Elvestad Museum. Svenna ELVESTAD. Småby ved utløpet av elven Svenna. Grunnlagt: 1884 Antall innbyggere: 939 Ordfører: Kristian F.

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Elvestad Museum. Svenna ELVESTAD. Småby ved utløpet av elven Svenna. Grunnlagt: 1884 Antall innbyggere: 939 Ordfører: Kristian F."

Tine Olsen
6 år siden
Visninger:

1 Elvestad Museum Svenna ELVESTAD Småby ved utløpet av elven Svenna. Grunnlagt: 1884 Antall innbyggere: 939 Ordfører: Kristian F. Biller

3 Bøkene om Detektivbyrå nr. 2 Operasjon Tordensky Operasjon Mørkemann Operasjon Solnedgang Operasjon Påskelilje Operasjon Sommerøya Operasjon Vindkast Operasjon Bronseplass Operasjon Plastpose Operasjon Sirkus Operasjon Spøkelse Jakten på kaptein Kroghs gull Jakten på Jungelens Dronning Jakten på Tyven-tyven Gyldendal Norsk Forlag AS Gyldendal Barn & Ungdom, Oslo 2017 Omslag og illustrasjoner: Hans Jørgen Sandnes Sats: Sandnes Media AS Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2017 Papir: HelloFat Matt 130 g (1,1) Boken er satt med: Sabon 16/24,5 INNHOLD 1 Ulykke 13 2 Gravkammeret 21 3 Mumien 28 4 Forbannelsen 34 5 Regnestykket 43 6 Gullmasken 50 7 Åpningsdag 58 8 Den mistenkte 65 9 Natt på museet Søppel Flukt Flaks og uflaks 88 Åttos etterord 96 ISBN Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se

Kapittel 1 ULYKKE Tiril og Oliver forsto at det kom til å skje en ulykke. De sto utenfor museet og fulgte med på en mann som balanserte på toppen av en stige for å henge opp en diger plakat.

4 Kapittel 1 ULYKKE Tiril og Oliver forsto at det kom til å skje en ulykke. De sto utenfor museet og fulgte med på en mann som balanserte på toppen av en stige for å henge opp en diger plakat. Stigen hadde begynte å vakle, og de skjønte at mannen kom til å falle. De hoppet av syklene for å hjelpe ham. Stigen hadde sklidd langs veggen og dultet borti en vinduskarm. Mannen veivet med armene og forsøkte å finne noe han kunne holde seg fast i. Han grep tak i en gardin 13

som hang ut av det åpne vinduet, men den løsnet fra festet sitt og mannen raste videre. Oliver var først framme. Han forsøkte å støtte stigen, men det var for sent. Den deiste i bakken med et brak.

5 som hang ut av det åpne vinduet, men den løsnet fra festet sitt og mannen raste videre. Oliver var først framme. Han forsøkte å støtte stigen, men det var for sent. Den deiste i bakken med et brak. Mannen landet i et blomsterbed med gardinen over seg. Åtto, hunden til Tiril, satte tennene i gardinen og dro den vekk. «Gikk det bra?» spurte Tiril. Mannen svarte ikke. Han bare lå midt oppi rosene og vred seg i smerte mens han pekte ned på beinet sitt. To vakter kom løpende ut fra museet. «Hva skjedde?» spurte den største av dem strengt, som om uhellet var Tiril og Oliver sin feil. «Stigen skled,» forklarte Oliver. Den andre vakten satte seg ned ved siden av den skadde mannen

«Jeg tror han har brukket beinet eller noe,» sa han. Museumsdirektøren var også kommet ut. «Jeg ringer etter sykebil,» sa hun og tok fram telefonen. «Det er forbannelsen,» sa mannen som lå på bakken.

6 «Jeg tror han har brukket beinet eller noe,» sa han. Museumsdirektøren var også kommet ut. «Jeg ringer etter sykebil,» sa hun og tok fram telefonen. «Det er forbannelsen,» sa mannen som lå på bakken. «Hva mener du?» spurte Tiril. «Mumiens forbannelse,» sa mannen og pekte bak dem. Tiril og Oliver snudde seg og kikket opp på plakaten som mannen hadde vært i ferd med å henge opp. Den dekket nesten hele veggen og forestilte en egyptisk mumie inntullet i hvite tøyremser som var på vei ut av et gravkammer med armene strukket ut foran seg. MUMIEN KOMMER, sto det med store bokstaver. Det var en reklameplakat for den nye utstillingen på museet

7 «De skulle aldri ha kommet hit med den mumien,» sa den store vakten. «Den fører ikke annet enn ulykker med seg.» Mannen med det brukne beinet ble liggende i blomsterbedet og snakke om forbannelser, faraoer, mumier, sarkofager og gravplyndring mens de ventet på sykebilen. Åtto satte snuta i bakken og begynte å snuse på stigen. Han pløyde seg vei gjennom ødelagte rosebusker, helt fram til enden av den. «Hva er det, Åtto?» spurte Tiril og satte seg på huk ved siden av hunden. Hun fikk ikke noe svar, men oppdaget det samme som Åtto. «Dette var ikke en ulykke,» sa hun og pekte på stigen. Det ene beinet var saget nesten helt over. Det hadde ført til at det til slutt knakk da mannen sto i toppen av den. «Noen ville at han skulle falle ned,» sa Oliver. «Og jeg tror ikke det var mumien,» sa Tiril. Sykebilen kom. Den kjørte opp på plenen foran museet og ble stående med blålysene på. En mann og en dame kom ut. De løftet den skadde mannen over på en båre og kjørte av gårde med ham

Museumsdirektøren snudde seg mot dem. Hun het Siri Meyer, og Tiril og Oliver var blitt kjent med henne da de løste saken med den verdifulle diamanten. En annen gang hadde de avslørt et falskt maleri.

20 Kapittel 2 GRAVKAMMERET Den store utstillingshallen var omgjort til et gravkammer. Arbeiderne holdt fremdeles på.

8 Museumsdirektøren snudde seg mot dem. Hun het Siri Meyer, og Tiril og Oliver var blitt kjent med henne da de løste saken med den verdifulle diamanten. En annen gang hadde de avslørt et falskt maleri. «Utstillingen åpner i morgen,» sa hun. «Har dere lyst til å bli med og få en forhåndstitt?» Tiril og Oliver nikket. Begge kunne tenke seg å se nærmere på mumien. 20 Kapittel 2 GRAVKAMMERET Den store utstillingshallen var omgjort til et gravkammer. Arbeiderne holdt fremdeles på. En snekker var i full sving med en hammer, mens en maler i hvit kjeledress malte veggene slik at de så ut som sandfargede steinblokker. Det var bygget søyler helt opp til taket og satt opp lykter som lignet fakler med levende flammer. Rundt i rommet var det plassert livaktige dukker kledd i hvite bomullsklær, slik egypterne brukte. På den bakerste veggen var det malt bilder av egyptiske dronninger og faraoer. Tunge gardiner foran vinduene 21

gjorde det mørkt, og på gulvet lå det tørr ørkensand som støvet når de gikk på den. Alt sammen ga Tiril og Oliver en følelse av at de befant seg i dypet av en pyramide.

9 gjorde det mørkt, og på gulvet lå det tørr ørkensand som støvet når de gikk på den. Alt sammen ga Tiril og Oliver en følelse av at de befant seg i dypet av en pyramide. «Dere må hilse på Harald Bakke,» sa Siri Meyer og pekte på en mann som sto og studerte noen papirer. «Han er dekoratør. Det er han som har bestemt hvordan alt skal se ut.» «Det er blitt fint,» sa Tiril

10 «Takk,» sa dekoratøren og smilte. «Jeg lager vanligvis kulisser på teater, men dette har vært ekstra moro. Når publikum kommer inn dørene i morgen, skal de få en følelse av å dra tilbake i tid, til det gamle Egypt.» Siri Meyer tok dem med videre, bort i den mørkeste delen av utstillingshallen. «Alt dette er hentet opp fra et gravkammer i en egyptisk dal,» forklarte hun. «Det er mellom tre og fire tusen år gammelt.» På hvite bord i forskjellig høyde var det stilt ut drikkebegre, mugger og vaser av leire, amuletter og andre smykker, og en stor samling med kattestatuer som var hugget ut av stein. «Kattene var hellige i det gamle Egypt,» forklarte museumsdirektøren. Åtto stakk fram snuta si og begynte å sniffe ut i lufta. «For egypterne var kattene mye viktigere enn mennesker,» fortsatte Siri Meyer. «Om et hus begynte å brenne, reddet de katten ut før menneskene.» «Voff!» kom det fra Åtto før de gikk videre. «Hva skal det være på den plassen der?» spurte Oliver og pekte på en tom hylle i et stort glasskap

«Der skal gullmasken stå,» forklarte Siri Meyer. «Gullmasken?» «De egyptiske kongene ble utstyrt med masker av gull som var pyntet med edelstener når de ble begravd.

11 «Der skal gullmasken stå,» forklarte Siri Meyer. «Gullmasken?» «De egyptiske kongene ble utstyrt med masker av gull som var pyntet med edelstener når de ble begravd. Det blir den mest verdifulle gjenstanden vi noen gang har hatt her på museet. Den kommer med en spesialtransport.» «Og hvor er mumien?» spurte Tiril. «Her borte,» sa Siri Meyer og tok dem med seg bort til en menneskeformet kiste som sto på høykant

Like dokumenter

Omslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as

2013 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as ISBN: 978-82-489-1470-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no Det er grytidlig morgen