Asker kommunes energi- og klimaplan DEL 2: FAKTAGRUNNLAG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Asker kommunes energi- og klimaplan 2013 2030 DEL 2: FAKTAGRUNNLAG"

Transkript

1 Asker kommunes energi- og klimaplan DEL 2: FAKTAGRUNNLAG Denne delen av energi- og klimaplanen gir en status på energibruk, klimagassutslipp og klimatilpasning i Asker kommunes virksomhet og i askersamfunnet. Det gis en status for tiltakene som er beskrevet i energi- og klimaplanen fra Basert på oppdatert og tilgjengelig kunnskap gjøres det en gjennomgang av mulige tiltak for ytterligere reduksjon i energibruk og klimagassutslipp. Innholdsfortegnelse 1 Klimagassutslipp i Asker kommune Status tiltak beskrevet i energi- og klimaplanen Aktuelle nye tiltak Energibruk i Asker kommune Status for tiltak beskrevet i energi- og klimaplan fra Aktuelle nye tiltak Klimagassutslipp i askersamfunnet Stasjonær forbrenning Stasjonær forbrenning - Status tiltak beskrevet i energi- og klimaplanen Stasjonær forbrenning - Aktuelle nye tiltak Prosessutslipp Prosessutslipp Status tiltak beskrevet i energi- og klimaplanen Prosessutslipp - Aktuelle nye tiltak Transport Transport Status for tiltak beskrevet i energi- og klimaplanen Transport - Aktuelle nye tiltak Energibruk i askersamfunnet Status tiltak beskrevet til Energi- og klimaplanen fra Aktuelle nye tiltak Tilpasninger til et klima i endring Konsekvenser av klimaendringer Tiltak som er gjennomført/under gjennomføring Aktuelle nye tiltak Kilder Vedlegg Passivhus

2 1 Klimagassutslipp i Asker kommune Asker kommunes klimagassutslipp kan tilskrives tre kilder; det nedlagte deponiet på Yggeset, oljefyring i kommunens bygg og anlegg og tjenestekjøring. Utslippene er redusert siden målingene startet i Kommunen brukte i 2007 SSBs tall for deponigassutslipp fra Yggeset. I forbindelse med nytt oppsamlingssystem for deponigass, ble det i 2012 foretatt målinger av oppsamlet gass og lekkasje. Det ble ikke funnet lekkasjer. Oppsamlet gass tilsvarer et klimagassutslipp på tonn CO 2 e. I regnskapet fra 2007 er derfor utslippet fra Yggeset justert ned fra tonn (SSB tall) til tonn (målte utslipp). Fra 2012 var det på plass et nytt system for oppsamling og fakling av deponigassen som førte til at metanutslippet ble eliminert, og i tråd med SSB/KLIFs prinsipper for klimagassregnskap settes derfor utslippet av klimagasser fra Yggeset lik null fra dette året av. Utslipp fra drivstoff er redusert i forhold til 2007, i hovedsak knyttet til kommunens krav om bruk av biodrivstoff i renovasjonsbiler. Fra 2007 er 5 oljefyrer tatt ut av bruk i kommunen bygg Deponigass Fyringsolje Drivstoff CO2 (tonn) i 2007 CO2 (tonn) i 2011 CO2 (tonn) i 2012 Klimagassutslipp 2007, 2011 og (Egne driftstall.) 1.1 Status tiltak beskrevet i energi- og klimaplanen 2009 I energi- og klimaplanen fra 2009 er følgende tiltak for reduksjon av klimagassutslipp i Asker kommune beskrevet: Kommunen skal fase ut fossile energikilder og gå over til fornybare energikilder i alle kommunale bygg og anlegg Kommunen skal redusere utslipp fra mobile kilder i egen virksomhet og gradvis gå over til nullutslippsbiler I det følgende redegjøres for gjennomføring av disse tiltakene. Fase ut fossile energikilder i kommunale bygg og anlegg Asker kommune har hatt som mål å fase ut oljebasert (fossil) oppvarming innen I Askerhallen, Risenga skole og Risenga svømmehall ble oljefyr byttet ut til fordel for 2

3 biobasert nærvarme i På skolene Mellom-Nes og Nesøya ble oljefyrene skiftet ut med pelletsovneri 2010/11. Tilsvarende vil oljefyrene på Jansløkka skole og Kulturhuset bli skiftet ut i 2013 (detaljprosjektering er i gang). I følgende bygg er det fortsatt oljefyrt oppvarmingssystem; Blakstad skole, Heggedal skole, Hagaløkka skole, Hvalstad skole, Rønningen skole, Vettre skole, Vollen skole, Solberg skole, Vardåsen skole, Erteløkka 7/9 og Fusdalbråten 4. I tillegg er det oljefyring i gatevarmeanlegget i Asker sentrum. I henhold til Klimaforliket er det varslet forbud mot bruk av fossil brensel i offentlige bygg fra Dette betyr i så fall at kommunen i snitt må fase ut to oljefyrer pr år. For eksisterende bygg, med høytemperatur distribusjonsnett for vann til radiatorer, ventilasjonsanlegg og tappevann har det så langt vært biobrensel (pellets) som har vært den mest gunstige løsningen ved konvertering. Det har vært vurdert bio-olje men her forutsettes det større tiltak for oppbevaring av oljen, samt at det har vært dårlig stabilitet på leveransesiden. Solfangere har også vært vurdert men her er kost/nytteverdien foreløpig for dårlig. Nye løsninger vurderes fortløpende ettersom teknologi og marked endrer seg. Gradvis overgang til nullutslippsbiler Med tjenestekjøring menes biltransport som utføres for å gjennomføre kommunens oppgaver. Dette inkluderer; Ansattes bilkjøring i tjenesten (både leasing bil, kommunens egne biler og km godtgjørelse) Flyreiser Taxireiser Asker Drift Transport av avfall til kommunegrensen og fra omlastestasjon til gjenvinningsanlegg Veivedlikehold utført av private bedrifter Transport som følge av øvrig vare- eller tjenestekjøp er ikke medregnet. Eksempler på dette er transport knyttet til kommunens bygge- og anleggsvirksomhet. Transport er en grunnleggende forutsetning både for utførelse av tjenesteproduksjon og for ledelse og samordning av geografiske spredte virksomheter i kommunen. Tjenestekjøring medfører også en miljøbelastning som først og fremst kan knyttes til utslipp (CO 2, NOx, CO, HC og partikler), støv og støy og ressurser brukt til fremstilling av kjøretøy. Det er i dette dokumentet valgt å vektlegge klimagassutslipp i driftsfasen. Ved årsskiftet 2011/12 hadde kommunen samlet sett ca 160 biler, hvorav 106 var leaset og 54 selveide. Ca 70 av disse er personbiler fra størrelse «caddy» og nedover. Resterende biler er større kjøretøy som varebiler, busser, anleggskjøretøy og spesialmaskiner. Tjenesteområde Virksomhet Eide Leasede Helse og omsorg Arbeid, fritid og avlastning 9 8 Boliger utvikl hemmede 6 2 Forebygging og rehabilitering 4 Psykisk helse 13 Hjemmesykepleien 42 Sosialavdelingen 1 6 Oppvekst Barnehager (busser) 4 1 Barnevernet 10 BFE 3 5 Skole 1 3

4 Teknikk og kultur Asker Drift 16 Asker Museum 1 Eiendomsforvaltningen 5 13 Idrett og friluft 1 Kommunal teknisk avdeling 6 Administrasjon og Servicetorgenheten 3 1 ledelse Rådhuset 1 Totalt Oversikt over kommunens bilpark, (Egne tall, 2011). Kommunestyret behandlet den 28. august 2012 sak om kommunens tjenestekjøring. Det ble vedtatt at innen 2020 skal 90 prosent av kommunens småbiler og 50 prosent av kommunens større kjøretøy være nullutslippsbiler. Dette vil medføre en kraftig reduksjon i CO 2 -utslipp, og det samlede utslippet fra tjenestekjøring er etter dette ventet å ligge i underkant av 700 tonn CO 2. Kommunens avfallsbiler har siden 2010 kjørt hovedsakelig på biogass. I tillegg har kommunen 6 elbiler i tjenestekjøring. Dette har medført at klimagassutslipp fra transport allerede er redusert fra Aktuelle nye tiltak I det følgende gis en gjennomgang av mulige tiltak for perioden : Konvertering av oljefyring i gatevarme innen 2018 Asker kommune hadde en målsetning om å fase ut all fossil oljefyring innen Med tanke på Klimaforlikets varslede forbud mot oljefyring, må dette forseres til Forbruk av fyringsolje til gatevarme i Asker sentrum bidro i 2012 med over 1000 tonn CO 2, eller mer enn 30 prosent av kommunens samlede klimagassutslipp i I 2013 starter arbeidet med å vurdere alternative energikilder for oppvarming av gatene. Både biobrensel, energibrønner i fjell, fjernvarme og mulighet for utveksling av overskuddsenergi i sentrumsområdet skal vurderes. Utfasing av alle oljefyrer i bygg innen 2018 I energi- og klimaplanen fra 2009 er det beskrevet at kommunens oljefyring skal konverteres til andre former for energikilder innen I tråd med klimaforliket som varslet forbud mot bruk av fyringsolje innen 2018 for offentlige bygg, må konverteringstakten økes. Det er naturlig å følge med på og benytte varslede støtteordninger fra ENOVA. Etablering av ladeinfrastruktur for kommunens tjenestebiler I henhold til sak om kommunens bilstrategi, vil 90 prosent av kommunens småbiler skiftes ut med nullutslippsbiler innen Elbiler og ladbare hybrider krever ladeinfrastruktur, og denne må planlegges og etableres. Utrede og eventuelt etablere oppvarming basert på ny fornybar energi til undervarme kunstgress Med unntak av Risenga, som benytter spillvarme (kondensatorvarme) til oppvarming av kunstgress, bruker øvrige 4 kunstgressbaner frittstående LPG anlegg. Drift av disse banene krever 1,45 Gwh/år tilsvarende et utslipp på 405 tonn CO 2. Muligheter for overgang til ny fornybar energi, eksempelvis bergvarme vil bli undersøkt nærmere. 4

5 2 Energibruk i Asker kommune Dette kapitlet tar for seg stasjonær energibruk som følge av kommunens egen drift. Da kommunens første energi- og klimaregnskap ble utarbeidet med basis i 2007-tall, var følgende poster ikke med: veilys gatevarmeanlegg i sentrum og Alfheim pumpestasjoner for vann og avløp belysning idrettsanlegg undervarme kunstgress Disse er nå inkludert i regnskapet både for 2007, 2011 og Fyringsolje og andre fossile energikilder til stasjonært energibruk føres både i regnskap for klimagassutslipp og i energiregnskapet. I et bygg vil det ofte være forskjell i netto energibehov og kjøpt (tilført) energi, se figur under. I dag måles netto energibehov. Ved å fokusere på behovet for å redusere «kjøpt energi» oppnås det et nødvendig fokus på at mer miljøvennlig energibruk kan oppnås ved lokal bruk av energi fra f.eks. sol, bergvarme eller ved redusert behov f.eks. gjennom isolering. Energibehov, netto energibehov og tilført/kjøpt energi (FutureBuilt/Grønn Byggallianse) Neste figur viser en grafisk fremstilling av kommunens totale energibruk. Disse tallene er ikke graddagskorrigert. 5

6 100,00 90,00 80,00 70,00 60,00 50,00 40,00 30,00 20,00 10,00 0,00 GWh i 2007 GWh i 2011 GWh i 2012 Bio LPG Olje Elektrisitet Stasjonær energibruk i Asker kommunes virksomhet i 2007, 2011 og 2012 (Egne driftstall). Energi i bygg Asker kommune har i de siste årene rehabilitert og bygget mange nye bygg. Det er i all hovedsak brukt bærende tegl som gir tunge og energieffektive konstruksjoner. Kommunen har også en del eldre bygningsmasse men stort sett er den tekniske standarden bra. Det jobbes kontinuerlig med teknisk vedlikehold for å bedre og oppgradere standarden til dagens nivåer. Eldre eksisterende bygningsmasse varmes hovedsakelig med elektrisitet/olje i vannbærende systemer. Olje som varmekilde er planlagt faset ut i tråd med gjeldende energi- og klimaplan innen I tråd med Klimaforlikets varslede forbud mot bruk av oljefyring i offentlige bygg i 2018, må dette arbeidet forseres. Nyere bygningsmasse har stort sett varmepumpe tilknyttet vannbårne systemer. I 2005 innførte Asker kommune EOS (energiovervåkingssystem) i kommunens 85 største bygg (boliger er ikke med). Dette er et system som gir «sanntid» oversikt over energibruken i det enkelte bygg. Systemet gir bl.a. driftsoperatøren av bygget muligheten til å detektere feil i energikrevende systemer(eksempelvis om nattsenking ikke virker) som igjen gir bedre kontroll over energibruken. Det er anslått at effektiv bruk av slike systemer gir 5 prosent energisparing totalt. Etter hvert som energileverandøren (Hafslund) går over til mer moderne energimålere (timeavlesing) vurderes det å utvide EOS-systemet til enda flere bygg. Graddagskorrigering For å gi et bilde av effekten av graddagskorrigering er det i figuren under vist data på faktisk energibruk og graddagskorrigert energibruk i egne bygg fra De blå søylene viser faktisk energibruk (kwh). Graddagskorrigerte tall viser forbruk slik det måles sett i sammenheng med de siste årenes temperatur. Graddagskorrigeringen baserer seg på tall (en omregningsfaktor) som utgis av Meteorologisk institutt og som varierer fra landsdel til landsdel. Graddagskorrigeringen gjør det mulig å se hvordan forbruksutviklingen er fra år til år. 6

7 Faktisk forbruk Graddagskorrigert 50 % Graddagskorrigert energibruk i Asker kommunes bygg i perioden Den graddagskorrigerte forbruksutviklingen i Asker kommunes bygg (de byggene som omfattes av EOS systemet) har stått omtrent stille siden 2007/2008 da Enøk fase 1 prosjektet ble avsluttet. Økende forbruk for 2009 forklares med at flere bygg ble lagt tilbake inn i systemet (etter rehabilitering). Utviklingen for 2010/2011 er litt dalende i tråd med øket fokus på energieffektiv drift. Energimerking av kommunens bygg Alle yrkesbygg over kvm skal ha en gyldig energiattest. Yrkesbygg skal energimerkes av eksperter. Energimerket viser bygningens energistandard og beregnes uavhengig av hvordan de som eier/leier bygget bruker bygningen. Asker kommune har energimerket alle sine bygg ihht de krav som er stilt i forskriftene fra NVE med hjemmel i energiloven. Energiattestene som utarbeides skal fornyes hvert femte år. Energimerkingen genererer en karakterskala som består av en «energikarakter», der A er best og en oppvarmingskarakter(rødt-gult-grønt). Det er ingen sammenheng mellom energikarakteren og oppvarmingskarakteren. En bygning med høy beregnet energibruk og tilhørende dårlig energikarakter, kan få en god oppvarmingskarakter med for eksempel et biobasert oppvarmingssystem. Omvendt kan et lavenergibygg få en god energikarakter, mens oppvarmingskarakteren vil bli dårlig dersom bygget kun har elektrisk oppvarming. Asker kommune har merket 33 bygg med samlet areal på ca m 2. Karakterene fordeler seg som vist i den neste figuren. 7

8 A B C D E F G A Ingen B 3 bygg C 9 bygg D - 18 bygg E 1 bygg F 2 bygg G Ingen Fordeling av kommunens bygningsmasse i m 2 etter karakter i energimerkeordningen. (Egne tall) Fordelingen er omtrent som forventet i forhold til alderen på byggene og hva som er gjort i forhold til byggtekniske rehabiliteringer siden byggene var nye. Energi i anlegg I 2010 ble det gjort kartlegginger knyttet til energiforbruk i utendørs gatebelysning, og i 2011 fikk kommunen utarbeidet en oversikt over energiforbruk knyttet til gatevarme, VA- pumpestasjoner og utendørs idrettsanlegg. Energiforbruket fra disse ulike kartleggingene vises i tabellen under. Område Energibruk Fossil andel Kommentar (GWh/år) Veilys 4,3 0 VA pumpestasjoner 2,75 - Avløp 1,38 0 Korrigert opp med 15% pga lite nedbør i Vann 1,37 0 Gatevarme 4,71 50 prosent 15 prosent privat betaling Idrettsanlegg ute 2,2 - Belysning 0, Undervarme kunstgress 1, prosent Betalt av idrettsklubbene Energibruk i ulike kommunale anlegg (Norconsult, oppdrag , 2. jan 2012) Energiforbruk knyttet til vann og avløp, må ses i sammenheng med volum vann som pumpes. Derfor vil pågående arbeid med å redusere inn/utlekkasje ha positiv effekt på energiforbruket. 2.1 Status for tiltak beskrevet i energi- og klimaplan fra 2009 I energi- og klimaplanen fra 2009 er følgende tiltak angitt: Kommunen skal utvikle en beslutningsprosess som inkluderer livssyklusvurderinger og sikrer en ressurseffektiv innsats for å kutte klimagassutslipp og spare energi ved egne bygg og anlegg og i egen tjenesteproduksjon. Kommunen skal aktivt prøve ut nye former for fornybar energi, nye energiløsninger osv. Kommunen skal innføre energibesparende vei- og utendørsbelysning. 8

9 Kommunen skal utnytte deponigassen på Yggeset maksimalt I tillegg har kommunen arbeidet med ytterligere to tiltak; redusert energibruk i gatevarmeanlegget i Asker sentrum passivhus som standard i nye kommunale byggeprosjekter I det følgende gis en beskrivelse av alle disse tiltakene. Beslutningsprosesser som ivaretar klimagassutslipp og energibruk Mye datagrunnlag er fremskaffet, og brukes ved vurderinger blant annet i enøk-arbeid og i forbindelse med områdeutvikling. Tiltaket vurderes som noe generelt og inngår for en stor del også i andre tiltak i planen. Det anbefales ikke å videreføre dette tiltaket. Enøk og utprøving av ny fornybar energi Gjennom prosjektet Enøk fase 1 ( ) reduserte Asker energiforbruket med 18 prosent. Enøk-arbeidet videreføres i prosjektet Enøk-fase 2. Høsten 2011 utlyste Eiendomsforvaltningen en stor konkurranse på energi og miljøbesparelser. Konkurransen er basert på prinsippet om at leverandøren som vinner konkurransen skal tallfeste nødvendige investeringer, hvilke besparelser som skal oppnås, gjennomføring samt garantere for tiltakene/innsparingene. Denne kontraktsformen kalles EPC (Energy Performance Contracts, eller på norsk energisparekontrakter med garanterte besparelser). Kontraktsformen er på vei inn i offentlig sektor med KS og ENOVA som aktive pådrivere. Asker er blant de første kommunene i Norge som har valgt denne kontraktsformen. Asker kommune har valgt en løsning hvor også miljøaspektet er med. EPC skal således bidra til at kommunen også når sine mål om reduserte utslipp ved konvertering fra olje (innen 2020) til andre former for oppvarming. I den utlyste konkurransen er det tatt med 29 bygg. Basert på detaljanalyser av konkurransens 3 referansebygg er det stipulert en total energibesparelse på ca 6,2 GWh for alle 29 bygg. Dette tilsvarer en årlig besparelse på ca 21 prosent for disse byggene. Tilbakebetaling/inntjenings-tiden for alle investeringene er stipulert til ca 4-7 år. Detaljerte analyser på alle bygg er klare i slutten av Når disse analysene er klare vil det bli vurdert ytterligere tiltak med noe lengre tilbakebetalingstid. I prioriteringen av tiltak vil det bli lagt vekt på at valg av tiltak med kort tilbakebetalingstid ikke «låser ute» lønnsomme tiltak med noe lengre tilbakebetalingstid. Det vil arbeides videre med aktiv utprøving av ny fornybar energi, både bergvarme og solvarme og strøm kan være aktuelle alternativer. Det er også mulig å tenke seg bergvarme som er dypere og dermed henter mer varme enn dagens tradisjonelle geobrønner. Risengaområdet Risengaområdet består av mange store kommunale bygg og anlegg (ishall, kunstisbane, kunstgressbane, svømmehall, idrettshall og ungdomsskole). Det er et politisk ønske at energiflyten mellom disse byggene kartlegges og analyseres for å utnytte sesongmessig overskuddsvarme bedre (eks. fra kunstisproduksjon til svømmehall). Anleggene er knyttet til Risenga fjernvarmeanlegg og målet er å redusere innkjøpet av varme herfra. LED-gatebelysning 9

10 På tross av svært liten erfaring med LED basert veibelysning i markedet valgte Asker kommune i 2010 å begynne arbeidet med sikte på en overgang til denne innovative, nye lysteknologien. Det var nødvendig med utprøving av ulike løsninger, og det ble i begynnelsen av 2011 gjennomført noen pilottester. Asker kommune tok her også initiativ til et samarbeid med nabokommunene Bærum, Røyken og Lier. På bakgrunn av de positive erfaringene fra pilotfasen ble det besluttet, som første kommune i landet, å erstatte gammel veibelysning med LED. Enova har støttet tiltaket. Det er totalt lampepunkter i Asker. Av disse skal i første omgang de eldste og minst energieffektive skiftes ut. De resterende vil bli tatt senere. Energibesparelsen ved å skifte ut disse lampepunkter vil være 3,12 GWh/år. Ved utgangen av 2012 er det skiftet ut stk som utgjør 1,3 GWh spart energi. De resterende lampepunktene vil være på plass senest i Tiltakets investeringskostnad er 24 mill kr. Inntjeningstiden vil, avhengig av elprisen framover, være om lag 5 år. Gatevarme Gater, torg og fortau i Asker sentrum har siden slutten av 1990-tallet i vinterhalvåret vært varmet opp ved at sløyfer med varm væske sirkulerer i rør som ligger i bakken. Gatevarmeanlegget bidrar til snø- og isfrie gater, og gjør at man unngår salting, strøing, brøyting og fjerning av snø i vintermånedene. Gatevarmeanlegget eies og driftes av Asker kommune. Kostnadene deles etter en nøkkel mellom kommunen og private gårdeiere. Energikilden som benyttes for å varme opp gatene har til nå vært fyringsolje og elektrisitet. Gjennomsnittlig energiforbruk i perioden utgjorde ca. 4,7 gigawatt timer (GWh) årlig, hvor ca. 60 prosent av forbruket var fyringsolje og 40 prosent elektrisk energi. Bruk av fyringsolje tilsvarte et årlig CO 2 - utslipp på 900 tonn i denne perioden. I juni 2012 ble det satt i gang et arbeid for å redusere energiforbruket i gatevarmesystemet, samt se på muligheter for overgang fra fossil olje og el til andre energikilder. Tiltakene skal ikke gå på bekostning av funksjon, men målet er å oppnå en forbruksreduksjon på 1,5 GWh i løpet av 2013, og dermed samtidig oppnå en vesentlig reduksjon av klimagassutslippene. Neste fase vil være utfasing av oljefyring i gatevarme, mer om dette i kapittel 5. Passivhus I juni 2011 vedtok Asker kommune at det ved planlegging og bygging der Asker kommune er byggherre, som hovedprinsipp skal velges passivhusnivå. Dersom spesielle forhold tilsier det, kan det legges til grunn ordinær standard med hensyn til energibruk. I vedlegg 1 gis det en nærmere gjennomgang av erfaringer knyttet til passivhus. Utnytte deponigass fra Yggeset Utslipp av metan i deponigassen fra avfallsdeponiet på Yggeset ble av SSB oppgitt til å utgjøre tonn CO 2 -ekvivalenter i SSB har ikke oppdaterte data etter dette. Tallet er anslått ut fra estimater på deponert avfallsmengde og ikke utslippsmålinger. Høsten 2011 ble det åpnet et nytt og moderne, helautomatisk deponianlegg som reduserer utslippene betydelig. Deponigassen samles opp gjennom et omfattende brønnog rørledningssystem og brennes av på en gassfakkel. Oppsamlet gass tilsvarer tonn CO 2 ekvivalenter, og er dermed lavere enn SSBs estimater. Målinger indikerer likevel at nær all generert deponigass fanges opp og fakles av. At diffuse utslipp nå er fjernet underbygges av at tidligere luktproblemer i området fra deponigassen nå er helt borte. Neste trinn har vært å vurdere ulike alternativer for utnyttelse av energien i gassen. Bl.a. er det sett på oppvarming av bygningsmasse, bruk til snøsmelteanlegg og elektrisitets- 10

11 produksjon. Konklusjonen er at elektrisitetsproduksjon kombinert med utnyttelse av overskuddsvarmen fra elektrisitetsproduksjon gir størst kost/nytte-verdi. Varmen vil bli brukt til snøsmelting på publikumsområdet på Yggeset. Her kan det bli aktuelt å supplere med varme fra komposteringen av hageavfallet på Yggeset. Det er ikke funnet andre mulige brukere av varmeenergien i nærheten av Yggeset. Dette prosjektet er så langt kjent det første i Norge som bruker den valgte teknologien til elproduksjon fra deponigass, og overføringsverdi til andre deponier kan dermed være stor. I en undersøkelse Norconsult gjorde i 2005 ble det antydet et energipotensial på 2-3 GWh pr år. Nye beregninger viser at det er mer realistisk med ca 0,9 GWh, herav 0,18 GWh elproduksjon. Det er i 2013 søkt og fått støtte fra Enovas teknologiutviklingsprogram til gjennomføring av dette tiltaket. 2.2 Aktuelle nye tiltak I det følgende gis en gjennomgang av mulige tiltak for perioden : LCC 1 som en premiss for valg av løsning i bygg Beslutning om oppføring/rehabilitering av kommunens bygg har tradisjonelt vært styrt av investeringsbudsjettet. Det foreslås at det legges til rette for å se på den totale kostnaden av et bygg over en gitt levetid, for bedre å kunne vurdere hvor mye som skal legges i investering blant annet knyttet til byggets energiløsninger. Det foreslås at merinvesteringer knyttet til enøk og ny fornybar energi som er lønnsomme over investeringens levetid skal velges. Enøk-tiltak knyttet til VA pumpestasjoner Sammen med kartlegging av energibruk knyttet til vann og avløp, fikk også kommunen utarbeidet en oversikt over tiltak som bør vurderes for å redusere energibruk. Det er estimert et sparepotensial på 0,6 GWh, uten at investeringene er nærmere beskrevet. Arbeidet med å redusere innlekkasje (avløp) og utlekkasje (vann) vil også bidra til å få ned energibruken på pumpestasjonene for vann og avløp. LED-lys i idrettsanlegg og lysløper Det er per LED-lys i turnhallen i Holmenhallen og LED-lys er satt opp i lysløypene på Solli. Det er vurdert LED-lys innendørs og utendørs ved idrettsanlegg, i Vardåsen og i lysløyper i 2012, men kvaliteten ble vurdert å være for dårlig for fotballbaner og idrettsanlegg. Forsøket i turnhallen følges opp og det vurderes fortløpende om markedet tilbyr LED-lys med nødvendig kvalitet til idrettsanleggene. Etablere forbildeprosjekter innen bygg og miljø, FutureBuilt-programmet Kommunen har fra januar 2013 inngått en partnerskapsavtale med FutureBuilt. Programmet har som mål å få frem forbildeprosjekter, både enkeltbygg og utvikling av større områder innen klima og miljø. Det fokuseres på energibehov og -systemer, materialer og transport. Ved gjennomføring av forbildeprosjekter vil det bli synliggjort og dokumentert muligheter og begrensninger som finnes innen bærekraftig områdeutvikling, nybygg og rehabilitering. 1 Life Cycle Cost 11

12 3 Klimagassutslipp i askersamfunnet Med klimagassutslipp i askersamfunnet menes her utslipp av ulike klimagasser innenfor kommunes grenser, inklusive utslipp fra kommunens virksomhet. Utslippene kan i hovedsak tilskrives transport, prosessindustri og stasjonær forbrenning (oljefyring). SSBs har frem til 2009 utarbeidet kommunefordelte klimagassregnskap. Både Asker kommune og VEAS har gjort selvstendige målinger knyttet til sine prosessutslipp; lystgass og deponigass. Begge disse målingene viser lavere utslipp enn de estimerte verdiene som legges til grunn i SSB statistikker. Målte verdier av klimagassutslipp koblet med SSBs statistikk gir følgende fordeling av utslipp i Asker: Stasjonær Prosessutslipp forbrenning tonn, tonn 14 % 11 % Transport tonn 74 % Utslipp i askersamfunnet i 2009, (SSB 2009 kombinert med reelle målinger) 3.1 Stasjonær forbrenning Klimagassutslipp fra stasjonær forbrenning er i all hovedsak fyring med olje eller andre fossile brensel til romoppvarming. Oljefyring ble vanlig fra 1960-tallet både for næringsbygg og i privathusholdninger. Kommunen har plikt til å føre oversikt over nedgravde oljetanker, både private og offentlige. Pr i dag finnes det ca tanker i dette registeret. Det er grunn til å tro at ikke alle melder fra om etablering eller fjerning av tank, og det hefter dermed noe usikkerhet til disse dataene. 12

13 Transport 74 % Prosessutslipp 14 % 11 % 8 % 3 % Oljefyring - Næring/industri Oljefyring - Husholdning Klimagassutslipp i askersamfunnet fordelt på kilder (SSB; kommunefordelt klimagassutslipp, 2009) Diagrammet nedenfor viser utviklingen av utslipp fra stasjonær forbrenning fra 1991 og frem til 2009 i Asker. Nedgangen i klimagassutslipp (oljefyring) var særlig stor fra 1995 til Det er vanskelig å finne forklaringer på dette knyttet til prisutviklingen for el og fyringsolje (NOU 1998: 11, Energi- og kraftbalansen mot 2020). Kanskje har det sammenheng med at flere oljefyrer hadde nådd sin levealder, og måtte skiftes eller fjernes Stasjonær forbrenning - Husholdninger Stasjonær forbrenning - næring Klimagassutslipp (angitt i tusen tonn CO 2ekv) i Asker som følge av forbrenning av fossil brensel, tusen tonn CO 2e, (SSB, 2009). Utslippene er tett koplet mot energiforbruket i kommunen, og det vises derfor også til kapittel om energibruk i askersamfunnet. 13

14 3.2 Stasjonær forbrenning - Status tiltak beskrevet i energi- og klimaplanen 2009 I energi- og klimaplan fra 2009 er det beskrevet at: Klimavennlig energibruk skal gis høy prioritet ved neste kommuneplan. I egnede områder legge til rette for utbygging av fjernvarme og nærvarme basert på fornybar energi. Klimavennlig energibruk skal gis høy prioritet ved neste kommuneplan. Kommuneplanen er under revidering, og fremmes politisk våren Miljø er et viktig tema i denne rulleringen. Det er gjennomført kartlegginger av ventet energibehov og mulighetsstudier for ulike energiløsninger i forbindelse med planlegging av utbygging i Heggedal sentrum og Holmenområdet. Tilsvarende helhetsvurdering er også relevant for planlegging av Føyka/Elvely og andre områdeplaner. I egnede områder legge til rette for utbygging av fjernvarme og nærvarme basert på fornybar energi. Nærvarme er etablert på Risenga. Kommunen er i dialog med konsesjonshaver vedrørende eventuell bruk av konsesjonsområdet i Asker sentrum. I tillegg til disse tiltakene kjøper kommunen tjenesten oljefri.no fra Naturvernforbundet. Dette er en nettside som gir enkel tilgang til informasjon om oljefyring, alternative løsninger for romoppvarming og oversikt over lokale, kvalitetssikrede leverandører. Legge til rette for utbygging av fjernvarme og nærvarme Akershus energi har etablert et nærvarmeanlegg på Risenga. Anlegget ble satt i drift i slutten av 2011, og betjener boligene på Bondistranda, Bondi skole, sykehjem, Risenga ungdomsskole, Risenga svømmehall, Askerhallen og Bleiker VGS. 3.3 Stasjonær forbrenning - Aktuelle nye tiltak I klimaforliket fra sommer 2012 er det varslet forbud mot fyring med fossil olje i alle bygg fra 2020 og i offentlige bygg fra Det er en forutsetning i forliket at et forbud støttes opp med gode ordninger for overgang til annen energibærer. Det er foreløpig ikke kjent hvilket nivå eller form slike støtteordninger vil ha. Fortsatt bruk av informasjonstjenesten oljefri.no eller tilsvarende Det er ønskelig å fortsette samarbeidet med Naturvernforbundet om oljefri.no eller tilsvarende. I tillegg bør tiltaket utvides med aktiv informasjon til registrerte eiere av oljetanker når nasjonale krav og støttetiltak for utfasing av oljefyring kommer på plass. Videre tiltak knyttet til redusert klimagassutslipp fra oljefyring i næringslivet bør ses i sammenheng med utvidet tilbud om energirådgivning. Fjerning av all oljefyring i Asker vil redusere klimagassutslippene med nesten tonn CO 2. 14

15 3.4 Prosessutslipp Diagrammet under viser totale klimagassutslipp i askersamfunnet i 2009, samt fordeling av prosessutslipp fra ulike kilder. Industri og bergverk - prosessutslipp Jordbruk 4 % Avfallsdeponigass Transport 74 % Prosess 14 % 2 % 6 % Bensindistribusjon Bruk av fluorholdige produkter Stasjonær forbrenning 11 % 3 % Bruk av løsemiddelholdige produkter Andre prosessutslipp Klimagassutslipp i askersamfunnet etter kilde, (SSB, 2009). Det gis i det følgende en nærmere omtale av de ulike kildene til prosessutslipp. Fluorutslipp (gass til varme/kuldemedier) Historisk sett var naturlige kuldemedier som ammoniakk, karbondioksid og propan vanlig i kjøle/varmeanlegg frem mot Fra ble de utkonkurrert av syntetiske gasser (KFK, HKFK og HFK) som var antatt ikke giftige, uten lukt og sikrere i bruk. Mens CO 2, metan og lystgass er naturlige klimagasser, fremstilles fluorholdige gasser industrielt. KFK- og HKFK-gasser er eksempler på fluorholdige gasser. I tillegg til å være klimagasser bryter disse gassene ned ozonlaget. Etter inngåelse av den internasjonale ozonavtalen, Montrealprotokollen, er bruken av KFK- og HKFK trappet sterkt ned. Fluorforbindelser som hydrofluorkarboner (HFK) bryter ikke ned ozonlaget, og brukes derfor som erstatningsstoff for KFK og HKFK, blant annet i kjøleanlegg. Bruk og utslipp av HFK har økt betydelig og konsentrasjonen av HFK i atmosfæren har vist en sterk vekst. Disse gassene vil på sikt kunne gi betydelige bidrag til drivhuseffekten, siden de er sterke klimagasser og ofte har lang levetid i atmosfæren. (KLIF, Miljøstatus). Av miljøhensyn er det ønskelig at man går tilbake til å bruke naturlige kuldemedier, som i de fleste tilfeller også har gode kuldetekniske egenskaper. Det er derfor innført en rekke restriksjoner for syntetiske kuldemedier: Forbud mot KFK i nye anlegg og for etterfylling 15

16 Forbud mot HKFK i nye anlegg, etterfylling foreløpig tillatt Etterfylling kun med resirkulert HKFK etter , forbud mot etterfylling fra Høye miljøavgifter på HFK (Norge, Danmark) Bruksforbud for HFK på enkelte områder er på trappene i enkelte land, for eks. Danmark EU innfører en forordning med krav om tiltak for å redusere utslipp av fluorholdige klimagasser, herunder HFK-kuldemedier Landbruk utslipp av metan og lysgass Utslippene av metan (CH4) og lystgass (N2O) fra landbruket inngår i utslippsregnskapet som del av prosessutslippene. Det meste av metanutslippene fra landbruket er «fordøyelsesgasser» fra drøvtyggere (mest fra storfe), mens resten oppstår ved gjødsellagring. Lystgassen dannes i forbindelse med gjødsling. Både nitrogenholdig mineralgjødsel og husdyrgjødsel fører til utslipp av lystgass. SSB har beregnet utslippene av metan og lystgass ut fra husdyrtall og dyrket jord per kommune. I Asker er det ca 600 storfe og om lag dekar dyrket jord som grunnlag for de aktuelle utslippene. Utslippene har vært og forventes å være relativt stabile framover. Det finnes ikke tilsvarende tall for hester, men en rapport fra 1997 (Landbrukets utvikling Asker og Bærum de siste 100 år), anslår antall hester til ca 200. På nasjonalt nivå arbeides det mye med redusert gjødslingsintensitet, og dette vil på sikt kunne gi reduserte utslipp fra landbruket. Lokal utnyttelse av biogass fra møkk kan være et aktuelt tema. Dette er mest aktuelt på gårder som har bruk for egen varme, for eksempel til smågrisproduksjon, eller andre steder der det er mulig med gode lokale avtaler for levering av varme. Det er ingen åpenbare steder som peker seg ut for Askers del. Generelt vil endringer i forbruksmønster som mindre kjøttforbruk, mer vegetabilsk kost, redusert matsvinn og større andel økologisk mat redusere klimagassutslipp fra landbruket. Denne type tiltak ligger utenfor rammene av denne planen. VEAS Rensing av kloakk med nitrogenrensing ved VEAS, medfører utslipp av den sterke klimagassen lystgass (N2O). Dette utslippet er av SSB tidligere antatt å utgjøre halvparten av de samlede prosessutslippene på tonn CO 2 -ekvivalenter i Asker. En undersøkelse med omfattende målinger gjort av Universitetet for Miljø- og Biovitenskap (UMB) i 2012 viser imidlertid at utslippet kun er på ca 15 prosent av sjablongverdien som SSB har brukt, det vil si at det reelle klimagassutslippet fra VEAS ligger på tonn CO 2 -ekvivalenter. I tillegg til lystgass genereres store mengder biogass med høyt metaninnhold ved VEAS. VEAS har faktisk landets høyeste produksjon av denne energiressursen. Gassen utnyttes i dag til varme- og elektrisitetsproduksjon. Overskuddsgass blir faklet. Det er ikke utslipp av biogass/metan fra anlegget. VEAS har startet arbeidet med å se på hvordan den forventede økte produksjonen av biogass kan utnyttes optimalt. Dette arbeidet vil skje i nær dialog med eierkommunene. Det er økende interesse for bruk av biogass i regionen. Bl.a. har Ruter AS (eid av Oslo kommune og Akershus fylkeskommune) som ambisjon å fase ut bruk av fossil energi innen Busstrafikken skal i stedet benytte biodrivstoff eller andre klimanøytrale energikilder. 16

17 Yggeset Nedbryting av deponert avfall medfører produksjon av deponigass. Deponigasser fra det nedlagte deponiet på Yggeset er nærmere beskrevet i kapittel om Asker kommunes utslipp. 3.5 Prosessutslipp Status tiltak beskrevet i energi- og klimaplanen 2009 I energi- og klimaplanen fra 2009 er det beskrevet at: Kommunen skal legge til rette for å redusere prosessutslipp fra landbruket og utnytte energipotensialet optimalt Kommunen skal i samarbeid med VEAS og de andre eierne arbeide for å redusere utslippet fra VEAS og utnytte energipotensialet derfra optimalt. Kommunen skal legge til rette for å redusere prosessutslipp fra landbruket og utnytte energipotensialet optimalt I perioden fra 2009 og frem til revidert energi- og klimaplan er det ikke arbeidet aktivt med prosessutslipp fra landbruket. Det foreslås at dette tiltaket fjernes i det videre arbeidet. Kommunen skal i samarbeid med VEAS og de andre eierne arbeide for å redusere utslippet fra VEAS og utnytte energipotensialet derfra optimalt. Det er avholdt kontaktmøter med VEAS i forhold til gjensidig informasjons-utveksling vedrørende biogass. Som eierkommune er det naturlig å ha en dialog med VEAS, uten at dette nødvendigvis er et eget tiltak i planen. 3.6 Prosessutslipp - Aktuelle nye tiltak I det følgende gis en oversikt over aktuelle nye tiltak innen prosessutslipp. Informasjon til eiere av kjøle/varmeanlegg Selv om enkelte bransjer, eksempelvis næringsmiddelprodusenter og grossist/butikkjeder har vist stor interesse for overgang til «grønne» kuldemedier, kan skreddersydd informasjon om kuldemedier til relevante aktører i Askers næringsliv være et aktuelt tiltak. På sikt vil det være viktig å informere huseiere om potensielle klimagasser i mindre lufttil-luft varmepumper. Det er viktig at gassene tappes av anlegget og leveres til gjenvinning/destruksjon. En vanlig luft-til-luft varmepumpe i boligen inneholder rundt 1 kg av HFK-gassen R410A, og et utslipp av dette tilsvarer et CO 2 utslipp på 1,73 tonn. Gitt et beregnet utslipp på tonn, er det sannsynlig at de store gassutslippene stammer fra større anlegg knyttet til offentlige anlegg og næringsliv. I kommunens kuldeanlegg i Askerhallen, Risenga kunstis og Holmenhallen benyttes ammoniakk. Det er nå krav om at montering og demontering av varmepumper skal gjøres av fagfolk. 17

18 3.7 Transport SSBs tall kombinert med reelle målinger hos VEAS og på Yggeset, viser at transport står for 75 prosent, eller tonn, av de totale klimagassutslippene i Asker. Det presiseres at dette omfatter utslipp innenfor kommunegrensen, dvs interntransport og den delen av gjennomgangstrafikk og trafikk til og fra Asker som skjer innenfor kommunens grenser. Biltransport skaper i tillegg til klimagassutslipp andre lokale luftutslipp, støv, støy og evt kø som kan være til ulempe for lokalmiljø. Av disse tonnene, står personbiler for tonn. Til sammenligning var det totale utslippet fra personbiler eid av Askers innbyggere, uavhengig av hvor de kjører, tonn CO 2 i 2009 (SSB). Utslipp i kategorien «annen mobil forbrenning» er i hovedsak fritidsbåter. Tunge kjøretøy er kjøretøy over 7,5 tonn. Diagrammet viser totale utslipp av klimagasser i askersamfunnet, og fordeling av klimagassutslipp fra transport på ulike kilder. Prosessutslipp 14 % Stasjonær forbrenning 11 % Transportt 74 % 40 % 11 % 16 % 7 % Personbiler Andre lette kjøretøy Tunge kjøretøy Motorsykler og mopeder Annen mobil forbrenning Klimagassutslipp i askersamfunnet fordelt på kilde (SSB, 2009) Diagrammet under viser utviklingen av utslipp fra transport fra 1991 til Nedgangen i utslipp fra 2005 og fremover kan tilskrives bedre motorteknologi, med lavere drivstofforbruk pr mil. Effekten av bedret motorteknologi spises delvis opp av befolkningsvekst og flere husholdninger med to eller flere biler. 18

19 Annen mobil forbrenning Motorsykler og mopeder Tunge kjøretøy Andre lette kjøretøy Personbiler Utviklingen i klimagassutslipp fra transport i Asker,( SSB, 2009). Rask befolkningsvekst og urbanisering vil i tiden framover gi store utfordringer knyttet til biltransport i områder hvor det allerede er stor trafikk. Biltransporten medfører i tillegg til klimagassutslipp også lokal luftforurensning, støv og støy, og kan derfor sies å ha et like stort folkehelseaspekt som klimaaspekt. Den nasjonale reisevaneundersøkelsen (TØI 2009 på oppdrag for JBV, SVV, Ruter m.fl) angir reisene ut fra formålet på bestemmelsesstedet, se figur under. Denne avgrensningen avviker noe fra det vi vanligvis oppfatter med en reise. Definisjon av reiser (Reisevaneundersøkelsen TØI, 2009). Som en reise regnes enhver forflytning utenfor bolig, skole og arbeidsplass. Gitt denne definisjonen vil nesten 30 prosent av alle reiser være knyttet til handel, mens nesten 20 prosent relaterer seg til arbeid. 19

20 Bosted omegn Oslo Nasjonalt 0 Reisevaneundersøkelsen (TØI 2009). På nasjonalt nivå har andelen husholdninger med minst to biler økt fra 32 prosent i 1992 til 43 prosent i prosent av alle innbyggere over 18 år har bil og førerkort. Innbyggere i de største byene har generelt lavere tilgang på bil sammenlignet med de som bor andre steder. De som reiser lengst er gjerne yrkesaktive menn bosatte rundt Oslo med høy inntekt og utdanning. (Tall fra RVU gjort av TØI 2009). MC/annet 1 % Kollektivt 11 % Bilpassasjer 11 % Til fots 17 % sykkel 3 % Til fots sykkel Bilfører Bilpassasjer Bilfører 57 % Kollektivt MC/annet Daglige reisevaner etter transportmiddel, bosted Oslo og omegn. Prosentvis antall reiser (TØI, 2009) Reisevaneundersøkelsen utført av TØI i 2009 viser at nesten 7 av ti reiser utføres som bilfører/passasjer, 2 av ti reiser foregår til fots eller på sykkel, mens 1 av 10 reiser foregår med tog/buss/bane. Vista Analyse foretok i 2008 en trafikkanalyse for kommunene i Akershus med tanke på avdekke reisemønster for biltransport. Undersøkelsen tar for seg personbiler og gir kommunene grunnlag til å vurdere hvor det vil gi effekt å iverksette tiltak. I figuren under vises fordeling av kjørt avstand (som er lineært med utslipp av CO 2 ) mellom intern transport, gjennomgangstrafikk og kjøring til/fra Asker. Som det framgår utgjør intern transport i Asker en forholdsvis liten andel. 20

21 21 % 7 % 5 % 28 % 12 % 27 % Internt i Asker Til/fra Bærum Til/fra Oslo Til/fra Follo Til/fra andre Gjennomfart Reisemønster for biltransport. (Vista analyse 2008). 3.8 Transport Status for tiltak beskrevet i energi- og klimaplanen 2009 I energi- og klimaplan fra 2009 er følgende tiltak for reduksjon av klimagassutslipp fra transport i askersamfunnet beskrevet: Bruke samfunnsplanlegging til å redusere klimaskadelig transport Arbeide for en infrastruktur som fremmer alternativer til bilbruk Fremme transport med sykkel og til fots Arbeide for å fremme miljøvennlig transport for barn og unge til barnehage, skole og fritidsaktiviteter Fremme overgang til miljøvennlig bilpark Bruke samfunnsplanlegging til å redusere klimaskadelig transport Arbeide for en infrastruktur som fremmer alternativer til bilbruk Begge disse første punktene handler om god areal- og transportplanlegging, fra kommuneplan til reguleringsplaner. Punktene følges opp blant annet gjennom kommunedelplaner og reguleringsplaner, men det vil ta lang tid før det kan måles effekt av dette. Dette ble også påpekt i kost/nytte-vurdering av Askers energi- og klimaplan utført av KanEnergi i I denne sammenheng er det viktig å se på hvor kommunen tillater fortetting med nye boliger. Noen områder ligger såpass langt unna brukbare kollektivtilbud, at videre utbygging vil generere mer biltrafikk, utslipp og behov for nye veier. Fremme transport med sykkel og til fots Asker kommune har, som en av 97 kommune/fylkeskommuner, status som Sykkelby. Askers sykkelstrategi ble politisk behandlet og vedtatt i Sykkelbykommunene som setter av øremerkede midler til sykkeltiltak, får årlige (men varierende) tilskudd fra SVV. For 2012 avsatte Asker 1 mill kroner, mens SVV bidro med 4 mill kr. Av sykkelbytiltak som er gjennomført frem til 2013 nevnes innendørs sykkelparkering på Grindegården i Asker sentrum, sykkelparkering ved ulike jernbanestasjoner, skoler og idrettsanlegg og skilting av hovedsykkelveinettet. Av pågående prosjekter nevnes produksjon av sykkelkart (app) for transportsyklister og tursyklister samt etablering av sykkelfelt langs Røykenveien fra Lensmannslia til krysset Røykenveien/Bleikerveien. I tillegg til tiltakene som dekkes av Sykkelbymidler, har kommunen flere særlige prosjekter for gang/sykkelvei og årlig flere trafikksikringstiltak som vil bedre forholdene for syklistene. 21

22 Arbeide for å fremme miljøvennlig transport for barn og unge til barnehage, skole og fritidsaktiviteter «Gå-til-skolen» aksjoner gjennomføres i varierende grad hos de ulike barneskolene. Ved enkelte skoler har dette stor oppslutning, mens andre legger mindre vekt på dette. Fremme overgang til miljøvennlig bilpark i Asker Kommunen har arbeidet med etablering av ladestasjoner for å tilrettelegge for elbiler. I følge nettstedet «GrønnBil» er det i Asker 6 hurtigladere og 44 vanlige ladepunkter. 3.9 Transport - Aktuelle nye tiltak Regnskapsmessig føres utslipp innenfor kommunens grenser på Askers klimagassutslipp. For å vurdere tiltak er det imidlertid nødvendig å se hele reisen under ett. Det er ikke vurdert tiltak i forhold til det som betegnes som gjennomgangstrafikk, dvs reiser som både starter og ender utenfor kommunen. Utslippene øker med reisens lengde, og det kan derfor argumenteres for at det riktig å finne gode alternativer for de lengste reisene først. Samtidig er mulighetene for overgang til sykkel /gange lettest for de korteste reisene. Det vil være riktig å vurdere hele mulighetsrommet. Med tanke på reduserte utslipp fra transport bør transportpyramiden legges til grunn i all planlegging og gjennomføring av tiltak. Dette innebærer: 1. Redusere transportbehovet 2. Øke gang/sykkel 3. Øke kollektivtransport 4. Utslippsfrie biler 5. Bedre motorteknologi I det følgende diskuteres mulige tiltak innenfor disse kategoriene. Redusert transportbehov Klimautfordringen har langsiktig karakter, og om noen tiår skal utslippene være betydelig lavere enn i dag. Samtidig fattes det daglig vedtak i kommune-norge som legger føringer på infrastrukturen i både 2030, 2040 og 2050, uten at beslutningene bygger på gode analyser av utfordringene relatert til transportarbeid og utslipp av klimagasser på lang sikt. Dette kan f eks gjelde lokalisering av boligfelt og næringseiendommer. Vedtak som dette kan bidra til å låse lokale og regionale infrastrukturer i mønstre som gir høye transportkostnader og store utslipp av klimagasser i framtiden. I de tilfeller vedtakene er basert på gode analyser, vil de kunne bidra til å redusere transportbehovet og legge til rette for at det dekkes best mulig med kollektive transporttilbud. Trondheim kommune arbeider sammen med NTNU om utarbeidelse av et klimagasskart. Kartet er ment som en del av beslutningsgrunnlaget i forhold til etablering av nye boligområder, og viser utslipp av klimagasser pr innbygger i ulike deler av kommunen. Det er ventet at arbeidet med metode og datagrunnlag for en slik fremstilling ferdigstilles våren Som en del av beslutningsgrunnlaget for utvelgelse av nye utbyggingsområder, bør det vurderes å utarbeide et slikt kart også for Asker. 22

23 Klimagasskart Trondheim kommune. (Trondheim kommune, 2013). Barnehageinntak etter soneinndeling En bevisst areal- og transportplanlegging vil på sikt kunne redusere transportbehovet, eksempelvis gjennom etablering av skoler, barnehager, handel og fritidsaktiviteter i nærheten av boliger. De fleste har gangavstand til skolen. Siden barnehagebarn må følges, er det transportmessig derfor viktig med lokale barnehageplasser. Når full barnehagedekning nå er sikret, bør det vurderes om inntak til barnehagene i større grad kan legges opp etter en soneinndeling. Prioritere lokale fritidstilbud Fritidsaktiviteter favner et stort spekter av aktiviteter, der noen er lokale og andre har mer regionalt preg. Med tanke på transport er det viktig at kultur og idrettstilbud i lokalmiljøet tillegges stor vekt i samarbeidet mellom kommunen og de ulike idrettslagene og andre organisasjoner, og at øvinger/treningene så langt det er mulig gjennomføres lokalt, gjerne sett i forhold til skolegrenser. Videre bør kommunen i samarbeid med de ovennevnte aktørene oppfordre og være pådrivere for samkjøring av barn og unge til og fra trening/øvelse/møter og kamper/konkurranser/forestillinger. Bygge opp rundt lokal handel i nærsentra Fortsatt satsing på kommunes oppbygging rundt kollektivknutepunkt og lokale handelssentra vil legge til rette for lokal handel med redusert transportbehov. I denne satsingen er det viktig at syklende og gående prioriteres foran biltransport gjennom trasevalg og parkeringsløsninger for sykkel. Dette arbeidet er ofte vanskelig i etablerte områder. Fortsatt fokus på kortreiste arbeidsplasser 23

24 Antall utpendlere er over Fortsatt fokus på kortreiste arbeidsplasser og tilrettelegging for nye, attraktive arbeidsplasser for Askers generelt høyt utdannede innbyggere, vil kunne øke antall innbyggere som arbeider lokalt. Økt bruk av hjemmekontor Mange arbeidstakere har mulighet for hjemmekontor deler av tiden. Ved å tilby «møtehotell» for innbyggere med hjemmekontor, kan kommunen legge til rette for innbyggere som i større grad ønsker å benytte et slikt tilbud. Dersom 20 prosent av kommunens pendlere benytter hjemmekontor 1 dag pr uke, vil det resultere i et redusert utslipp på i underkant av tonn/år. Økt sykkel/gange Nasjonal sykkelstrategi slår fast at med tanke på den kraftige befolkningsveksten i de store byregionene, må sykling, gåing og kollektivtrafikk ta all veksten i persontrafikken. Strategien setter også opp et mål om at sykkeltrafikken i Norge skal utgjør 8 prosent av alle reiser innen Det pekes på at ca. 50 prosent av alle bilreiser er kortere enn 5 km, og i snitt ca 2-2,5 km. (Nasjonal sykkelstrategi). I Asker har det i mange år vært gjennomført manuelle sykkeltellinger. Resultatene har naturlig nok vært svært væravhengige, og gir ingen god indikasjon på antall syklende. I 2012 satte Statens Vegvesen opp automatiske sykkeltellere på to steder. I 2013 er det planlagt ytterligere en sykkelteller med display i Asker sentrum. Dette vil gi bedre datagrunnlag for å vurdere utviklingen i antall syklende på utvalgte strekninger. Prioritere sykkel og gange For å øke antall syklende og gående, må denne gruppen prioriteres både gjennom planlegging, etablering av nødvendige anlegg og gjennom at drift av gang- og sykkelveier prioriteres. Derfor er videreføring av arbeidet med prioritering av gående og syklende i kommuneplan, kommunedelplaner og reguleringsplaner en forutsetning for økt antall syklende/gående. Det vises til Reisevaneunersøkelsen fra 2009, der den største drivkraften for overgang fra bil til kollektivreise til og fra jobb var mangel på parkering ved arbeidssted. For kortere reiser vil dette trolig også være tilfelle for overgang fra bil til sykkel. Flere kortreiste arbeidsplasser med lav parkeringsdekning vil trolig være en sterk drivkraft for økt sykkelandel. Holdningsskapende arbeid/ kampanjer I tillegg til anleggstiltak peker nasjonal sykkelstrategi på behovet for kampanjer som motiverer til sykling. Asker kommune bør søke samarbeid med Sykkelbynettverket for å gjennomføre slike kampanjer. Erfaringer fra samarbeid mellom Kongsberg, Sandefjord, Notodden, Grimstad, Mandal og Statens vegvesen Region sør viser at samarbeid og felles innsats ga en dobling i antall sykkel-km i perioden Helsedirektoratet har beregnet helsenytten av dette til 250 mill. kr per år. (Nasjonal sykkelstrategi). Bør ses i sammenheng med folkehelsearbeidet. Vurdere utleie av prosjekteringsressurser til SVV SVV anlegger gang- og sykkelveier langs riks- og fylkesveier på oppdrag for Akershus fylkeskommune. I dette arbeidet har kommunen en pådriverrolle, samt en rolle som reguleringsmyndighet. Kommunen har i flere gang/sykkelsaker opplevd forsinkelser som følge av manglende personell til prosjektering hos vegvesenet. Det bør derfor vurderes om kommunene har anledning til å støtte vegvesenet i dette arbeidet, gjennom utleie av personell til planlegging og prosjektering. Etablere sykkeløvingsbane for barn Ved å etablere en øvingsbane for barn, kan man øke kunnskap og sikkerhet knyttet til sykling. Slike baner finnes blant annet i Trondheim og Sandnes. Banene gir mulighet for å øve på tekniske ferdigheter, trafikkregler og sikker sykling. Banene brukes både til organisert opplæring av eksempelvis skoleklasser, men også til mer uorganisert lek og 24

25 trening. En slik bane kan eksempelvis etableres som et midlertidig anlegg på stasjonstorget, som et mer permanent anlegg på Føyka, i tilknytning til et idrettsområde eller på annet egnet sted. Samarbeid med næringsliv Også med tanke på tilrettelegging for innpendlerne til kommunen, bør det vurderes mulighet for å samarbeide med næringslivet om egne sykler knyttet til kollektivknutepunktene i Asker. De senere årene har flere merker og modeller av elsykler kommet på markedet. Dette kan være et fint tilskudd for transportsyklister, eller ved at arbeidsgiver legger til rette for el-sykler for sine ansatte fra kollektivknutepunkt til arbeidssted. Kommunen som arbeidsgiver bør aktivt prøve ut denne transportformen blant sine ansatte. Sykkelby Asker har i dag status som sykkelby. I dette ligger det for kommunen en forpliktelse til en sykkelstrategi samt avsetting av midler til sykkeltiltak. Dette utløser årlige støttebeløp av varierende størrelse hos SVV. Tiltakene i Sykkelby vil i stor grad handle om enkel tilrettelegging og motivasjon for økt bruk av sykkel. Flere av tiltakene nevnt over vil kunne inngå som en del av Sykkelby. Det bør vurderes å prioritere en sterkere satsing på Asker som Sykkelby. Økt kollektivandel I det følgende gjøres vurderinger i forhold til i hvilken grad kollektivløsninger kan bidra til å redusere bruken av personbiler innen Asker og til/fra Asker og dermed i mindre grad på gjennomgangstrafikk. Reise til og fra jobben bidrar betydelig til persontransporten i, fra og til Asker. Det er en høy netto utpendling. Av de sysselsatte som bor i Asker jobber ca 40 prosent (vel ) i kommunen. De resterende pendler til/fra jobb utenfor kommunen: tar toget (2 850 østover), 900 tar bussen og 250 bruker båt. Figuren under viser hvor Askers innbyggere har sitt arbeidssted Asker Oslo Bærum Andre Fordeling av Askers arbeidstakere på arbeidssted. (SSB) Mange pendler også til Asker. Figuren under viser hvor de ca som jobber i Asker bor pendler til Asker: tar toget (850 kommer østfra). Det anslås at ytterligere 300 bruker andre kollektivmidler (primært buss) til Asker. Dette gir en kollektivandel på 11 prosent. 25

26 Asker Oslo Bærum Andre Fordeling av arbeidsplasser i Asker på arbeidstakers bosted. (SSB) For persontransport til/fra Asker er tog det viktigste kollektivmiddelet. Basert på data fra NSB var det i 2011 daglig samlet over togreiser til/fra Asker der pendlerreiser utgjorde 33 prosent av disse. Om data fra NSB sammenstilles med SSBs pendlerstatistikk gir det en andel for togpendlerreiser til Asker på 9 prosent og fra Asker på 17 prosent. For pendlerreiser med kollektivtransport (tog, buss og båt) ut av kommunen er det en samlet kollektivandel på 24 prosent for bosatte i Asker kommune. Disse kollektivreisene gir anslagsvis en årlig CO 2 -besparelse på tonn. Om det også tas med kollektivreiser innen kommunen til/fra arbeidet blir den årlige reduksjonen ca tonn CO 2. De fleste askerbøringer (over stk) velger å kjøre bil til og fra jobben. Dette gir et utslipp på anslagsvis tonn CO 2 (Det er her tatt hensyn til elbilandelen). Pendlerreiser med kollektivtransport (tog og buss) til kommunen gir anslagsvis en årlig CO 2 -besparelse på tonn. De fleste pendlere til Asker ( stk) velger å kjøre bil til og fra jobben som medfører et utslipp på anslagsvis tonn CO 2. Transportøkonomisk institutt (TØI) har i 2012 gjennomført en omfattende studie av «Langpendling innenfor intercitytriangelet». Her har de bl.a. kartlagt hva som skal til for å få konvertert bilpendlere til togpendlere. Selv om studien har vært rettet mot langpendling og tog er deler av funnene overførbare til Askers mer «kortpendling»: 26

27 Langpendling innenfor intercitytriangelet, Pendlernes tilpasninger og reisemåter (TØI 1201/2012) TØI fant videre ut at når avstanden til stasjonen er under 2 km, velger to av tre pendlere å bruke tog. De fleste av disse (over 80 prosent) går eller sykler til stasjonen. Er avstanden over 3 km bruker flertallet bil til stasjon (der bilen parkeres). Reisetiden avgjør i stor grad transportmiddelvalget. Bilførerne velger bil fordi de anser det som mest fleksibelt og raskt, men kunne reist med tog om toget hadde hatt kortere kjøretid og bedre regularitet. De togreisende vil helst slippe å kjøre bil, og mener de kan utnytte reisetiden bedre på toget. Mange anser togtilbudet som en nødvendig forutsetning for at de kan pendle så langt. Gratis parkering ved jobb og dekning av reiseutgifter er viktige drivkrefter for fortsatt bruk av bil. De som har god tilgang på gratis parkering ved arbeidsplassen velger i stor grad bil. For pendlere til Asker er nok god framkommelighet til arbeidet for mange avgjørende for at de velger bil. Dette blir også påpekt av TØI som skriver at det er tilgang på parkering ved arbeidsplass som i størst grad avgjør om reisen utføres med bil eller kollektivtransport (Nasjonal reisevaneundersøkelse for /2011, tabell 7.6: Transportmiddelbruk siste gang men reiste fra bosted til arbeidssted etter tilgang til parkering, plass, bil og kollektivtransport). Lokalisering av arbeidsplasser kombinert med regulering av arbeidsplassparkering vil dermed være det viktigste virkemiddelet for å øke andelen kollektivreisende. Dette fordrer også et fungerende kollektivsystem. For Asker kommune vil det være aktuelt å begrense parkeringsplasser på arbeidsplasser nært kollektivknutepunkter, samt legge til rette for økt bruk av kollektivtransport gjennom gode løsninger for innfartsparkering for både sykkel og bil. NSB regner med 30 prosent flere togreiser innen tre år etter den store ruteomleggingen som ble startet i desember Om dette overføres til reiser til/fra jobb er det realistisk å regne med en reduksjon på ca tonn ( tonn) CO 2., jmf beregninger av klimagassutslipp som følge av jobbreiser omtalt over. Det må påpekes at en stor del av disse besparelense vil komme utenfor kommunens grenser. 27

28 Aktuelle tiltak for å øke andelen som reiser kollektivt: Flere arbeidsplasser og boliger rundt stasjonsområde (knutepunktutvikling) Tilstrekkelig innfartsparkering Parkeringsrestriksjoner knyttet til arbeidsplasser nært kollektivknutepunkt Gode tilbringermulighetene til og fra stasjon med buss, sykkel og gange Informere/motivere Enkelte av tiltakene kan kommunen gjøre alene, men de fleste fordrer et godt samarbeid med aktører som NSB/Ruter, SVV og fylkeskommunen. Det vil bli vurdert hvordan kommunen kan bli en enda mer kraftfull aktør på kollektivområdet. Utslippsfrie biler Både i Klimakur (2010) og i Klimaforliket (vår 2012) er innfasing av utslippsfrie- /nullutslippsbiler sentrale tiltak for nå nasjonale klimamål. Biler som ikke gir utslipp av klimagasser er med dagens teknologi enten elbiler, hydrogen/brenselcellebiler eller biler som går på biodrivstoff. Asker har landets høyeste tetthet av elbiler. I mars 2013 var det anslagsvis 1150 elbiler i kommunen. Dette utgjør over 4 prosent av alle personbilene i Asker (ref SSB). Rundt 5 prosent av husholdningene har dermed tilgang til elbil. Med antakelsen om at elbilene kjøres like langt pr år som andre biler har disse elbilene redusert CO 2 -utslippene med ca tonn eller 1,3 prosent av de samlede utslippene av klimagasser i Asker pr Tilgang til kollektivfelt, gratis parkering og avgiftsfordeler er velfungerende insentiver som i stor grad har ført til den, i internasjonalt sammenheng, store andelen av elbiler i Asker og Norge for øvrig. Barrierene for elbiler har vært høye kostnader, kort rekkevidde og kort levetid på batteriene. De siste årenes utvikling av batteriteknologien, og reduserte priser på elbiler har langt på vei overvunnet barrierene. På noe sikt er det derfor stor sannsynlighet for at rene elbiler eller ladbare hybridbiler i Norge blir reelle kommersielle konkurrenter til bensin- og dieselbiler. Men for å opprettholde fortsatt vekst i elbilandelen i Asker, er det trolig svært viktig at tilgangen til kollektivfelt beholdes. I Asker er det pr desember 2012 offentlig tilgjengelig to steder med hurtigladere og 37 vanlige ladepunkter. Kommunen bør fortsatt støtte/være pådriver for at det blir etablert flere ladestasjoner. Tilsvarende er det viktig med god tilgang på biodrivstoff, og kommunens rolle vil være som en pådriver og tilrettelegger. I dag er biodrivstoff mest utbredt blant tyngre kjøretøy. Flytende biodrivstoff er kontroversielt med tanke på hvilke produkter de er produsert fra. Biogass produseres først og fremst fra avløpsgass og matavfall og er ikke tilsvarende omstridt. Det er etablert en biogass fyllestasjon i Asker (Slependen). Uten flere nullutslippsbiler i Asker enn i 2012, men med ulike tekniske forbedringer på den ene siden og mer bilkjøring som følge av flere innbyggere og en generell økning i biltrafikken på den andre siden (slik det ligger inne i nasjonal referansebane) kan utslippene fra personbiler forventes å stige med om lag 20 prosent i 2020 ( tonn) i forhold til 2009 ( tonn). Gitt dagens vekst av elbiler fortsetter, vil andel ladbare biler kunne bli på 15 prosent i Asker i En slik elektrifisering av Askers bilpark vil gi en utslippsreduksjon på vel tonn. Insentivene for biogass er ikke like sterke som for elbil. Foreløpig ser det dermed ut til at andelen biogasskjøretøy ikke kan ventes å utgjøre noe betydelig volum. Kjørestil Økokjøring er en betegnelse på en bevisst kjørestil der målet er redusert drivstofforbruk og dermed CO 2 utslipp. Autoriserte trafikkskolers landsforening anslår reduksjon i drivstofforbruk ved økokjøring til å være mellom 10 og 20 prosent avhengig av tidligere 28

29 kjørestil og hvordan hver enkelt tilegner seg nye vaner. En slik reduksjon i drivstoffforbruk vil tilsvare en besparelse på ca kr/år, (kjørelengde på km/år, bensinpris på 13 kr/liter, forbruk på 0,9 liter/mil.) Det finnes imidlertid lite dokumentasjon på varigheten av effekten. Effekten av tiltaket vil ikke være synlig i statistikker. Det tilbys i dag både nettbasert opplæring, og kurs med teori og kjøresimulator. Kommunen kan gjennom ulike informasjonstiltak oppfordre til en mer bevisst kjørestil, tilby nettbaserte kurs på sine nettsider eller i samarbeid med leverandør gjennomføre fysiske kurs for kommunens innbyggere. 29

30 4 Energibruk i askersamfunnet Energibruk i askersamfunnet knytter seg primært til transport, husholdninger og tjenesteytende næring. Da det er valgt å skille mellom energibruk og klimagassutslipp omhandles energi knyttet til transport under kapittel om klimagassutslipp i askersamfunnet. Energi brukt i kommunens virksomhet er inkludert i tallene for energibruk i askersamfunnet. Kommunens andel av den totale energibruken er ca 8 prosent. Indirekte energibruk knyttet til forbruk av varer og tjenester enten hos privatpersoner eller hos bedrifter omtales ikke i dette dokumentet. 36,7GWh 56,7GWh 4 % 6 % Primærnæring 506GWh 54 % 333,1GWh 36 % Industri og bergverk m.v. Tjenesteyting Husholdninger (boliger + hytter og fritidshus) Energibruk i Asker fordelt på sektor,(ssb, 2009). Tallene fra SSB viser en økning i energibruk i husholdninger fra ca 450 GWh i 2005 til ca 500 GWh i I denne perioden økte befolkningen med ca innbyggere. Energibruk i de øvrige sektorene er relativt stabilt i denne perioden. Energibruk i norske husholdninger Figuren under, som er hentet fra NVEs Energibruksrapporten Energibruk i husholdningene, viser utvikling i forbruk av energi i alle boliger fra 1976 til Til tross for fortsatt befolkningsvekst har energibruken de siste ti årene ligget på ca TWh. Året 2010 var et unntak, med energibruk på ca 50 TWh. Dette året var særlig kaldt med kuldeperioder både i starten og på slutten av året. Foreløpige tall tyder på at energibruken i 2011 går tilbake til den utflatende trenden. 30

31 Energibruk i husholdningene 1976 til (SSB/NVE, 2012) Vestlandsforskning (2011) peker på at utflatingen i energibruk i husholdningene kan ha tre hovedårsaker: Vekst i boligareal per person har blitt redusert de siste årene. Dette har ført til at økningen i energibruk også reduseres. Energibruk henger tett sammen med arealbruk, og mindre vekst i boligareal per person gir mindre vekst i energibruk per person Økningen i energibruk har blitt redusert fordi energieffektivisering og bedre oppvarmingssystemer gjør at vi bruker mindre energi per kvadratmeter per år (kwh/m2/år) Energibruken har blitt redusert som følge av endret klima med høyere utetemperaturer. Dette har ført til et lavere oppvarmingsbehov og en lavere energibruk. Disse tre faktorene til sammen medfører at energibruken i boliger er om lag 30 prosent lavere enn den ellers ville vært. I norske husholdninger brukes ca. tre fjerdedeler av energien til oppvarming av rom og tappevann. En typisk enebolig bruker i størrelsesorden kwh/år, mens en blokkleilighet bruker ca kwh/år. (NVE rapport nov 2012) 31

32 Energibruk og energibærer i ulike bolig typer (SSB/NVE, 2012) Energibruk i Askers husholdninger Askers befolkning er mer enn tidoblet fra i 1900 til ca i I 2012 bor det om lag mennesker i Asker. Økt befolkning betyr naturligvis flere boliger. Grafen under viser en oversikt over boliger fordelt på boligtype og byggeår. Som det fremgår, skjedde den aller største boligutbyggingen på 60-tallet Enebolig Tomannsbolig/rekkehus Horisontalt delt tomannsbolig Blokk Felleshusholdning Før Utbygging av boliger i Asker fordelt på tidsintervaller (SSB, Folke og boligtelling, 2001). 32

33 Kakediagrammene under viser fordeling av oppvarmingssystem i Asker kommunes husholdninger (tall fra 2001). Om lag husholdninger har ett system for oppvarming. Dette er i all hovedsak elektrisitet. De resterende husholdningene har to eller flere systemer. Et vannbårent system indikerer oljefyring i husholdningene. 1 % 1 % 2 % Elektrisk 9 % Vannbåren 87 % Ovn med fast brensel Ovn med flytende brensel Annet Energisystem i husholdninger med ett system for oppvarming, Asker, (SSB Folke- og boligtelling 2001.) Elektrisk og ovn for fast brensel Elektrisk og ovn for flytende brensel 44 % 12 % 6 % 34 % 4 % Elektrisk og ovn for fast og flytende brensel Vannbåren og annen oppvarming Annet Energisystem i husholdninger med to systemer for oppvarming, Asker, (SSB Folke- og boligtelling 2001). Det er en relativt stor andel «annet», som statistikken ikke redegjør for. En forklaring kan være at dette er husholdninger med tre oppvarmingskilder; eksempelvis kombinert parafin/vedovn og elektrisk oppvarming. Enovastøtte til husholdninger i Asker Enova administrerer på vegne av staten støtteordninger for å redusere energi og for overgang til fornybar energi. Enova opplyser at de i perioden fra 2007 til 2012 har utbetalt støtte til 324 ulike tiltak i private husholdninger i Asker. Dette tilsvarer 1,7 prosent av Askers husstander. Tiltakene fordeler seg som følger: Pelletskamin (22 stk) Pelletskjele (5 stk) Sentralt styringssystem (47 stk) 33

34 Væske/vann varmepumpe (178 stk) Luft/vann varmepumpe (68 stk) Solfanger (4 stk) Pelletskamin og -kjele er omlegging fra en energibærer til en annen, og bidrar ikke i seg selv til redusert energiforbruk. Dermed er det 297 tiltak som vil bidra til redusert energiforbruk. Gitt at disse tiltakene reduserer energiforbruket til oppvarming med i snitt 20 prosent, og at en gjennomsnittlig enebolig bruker i snitt ca kwh til romoppvarming, kan tiltakene til sammen kanskje ha redusert energiforbruket med 1,5 GWh. Primærnæring, industri og tjenesteytende næring I 2009 omsatte næringslivet i Asker for 64 milliarder kr, fordelt på arbeidsplasser. Varehandel og kompetanse/ingeniørtjenester særlig innen olje/gass, er de dominerende segmentene. Totalt er askerbøringer mellom 15 og 74 år sysselsatt/i arbeid, dvs noe flere enn antall arbeidsplasser i kommunen. (SSB, 2010) Diesel/gass/fyringsolje Elektrisitet Primærnæring Industri Tjenesteyting Bruk av stasjonær energi i Askers næringsliv målt i GWh, (SSB, 2009) Asker har lite (prosess)industri, av de som finnes er VEAS og Nycomed de største. Totalt brukte prosessindustrien 56 GWh energi i 2009, 48 GWh elektrisitet og 8 GWh diesel, gass og fyringsolje. VEAS alene brukte 34 GWh elektrisitet. I Asker er 281 sysselsatte knyttet til jordbruk, skogbruk og fiske (SSB 2011, 07984). Dette er den næringen som gjennom flere år har vist størst reduksjon i antall arbeidsplasser. Kategorien omfatter gårdsbruk og gartnerivirksomhet, men også trepleie, anleggsgartnere, osv. Totalt brukte primærnæringen 37 GWh energi i 2009, 30 GWh elektrisitet og 7 GWh diesel, gass og fyringsolje. Forbruk av fossile brensler knytter seg trolig til gartneri og evt rideskoleaktivitet. Tjenesteytende næring inkl varehandel er den største næringen i Asker. Som figuren under viser vil energi brukt i tjenesteytende næring i hovedsak være elektrisitet. 34

35 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall og avlut Elektrisitet Energibruk i tjenesteytende næring i Asker fordelt på energibærer (SSB, 2009). Det kan virke som det er en tendens til at det ved etablering av nye næringsarealer legges større vekt på å finne gode energiløsninger enn kravene gitt i forskrifter. Eksempler på dette er Aibel-bygget som oppnådde en «Breeam Very Good» standard, Oxer bygget som har «Breeam Excellent» standard, og rehabilitering av byggene i Solbråveien, som etter rehabilitering vil fremstå med energiklasse B. Enova-støtte til næringsliv I 2011 støttet Enova prosjekter i hele Norge med et samlet energiresultat på 1,35 TWh. Støtten var likt fordelt mellom energieffektivisering og fornybar varme. For næringslivet oppgis det at de ikke fører kommunefordelt statistikk på hvor mye som er utbetalt/antall kwh spart. 4.1 Status tiltak beskrevet til Energi- og klimaplanen fra 2009 I energi- og klimaplanen fra 2009 er følgende tiltak angitt: Kommunen skal bruke plan- og bygningsloven aktivt for å få til gode energiløsninger i Asker Kommunen skal legge til rette for utbygging av arealeffektive bygg med lavere energibehov enn gjeldende regelverk Kommunen skal gjennom informasjonstiltak stimulere privatpersoner til å gjennomføre energisparetiltak i eksisterende bygg og ved nybygg Kommunen skal etablere demonstrasjonsanlegg og gjennom undervisning bevisstgjøre barn og unge om energisparing og fornybar energi. Aktiv bruk av plan- og bygningsloven for å få til gode energiløsninger i Asker Det er gjort energiutredninger på områdenivå for Heggedal og Holmen, med tanke på å finne gode løsninger for fornybar energi og med tanke på muligheter for energiutveksling mellom ulike brukere i området. Legge til rette for utbygging av areal- og energieffektive bygg Det er innført differensierte satser i byggesaksbehandligen, som gir reduserte byggesakssatser for prosjekter som har bedre energistandard enn TEK

36 Gjennom informasjon stimulere privatpersoner til å gjennomføre energisparetiltak i eksisterende bygg og ved nybygg Gratis energirådgivning til Askers innbyggere ble startet opp i Tilbudet innebærer at askers innbyggere kan henvende seg til servicetorget for gratis og uforpliktende informasjon om energiløsninger i eget hjem. Erfaring viser at flere og flere foretrekker hjemmebesøk. Høsten 2011 ble det gjennomført en brukerundersøkelse blant 100 innbyggere som hadde benyttet tjenesten. Tilbakemeldingene her var generelt gode, og 9 av 10 vil anbefale tjenesten til andre. Totalt sett har om lag 400 personer benyttet denne tjenesten fra 2009 og frem til i dag. Det er imidlertid vanskelig å dokumentere den konkrete effekten av rådgivningstjenesten. Det tar ofte lang tid fra informasjonen er gitt til tiltaket gjennomføres. Mange svarer også i brukerundersøkelsen at energiøkonomiseringstiltakene er kostbare, og at de ikke kan prioritere dette nå. Kommunen skal etablere demonstrasjonsanlegg og gjennom undervisning bevisstgjøre barn og unge om energisparing og fornybar energi. Kommunen har anskaffet en Energikamphenger, utarbeidet av «Regnmakerne», som lånes ut til skoler og ved lokale arrangement. Videre arbeides det med et demonstrasjonsanlegg for ny fornybar energi knyttet til Arnestad skole. 4.2 Aktuelle nye tiltak I det følgende gis en gjennomgang av mulige tiltak for perioden : Energirådgivning til husholdningene Askers husholdninger står for 54 prosent av kommunens totale energibruk. Svært lite av Askers boligmasse saneres, nye boliger benyttes i all vesentlighet til en økende befolkning. Nyere boliger får som følge av stadig skjerpinger i forskriftskrav lavere og lavere energibruk knyttet til romoppvarming. Redusert energiforbruk i boliger må derfor i hovedsak skje gjennom spesifikke energitiltak eller rehabilitering av eksisterende boligmasse. Med tanke på å nå flere innbyggere og sikre gjennomføring av tiltak, vil dagens energirådgivning ovenfor husholdningen forsøksvis suppleres med en ny norskutviklet webbasert tjeneste; entelligens. Dette gjøres i samarbeid med Bærum kommune. Dataverktøyet henter boligdata fra sentrale registre, og der innbyggeren selv kan gjøre korrigeringer i forhold til antall personer i husholdningen, bruksmønstre og annet. Videre kan man enkelt se hva sparepotensialet ved ulike enøk-tiltak vil være og man får tilgang til mestergodkjente firma i nærområdet. Det er viktig at denne ordningen evalueres etter en tid, med tanke på brukertilfredshet og effekt. Energirådgivning til små og mellomstore bedrifter Askers næringsliv står for 36 prosent av energibruken i kommunen. Store bedrifter har trolig bedre kunnskap og ressurser med tanke på enøk- arbeid. For små og mellomstore bedrifter, som ofte er leietakere, vil mulighetene til å drive enøk-arbeid være mindre. Det er derfor nødvendig å engasjere byggeiere i større grad. Det foreslås derfor at den energirådgivningstjenesten som fra 2009 har vært tilbudt Askers innbyggere, også dreies mer mot næringslivet samt borettslag/sameier. Tjenesten er tenkt å motivere næringsliv og borettslag til å arbeide med enøk, fasilitere prosesser, bistå i søknadsprosesser og gi råd om relevante tiltak evt utførere. Kommunen kan i samarbeid med Asker næringsråd, større eiendomsbesitter og andre aktuelle aktører gjennomføre kampanjer for å redusere energiforbruket. Kampanjene kan være etter modeller «Fang energityven», «Fjern oljefyren», «Ja til det store strømkuttet» eller andre lignende kampanjer. 36

37 Klargjøring for lokal fornybar energi Det bør vurderes om det ved nybygg i større grad kan settes krav etter plan og bygningsloven til beliggenhet, takflater mot sør, fasadeutforming eller andre forhold som muliggjør senere installasjon av solfangere og solceller. Materialer i bygg Etter hvert som nye bygg blir mer energigjerrige og bruker stadig mindre kjøpt energi, vil klimagassutslipp fra bygningsmaterialene utgjøre en større andel av byggets klimabelastning. Derfor vil det bli økt oppmerksomhet rundt utslipp av klimagasser fra transport og særlig fremstilling og produksjon av byggematerialer. Ulike bygningsmaterialer som tre, betong og stål har ulike fordeler og ulemper som bør vurderes i det enkelte prosjekt i forhold til produksjon, vedlikehold og energiløsning i bygget. Det bør i områdeplaner der det gis føringer i forhold til materialvalg, vurderes energi- og klimaeffekt av ulike typer materialer. 37

38 5 Tilpasninger til et klima i endring FN s klimapanel definerer klimatilpasning slik: Den evnen et system har til å tilpasse seg klimaendringer inklusive klimavariasjoner og ekstremer for å begrense potensielle skader, dra fordeler av mulighetene eller håndtere konsekvensene. For østlandsområdet er nedbørsmengden gjennom året ventet å øke et sted mellom 3 og 10 prosent i Det blir trolig våtere i vinterhalvåret og tørrere om somrene. I 2100 kan det komme så mye som 50 prosent mer nedbør om vintrene. Dager med mye nedbør vil øke, både i antall og i nedbørmengde, noe som vil gi endrede mønster for flom og skred. Årsmiddeltemperaturen på østlandsområdet er ventet å stige et sted mellom 1,3 og 2,5 grader i Størst er temperaturstigningen ventet å bli om vinteren, med en økning på opp mot 6 grader i Gjennomsnittlig vindhastighet ventes å øke litt de fleste steder i vinterhalvåret. Havnivåstigning rundt indre Oslofjord vil trolig utjevnes av landheving i områdene (klimaendring.no; regjeringens side om endring i klima). Ansvar for arealforvaltning, både utbygging og vern, gjør at kommunene har en sentral rolle i arbeidet med klimatilpasning. I tillegg har kommunene ansvar for at egne bygg, anlegg og infrastruktur tåler ventede endringer i klima. Finans Norge (FNO) skriver på sine nettsider: «Kommuner som er slepphendte med byggetillatelser i utsatte områder, risikerer at forsikringsselskapene krever regress, dvs. helt eller delvis tilbakebetaling av erstatning». Plan og bygningslovens intensjon er at all planlegging skal fremme samfunnssikkerhet og det stilles krav til risiko- og sårbarhetsanalyse når det utarbeides planer for utbygging. I det følgende gis en beskrivelse av konsekvenser av endringer i klima, og tiltak som kan forebygge eller dempe disse. 5.1 Konsekvenser av klimaendringer I det følgende gis en beskrivelse av mulige konsekvenser endringer i klima kan gi for flom og skred, biologisk mangfold, landbruk, friluftsliv og kulturminner. Flom og skred Flommer i Norge skyldes i hovedsak snøsmelting, langvarig regnvær, intense skybrudd eller kombinasjoner av disse. Klimaendringer i form av høyere temperaturer og mer intens og økt lokal nedbør, vil føre til at vårflommene kommer tidligere, og at det blir flere flommer sent på høsten og på vinteren. Som følge av disse endringene vil det skapes en ubalanse i det etablerte naturlige miljøet. Hvilke årsaker som dominerer, varierer fra periode til periode og fra landsdel til landsdel. (Klima i Norge 2100). Flom- og skredhendelser kan skje i områder som tidligere har vært ansett som sikre eller på andre tider av året enn forventet. Slike hendelser kan også opptre hyppigere enn tidligere. Vann er en utløsende faktor for løsmasseskred, og denne typen skred sammenfaller ofte med flomhendelser. Høyere frekvens av perioder med stor nedbørintensitet, vil derfor øke faren for løsmasseskred. Dette vil særlig skape problemer i små, bratte elver/bekker, 38

39 hvor vannføringen vil bli mye større enn normalt. De store vannmengdene vil raskt erodere terrenget og elveløpet/bekkeleiet kan fort finne nye veier. Sterkt økende befolkningsvekst med tilhørende utbygging og større andel tette flater, vil påvirke viktig infrastruktur som eksisterende avløpssystemer. Disse er dimensjonert etter estimater fra historiske data (ekstreme flommer og nedbørperioder). Ved økt nedbør og raskere avrenning fra tette flater, vil kapasitetsproblemer i eksisterende avløpssystemer oppstå. Vannet finner nye veier og fører til flomproblemer. I enkelte områder av landet vil havnivået stige mer enn andre steder. Havnivåstigning vil medføre direkte konsekvenser for arealer nær sjø, i tillegg til at konsekvenser av flom blir større nær utløp til sjø. I Osloområdet er ikke prognosene like faretruende. Landområdene stiger nå tilnærmet i samme takt som havet, men det vil likevel være klokt og fremtidsrettet å ta hensyn til havnivåstigning i all form for planlegging av arealer nær sjø. (Kilder:NVE, NOU 2010: 10, skrednett.no, DSB, klimatilpasning.no, Norsk vann rapport ,) Naturområder demper skred og flom Naturområder er viktige med tanke på biologisk mangfold, men har også en viktig funksjon i å redusere negative konsekvenser av ekstremvær og kan motvirke effekten av økningen i globale klimautslipp. (NINA-rapport på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning). Med tanke på tilpasning til et endret klima, er det viktig med en bevisst holdning til inngrep i naturen. Skog, naturområder og våtmarker regulerer vann på flere måter: vannet bindes til planter og trær i stedet for i bakken, jorda blir mer porøs og kan binde mer vann, vannet fordamper raskere på grunn av større overflater med blader og rotsystemer. Våtmarker har en svamplignende funksjon som bidrar til å jevne ut vannføringen i vassdrag. Der det er lite vegetasjon blir jordsmonnet våtere og mer utsatt ved nedbør. Naturområder med mye vegetasjon og rotsystemer binder jordsmonnet og kan motvirke erosjon og løsmasseskred. Etablering av grøntområder kan bli et naturlig virkemiddel for å dempe vannutfordringene i fremtiden. I områder med stor fortetting, vil det være hensiktsmessig å sikre et sammenhengende grønt nettverk og en høy grad av grøntområder. Overvann genereres fra nedbør og kan benyttes som en ressurs og som et positivt landskapselement i bomiljøer, i forbindelsen med rekreasjonsformål og for å fremme biologisk mangfold. Noe av utfordringene kan løses gjennom lokal overvannshåndtering (LOH). Lokal overvannshåndtering søker å opprettholde den naturlige vannbalansen i et utbyggingsområde ved å ivareta vannets naturlige kretsløp og utnytte naturens selvrensningsevne. En helhetlig overvannshåndtering innebærer en tredelt løsning: Primært at den første delen av nedbøren infiltreres i grunnen Sekundært at vannet forsinkes og/eller fordrøyes Sikre trygge flomveier Biologisk mangfold Varmere og våtere klima vil trolig påvirke artssammensetningen og biomangfoldet. Asker kommune har skrevet under på «Countdown 2010-erklæringen» som forplikteross til å arbeide for bevaring av biologisk mangfold. Truede arter 39

40 Arter som allerede er i faresonen på grunn av utbygging, gjengroing og andre forandringer, kan få det vanskeligere ved endring i klima. I Norsk Rødliste for 2010 er klimaendringer angitt som negativ påvirkningsfaktor for 117 (tre prosent) av de truede og nær truede artene. Av disse er det flest karplanter, men også en del moser og lav. Endringer som følge av økt temperatur kan eksempelvis bli: Fremmede, varmekjære arter vil etablere seg i områder som tidligere ikke var egnet for dem og utkonkurrer stedegne arter. Arter som villsvin og mårhund vil få bedre vilkår og spre seg. Fisk kan få problemer med å ta opp nok oksygen, temperaturer over 25 grader betegnes som fatale for laksefiskene. Større problemer med sykdom og parasitter for de typiske norske fiskeartene. Arter må være tallrike og ha tilstrekkelig genetisk variasjon for å kunne tilpasse seg klimaendringene gjennom naturlig utvalg. Arter som ikke er tallrike nok, kan dø ut. Det er viktig å skaffe kunnskap om effektene av klimaendringer og forsøke å forutse hvordan dette vil påvirke enkelte dyrearter og hele økosystemer. Kunnskapen kan fremskaffes gjennom overvåking av ulike arter, størrelsen på bestandene, utbredelse og leveområder. Ansvar for denne type arbeid ligger på nasjonalt nivå. På lokalt nivå bør kommunen gjennom planlegging (KP, KDP, områdeplaner) ivareta store sammenhengende naturområder for å sikre tilstrekkelig genetisk variasjon og hindre tap av biologisk mangfold. Fremmede arter Naturen kan håndtere endringer som skjer over tid, men flere forskere frykter at klimaendringene nå skjer så raskt at samspillet mellom organismene kommer i utakt. Økte temperaturer kan føre til økt artsinnvandring fra sør, og at arter beveger seg fra lavereliggende til høyereliggende områder. Størst problem vil vi få med sydligere fremmede arter som responderer på varmere klima. Flere av disse kan allerede ha kommet til landet og ligger og venter som «tikkende bomber». I Asker er det store utfordringer med invaderende arter som fortrenger stedegne arter; for eksempel parkslirekne, brunskogsnegl og kjempebjørnekjeks. Arter som kjempespringfrø, kjempebjørnekjeks og parkslirekne har en tendens til å etablere seg langs vassdrag. Disse tre artene utkonkurrerer stedlig vegetasjon og visner ned om høsten. Dermed blir elvebreddene stående «nakne» gjennom høst og vårflommer, noe som fører til økt erosjon og forurensning. Det skjer i dag store endringer i sammensetningen av arter i havet langs kysten vår. Endringene gir tøffere levekår for de artene som opprinnelig bodde i de nordlige områdene. Hundrevis av arter forflytter seg nordover langs havbunnen i rekordfart, fordi temperaturen i vannet øker. Endringene kan få store følger, blant annet for kysttorsken. Godt over 100 nye arter har etablert seg i norske farvann fra 1997 og fram til i dag. I samme periode har mer enn en tredel av artene som har hatt sin naturlige utbredelse langs norskekysten forflyttet seg lenger nord, og de gjør det raskt: I gjennomsnitt mil på de siste 13 årene. I Asker er forskerne særlig bekymret for stillehavsøsters som utkonkurrerer blåskjell i de grunne strandområdene. Asker kommune har et bredt samarbeid med flere aktører om å fjerne fremmede arter. Både Statens vegvesen, Jernbaneverket og Fylkesmannen engasjerer seg i fjerning av fremmede arter i kommunen vår. Videre har plan- og bygningsetaten føringer for miljøoppfølgingsplaner i reguleringsplanene. Prosjekt- og utbyggingsavdelingen har standard prosedyrer for oppfølging av fremme arter i alle sine utbyggingsprosjekter. Kommunalteknisk avdeling, Eiendomsavdelingen og Idrett og friluft jobber med rutiner for fjerning og fjerning av fremmede arter på sine områder. 40

41 Landbruk og beitedyr Landbruket er en av de sektorene som i størst grad vil bli påvirket av klimaendringene. Tilgangen til fór til dyra og matproduksjonen vil bli påvirket i negativ forstand. Ekstremvær i form av tørke og nedbør fører til skade på avlinger og mer sykdom på husdyr. Økte temperaturer vil trolig gi husdyr som beiter i utmark lengre beitesesong og lengre vekstsesong. Kulturlandskap Kulturlandskap er områder skapt gjennom flere hundre år med menneskelig aktivitet, som jordbruksland og områder der husdyr beiter. Mange verdifulle kulturlandskap i Norge i dag er truet blant annet fordi jordbruk legges ned. Klimaendringene kommer i tillegg til dette, og kan føre til lengre vekstsesong og raskere gjengroing. Flere fremmede arter som overlever milde vintre kan også bidra til gjengroingen. Skjøtsel og vedlikehold i utvalgte kulturlandskap og naturtyper som er særlig verdifulle er eksempler på hvordan vi kan møte denne utviklingen. Asker kommune har satt fokus på skjøtsel av verdifulle kulturlandskap og ivaretakelse av viktige kulturminner. Videre har kommunen utarbeidet en landbruksplan som beskriver de tiltak landbruket skal gjøre for å sikre fortsatt landbruksdrift i kommunen i årene som kommer. Asker kommune etablerer et Vitensenter for folkehelse på NaKuHel. Vitensenteret skal blant annet se på sammenhengen mellom menneske, natur og kultur. Her vil temaer knyttet til klimaendringer også bli diskutert. Friluftsliv Et varmere og våtere klima vil kunne påvirke våre tradisjonelle friluftsaktiviteter. I følge friluftsloven er det bare tillatt å ferdes til fots på innmark når det er barfrost eller snø. Det kan bety at vi i framtiden får færre muligheter til å gå tur i jordbrukslandskapet, og dermed kan det bli større behov for stier og tilrettelegging av friluftsområder. Kulturlandskapet endres, utsikten forsvinner og landskapet blir mindre variert. Gjengroing kan også føre til at forekomsten av flått og andre insekter øker. Der hvor det tidligere var åpent landskap, kan det vokse opp uframkommelig krattskog, og stier og veier som er brukt i mange år, kan bli vanskelige å følge. Også for jakt og fiske kan klimaendringer føre til endringer i arter som det jaktes på og i form av endrede tider for jakt og fiske. Generelt sett er Askers innbyggere fysisk aktive, glade i skiturer og andre typer mosjon. Trolig blir skiturer i nærmiljøet en sjeldnere opplevelse, fordi snøsesongen ventes å bli kortere over hele landet. Konsekvensene kan bli hyppigere reise til fjells for å finne gode snøforhold, noe som igjen øker behovet for transport og utslipp av klimagasser. Dersom de snørike vintrene forsvinner vil det være nødvendig å forbedre eksisterende lysløyper og nye lysløyper kan tilpasses helårsaktivitet og flerbruk. Flere gang- og sykkelveier, gjerne med belysning, vil bli svært viktige for friluftslivet i nærområdet. Flere gode sykkelveier kan igjen føre til økt transportsykling og redusert utslipp fra transport. Kulturminner Riksantikvaren har gjennom tre år ledet et nordisk prosjekt som har kartlagt hvordan kulturminner påvirkes av klimaendringer, og hvilke tiltak som kan være aktuelle (Rapport: Klimaendringer og kulturminner i Norden: TemaNord 2010:590). 41

42 Byggverk av kulturhistorisk verdi vil utsettes for økte belastninger, da de fleste materialer brytes raskere ned i et varmere og fuktigere klima. Et varmere og våtere klima kan føre til mer sopp- og råteskader på trebygninger og økende gjengroing av kulturmiljøer og landskap. Stigende havnivå, økte stormflomål og økt kysterosjon vil kunne true kystnær bebyggelse i utsatte områder. I tillegg til de gradvise endringene som foregår over lang tid, vil klimaendringene medføre flere ekstremværhendelser som kan gi akutte skader både på kulturhistoriske bygninger og andre kulturminner. Det er mange kulturminner i Asker både fornminner og nyere tids kulturminner. Disse vil bli påvirket av klimaendringene. Utfordringen for offentlig kulturminneforvaltning fremover blir å legge strategier for hvordan man tar vare på de kulturhistoriske verdiene. Kartlegging av de kulturminnene som er mest utsatt for klimaendringer og en langsiktig overvåkning av utvalgte kulturminner og kulturmiljøer vil være aktuelle tiltak for å få oversikt over de endringene som skjer. I løpet av 2013 skal det utarbeides en kulturminneplan som tar inn over seg de utfordringene en ser for kulturminner i årene fremover. 5.2 Tiltak som er gjennomført/under gjennomføring I energi- og klimaplanen fra 2009 heter det at: Kommunen skal innarbeide planlegging og beredskap for klimatilpasning i alle deler av sin virksomhet I praksis er erfaringen at kommunens arbeid med klimatilpasning må utvikles i takt med økt kunnskap om klimaendringer og ved revisjoner av kommunens ulike planer. Vann, avløp og vassdrag Kommunen skal sikre et VA-nett som er rustet for forventede klimaendringer, gjennomføring av helhetlig vannforvaltning (vannforskriften) og være faglig ansvarlig for kunnskap knyttet til vannkvalitet og overvannshåndtering. Revisjoner av hovedplan for vann, avløp og vannmiljø (2012), klimatilpasset miljørisikovurdering av kommunalt avløpssystem (ROS, 2013) og saneringsplan avløp (2013) har alle tatt klimaendringer inn som viktige parametere for den videre utviklingen. Hovedplan vann, avløp og vannmiljø Relevante punkter fra hovedplan vann, avløp og vannmiljø (2012) er: For dimensjonering av nye overvannsanlegg anbefales at det legges til grunn et dimensjonerende gjentaksintervall på minst 50 år i henhold til metode beskrevet i kommunens VA-norm. Implisitt i disse beregningene er bruk av klimafaktor på 1,5 (50 prosent), fordrøyningsmagasin og lokal overvannsdisponering. For overvannsmengder som overstiger ovenstående, må flomveier identifiseres og gjennomføring av eventuelle tiltak for å sikre omliggende anlegg. Som hovedprinsipp er det ønskelig å åpne vannveiene (bekkelukkinger). I forbindelse med all utbygging skal det som en del av reguleringen legges frem forslag til overvannsløsning som skal godkjennes og legges inn i rekkefølgebestemmelsene for utbyggingen. Alle overvanns-systemene bør underkastes en modellberegning for å vurdere mulige tiltak for å ivareta ekstremregn og alternative flomveier. Her må også vurderinger knyttet til fremtidig arealdisponering, åpne vannspeil og lokal overvannsdisponering inngå. I tillegg kommer utbedring av åpenbare flaskehalser i nettet, og flomsoneanalyse av utsatte bekker og vassdrag. 42

43 I løpet av 2013 vil det også foreligge saneringsplaner for eldre ledningsnett for avløp og vannforsyning. Fokus i saneringsplanene for vann og avløp vil være å redusere innlekkasje (avløp) og utlekkasje (vann), dette vil bidra til å få ned energibruken på pumpestasjoner både for vann og avløp. I avløpssammenheng vil en reduksjon av innlekkasje (fremmedvann) også få andre positive effekter, tilført vannmengde til VEAS blir redusert som medfører kortere prosesstid og totalt mindre energiforbruk. Reduksjon av fremmedvann vil også bety færre overløp til lokale bekker, vassdrag og fjorden. I vannforsyningssammenheng vil en reduksjon i utlekkasje også gi effekter på den totale behandlingsprosessen ved Asker og Bærum vannverk IKS (ABV). Klimatilpasset miljørisikovurdering av kommunalt avløpssystem (ROS) Analysen gir en bred, overordnet og beslutningsrelevant fremstilling av risiko for skade/negativ påvirkning på ytre miljø som følge av uønskede hendelser på avløpssystemet og konsekvenser som følge av fremtidige klimaendringer og urbanisering. De mest sentrale punktene i handlingsplanen er som følger: Av hensyn til urbanisering og klimaendringer anbefales det å inkludere lokal overvannshåndtering i planarbeidet (kommuneplan, reguleringsplan) slik at det legges til rette for at utbygging ikke øker omfanget og konsekvensene ved kraftig nedbør. Det anbefales å sammenstille eksisterende flomsonevurderinger for å få et fullstendig bilde av hva som er kartlagt, hvilke modeller som finnes og hvilke vassdrag det må suppleres med. Simuleringer utført før 2011 er generelt utført uten klimafaktor. Det bør også gjøres en vurdering av kotehøyde for maksimal springflo med tilhørende oversvømte områder. Konkrete tiltak er nærmere beskrevet i handlingsplanen. 5.3 Aktuelle nye tiltak Klimatilpasning handler langt på vei om bevisstgjøring. Ikke alle tiltak er ressurskrevende, men det kan bli kostbart om de ikke gjøres. Klimaendringer berører mange enheter i kommunen. Et tverrfaglig samarbeid mellom alle fagsektorer er derfor avgjørende. Klimatilpasning i arealplanlegging og byggesak Kommunen skal i takt med økende og mer presis kunnskap om forventede klimaendringer, ta denne kunnskapen inn i alle typer arealplanleggingen. Risiko i forhold til flom og ras kartlegges i forbindelse med revisjon av kommuneplan i Det vil bli etablert hensynssoner for flom og ras og relevante bestemmelser knyttet til disse. Andre elementer og prinsipper som bør tas inn i kommuneplan vil være: Det bør settes av tilstrekkelig og sammenhengende arealer (grøntkorridorer) med tanke på å dempe flom og fare for ras og erosjon samt bevaring av biologisk mangfold. Kommuneplanen bør angi laveste tillatte byggekote med tanke på evt havnivåstigning og stormflo. (Eksempelvis er det i Fredrikstad ikke lov å bygge lavere enn kvote + 2,0 m, og det diskuteres å øke dette til 2, 5 3,0 m). Kommuneplanen bør inneholde et prinsipp om at bekker og vassdrag i størst mulig grad skal være åpne. Kommuneplanen bør initiere kartlegging av eksisterende flomveier og behov for etablering av regnbed, overvannskanaler, oversvømmelsesflater osv. Kommuneplanen bør inneholde et prinsipp om at overvann skal håndteres lokalt. Hva som ligger i lokal håndtering spesifiseres i den enkelte reguleringsplan og byggesak. 43

44 Det bør stilles krav om konsekvensutredning for plan- og byggesaker som vil påvirkes av klimaendringer I alle nye planer bør det stilles krav til bruk av stedegne arter av lokalt genetisk materiale i grøntanlegg. Risiko og sårbarhetsanalyser Kommunens overordnede risiko- og sårbarhetsanalyse omhandler konsekvenser av klimaendringer. Men også risiko- og sårbarhetsanalyser på virksomhet bør mer gjennomgående vurdere konsekvenser av klimaendringer. Gjenåpning av lukkede bekkeløp Kommunen skal arbeide aktivt for gjenåpning av lukkede bekkeløp. Eksempelvis vil gjenåpning av Drengsrudbekken over Føyka både øke områdekvaliteten og dempe utfordringer ved flom. Etablering av grønne tak Tak som er helt eller delvis dekket av vegetasjon, dvs grønne tak demper generering av flomvann i byene, og kan bidra til å redusere belastningen på avløpsnettet. I denne sammenheng er kommunens rolle å: fremskaffe kunnskapsgrunnlag om hvilke områder/arealer grønne tak som kan være aktuelt vurdere krav til grønne tak i planlegging av større utbygginger, eksempelvis Føyka/Elvely og Holmen. vurdere mulighet for etablering av grønne tak i egne symbolbygg, eksempelvis Rådhuset. Bevaring av biologisk mangfold Biologisk mangfold sikres gjennom tilstrekkelig arealer og sammenhengende grøntkorridorer, vern av utvalgte naturtyper og fjerning av fremmede arter. Nødvendig vedlikehold av kulturhistoriske bygg Med ventede endringer i klima, vil det trolig bli nødvendig å styrke nødvendig vedlikehold av kommunens kulturhistoriske bygg. Relevant informasjon om klimaendringer Klimaendringer vil kunne påvirke alle Askers bygg, anlegg og infrastruktur. Kommunen har derfor et ansvar for å gi alle bygg og anleggseiere den informasjon om klimaendringer og konsekvenser av dette som til enhver tid er tilgjengelig. Eksempelvis bør vannstandskart (flom og stormflo) gjøres tilgjengelig i kartsystemet. 44

45 Kilder Asker kommunes energi- og klimaplan (Desember 2009) Revisjon av energi- og klimaplan for Asker, Asker kommune, komite TKF, sak 0011/12 (22. mars 2012) Meld. St. 21 ( ), Norsk klimapolitikk (April 2012) Klimakur 2020, hovedrapport, delrapporter og presentasjoner (November 2010) Klimaog forurensningsdirektoratet (KLIF), Statens vegvesen (SVV), m. fl. Klimaforliket 2012, Stortinget (Juni 2012) NOU 2010:10, Tilpasning til eit klima i endring (November 2010), Meld. St. 26 ( ), Nasjonal transportplan (April 2013) Meld. St. 28 ( ) Gode bygg for eit betre samfunn, Ein framtidsretta bygningspolitikk (Juni 2012) Betydningen av kommunal klimapolitikk. Virkemidler, potensial og barrierer Senter for klimaforskning, CICERO (Report 2006:06) Statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) om bl.a.: Utslipp av klimagasser Energibruk Befolkningsutvikling Boliger Økonomiske parametre Sysselsetting og pendling Kjøretøy World Energy Outlook, The 2012 edition, IEA (12 November 2012) Solstrøm i Norge, Multiconsult, Asplan Viak KanEnergi (November 2012) EUs krav om maksimalt 95g CO2/km innen 2020, EU kommisjonen (Juli 2012) Strategi for bruk av miljøvennlig kjøretøy til kommunens tjenestekjøring, Asker kommune, komite TKF, sak 0010/12 (22. mars 2012) Notat om trender innen kjøretøy, med spesielt fokus på nullutslipps- lavutslippskjøretøy, Utarbeidet for Vestregionen av Econ Pöyry (2011) Medlemskap i FutureBuilt, Asker kommune, formannskapet, sak 0151/12 (4. september 2012) Energibruksrapporten Energibruk i husholdningene (NVE 2012) Meld. St. 33 ( ) Klimatilpasning i Norge (Mai, 2013) Pendlere med tog til/fra Asker, mail fra Erlend Dysvik, NSB (1. november 2012) Emissions of N2O, CH4, and CO2 from VEAS waste water treatment plant. Lars R Bakken (UMB), Anne Kari Marsteng (VEAS) Shahid Nadeem (UMB) (Mars 2012) 45

46 gronnbil.no, Info om elbiler og ladbare hybridbiler. Energi Norge, Transnova, Kommunenes Sentralforbund og ZERO klimabiler.no, Info om biler som går på biodrivstoff og elektrisitet. Zero i samarbeid med Transnova. miljostatus.no, Info om miljøets tilstand og utvikling, KLIF Energi- og kraftbalansen mot 2020, NOU 1998:11 (April 1997) Landbrukets utvikling i Asker og Bærum de siste 100 år, (Info fra Landbrukskontoret i Asker og Bærum) ruter.no om Ruters ambisjon om å fase ut bruk av fossil energi innen (http://ruter.no/verdt-a-vite/miljo/biogass-som-bussdrivstoff) Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009, TØI rapport 1130/2011. Liva Vågane, Inge Brechan, Randi Hjorthol (Januar 2011) Utslipp av klimagasser fra persobiler/lette kjøretøy i Akershus-kommunene. Reisefordeling og korreksjon for gjennomgangstrafikk, Vista analyse (2008) Energi- og klimaplan for Bærum kommune , Utkast november 2012 FREMTIDENS BYER for lavere klimagassutslipp og bedre bymiljø Handlingsprogram for Oslo (Juni, 2010) Kost/nyttevurdering av Askers klima- og energiplan, KanEnergi (2010) Langpendling innenfor intercitytriangelet, 1201/2012 Transportøkonomisk institutt (TØI) (Mars 2012) «30 prosent flere reisende med tog», Ruteplanlegger i NSB, Ulf Bakke i intervju med Budstikka 15. november 2012 Prosjekter støttet av Enova. Info fra enova.no Energibruk i ulike kommunale anlegg (Norconsult, oppdrag , 2. jan 2012) vvsforum.no artikkel om overgang til grønne kuldemedier Veileder for lokalt klimaarbeid KLIF,

47 Vedlegg Passivhus Da kommunestyret behandlet sluttrapporten for Vestregionenes klimaprosjekt , den 10. april 2012 ble det vedtatt at det i det videre arbeidet skulle redegjøres for endringer i inneklima i forbindelse med energieffektivisering av boliger. Spørsmålet er kanskje særlig relevant knyttet til passivhusnivå i nye bygg. I det følgende gis en gjennomgang av relevante forhold knyttet til dette tema. I mars 2010 fikk Norge sin egen passivhusstandard for boliger (NS3700). Våren 2012 kom det også en egen standard for yrkesbygg (NS3701). I Stortingsmelding nr. 21 ( ) «Norsk Klimapolitikk» og Stortingsmelding nr. 28 ( ) «Gode bygg for eit betre samfunn», heter det at Regjeringen vil innføre passivhusnivå som krav i byggteknisk forskrift innen 2015 og nesten nullenerginivå innen Passivhus betyr at man tar i bruk mest mulig passive tiltak for å redusere energibehovet i bygningen, slik som god varmeisolasjon, lave luftlekkasjer, høyisolerte vinduer og dører, eliminering av kuldebroer og varmegjenvinning av ventilasjonsluften. I tillegg kreves det at en vesentlig del av samlet varmebehov til romoppvarming og tappevann skal dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og fossilt brensel. I prinsippet medfører passivhus enklere tekniske anlegg for varme i bygningen, fordi bygningskroppen ivaretar mange av behovene gjennom bevisst orientering i forhold til sollys og lokalklima, bruk av materialer med høy termisk masse og en tett bygningskropp. Figuren under viser hovedprinsippene ved passiv energidesign, «Kyoto-pyramiden». «Kyoto-pyramiden», Passiv energidesign. Energibruken til drift av boliger og yrkesbygg i Norge var 83 TWh i Dette tilsvarer 37 prosent av energibruken innenlands. 70 til 80 prosent av energibruken i bygg kommer fra elektrisitet, hovedsakelig fra vannkraft. Resten av energien kommer fra olje (7 prosent), bioenergi (7 prosent) og fjernvarme (4 prosent), i tillegg til varme fra omgivelsene og gass i mindre omfang. Energieffektivisering i bygg vil ha mindre effekt på utslipp av klimagasser i Norge, men vil bidra til å redusere den totale energibruken og den særlig høye bruken av strøm i vinterhalvåret. Tiltaket om bygging av passivhus som standard i Asker kommune er et viktig bidrag for å oppnå redusert energiforbruk fra egne bygg. Høsten 2012 ferdigstilte Asker kommune sitt første passivbygg, Borgenbråten bo- og behandlingssenter, som består av 22 leiligheter for funksjonshemmede med tilhørende 47

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Energi og bygg Asker kommune. Lisbeth Stokke Fjeldly Miljøleder

Energi og bygg Asker kommune. Lisbeth Stokke Fjeldly Miljøleder Energi og bygg Asker kommune Lisbeth Stokke Fjeldly Miljøleder Kommuneplan Asker Grønne Asker Arealfordeling: Totalt Marka m.m. Landbruk, friomr. Byggesone Ferskvann 100 km2 33 km2 35 km2 27 km2 5 km2

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune 15. september 2008/revidert 8. okt./eivind Selvig/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING...3 1.1 BAKGRUNN...3 1.2 AVGRENSNING OG METODE...3 2 DAGENS

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI

Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI Sammendrag: Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI TØI rapport 48/2014 Forfatter(e):Randi Hjorthol, Tom Erik Julsrud, Liva Vågane Oslo 2014, 47 sider Ansatte og studenter ved Handelshøyskolen BI i Nydalen

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal

Detaljer

Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Asker kommunes miljøvalg

Asker kommunes miljøvalg Asker kommunes miljøvalg - Mulighetenes kommune Risenga området Introduksjon 30 % av all energi som brukes i Asker Kommune, går til Risenga-området. Derfor bestemte Akershus Energi seg i 2009, for å satse

Detaljer

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Klima i oktober - Fremtiden er elektrisk 19. oktober 2009 Nils Tore Skogland Daglig leder Naturvernforbundet

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse.

Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse. Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2011/174-13 Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap

Detaljer

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m.

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Hans Skjelbred ETTERMARKEDSFORUM 2011 Laholmen hotell,strömstad 9. juni 2011 Innhold Hvem er jeg Om Transnova Mine erfaringer med el-bil El-biler som kommer. Eksempler

Detaljer

Mobil energibruk kommunal transport

Mobil energibruk kommunal transport Handlingsprogram / tiltaksdel Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 12 Kommunens egen virksomhet Mobil energibruk kommunal transport Sammenfatning Gruppering av tiltak tallene angir antall

Detaljer

Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/14

Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/14 Sammendrag: Barns aktiviteter og daglige reiser i 213/14 TØI rapport 1413/21 Forfatter(e): Randi Hjorthol, Susanne Nordbakke Oslo 21, 88 sider Hvert fjerde barn i alderen 6-12 år kjøres til skolen av foreldre/foresatte,

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper. DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt

Detaljer

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må Fra: Postmottak Sendt: 11. september 2015 08:33 Til: VFK-FADM-FIRMAPOST Kopi: Postmottak BYR - Byrådsavdelingene; Silja Bjerke Vestre; Kristin Antonsen Brenna; Arild Pettersen;

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer!

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Klimaendringer krever bransje endringer hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Midler avsatt for fornybar energi og energisparing MtCO 2 -ekv pr år 70 60 Lavutslippsbanen

Detaljer

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID Internasjonale sammenlikninger viser at Essoraffineriet på Slagentangen er et av de beste raffineriene i verden til å utnytte energien. Dette oppnåes ved

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Beskrivelse av prosjektet Østfold fylkeskommune satser på biogass når nye avtaler om busstrafikk startet i Nedre Glomma 1. juli 2013. Avtalen er en viktig satsing

Detaljer

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no Klimagassregnskap for kommunale virksomheter Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no Vestregionen Regionalt samarbeid mellom 16 kommuner vest for Oslo samt Akershus og Buskerud fylkeskommune Kommune

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25.

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. Sykkelbyen Jessheim Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. august 2010 Sykkelbyen Jessheim 1 1 Bakgrunn Ullensaker og Jessheim har et stort potenisale for å øke bruken

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009

Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009 Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009 + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 2 ºC EUs og Norges mål krever > 50-85 % reduksjon

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer?

Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer? Framtidens byer 2010 3. november 2010 Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer? Utdrag fra rapporten Byer og miljø, Framtidens byer, utarbeidet av Statistisk sentralbyrå på

Detaljer

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009 Miljørapport - Norges Naturvernforbund Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 29 Handlingsplan for 21 Norges Naturvernforbund Miljørapport 29 Generelt Omsetning 24,4 Millioner kr 37, Millioner

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Energieffektivisering i Mustad Eiendom. Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter

Energieffektivisering i Mustad Eiendom. Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter Energieffektivisering i Mustad Eiendom Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter Mustad eiendom Familieeid selskap Ledende eiendomsaktør i Lysakerbyen Tilknytning til området siden 1875 Langsiktighet en sentral

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Klima- og energifondet

Klima- og energifondet Klima- og energifondet - En portefølje av virkemidler for energieffektivisering og ny miljøvennlig energi Trond Moengen Operatør FoU og pilotprosjekter KLIMA- OG ENERGIFONDET I OSLO Bakgrunn Ulike virkemidler

Detaljer

Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14

Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14 Nasjonal Reisevaneundersøkelse 0 Resultater for Region Sør (Buskerud VestAgder) Buskerudbyen Ringeriksregionen Rapportene er utarbeidet av Urbanet Analyse i 0 Hele presentasjonen bygger på de resultater

Detaljer

Klima som utfordring for transport i byområder i

Klima som utfordring for transport i byområder i Klima som utfordring for transport i byområder i Norge med fokus på mellomstore byregioner Arvid Strand Transportøkonomisk institutt 13.06.2007 Side 1 Utslipp i Norge i dag (2005) Klimagassutslipp i norske

Detaljer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 NKF konferanse 2010 4. Mai 2010 Bjarte Stavenes Etat for plan og geodata Agenda Generelt om sykling i Bergen

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

ergi- og klimaplan 2013 2030

ergi- og klimaplan 2013 2030 Energiog klimaplan 2013 2030 1 Forord Innbyggerne i Asker er glade i naturen og mange er opptatte av at kommunen tar miljøspørsmål på alvor og legger til rette for et bærekraftig samfunn. I mangel på internasjonal

Detaljer

Annonse november 2015 i Magasinet (Dagbladet).går egentlig verden framover? Uansett hvor det måtte være??? De aller fleste kontor er i byer!

Annonse november 2015 i Magasinet (Dagbladet).går egentlig verden framover? Uansett hvor det måtte være??? De aller fleste kontor er i byer! Annonse november 2015 i Magasinet (Dagbladet).går egentlig verden framover? Uansett hvor det måtte være??? De aller fleste kontor er i byer! Tusen tonn CO 2 -ek SSB- statistikk for CO 2 -utslipp i Trondheim

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune VEDLEGG 1. Innhold. Energi- og klima i all samfunnsutvikling

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune VEDLEGG 1. Innhold. Energi- og klima i all samfunnsutvikling Energi- & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 1 Energi- og klima i all samfunnsutvikling Innhold VEDLEGG 1... 1 1 Energi- og klima i all samfunnsutvikling... 2 1.1 Etablere fjern-/ nærvarmeanlegg basert på

Detaljer

Arendal kommune. Klimaattest 2011

Arendal kommune. Klimaattest 2011 Klimaattest 2011 Arendal kommune CO2focus legger her frem Energi og Klimaregnskapet for Arendal kommunes virksomhet. Resultatet er basert på innrapporterte forbrukstall fra de ulike sektorene i kommunen.

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK Energi & Klimaplan Karlsøy kommune ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK VEDLEGG 3 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 3... 1 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen

Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Fremtidsbyen Bergen - er energieffektiv og klimanøytral Bergen kommunes rolle - som offentlig myndighet - som organisasjon,

Detaljer

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan?

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Målene for ordningen Sette energi på dagsorden i: Markedet for boliger og bygninger Planleggingen av nybygg Stimulere til gjennomføring av tiltak Bedre informasjon

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010 Side 1 av 11 SÆRUTSKRIFT Tynset kommune Arkivsak: 08/929 KLIMA- OG ENERGIPLAN FOR TYNSET KOMMUNE (KOMMUNEDELPLAN) Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010

Detaljer

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 3 3.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Mange biler i Norge. I 2003 gikk tre av fire nye biler på bensin I 2008 gikk en av fire nye biler på bensin Store reduksjoner i drivstofforbruket

Mange biler i Norge. I 2003 gikk tre av fire nye biler på bensin I 2008 gikk en av fire nye biler på bensin Store reduksjoner i drivstofforbruket Bilhold og bilbruk i Norge Seminar om bilens sosiale og økonomiske betydning Vegdirektoratet, 4. mai 2009 Liva Vågane, TØI Mange biler i Norge Ved årsskiftet var det registrert 2,2 millioner personbiler

Detaljer

Utfyllende redegjørelse av vekstens virkning på transportbehov Datert Asker kommune 18. november 2013

Utfyllende redegjørelse av vekstens virkning på transportbehov Datert Asker kommune 18. november 2013 Utfyllende redegjørelse av vekstens virkning på transportbehov Datert Asker kommune 18. november 2013 Akershus fylkeskommune har i regionalt planforum 15. oktober 2013 etterspurt en synliggjøring av konsekvenser

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Energi- og klimaplanlegging

Energi- og klimaplanlegging Energi- og klimaplanlegging i praksis OSLO BUSKERUD Drammen AKERSHUS Kongsberg Notodden TELEMARK Skien Porsgrunn Holmestrand RE KOMMUNE VESTFOLD Sandefjord Larvik Horten Tønsberg Moss ØSTFOLD Sarpsborg

Detaljer

KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune

KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune H H KLARE FOR HYDROGEN Akershus og Oslo er den perfekte regionen for innføring av hydrogenbiler: klimavennlig hydrogenproduksjon et økende

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Eksisterende bygg Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Nybyggmarkedet øker forspranget Energieffektive bygg etterspørres i større grad enn før Eksisterende bygg er også fremtidens bygg Enovas tilbud

Detaljer

Energi og klimautredning

Energi og klimautredning Energi og klimautredning Presentasjon av høringsutkast 2010 1 Forløp 20.10.09 vedtak i formannskapet om utarbeidelse av temautredning NEE utarbeidet statusrapport og presenterte for styringsgruppa og i

Detaljer

Miljøeffekter av sentral knutepunktutvikling

Miljøeffekter av sentral knutepunktutvikling Miljøeffekter av sentral knutepunktutvikling Romkonferansen 2014 Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder Kollektivtrafikk, areal- og transportplanlegging, TØI Hva er transport- og miljøeffektene

Detaljer

Kongsberg Næringspark

Kongsberg Næringspark Kongsberg Næringspark Reisevaneundersøkelse 2008 WORLD CLASS through people, technology and dedication Kapitteloverskrift Underoverskrift Fakta om Kongsberg Næringspark: Forvalter 238 100 m2 bygningsmasse

Detaljer

Utlån av elbil til virksomheter i Trondheim. Sluttrapport februar 2015 - KORTVERSJON

Utlån av elbil til virksomheter i Trondheim. Sluttrapport februar 2015 - KORTVERSJON Utlån av elbil til virksomheter i Trondheim. Sluttrapport februar 2015 - KORTVERSJON SAMMENDRAG 24 private og offentlige virksomheter i Trondheim fra 8 ulike bransjer deltok i perioden mai oktober 2014

Detaljer

Kollektivtransporten i

Kollektivtransporten i Kollektivtransporten i Grenland Hvor står vi? Hva vil vi? Muligheter Utfordringer Status hvor står vi? Reisevaner: Godt over 50 % av turene våre er som bilfører Kollektivtransport benyttes for ca 1 av

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Gyda Grendstad Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Største utfordringer mht sykling og gange - øke status og oppmerksomhet Lite kompetanse

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg www.energimerking.no Revidert mai 2013 Hva er formålet med energimerking? Hensikten med energimerking er å øke bevisstheten om energibruk

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Rapporttype Flintegaten eiendom as Mobilitetsplan Dato 17.09.15 Utarbeidet av Sivilarkitekt Ivar Egge Kontrollert av hb Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes

Detaljer

Norges energidager 16-17. oktober 2008. Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier. v/ordfører Thorvald Hillestad

Norges energidager 16-17. oktober 2008. Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier. v/ordfører Thorvald Hillestad Norges energidager 16-17. oktober 2008 Holmenkollen Park Hotel Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier v/ordfører Thorvald Hillestad 1 Klima og energisatsing O SLO BU SKERUD

Detaljer

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010 Lyses strategi for bruk av gass Gasskonferansen i Bergen 2010 Innhold 1. Lyse 2. Regional verdiskaping 3. Biogass 4. Transportsektoren 5. Fjernvarme 6. LNG Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland Stavanger

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle?

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Hvordan skal vi få til å øke andel syklister fra 4% til 8%? Hvilken strategi skal velges og er vi på vei mot målet? Tekna: Transport- og trafikkanalyser

Detaljer

Handlingsplan for klima og energi i Modum 2015-2019

Handlingsplan for klima og energi i Modum 2015-2019 Handlingsplan for klima og energi i Modum 2015-2019 1 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 Redusert energibruk i kommunens store bygg Utfasing av mineralsk olje i oppvarming av store bygg (formålsbygg) Utfasing av mineralsk

Detaljer