INVITASJON: Program: KLIMA- OG MILJØVENNLIGE BUSSER. Rapport om drivstoffteknologi med fokus på løsninger fra 2018

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INVITASJON: Program: KLIMA- OG MILJØVENNLIGE BUSSER. Rapport om drivstoffteknologi med fokus på løsninger fra 2018"

Transkript

1 INVITASJON: KLIMA- OG MILJØVENNLIGE BUSSER Program: Rapport om drivstoffteknologi med fokus på løsninger fra 2018 Trondheim,

2 2014 Klima- og miljøvennlige busser Sør-Trøndelag fylkeskommune i samarbeid med AtB

3 Tittel på prosjektet: Drivstoff til busser Transnova prosjektnummer: Arkivnummer: Forfattere: Janne Lønsethagen, STFK Harald Hegle, STFK Eivind Myhr, STFK Martin S. Solli, STFK Asbjørn Rønning, STFK Per Erik Sørås, STFK Frode Einar Krokstad, AtB Sammendrag Målet med prosjektet var å se hvilke drivstoffmuligheter som finnes for Sør-Trøndelag fylkeskommune og AtB fram mot neste anbudsperiode, og hvilken drivstoffteknologi som ser mest lovende ut, både ut fra klima-, miljø og kostnadsvurderinger. Er det teknologier som peker seg ut for spesielle ruter? Samtidig var det et mål å se om båt- eller fergedrivstoff bør ses i sammenheng med valg av bussteknologi. Prosjektet ønsket også å gjøre juridiske vurderinger av å fase inn nytt drivstoff både i gjeldende anbudsperiode, samt hvem som bør stå som innkjøper av drivstoff i framtidige anbudsperioder. Prosjektet har kommet fram til at det er flere teknologier som er attraktive., men at det spesielt er biogass og ladbare hybridbusser som peker seg ut for å nå mål om klima- og miljøvennlig kollektivtrafikk. For å få levert biogass, synes det nødvendig at fylkeskommunen/ AtB står som innkjøper av gassen. I sentrumsnære områder kan ladbare hybridbusser ha de beste egenskapene. Samtidig kan det være fornuftig å gjenbruke eksisterende gassbusser i nye anbud, og åpne for fleksibel utskifting av busser. Det anbefales at man ikke låser seg til en teknologi på bussdepotene. Det ser ikke ut til å være umiddelbare effekter av en samordning med båt/ ferge, men det anbefales at utviklingen av el-ferger med batteri følges videre. Eventuelle avgiftsendringer kan påvirke konklusjonene. i

4 1 Innledning Bakgrunn og mål for prosjektet Presentasjon av prosjektet Temadag klima- og miljøvennlige busser 26. juni Klima, støy og lokal forurensning De ulike teknologiene Naturgass Biogass El-drevne batteribusser Hybride løsninger Diesel/ biodiesel Hydrogen Bioetanol Livsløpsanalyse av de ulike teknologiene når det gjelder klima, miljø og økonomi. Kapittel 3.1 og 3.2 er utarbeidet av TØI Klima- og miljøvurdering Driftskostnader Samfunnssikkerhet og brann/eksplosjonsfare Hva gjøres andre steder? Bergen Gøteborg Umeå Oslo Ferge muligheter for klima- og miljøvennlig ferge- og drift, stordriftsfordeler sammen med bussdriften? Juridisk vurdering. Kapittelet er basert på notater fra advokatfirmaet Haavind AS Gjennomføring av klimamål i eksisterende kontrakter Gjennomføring av krav om klimamål i fremtidige kontrakter Signaler/ midler fra statlig hold Varighet på anbud ii

5 9 Drøfting Økonomi Klima og miljøeffektene Lokale utslipp Nytt eller brukt materiell Juridiske endringer Anbudsstrategier Driftssikkerhet Ferge- og båt Konklusjon/ anbefaling Tillegg til rapport etter justering av avgifter på grunnlag av budsjettforliket i Stortinget for Referanser Vedlegg iii

6 Tabelliste Tabell S.1: Klima- og miljøpåvirkning fra bybusser med ulik teknologi, for Tabell S. 2: Estimerte bedriftsøkonomiske kostnader for bybusser med ulik teknologi i Kostnader pr kjørte kilometer Tabell 3: Sammenligning av kostnader med avgifter Tabell 4: Sammenligning av kostnader med avgifter Figurliste Figur 1: Utvikling i tillatt utslippsnivå av PM og NOx... 6 Figur 2: Måling av Nitrogenoksider på Torvet... 8 Figur 3: Utslipp i gram CO₂-ekv. pr km for ulike drivstoff Figur 4: Biogass og naturgass i distribusjonsnettet Figur 5: Potensiale for biogass i Norge Figur 6: EUs framtidsutsikter for hydrogenbruk i transportsektoren Figur 7: Ladbar hybridbuss i Gøteborg Figur 8: Pantografladning Diagram S.1: Estimerte bedriftsøkonomiske kostnader for bybusser med ulik teknologi i Kostnader pr kjørte kilometer iv

7 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og mål for prosjektet Transport er en viktig kilde til klimagassutslipp. Til tross for målsetninger om reduserte klimagassutslipp, øker utslippene fra transportsektoren. I følge SSB har utslippene fra transportsektoren økt med 30 % siden Utslippene på 10,1 millioner tonn CO₂ekvivalenter utgjør 19 % av de samlede klimagassutslippene i Norge. I klimaforliket fra 2012 og Nasjonal Transportplan er målsetningen at all vekst i persontrafikk i de store byene skal tas med kollektivtrafikk, sykling og gåing. Sør-Trøndelag fylkeskommune (STFK) har satt seg som mål å redusere klimagassutslipp i Trøndelag med 30 % i 2020 sammenlignet med I Regional Plan for Klima og Energi legges det opp til at utslipp fra kollektivtransport skal reduseres med 50 % innen Nasjonalt har Norge forpliktet seg til å ha 10 % fornybarandel i transportsektoren innen 2020, mens i Miljøpakken er målsetning nummer en at CO₂- utslippene i Trondheim fra transport skal reduseres med minst 20 % i 2018 sammenlignet med 2008-nivå. Siden innføringen av Miljøpakken i Trondheim i 2008 har det vært en storstilt satsing på kollektivtilbud i Trondheim. Satsingen har resultert i ca. 30 % vekst i rutetilbudet, ca. 60 % trafikkvekst, nesten 10 % nedgang i biltrafikken, samt nesten 150 % økning i tilskuddsbehovet til kollektivtrafikken i byen. For at økningen i kollektivtrafikk skal innebære en bedring for miljø og klima, er det viktig at driften av kollektivtrafikken også er klima- og miljøvennlig. Per i dag går 214 av Trondheims 281 busser på naturgass, noe som er et godt steg videre med hensyn til lokal luftforurensning og støy sammenlignet med tradisjonelle dieselbusser. Nøyaktige data for utslipp av CO₂ mangler på kommunenivå på grunn av dårlig datagrunnlag, men beregninger viser at CO₂-utslipp fra bussparken kan utgjøre rundt 6 % av utslippene fra veitrafikk i Trondheim. 1.2 Presentasjon av prosjektet Med dette prosjektet ønsker vi å holde oversikten over den raske teknologiutviklingen som skjer innenfor transport- og buss-sektoren. Vi vil undersøke hva som vil være den beste strategien for STFK når det gjelder valg av kjøretøyteknologi på lang sikt, og komme med anbefalinger framover, både når det gjelder bybusser, men også for ferge- og båt. Vi vil i tillegg gjøre juridiske vurderinger på kort og lang sikt rundt hvilket mulighetsrom fylkeskommunen har når det gjelder de enkelte områder, som om STFK skal stå som innkjøper av drivstoff selv, og om det er mulig å skifte drivstoff i løpet av gjeldende anbudsperiode. Vi vil også se på hvilke mulighetsrom som åpnes av nasjonale myndigheter. 1

8 Det er syv år siden den forrige utredningen angående drivstoff ble gjort for Sør-Trøndelag fylkeskommune, og det er en rivende utvikling på feltet. Dette prosjektet er utført av STFK og AtB i samarbeid, og er støttet av Transnova. I følge AtB utgjorde utslipp fra bybussene i Trondheim i tonn CO₂-ekvivalenter. Til tross for overgang til drift på naturgass som slipper ut mindre CO₂ pr energienhet, har stor vekst i passasjerer og rutetilbud ført til at utslippet av klimagasser fra kollektivtrafikken har økt. Utslipp fra båt og ferge er også store. I 2013 var utslipp av CO₂ -ekvivalenter på tonn fra gassdrift i ferge. I følge Sør-Trøndelag fylkeskommunes klimaregnskap for 2013 som ble lagt fram i sak 85/14 til Fylkestinget, utgjør utslipp fra kollektivtrafikk 83,7 % av totalt utslipp i STFKs klimaregnskap. Det er klart at det er store reduksjoner å hente i å gjøre kollektivtrafikken mer klimavennlig, samtidig som man flytter passasjerer fra biler med fossilt drivstoff til kollektivtransport. Statistisk sentralbyrå har i september 2014 publisert data for klimagassutslipp på fylkesnivå. Det er publisert data fra 2009 til Disse er ikke sammenlignbare med tidligere tall, og det er dermed vanskelig å si noe om utslippet nå sammenlignet med Temadag klima- og miljøvennlige busser 26. juni 26. juni arrangerte vi i prosjektet en temadag om klima og miljøvennlige busser, for Sør- Trøndelag fylkeskommune, AtB, Trondheim kommune, Statens vegvesen, Miljøpakken og andre interesserte. Innledere var fra ulike miljøer. Bussleverandørene Scania, Volvo og MAN orienterte om teknologiutvikling, hvilke konsepter de har, og hvilke nyvinninger de ser fram mot Miljøenheten i Trondheim kommune orienterte om lokale miljøeffekter, støy og luftforurensning. Vi fikk også høre hvilke erfaringer de gjør seg andre steder. Representanter fra Rogaland, Akershus, Umeå og Göteborg fortalte om sine strategier og valg. NHO Transport ga uttrykk for næringens synspunkter, og Rolf Hagman fra Transportøkonomisk institutt hadde en redegjørelse for de ulike trendene framover, og hvilke hensyn som bør tas i Trondheim. Deltakerliste er vedlegg 1. Presentasjoner fra temadagen er lagt ut på hjemmesiden til STFK, De ulike innlederne hadde forskjellige syn på hvilke valg som må gjøres. Bussprodusentene har ulike strategier. Volvo satser på el og hybride løsninger, mens MAN er leverandør av gassbusser, og mener el ikke er modent for bussmarkedet ennå, spesielt ikke i Norges klimatiske forhold. Scania har utviklet en ny euro6 dieselmotor, som har meget lave utslipp av lokal forurensning. Samtidig skal de lansere en ny euro6 gassmotor, med 40 % virkningsgrad, som er en betydelig økning fra rundt 30 % i dagens motorer. De har også 2

9 utviklingsprosjekter på andre drivstoff, for eksempel el i linjetrafikk i samarbeid med Siemens. Miljøenheten i Trondheim kommune presenterte lokale miljøeffekter, støy- og luftforurensning. Fra dere synspunkt er det slik at «Hver desibel teller». I dag er ca personer utsatt for utendørs støynivå på over 55 db ved sin bolig. I Miljøpakken er det målsetninger om at antall personer plaget av trafikkstøy i Trondheim skal være redusert med 15 % i 2025 sammenlignet med For NOx er det gjort store framskritt etter innføring av gassbusser. For partikler, PM₁₀ og PM₂,₅, er det også bedring, blant annet på grunn av forbedret renhold gjennom vinteren 2013/2014, men det gjenstår en del for å komme til det nasjonale målet. Å nå målsetningen vil bli utfordrende om nye foreslåtte krav for partikler blir realisert. Fra Rogaland hadde vi innleder Magnar Bolme fra Lyse Neo. De har satset på utbygging av biogass, og har infrastruktur for dette. de har gjort en utredning i samarbeid med andre i 2011 som viser at biogass har lavere kostnader enn diesel, hvis man ser på både drift og investering, og tar hensyn til både miljøkostnader og økonomiske kostnader (Transnova 2011). I følge Magnar Bolme gir naturgass 6 % mindre utslipp av CO₂ pr. km. sammenlignet med diesel. Akershus redegjorde for sin hydrogenstrategi, EU-prosesser for drivstoffomlegging, samt målet om fossilfri kollektivtransport i Akershus og Oslo innen Målet om fossilfri drift i 2020 skal nås ved å satse på avfalls-gass, utvikling av hydrogenbuss-flåten, elbusser når dette er kommersielt tilgjengelig, samt en god del på biodiesel. Umeå ble inviterte på grunn av sin satsing på batteribuss med pantograflading. De har en test med flybuss, som kjører fra flyplassen inn til sentrum av byen. I løpet av året skal prosjektet utvides med 8 nye elbusser, hvorav tre leddbusser. De skal ta to bylinjer samt all flybusstrafikk. Dagens bilde er slik at det er noe mer kostbart enn dieselbusser, men de regner med at dieselen blir dyrere over tid. De er også opptatte av støy. I Umeå mener de teknologien er moden for busser i bytrafikk. Västtrafik fra Gøteborg redegjorde for deres satsing. I samarbeid med Volvo tester de ut ladbare hybride løsninger. De er opptatte av å stille krav, og å følge opp kravene, og å ha god dokumentasjon på dette. Gøteborg har mål om at i 2025 skal 95 % av arbeidet utføres med fossilfri energi. I 2013 ble 76 % av personkilometerne utført med fossilfri energi. Når Västtrafik har testet en ladbar hybrid løsning for hybridbusser, har de redusert dieselforbruk med 79 % sammenlignet med standard dieselbuss, og plug-in hybridene har 62 % lavere energiforbruk. 83 % av strekningen går bussen med el-drift. Sjåførene er også positive til de ladbare el-bussene, spesielt det reduserte støynivået og miljøgevinstene. 3

10 NHO Transport ved Terje Sundfjord var opptatt av bussbransjens vilkår, og mener at det lave prisnivået i dagens anbudskontrakter ikke er levedyktig over tid. NHO mener framtiden er elektrisk, men at det elektriske systemet ikke er modent før Fram til da bør man bruke dagens materiell lenger, og dieseldrift samt dieselhybriddrift bør være overgangsløsningen. Samtidig mener han at buss i linjer bør gå på el, mens varetransport og lignende kan gå på biogass. Det er også viktig å ta hensyn til produksjon av bussene, kanskje det er like miljøvennlig å benytte noe eldre busser med euro5-teknologi, istedenfor å produsere nye busser. Han poengterte også at fylkene bør samordne sine krav til bussene, med standardisert materiell. Da kan materiellet gjenbrukes, og produksjonen vil være rimeligere. I følge Rolf Hagman fra Transportøkonomisk institutt gjør nye euro6 krav at dieselmotorer nå blir konkurransedyktige på lokale utslipp. Han oppfordret STFK/ AtB til å gjøre valg som gir muligheter, der det viktigste aspektet er at det er en moden driftssikker teknologi. I bedriftsøkonomiske vurderinger vil en dieselbuss med 100 % biodiesel være det mest gunstige av de ulike klimavennlige alternativene. 1.4 Klima, støy og lokal forurensning Det er viktig å skille mellom klima og miljø. Klimaet blir skadet av utslipp av CO₂ og andre klimagasser. For nærmiljøet er det skadelig med utslipp av NOx, svovel og partikler. Det gjelder derfor å finne frem drivstoffer som i første omgang reduserer og til slutt fjerner alle disse utslippene. Klima CO₂ (karbondioksid) er den viktigste menneskeskapte klimagassen. Den dannes ved all forbrenning av karbonholdig materiale og utslippsmengdene avhenger direkte av karboninnholdet i brenselet. Utslippsmengdene kan reduseres ved å skifte til et brensel som inneholder mindre karbon pr energienhet. Metan er den enkleste av hydrokarbonene, og også det karbonholdige brenselet som under ellers like forhold gir minst CO₂-utslipp pr energienhet. Hydrogen og el gir null lokale utslipp, men CO₂-utslippet vil avhenge av hvordan el eller hydrogenet er produsert, og utslipp i samband med produksjon av infrastrukturen og batteri/ brenselsceller. El/hydrogen basert på EU-mix av produsert el vil inneholde en betydelig CO₂ komponent, men basert på fornybar el-kraft som ikke kan forsyne det felles elnettet vil utslippene reduseres kraftig Lokal forurensning Utslipp av NOx, partikler og SO₂ kan gi helseskader ved store utslipp. En overgang fra dieselbusser med euro5-motorer til andre teknologier med lave lokale utslipp vil gi forbedret 4

11 luftkvalitet i byområder, og dermed ha klare helsemessige effekter. Dette sparer samfunnet for store beløp (Svenskt Gastekniskt Center AB) De 214 naturgassbussene vi har i dag, har meget gunstige effekter på lokale utslipp. I følge Miljøenheten i Trondheim kommune, har NO₂-verdiene gått kraftig ned på målepunktene i sentrum, for eksempel på Torvet, etter at gassbussene ble innført for fullt i Det samme gjelder for Elgeseter gate NOx (Nitrogenoksider) Nitrogenoksider (NOx)er en felles betegnelse på dinitrogenoksid (N₂O), nitrogenoksid (NO) og nitrogendioksid (NO₂). NOx dannes ved forbrenningsprosesser ved at oksygenet og nitrogenet i luften reagerer med hverandre under påvirkning av høy temperatur. Ulike NOx - typer har forskjellige virkninger. Hovedtyngden av NOx fra motorer vil normalt være NO₂ og NO. NO inngår ofte i nye reaksjoner og det dannes NO₂ eller ozon. (O₃). Av disse er NO₂ den klart mest problematiske. Den øker faren for luftveissykdommer. I kombinasjon med ikke-metanholdig flyktige hydrokarboner (NMVOC) og sollys medvirker NO₂ også til dannelse av bakkenært ozon og andre fotokjemiske helsefarlige oksidanter. NO₂ bidrar til forurensing (forsuring) av jord og vann og til korrosjonsskader. Oppsummert gir utslipp av NOx følgende skadevirkninger: - regionalt: bidrar til forsuring av jord og vann - bidrar til overgjødsling på land, ferskvann og i kyst- og havområder - bidrar til dannelse av bakkenært ozon - lokalt - øker faren for luftveislidelser - bidrar til vegetasjonsskader - bidrar til partikkeldannelse Utslippene av NOx skal reduseres etter den internasjonale Gøteborgavtalen. (Svenskt Gastekniskt Center AB) SO 2 (svoveldioksid) Store lokale konsentrasjoner kan medføre helseproblem og gi vegetasjonsskader. Utslippene reduseres primært ved valg av brensel med lavt svovelinnhold (Svenskt Gastekniskt Center AB) Partikler (sot, støv mm) Partikler refererer til svevestøv, eks. mikropartikler av sot o.l., som frigjøres og går ut i luften. Svevestøvet bidrar til økt fare for luftveisinfeksjoner. Støvet kan også bære med seg både kreftfremkallende stoffer og andre miljøgifter. Det er vanlig å bruke PM10 som indikator for de delene av svevestøvet som har størst helsemessig betydning. Det øvrige svevestøvet - med diameter større enn 10 μm - kan også ha miljømessige konsekvenser, men det antas ikke å ha særlig helsemessig betydning (fordi 5

12 de større partiklene ikke er inhalerbare). Finfraksjonen (diameter < 2,5 μm) er spesielt alvorlig i helsemessig sammenheng fordi de mindre partiklene ikke bare er inhalerbare, men også er respirable (dvs føres helt ned i nedre luftveier og lungeblærer). Det er uforbrente rester av dieseloljen som danner partiklene. Partikler dannes ikke ved forbrenning av naturgass. Når naturgassbusser likevel har et lite partikkelutslipp, kommer dette fra motorens smøreolje. PM₁₀ er et eksempel på en luftforurensningskomponent som er vurdert som mer helseskadelig enn tidligere antatt. Det er blant annet funnet klare sammenhenger mellom partikkelforurensning og luftveissymptomer. Videre tyder resultater fra forsøk på at eksponering for svevestøv eller nitrogendioksid kan forsterke allergiske reaksjoner samt bidra til utvikling av ny allergi (Folkehelseinstituttet). Alle teknologier vil fortsatt ha utslipp av svevestøv fra hjulslitasje på veien. Defensiv kjørestil og forskjellige dekktyper, med minst mulig piggdekkandel, reduserer utslipp fra veislitasje. Figuren nedenfor viser utviklingen av tillatte grenseverdier for utslippskomponenter på partikler og NOx fra Euro 1 til Euro 6, fra Scania. Figur 1: Utvikling i tillatt utslippsnivå av PM og NOx Støy Støy fra de ulike drivstofftypene vil primært avhenge av motorteknologien. Gass/biogass vil være noe bedre enn diesel-drift, mens framdrift via elektromotorer, enten de forsynes av strømnettet eller hydrogenprosesser vil være betydelig bedre. Forskjellen mellom 6

13 teknologiene er tydelige ved saktegående bytrafikk. Ved høyere hastigheter vil andre støykilder overdøve motorstøyutslippene. 2 De ulike teknologiene Nedenfor vil vi gjennomgå de ulike aktuelle teknologiene, før det gjennomføres en livsløpsanalyse med av miljøpåvirkning sammen med kostnader, og de ulike teknologiene drøftes. 2.1 Naturgass Naturgass benyttes på 214 av Trondheims 281 bybusser pr september Gassen består hovedsakelig av metan, CH4, og er regulert etter normen NS-EN ISO : Driftssikkerhet Gassbusser finnes i dag i stort antall og er gjennomprøvd teknologi og vi har egen driftserfaring siden Innføring av gass som drivstoff har i enkelte tilfeller gitt noen oppstarts og driftsproblemer. Det har ført til noen driftsavvik, hvor årsaksforholdet har ligget i motortekniske problemer. Bruk og bedre erfaring med materiellet har redusert avviksproblemene Klimapåvirkning Naturgass er et samlebegrep for gass som en finner lagret under jordens overflate. Den er dannet for mange millioner år siden ved nedbrytning av organisk materiale uten tilførsel av oksygen. Naturgass som benyttes som drivstoff består i hovedsak av metan, CH4, samt små mengder andre tyngre hydrokarboner, som propan. Naturgass kan benyttes som drivstoff. Sammenlignet med diesel har naturgass størst energiinnhold pr vektenhet. Den mekaniske prosessen i en dieselmotor har hittil vært mer effektiv enn i en gassmotor. Derfor har de to motortypene omtrent samme utslippsprofil (Miljøpakken 2011). Selv om metan ved forbrenning avgir 25 % mindre CO₂ enn tradisjonell bensin og diesel, er det sammenlignet med bensinbiler at man med dagens (2013) teknologi oppnår en redusert klimapåvirkning. TØI forventer noe lavere klimagassutslipp fra naturgass enn dieselforbrenning i busser i Støy/lokal forurensning Uforbrente rester av dieseloljen danner partikkelutslipp. Partikler dannes ikke ved forbrenning av naturgass. Når naturgassbusser likevel har et lite partikkelutslipp, kommer dette fra motorens smøreolje. En av de fordelene med CNG og biometan har tradisjonelt vært lavere avgassutslipp av NOx sammenlignet med dieselbiler. Kjøretøy drevet av CNG, biometan, eller en blanding av de to, hadde lavere utslipp av NOx enn eldre bensinbiler uten effektive treveiskatalysatorer. De har 7

14 også lavere utslipp av NOx enn dieselbiler uten avansert dieselmotorteknologi og NOXrensing. I 2013 og 2014 er forholdet at utslippene av NOx fra nye biler er sterkt avhengig av hvordan og med hvilken hastighet bilene kjøres. CNG og CBG (komprimert biogass) kjøretøy oppnår også meget lave partikkelutslipp. Grunnen til de lave utslippene av PM er at metanmolekylene ved forbrenning i bilmotorer sjelden danner partikler. Overgangen til naturgass har også ført til stor nedgang i lokale utslipp av NOx i Trondheim. Som vist nedenfor, er nedgangen fra toppåret 2008 til 2013 når et gjelder NO₂, fra 46,9 μm/m3 i 2008, til 20,8 μm/m3 i Det er en nedgang på 44 %, som gassbussene har bidratt til. Figur 2: Måling av Nitrogenoksider på Torvet Gassbusser avgir mindre støy enn dieselbusser på grunn av annen motorteknologi, spesielt ved oppstart fra holdeplass. Utslippene av klimagasser og helseskadelige forurensninger ved produksjonen av både CNG og biogass er mye mindre enn det som foregår ved kjøring. Miljøbelastningen ved produksjonsfasen kan i et livsløpsperspektiv anses som små (i størrelsen 10 %) i et livsløpsperspektiv. 8

15 2.1.4 Kostnader Naturgass har per i dag relativt lave driftsutgifter i buss. På grunn av store forekomster av skifergass i USA, har gassmarkedet endret seg, og prisene er lavere enn for noen få år siden. (kilde: Statoil). Naturgass er pålagt CO₂-avgift, med 0,67 kr pr Sm3. Derimot er naturgass fritatt for veibruksavgift. For mineraloljebasert diesel utgjør den for 2014 kr. 3,82 pr liter. Veibruksavgiftene for alternative drivstoff er varslet evaluert i Kostnaden for anskaffelse av naturgassbusser har blitt lavere. Fortsatt koster en gassbuss mer i anskaffelse enn en dieselbuss. I følge bransjen koster en gassbuss i dag kr mer i innkjøp enn en dieselbuss. I Transportøkonomisk institutts (TØIs) anslag for 2018 er det lagt inn kr i forskjell. For service og reparasjonsavtaler er merkostnaden i dag mellom 5 20 øre pr. km. Dette er i tråd med TØIs beregninger for Effekter for andre grupper Bruk av naturgass i busser kan være med å etablere et marked for annen bruk av naturgass. Etablering av en forsyningskjede for naturgass vil kunne gjøre naturgass tilgjengelig for andre brukergrupper, som for eksempel annen vegtransport, ferjer, skip i fraktefart, supplybåter, og så videre. Også industriell bruk av gass kan bli mer aktuelt. Det er dermed viktig å tenke på tilgjengeligheten for andre brukere under utbygging av infrastruktur. Naturgass kan erstatte fyringsolje som varmekilde i industriprosesser som krever mye varme. Eksempler på dette er blant annet steinull- og glassvattproduksjon. Ved å erstatte fyringsolje med naturgass oppnås betydelige lavere klimagassutslipp og produktene blir også renere og bedre. Innen fiskeforedling, bla sildoljefabrikker, vil konvertering fra olje til gass gi store miljøgevinster. Bruk av naturgass til foredling av malmer og mineraler gir også positive effekter for klimagassutslipp. Eksempelvis vil bruk av naturgass i renseprosesser for jernmalm gi opptil 70 % reduksjon i CO₂-utslipp sammenlignet med konvensjonell bruk av kull som reduksjonsmiddel (kilde: IronMan-prosjektet). En stor fordel med buss basert på naturgass er at naturgass og biogass kan dra felles nytte av infrastruktur og anlegg. Naturgass vil være en viktig «medspiller» for å få biogass ut på markedet, både fordi biogass kan benytte eksisterende infrastruktur og fordi naturgass vil representere en viktig reserveløsning for separate biogassanlegg. På samme måte kan biogass spille en viktig rolle i forhold til naturgass, for eksempel når det gjelder å oppnå kravet til innblanding av biodrivstoff Næringsutvikling Etablering av et marked for naturgass som drivstoff for busser kan gi et godt grunnlag for å forsyne ferjer og skip med naturgass som drivstoff. Svoveldirektivet som trer i kraft 1. januar 2015 vil stille strengere krav til svovelinnholdet i skipenes drivstoff. Kravene kan oppfylles ved bruk av naturgass. 9

16 Naturgass er nødvendig for å kunne etablere en reserveforsyning til biogass. Dette kan være en nødvendig betingelse for å kunne ta i bruk biogass som drivstoff. Naturgass og oppgradert biogass til drivstoffkvalitet kan brukes om hverandre som drivstoff for kjøretøy og fartøy Tilgjengelighet Naturgass er i dag tilgjengelig fra flere leverandører. I dag er det Gasnor som leverer naturgass til bussene i Trondheim. Gassen transporteres flytende, som LNG, med tankbil fra Gasnors anlegg på Kollsnes. Andre produsenter av LNG er bl.a. Lyse Neo i Rogaland, og Aga. Den største produsenten av LNG er Statoils anlegg på Melkøya utenfor Hammerfest. Leveranser fra Melkøya kan skje med bil, men her er avstanden en begrensning. I dag er det meste av produksjonskapasiteten til eksisterende LNG-anlegg utnyttet. Økte leveranser av LNG må i dag skje fra LNG terminalen i Zeebrugge i Belgia. 2.2 Biogass Biogass produseres av biologisk materiale, som for eksempel husdyrgjødsel, kloakk, matavfall og trevirke, uten tilførsel av oksygen. Ved å rense gassen får man en gass som i all hovedsak består av metan (CH4), og som er nærmest identisk med naturgass. Biogass kan da benyttes i gassdrevne kjøretøy. I motsetning til naturgass er biogass produsert av fornybare kilder, og regnes dermed som CO₂-nøytral. Biogass har mange klimamessige fordeler. Biogassen inngår i det naturlige kretsløpet, ettersom den fremstilles av restprodukter eller fornybare råvarer fra for eksempel jordbruk. Når gassen forbrennes i bilens motor, gir den ikke netto tilskudd av karbondioksid til atmosfæren. Dette gjør biogass til det mest miljøvennlige drivstoffet i dag. Også andre forbrenningsrester og utslipp av NOx, SOx, partikler og polyaromater blir vesentlig lavere ved gassforbrenning sammenlignet med bensin og diesel. Fylling av biogass kan benytte samme infrastruktur som naturgass (http://www.biogassostfold.org/?p=809) Driftssikkerhet Oppgradert biogass (tilnærmet ren metangass) kan benyttes på alle dagens gassbusser. Tilbudet av gassbusser er stort, og flere bussprodusenter kan levere gassbusser. Biogass inneholder noe mindre energi enn naturgass, da biogass består av metan, mens naturgass også har innslag av tyngre hydrokarboner. Den anslåtte forskjellen i energiinnhold mellom gassene varierer mellom 3 10 % (anslag fra operatører, Biokraft). Samtidig gjør 10

17 dette at gassen er renere, og det kan være det gir lavere vedlikeholdskostnader ved bruk i bussene Klimapåvirkning 200 Utslipp i gram CO₂-ekvivalenter pr. km for ulike drivstoff Figur 3: Utslipp i gram CO₂-ekv. pr km for ulike drivstoff Kilde: NGVA Europe (Natural & Biogas Vehicle Association) Som vi ser av figur 3, har 100 % biogass lave utslipp, på grunn av kretsløpet biogassen er en del av. Nye krav om bærekraft i biodrivstoff ble innført i Myndighetene har satt som krav at 3,5 % av alt drivstoff som omsettes i Norge skal være biodrivstoff. Det fastslås også at i denne måloppnåelsen vil biodrivstoff produsert av lignocellulose, cellulose som ikke er næringsmiddel, samt avfall og rester, kvalifisere for dobbeltelling ved oppfylling av omsetningskravet (http://www.miljodirektoratet.no/documents/publikasjoner/m10/m10.pdf, s. 8). 11

18 2.2.3 Støy og lokal forurensing Når det gjelder støy og lokal luftforurensning, har biogass de samme egenskaper som naturgass Kostnader Biogass kan benytte eksisterende infrastruktur som er tilrettelagt for naturgass. Prisen på renset biogass er så langt vesentlig høyere enn naturgass (50-90 %). Det er grunn til å tro at biogass vil være mer kostbart enn naturgass framover også, da det er en krevende prosess å framstille gassen. Biogass har ingen CO₂-avgift eller veibruksavgift, mens naturgass har CO₂avgift. Dersom det skal bli bedriftsøkonomisk forsvarlig å anvende biogass må enten avgiftssystemet tilpasses, eller man må ha tilgang til prisstøtte. Det skal gjøres en helhetlig gjennomgang av bilavgiftene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2015, og vi vil da se hvilke konsekvenser dette får for biogassens kostnadsbilde sammenlignet med andre drivstoff. det har lenge vært ventet en nasjonal biogass-strategi. Klima- og miljødepartementet lanserte en strategi for biogass i forbindelse med statsbudsjettet for 2015 (http://www.regjeringen.no/pages/ /nasjonal_tverrsektoriell_biogasstrategi_ pdf). I strategien settes det av åtte millioner kroner til bygging av et pilotanlegg for biogass basert på andre råstoffer enn avfall. Samtidig settes det av to millioner kroner på forskning i tilknytning til anlegget. Umiddelbart ser det ikke ut til at dette vil bidra til å gjøre biogass mer tilgjengelig for bybussene i Trondheim, eller at kostandene blir lavere. Eventuelt kan et pilotanlegg være gunstig for Trondheim hvis man får tilgang til biogass laget ved dette pilotanlegget. Prisen for flytende biogass (LBG) er høyere enn komprimert biogass (CBG) på grunn av kostnadene ved nedkjøling. På den annen side vil LBG ha vesentlig lavere transport- og lagringskostnader enn CBG. Hva som er mest optimalt vil avhenge av lokalisering av produksjonssted i forhold til fyllingssted. Dersom biogassanlegget kan etableres i nærheten av bussdepot vil rørtransport av CNG være en mulighet. Rent utslippsmessig vil det også være optimalt å redusere transportavstandene. Naturgass og biogass bruker samme type infrastruktur. Biogass kan fylles inn i allerede etablert gassrør for naturgass og kan transporteres både som trykkgass (CBG) og flytende gass (LBG). Figuren nedenfor viser hvorledes biogass og naturgass føres inn i det samme distribusjonsnettet. 12

19 Figur 4: Biogass og naturgass i distribusjonsnettet Kilde: Lyse Neo Effekter for andre grupper Biogass er en knapp ressurs. I sitt grunnlag for tverrsektoriell biogass-strategi, anbefaler Miljødirektoratet at biogass benyttes i flåtetrafikk i by, på grunn av at da får man mindre infrastrukturkostnader enn i andre alternativ, samtidig som man reduserer miljøskadelige utslipp av NOx og partikler fra dieselmotorer (http://www.miljodirektoratet.no/old/klif/publikasjoner/3020/ta3020.pdf). Biogass kan også være interessant for annen tungtransport, og for eksempel Asko, Posten, taxinæringen og Trondheim kommune har vist interesse for å kunne kjøpe biogass. Ved evt oppbygging av infrastruktur for biogass kan det være gunstig å legge til rette for at det kan bygges ut eksterne fyllestasjoner i tilknytning til bussenes fyllestasjoner, for også å gi muligheter til annen flåtedrift Næringsutvikling Når det gjelder investeringskostnadene for et biogassanlegg, er det flere faktorer som påvirkerdisse. De viktigste faktorene for investeringskostnadene er knyttet til hvilken type teknologi/anlegg som velges, hvilket råstoff eller kombinasjon av råstoff som skal behandles og kapasiteten på anlegget. Dersom man bare tar hensyn til investeringskostnadene, vil disse variere fra anlegg til anlegg. Inkluderer man derimot drift- og vedlikeholdskostnadene, viser det seg at de totale kostnadene for biogassanlegg er relativt like uavhengig av type anlegg. Generelt vil investeringskostnadene for oppgraderingen for et anlegg med en rågass kapasitet på 300 Nm3/h være i området MNOK. Dersom det antas 8000 driftstimer og at rågassen inneholder 65 % metan, tilsvarer det en investeringskostnad på ca 0,06 NOK/kWh oppgradert gass (investeringskostnadene fordelt på 15 år, antas å være levetiden til anlegget). 13

20 I dag finnes det en fabrikk i Trøndelag som lager biogass. Gassen blir laget fra disse ressursene Mat, våtorganisk avfall Slam privat Slam næring (slakteri både kjøtt og fisk) Fiskeensilasje (ikke langtidskontrakt) Denne fabrikken planlegger med utvidelse av slik at de kan oppgradere gassen. Det er ikke tatt noe beslutning med tanke på om de skal oppgradere gassen til CBG eller LBG. Planleggingen skal skje trinnvis og styrt. I dag produserer de 25 GWh, med kontrakt på våtorganisk avfall fra Trondheim ser de for seg en produksjon av 40 GWh. Dette utgjør om lag 60 % av forbruk i dagens gassbusser. Det er ikke tatt en beslutning på om og når anlegget skal stå ferdig slik at de kan levere biogass. Det er planer om en biogassfabrikk på Skogn. I første omgang er det industriavfall som skal omdannes til biodrivstoff, på sikt håper denne fabrikken å omdanne også skog og skogsavfall til biodrivstoff. Hvis fabrikken blir bygd i løpet av 2014 tidlig 2015 vil de kunne levere 12,5 millioner Nm3 i løpet av 2016 og det er muligheter og planer til å utvide kapasiteten til det dobbelte innen De to bedriftene har fokus på klima og miljømessige gevinster. Dette kan føre til regional utvikling og næringsutvikling både lokalt og regionalt. Begge bedriftene vil bruke lokale ressurser, og de vil også ha spin-off bedrifter som vil prøve å lage et substitutt til den tradisjonelle kunstgjødselen. Dette vil si at de vil optimalisere bruken av bioresten. 14

21 2.2.7 Tilgjengelighet Figur 5: Potensiale for biogass i Norge Figuren viser at det teoretiske energipotensialet fra biogassressurser fra avfall/biprodukter er beregnet til å være nærmere 6 TWh/år. Dersom potensialet fra tilgjengelige skogsressurser på ca 20 TWh tas med, vil potensialet komme opp i nesten 26 TWh/år. Selv om råstoff til biogassproduksjon er tilgjengelig, er ikke biogass tilgjengelig i dag i tilstrekkelige mengder til å dekke behovet for bussparken. Mindre anlegg finnes som kan levere noe CBG, men ikke LBG. Det optimale med hensyn til klimagassutslipp er at det etableres produksjonsanlegg i Trøndelag/Midt-Norge. En etablering vil kreve et tidsrom på 1-2 år fra investeringsbeslutning. For å få aktuelle miljøer til å investere må det foreligge beslutning om kjøp av biogass i tilstrekkelige menger og for et optimalt tidsrom. 2.3 El-drevne batteribusser Modenhet/ driftssikkerhet Eldrift av kjøretøy er godt utprøvd gjennom mer enn 100 år, og er en driftssikker og effektiv fremdriftsmåte. Også bruk av batterier er vel utprøvd, selv om en rask utvikling gjør at en ikke har mange års erfaring med bruk av de nyeste batteriteknologiene. Bruk av elbusser med batteri har likevel per i dag ikke nådd et kommersielt stadium i Europa, men det finnes flere tilbydere som er klare til å ta imot bestilling av elektriske busser, blant annet Solaris. Busser med store batterier har høy vekt, noe mindre innvendig plass og lastekapasitet enn 15

Gassbuss i Trondheim. Presentasjon på konferansen, biogass som drivstoff i buss 5.11.2014 v/ Harald Hegle

Gassbuss i Trondheim. Presentasjon på konferansen, biogass som drivstoff i buss 5.11.2014 v/ Harald Hegle Gassbuss i Trondheim Presentasjon på konferansen, biogass som drivstoff i buss 5.11.2014 v/ Harald Hegle Utviklingen i Trondheimsregionen Nye anbud fra 2010 og 2011. Krav til miljø- og klimautslipp. Valget

Detaljer

Miljøgevinst med gassbusser i Nedre Glomma regionen Beregnet årlig utslipp fra gassbusser kontra dieselbusser i Nedre Glomma.

Miljøgevinst med gassbusser i Nedre Glomma regionen Beregnet årlig utslipp fra gassbusser kontra dieselbusser i Nedre Glomma. Arbeidsdokument 50368 Oslo 22.mai 2013 3005- Miljøteknologi Rolf Hagman Astrid H. Amundsen Miljøgevinst med gassbusser i Nedre Glomma regionen Beregnet årlig utslipp fra gassbusser kontra dieselbusser

Detaljer

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Den norske Gasskonferansen i Stavanger 27. mars 2014 Rolf Hagman rha@toi.no Gass i form av hydrogenmolekyler alene eller satt sammen med

Detaljer

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning Held til i Fredrikstad. Etablert 1. mars 1988, FoU-selskap

Detaljer

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Beskrivelse av prosjektet Østfold fylkeskommune satser på biogass når nye avtaler om busstrafikk startet i Nedre Glomma 1. juli 2013. Avtalen er en viktig satsing

Detaljer

Hybridbuss på el og biogass

Hybridbuss på el og biogass 27.03.2014 Hybridbuss på el og biogass Hybridbuss på el og biogass Oddmund Sylta, Direktør i Skyss Den Norske Gasskonferansen Stavanger, 27. mars 2014 Hordaland fylkeskommune Tredje største fylke i Norge

Detaljer

Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum

Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum Disposisjon Energigassene Naturgass LPG Biogass Biopropan Hydrogen Utvikling Disposisjon Energigassene Naturgass

Detaljer

Fossilfri energiregion!? Scenario utslippsfri veitrafikk i Trøndelag og Midtnorden. Seminar 08.05.2014, Rolf Hagman, Forsker TØI rha@toi.

Fossilfri energiregion!? Scenario utslippsfri veitrafikk i Trøndelag og Midtnorden. Seminar 08.05.2014, Rolf Hagman, Forsker TØI rha@toi. Fossilfri energiregion!? Scenario utslippsfri veitrafikk i Trøndelag og Midtnorden Seminar 08.05.2014, Rolf Hagman, Forsker TØI rha@toi.no Hvor skal vi? Klimaforliket juni 2012 Stortingsmelding om klima-politikken

Detaljer

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package»

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Til Samferdselsdepartementet postmottak@sd.dep.no Avaldsnes 5.3.2013 Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Norsk Energigassforening/Energigass Norge vil berømme departementet

Detaljer

Jan-Helge Sandvåg Teknisk sjef i Tide ASA Norsk Gassforum 10. november 2015

Jan-Helge Sandvåg Teknisk sjef i Tide ASA Norsk Gassforum 10. november 2015 «Erfaringer med gassbusser og den nye Van Hools hybridbussen» Jan-Helge Sandvåg Teknisk sjef i Tide ASA Norsk Gassforum 10. november 2015 1 Tema for mitt innlegg: Kort om Tide Erfaringene med gassbussene

Detaljer

«Biogass som drivstoff i Hordaland - Biogassproduksjon fra nye biologiske råstoffkilder»

«Biogass som drivstoff i Hordaland - Biogassproduksjon fra nye biologiske råstoffkilder» Hovedsponsorer: «Biogass som drivstoff i Hordaland - Biogassproduksjon fra nye biologiske råstoffkilder» Nelson Rojas Prosjektleder HOG Energi Innhold I) Bakgrunn for prosjektet: Fakta og bakgrunn Biogass

Detaljer

«Gasser på i Danmark overgang til biogass i Norge?» Lisbet K. Nærø Konsernsjef i Tide ASA. Transport- og logistikkdagen 2013 28.

«Gasser på i Danmark overgang til biogass i Norge?» Lisbet K. Nærø Konsernsjef i Tide ASA. Transport- og logistikkdagen 2013 28. «Gasser på i Danmark overgang til biogass i Norge?» Lisbet K. Nærø Konsernsjef i Tide ASA Transport- og logistikkdagen 2013 28. august 2013 1 2 ER VI I TIDE? Gasskonfe ransen 2006 Grieghallen 4. mai 2006

Detaljer

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2 Sammendrag: Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2 TØI rapport 1291/2013 Forfattere: Rolf Hagman, Astrid H. Amundsen Oslo 2013 63 sider Et begrenset utvalg måleserier viser

Detaljer

Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport

Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport Biodrivstoff i Trøndelag, NOVA konferansesenter, Trondheim 17.02 2010 Ingunn Saur Modahl og Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning

Detaljer

Presentasjon på Gasskonferansen 2016 «Hva er best for busser diesel eller gass?» Jan-Helge Sandvåg Teknisk sjef Tide ASA

Presentasjon på Gasskonferansen 2016 «Hva er best for busser diesel eller gass?» Jan-Helge Sandvåg Teknisk sjef Tide ASA Tide Presentasjon på Gasskonferansen 2016 «Hva er best for busser diesel eller gass?» Jan-Helge Sandvåg Teknisk sjef Tide ASA Visjon «Vi skal skape gode reiseopplevelser hver dag» Dagens Tide Norges nest

Detaljer

Transport og miljø: Hva må medlemsbedriftene innrette seg etter de fire neste årene. Oktober 2015. Erling Sæther

Transport og miljø: Hva må medlemsbedriftene innrette seg etter de fire neste årene. Oktober 2015. Erling Sæther Transport og miljø: Hva må medlemsbedriftene innrette seg etter de fire neste årene Oktober 2015. Erling Sæther Til ledere i medlemsbedriftene Denne presentasjonen er en bedømmelse vi har gjort for å forutse

Detaljer

Intelligent hurtiglading for elektriske busser

Intelligent hurtiglading for elektriske busser Intelligent hurtiglading for elektriske busser Dialogkonferanse Brakar, Drammen, 15. mars 2016 Christian Jahr, Siemens AS En elbil var tidligere for spesielt interesserte Salg av nye elbiler i Norge 2010:

Detaljer

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Innhold 1. Lyse - Regional verdiskaping 2. Infrastruktur for biogass 3. Transportsektoren Offentlige

Detaljer

Fra naturgass til biogass i Rogalandsregionen

Fra naturgass til biogass i Rogalandsregionen Fra naturgass til biogass i Rogalandsregionen Norsk Gassforum - Gasskonferansen i Bergen - Norsk Energigassforening, 2009 Audun Aspelund, Forretningsutvikler Lyse Neo Presentasjonens innhold Naturgass

Detaljer

Klimagasskutt med biogass

Klimagasskutt med biogass Klimagasskutt med biogass Biogasseminar, Tønsberg 21.September 2009 Kari-Anne Lyng kari-anne@ostfoldforskning.no www.ostfoldforskning.no Dette skal jeg snakke om Østfoldforskning AS Biogassproduksjon i

Detaljer

Saksframlegg. Miljøkrav til busser i f.m. ny kontrakt med konsesjonær for bussdrift i Trondheim Arkivsaksnr.: 07/29769

Saksframlegg. Miljøkrav til busser i f.m. ny kontrakt med konsesjonær for bussdrift i Trondheim Arkivsaksnr.: 07/29769 Saksframlegg Miljøkrav til busser i f.m. ny kontrakt med konsesjonær for bussdrift i Trondheim Arkivsaksnr.: 07/29769 Forslag til vedtak/innstilling: 1. Formannskapet tar rapportene Utredning av mulighetene

Detaljer

Erfaring med drift av gassbusser. Bjarte Årvik Driftssjef

Erfaring med drift av gassbusser. Bjarte Årvik Driftssjef Erfaring med drift av gassbusser. Bjarte Årvik Driftssjef Skyss sine kontrakter Skyss sine kontrakter: 11 anbudskontrakter med ca 800 busser 1 avtale med 6 trolleybusser 1 Bybanekontrakt 20Bybanevogner

Detaljer

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder Hvorfor vi satt i gang? Østnorsk Gassenter startet arbeidet med

Detaljer

Klimavennlig kollektivtransport: Ruters plan for Oslo og Akershus

Klimavennlig kollektivtransport: Ruters plan for Oslo og Akershus Klimavennlig kollektivtransport: Ruters plan for Oslo og Akershus Oppland fylkeskommune, Konferanse Strategisk kollektivplan 2. juni 2016 Pernille Aga, prosjektleder Fossilfri 2020, Ruter Ruter bestiller

Detaljer

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Dual Fuel-teknologien: Tomas Fiksdal, 04. november 2008 Introduksjon Begreper Dual Fuel Utfordringer Våre planer Introduksjon Hvorfor er alternative drivstoff til

Detaljer

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 Sammendrag: NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 TØI rapport 1168/2011 Forfatter(e): Rolf Hagman, Karl Idar Gjerstad og Astrid H. Amundsen Oslo 2011

Detaljer

Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport 1994-2050

Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport 1994-2050 TØI-rapport 1047/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen, Rolf Hagman, Inger Beate Hovi, Knut Sandberg Eriksen Oslo 2009, 64 sider Sammendrag: Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010 Lyses strategi for bruk av gass Gasskonferansen i Bergen 2010 Innhold 1. Lyse 2. Regional verdiskaping 3. Biogass 4. Transportsektoren 5. Fjernvarme 6. LNG Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland Stavanger

Detaljer

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Sammendrag: Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi TØI rapport 1259/2013 Forfatter(e): Rolf Hagman, Astrid H Amundsen Oslo 2013 46 sider I flere av landets største byer overskrides grenseverdiene

Detaljer

Alternativer til fossil diesel og bensin

Alternativer til fossil diesel og bensin Alternativer til fossil diesel og bensin Alternative drivstoffer klimanytte, fremdriftsteknologi og lokal miljøpåvirkning Hva er best? Tønsberg 10. januar 2012 Rolf Hagman (rha@toi.no) Side 1 Aktuelle

Detaljer

Forurensning av luften

Forurensning av luften REN LUFT FOR ALLE Ren luft for alle Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde seg og kan bevege

Detaljer

Best økonomi og luftkvalitet med elbuss

Best økonomi og luftkvalitet med elbuss Best økonomi og luftkvalitet med elbuss - en studie om miljøvennlige og lønnsomme bussløsninger for Oslo - Over en periode på ti år kan Oslo spare inntil en milliard kroner på elektriske busser fremfor

Detaljer

Fra busselskapenes synspunkt. Terje Sundfjord, NHO Transport 26.6.2014

Fra busselskapenes synspunkt. Terje Sundfjord, NHO Transport 26.6.2014 Fra busselskapenes synspunkt Terje Sundfjord, NHO Transport 26.6.2014 Bussmarkedet fordelt på selskaper - rutekilometer i offentlige kontrakter 29% 27% 13% 15% 14% 14% 17% 10% 10% 11% 8% 9% 9% 2% 2% 3%

Detaljer

Biogasshybrid busser i Bergen

Biogasshybrid busser i Bergen Biogasshybrid busser i Bergen Demonstrasjonsprosjekter - miljøtiltak i praksis Nelson Rojas Prosjektleder Norsk Gassforum Oslo, 7. November 2013 HOG Energi HOG Energi fremmer viktige strategiske energisaker

Detaljer

Customer areas. Manufacturing Industry. Specialty gases. Food. Metallurgy. Pulp and Paper. Chemistry and Pharmaceuticals.

Customer areas. Manufacturing Industry. Specialty gases. Food. Metallurgy. Pulp and Paper. Chemistry and Pharmaceuticals. AGA BIOGASS Customer areas Food Specialty gases Manufacturing Industry Chemistry and Pharmaceuticals Pulp and Paper Metallurgy New Business Hvorfor går AGA inn i biodrivstoff Linde Gas og Süd Chemie AG

Detaljer

Tiltak for å bedre miljøkvaliteten på bussparken i Oslo

Tiltak for å bedre miljøkvaliteten på bussparken i Oslo AL AS Oslo Sporveier Notat 25.10.2006 Til Fra : Byrådsavdeling for miljø og samferdsel AS Oslo Sporvier Tiltak for å bedre miljøkvaliteten på bussparken i Oslo AS Oslo Sporveier viser til anmodning fra

Detaljer

MAN Truck & Bus Norge AS Temadag AtB Miljøvennlige busser SB - 26/06/2014. MAN Truck & Bus Norge AS

MAN Truck & Bus Norge AS Temadag AtB Miljøvennlige busser SB - 26/06/2014. MAN Truck & Bus Norge AS 1 MAN Truck & Bus Norge AS MAN Group Konsernstruktur 2014 MAN SE Commercial Vehicles Power Engineering MAN Truck & Bus MAN Latin Amerika MAN Diesel & Turbo Renk (76%) Omsetning: bn 8,7 Omsetning : bn 3.3

Detaljer

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biokraft AS Produksjon, markedsføring og salg av fornybar bio-olje og fornybart drivstoff (LBG/biogass)

Detaljer

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Vedlegg TRAU-sak 20-2014 AU-møte 8.12.2014 Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Klima og energi er to prioriterte områder i felles regional planstrategi 2012-2015 for Trøndelag. Alle parter i Trøndelagsrådets

Detaljer

Mulige løsninger for Ruters båttilbud

Mulige løsninger for Ruters båttilbud Mulige løsninger for Ruters båttilbud Dialogkonferanse om båtsamband på fornybar energi 12. november 2015 Anita Eide, prosjektleder strategi, Ruter As Oversikt over presentasjonen Presentasjonen består

Detaljer

Saksframlegg. STATUS OG VURDERING: INNSAMLING AV MATAVFALL OG PRODUKSJON AV BIOGASS Arkivsaksnr.: 08/43219

Saksframlegg. STATUS OG VURDERING: INNSAMLING AV MATAVFALL OG PRODUKSJON AV BIOGASS Arkivsaksnr.: 08/43219 Saksframlegg STATUS OG VURDERING: INNSAMLING AV MATAVFALL OG PRODUKSJON AV BIOGASS Arkivsaksnr.: 08/43219 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Bystyret vedtar at det på

Detaljer

«Lavfossilbussene» i Østfold. Gardermoen, 5. november 2014 Olav Moe (KrF) Leder, samferdsel-, miljø- og klimakomiteen

«Lavfossilbussene» i Østfold. Gardermoen, 5. november 2014 Olav Moe (KrF) Leder, samferdsel-, miljø- og klimakomiteen «Lavfossilbussene» i Østfold Gardermoen, 5. november 2014 Olav Moe (KrF) Leder, samferdsel-, miljø- og klimakomiteen Det har skjedd en del på området 2 2. plass i «Årets lokale klimatiltak»2013 3 Noen

Detaljer

Flere folk - Mer og bedre kollektivtransport. Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Oslo SmartCity, 12.10.2011

Flere folk - Mer og bedre kollektivtransport. Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Oslo SmartCity, 12.10.2011 Flere folk - Mer og bedre kollektivtransport Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Oslo SmartCity, 12.10.2011 Ruter As Virksomhetsidé Ruter tilbyr attraktiv og miljøvennlig kollektivtransport

Detaljer

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide Gi bilen en pause Ren luft for alle Foto: Knut Opeide Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Luftforurensning i norske byer

Luftforurensning i norske byer Gi bilen en pause Ren luft for alle Forurensning av luften Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Nina Strøm Christensen Seminar om gass som drivstoff for kjøretøy Gardemoen, 10 november 2015 Sund Energy helps navigate into the energy future

Detaljer

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak Are Lindegaard, Miljødirektoratet, frokostseminar i regi av Norsk Petroleumsinstitutt Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling

Detaljer

Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter

Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter på T-bane, buss, trikk, tog og båt i hele 309Ruters trafikkområde i 2013 2 av side 114 103 % millioner

Detaljer

Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og hva kan vi gjøre for miljøets beste?

Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og hva kan vi gjøre for miljøets beste? Miljøvennlig transport Ny teknologi og alternative drivstoffer Samferdselsdepartementes presseseminar 22 mai 2007 Rolf Hagman (rha@toi.no) Side 1 Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og

Detaljer

Gass drivstoff for fremtiden. Hallgeir Kjeldal Østnorsk Gassenter

Gass drivstoff for fremtiden. Hallgeir Kjeldal Østnorsk Gassenter Gass drivstoff for fremtiden Hallgeir Kjeldal Østnorsk Gassenter 1 Østnorsk Gassenter Initiativ fra Vekst i Grenland Prosjekt med støtte fra BTV regionrådet Østnorsk Gassenter (ØNG) skal være et regionalt

Detaljer

Teknologi for fremtidens busser hvilke valg skal vi ta? 3.Februar 2014, Terje Sundfjord

Teknologi for fremtidens busser hvilke valg skal vi ta? 3.Februar 2014, Terje Sundfjord Teknologi for fremtidens busser hvilke valg skal vi ta? 3.Februar 2014, Terje Sundfjord Valg av bussteknologi avhengig av flere faktorer Hva er utfordringene i andre transportsektorer Fylkeskommunens anbuds-

Detaljer

Bergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! ABB

Bergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! ABB Bergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! Slide 1 ZERO utfordrer miljøbedrifter Marius Holm, daglig leder i ZERO Steffen Waal, adm. dir i ABB Norge «Vi ønsker å

Detaljer

Bærekraftig logistikk er lønnsom

Bærekraftig logistikk er lønnsom Bærekraftig logistikk er lønnsom Alle må delta Å håndtere klimautfordringene er et felles ansvar for alle. Den kollektive transportbransjen tar sin del. Dette programmet er retningsgivende for NHO LT og

Detaljer

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Om Transnova Transnova er et offentlig virkemiddel som skal bidra til å redusere CO2-utslippene

Detaljer

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten?

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Biogas seminar i Østersund 20.09.2010 Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Sjefsingeniør Knut Bakkejord noen fakta 170.000 innbyggere + 30.000 studenter Ca. 70.000 tonn husholdningsavfall,

Detaljer

Tilskuddsordning for gassbusser

Tilskuddsordning for gassbusser Tilskuddsordning for gassbusser Møte Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa 28. januar 2010 Norsk Gassforum Medlemmer: NGF (1997) er et samarbeidsorgan av fylkeskommuner, kommuner, næringsliv og

Detaljer

Ladbare hybridbiler Utslippsreduksjoner og barrierer for bruk av en ladbar Toyota Prius

Ladbare hybridbiler Utslippsreduksjoner og barrierer for bruk av en ladbar Toyota Prius Sammendrag: Ladbare hybridbiler Utslippsreduksjoner og barrierer for bruk av en ladbar Toyota Prius TØI rapport 1226/2012 Forfatter(e): Rolf Hagman og Terje Assum Oslo 2012 40 sider Ladbare hybridbiler

Detaljer

Strategier og virkemidler for økt bruk av bio-drivstoff innen transport

Strategier og virkemidler for økt bruk av bio-drivstoff innen transport Strategier og virkemidler for økt bruk av bio-drivstoff innen transport Erlend Solem Bioenergidagene 2014 Fakta om Transnova: Opprettet ifm. klimaforliket i 2009 10 ansatte Lokalisert i Trondheim 90 mill.

Detaljer

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015. Company proprietary and confiden0al

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015. Company proprietary and confiden0al Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015 1 Biogass - et vik/g klima/ltak Miljøkrisen som truer kloden må løses. Raskt! Samtidig trenger vi mer energi. Produksjonen av mat må øke. Vi har

Detaljer

Biogassbusser i Oslo og Akerhus

Biogassbusser i Oslo og Akerhus Biogassbusser i Oslo og Akerhus Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Norsk Gassforum, 9. november 2011 www.balticbiogasbus.eu 1 Ruter As Virksomhetsidé Ruter tilbyr attraktiv og miljøvennlig

Detaljer

Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid

Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid T-Ford masseproduksjon Forbrenningsmotor enorm teknisk fremgang Billig Bensin/Olje Ny teknologi må være teknisk bedre enn den gamle, billigere å lage,

Detaljer

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m.

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Hans Skjelbred ETTERMARKEDSFORUM 2011 Laholmen hotell,strömstad 9. juni 2011 Innhold Hvem er jeg Om Transnova Mine erfaringer med el-bil El-biler som kommer. Eksempler

Detaljer

Konkrete erfaringer og planer for produksjon og bruk av biodrivstoff i transport

Konkrete erfaringer og planer for produksjon og bruk av biodrivstoff i transport Konkrete erfaringer og planer for produksjon og bruk av biodrivstoff i transport Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Klima, avfall og biogass, Østfold, 9. februar Ruter As Virksomhetsidé Ruter

Detaljer

Miljøregnskap for naturgass. Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum

Miljøregnskap for naturgass. Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Miljøregnskap for naturgass Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Innhold Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Status for naturgass i Norge i dag Hvordan

Detaljer

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN Oppdragsgiver: Balsfjord Kommune Oppdrag: 523596 Reguleringsplan Nordkjosbotn Del: Dato: 2011-03-08 Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Trond Norén LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Krav til null- og lavutslipp ved kjøp av ferjetjenester. Edvard Sandvik, seniorrådgiver Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Krav til null- og lavutslipp ved kjøp av ferjetjenester. Edvard Sandvik, seniorrådgiver Statens vegvesen, Vegdirektoratet Krav til null- og lavutslipp ved kjøp av ferjetjenester Edvard Sandvik, seniorrådgiver Statens vegvesen, Vegdirektoratet Det norske ferjemarkedet 130 ferjesamband og 200 ferjer Årlig omsetning på 5 mrd.

Detaljer

Vurdering av fornybare drivstoff for busstrafikken i Moss

Vurdering av fornybare drivstoff for busstrafikken i Moss Saksnr.: 2009/4507 Løpenr.: 25621/2016 Klassering: N02 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdselskomiteen 12.04.2016 Fylkesutvalget 14.04.2016 Vurdering

Detaljer

Biogass det faglige grunnlaget

Biogass det faglige grunnlaget Biogass det faglige grunnlaget Gjennomgang av rapporten «Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi» Christine Maass, Miljødirektoratet Bakgrunn for arbeidet MD ga Miljødirektoratet (den gang

Detaljer

Uten diesel stopper Norge. Scania Miljøseminar 2013

Uten diesel stopper Norge. Scania Miljøseminar 2013 Uten diesel stopper Norge Scania Miljøseminar 2013 Classification: Status: Våre produkter og tjenester Bensinstasjoner Truckstasjoner Drivstoff i bulk Fyringsprodukter Nettbutikk Spesialprodukter Tekniske

Detaljer

KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø

KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø En presentasjon av hvorfor bilavgiftene bør flyttes fra kjøp til bruk, og hvordan dette kan gjennomføres Innhold Dagens bilavgifter Bil og miljø Svakhetene ved dagens

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Vi startet vår virksomhet i 1925 med Selburuta i Trøndelag, men kan spore våre aner tilbake til den første bussruta i Norge på Møre i 1908

Vi startet vår virksomhet i 1925 med Selburuta i Trøndelag, men kan spore våre aner tilbake til den første bussruta i Norge på Møre i 1908 Nettbuss 2016 Vi startet vår virksomhet i 1925 med Selburuta i Trøndelag, men kan spore våre aner tilbake til den første bussruta i Norge på Møre i 1908 Nettbuss feiret sitt 90-års jubileum 9. november

Detaljer

. Utarbeidet for Agder kollektivtrafikk Desember 2014. ALTERNATIVE DRIVSTOFFER TIL BUSSENE I AGDER

. Utarbeidet for Agder kollektivtrafikk Desember 2014. ALTERNATIVE DRIVSTOFFER TIL BUSSENE I AGDER . Utarbeidet for Agder kollektivtrafikk Desember 2014. ALTERNATIVE DRIVSTOFFER TIL BUSSENE I AGDER KUNDE Agder Kollektivtrafikk AS KONTAKTPERSON Thomas Ruud Jensen TEMA SELSKAP FORFATTERE Analyse av innovasjoner

Detaljer

Biogass det faglige grunnlaget

Biogass det faglige grunnlaget Biogass det faglige grunnlaget Gjennomgang av rapporten «Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass- strategi» Christine Maass, Miljødirektoratet Bakgrunn for arbeidet Klima- og miljødepartementet

Detaljer

Natur- og biogass tar nye markedsandeler. styreleder Per Kragseth Gasskonferansen

Natur- og biogass tar nye markedsandeler. styreleder Per Kragseth Gasskonferansen Natur- og biogass tar nye markedsandeler styreleder Per Kragseth Gasskonferansen Disposisjon Forbruk av gass i Norge Distribusjon av gass i Norge Gasskraftverk Biogassanlegg i Norge Gass i transportsektoren

Detaljer

- - - - Produksjon Bruk 0???? 0 0 -? o o o g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g SO2-ekv/passasjerkm

Detaljer

Nettbuss Sør AS. Landsdelens største busselskap. Hvordan møter vi morgendagens miljøutfordringer? Organisasjons og HR-sjef Elise Hjørnegård Hannestad

Nettbuss Sør AS. Landsdelens største busselskap. Hvordan møter vi morgendagens miljøutfordringer? Organisasjons og HR-sjef Elise Hjørnegård Hannestad Nettbuss Sør AS. Landsdelens største busselskap. Hvordan møter vi morgendagens miljøutfordringer? Organisasjons og HR-sjef Elise Hjørnegård Hannestad 7. oktober 2009 1 Dagens miljøutfordringer: 7. oktober

Detaljer

Biogassbusser i Oslo og Akershus. Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Norsk Gassforum, 9. november 2011

Biogassbusser i Oslo og Akershus. Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Norsk Gassforum, 9. november 2011 Biogassbusser i Oslo og Akershus Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Norsk Gassforum, 9. november 2011 Ruter As Virksomhetsidé Ruter tilbyr attraktiv og miljøvennlig kollektivtransport og skaper

Detaljer

Hvordan kan prisen på biogass utvikle seg? - Et kvalitativt «best guess» Den Norske Gasskonferansen 27.04.2014 v/audun Aspelund, Lyse Neo

Hvordan kan prisen på biogass utvikle seg? - Et kvalitativt «best guess» Den Norske Gasskonferansen 27.04.2014 v/audun Aspelund, Lyse Neo Hvordan kan prisen på biogass utvikle seg? - Et kvalitativt «best guess» Den Norske Gasskonferansen 27.4.214 v/audun Aspelund, Lyse Neo Innhold Noen påstander Hva er riktig pris for biogass del 1 Infrastruktur

Detaljer

Norsk Gassforum TILSKUDDORDNING FOR GASSBUSSER

Norsk Gassforum TILSKUDDORDNING FOR GASSBUSSER Norsk Gassforum NGF er et samarbeidsorgan av fylkeskommuner, kommuner, nringsliv og FOU-virksomhet med formal a fremme bruk av naturgass i Norge Samferdselsminister Liv Signe Navarsete Samferdselsdepartementet

Detaljer

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Innhold Utfordringene Kort om Transnova Status kjøretøypark, transportarbeid Muligheter Virkemidler Konklusjoner

Detaljer

Ruters miljøstrategi

Ruters miljøstrategi Ruters miljøstrategi Johanna Stigsdotter, Miljøkoordinator, Ruter As Ruter AS Ruter er regionenes kollektivtransportselskap Ruter planlegger, koordinerer, kjøper og markedsfører kollektivtransport i Oslo

Detaljer

Engangsavgiften på kjøretøy

Engangsavgiften på kjøretøy Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for petroleumsteknologi og geofysikk TPG 4140 Naturgass Engangsavgiften på kjøretøy - forslag til bruk av CO 2 - komponent og mulige effekter av

Detaljer

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020 23.4.213 Klima- og miljøregnskap energigass Målsetning og definisjoner Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi! Den norske gasskonferansen 213 Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og

Detaljer

LNG og LNG-distribusjon

LNG og LNG-distribusjon LNG og LNG-distribusjon Energi direkte fra Barentshavet, enklere enn mange tror Gudrun B. Rollefsen Adm. direktør Barents NaturGass AS Novemberkonferansen 2012 Tema: Litt om Barents NaturGass Litt om naturgass

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

DEFA helse og utslipp

DEFA helse og utslipp DEFA helse og utslipp http://www.vg.no/nyheter/innenriks/bil-og-miljoe/ny-rapport-doedelig-daarlig-oslo-luft/a/23357361/ VG følger Etter sammenligninger av om lag 50.000 dødsfall i Oslo gjennom 10 år,

Detaljer

Taxisentralen i Bergen BA

Taxisentralen i Bergen BA Hvordan skal taxinæringen ta miljøutfordringen på alvor? Gasskonferansen i Bergen 24. mai 2012 07000 Bergen Taxi Adm. direktør Jan Valeur Taxisentralen i Bergen BA Leverer mer enn 2,1 millioner oppdrag

Detaljer

Bedre transportanskaffelser. Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy

Bedre transportanskaffelser. Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy Bedre transportanskaffelser Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy KLIMAUTFORDRINGER Direktoratet for forvaltning og IKT Lokale luftforurensinger

Detaljer

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning 1 Fremtidige globale temperaturer ved forskjellige utslippsscenarier IPCC

Detaljer

Fokus på utvikling av teknologidrevet miljøvennlig drivstoff.

Fokus på utvikling av teknologidrevet miljøvennlig drivstoff. oktober 2015 Fokus på utvikling av teknologidrevet miljøvennlig drivstoff. Hvordan kan samfunnet bidra? LARS ERIK JENSEN, PROSJEKTLEDER LEJ@STANDARD.NO Tema: Kort om standard Norge Hvordan kan samfunnet

Detaljer

Saksbehandler: Frode Herlung Arkivsaksnr.: 15/8525-1 Dato: 13.10.15. Eventuelle investeringer i ladestasjoner for el-biler behandles 1. tertial 2016.

Saksbehandler: Frode Herlung Arkivsaksnr.: 15/8525-1 Dato: 13.10.15. Eventuelle investeringer i ladestasjoner for el-biler behandles 1. tertial 2016. DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Herlung Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/8525-1 Dato: 13.10.15 Overgang til kommunale lav - og nullutslippsbiler ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING

Detaljer

Energi direkte fra Barentshavet

Energi direkte fra Barentshavet Energidrevet industrialisering - Renere energi inntar markedet: Energi direkte fra Barentshavet Gudrun B. Rollefsen Adm. direktør Barents NaturGass AS Tema: Oppstarten av BNG Naturgass, egenskaper og bruksområder

Detaljer

Biogass og vindkraft Grensekomiteen 12.2.13

Biogass og vindkraft Grensekomiteen 12.2.13 Biogass og vindkraft Grensekomiteen 12.2.13 Olav Moe (KrF) Leder samferdsel,- miljø og klimakomiteen Østfold Fylkeskommune Biogass - hva skjer på nasjonalt nivå? 2 Regjeringen vil: Bidra til utvikling

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer

De første elbussene i Oslo og Akershus. Jon Stenslet prosjektleder elektriske busser, Ruter As

De første elbussene i Oslo og Akershus. Jon Stenslet prosjektleder elektriske busser, Ruter As De første elbussene i Oslo og Akershus Jon Stenslet prosjektleder elektriske busser, Ruter As Ruter har to store målsetninger som begge er viktige for miljøet Ta trafikkveksten Fossilfri 2020 Kjernevirksomhet

Detaljer

Alternativ transportteknologi Reduserte CO 2 -utslipp fra transportsektoren

Alternativ transportteknologi Reduserte CO 2 -utslipp fra transportsektoren Sammendrag: Alternativ transportteknologi Reduserte CO 2 -utslipp fra transportsektoren TØI rapport 413/1999 Forfatter: Trond Jensen Oslo 1998, 90 sider I denne rapporten ser vi på ulike aspekter ved anvendelse

Detaljer