PRESIS OFTE BEHAGELIG

Transkript

1 1 Bussveien Ruten Vatnekrossen Planprogram Høring Reguleringsplan Bussveien Ruten Vatnekrossen PRESIS OFTE BEHAGELIG

2 2 Bussveien Ruten Vatnekrossen Forord Statens vegvesen har som oppdragsansvarlig igangsatt arbeid med regulering av Bussveien Ruten Vatnekrossen, fv Hovedmålet med planarbeidet er å legge til rette for en høykvalitets kollektivtrasé for å sikre forsinkelsesfri framkommelighet for Bussveien. De to aktuelle konseptene som skal vurderes i forprosjektet er midtstilt bussfelt og parallellført bussfelt. Med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-8, 12-9 og i samsvar med Forskrift om konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven (PBL) legges planprogrammet ut til høring og offentlig ettersyn. Sandnes kommune vil fastsette planprogrammet etter offentlig ettersyn. Deretter skal det utarbeides en reguleringsplan med konsekvensutredning. Denne vil bli lagt ut til høring før endelig vedtak i bystyret. Merknader og innspill sendes til: Statens vegvesen Region vest, Askedalen 4, 6863 LEIKANGER. E-post: firmapost-vest@vegvesen.no. Merkes med: «Innspill til planprogram Bussveien Ruten Vatnekrossen 16/118491» Fristen for å gi innspill og merknader til planprogrammet er 8. november Informasjon om planarbeidet er å finne på følgende nettside: Kunngjøring av høring i Sandnes kommune: Prosjektets nettside: Informasjon om Bussveien generelt: Spørsmål om prosjektet kan rettes til Statens vegvesen Region vest ved: Delprosjektleder Jonas Meling, jonas.meling@vegvesen.no. Telefon: Saksbehandler i Sandnes kommune: Elin Tverås, elin.tveras@sandnes.kommune.no. Telefon:

3 3 Bussveien Ruten Vatnekrossen Innhold 1. Innledning Formål med planprogram og planarbeidet Bussveien Konsept hvor skal bussen gå i gaten 7 2. Planområdet 8 3. Rammer og føringer Nasjonale og regionale planer og føringer Nasjonal transportplan (NTP) og Nullvekstmålet Regionalplan for Jæren Fylkesdelplan for samferdsel i Rogaland Bypakke Nord-Jæren Sykkelstrategi for Nord-Jæren Kommunale planer Kommuneplan for Sandnes Kommunedelplan for Sandnes sentrum Kommunedelplan for kollektivtrasé fra sentrum til Vatnekrossen Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Sandnes Gatebruksplan for Sandnes sentrum Områderegulering for Ruten Pågående planarbeid for kollektivtrasé i Hoveveien Andre aktuelle planer og avklaringer Pågående planarbeid for Bussveien fra Kvadrat til Sandnes sentrum Innledende avklaringer Forprosjekt Gravarsveien, Hanaveien, Julie Eges gate Foreløpige tilbakemeldinger fra til Sandnes kommune, Bussveien Ruten-Vatnekrossen Mål for planarbeidet Effektmål Resultatmål Planprosess Planprogram Reguleringsplan Deltagelse og organisering i planprosjektet Informasjon og medvirkning i planprosesser Opplegg for medvirkning Framdriftsplan Milepæler for prosjektet 21

4 4 Bussveien Ruten Vatnekrossen 6. Standarder Tverrprofil for Bussveien Sykling Gåing Håndbøker og veiledere Formingsveileder Alternativ / viktige problemstillinger Generelt Dagens løsning, nullalternativet Utredningstema Prissatte konsekvenser Ikke-prissatte konsekvenser Landskapsbildet/bybildet Nærmiljø og friluftsliv Naturmangfold Naturressurser Kulturminner og kulturmiljø Andre utredningstema Trafikale virkninger Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Masser Forurensede masser Anleggsgjennomføring og midlertidig trafikkavvikling Referanser 34 Figurer 35 Tabell 36 Vedlegg 36

5 5 Bussveien Ruten Vatnekrossen 1. Innledning 1.1. Formål med planprogram og planarbeidet Formålet med planarbeidet er å legge til rette for en høykvalitets kollektivtrasé for å sikre prioritert framkommelighet for Bussveien. Ved å prioritere bussens framkommelighet over andre trafikantgrupper, må det også prioriteres gode fotgjenger- og sykkelløsninger. Bussveien vil ha en funksjon som arealstrukturerende akse for byutvikling. Det betyr at den er et hovedtiltak i strategien for å nå målet om nullvekst i personbiltrafikken. Framkommelighet er én av flere aspekter som kan bidra til å gjøre Bussveien attraktiv og et prioritert valg av reisemåte. Bussveien må ses på som en kollektivåre med en egen identitet, både langs strekningene og ved holdeplassene. Timinuttersbyen ligger som et grunnlag for dagens byutvikling. Servicefunksjoner og holdeplasser skal være innenfor en gangakse på ti minutter. Gangaksene skal ha god kvalitet og lesbare koblinger til Bussveien. Planprogrammet gir rammer for gjennomføring av planarbeidet og gjør rede for de problemstillinger planarbeidet omfatter. Det viser bl.a. alternativ som foreslås utredet, tema som skal konsekvensutredes og prosess for medvirkning. Detaljregulering gir videre grunnlag for finansiering, prosjektering, grunnerverv og bygging. Planområdet favner vidt i oppstart av planarbeidet for å sikre at relevante og realistiske konsept blir vurdert. Det er også viktig å sikre tilstrekkelig areal til å gjøre nødvendige vurderinger og justeringer for et høyverdig kollektivsystem, samt tilrettelegge for arealeffektiv anleggsgjennomføring. Når planforslaget legges fram til politisk behandling, vil detaljene være avklart og planområdet dermed være mindre Bussveien Figur 1 Vinnerutkastet Den røde tråden til arkitektur-konkurransen for holdeplassene til Bussveien. Illustrasjon: Gottlieb Paludan Architects. Bussveien er et av de største samferdselsprosjektene i Norge og vil, fullt utbygd, bli en av Europas lengste Bussveier. Bussveien er et hovedtiltak i strategien for å nå målet om nullvekst i personbiltrafikken. Det er en klar målsetting om å gi bussen best mulige betingelser i konkurransen med bilen. Det viktigste tiltaket er å legge til rette for bussfelt, der bussen kan kjøre mer eller mindre upåvirket av annen trafikk, spesielt av køer i rushtid. Fylkestinget vedtok at Bussveien planlegges og bygges med mål om nullutslipp. Infrastruktur skal bygges ut for batteribusser fra åpningen i Dersom det viser seg at ingen leverandører av batteribusser kan tilby trygge nok avtaler og gode nok garantier til åpning i 2021, løses dette ved en kortest mulig overgangsperiode. På fv. 44 og fv. 332 skal Bussveien bygges slik at den ikke er til hinder for konvertering til framtidig bybanedrift.

6 6 Bussveien Ruten Vatnekrossen Det overordnede Bussveiprosjektet består av en rekke delstrekninger med en total lengde på ca. 50 kilometer. Noen strekninger er ferdig bygget, mens andre er under bygging eller planlegging. Utbygging av Bussveien blir finansiert gjennom Bypakke Nord-Jæren. Figur 2 Oversikt over bussveikorridorene. Aktuell strekning vises innenfor svart avgrensning. For å kunne etablere en høykvalitets bussvei, er det en rekke kriterier og kvalitetsmål som må oppfylles. Internasjonalt er det utviklet et konsept kalt Bus Rapid Transit (BRT). Med utgangspunkt i BRT er det utviklet et sett kriterier som skal kjennetegne Bussveien:

7 7 Bussveien Ruten Vatnekrossen Primært gå i egne traséer Forsinkelsesfri framkommelighet for buss. Prioriteringsrekkefølge mellom trafikanter er: Bussveien Sykling og gåing Øvrige bussruter Næringstrafikk/varelevering Øvrige trafikanter, herunder personbiltransport Det er utviklet et sett kriterier som skal kjennetegne Bussveien: Ha full prioritet i kryss Ha moderne og komfortable busser Ha forutsigbar reisetid Være miljøvennlig Ha hyppige avganger Ha sanntidsinformasjon og billettering på holdeplasser Gå der mange bor og arbeider Ha arkitektoniske kvaliteter, som gjør at Bussveien kan integreres som en attraktiv del av bybildet og fremme god byutvikling Konsept hvor skal bussen gå i gaten Konsept er hvor bussen skal gå i gaten. I et midtstilt busskonsept går bussen i midten av gaten og de ordinære kjørefeltene for biltrafikk kommer på hver side av bussfeltene. Denne løsningen er kjent fra Hillevåg i Stavanger og Forussletta i Sandnes. I et parallellført busskonsept er bussfeltene samlet på en side i gateprofilet, og de ordinære kjørefeltene for biltrafikk er samlet på den andre siden. Midtstilt og parallellført konsept er relativt like da begge har bussfeltene samlet, og beslaglegger likt areal. Det er plasseringen i gateprofilet samt kryssløsninger som skiller dem. Sidestilte bussfelter som konsept kommer dårligere ut enn midtstilt og parallelført. Sidestilte bussfelter har færre kvaliteter i forhold til de andre konseptene og har lavest rangering i forhold til bussfremkommelighet og komfort: Sidestilt løsning gir ikke full framkommelighet for bussen. Har flere konflikter med svingende trafikk i kryss, spesielt høyresvingende biltrafikk. Gir dårligere komfort og framkommelighet for bussen, fordi det er vanskeligere å få til rett og tydelig linjeføring i kryss. Vanskeliggjør høyre av/høyre på fra sideveger, fordi dette går ut over prioritering av framkommeligheten for bussen og skaper trafikksikkerhetsutfordringer for syklistene. Oppfattes mer som ordinære kollektivfelt og dermed vanskeligere å få til en tydelig prioritering av Bussveien i gaten og i bybildet. Sidestiltløsning er ikke å regne som BRT-standard og vil derfor ikke bli vurdert som et konsept som kan videreføres i Bussveien. Sidestiltløsning vil derfor ikke bli vurdert i forprosjektet eller i den videre planfasen.

8 8 Bussveien Ruten Vatnekrossen De to aktuelle konseptene som skal vurderes i forprosjektet er midtstilt og parallelført bussvei. 3 2,2 3,75 3 3,5 3,5 3 3,75 2,2 3 4,35 2,2 3,5 3,5 3 3,5 3,5 2,2 4,35 30,4 Figur 3 Eksempel på midtstilt bussveiløsning. 30,1 Figur 4 Eksempel på parallellført bussveiløsning. 2. Planområdet Figur 5 Varslet planområdet. Illustrasjon: Statens vegvesen. Planområdet strekker seg fra Sandnes sentrum, ved Ruten-området til Vatnekrossen. Her møter fv. 332 Skippergata rv. 13 Lutsiveien. Rundt Gravarsveien og Hanaveien er et tidligere havne- og industriområde som nå er under transformasjon. Det er flere store utviklingstomter langs planområdet. Elveparken, Potteridokken, Rovikbrygge, Hana Sanz, Støperitomten og Gartnernitomten er noen av områdene som er under regulering. Strekningen er ca. 3 km lang. Fv. 332 har høy trafikkbelastning i rushtiden og det er ofte saktegående kø. Det er flere kryss langs strekningen der fv. 332 kobles sammen mot boligfelt øst for vegen. Det er særlig høy trafikk på disse sidevegene i rushtiden da de fungerer som snarveger for bilister som kommer fra øst.

9 9 Bussveien Ruten Vatnekrossen Figur 6 Dagens veg mellom Vågsgjerdveien og Julie Eges gate. Retning nord. Foto: Multiconsult. Figur 7 Storåna, nord for Julie Eges gate. Foto: Multiconsult. I Julie Eges gate skal Bussveien gå forbi Vågen videregående skole. Det er tenkt en holdeplass i forbindelse med skolen. I sentrumsområdet vil traséen gå forbi flere utbyggingsområder og ferdig utbygde boligområder. Det er til dels høy botetthet i sentrumsområdet. Det er både eksisterende og planlagt næringsvirksomhet, hovedsakelig kontorbygg, langs fv. 332 Gravarsveien og Hanaveien. Figur 8 Bilde tatt fra Gangeren. Kryss/rundkjøring til Høgevollsveien til venstre i bilde. Potteridokken på motsatt side av kjøreveien. Bilderetning mot vest. Foto: Multiconsult. Figur 9 Bilde tatt i nordlig retning fra gangbrua ved Vatnekrossen. Foto: Statens vegvesen. Langs Gravarsveien og Skippergata er det flere verneverdige boliger innenfor planområdet. I Skippergata endrer bybildet seg, men botettheten er stort sett den samme som i Sandnes sentrum. Bebyggelsen består i hovedsak av eneboliger. Det pågår også flere reguleringsplaner for utbygging langs Skippergata. Planprosjektet skal avsluttes ved Vatnekrossen, der det skal legges til rette for en midlertidig endeholdeplass. Endeholdeplassen må ha fasiliteter for bussjåfører samt oppstillings- og ladeplasser for bussene. Plassering og utforming av denne skal avklares i reguleringsplanen. Varslet planområdet viser et større areal enn det som vil bli endelig reguleringsplan. Dette er for å sikre tilstrekkelig areal til nødvendige avklaringer for Bussveien, samt tilrettelegge areal for effektiv anleggsgjennomføring og for å ivareta viktige verdier. Deler av tiltaket kan komme under eller over bakken. Trafikksituasjonen for planområdet i dag er preget av kø i rushtiden. Om morgenen merkes køene mest inn

10 10 Bussveien Ruten Vatnekrossen mot Sandnes sentrum. Det oppstår kø og tilbakeblokkering i flere kryss. Avviklingen i disse kryssene skaper kø i hele trafikksystemet/veinettet inn mot sentrum. Herfra vokser køen mot rundkjøringen Skippergata/Daleveien og videre opp Skippergata. Sniktrafikken inn fra den kommunale gaten Høgevollsveien forsterker denne køoppbyggingen nordover langs Hanaveien. Køen oppover Austråttbakken fra rundkjøringen Austråttbakken/ Gravarsveien er betydelig. Om ettermiddagen er trafikksituasjonen generelt bedre enn om morgenen, da trafikken er spredd utover et større tidsrom. Trafikken som forårsaker kø er hovedsakelig på vei ut av Sandnes sentrum. Bussen står i dag i samme kø som bilene i Hoveveien, Gravarsveien og Austråttbakken. Langs Hanaveien er det i dag sidestilt kollektivfelt, og det er ensidig kollektivfelt på strekningen mellom rundkjøringene Havnegata og Høgevollsveien, og i nedre del av Skippergata. I perioden har det skjedd 22 politirapporterte trafikkulykker på den 3 km lange strekning mellom Ruten og Vatnekrossen. Totalt ble 19 lettere skadd og 4 alvorlige skadet. Det er tre steder med høy ulykkeskonsentrasjon: Ruten-området 5 trafikkulykker. Alle ulykkene var fotgjengerulykker. Hele 4 av dem medførte alvorlig skade. Elvegata x Julie Eges gate 4 trafikkulykker. 3 av ulykkene var fotgjengerulykker og 1 av ulykkene var utforkjøringsulykke. Alle ulykkene medførte lettere skade. Gravarsveien x Julie Eges gate 4 trafikkulykker. 1 ulykke var fotgjengerulykke og 3 av ulykkene var påkjøring bakfra. Alle ulykkene medførte lettere skade. Ved utarbeidelse av planforslag er det viktig å ha ekstra fokus på trafikksikkerhet på disse tre stedene. Spesielt viktig er det å forbedre trafikksikkerheten for myke trafikanter på Ruten-området. Dagens hovedsykkelrute går langs fv. 332 Hoveveien med en kobling inn til Gjesdalveien, videre til Gravarsveien med kobling mot Havnegata mot Sandnes sentrum og fortsetter så videre på fv. 332 Hanaveien og opp fv. 332 Skippergata til Vatnekrossen. Det finnes også en alternativ rute fra Skippergata til Hanaveien som går i Gangeren. Figur 10 Kart over sykkelruter i planområdet. Illustrasjon: Stavanger kommune.

11 11 Bussveien Ruten Vatnekrossen Grunnforholdene i og langs Hanaveien og Gravarsveien antas å være dårlig med silt, siltig sand, forurenset grunn, og så videre, og det er dypt til berg. Høy grunnvannstand i området anses å medføre problemer ved etablering av underganger for fotgjengere og syklister. I Skippergata er det mindre til middels god byggegrunn med innslag av leire i skrått terreng, sand og torv til fast leirmasse og silt- og sandholdige morenemasser. 3. Rammer og føringer 3.1. Nasjonale og regionale planer og føringer Nasjonal transportplan (NTP) og Regjeringens overordnede mål for transportpolitikken er «Å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling» (1). Videre har regjeringen som hovedmål å bedre framkommeligheten og redusere avstandskostnader, å styrke konkurransekraften i næringslivet og bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Dette innebærer blant annet tiltak som reduserer rushtidsforsinkelser for kollektivtransport og økt framkommelighet for syklister og fotgjengere. Tilrettelegging for Bussveien vil være i tråd med det overordnende transportpolitiske målet og regjeringens hovedmål. En høyverdig kollektivløsning vil gjøre det miljøvennlige transportmiddelet konkurransedyktig og forutsigbart, samtidig som et av målene for prosjektet er å planlegge gode løsninger for gående og syklende Nullvekstmålet I følge Kapittel 9 i NTP heter det at: «Regjeringen har som mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange» (1). Dette vil si at transportbehovet til framtidig befolkningsvekst i norske storbyer skal tilfredsstilles uten at det tilføres ny personbiltrafikk på veiene. Et overordnet mål er å bedre tilgjengeligheten for alle trafikanter. Argumentasjonen for målet ligger i at en ensidig satsing på bil som transportform fører til dårligere framkommelighet for alle, i tillegg til å skape store miljøproblemer. Da transportsektoren står for en betydelig del av norske CO 2 -utslipp er reduksjon i biltrafikken også en viktig del av klimaforliket som ble vedtatt av stortinget i Restriksjoner på bilbruk og økt satsing på kollektivtrafikk er noen av virkemidlene som blir foreslått. Sandnes kommune har tatt nullvekstmålet inn i kommuneplanen Kommuneplanen «tilrettelegger for nullvekst i personbiltransport i storbyområdet gjennom konsentrert byvekst og økt tetthet i prioritert byutviklingsakse i kollektivaksene (inkl. sykkel og gange) og senterstrukturen. For å skape attraktive, effektive og funksjonelle byer som har god mobilitet må det utvikles et kollektivtransporttilbud med stor kapasitet, høy kvalitet og gode løsninger for gående og syklende (2)» Regionalplan for Jæren I 2013 besluttet Regjeringen at konseptet Bussvei skulle planlegges videre etter plan- og bygningsloven. Konsept fra konseptvalgutredningen KVU Transportsystemet på Jæren er innarbeidet i Regionalplan for Jæren som høyverdig kollektivtrasé med egne kollektivfelt. Planen legger føringer for at lokalisering av handel, bolig og arbeidsplasser i størst mulig grad lokaliseres i områder med god kollektivdekning slik at avstand mellom reisemål blir kortest mulig og transportarbeidet blir redusert deretter (3). Planlagte tiltak vil være i tråd med Regionalplan for Jæren, og vil bidra til å oppnå nullvekstmålet.

12 12 Bussveien Ruten Vatnekrossen Fylkesdelplan for samferdsel i Rogaland Fylkesdelplanen har som mål å overføre transport fra personbiltrafikk til kollektivtrafikk. Et av virkemidlene for å oppnå dette er å etablere egne kollektivfelt slik at regularitet og framkommelighet blir bedret og konkurransedyktig (4). Framføring av Bussveien vil være i tråd med tanken om at et godt kollektivtilbud kan bidra til å endre reisevaner slik det er beskrevet i fylkesdelplanen Bypakke Nord-Jæren Bypakke Nord-Jæren gjelder kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg og skal gjelde i 15 år fra Totalt er det planlagt å bruke 21 milliarder kroner i bompenger på ulike prosjekter, og om lag 70 % av bompengene skal brukes til kollektiv, sykkel og gange. Bypakkens hovedmål er nullvekst i personbiltrafikken i byområdet på Nord-Jæren og god framkommelighet for alle trafikantgrupper, der hovedvekten er på kollektiv, sykkel, gange og næringstransport (5). Figur 11 Midtstilt Bussvei på Mariero. Foto: Statens vegvesen Sykkelstrategi for Nord-Jæren Sykkelstrategi for Nord-Jæren skal synliggjøre regionens felles visjon om å oppnå en attraktiv og trygg sykkelhverdag for befolkningen på Nord-Jæren. Samtidig legger strategien føringer for hvordan visjonen skal oppnås gjennom en langsiktig og koordinert innsatt på tvers av etatene på Nord-Jæren (6).

13 13 Bussveien Ruten Vatnekrossen 3.2. Kommunale planer Kommuneplan for Sandnes Kommuneplanen tilrettelegger for nullvekst i personbiltransport. «Kollektivbasert byutvikling er prioritert gjennom en særskilt vektlegging av byaksen Forus/Lura, Sandnes sentrum og Sandnes Øst, i tillegg til knutepunktsutvikling langs Jærbanen. I tillegg definerer kommuneplanen høyverdig kollektivtrasé og hovedkollektiver med tilhørende krav til arealutnyttelse, næringskategori, uteoppholdsareal og parkering. Bestemmelsene sikrer mest mulig effektiv arealbruk og områdekvalitet i kollektivbaserte områder som er frigitt til byutviklingsformål. For øvrig stilles krav til bedret tilrettelegging for gående og syklende gjennom gode tilkoblinger til kollektivholdeplasser. Dette er et premiss for å bygge videre opp under styrking av kollektivtransporttilbudet og målet om endret reisemiddelfordeling» (2) Kommunedelplan for Sandnes sentrum Gjeldende KDP for Sandnes sentrum ble vedtatt KDP for sentrum er under revisjon. En revisjon av sentrumsplanen har sammenheng med nye forutsetninger og forventninger til vekstkrav, og et overordnet mål om en brukervennlig plan med gjennomføringskraft og lojalitet. Ved økt arealutnyttelse blir det særlig viktig å ha fokus på bokvalitet, byidentitet, kulturminner, byrom og rekreasjonsområder. Byvekstavtaler og Bussveien legger nye premisser for utvikling av sentrum. Klimaforlikets mål om nullvekst i personbiltrafikken skal følges opp. Det skal blant annet legges bedre til rette for gange, sykkel og kollektivtransport. Bussveien er en felles satsning for å bedre kollektivtilbudet på Nord-Jæren. Sentrumsområdene har best kollektivtilbud og skal prioriteres for boliger og arbeidsplasser. Samtidig som tetthet og utnyttelse skal avveies med hensyn til by- og bokvalitet. Sandnes er en av få byer som har et kollektivknutepunkt så sentralt i sentrum. Nærheten mellom jernbanestasjon, bussterminal og taxi gjør det mulig å etablere effektive og lesbare omstigningspunkt mellom ulike transportmidler. Sandnes sentrum skal videreutvikles for å kunne opprettholde og forsterke sin posisjon som viktig regionalt sentrum. Dette vil kreve transformasjon i betydelig omfang i tiden framover. Verneinteressene skal samvirke med andre grep i sentrum slik at det samlete resultatet av vern og utvikling tjener byutviklingen (7). Figur 12 Sandnes sentrum. Foto: Statens vegvesen.

14 14 Bussveien Ruten Vatnekrossen Kommunedelplan for kollektivtrasé fra sentrum til Vatnekrossen Kommunedelplanen for kollektivtrasé fra sentrum ble vedtatt i Sandnes bystyre Kommunedelplanen skal tilrettelegge for prioritering av kollektivtrafikk på strekningen. I første omgang skal gaten opparbeides med kollektivfelt for buss, men strekningen er også vurdert som framtidig bybanetrasé. Kommunedelplanen har sett på utvidelse av Skippergata til firefelts-gate med tosidig løsning for syklende og gående. Planen sier at hovedsykkelrute fra Vatne til sentrum skal gå i Skippergata. Skippergata går gjennom et etablert og tettbygd boligområde. Flere av boligene i den vestlige enden av Skippergata har historisk/kulturell verdi, og er karakterisert som bevaringsverdige i Sandnes kommunes kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø. Det finnes også en del næringsaktivitet langs gata, hvorav flere av næringsbyggene ligger tett inntil dagens gatetrasé. Det er i kommunedelplanen bestemt at Skippergata skal stenges for gjennomgangstrafikk ved Hana Sanz, men skal se på mulighet for å ivareta saktegående kjøretøy (8) Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Sandnes Vedtatt i Sandnes bystyret Kommunedelplanen «Vel bevart i Sandnes?» skal være kommunens styringsredskap i kulturminneforvaltningen, og legges til grunn for saksbehandling og vedtak som vedrører registrerte kulturminner og kulturmiljøer. For eksempel skal retningslinjene i kulturminneplanen danne grunnlag for plan og bestemmelser i reguleringsplaner i båndleggingsområdene (9) Gatebruksplan for Sandnes sentrum Gatebruksplanen er en prinsipplan på overordnet nivå som avklarer hvilke funksjoner gatene i Sandnes skal ha, og fastlegger hovedprinsipper for trafikksystem og gatebruk i Sandnes sentrum. Et av gatebruksplanens hovedgrep er å prioritere kollektivtrafikken inn til og gjennom sentrum Områderegulering for Ruten Planen ble vedtatt Det har fra tidligere vært avholdt arkitektkonkurranse for området, og vinnerbidraget heter «Lysning». Sandnes kommune har som mål at Ruten «skal framstå som et viktig kollektivknutepunkt og byens sentrale offentlige byrom, som et bindeledd mellom den historiske delen av sentrum, med Langgata og tilhørende bebyggelse, og vågsområdet med kulturhuset og den nye utbyggingen i Havneparken.» Bussveien er flyttet fra Langgata/St. Olavsgate til Jernbaneveien/Olav Vs Plass/Elvegata for å sikre en enklere trasé og tilrettelegge for at Bussveien blir mer synlig i det offentlige rommet. Bussholdeplassen for Bussveien er regulert foran Tinghuset, mens de de andre bussrutene betjenes via en kollektivterminal og gateterminal. Områdeplanen stiller krav om detaljregulering blant annet for arealer regulert til kollektivanlegg og kollektivholdeplass. Bussveien og holdeplass ved Ruten detaljreguleres i plan Bussveien fra Kvadrat til Sandnes sentrum. Selve terminalen kan utvikles, oppgraderes og trafikksikres uten en detaljplan (10).

15 15 Bussveien Ruten Vatnekrossen Figur 13 Utsnitt av illustrasjonsplan for Ruten (fase 1). Illustrasjon: Sandnes kommune. Figur 14 Utsnitt av plankart som viser plassering av kollektiv- anlegg (SKA), bussholdeplass (SKH) og kollektivterminal (SKT)

16 16 Bussveien Ruten Vatnekrossen Pågående planarbeid for kollektivtrasé i Hoveveien Det pågår en parallell prosess med reguleringsarbeid for en høyverdig kollektivtrasé i Hoveveien. Dette arbeidet stoppet opp samtidig som reguleringsplanen for Bussveien Gravarsveien, Hanaveien og Julie Eges gate, men vil starte opp igjen. Det er viktig at det er god informasjonsflyt mellom prosjektene. Sandnes kommune ved saksbehandler vil sikre dette Andre aktuelle planer og avklaringer Pågående planarbeid for Bussveien fra Kvadrat til Sandnes sentrum Statens vegvesen jobber med reguleringsplan for Bussveien Kvadrat-Ruten. Hovedmålet for denne planen er å gi bedre kapasitet og framkommelighet for Bussveien mellom Kvadrat og Ruten som er forenelig med premissene forøvrig for byutvikling og kulturminneinteresser i Sandnes. I tillegg skal det legges til rette for forsinkelsesfri framkommelighet og trafikksikkerhet for gående og syklende langs Bussveien, samt bidra til å oppnå målsettingen om nullvekst i personbiltrafikken. Reguleringsplanen har hatt et forprosjekt til behandling i Sandnes bystyre den Reguleringsplanen strekker seg til Julie Eges gate, der Bussveien Ruten Vatnekrossen overtar Innledende avklaringer Forprosjekt Gravarsveien, Hanaveien, Julie Eges gate Høsten 2014 startet Statens vegvesen opp en reguleringsplan for Bussveien Gravarsveien, Hanaveien og Julie Eges gate. Prosjektet skulle løse Bussveien fra Ruten via Julie Eges gate og nordover mot Skippergata. Prosjektet ble stoppet etter levert forprosjekt, dette da det manglet avklaringer på nøkkelpunkter som påvirket prosjektet i for stor grad til at Statens vegvesen var villig til å gå videre. Anbefalinger: Lukket drenssystem i kombinasjon med åpne overvannsløsninger. At mulighetene og potensialet i et urbant grensesnitt tas med og vurderes i videre planprosess Kryss Julie Eges gate: Hovedretning gjennom Julie Eges gate og Gravarsveien med vikeplikt for nordgående busser, eller hovedretning Gravarsveien med et tett trearmet lyskryss Kryss Gravarstunet: Trearmet kryss med høyre av/høyre på Kryssing med brukonstruksjoner, ikke underganger. Holdeplasser: Julie Eges gate og ved Skippergata Status og tilstand på eksisterende kulvert for Storåna må vurderes Traseens sideterreng må vurderes mer i detalj. Konsekvenser for endrede adkomstforhold må vurderes nærmere. Fremtidig trafikkmengde må vurderes. Dersom Skippergata og Høgevollsveien stenges for trafikk må det vurderes hvordan denne trafikken distribueres i veinettet rundt Sandnes.

17 17 Bussveien Ruten Vatnekrossen Figur 15 Illustrasjon fra forprosjekt Bussveien i Gravarsveien, Hanaveien og Julie Eges gate. Illustrasjon: Multiconsult. Figur 16 Alternativ fordeling av vegarealer Urbant sentrumssnitt. Illustrasjon: Multiconsult.

18 18 Bussveien Ruten Vatnekrossen Foreløpige tilbakemeldinger fra til Sandnes kommune, Bussveien Ruten-Vatnekrossen Statens vegvesen sendte etter avsluttet forprosjekt for Gravarsveien, Hanaveien og Julie Eges gata et brev til Sandnes kommune der det ble etterspurt avklaringer for det videre arbeidet. Sandnes kommune valgte å besvare dette brevet administrativt og ikke ta forprosjekt eller brevet opp til politisk behandling. Tilbakemeldingene er derfor ikke politisk forankret. Kommunen bekrefter at hovedsykkelruten skal planlegges i Skippergata. Skippergata skal forbeholdes Bussveien, sykkel, gange samt kjøring til tilliggende eiendommer. Nedre del av Skippergata vil derfor stenges fysisk for all annen gjennomkjøringstrafikk. Høgevollsveien skal også stenges fysisk for gjennomkjøring og plasseringen av stengingen må ses på i det videre planarbeidet. Sandnes kommune ønsker ikke en ny bruløsning for gående og syklende over Gravarsveien, men at det opprettholdes en krysning i plan. Det skal også undersøkes behov for kollektivprioritering for bussene som kommer fra Dale. I brevet er det også tatt opp andre momenter, men disse er ikke beskrevet i dette planprogrammet (Vedlegg 1). 4. Mål for planarbeidet 4.1. Effektmål Effektmål beskriver de effekter og mulige gevinster som søkes oppnådd ved å gjennomføre prosjektet. Effektmålene peker tilbake på de behov eller problemer som utløste prosjektideen (hvorfor). Disse målene sier noe om hvilken effekt brukerne av og rundt transportsystemet kan forvente innenfor for eksempel 10 år etter ferdigstilling av anlegg. Bussveien skal oppleves som et framtidsrettet, effektivt og pålitelig kollektivsystem. Bussveien skal bidra til at en økt andel turer gjøres med buss, sykkel og gange, og dermed bidra til å oppnå nullvekst i personbiltrafikken. Bussveien skal etableres som en varig struktur. Bussveien skal bidra til god byutvikling i tråd med kommunenes målsettinger på strekningene. Bussveien skal forbedre sykkeltilbudet og gangtilbudet på strekningen, og sikre kobling til eksisterende sykkel- og gangtilbud. Bussveien skal forbedre trafikksikkerheten på strekningen. Støyforhold for bebyggelse langs Bussveien skal ikke forverres som følge av tiltaket. Bussveien skal tilrettelegge for at buss (og evt. bybane) kan trafikkere området Gravarsveien Hanaveien Skippergata fri for hinder med andre trafikanter. Dette for å sikre kollektivtrafikken best mulige framkommelighet, slik at bussen framstår som et reelt alternativ til privatbilen. Dette i tråd med overordnede målsetninger om at framtidig trafikkvekst tas av miljøvennlig transportmidler. Bussveien skal ivareta og sikre kulturmiljø i Skippergata. Ta hensyn til kulturminneinteresser.

19 19 Bussveien Ruten Vatnekrossen Figur 17 Holdeplasser langs Bussveien. Illustrasjon: Gottlieb Paludan Architects Resultatmål Resultatmål sier noe om hva som skal være oppnådd når prosjektet er ferdig. Resultatmål fastsettes med utgangspunkt i effektmålene. Målene angir den konkrete leveransen av planprosjektet og hva som skal være oppnådd ved ferdigstillelsen av reguleringsplanen. Nødvendig areal avsettes til Bussveien slik at busstrafikken (og evt. bybane) kan ha full framkommelighet uten forsinkelser. Nødvendig areal reguleres slik at det er juridisk grunnlag for å erverve grunn permanent og midlertidig for bygging av Bussveien med tilhørende anlegg. Trafikksikre og universelt utformede løsninger med god teknisk kvalitet og god levetid. Knutepunkt og holdeplasser skal ha en strategisk plassering ift. reisetid, komfort, kundegrunnlag og målpunkter. De skal sikre en best mulig effektiv overgang mellom ulike transportmiddel. Nødvendig areal avsettes til helhetlig hovedsykkelrute Skippergata - Gravarsveien, samt til å ivareta fotgjengerne på strekningen. Løsninger med gode urbane kvaliteter med vekt på å begrense barreiereffekten av tiltaket. Konstruksjoner og vegetasjon langs Bussveien tilpasses bebyggelsen inntil. Materialer, utstyr, og møblering skal ha høy kvalitet. Kostnadsanslag innenfor en usikkerhet på +/- 10 %. Løsninger med gode urbane kvaliteter og hensyn til kulturminneinteresser.

20 20 Bussveien Ruten Vatnekrossen 5. Planprosess 5.1. Planprogram Planprogrammet er et arbeidsopplegg for planarbeidet og utredninger som skal utføres. Dette sendes ut til offentlig høring, for å legge til rette for offentlig debatt og medvirkning. Når planprogrammet er endelig fastsatt, er det allment forpliktende. Det skal danne grunnlag for planarbeidet og konsekvensutredningen. Analyser i konsekvensutredningen skal brukes til vurderinger i selve planarbeidet, ikke bare til å være en kvalitetssjekk i etterkant. Innholdet skal være metodisk framstilt på en slik måte at analyser/vurderinger er lesbare og etterprøvbare. Hele planprosessen har til hensikt å sikre åpenhet, samt å invitere til offentlig innsikt og debatt omkring vurderinger og faktagrunnlag Reguleringsplan En reguleringsplan er en formell plan etter Plan- og bygningsloven som angir arealbruken innenfor planområdet og som gir det juridiske grunnlaget for erverv av grunn. Det skal utarbeides detaljreguleringsplan med konsekvensutredning (KU), samt alle nødvendige tilhørende dokumenter, iht. krav fra Statens vegvesen, Rogaland fylkeskommune og Sandnes kommune. Som en del av reguleringsplanarbeidet etter planprogrammet utarbeides det et forprosjekt for å avgjøre konsept for strekningen. I reguleringsplanen skal oppgaven, plassering og arealdisponering skildres i detalj. Alternativet som blir valgt justeres og optimaliseres slik at det medfører minst mulig negative konsekvenser for miljø og samfunn. Endelig vedtatt detaljreguleringsplan gir hjemmel til erverv av grunn, dersom det skulle være nødvendig, for gjennomføring av prosjektet. Grunnerverv vil bli forsøkt løst gjennom dialog og alminnelige avtaler. Prosess knyttet til dette vil bli styrt av Statens vegvesen. PLANPROGRAM HØRING PLANFORSLAG MED KONSEKVENSUTREDNING HØRING VEDTAK AV REGULERINGSPLAN Figur 18 Planprosessen fram mot endelig vedtak av plan Deltagelse og organisering i planprosjektet Rogaland fylkeskommune er prosjekteier for Bussveien, Statens vegvesen er oppdragsansvarlig og har hovedansvaret for utarbeidelse av planforslaget. Som planmyndighet skal Sandnes kommune fastsette planprogrammet og vedta planforslaget etter Plan- og bygningsloven (PBL). Det er opprettet en prosjektgruppe med Statens vegvesen, Sandnes kommune og konsulent. Det avholdes teammøter med Bussveien hvor fylkeskommunen er representert. Underveis i prosessen vil det avholdes samarbeidsmøter mellom Rogaland fylkeskommune, Fylkesmannen i Rogaland og med flere, etter behov Informasjon og medvirkning i planprosesser Informasjon om prosess- og planarbeid ligger på Statens vegvesens prosjektside på under vegprosjekter/bussveien. Formell oppstart av planarbeidet skjer samtidig som planprogrammet blir lagt ut til offentlig ettersyn. Oppstart

21 21 Bussveien Ruten Vatnekrossen og offentlig ettersyn vil bli kunngjort i Stavanger Aftenblad, Sandnesposten, på prosjektets hjemmeside, samt hos Sandnes kommune. Statens vegvesen og Sandnes kommune har som målsetting å gi god informasjon om planarbeidet, slik at alle parter har god innsikt i prosessen og i foreslåtte løsninger og konsekvenser av disse. Gjennom informasjonsarbeidet er det ønskelig å oppnå lokal medvirkning i planarbeidet i henhold til PBL. Formidling av informasjon vil først og fremst bli gitt gjennom informasjonsmøter og åpne kontordager og andre møter med spesielt interesserte og berørte myndigheter. Berørte grunneiere vil få et eget brev i forbindelse med varsel om planoppstart. Forslag til planprogram blir sendt på høring til regionale fagmyndigheter og andre offentlige høringsinstanser Opplegg for medvirkning Folkemøte: Statens vegvesen vil sammen med Sandnes kommune avholde folkemøte under høringsperioden av planprogrammet, samt ved høring av planforslaget. Tid og sted for folkemøtet vil annonseres i forkant av møtene både i avis og på prosjektets internettside. Åpen kontordag: I høring av planforslaget vil Statens vegvesen holde åpen kontordag, der det vil være mulighet til å stille spørsmål til prosjektgruppen «over bordet». Representanter fra Sandnes kommune vil også være til stede. Tid og sted vil annonseres i tilstrekkelig tid før kontordagen og det er åpent for alle å delta. Andre møter: Enkeltpersoner eller foreninger som ønsker å treffe representanter fra Statens vegvesen, kan ta kontakt for å avtale et møte (se kontaktinfo i forord). Vegvesenet kan også ved behov ta initiativ til møter. Underveis i planprosessen vil det bli vurdert behov for møter/idéseminar/workshops eller lignende, med relevante aktører/foreninger Framdriftsplan Milepæler for prosjektet Tabell 1 Framdriftsplan. Milepæl Dato Varsle oppstart planarbeid og høring av planprogram 20. september 2017 Folkemøte i forbindelse med oppstart 27. september 2017 Fastsetting av planprogram (Bystyret) Desember 2017 Behandling av forprosjekt (Utvalg for byutvikling) Andre kvartal gangsbehandling med høring og offentlig ettersyn av planforslag med konsekvensutredning Første kvartal gangsbehandling av planforslag i Utvalg for byutvikling og Bystyret, vedtatt plan Tredje kvartal Standarder Prosjektet skal planlegges etter en standard som sikrer at hele Bussveien oppleves og framstår som et godt tilbud med gjennomgående og helhetlige kvaliteter. Bussveien må følge en rekke håndbøker og premissnotatet for Bussveien, som er godkjent av kommunene der Bussveien går. Prinsippene for universell utforming legges til grunn. Arbeidet må ta hensyn til konverteringstiltaket mot Bybanen. På fv. 332 må konstruksjoner og infrastruktur i bakken under traséen planlegges og bygges slik at de ikke er til hinder for konvertering til framtidig bybanedrift. Gjennom det tekniske forarbeidet skal standardkrav for gaten og trafikkgrunnlaget avklares. Arbeidet må ta hensyn til gatens nåværende og framtidige funksjon. Nullvekst i vanlig kjøretrafikk legges til grunn.

22 22 Bussveien Ruten Vatnekrossen Planløsningen skal være i henhold til gjeldende håndbøker og veiledere. Eventuelle fravik fra disse må avklares tidligst mulig. Formingsveilederen for Bussveien skal legges til grunn. Figur 19 Bussveien, Forussletta. Foto: Statens vegvesen 6.1. Tverrprofil for Bussveien Bussveien skal ha egne felt, kun forbeholdt buss, for å sikre bussenes framkommelighet. Plasseringen av disse feltene i gateprofilet vil avklares gjennom planarbeidet og tverrsnittet vil variere innenfor planområdet. Et standardisert tverrprofil med midtstilte bussfelt vises i Figur 20, og et tverrprofil med parallelført plassering av bussfeltene vises i Figur 21. Bussfeltene skal ha en minimumsbredde på 7 meter, inklusive kantsteinsklaring. De øvrige elementene som i sum utgjør tverrsnittet vil kunne variere, avhengig av blant annet antall myke trafikanter og tilgjengelig areal, og må således avklares konkret i de enkelte delprosjektene. Kjøretrafikk må ivaretas på en slik måte at det ikke gis uhensiktsmessige tilbakeblokkeringer i systemet som kan påvirke framkommelighet for buss, gående og syklende. Sykkelveg Sykkelveg Fortau (enveisregulert) Kjørefelt Rabatt Bussfelt Bussfelt Rabatt Kjørefelt (enveisregulert) Fortau Figur 20 Midtstilt Bussvei. Illustrasjon: Asplan Viak.

23 23 Bussveien Ruten Vatnekrossen Figur 21 Parallellført Bussvei. Illustrasjon: Asplan Viak 6.2. Sykling Innenfor planområdet skal det legges til rette for trygg ferdsel med god framkommelighet for syklister i alle aldre. Kommunedelplanen for sentrum viser hovedsykkelrutene. Prosjektet vil videreføre dette, samt undersøke om det er behov for å legge til flere ruter. Hovedsykkeltraséen skal gå i Gravarsveien, Hanaveien og Skippergata. Gangaren skal være et supplement/snarvei primært for fotgjengere og syklister på skolevei, samt for beboere i området. Figur 22 Sykling i byområde. Foto: Statens vegvesen. Fylkeskommunen har bestemt at Bussveien skal legge til grunn sykkelstrategien for Nord-Jærens enveisregulert sykkelveg med fortau, der mulig. Enveisregulert sykkelveg har en bredde på 2,2 m og fortau på 3,0 m. Det skal settes av arealer til sykkelparkering ved holdeplass nær Vatnekrossen, og behov for et tilsvarende tilbud nær krysset med fv. 317 Daleveien og Julie Eges gate, skal inngå i vurderingene som gjøres i planarbeidet med tanke på kombinerte reiser sykkel/kollektiv. Figur 23 Enveisregulert sykkelveg med fortau. Illustrasjon: Statens vegvesen.

24 24 Bussveien Ruten Vatnekrossen 6.3. Gåing Innenfor planområdet skal det legges til rette for trygg ferdsel med god framkommelighet for fotgjengere i alle aldre. Fotgjengerne skal sikres trygg atkomst til bussholdeplasser/plattformer, og kopling for fotgjengere som ferdes langs fv. 332 til omkringliggende gang- og sykkelvegnett, skal være logisk og uten store omveier. Fortauene skal i utgangspunktet ha en min. bredde på 3,0 m. Dersom det skal være trær i fortauet, må fortauet utvides til 5 meters bredde. I bynære strøk med mange fotgjengere bør fortauet utvides ytterligere enn 3 m. I KDP for sentrum er det vurdert gangveinett og snarveier. Ved Potteridokken skal regulert, planskilt kryssing etableres med god tilknytning til strandpromenade langs Gandsfjorden. På strekninger som er brukt som skoleveg, må det vurderes behov for planskilt kryssing for gående. En slik kryssing, som undergang eller bro, vil som oftest bli kombinert med kryssing for syklende. Gange til holdeplasser er en vesentlig del av bussturen. Ved lokalisering av holdeplasser skal det vurderes gangavstander og tilgjengelighet i forhold til viktige målpunkt, og til dekningsgrunnlaget for Bussveien. Figur 24 Gang og sykkelveg opp Skippergata. Foto: Statens vegvesen Håndbøker og veiledere Planarbeidet skal utføres i tråd med krav i gjeldende håndbøker og veiledere. Eventuelle fravik fra disse må avklares tidligst mulig. Gateprofil legges til grunn i dette prosjektet, og det vises spesielt til kapittel B Gater i håndbok (HB) N100 Veg- og gateutforming. Flere sentrale håndbøker og veiledere er Sykkelhåndboken (HB V122), Kollektivhåndboken (HB V123), Universell utforming av veger og gater (HB V129) og Konsekvensanalyser (HB V712). Den kommunale Vegnorm for Sør-Rogaland vil også gi føringer for planarbeidet. Andre aktuelle strategier og veiledere er Statens vegvesens Nasjonale Gåstrategi, Arkitekturstrategi og Klimastrategi, Norm for utomhus-anlegg i Sør-Rogaland og Sykkelstrategien for Nord-Jæren Formingsveileder Et gateanlegg i tettsteder og byer må ses som et byutviklingsprosjekt. Tverrfaglig samarbeid med byplanleggere, landskapsarkitekter, arkitekter, vegplanleggere og personer med bakgrunn i drift av anlegg er derfor veldig viktig gjennom hele prosessen. Det er utarbeidet en overordnet veileder for Bussveien, og det gjøres et arbeid for å tilpasse den for dette spesifikke delprosjektet.

25 25 Bussveien Ruten Vatnekrossen 7. Alternativ / viktige problemstillinger 7.1. Generelt Listen under er ikke en uttømmende liste, men peker på viktige problemstillinger som står sentralt i planarbeidet for delstrekningen. Trafikale konsekvenser for hovedvei og sideveinettet. Plassering og tilpasning av holdeplasser. Tilgjengelighet, plassering av fotgjengerkryssinger, og vurdere planskilt kryssing versus kryssing i plan. Unngå at Bussveien blir en barriere i byen, men skape løsninger som bidrar til god byutvikling. Effektive og gode løsninger for syklende og gående. Eksisterende konstruksjoner som kan legge føringer for løsning. Tiltak for håndtering av overvann og drenering. Sanering og stenging av sideveger og adkomstveger. Nærføring til og vern av bebyggelse langs fv. 332 Gravarsveien, Hanaveien og Skippergata. Plassering av endeholdeplass og oppstillingsplasser for buss Store deler av strekningen fra Ruten i Sandnes sentrum og videre til Skippergata går gjennom tettbebygd by og framtidige utbyggingsområder. En sentral problemstilling er begrensning i tilgjengelig areal på grunn av nærføring til eksisterende bygninger på begge sider av gaten. Profilet for Bussveien bør i størst mulig grad tilpasses eksisterende forhold, samtidig som nødvendig inngrep gjøres for å sikre tilstrekkelig areal til prosjektet. Det er ønskelig å skape et entydig og helhetlig uttrykk for Bussveien på fv. 332 Gravarsveien. Deler av planområdet går langs sjøkanten i Gravarsveien og Hanaveien. I Skippergata beveger terrenget seg oppover mot Vatne. Stigningen legger føringer for Bussveien hva gjelder plassering av holdeplasser og kryssinger. Det pågår flere store utbyggingsprosjekt langs strekningen, og det vil være viktig for prosjektet å ha god dialog og informasjonsflyt mot disse. Sandnes kommune jobber med reguleringsplan som skal sikre et høyverdig kollektivtilbud på Hoveveien. Det er viktig at prosjektene samkjøres da de to strekningene skal møtes på Gravarsveien. Sandnes kommune har stoppet planlegging av prosjektet i påvente av Bussveien Ruten Vatnekrossen, og det er naturlig at dette arbeidet tas opp igjen når Bussveien Ruten Vatnekrossen startes opp. Bussveien skal foreløpig avsluttes ved bydelssenteret Vatnekrossen. Vatnekrossen er i dag preget av eneboligbebyggelse og næring av ulik karakter. Vatnekrossen er et viktig område for Hana bydel. Bussveien vil være med på å transformere området og vil åpne opp for fortetning og utvikling. Det er viktig å få til en god holdeplass her, Vatnekrossen er også det foreløpige endepunktet for Bussveien. Det må derfor lokaliseres et endestopp for bussene, der flere busser skal kunne regulere tid, samt at sjåførene skal kunne ha pause. Fullverdige kryss på strekningen skal utredes. Bussen skal sikres framkommelighet, og det skal også forsøkes å gi prioritering til syklende gjennom kryssområdene. Det må vurderes mulighet for filterfelt for sykkel i trearmede rundkjøringer.

26 26 Bussveien Ruten Vatnekrossen Det er i dag etablert to planskilte kryssinger på strekningen, en gangbru ved Skoleveien og en gangbru ved Vatnekrossen. Den siste ligger også tilkoblet en annen gangbru over rv. 13 og et pumpeanlegg. Plassering og utforming av disse konstruksjoner, samt kulverten over Storåna i Julie Eges gate og øvrige konstruksjoner, må vurderes i forprosjektet og den videre planfasen. Storånaå skal åpnes i forbindelse med utbygging av Varnerområdet og vil gå gjennom den planlagte parken. Langs og i området rundt fv. 332 er det lokalisert flere skoler, hvor det i planarbeidet kreves at man planlegger for en trygg og sikker skolevei, samt trygge omgivelser der barn og unge ferdes og oppholder seg. Vågen videregående skole, Øygard barnehage, Øygard ungdomsskole, Vatneli skole og Hana skole ligger i nærheten. Det må undersøkes hvorvidt det går skolebusser til disse skolene, og om disse skal tilknyttes Bussveien Dagens løsning, nullalternativet I konsekvensutredningen skal prosjektet Bussveien Ruten Vatnekrossen, fv. 332 vurderes opp mot en referansesituasjon, nullalternativet. Nullalternativet beskriver forholdene i analyseperioden dersom det ikke bygges bussvei. Trafikkvekst og vedtatte utbygginger som ventes fullført før sammenlikningsåret inngår. Inkludert i dette er utbygging av andre veger, bolig- og næring. Nullalternativet er sammenlikningsgrunnlaget for vurdering av konsekvenser av alternativene. Nullalternativet har per definisjon konsekvensen 0. Konsekvensen viser hvor mye alternativene avviker fra nullalternativet (referansesituasjonen). Sammenlikningsåret er Figur 25 Nedre del av Skippergata. Foto: Statens vegvesen.

27 27 Bussveien Ruten Vatnekrossen 8. Utredningstema Det skal utføres konsekvensutredning (KU) for strekningen. Da planens antatte byggekostnad overstiger 750 millioner kroner, og utbedring av vei til 4 kjørefelt, utløses det krav til KU for reguleringsplanen (j.f. Forskrift om konsekvensutredninger, vedlegg I, punkt 7. c og e). I konsekvensutredningen skal det gjøres en samfunnsøkonomisk analyse som redegjør for både prissatte og ikke-prissatte konsekvenser. Hovedformålet med en samfunnsøkonomisk analyse er å klarlegge og synliggjøre konsekvensene av alternative løsninger før beslutning om iverksetting av prosjektet fattes. I tillegg drøftes detaljreguleringens egne mål for planarbeidet. Konsekvensene skal vurderes i henhold til Forskrift om konsekvensutredning for planer etter PBL. Vedlegg III i forskriften, sammen med Håndbok V712, legger rammer for innholdet i selve konsekvensutredningen og hvilke temaer som skal utredes. Det er allerede gjennomført KU for deler av strekningen gjennom kommunedelplanen for Skippergata. Dette arbeidet tas med i det videre utredningsarbeidet. Tabell 2 Oversikt over tema som skal vurderes i henhold til KU-forskrift og SVV Håndbok V712. Tema i henhold til 21 i KU-forskrift Tema i henhold til HB V712 Vurdering Naturmangfold Naturmangfold Vurderes. Økosystemtjenester Naturmangfold Vurderes ikke. Nasjonale og internasjonalt fastsatte miljømål Vurderes ikke. Kulturminner og kulturmiljø Kulturmiljø Vurderes. Friluftsliv Nærmiljø og Friluftsliv Vurderes. Landskap Landskapsbilde/bybilde Vurderes. Forurensning (støy og luft- forurensing mv.) Vurderes. Vannmiljø Naturmangfold Vurderes. Sikring av jordressurser Naturressurser Vurderes. Samisk natur- og kulturgrunnlag Naturressurser Vurderes ikke. Transportbehov, energiforbruk og energiløsninger Beredskaps- og ulykkesrisiko Mulige trusler som følge av klimaendring (risiko for havnivå-stigning, stormflo, flom og skred) Vurderes for transportbehov. Tiltaket er et samferdselstiltak. Vurderes. Inngår i ROS-analysen. Vurderes for havnivåstigning, stormflo, flom og fare for utrasing. Inngår i ROS-analysen. Folkehelse Nærmiljø og friluftsliv Vurderes. Inngår i tema nærmiljø og friluftsliv Tilgjengelighet til uteområder og gangog sykkelvegnett Nærmiljø og friluftsliv Barn og unges oppvekstsvilkår Nærmiljø og friluftsliv Vurderes. Kriminalitetsforebygging Arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet Landskapsbilde/bybilde Vurderes. Inngår i tema nærmiljø og friluftsliv. Vurderes delvis; inngår i tema nærmiljø og friluftsliv. Vurderes.