerneenergi som blir frigjort når to hydrogenatomer fusjonerer til helium. Det er en slik prosess som foregår på sola. Begrepet hydrogen som energibærer har ingen sammenheng med slik kontrollert utnyttelse av fusjonsenergi, som uansett ligger langt inn i framtiden.

10 Rapport om hydrogen Naturvernforbundet Hordaland Side 6 av Energikvalitet Ulike energibærere har ulik energikvalitet. Elektrisitet er en høyverdig energitype, mens varme har lavere energikvalitet. Når varme skal brukes til å produseres elektrisitet, slik det gjøres i termiske kraftverk, går mye energi tapt fordi energikvaliteten skal heves. Vi har en begrenset tilgang på energi, og energi av ulike kvaliteter bør brukes til det formålet de fungerer best til. Likevel har stor tilgang på billig vannkraft i Norge gjort at det norske samfunnet har blitt avhengig av elektrisitet til å varme opp hus. Dette er et særnorsk fenomen som fører til stor avhengighet av elektrisitet, og fordi vi baserer oss på én type kraft er vi svært utsatt for klimatiske svingninger som reduserer kraftproduksjonen. Hydrogen har høyt innhold av kjemisk energi og kan brukes til å varme opp til svært høye temperaturer. Ved bruk av hydrogen til produksjon av elektrisitet vil det ved forbrenning bli et tilsvarende tap av energi som for andre termiske prosesser. Ved bruk av brenselcelle skjer reaksjon og produksjon av strøm ved hjelp av elektrokjemiske prosesser. Denne prosessen går ikke via forbrenning og har derfor en høyere potensiell virkningsgrad. Om hydrogen er en lavverdig eller høyverdig energibærer er et diskusjonstema i seg selv. Forbrenning av hydrogen gir høy temperatur, og dermed et stort varmetap om formålet med forbrenningen er å framskaffe bevegelse. Omdannes hydrogen til elektrisitet i brenselceller, derimot, vil hydrogenet være å betrakte som en høyverdig energibærer. Prinsippet rundt brenselceller vil bli nærmere utdypt senere. Problemet er at under prosessen med å produsere hydrogen fra elektrisitet og levere det tilbake, vil det gå tapt en del energi. Samtidig inngår energibruk ved transport av hydrogenet Energi og effekt Energi er mengden utført arbeid, mens effekt er energi per tidsenhet, som angir hvor fort arbeidet kan utføres. Energi måles i joule, mens joule per sekund gir oss enheten for effekt, watt. Når vi snakker om energi i hverdagen måles den i kwh, som tilsvarer at en effekt på 1000 watt ytes i én time. Vanlige energimål er kilo-, mega-, giga- og terawattimer for å angi energimengde. Et kraftverk sin produksjonsevne måles i mega- eller gigawattimer per år. Oppgis produksjonskapasiteten i watt betyr det som oftest den høyeste effekten kraftverket kan yte. Et kraftverk yter sjelden denne effekten til enhver tid, og regner vi om fra wattimer per år til watt får vi et tall for gjennomsnittlig effekt gjennom hele året. I morgentimene på de kaldeste dagene i året er det en utfordring å få fram nok strøm til alle forbrukere samtidig. Da er det knapphet på effekt som er problemet. Dersom strømforbruket fortsetter å øke vil effektknapphet bli et økende utfordring som enten må løses med nye utbygginger eller med tiltak for å redusere effekttoppene. Når det er lite nedbør slik som høsten 2002 og vinteren 2003 er det ikke det momentane forbruket som er årsaken til import av strøm. Da er problemet energimangel, og da må det importeres energi fra andre steder i Europa som har overskudd av energi Norge har de siste årene stort sett hatt netto eksport av strøm. Dette er vist i figur 2-1 på neste side.

11 Rapport om hydrogen Naturvernforbundet Hordaland Side 7 av Kraftmarkedet Norge og Norden er den regionen i verden som har kommet lengst i å liberalisere og konkurranseutsette kraftsektoren. Et mål med å liberalisere og konkurranseutsatte kraftsektoren ved å innføre energiloven i 1991 var at produksjon og fordeling av elektrisitet skulle drives mer effektivt og at kraftprisen skulle gi signaler om hvilken ny kraftproduksjon som ville være lønnsom. Et velfungerende kraftmarked skulle ideelt sett fungere slik at de reelle miljøkostnadene ved produksjon, transport og bruk av energi reflekteres i prisene i markedet. I dagens energimarked i mange land er ikke disse tilstrekkelig reflektert i energiprisene. I hvor stor grad miljøkostnadene reflekteres varierer fra land til land avhenger av landenes virkemiddelbrukavgiftspolitikk og subsidier. Dette fører til at markedet i dag ikke i fungerer optimalt i forhold til riktig prising og produksjon av energi i forhold til miljøkonsekvensene. Det er fri flyt av strøm i det felles Nord-Europeiske kraftmarkedet. Import og eksport av elektrisitet mellom de ulike landene skjer på grunnlag av tilbud og etterspørsel i de ulike regionene, begrenset av overføringskapasiteten mellom regionene. Prisdannelsen skjer etter forholdet mellom etterspørsel og tilbud. Produksjon og forbruk GWh Produksjon Forbruk År Figur 2-1: Produksjon og forbruk av kraft i Norge Kilde: Norges- vassdrags- og energidirektorat Det felles Nord-Europeiske kraftmarkedet er et velfungerende marked. Det er overskudd av kraft i dette felles markedet, men det er begrensninger i overføringskapasiteten mellom ulike regioner som gjør at man til tider ikke kan eksportere og importere så mye som markedet etterspørr. Flere antyder at kraftbalansen i Norge er anstrengt og man argumenterer med at Norge må importere kraft i et normalår. Dette bildet er ikke riktig, for dersom man velger å ta utgangspunkt i kraftbalansen må man se på balansen for alle landene og regionene i markedet. Det faktum at Norge importerer og eksporterer kraft viser at kraftmarkedet fungerer på en effektiv måte, men det er som nevnt begrensninger i overføringsnettet som gjør at det blir dannet ulike priser i markedet og som legger føringer på hvor mye som kan importeres eller eksporteres mellom de ulike regionene i markedet. 99 prosent av kraftproduksjonen i Norge er vannkraft. Norge har som nevnt stort sett vært en netto eksportør av kraft. Det vil derfor være riktig å si at bruk av elektrisitet som frigjøres fra

12 Rapport om hydrogen Naturvernforbundet Hordaland Side 8 av 48 dagens forbruk er fra fornybare kilder. Samtidig er store deler av kraftproduksjonen i det markedet Norge er en del av basert på termiske kraftverk fra fossil energi eller atomkraft. Det vil derfor ikke være riktig å anta at all bruk av strøm i Norge vil være uten utslippsmessige konsekvenser. 2.3 Metoder for å produsere hydrogen Det finnes tre hovedmetoder for å produsere hydrogen: ved å spalte vann til de to bestanddelene oksygen og hydrogen, ved å hente ut hydrogen fra hydrokarboner og ved lysbaserte prosesser Spalting av vann Ved å tilføre elektrisitet til vann kan væsken (H 2 O) spaltes i hydrogengass (H 2 ) og oksygengass (O 2 ). Denne prosessen kalles elektrolyse. Alle energikildene som i dag brukes til å produsere strøm kan derfor også brukes til hydrogenproduksjon. Dette åpner for en produksjon av hydrogen som er desentralisert og fleksibel, fordi kraft er tilgjengelig overalt i samfunnet. Småskala anlegg kan plasseres nær sluttbrukeren av hydrogen, og dermed vil det kreves lite transport av hydrogengassen. I termiske solkraftverk med sentralmottaker kan temperaturen komme opp i over C. Ved å varme vann til over C spaltes det til hydrogen og oksygen. Denne prosessen kalles termolyse. Dette ses på som en interessant og rimelig metode for framstilling av hydrogen direkte fra solenergi. Et hovedproblem er at det er nokså vanskelig å separere gassene ved slik høy temperatur Reformering av hydrokarboner Hydrokarboner består av hydrogen og karbon og produseres først og fremst gjennom fotosyntesen i planter av stoffer fra jorden og CO 2 fra luften. Alle organismer på jorden består av hydrokarboner. Hydrokarboner fungerer som energibærer i naturen, og bærer solenergien til alle levende organismer. I løpet av mange hundre millioner år har rester etter levende organismer blitt utsatt for et enormt trykk under jordoverflaten og sjøbunnen, og på grunn av mangel på lufttilførsel har de blitt omdannet til kull, olje og gass. Fellesbetegnelsen for disse stoffene er fossille brensler. Fordi dannelsen av disse stoffene tar flere millioner år, regnes energi utvunnet fra stoffene som fossil. Ved forbruk av fossile energikilder frigjøres CO 2 som bidrar til økt konsentrasjon i atmosfæren. Når organisk ikke-fossilt materiale blir brent, frigjøres også CO 2, men ikke mer enn det ville gjort om materialet ble nedbrutt naturlig. Dersom tilveksten av biologisk materiale er like høyt som uttaket regnes derfor bruk av slikt materiale som CO 2 -nøytralt. (Fellesbetegnelsen ved bruk av biomasse til energiformål er bioenergi.) Hydrogengass kan produseres ved å hente ut hydrogen fra ulike hydrokarboner, både fra biologisk materiale og fra fossile hydrokarboner. Prosessen med å produsere hydrogen fra hydrokarboner kalles reformering, og det finnes flere ulike metoder for å gjøre dette. Biomasse må gjøres om til gass før det kan konverteres til hydrogen. Fra fossile kilder er det fossilgass som har høyest andel hydrogen i forhold til karbon, men det kan utvinnes hydrogen fra alle hydrokarboner. Vi vil ikke gå i detalj inn på de ulike prosessene for reformering av hydrogen.

13 Rapport om hydrogen Naturvernforbundet Hordaland Side 9 av Sentral reformering Dersom hydrogenet produseres fra hydrokarboner i store sentrale anlegg, kalles det sentral reformering. Typisk plassering kan være ved større prosesseringsanlegg for fossilgass, og det trengs infrastruktur for å frakte hydrogenet fram til sluttbruker. Sentral reformering åpner for løsninger med CO 2 -håndtering, ettersom utslippene er store på ett sted. CO 2 -konsentrasjonen i utslippene er høye, og utslippene vil ofte være i nærheten av steder det er mulig å deponere CO 2. Man vil trenge energi for å pumpe CO 2 -gassen ned til de aktuelle stedene for deponering Lokal reformering Lokal reformering av hydrokarboner kan skje i mindre anlegg nært aktuelle brukere av hydrogen. Fossilgass må da fraktes fram til mindre stasjoner for reformering av fossilgass. Slike stasjoner har gjerne større muligheter for utnyttelse av spillvarme, men mindre muligheter for CO 2 -håndtering enn de sentrale anleggene. Biomasse er en ressurs som generelt er mer lokalt tilgjengelig enn de fossile ressursene, og kan da med fordel brukes i lokale reformeringsanlegg fordi energiforbruket til transport blir redusert Umiddelbar reformering Reformering av for eksempel bensin eller metanol til hydrogen kan skje om bord i et kjøretøy umiddelbart før det brukes. Fordelen med denne metoden er det kan gi en enklere distribusjon av energibæreren som kan være i væskeform som metanol eller bensin. Bensin har allerede utbygd infrastruktur og metanol kan benytte mye av samme infrastruktur. Ulempen er at disse løsningene er at prosessen krever også svært avansert og fordyrende utstyr i kjøretøyet. Det gir dårligere ytelse og drivstoffeffektivitet enn løsninger basert på direkte tanking av hydrogen, det gir utslipp av skadelige gasser som karbonmonoksid og NO x og gir ingen eller små reduksjoner i CO 2 -utslippene. Dette alternativet er derfor vurdert som uaktuelt ut fra miljøkriterier og der derfor ikke tatt med i den videre drøftingen i rapporten Lysbasert produksjon av hydrogen Hydrogen kan produseres fotobiologisk ved å utnytte ulike mikroorganismer (for eksempel alger) som er i stand til å produsere hydrogen ved nedbrytingsprosesser (SINTEF 2000:30). Virkningsgraden ved slik hydrogenproduksjon er foreløpig svært lav, men muligheten er under intens forskning. Denne produksjonsformen er i prinsippet CO 2 -fri, men den biologiske produksjonen kan tenkes basert på genetisk manipulering som vil kunne stride med andre sentrale miljøinteresser. Hydrogen kan dessuten bringes til veie fotoelektro-kjemisk. Slik hydrogenproduksjon foregår ved å kombinere solceller og elektrolysør i ett apparat, en såkalt fotoelektrokjemisk celle (SINTEF 2000:30). På den måten utnyttes solenergi til el-produksjon som går direkte til spalting av vann. 2.4 Lagring og transport av hydrogen Energiinnholdet til hydrogen er svært høyt, omtrent tre ganger så høyt som bensin eller diesel per kg. Tettheten er derimot svært lav. For håndterbare volum må derfor hydrogen enten kjøles ned til flytende form, komprimeres eller bindes i metaller. De to førstnevnte kan fraktes i rør, mens alle tre kan fraktes i tank på båt og lastebil. Fordi hydrogen reagerer med oksygen og danner vann må gassen ikke komme i kontakt med luft. Vi vil her ta for oss de ulike måtene å lagre og transportere hydrogen.

14 Rapport om hydrogen Naturvernforbundet Hordaland Side 10 av Flytende hydrogen (LH 2 ) Hydrogen er i flytende form når den kjøles ned til -253 grader celsius ved atmosfærisk trykk. Slik lagring av hydrogen krever svært god isolasjon og det kreves mye energi for å kjøle ned gassen. Eventuelle rør for flytende hydrogen må også ha spesiell isolasjon. Energitapet ved nedkjølingsprosessen er ifølge SINTEF rundt 30 prosent. En fordel med bruk av flytende hydrogen er den høye energitettheten og dermed mindre volum for transport, lagring og tankbehov på et kjøretøy. Tank med nødvendig isolasjon kommer i tillegg og gjør tankvolumet betraktelig større Komprimert hydrogen (CH 2 ) Komprimering er den hittil vanligste metoden å lagre hydrogen. Transport fra produksjonsstedet til fyllestasjon kan foregå med tankbil. I begge ledd må det brukes energi for å holde gassen komprimert. Transporten kan også skje i rør. Enkelte eksisterende rør for transport av fossilgass kan brukes til frakt av komprimert hydrogen, mens det lokaldistribusjonsnettet som er lagt på fastlandet trolig ikke kan brukes til transport av hydrogen. Dette skyldes at hydrogen det minste molekylet vil kunne lekke ut igjennom vanlige plastrør. Fordelen med komprimert hydrogen er at det er mindre energikrevende å lagre enn flytende hydrogen Hydrogen i metallhydrider Det er mulig å lagre hydrogen i metaller som hydrider. Hydrogen diffunderer inn i metallet og legger seg innimellom de større metallatomene. Hydrogenet frigjøres ved å heve temperaturen eller redusere trykket på metallet. Dette er en teknologi som er under stadig utvikling. Typiske kommersielt tilgjengelige metallhydrider lagrer for lite energi per masse til at de er praktisk å bruke foreløpig Hydrogen i karbonpulver Det forskes mye på å lagre store mengder hydrogen i karbonpulvere. Karbonpulver med partikler i nano-størrelse kan absorbere mye hydrogen også ved romtemperatur og lavt trykk. Her er det gjort mange forsøk i laboratoriene med ulike resultater. Det er derfor grunn til å tro at det er langt igjen før dette kan være tilgjengelig teknologi. 2.5 Energiutnyttelse For å utnytte den energien som er lagret i hydrogenet må det reagere med andre stoffer. Det vanligste er med oksygen ved forbrenning eller i en brenselcelle. Reaksjon av hydrogen og oksygen gir bare vann som produkt. Vi vil her ta for oss de ulike metodene for forbrenning av hydrogen; direkte forbrenning og brenselceller. I kapittel 2.6 vil vi ta for oss til hvilke formål energien kan brukes Direkte forbrenning Når hydrogen forbrennes direkte utvikles det mye høyere temperaturer enn ved tilsvarende forbrenning av bensin og diesel. Derfor utvikles det mer miljøskadelige NO x -gasser enn ved forbrenning ved lavere temperaturer. Direkte forbrenning av hydrogen er mest aktuelt i kjøretøy Brenselceller Brenselceller kan kontinuerlig konvertere kjemisk energi direkte til elektrisitet, og teknologien er under stadig utvikling slik at det etter hvert kan oppnås mer kostnadseffektive løsninger egnet for masseproduksjon. Hydrogenet reagerer med luft og danner vann, og derfor kan denne prosessen ses på som en omvendt elektrolyse. En brenselcelle fungerer nesten som

15 Rapport om hydrogen Naturvernforbundet Hordaland Side 11 av 48 et batteri, men med den forskjellen at det energirike stoffet skiftes ut kontinuerlig. Reaksjonene i en brenselcelle er den samme som om hydrogenet blir "brent", men i stedet for at energien blir frigjort som varme alene blir den omdannet til elektrisitet og litt varme. Slik vil den frigjorte energien få en mye høyere kvalitet enn ved vanlig forbrenning. Brenselceller kan brukes i kjøretøy, men også i stasjoner som omdanner hydrogen til strøm og til varme for bruk i lokale nærvarmenett. 2.6 Stasjonær bruk av hydrogen Der det er behov for å lagre energi fra kraftnettet og behovet for lagring blir større enn det oppladbare batterier kan tilby, kan hydrogenproduksjon ved elektrolyse være en løsning. Situasjoner der dette kan oppstå kan være: isolerte kraftsystemer knyttet til energikilder der energien vil gå tapt om den ikke brukes med en gang. situasjoner der hele eller deler av det Nord-Europeiske kraftmarkedet har vekselsvis overskudd og underskudd på effekt og mulighetene for eksport er begrenset av kapasiteten på overføringskablene. Hydrogenet som blir produsert kan enten brukes til å dekke periodiske effektunderskudd i kraftmarkedet, til alenestående kraftforsyningsanlegg eller til samferdselsformål SAPS - lokale energisystemer SAPS er en forkortelse for Stand Alone Power Systems, og begrepet brukes om kraftforsyningsanlegg som ikke er tilknyttet større el-nett, som i isolerte samfunn (øysamfunn) eller enkeltstående hus, hytter og fyr. Slike systemer vil på grunn av etterspørsel og tilgjengelighet av energi ha behov for en viss lagringskapasitet. SAPS-systemer med hydrogenlagring kan benyttes i en desentralisert småskala kraft-produksjon. Sentralisert kraftproduksjon kan være sårbar i forhold til lokale energisystemer. Den er ofte lite effektiv fordi mye energi går tapt i overføring. I tillegg er samfunnet mer utsatt for strømbrudd dersom det skulle skje et driftsuhell i et stort kraftverk ved sentralisert kraftproduksjon. Utbygging av fordelingsnettet er kostbart og naturødeleggende. Spredt og desentralisert kraft- og varmeproduksjon i liten skala kan vise seg å være mer energieffektivt og miljøvennlig. Her kan hydrogen være en interessant energibærer som brensel i små kraftverk, basert på brenselceller eller mikroturbiner der det produseres strøm, og med utnyttelse av spillvarmen. I et slikt system kan det være aktuelt å transportere hydrogen fra en sentral produksjonsenhet og gjøre det om til elektrisk kraft i en brenselcelle for å skaffe til veie elektrisk energi i de lokale energisystemene Effektutgjevning og reservekraft Ved hjelp av hydrogenlagring kan misforholdet mellom tilbud og etterspørsel på effekt i det Nord-Europeiske kraftmarkedet jevnes ut, slik at man får utnyttet ledig kapasitet i kraftnettet. Ifølge Institutt for elkraft-teknikk ved NTNU er brukstiden på kraftnettet i Norge mindre enn 50%. Ved hjelp av mellomlagring av energi via hydrogen kan man da øke utnyttelsen av kraftnettet betydelig. SINTEF Energiforskning anslår at forholdene ligger godt til rette for lagring av overskudds vindenergi i form av hydrogen i Norge, fordi vi har et meget godt utbygd strøm-nett, stort vindkraftpotensiale og et liberalisert el-marked. I tilfelle strømbrudd kan strømleveranser til for eksempel sykehus, dataanlegg og industri der strømbrudd kan innebære fare for menneskeliv eller store økonomiske tap sikres ved å ha reserver av hydrogen og et brenselcelleanlegg lokalt.

16 Rapport om hydrogen Naturvernforbundet Hordaland Side 12 av Hydrogen i samferdselssektoren Transportsektoren er en av de største kildene til utslipp av CO 2, og er i tillegg en stor kilde til utslipp av partikler, forsurende NO x og annen lokal luftforurensning. Hydrogen kan brukes til alle formål i transportsektoren, og bruk av hydrogen til dette vil i prinsippet eliminere de lokale utslippene, og også CO 2 -utslippene om hydrogenet er produsert fra fornybar energi. Hydrogenet lagres om bord og fylles fra fyllestasjoner, eller lagres om bord i faste stoffer. Vi vil nå gi en beskrivelse av de ulike bruksområdene for hydrogen innen samferdsel Hydrogen i personbiler I en typisk brenselcellebil gjøres den kjemiske energien om til elektrisk energi, som igjen driver en elektromotor. Grunnet de høyere kostnadene ved brenselceller vil nok forbrenningsmotorer for hydrogen entre markedet først. Bilselskaper som DaimlerChrysler, Honda og Toyota har imidlertid store planer om å starte masseproduksjon av hydrogenbiler basert på brenselceller Hydrogen i buss Hydrogen er svært egnet som drivstoff i busser, fordi bussene har bedre kapasitet for hydrogenlagring om bord enn biler og fordi de fyller drivstoff fra et begrenset antall stasjoner. Det blir dermed mindre behov for utbygging av infrastruktur enn for eksempel ved bruk i personbiler. En brenselcellebuss fra DaimlerChrysler gikk i rutetrafikk i to uker i Oslo høsten 1999, og forsøket var svært vellykket. Bussen fikk drivstoff fra et midlertidig tankingsanlegg satt opp på Kolbotn. Tankingen av bussen tok minutter. Sjåføren rapporterte om gode kjøreegenskaper og brukerne sa seg svært fornøyde med prøveprosjektet. I Reykjavik på Island ble det nylig åpnet en fyllestasjon for hydrogen levert av Norsk Hydro som skal forsyne tre Citaro bybusser med brenselceller. Bussene er levert av DaimlerChrysler. Island har en målsetning om å være fossilfritt innen 2030 og hydrogen i transportsektoren er en viktig del av denne strategien. Fyllestasjonen er en del av EUs CUTE prosjekt der det i 2003 bygges fyllestasjoner i ti Europeiske byer for utprøving av 30 busser i ordinær drift Hydrogen i tog Diesellokomotiv er svært forurensende. Samtidig kan det være kostbart å elektrifisere jernbanestrekninger. Tog basert på brenselceller og hydrogen kan dermed være en god løsning. NSB og Statens Jernvegar i Sverige samarbeider om utvikling av brenselcellelokomotiv. I første omgang ønsker de å lage et togsett for lokaltrafikk Hydrogen i båt Skipsfarten er en sektor som har store utslipp av CO 2 og NO x og som baserer seg på fossile brensler. En overgang til brenselceller basert på hydrogen kan gi store miljøgevinster både lokalt og globalt dersom produksjonen av hydrogen er uten utslipp av CO Hydrogen i fly Flytende hydrogen har mye energi per masseenhet. Derfor trengs det mindre masse drivstoff til motorene i et hydrogenfly enn i et tradisjonelt fly. Det flytende hydrogenet kan dessuten brukes til å kjøle ned flymotorene. En ulempe ved bruk av hydrogen sammenlignet med flyparafin er at hydrogen har en lavere tetthet og dermed krever større brennstofftanker. Fordelen med hydrogen i fly, forutsatt CO 2 -fri produksjon, er at når en bruker hydrogen istedenfor flyparafin unngår en utslipp av CO, CO 2 og partikler. Dette kan føre til at eventuelle hydrogenfly vil måtte pålegges restriksjoner på hvor høyt de kan fly. Trolig er det er langt fram før det aktuelt å ta i bruk hydrogen i fly.

17 Rapport om hydrogen Naturvernforbundet Hordaland Side 13 av Barrier for bruk av hydrogen i brenselceller Det er flere barrierer for at hydrogen kan bli et konkurransedyktig alternativ til de konvensjonelle kjøretøyene. Vestlandsforskning har i et notat til Norges Forskningsråd pekt på flere av disse Effektproblematikk Brenselcellesystemer har effekttap og de er ikke bare knyttet til selve brenselcellen, men og til de tilknyttede systemene. De fleste brenselcelletyper trenger kompressorer som kan gi høyt trykk på lufta for å øke mengden oksygen som tilføres cellen slik at den kjemiske reaksjonen drives framover. Disse kompressorene er imidlertid energikrevende. Det er angitt at ca. ¼ av brenselcellens strømproduksjon (Kalhammer et al., 1998). I tillegg kreves det for noen typer brenselceller filtreringssystemer for luft, hydrogen og vann. Dette er og med på å gi brenselcellesystemene tap av effekt. Det knytter seg spesielle teknologiske barrierer til bruk av brenselceller i tyngre kjøretøy som buss, lastebil, tog og båt. I tyngre kjøretøy blir kravene til effekt større p.g.a. den høyere belastning som motoren i disse systemene utsettes for Rekkevidde og lagring av drivstoff i kjøretøy Problemstillinger knyttet til hvor stor rekkevidde en brenselcellebil har er knyttet til lagring av drivstoff i kjøretøyene. Brenselcellekjøretøy kan på samme måten som den elektriske bilen bli en annen type kjøretøy enn det vi er vant til. Rekkevidden til den elektriske bilen har som kjent en mye kortere rekkevidde enn biler drevet av bensin eller diesel. Dette skyldes at lagring av elektrisitet i batterier er problematisk grunnet batterienes tyngde. En stor andel av energibruken i el-bilen går med til å transportere batteriet. Dette gir elektriske biler kort rekkevidde. Et tilsvarende problem gjelder for lagring av hydrogen i brenselcellekjøretøy. Hydrogen i gassform er den vanligste måten å oppbevare hydrogen på. Det største problemet knyttet til hydrogengassens lave tetthet som gir store volumkrav. Når det gjelder flytende hydrogen vil det være utfordringer i forhold til sikkerheten ved lagring av hydrogen ved så lave temperaturer Temperaturproblematikk Brenselcellekjøretøyer kan få problemer med både lav og høy utetemperatur. Ved parkering av kjøretøyet i lav utetemperatur vil brenselcellen vil kunne fryse fordi det er vann tilstede. Dette kan ødelegge den grunnleggende teknologien bak brenselcellen fordi de tynne membranene inne i selve brenselcellen kan bli ødelagt. Brenselcellekjøretøy kan og få problemer ved høy temperatur. Dette gjelder spesielt for lavtemperaturbrenselceller hvor det stilles store krav til presis til kjøling og det kan oppstå problemer når lufta som benyttes til kjøling har høy temperatur og det kan være vanskelig å oppnå god nok kjøleeffekt Utslipp til luft fra brenselceller Brenselceller blir ofte framstilt som "utslippsfrie", fordi det eneste som kommer ut av motoren er vann. Det kan imidlertid være en rekke problemer knyttet til utslippene fra brenselceller. På grunn av relativt høy driftstemperatur i flere av de aktuelle brenselcellene vil vannmolekylene som frigjøres være i gassform. Ved avkjøling av disse molekylene kan de kondensere til vanndamp som kan bidra til dannelse av tåke. Dersom vi får utslipp fra et stort antall brenselceller kan dette føre til økt forekomst av smog. Dette kan føre til konsekvenser for helse og miljø.

18 Rapport om hydrogen Naturvernforbundet Hordaland Side 14 av Kostnader og tidsperspektiver En stor barriere for brenselcelleteknologien i dag er kostnadene. Kostnadene i forbindelse med en overgang til brenselcelleteknologi er knyttet til selve brenselcellen, brenslet og kjøretøyet. En forutsetning for at motorer basert på brenselcelledrift skal komme inn i markedet er at de er på samme kostnadsnivå som forbrenningsmotoren. I så fall kreves det at kostnadene på selve brenselcellesystemet reduseres kraftig. En vurdering som er gjort av Ashley (2002) kommer fram til at prisen på brenselcellemotorer er syv ganger høyere enn en gjennomsnittlig forbrenningsmotor. Dette sier noe om tidsperspektivet for et konkurransedyktig prisnivå. Det er trolig langt fram i tid før brenselcellene vil kunne nå et slikt nivå ved vanlige kommersielle anvendelser. Samtidig er det store variasjoner i estimatene for kostnadene på brenselcellene. Det bidrar til usikkerhet omkring hvor mye en brenselcellebil vil komme til å koste i ordinær produksjon.

19 Rapport om hydrogen Naturvernforbundet Hordaland Side 15 av 48 3 Miljømessig forsvarlig produksjon, transport og bruk av hydrogen I dette kapitlet vil vi først gi en beskrivelse av hva vi forstår som miljømessig forsvarlig. Deretter vil vi velge ut kriterier som vi skal bruke for å vurdere om hydrogen er miljømessig forsvarlig å produsere, transportere og bruke. Det er valgt å dele kriterier for miljøvurdering av hydrogen inn i to grupper. Den første gruppen er knyttet til begrepet bærekraftig utvikling, mens den andre er kriterier innenfor lett kvantifiserbare miljøkonsekvenser. Kriteriene beskrives og brukes så senere i rapporten til å gjøre en sammenlikning av utvalgte energikjeder for produksjon, transport og bruk av hydrogen. 3.1 Miljømessig forsvarlig En bærekraftig 1 forvalting av miljøressursene innebærer at bruk av energi, vann, luft og jord ikke må påføre økosystemene alvorlig skade. Økosystemet kan for eksempel bli påvirket om det blir opphoping av klimagasser i atmosfæren eller ved at miljøgifter blir akkumulert i næringskjedene. Noen typer skade kan være ubotelig, som for eksempel reduksjon i det biologiske mangfoldet. Alle mennesker trenger rent vann, mat, klær og et sted å bo for å overleve på et minstenivå. Videre er det en rekke sekundære behov som øker livskvaliteten. Ressursene og godene er ulikt fordelt, og en bærekraftig utvikling må innebære en jevnere fordeling enn i dag. Om u- landene skal kopiere forbruksmønsteret i industrilandene blir det et svært stort press både på ikke-fornybare energiressurser som kull og olje, men også på fornybare ressurser som skog. Mange kjente naturressurser vil bli uttømt på kort tid og forurensingsproblemene vil øke kraftig. En av de store utfordringene ligger derfor i å øke ressurseffektiviteten. Teknologisk utvikling for ressurseffektivisering, lukkede materialsløyfer, utnytting av nye materialer og nye måter å dekke energibehovet på er her vesentlig. Det er to viktige prinsipp som må legges til grunn for hva som er miljømessig forsvarlig bruk av naturressursene: Naturen sin tålegrense må ikke overskrides. Utslipp eller inngrep må ikke føre til uopprettelige skader på viktige deler av økosystemet. Bruk av «føre var»-prinsippet. 1 Definisjon av bærekraftig utvikling: "en utvikling som tilfredsstiller dagens generasjoners behov uten at det går på bekostning av framtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov". St. meld nr "Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling".

20 Rapport om hydrogen Naturvernforbundet Hordaland Side 16 av Bærekraftig utvikling Med bakgrunn i definisjonen av bærekraftig utvikling har vi valgt å sette opp tre kriterier for å vurdere økt bruk av hydrogen i dette perspektivet. De tre kriteriene vi har satt opp er: hensyn til framtidige generasjoner og fordeling, føre-var-prinsippet og solidaritetsperpektivet Framtidige generasjoner og fordeling En sentral problemstilling i dette kriteriet er om et energiforsyningsalternativ eller en teknologi vil bidra til å bedre eller forverre ressurssituasjonen for kommende og nåværende generasjoner i i-land og u-land. For å finne en god balanse mellom bruk og opprettholdelse av menneskehetens felles ressurser som kull, olje og gass, må vi søke å oppnå en rettferdig og likeverdig fordeling av ressursene. Vi må da skille mellom luksusforbruket til de rike og det forbruket som sikrer overlevelse for de fattige. Hvis rike land som Norge fortsetter å øke sitt forbruk av ikke-fornybare ressurser og bruker dem opp i løpet av forholdsvis få generasjoner, vil de fattige landene i dag sakke akterut i velstandsutviklingen. Forskjellen mellom rike og fattige land vil ikke minske, men tvert i mot øke. Mange av de fattigste landene i sør har ingen fossile ressurser innenfor egne grenser. Fortsatt avhengighet av fossile brensel i energiforsyningen kan derfor bli en hemsko for utviklingen i disse landene. En overgang til bærekraftige energikilder som sol, vind og bioenergi kan tvert i mot gi disse landene muligheter til å utnytte egne ressurser. I NOU 1998:11 "Energi- og kraftbalansen i Norge mot 2020" står det følgende om ulikhetene i tilgang på verdens naturressurser, inkludert energi: "Det er ulikheter i tilgang på og forbruk av verdens naturressurser, herunder også ikke-fornybare energiressurser som fossile brensler. Eksempelvis var forbruket av fossile brensler i perioden omlag 10 ganger så høyt per innbygger i industrilandene som i u-landene. En vekst i utviklingslandenes forbruksnivå som en del av deres velferdsutvikling vil føre med seg et betydelig press på ikke-fornybare energiressurser som kull og olje, men også på fornybare energikilder som skog. Dersom en hypotetisk skulle tenke seg at hele verdens befolkning skulle kopiere industrilandenes forbruksmønster, ville mange kjente naturressurser være uttømt på kort tid, og forurensningsproblemene øke kraftig. Det vil derfor være en stor utfordring å øke ressurseffektiviteten. Eksempelvis har arbeidseffektiviteten i løpet av de siste 150 årene økt med 20 ganger. Det vil være en stor utfordring å forbedre ressurseffektiviteten tilsvarende mye." (s.137) Fossil energi som olje er råvare for mange viktige produkter som blant annet plast. Dersom disse ressursene brennes opp i løpet av få generasjoner, vil framtidige generasjoner både i i- land som Norge og i utviklingsland bli fratatt muligheten til å disponere verdifulle råvarer Føre-var-prinsippet Utslipp eller inngrep som kan føre til potensielt store og negative konsekvenser i framtiden er viktig å ta hensyn til, selv om det ikke er mulig å bevise konsekvensene av aktiviteten. Føre-var-prinsippet er akseptert av verdens politikere, og ligger til grunn for blant annet Klimakonvensjonen fra Rio i 1992 og Kyotoprotokollen som ble ferdigforhandlet i Verdens ledere har lagt til grunn anbefalingene fra IPCC, FNs klimapanel, om at en storstilt internasjonal innsats for å redusere utslippene for å bremse drivhuseffekten må settes i gang nå, og at vitenskapelig usikkerhet ikke må brukes som argument for å utsette tiltak. Dermed har politikerne også lagt anbefalingene til grunn for sine respektive lands holdninger til klimaproblemet. Det er vanskelig å ha full kunnskap om hvilke belastninger som er kritiske for økosystemet, men dette må ikke bli brukt som grunn for å tillate et naturinngrep eller utsette miljøpolitiske

21 Rapport om hydrogen Naturvernforbundet Hordaland Side 17 av 48 beslutninger. I tillegg er det en del miljøverdier som kulturminner, kulturlandskap og tilgang på urørt natur i nærmiljøet som ikke er nødvendige for at et menneske skal leve på et rimelig materielt nivå, men som likevel er sentrale element i velferden til menneskene. En forringelse av slike ressurser kan være uopprettelig, og framtidige generasjoner sine muligheter for å kunne gjøre valg blir redusert om slike ressurser blir ødelagt Solidaritet Hovedproblemstillingen i solidaritetskriteriet er om et energiforsyningsalternativ eller en ny teknologi bidrar til større eller mindre forskjell mellom i-land og u-land i forhold til energibruk, levestandard og livskvalitet. En annen problemstilling er om ny teknologi kan tas i bruk i de fattigste u-landene, eller om den er forbeholdt de rike i-landene. Hvis den tas i bruk i de fattigste landene, hva vil så konsekvensene være for de svakeste og mest utsatte gruppene i disse landene? 3.3 Miljøkriterier Nå vil vi se nærmere på de kriteriene vi har satt opp for å vurdere om økt bruk av hydrogen er miljømessig forsvarlig. Vi har valgt å ta med følgende kriterier: utslipp av klimagasser, lokal luftforurensning, energieffektivitet og naturvern Utslippene av klimagasser Problemstillingen er om utnyttelsen av en ressurs ved en bestemt teknologi (hele energikjeden) vil gi utslipp av klimagasser. Dersom de gjør det vil problemstillingen være om, hvilke og hvor store utslipp av klimagasser det vil være snakk om og hva som vil skje over tid. Vil utslippene øke kraftig i framtida, holde seg på samme nivå eller bli mindre? I St.meld.nr.25 ( ) "Om regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand" oppsummeres konklusjonen i den foreløpig siste hovedrapporten fra FNs klimapanel (IPCC) slik: "Tredje hovedrapport fra FNs klimapanel fordrer større kutt i klimagassutslippene Klimapanelet har utarbeidet framtidsbilder for klimagassutslipp, såkalte klimagasscenarier. Disse gir en CO 2 - konsentrasjon i atmosfæren som minst fordobles fra i dag og fram til 2100, dersom ikke nye tiltak iverksettes. Blant annet på denne bakgrunn anslår panelet en økning i den globale gjennomsnittstemperaturen på mellom 1,4 C og 5,8 C i løpet av de neste 100 år (se figur 1.14). Dette vil i så fall være den raskeste økningen i middeltemperaturen på år og gi den høyeste globale middeltemperaturen på år. Til sammenligning ble det i forrige hovedrapport fra IPCC angitt en temperaturøkning på mellom 1 og 3,5 C for samme tidsrom, basert på tidligere scenarie-modeller." Klimapanelet beskriver en utvikling hvor havnivået allerede har økt mellom 10 og 20 centimeter i løpet av de siste 100 årene. På grunnlag av scenariene for temperaturstigning anslår IPCC at havnivået i gjennomsnitt vil stige med mellom 9 og 88 centimeter fram til På grunn av systemets treghet vil havet fortsette å stige i mange århundrer etter at klimagassutslippene er stabilisert. FNs klimapanel venter også at ekstreme værsituasjoner som tørke, flom, unormale varmeperioder og vindstormer vil øke i styrke og hyppighet utover i dette århundret. De største konsekvensene vil ventelig ramme de fattigste landene og øystatene som også har de knappeste ressursene til å kunne møte klimautfordringene, men også her i landet forventes det betydelige virkninger på både naturlige økosystemer, samfunn og økonomi.

22 Rapport om hydrogen Naturvernforbundet Hordaland Side 18 av 48 I følge FNs klimapanel har klimaendringene i de senere år sammenheng med en kraftig økning i konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren. I rapporten fra 2001 konkluderer klimapanelet med at det nå er "nye og sterke bevis på at det meste av oppvarmingen som er observert de siste 50 år kan tilskrives menneskeskapte aktiviteter". Det er derfor på sikt behov for mye større reduksjoner i utslippene av klimagasser fra industrilandenes side enn det som det legges opp til i Kyoto-protokollen.. Stortingsmelding nr. 25 ( ) "Om klimapolitikken" beskriver også utviklingen av utslippene i Norge: "I likhet med andre land er CO 2 den viktigste klimagassen i Norge. Utslipp av CO 2 utgjorde ca. 75 prosent av de totale utslippene av klimagasser i Norge i 2001, mot ca. 68 prosent i Veksten i klimagassutslippene er med andre ord først og fremst knyttet til CO 2. Utslippene av de andre gassene (metan, lystgass, HFK, PFK og SF 6 ) målt i CO 2 -ekvivalenter har i sum gått ned med 16,5 prosent i perioden 1990 til Det er forventet at utslippene vil bli ytterligere redusert fram mot " Dette understreker sterkt betydningen av å bruke energiteknologier som reduserer utslippene av CO 2. Norge er forpliktet i Kyotoprotokollen til å ikke øke utslippene av klimagasser med mer enn én prosent fra 1990 til perioden Som figur 3-1 viser er Norge langt fra å nå dette målet. Figur 3-1: Utvikling og framskriving for utslipp av klimagasser i Norge. Kilde: SSB og SFT. Utslipp av klimagasser kan knyttes opp til solidaritetsperspektivet. For det første vil mangel på vilje til å redusere utslipp ramme de fattigste i verden, som har minst muligheter til å kunne tilpasse seg klimaendringer. Samtidig vil økt velstandsutvikling i u-land kreve at forbruket av fossil energi øker der. Dersom de rike landene fortsetter å øke utslippene sine, vil noen andre måtte redusere dem. Det kan effektivt blokkere en velferdsutvikling i sør.

23 Rapport om hydrogen Naturvernforbundet Hordaland Side 19 av Lokal luftforurensing Problemstillingen er om utnyttelsen av en ressurs med en bestemt teknologi (hele kjeden) fører til lokal luftforurensning. Dersom de gjør det, vil problemstillingen være om, hvilke og hvor mye større utslipp det være snakk om og hva som skjer over tid; vil utslippene øke kraftig i framtida, holde seg på samme nivå eller bli mindre? St.mld.nr.25 ( ) "Om klimapolitikken" beskriver også de lokale miljøskadene som kan oppstå ved forbrenning av fossile brensler: "Forsuring forårsaket av utslipp av svoveloksider (SO x ), nitrogenoksider (NO x ) og ammoniakk (NH 3 ) er en av de største truslene mot det biologiske mangfoldet i Norge, særlig i ferskvann. Den mest synlige effekten er skader på fiskebestanden, særlig i Sør-Norge. Kombinasjonen av flyktige organiske forbindelser (VOC) og nitrogenoksider gir bakkenært ozon som ved høye konsentrasjoner kan gi helseskader, skader på vegetasjon, avlinger og materialer. Tilførsel av nitrogenoksider og ammoniakk kan medføre overgjødsling." Meldingen viser her til flere alvorlige miljøskader som oppstår ved forbrenning av fossile brensel enn utslipp av klimagasser. Mens virkningen av klimagassutslippene er globale, så er virkningen av sur nedbør, VOC og nitrogenoksider lokale og/eller regionale i sin natur. Selv en forholdsvis liten ekstrabelastning av disse stoffene kan forårsake helseskader, og hvis naturens tålegrense er overskredet kan et nytt tilskudd gjøre det mye vanskeligere å bringe økosystemet tilbake til en tilstand som den hadde før forurensningen tok til. Lokal luftforurensning er et av miljøproblemene fra transportsektoren. Miljøverndepartementet tar opp dette i Stortingsmelding nr. 58 ( ) "Om miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling": "Luftforurensning og støy representerer i dag en betydelig helse- og trivselsmessig problem i mange norske byer og tettsteder. Hovedkilden til disse ligger i den voksende transportsektoren." I byer med mye biltrafikk og ineffektiv ved- og oljefyring er lokal luftforurensning et betydelig problem. Særlig PM 10 (partikkelforurensning) og NO x er en helseplage for folk. SFT anslår at Oslo-boere er utsatt for helsefarlig luft, og at luftforurensningen årlig fører til 2200 for tidlige dødsfall i Norge. Samtidig er det beregnet at helseskadene fører til samfunnsøkonomiske kostnader på mellom 2,6 og 28 milliarder kroner årlig, avhengig av valg av forutsetninger for beregningene. Norges har forpliktet seg internasjonalt gjennom Gøteborg-protokollen til å redusere utslippene av fire forurensende gasser i 2010 målt mot dagens utslippsnivå. Det gjelder svoveldioksid (SO 2 ), nitrogenoksider (NO x ),ammoniakk (NH 3 ) og flyktige organiske forbindelser med unntak av metan (NMVOC). De maksimale utslippsnivåene som er angitt i protokollen skal overholdes innen Gøteborgprotokollen ventes å tre i kraft i 2003 eller De ulike landenes utslippsforpliktelser i Gøteborgprotokollen reflekterer i hvilken grad deres utslipp bidrar til de miljøproblemene protokollen retter seg mot samt hvordan utslippsreduksjonene bør fordeles mellom land slik at den ønskede miljøforbedringen kan oppnås til lavest mulig kostnad for avtaleområdet samlet. Miljøforbedringen som ventes å følge av Gøteborgprotokollen er uttrykt som reduksjon i forurensningsbelastning som overskrider naturens tålegrenser eller gitte nivåer for forurensninger i luft. EU har vedtatt strenge krav til utslipp fra kjøretøy. Tabellen under viser hvordan disse kravene gradvis vil bli skjerpet i årene som kommer. Den stadige utviklingen av EU sine utslippskrav har hatt avgjørende utvikling på for den videre teknologiutviklingen innen bilindustrien. Dette henger sammen med at EU representerer et svært stort marked for

24 Rapport om hydrogen Naturvernforbundet Hordaland Side 20 av 48 drivstoff til transport. Dette er viktig for at det er blitt satt bestemte tall for hvilke utslippskrav som vil gjelde i framtiden, og bestemte årstall for når slike utslippskrav blir vedtatt. Tabell 3-1: Europeiske utslippskrav til motorer for tunge kjøretøy (over 3,5 tonn totalvekt) Krav Registrert dato-år Euro I Euro II CO g/kwh HC g/kwh NO x g/kwh PM 10 g/kwh 4,9 1,23 9,0 0,40 1 4,0 1,1 7,0 0,15 Euro III ,1 0,66 5,0 0,10/0, ,45 0,78/1,6 2 5,0 0,16/0,21 3 Euro IV ,5 0,46 3,5 0, ,5 0,55/1,1 2 3,5 0,03 Euro V ,5 0,46 2,0 0,02 0,55/1,1 2 2,0 0,03 1 For motorer under 85 kw multipliseres med 1,7 2 NMHC/CH4 ( Hydrokarboner eksklusiv metan / metan. Metan (CH 4 ) er kun for naturgassmotorer 3 For motorer med slagvolum under 0,7 dm 3 pr. sylinder og maksimaleffekt turtall på over 3000 o/min Energieffektivitet Problemstillingen for dette kriteriet er hvor høy effektiviteten i omformingen av energien vil være når en ser hele energikjeden under ett. Hvilke energikilder og teknologiske løsninger vil gi best eller dårligst effektivitet dersom en vurderer hele energikjeden under ett? NOU 1998:11 "Energi- og kraftbalansen mot 2020" legger stor vekt på energieffektivitet i utnytting av eksisterende produksjonsanlegg for energi. "En sentral utfordring er en mer effektiv utnyttelse av allerede utbygde energiressurser. Mer effektiv energibruk vil kunne gi bedre tid til å videreutvikle energieffektiv teknologi og teknologi basert på fornybare energikilder. De fleste av disse kildene er forbundet med problemer som høye teknologikostnader og driftsforstyrrelser. Videre forskning og utvikling og markedsintroduksjon vil derfor være nødvendig" Første prioritet er reduksjon av energibruken, mer effektiv bruk av energi og erstatning av ikke-fornybare energikilder med fornybare energikilder. Dernest kommer effektivisering av den fossile brenselbruken på ulike måter. I og med at vi kommer til å være avhengig av fossile brensler i vår energiforsyning i mange år framover, vil det være nødvendig å bruke disse på en mest mulig energieffektiv måte. For mer om energikvalitet viser vi til kapittel Det er viktig å presisere at lav energieffektivitet ikke er et miljøproblem i seg selv. Det er derimot økt forbruk av ikke-fornybare ressurser og natur for å produsere mer energi som skaper miljøproblemer gjennom mer utbygging og større utslipp.

25 Rapport om hydrogen Naturvernforbundet Hordaland Side 21 av Naturvern Viktige problemstillinger som vi har tatt inn under kriteriet naturvern er om en bestemt energiteknologi påvirker bruken av knappe arealer, det biologiske mangfoldet og de økologiske kretsløpene på en negativ måte. En annen problemstilling er om bruken av arealer til energiformål vil føre til økt konkurranse om arealbruk med for eksempel matproduksjon, bosetting eller frilufts- og fritidsaktiviteter. I St. meld. Nr. 58 ( ) "Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling" er det understreket at det ved ressurs- og arealutnyttelse må tas hensyn til at et robust biologisk mangfold er en forutsetning for alt liv på jorda blant annet for å sikre tilstrekkelig tilgang på ressurser for biologisk produksjon. Ressursutnytting og utbygging har ført til at urørt natur blir et stadig knappere gode. Spesielt i de siste årene har utviklingen gått så fort at det finnes få villmarkspregede naturområder igjen i Sør-Norge. Veier, spesielt skogsbilveier, vannkraftutbygging, hyttebygging og kraftlinjer står for det største presset mot de inngrepsfrie naturområdene. Samtidig har mange av veiene ført til bedret tilgjengelighet til naturområdene. Størsteparten av elektrisiteten i Norge er produsert fra vannkraft. Påvirkning av biologisk mangfold er en av de største miljøeffektene knyttet til vannkraftproduksjon og overføring av elektrisitet. Produksjon og forbruk av andre energikilder vil imidlertid også ha virkninger for det biologiske mangfoldet. Forbruk av fossile brensler har virkninger for biologisk mangfold gjennom sur nedbør, og vil også som følge av framtidige klimaendringer ha stor betydning for mulighetene til å bevare det biologiske mangfoldet. Vannkraftutbygging, oppføring av kraftledninger og bygging av ulike typer kraftproduksjonsanlegg medfører fysiske inngrep i naturen. Naturinngrep vil ikke ha like store konsekvenser overalt. Vannkraftproduksjon kan ha større eller mindre virkninger for alle disse typene økosystemer. Den gjenværende urørte norske vassdragsnaturen er noe av det mest særmerkede ved norsk natur. Liknende lanskap finner en ikke så mange andre steder i verden og Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på denne naturtypen. Felles for flere typer energiproduksjon og forbruk er at det kan ha uheldige virkninger for landskapsbildet og naturområders verdi for friluftsliv og turisme. Vannkraftproduksjon kan ha uheldige estetiske og landskapsmessige virkninger på grunn av regulering av magasiner, dammer, massetipper, veger og redusert vannføring i elver. Dette gjelder ikke minst på fjellet der inngrepene ofte er synlige på lang avstand. De miljømessige konsekvensene for vindkraft er først og fremst knyttet til støymessige ulemper, arealbruk og negative landskapsestetiske virkninger. Utbygging av vindkraft vil kunne skje gjennom etablering av større parker ved kysten. Det vil kunne være konflikter knyttet til disponering av arealer, nye kraftlinjer, landskapsmessige effekter og lokale effekter spesielt for fuglelivet. Uttak av hogstavfall fra skog for produksjon av bioenergi vil også kunne ha direkte virkninger for biologisk mangfold. Mange organismer er avhengige av dødt tremateriale, og vil miste livsgrunnlaget på de arealene hvor hogstavfallet er fjernet. Over lang tid kan en tenke seg at gjentatte uttak av alt hogstavfall vil kunne forstyrre næringsbalansen i skogbunnen, ettersom næringsstoffer som vanligvis ville blitt tilbakeført til jordsmonnet hentes ut. Uttaket av hogstavfall må derfor vurderes i forhold til behovet for naturlig tilførsel av næringsstoffer. Uttaket av bioenergi fra skog kan også økes ved å dyrke hurtigvoksende energiskog, slik det gjøres i Sverige. Slike skogplantasjer har mindre biologisk mangfold enn naturskog. Omfang

26 Rapport om hydrogen Naturvernforbundet Hordaland Side 22 av 48 og geografisk plassering av slike plantasjer må derfor vurderes i forhold til eksisterende skogstyper. Produksjon av fossil energi som olje kan ha alvorlige konsekvenser for natur og miljø. Oljeutslipp rammer fugle-, fiske- og dyreliv, mens kontinuerlige utslipp av blant annet produsert vann fører til nedsatt forplantningsevne hos fisk.

27 Rapport om hydrogen Naturvernforbundet Hordaland Side 23 av 48 4 Miljømessig vurdering av ulike energikjeder for hydrogen I dette kapitlet presenteres resultater fra energikjedeanalysene som SINTEF og Vestlandsforskning har utarbeidet. For de forutsetninger og antakelser som gjelder for resultatene viser vi til rapporten fra SINTEF 2 og Vestlandsforskning. En oversikt over de energikjedene som Vestlandsforskning har vurdert er lagt ved i vedlegg. Resultatene fra energikjedeanalysene vil bli vurdert sammen med kriteriene som er beskrevet i kapittel 3 om miljømessig forsvarlig produksjon, transport og bruk av hydrogen. Først vil vi komme med en innledning om hva energikjeder er, deretter vil vi gjøre vurderinger knyttet til om hydrogen er miljømessig forsvarlig i den stasjonære energibruken og deretter i transportsektoren. I transportsektoren vil vi og vurdere resultatene fra SINTEF sin studie opp mot resultater fra Vestlandsforskning sin studie. I neste kapittel vil vi vurdere om hydrogen er miljømessig forsvarlig opp i mot kriteriene for en bærekraftig utvikling som vi beskrev i kapittel Om energikjeder Energiflyten for en kjede kan forstås som et regnskap der man bokfører all energi som går inn i kjeden fra kilden, energi som tilføres underveis i kjeden (for eksempel elektrisitet og diesel) og all nyttbar energi i form av el, arbeid og varme. Når energiflyten er kjent kan kjedevirkningsgraden beregnes. En kjedevirkningsgrad forstås som summen av nyttig energi dividert med total tilførsel av energi til kjeden. Utslippene for en kjede er de samlede utslippene fra alle komponentene i kjeden. Figur 4-1: Energiflyt for en komponent i energikjeden. I beregningen av energieffektivitet og samlede utslipp for en kjede er alle komponentene den består av systematisk sammenstilt. Alle komponentene er nærmere beskrevet i egne faktaark som er vedlagt SINTEFs rapport. Ved å ta utgangspunkt i et gitt sluttbruk kan man regne seg bakover i kjeden, ledd for ledd, slik at man ender opp med nødvendig energitilførsel fra kilden. Nødvendig tilførsel av energi underveis i kjeden blir også beregnet. Utslipp fra hver komponent beregnes også og til slutt summeres det sammen slik at kjedevirkningsgrad og samlede utslipp kan presenteres. Alle energikjeder som inneholder hydrogen et sted i kjeden sammenlignes med minst én referanse-energikjede basert på en tradisjonell energibærer. 2 Hydrogen som energibærer - Energi- og utslippsregnskap for utvalgte energikjeder. En rapport utarbeidet av SINTEF for SFT og Enova SF oktober 2002.

28 Rapport om hydrogen Naturvernforbundet Hordaland Side 24 av 48 SINTEF har valgt ut fire energikilder som utgangspunkt for produksjon av hydrogen. Dette er biomasse, fossilgass, elektrisitet fra vannkraft og fra vindkraft. Undersøkelsen ser på sluttbruk til stasjonært formål og i samferdselssektoren som to separate anvendelser. Figur 4-2: Oversikt over vurderte energikjeder. Kilde: SINTEF. 4.2 Energikjeder stasjonær bruk Vil vil nå presentere resultatene fra energikjedeanalysene til SINTEF, før vi vurderer dem opp mot miljøkriteriene som ble beskrevet i kapittel 3.

29 Rapport om hydrogen Naturvernforbundet Hordaland Side 25 av 48 Figur 4-3: Energieffektivitet for energikjeder for stasjonær bruk. Kilde: SINTEF. Figur 4-4: Utslipp for energikjeder for stasjonær bruk. Kilde: SINTEF. Tabell 4-2: Forklaring av kodene i figurene: S_I H2 fra vannkraft S_VI Elektrolyse med el fra GK, CO 2 -håndtering S_II H2 fra vindkraft S_VII Elektrolyse med el fra GK (gasskraftverk) S_I/II El fra vannkraft S_IV-VII Naturgassmotor Ref Ref A S_III H2 fra biomasse S_IV-VII SOFC brenselcelle Ref B S_III Ref Gassmotor (LCV) S_VI Ref El fra Gasskraftverk (GK), CO 2 -håndtering S_IV Reformering (sentralt) m/ CO 2 -håndtering S_ VII El fra Gasskraftverk (GK) Ref S_V LNG-reformering lokalt

30 Rapport om hydrogen Naturvernforbundet Hordaland Side 26 av 48 SINTEF sin studie viser at for stasjonært forbruk gir energikjedene med hydrogen en lavere energieffektivitet i forhold til de referansekjedene som bør brukes som sammenligningsgrunnlag ved bruk av samme energikilde. Når det gjelder utslippene er det mer avgjørende hvilken energikilde som velges enn om hydrogen er med i kjeden. SINTEF-rapporten viser videre at det generelt ikke vil være god energiutnyttelse å produsere hydrogen for å få elektrisitet og varme, fordi det er bedre å anvende elektrisitet eller fossilgass direkte enn å gå veien om hydrogen Hydrogen fra elektrisitet fra vannkraft og vindkraft Klimagasser og lokal luftforurensning Produksjon av hydrogen ved elektrolyse lokalt der elektrisiteten kommer fra vannkraft eller vindkraft gir ingen utslipp av klimagasser og fører ikke til lokal luftforurensning hvis konverteringen til hydrogen foregår lokalt. Ved sentral elektrolyse gir transport av hydrogen til sluttbruker gir kun et gir et lite bidrag. Energieffektivitet Hydrogen produsert ved elektrolyse er ineffektivt. Dersom man har elektrisitet tilgjengelig og trenger varme og elektrisitet lokalt går mye tapt dersom man går veien om hydrogen. Døgneller sesongvariasjoner på tilgang av elektrisitet kan forsvare introduksjon av hydrogen, men da primært som et egnet, miljøvennlig lagringsmedium. Dette gjelder spesielt for vindkraft, men kan og være aktuelt for vannkraftverk, hvor man i perioder har overskudd på vann og problemer med å få kraften inn på nettet. Det er i dag flere planer for å etablere pumpekraftverk for vannkraft. Ideen bak er å importere billig kraft om natta og pumpe vann opp til et høyere nivå og så kjøre gjennom kraftverket når prisen i markedet er høyest på dagtid. Dersom det blir etablert et marked for hydrogen kan produksjon av hydrogen nattestid på kontinentet være et alternativ til eksport av kraft til Norge. Produksjon av hydrogen fra vindkraft kan være et alternativ. Dette gjelder spesielt i lokale energisystemer (SAPS) hvor man kan bruke hydrogen som miljøvennlig lagringsmedium. SINTEFs rapport viser videre at det generelt ikke vil være en god energiutnyttelse å produsere hydrogen for å få elektrisitet og varme, fordi det er bedre å anvende elektrisitet eller fossilgass direkte enn å gå veien om hydrogen. Et unntak vil være områder med store avstander eller områder som ikke er tilknyttet kraftledningsnettet og hvor fornybar energi produseres fra for eksempel vind. Isolerte øysamfunn eller turisthytter på fjellet kan være eksempler på dette. Norsk Hydro har for eksempel fått konsesjon for et slikt anlegg på Utsira i Rogaland. Som alternativ til å bygge ut kraftnettet kan hydrogen kan brukes til å levere tilstrekkelig elektrisitet over flaskehalser i kraftnettet. Hydrogen kan også brukes som spisslast i fjernvarmesystemer som erstatning for olje og gass, men det må vurderes om det er mer energieffektivt å bruke elektrisitet direkte til spisslast. Økt bruk av varme basert på fornybare kilder og mer energieffektiv teknologi som for eksempel varmepumper vil med stor sannsynlighet få større innpass i framtidens energisystem. SINTEF har i sin rapport ikke vurdert dette, noe vi vurderer som en stor svakhet ved den. Dessuten har ikke SINTEF i tilstrekkelig grad tatt inn over seg at Norge er en del av et Nord-Europeisk energimarked der det er overskudd av kraft. Gjennom en effektivisering av dagens energibruk kan man frigjøre vannkraft og vindkraft til andre formål. Elektrolyse av vann for å produsere av hydrogen er et alternativ.

31 Rapport om hydrogen Naturvernforbundet Hordaland Side 27 av 48 Ifølge NOU 1998:11 "Energi- og kraftbalansen mot 2020" finnes følgende potensial for ulike energikilder/energiteknologier i Norge i 2020, med pris til sluttbruker på under 70 øre/kwh: vindkraft 6 TWh, bioenergi og avfall 22 TWh, varmepumper 10 TWh, solenergi 8 TWh, geotermisk 0,1 TWh og bølgeenergi 0,5 TWh. Disse tallene representerer imidlertid hver teknologis isolerte potensial. Siden de konkurrerer i det samme markedet kan man ikke uten videre summere dem for å finne det samlede potensialet I utredningen er potensialet for enøk i bygningsmassen anslått til omlag 14 TWh ved en elektrisitetspris på ca 41 øre/kwh. Anslagene indikerer at potensialet kan øke fra vel 14 TWh til nærmere 19 TWh ved en 50 prosents økning i energiprisene. KanEnergi har anslått i en rapport til Norges vassdrags- og energidirektorat tilgjengelig bioenergiressurser i Norge i dag på omlag 30 TWh. Bruken i 2001 var i følge KanEnergi 19,4 TWh. Med dagens rammebetingelser for energimarkedet har vi ingen garanti for at den kraften vi frigjør ved en omlegging av energibruken eller ved sparing ikke vil gå til å øke forbruket av energi og elektrisitet i Norge. En eventuell produksjon av hydrogen i Norge basert på elektrolyse av vann vil mest sannsynlig øke forbruket av energi innenlands. Den mest miljøvennlige produksjonen av hydrogen i Norge vil være å skaffe denne til veie gjennom energisparing og effektivisering av eksisterende energibruk. Potensialet på nærmere 20 TWh som kan frigjøres gjennom enøk og det store potensialet for varmepumper og bioenergi viser mulighetene. Den frigjorte energien vil i all hovedsak være vannkraft. Utfordringen er å sikre at denne kraften blir brukt til produksjon av hydrogen, og ikke går inn i markedet til alminnelig forbruk. En kan her tenke seg en ordning hvor myndighetene sertifiserer den besparelsen man har klart å oppnå og at denne går til produksjon av hydrogen. Det er flere initativer internasjonalt innen dette området og ordningen blir omtalt som "hvite sertifikater". Det er et viktig skille mellom "grønne" og "hvite sertifikater". Grønne sertifikater kommer fra ny produksjon av energi, mens hvite sertifikater har som formål å sertifisere innspart elektrisitet. I dag har vi ikke nok kunnskap om dette virkemiddelet, men det kan åpne for interessante muligheter dersom det lar seg gjennomføre i praksis. Naturvern Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på de siste rester av vassdragsnaturen. Derfor er en videre utbygging av vassdrag til kraftformål for å produsere hydrogen til stasjonære energiformål ikke miljømessig forsvarlig. Vannkraftutbygginger fører til irreversible inngrep i naturen og store konsekvenser for det biologiske mangfoldet. Det er grunn til å tro at energimarkedet vil utvikle seg videre slik at vi om noen år vil få enda sterkere døgnvariasjoner i prisen på elektrisk kraft og dermed mer varierende vannføring i regulerte vassdrag. Dette vil ha uheldige konsekvenser for det biologiske mangfoldet i og ved vassdragene. Hydrogenproduksjon nattestid vil gjøre det mulig å kjøre vassdragene jevnere. Dette kan og være med på å ta bort effekt-toppene fra nettet. Det er imidlertid avhengig av relativt store prisforskjeller i markedet, samt nye og strengere miljørammer for kjøringen av de regulerte vassdragene. Det er i dag flere planer om å bygge vindkraftanlegg i områder hvor kraftnettet ikke er dimensjonert for å kunne overføre den nye kraften vindparkene produserer. Dette gjelder spesielt i deler av Nord-Norge. Produksjon og bruk av hydrogen lokalt kan være et alternativ til å bygge nye kraftledninger. Kraftledninger fører til naturinngrep som i mange tilfeller er større enn de vindmøllene medfører. Vindmøller kan i mange tilfeller føre til arealkonflikter. De fleste av konfliktene kan unngås ved god planlegging. Ved planer om bygging av relativt store parker for vindmøller bør det vurderes å etablere produksjon av hydrogen av elektrolyse ved disse.

32 Rapport om hydrogen Naturvernforbundet Hordaland Side 28 av 48 Tabell 4-3: Oppsummering av stasjonær (vannkraft og vindkraft) Vurderingskriterier Vannkraft Vindkraft Energieffektivitet Middels Middels Utslipp av klimagasser Ingen Ingen Lokal luftforurensning Ingen Ingen Naturvern Store* Middels *Konsekvensene av hvert enkelt vannkraftprosjekt vil variere. Konsekvensene av mange små vannkraftprosjekter vil i mange tilfeller være moderate, mens i andre tilfeller i for eksemple vernede vassdrag vil det medføre store konflikter med naturverninteresser Hydrogen fra biomasse Utslipp av klimagasser Biomasse anses som en fornybar ressurs og fører ikke til nettoutslipp av klimagasser. Rapporten fra SINTEF viser et lite utslipp av klimagasser fra kjeden basert på bioenergi. Vi antar at SINTEF har gjort en forutsetning om at transport vil skje med drivstoff med CO 2 - utslipp. Det er etter vår vurdering mest sannsynlig at en hydrogenkjede basert på bioenergi vil ha transport av bioenergien med kjøretøyer med hydrogen som drivstoff. Lokal luftforurensning SINTEF har i sin rapport valgt å ta utgangspunkt i en teknologi der en gassifiserer biomasse til biogass som reformeres til hydrogen. Hydrogenet blir så brukt i en brenselcelle. Utslippene av NO x fra biomasse blir av SINTEF vurdert som moderate. Dersom man bruker biogassen direkte i en gassmotor vil utslippene være mye større, jamfør figur 4-4. Når det gjelder annen stasjonær bruk av bioenergi er dette til oppvarmingsformål. Det er store forskjeller i utslipp av NO x ved de ulike typer biobrensler til bruk til oppvarmingsformål, avhengig av type teknologi og størrelse på anlegget. Det er for eksempel stor forskjell på utslippene av NO x fra en gammel vedovn og forbrenning av trepellets med ny teknologi. Energieffektivitet SINTEF sine resultater viser at det er mer energieffektivt å utnytte biogassen direkte i en gassmotor enn å reformere gassen for å skille ut ren hydrogen som kan brukes i brenselceller. Vi antar at man får enda bedre energieffektivitet ved at man bruker biomassen til oppvarmingsformål i form av foredlede biobrensler enn å gå veien om biogass og produksjon av hydrogen fra denne. Slik bruk av biomasse kan dessuten føre til at man frigjør elektrisitet som videre kan brukes til å produsere hydrogen. Naturvern Uttak av biomasse til energiformål kan føre til konflikter med naturverninteresser. I Norge er det i dag slik at tilveksten er mye større enn uttaket av biomasse fra skogen. Uttak av biobrensel fra skogen kan true det biologiske mangfoldet. Med utgangspunkt i dagens uttak fra norske skoger vurderer vi konflikten med naturverninteressene som moderate. En økning i uttaket av biomasse må gjøres i de skogområdene hvor det ikke er slike konflikter. Dette kan være områder med plantet gran på Vestlandet og i Nord-Norge, og der hvor det er stor tilvekst av gjengroingsvirke som følge av endrede driftsformer i landbruket.

33 Rapport om hydrogen Naturvernforbundet Hordaland Side 29 av 48 Tabell 4-4: Oppsummering av stasjonær (H 2 fra biomasse og biogass) Vurderingskriterier Hydrogen fra biomasse Biogass i gassmotor Energieffektivitet Liten God Utslipp av klimagasser Ingen Ingen Lokal luftforurensning Liten Middels Naturvern Middels Middels Hydrogen fra fossilgass SINTEF har studert flere energikjeder som tar for seg produksjon av hydrogen fra fossilgass. De har vurdert både reformering av fossilgass sentralt med håndtering av CO 2 og lokal reformering av flytende fossilgass (LNG). I tillegg har man vurdert elektrolyse av vann med energi fra gasskraftverk med og uten håndtering av CO 2. Som referansekjeder har SINTEF valgt å bruke fossilgassmotor, fossilgass direkte i en brenselcelle (av typen SOFC) og produksjon av elektrisitet fra gasskraftverk både med og uten håndtering av CO 2. Utslipp av klimagasser All bruk av fossilgass til produksjon av hydrogen vil føre til utslipp av klimagasser. Den av de vurderte energikjedene som gir høyest utslipp av klimagasser er produksjon av hydrogen fra elektrolyse av elektrisitet fra gasskraftverk uten håndtering av CO 2. Deretter følger reformering av LNG lokalt og elektrolyse av vann med el fra gasskraftverk med CO 2 - håndtering. Den av de fossile energikjedene som har lavest utslipp av CO 2 er sentral reformering av fossilgass med CO 2 -håndtering. Ulike sider ved håndtering av CO 2 blir diskutert i neste kapittel. Lokal luftforurensning Produksjon av hydrogen ved reformering av fossilgass gir lave utslipp. SINTEF har imidlertid forutsatt at reformeringen vil skje i store sentrale anlegg. Bruk av fossilgass direkte i gassmotor er den referansekjeden som gir høyest utslipp. Det er høye utslipp av NO x fra de kjedene som innebærer produksjon av hydrogen fra elektrisitet som er produsert i gasskraftverk. SINTEF sin studie inkluderer ikke kogenereringsanlegg med gassturbin som vi antar ville gitt omtrent samme effektivitet som, og lavere NO x -utslipp, enn gassmotor. Energieffektivitet Hydrogenproduksjon ved reformering av fossilgass gir ifølge SINTEF brukbar energieffektivitet. Forutsetningen er imidlertid at varmen kan utnyttes. Denne forutsetningen kan diskuteres når det gjelder sentrale anlegg, og er ikke gyldig når anlegget er plassert langt fra brukerne av eventuell spillvarme. Når det gjelder reformering av LNG lokalt antar man at man kan utnytte varmen bedre enn ved reformering sentralt. Den av energikjedene med hydrogen fra fossilgass som gir best energieffektivitet til stasjonær bruk er når hydrogenet utnyttes i høytemperatur brenselcelle eller i gassmotor. De energikjedene som gir lavest energieffektivitet er de kjedene hvor man bruker elektrisitet fra gasskraftverk både med uten CO 2 -håndtering til produksjon av hydrogen ved hjelp av elektrolyse. SINTEF har ikke inkludert kogeneringsanlegg med gassturbin i studien. Den vil gi omtrent samme effektivitet som ved bruk av gassmotor. Dersom målet er størst mulig produksjon av elektrisitet vil gasskraftverk uten håndtering av CO 2 gi best utbytte per enhet gass. Når det gjelder effektiviteten til brenselceller så vil vi drøfte dette nærmere i den delen av rapporten som tar for seg hydrogen i samferdselssektoren. Vi vil drøfte nærmere effektiviteten til brenselceller i den delen av rapporten som tar for seg hydrogen i samferdselssektoren i kapittel 4.3.1

34 Rapport om hydrogen Naturvernforbundet Hordaland Side 30 av 48 Naturvern Bruk av fossilgass til produksjon av hydrogen er vurdert til å ha små konsekvenser for naturvern. Anlegg for slik produksjon vil mest sannsynlig plasseres på allerede utbygde arealer. Dersom transport av gass skjer med rørledninger kan dette føre til inngrep i naturen. Tabell 4-5: Oppsummering av stasjonær (fossilgass) Vurderingskriterier RsentCO 2 h RlokLNG E-GK E-GKCO 2 h Utslipp av klimagasser Små* Store Store Små* Lokal luftforurensning Lave Lave Lave Lave Energieffektivitet Middels Middels Lav Lav Naturvern Små Små Små Små Forklaringer: RsentCO 2 h = reformering av fossilgass sentralt med CO 2 -håndtering RlokLNG = reformering av LNG lokalt uten CO 2 -håndtering E-GK = elektrolyse med el fra gasskraftverk E-GKCO 2 h = elektrolyse med el fra gasskraftverk med CO 2 -deponering * CO 2 -håndtering vil bli drøftet i kapittel Energikjeder samferdsel Vestlandsforskning har i sin studie 3 vurdert 18 ulike energikjeder for drivmiddel til personbil med blandet by- og landeveiskjøring i år Målsettingene med prosjektet var blant annet å gi en oppsummering av kjente energi- og miljødata for de viktigste transportmidler og alternative drivstoffer i år 2010 og kartlegge områder hvor grunnlaget for energi- og miljødata er mangelfullt. Vestlandsforskning har kun vurdert bruk av hydrogen i samferdselssektoren. Vi vil til en viss grad prøve å sammenlikne de resultatene som SINTEF har presentert i sin rapport opp mot resultatene fra Vestlandsforskning. SINTEF hevder i sin rapport at hydrogendrevne brenselcellebiler kan være et interessant alternativ til dagens konvensjonelle teknologi, som er bensin og diesel. Prototyper finnes, men man antar at det vil gå enda noen år før de lanseres for det åpne markedet. Utfordringene for hydrogen/brenselcelle-teknologi er ifølge Vestlandsforskning store. I kapittel 2.8 er noen av utfordringene ved å ta i bruk hydrogen i brenselceller tatt opp nærmere. Forbrenningsteknologien i tradisjonelle kjøretøy har i de siste årene hatt en stor teknologisk utvikling gjennom økt effektivitet og mindre utslipp. På første halvdel av 90-tallet hadde kjøretøy basert på fossilgass mindre utslipp enn kjøretøy med diesel og bensin som drivstoff. Dieselbilene har i dag utviklet seg slik at disse forskjellene er tilnærmet utliknet. Forventet utvikling i forventet effektiviseringspotensiale for personbiler fra i dag (2002) til 2010 er vist i figuren 4-5. Sammenlikningen mellom bensin-, diesel- og fossilgassdrevne biler er derfor gjort basert på de ytelser som er ventet i år Energi- og miljødata for alternative og konvensjonelle drivstoffer år 2010, VF-rapport 2/2003, Erling Holden, Vestlandsforsking

35 Rapport om hydrogen Naturvernforbundet Hordaland Side 31 av 48 Figur 4-5: Forventet effektiviseringspotensiale for personbiler. SINTEF SINTEF har valgt kun å beregne energieffektivitet og utslipp for personbiler fordi det ikke har vært mulig å skaffe dataunderlag for andre typer kjøretøy. SINTEF antar at kjøretøyer med svært varierende driftssyklus eller som går mye i bytrafikk egner seg spesielt godt for brenselcelleteknologi ettersom denne har spesielt gunstig virkningsgrad ved lav belastning. Det kan derfor antas at busser med brenselceller beregnet for bykjøring også vil oppnå fordeler som resultatene for personbil med blandet by- og landeveiskjøring viser. For tyngre kjøretøy beregnet for langtransport har det ikke vært mulig å skaffe underlagsdata som trengs for kjedeberegninger. På grunn av høy og jevn ytelse vil de store fordelene som oppnås på grunn av mer variert driftssyklus ikke gjelde for denne type kjøretøyer. Vi vil presisere at det kun er energikjeder hvor hydrogenet brukes i en brenselcelle og ikke direkte forbrenning av hydrogen som blir vurdert i det følgende Sammenlikning av SINTEF og Vestlandsforskning sine studier Både studiene til SINTEF og Vestlandsforskning har tatt utgangspunkt i en sammelikning mellom ulike alternativer i I studiene er det lagt til grunn ulike energikjeder, miljøindikatorer og type kjøretøy. Begge studiene har tatt utgangspunkt i personbiler i blandet kjøring og har virkningsgrad og utslipp av CO 2 som kriterier for sammenligningen. Studien til SINTEF inneholder i alt 10 energikjeder for transportsektoren, mens Vestlandsforsking sin studie omfatter 18 energikjeder. Vestlandsforskning har ikke inkludert energikjeder som inkluderer håndtering av CO 2 fra gasskraftverk eller sentral refomering av fossilgass. SINTEF har på sin side ikke sett nærmere på ulike hybridløsninger med bensin, diesel, CNG og el-bil som Vestlandsforskning har gjort. Følgende energikjeder hvor alle refererer til år 2010 er tatt med til vurdering av både Vestlandsforskning og SINTEF. (1) Råolje bensin - konvensjonell ottomotor (2) Råolje diesel - konvensjonell dieselmotor (3) Fossilgass CNG - konvensjonell ottomotor (4) Fossilgass CH2 brenselcelle (5) Vannkraft CH2 (elektrolyse) brenselcelle (6) Biomasse (skog) CH2 - brenselcelle

36 Rapport om hydrogen Naturvernforbundet Hordaland Side 32 av 48 Tabell 4-6: Sammenstilling av resultater fra Vestlandsforskning og SINTEF. Kilde: Vestlandsforskning Energikjeder (alle refererer til år 2010) (1) Råolje bensin konvensjonell ottomotor (2) Råolje diesel konvensjonell dieselmotor (3) Fossilgass CNG konvensjonell ottomotor (4) Fossilgass CH 2 brenselcelle (5) Vannkraft CH 2 (elektrolyse) brenselcelle (6) Biomasse (skog) CH 2 brenselcelle WTW Virkningsgrad (%) WTW CO 2 -utslipp (g/km) SINTEF VF SINTEF VF 13,4 12, ,6 15, ,6 13, ,4 14, (25,3) (76) 20,7 13, , Ulikheter i virkningsgrad Vi ser av tabell 4-6 at det er små forskjeller i virkningsgrad mellom Vestlandsforskning og SINTEF sine tall for de tre første energikjedene. Når det gjelder energikjeden som tar for seg å bruke fossilgass i en brenselcelle er det store forskjeller. Disse forskjellene gjør seg og gjeldende for de to siste energikjedene i tabellen over. Vi ser av tabellen at Vestlandsforskning har kommet til litt andre resultater enn det SINTEF har gjort. Bakgrunnen for dette er at de har valgt å ta utgangspunkt i ulik virkningsgrad for brenselcellekjøretøyet. Vestlandsforskning har innhentet data fra Ecotrafikk, hvor alle energitap i brenselcellesystemet er gjort rede for. SINTEF på sin side har valgt å bruke data fra General Motors. Vestlandsforskning har valgt å legge mest vekt på Ecotraffikk sine data fordi det i denne studien er gjort rede for alle forutsetningene. Vestlandsforskning er av den oppfatning at General Motors ikke har gjort det i sin studie, og mener det derfor er umulig å etterprøve data. Vestlandsforskning har valgt å bruke dataene fra General Motors som en øvre grense. Disse er angitt i tabell 4-6 i parantes. Det er totalt gjennomført fire store studier av WTW-analyser (eller energikjedeanalyser) av brenselcellekjøretøy basert på hydrogen. General Motors har gjennomført to WTW-studier som tar for seg utviklingen etter Det er gjort én studie for Nord-Amerika og én for Europa. Ecotrafikk har gjennomført en WTW-studie basert på år 2010 og Massachusetts Institute of Technology (MIT) har gjennomført en WTW-analyse med år 2020 som utgangspunkt. Ulikheter i utslipp av klimagasser Når det gjelder forskjellen i utslipp av klimagasser fra de to studiene er det to viktige forhold som er viktig å ikke blande sammen. Disse er utslippsnivået og de relative forskjellene i utslipp. SINTEF sine tall ligger over Vestlandsforskning sine når det gjelder nivået på utslipp av klimagasser. Dette har en enkel forklaring som er at det er benyttet ulike kjøretøy i studiene. Den viktigste faktoren når det gjelder de relative forskjellene i utslipp er effektiviteten til brenselcellen. Dersom det brukes en optimistisk virkningsgrad slik SINTEF gjør vil utslippene fra energikjeden hvor det skal brukes fossilgass i en brenselcelle være mye mindre

37 Rapport om hydrogen Naturvernforbundet Hordaland Side 33 av 48 enn fra bensin- og dieselkjøretøy, samt fossilgass i form av CNG. Tar man utgangspunkt i lite optimistisk virkningsgrad slik Vestlandsforskning gjør vil utslippene fra denne energikjeden (4) være rundt to tredjedeler av bensinkjøretøy og kun være litt lavere enn diesel og CNG. Energikjeden med bruk av fossilgass i en brenselcelle kommer her bedre ut enn sine konkurrenter. Figur 4-6: Energieffektivitet og utslipp for energikjeder for samferdsel. Kilde: SINTEF Utslipp av klimagasser Hydrogen produsert ved elektrolyse av vann, basert på fornybare kilder som vannkraft og vindkraft, gir ingen utslipp av klimagasser. Biomasse regnes som CO 2 -nøytralt, men nødvendig transport av biomassen vil føre til et lite utslipp av klimagasser. Energikjedene som involverer CO 2 -håndtering gir relativt små utslipp av klimagasser. Undersøkelsen viser at hydrogen produsert fra gasskraft gjennom elektrolyse av vann ikke fører til nevneverdig reduksjon av utslippene av klimagasser i forhold til konvensjonell teknologi som bensin- og dieselbiler. Reformering av LNG uten CO 2 -håndtering gir en reduksjon av utslippene av klimagasser på over 40 prosent i forhold til produksjon av hydrogen med elektrisitet fra tradisjonelle gasskraftverk.

38 Rapport om hydrogen Naturvernforbundet Hordaland Side 34 av 48 Figur 4-7: WTW CO 2 -ekvivalente utslipp. Tallene gjelder for en personbil ved blandet kjøring. Alle tall i g/km. Kilde: Vestlandsforskning Vestlandsforskning har ikke undersøkt produksjon av hydrogen med ulike måter å håndtere CO 2 på. Dette gjør at det er vanskelig å sammenligne konklusjonene fra de to studiene på dette området. I likhet med studien til SINTEF kommer hydrogen produsert fra vannkraft best ut. Vestlandsforskning har kun sett på energikjeder hvor fossilgass brukes til produksjon av hydrogen gjennom lokal reformering. Den kjeden som kommer best er hydrogen produsert fra fossilgass. Dette er med utgangspunkt i grunnlagsdataene fra General Motors.General Motors har som kjent presentert høye virkningsgrader for brenselcellen i Energikjeder med ulike hybridløsninger kommer ut med best resultater etter kjeden med fossilgass som tar utgangspunkt i dataene fra General Motor. Det er små forskjeller mellom de ulike hybrid-kjedene og den den hydrogenkjeden med hydrogen produsert av fossilgass basert på resultatene fra Ecotrafikk sine grunnlagsdata. Vestlandsforskning er gjennomgående mer positiv til den teknologiske utviklingen for de konvensjonelle energikjedene som diesel, bensin og fossilgass (CNG) i 2010 enn SINTEF. SINTEF har ikke vurdert hybridløsninger med CNG, bensin og gass. Vestlandsforskning sin studie tyder på at hybride dieselkjøretøy kan konkurrere med brenselcellen både når det gjelder energieffektivitet og utslipp av CO 2 i I Vestlandsforskning sin studie er det sammenliknet bruk av fossilgass opp mot dieselløsninger i Det er bare ubetydelige forskjeller i utslippene av klimagasser for disse to alternativene. Det er altså ingenting som tyder på at det å introdusere fossilgass som drivstoff i forhold til konvensjonell teknologi vil føre til reduserte utslipp av klimagasser.

39 Rapport om hydrogen Naturvernforbundet Hordaland Side 35 av 48 Lokal luftforurensning Forbrenning i et hydrogenkjøretøy bidrar lite til lokal luftforurensning, men veislitasje vil framdeles bidra. I områder med lokal luftforurensning kan bruk av hydrogen gi en gevinst ved å løse lokale problemer knyttet til dårlig luftkvalitet. Resultatene fra SINTEF sin studie viser at produksjon av hydrogen og nødvendig transport av denne innebærer at flere av energikjedene har NO x -utslipp i samme omfang som kjøretøy som går på fossilgass. Dette innebærer en forbedring i forhold til bensin og diesel. Reduksjon av NO x -utslipp ved bruk av hydrogen må sees i sammenheng med utslipp av NO x og CO 2 tidligere i kjeden. Figur 4-8: WTW NO x -utslipp. Tallene gjelder for en personbil ved blandet kjøring. Alle tall i g/km. Kilde: Vestlandsforskning Alle energikjedene som er undersøkt av Vestlandsforskning har mye lavere utslipp av NO x enn basiskjeden. Vestlandsforskning opererer med mye lavere utslipp av NO x fra konvensjonell diesel i 2010 enn SINTEF. Det er ikke de store forskjellene mellom de konvensjonelle løsningene i 2010, mens de fossile hydrogenalternativene vil være best i 2010 når vi ser bort i fra vannkraft som fortsatt vil være best. Energikjedene som innebærer direkte bruk av fossilgass kommer ut nest best etter hydrogen. Energikjedene som inkluderer biomasse varierer når det gjelder utslipp av NO x. Energieffektivitet Resultatene fra SINTEF viser at hydrogendrevne personbiler med brenselcelleteknologi gir den høyeste effektiviteten (mer enn 20 prosent) hvis hydrogen er produsert ved elektrolyse av vann hvor elektrisiteten kommer fra fornybare kilder som vann- eller vindkraft og fra reformering av fossilgass. Dette gjelder både sentral og lokal reformering av fossilgass. Hydrogen produsert ved elektrolyse der elektrisiteten er generert i et gasskraftverk gir lav virkningsgrad og ingen nevneverdig positiv effekt i forhold til konvensjonell diesel- og bensinteknologi.

40 Rapport om hydrogen Naturvernforbundet Hordaland Side 36 av 48 Med bakgrunn i de internasjonale studiene av "Well-to-Wheel"-analysene som er beskrevet tidligere i rapporten er det grunn til å merke seg at i Vestlandsforskning sin studie får brenselscelle-bilen en systemvirkningsgrad som såvidt er høyere enn dagens konvensjonelle bensinbiler. Det er heller ingenting å hente med fossilgass som direkte drivstoff sammenliknet med videreutviklingen av bensin- og dieselbilene. Når det gjelder energikjedene fossilgasshydrogen har Vestlandsforskning vist to alternativer - ett høyt og ett lavt. Det høye tilsvarer det som er framkommet i General Motors sin studie, men Vestlandsforskning betrakter dette som et optimistisk alternativ for brenselcellebilens utviklingsmuligheter og betegner det som et "best case". Det lave alternativet tilsvarer det som er resultatene fra studiene fra Ecotrafikk og Massachusetts Institute of Technology. Vestlandsforskning har sett bort fra sentral reformering av fossilgass på grunn av store energitap. De antar at det er for store tap gjennom fordampning ved lastebiltransport, og at utbygging av rørnett for distribusjon av hydrogen er for kostbart til at det er realistisk. Figur 4-9: WTW virkningsgrader. Tallene gjelder for en personbil ved blandet kjøring. Alle tall i %. Kilde: Vestlandsforskning I Vestlandsforskning sin rapport framstår alle energikjedene med hydrogen basert på fossil energi som mer energieffektive enn basiskjeden, med ett unntak (el-bil fra vannkraft). To energikjeder skiller seg ut som særlig energieffektive. For det første gjelder det brenselcellekjøretøy der hydrogen er produsert fra fossilgass. Hybridisering av den konvensjonelle dieselmotoren er den andre energikjeden som peker seg ut som særlig effektiv. Generelt gir en hybridisering av konvensjonelle forbrenningsmotorer enten drivstoffet er bensin, diesel eller naturgass store energieffektiviseringer. Hybridisering av forbrenningsmotoren innebærer at kjøretøyet utstyres med både en konvensjonell motor og en elektrisk motor (og batterier). Flere omtaler en økt effektivisering av konvensjonell teknologi som opplever press fra alternative konkurrenter som seilbåteffekten. Begrepet skriver seg fra den gangen da

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid!

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! Forskningskamp 2013 Lambertseter VGS Av: Reshma Rauf, Mahnoor Tahir, Sonia Maliha Syed & Sunniva Åsheim Eliassen Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! 1 Innledning Det første

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Hydrogen er det minste grunnstoffet. Ved vanlig trykk og temperatur er det en gass. Den finnes ikke naturlig på jorden, men må syntetiseres.

Hydrogen er det minste grunnstoffet. Ved vanlig trykk og temperatur er det en gass. Den finnes ikke naturlig på jorden, men må syntetiseres. Avsnitt 1. Brensellens virkning Hydrogen er det minste grunnstoffet. Ved vanlig trykk og temperatur er det en gass. Den finnes ikke naturlig på jorden, men må syntetiseres. Hydrogenmolekyler er sammensatt

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

SAK/OPPGAVE (tittel) SAKSBEARBEIDER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Enova SF og SFT TR NR. DATO OPPDRAGSGIVER(E)S REF. PROSJEKTNR.

SAK/OPPGAVE (tittel) SAKSBEARBEIDER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Enova SF og SFT TR NR. DATO OPPDRAGSGIVER(E)S REF. PROSJEKTNR. SAK/OPPGAVE (tittel) TEKNISK RAPPORT SINTEF Energiforskning AS Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands vei 11 Telefon: 73 59 72 00 Telefaks: 73 59 72 50 www.energy.sintef.no Hydrogen som energibærer

Detaljer

Hydrogen i Norge frem mot 2040

Hydrogen i Norge frem mot 2040 Hydrogen i Norge frem mot 2040 Bjørn Simonsen Generalsekretær, Norsk Hydrogenforum Sekretær, Hydrogenrådet Redigert: forklarende tekst lagt til her og der Et dagsaktuelt spørsmål for AS Norge: Hvordan

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Miljøløsninger i praksis

Miljøløsninger i praksis Miljøløsninger i praksis ExxonMobil bruker årlig 1,2 milliarder kroner til forskning innen miljø, helse og sikkerhet ExxonMobil samarbeider om fremtidens miljøbil med General Motors og Toyota En mulig

Detaljer

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det? CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2

Detaljer

Når og hvordan bli klare for hydrogenbiler på Sørlandet? Klaus Schöffel Adm.dir.

Når og hvordan bli klare for hydrogenbiler på Sørlandet? Klaus Schöffel Adm.dir. Når og hvordan bli klare for hydrogenbiler på Sørlandet? Klaus Schöffel Adm.dir. Fakta Teknova Etablert i 2008 - kontorer i Sørlandets Teknologipark Grimstad og Sørlandets Kunnskapspark i Kristiansand

Detaljer

Miljø KAPITTEL 4: 4.1 Vi har et ansvar. 4.2 Bærekraftig utvikling. 4.3 Føre-var-prinsippet

Miljø KAPITTEL 4: 4.1 Vi har et ansvar. 4.2 Bærekraftig utvikling. 4.3 Føre-var-prinsippet KAPITTEL 4: I dette kapittelet lærer du om hva bærekraftig utvikling og føre-varprinsippet har å si for handlingene våre hvordan forbruksvalgene våre påvirker miljøet både lokalt og globalt hvordan bruk

Detaljer

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0 Kompetansemål og Kraftskolen 2.0 I denne oversikten kan du se hvilke kompetansemål de ulike filmene omhandler. Læreplananalysen er gjort utifra kompetansemålene for naturfag etter 10. trinn og Vg1, etter

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon Andreas Bratland, andreas@nobio.no Et imponerende ladesystem Det tar litt over 1 minutt å fylle 50 liter diesel Dette tilsvarer ca. 500 kwh energi Hvor stor

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package»

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Til Samferdselsdepartementet postmottak@sd.dep.no Avaldsnes 5.3.2013 Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Norsk Energigassforening/Energigass Norge vil berømme departementet

Detaljer

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Dual Fuel-teknologien: Tomas Fiksdal, 04. november 2008 Introduksjon Begreper Dual Fuel Utfordringer Våre planer Introduksjon Hvorfor er alternative drivstoff til

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer

Går vi mot teknologikonvergens? Hydrogen fremtidens drivstoff? BioZEG - mer energi og grønn industri

Går vi mot teknologikonvergens? Hydrogen fremtidens drivstoff? BioZEG - mer energi og grønn industri Går vi mot teknologikonvergens? Hydrogen fremtidens drivstoff? BioZEG - mer energi og grønn industri Bjørg Andresen, Daglig Leder ZEG Power AS Øystein Ulleberg, Forskningsleder, Institutt for Energiteknikk

Detaljer

Gass og dens plass i et mangfoldig energilandskap

Gass og dens plass i et mangfoldig energilandskap Gass og dens plass i et mangfoldig energilandskap Teknologiske muligheter og utfordringer Bjørg Andresen Forskningsdirektør Institutt for energiteknikk Pb 40, NO-2027 Kjeller www.ife.no Innhold: Kort om

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Fra naturgass til biogass i Rogalandsregionen

Fra naturgass til biogass i Rogalandsregionen Fra naturgass til biogass i Rogalandsregionen Norsk Gassforum - Gasskonferansen i Bergen - Norsk Energigassforening, 2009 Audun Aspelund, Forretningsutvikler Lyse Neo Presentasjonens innhold Naturgass

Detaljer

Hydrogen Den neste norske suksesshistorien? Martin Kirkengen IFE

Hydrogen Den neste norske suksesshistorien? Martin Kirkengen IFE Hydrogen Den neste norske suksesshistorien? Martin Kirkengen IFE Institutt for Energiteknikk Uavhengig stiftelse, oppstart 1948 600 ansatte Omsetning: MNOK 750 Energiforskningslaboratorium Nukleær Petroleum

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

HVORFOR HYDROGEN? Hydrogen som element finnes i store mengder bundet til oksygen (vann, organiske forbindelser)

HVORFOR HYDROGEN? Hydrogen som element finnes i store mengder bundet til oksygen (vann, organiske forbindelser) HVORFOR HYDROGEN? Hydrogen som element finnes i store mengder bundet til oksygen (vann, organiske forbindelser) Hydrogen gir ved forbrenning vann som produkt H + 1 O HO Hvorfor hydrogen? Kort sikt: Bedre

Detaljer

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m.

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Hans Skjelbred ETTERMARKEDSFORUM 2011 Laholmen hotell,strömstad 9. juni 2011 Innhold Hvem er jeg Om Transnova Mine erfaringer med el-bil El-biler som kommer. Eksempler

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Den norske Gasskonferansen i Stavanger 27. mars 2014 Rolf Hagman rha@toi.no Gass i form av hydrogenmolekyler alene eller satt sammen med

Detaljer

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon 1 Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon Ove Wolfgang, SINTEF Energiforskning Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv. Oslo, 5. 6. mai 2008. 2 Bakgrunn: Forprosjekt for

Detaljer

Endring av ny energimelding

Endring av ny energimelding Olje og Energi Departementet Endring av ny energimelding 15.12.2015 Marine Wind Tech AS Jan Skoland Teknisk idè utvikler Starte Norsk produsert marine vindturbiner Nå har politikerne muligheten til å få

Detaljer

TEMA-dag "Hydrogen. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.

TEMA-dag Hydrogen. Hydrogens rolle i framtidens energisystem for utslippsfri transport STFK, Statens Hus Trondheim 9. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" TEMA-dag "Hydrogen for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.februar 2016 Steffen Møller-Holst Markedsdirektør Norsk hydrogenforum Styreleder

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

The new electricity age

The new electricity age The new electricity age Teknologifestivalen i Nord-Norge 2010 Olav Rygvold 21.10.2010 Siemens 2009 Hva gjør vi i Siemens? Side 2 21.10.2010 The new electricity age Olav Rygvold Energiforsyning i fremtiden,

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Hydrogen og brenselceller VIKTIGE deler av et fornybart energisystem

Hydrogen og brenselceller VIKTIGE deler av et fornybart energisystem Hydrogen og brenselceller VIKTIGE deler av et fornybart energisystem 1 Hydrogen og brenselceller viktige deler av det fornybare energisystemet Hydrogen er en av de viktigste brikkene i det store puslespillet

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

VEDLEGG 2: Å LAGE ELEKTRISITET TEKNOLOGI FOR FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING

VEDLEGG 2: Å LAGE ELEKTRISITET TEKNOLOGI FOR FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING VEDLEGG 2: Å LAGE ELEKTRISITET TEKNOLOGI FOR FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING Å lage elektrisitet fra bevegelse For å kunne generere elektrisitet så trenger man masse i bevegelse; enten i form

Detaljer

Fremtidens energiteknologi

Fremtidens energiteknologi Fremtidens energiteknologi Prototech: et firma i CMR-konsernet CMR-konsernet består av CMR (Industriell R&D), Gexcon AS (Prosess & sikkerhet) og Prototech AS CMR-konsernet har levert innovative tekniske

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Hydrogen i Norge og samhandling mellom dagens gassbransje og hydrogenmiljøet

Hydrogen i Norge og samhandling mellom dagens gassbransje og hydrogenmiljøet Hydrogen i Norge og samhandling mellom dagens gassbransje og hydrogenmiljøet Bjørn Simonsen Generalsekretær, Norsk Hydrogenforum Sekretær, Hydrogenrådet Status? 12 hydrogenbiler i Norge nå Hyundai selger

Detaljer

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Vedlegg TRAU-sak 20-2014 AU-møte 8.12.2014 Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Klima og energi er to prioriterte områder i felles regional planstrategi 2012-2015 for Trøndelag. Alle parter i Trøndelagsrådets

Detaljer

Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og hva kan vi gjøre for miljøets beste?

Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og hva kan vi gjøre for miljøets beste? Miljøvennlig transport Ny teknologi og alternative drivstoffer Samferdselsdepartementes presseseminar 22 mai 2007 Rolf Hagman (rha@toi.no) Side 1 Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4

Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4 Innholdsfortegnelse Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4 Praktisk introduksjon til damp og Stirling:...5 Intr.

Detaljer

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Fjernvarmedagene 22 september 2009, Tanumstrand Jon TVeiten Norsk Energi Eksisterende energiutnyttelse av avfall ca 1,1 mill tonn/år Energileveranse

Detaljer

HYDROGEN SOM ENERGIBÆRER

HYDROGEN SOM ENERGIBÆRER SOLAR ENERGY IS GROWING RAPIDLY HYDROGEN SOM ENERGIBÆRER Øystein Stray Spetalen Investor og Styremedlem i NEL ASA 1 DET FOSSILE DRIVSTOFFMARKEDET ER ENORMT $ 8 MRD PER DAG 2 SOLENERGI VOKSER HURTIG Gigawatt

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis VG1-VG3 Her får du Informasjon om for- og etterarbeid. Introduksjon programmet, sentrale begreper og fasit til spørsmålene eleven

Detaljer

Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport 1994-2050

Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport 1994-2050 TØI-rapport 1047/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen, Rolf Hagman, Inger Beate Hovi, Knut Sandberg Eriksen Oslo 2009, 64 sider Sammendrag: Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport

Detaljer

4. møte i økoteam Torød om transport.

4. møte i økoteam Torød om transport. 4. møte i økoteam Torød om transport. Og litt om pleieprodukter og vaskemidler Det skrives mye om CO2 som slippes ut når vi kjører bil og fly. En forenklet forklaring av karbonkratsløpet: Olje, gass og

Detaljer

SAK/OPPGAVE (tittel) SAKSBEARBEIDER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Enova SF og SFT TR NR. DATO OPPDRAGSGIVER(E)S REF. PROSJEKTNR.

SAK/OPPGAVE (tittel) SAKSBEARBEIDER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Enova SF og SFT TR NR. DATO OPPDRAGSGIVER(E)S REF. PROSJEKTNR. SAK/OPPGAVE (tittel) TEKNISK RAPPORT SINTEF Energiforskning AS Hydrogen som energibærer Energi- og utslippsregnskap for utvalgte energikjeder Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands vei 11 Telefon:

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Hydrogenstrategi 2014-25

Hydrogenstrategi 2014-25 Fylkesordfører Anette Solli, 14. oktober 2014 Hydrogenstrategi 2014-25 for Oslo og Akershus GO-tinget Ønsket resultat av strategien 10.000 hydrogenbiler i Oslo og Akershus i 2025 + 500 i nabofylkene 100

Detaljer

KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune

KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune H H KLARE FOR HYDROGEN Akershus og Oslo er den perfekte regionen for innføring av hydrogenbiler: klimavennlig hydrogenproduksjon et økende

Detaljer

Oppsummering energi. Vår viktigste ressurs

Oppsummering energi. Vår viktigste ressurs Oppsummering energi Vår viktigste ressurs Energiperspektivet Samfunnet er avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes

Detaljer

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011 Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver CO 2 C Karbonbalansen CO 2 flux (Gt C y -1 ) Sink Source europa og tilsv. tropene

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må

Detaljer

VOLVO 8500 Energi- og utslippsvirkninger av produksjon av Volvo 8500 busser

VOLVO 8500 Energi- og utslippsvirkninger av produksjon av Volvo 8500 busser VOLVO 8500 Energi- og utslippsvirkninger av produksjon av Volvo 8500 busser Morten Simonsen Vestlandsforsking Januar 2010 Endret: Februar 2012. 1 2 Innhold Innledning... 4 Materialsammensetning og energibruk...

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 UiO 26. februar 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må

Detaljer

LNG og LNG-distribusjon

LNG og LNG-distribusjon LNG og LNG-distribusjon Energi direkte fra Barentshavet, enklere enn mange tror Gudrun B. Rollefsen Adm. direktør Barents NaturGass AS Novemberkonferansen 2012 Tema: Litt om Barents NaturGass Litt om naturgass

Detaljer

Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid

Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid T-Ford masseproduksjon Forbrenningsmotor enorm teknisk fremgang Billig Bensin/Olje Ny teknologi må være teknisk bedre enn den gamle, billigere å lage,

Detaljer

VAREDEKLARASJON STRØM 2011

VAREDEKLARASJON STRØM 2011 VAREDEKLARASJON STRØM 2011 ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL NVE beregner årlig andelen fornybar elektrisitet i det norske markedet. Den er for 2010 sunket til 24 %. Det forventes at

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge?

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Gasskonferansen i Bergen 4. mai 2006 Konserndirektør Ingelise Arntsen, Statkraft Hva er status for bruk av gass i Norge? Kilde: OED 11.05.2006

Detaljer

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.»

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» «Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» Energirikekonferansen i Haugesund 2014 Leif Sande, Forbundsleder 60.000 medlemmer LOs Gerde største forbund Ver8kal organisasjon 3.100

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Evaluering / Egenvurdering. Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier

Evaluering / Egenvurdering. Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Periodeplan i NAturfag,10.trinn 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne 35 Celler fortelle om kjennetegn på levende organismer beskrive plante

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT Forum for Nordisk Jernbane Samarbeid Oslo 21. mai 2007 Jørgen Randers Handelshøyskolen BI ENDRING I TEMP OG HAVNIVÅ SIDEN 1850 Avvik fra 1961-1990

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer