RAPPORT Kampestadlia sør Del I - Kulturminnekartlegging. Ann Katrine Birkeland Sweco Norge AS

Transkript

1 RAPPORT Kampestadlia sør Del I - Kulturminnekartlegging Ann Katrine Birkeland Sweco Norge AS 1

2 Innledning Sweco har fått i oppdrag å utføre en tilleggs-registrering av nyere tids kulturminner knyttet til løkkelandskapet i forbindelse med en reguleringsplan med formål utbygging i Kampestadlia, gnr 8300/1 m.fl., Kongsberg. Utbygger er Funkelia Utvikling AS. Planstatus for området er bolig og grøntstruktur i kommuneplanen. Formålet med arbeidet er å detaljregistrere kulturminnene for dokumentasjon og for å prioritere kulturminner som skal tilrettelegges i reguleringsplanen. Denne rapporten vil vise de registrerte kulturminnene, samt hvilke kulturminner som blir prioritert til bevaring og hvilke som vil bli fjernet av tiltaket. De kulturminnene som vil bli bevart er ytterligere omtalt i del II Skjøtselsplan. Kongsberg kommunes uttalelse til planen av sier: «Det må vises på tegninger og i beskrivelse hvordan kulturminnene med sikringssoner kan tas vare på uten inngrep i anleggsperioden, både ved anlegg av veier, ledningsanlegg og boligbygging, samt hvordan dette er sikret i bestemmelsene og på plankart. ( ).» Feltarbeid ble utført av arealplanlegger Marianne Bøe (Sweco), arkeolog Ann Katrine Birkeland (Sweco) og landmåler fra oppdragsgiver 27. og 28. august Det ble registrert en rekke nyere tids kulturminner, både eldre åkre, steingjerder, bakkemurer, rydningsrøyser og tufter/ruiner. Disse ble innmålt med totalstasjon. Bakgrunn Løkkene er spor etter åkerdrift, hagebruk og beite i utmarksområder i utkanten av byen fra 1600-tallet til 1960-tallet (Buskerud fylkeskommune 2013:4). Løkkene hadde stor betydning som attåtnæring for familiene som hadde sitt faste tilholdssted i byen. Utmarka ble privatisert ved innhegning og rydding, og oppdelt i mindre bruksenheter. Figur 1 Bilde av geilen øst i planområdet. Løkkelandskapet som omgir Kongsberg utgjør spor etter åkerflekkene som bergverksarbeiderne anla på kongens allmenning omkring sølvverksbyen Kongsberg. Kongsberg Sølvverk ble startet i Som spor etter en helt særegen form for jordbruksdrift både i nasjonal og internasjonal sammenheng er disse unike og av stor kulturhistorisk verdi. Løkkelandskapet i Kongsberg representerer et sjelden landskapstype, og regnes som unikt i nord-europeisk sammenheng. Det representerer en type 2

3 jordbrukslandskap knyttet til byer med tidlig industriutvikling. Dette kan sammenlignes med bergverksfamiliene på Røros sin måte å brødfø seg på med åkerlapper rundt bosetningen. Løkkelandskapet er løftet fram som verdifullt av Buskerud fylkeskommune. Kulturminnene er dokumentert i flere rapporter initiert av Kongsberg kommune (Kongsberg kommune 2007, Höglin 2011, Asplan Viak 2012). Buskerud fylkeskommune kom høsten 2013 med en rapport der løkkelandskapet verdsettes. Rapporten «Gruvearbeidernes kulturlandskap Løkkelandskapet i Kongsberg» (Buskerud fylkeskommune 2013) er brukt som veileder til kommuneplanens arealdel. Det anbefales også hvordan de 16 verdsatte områdene kan vernes gjennom plan- og bygningsloven. Disse anbefalingene er stort sett fulgt i kommuneplanens arealdel. Tre områder som fylkeskommunen anbefaler vernet med hensynssone er imidlertid avsatt til boligutbygging. Kampestadlia sør er et av disse. På grunn av Kampestadlia sør sin lokalisering nær sentrum og øvrige boområder ønsker kommunen at det skal satses på boligbygging, til tross for at området har kulturhistoriske verdier. Fylkeskommunen rettet administrativ innsigelse mot disse boligområdene men fikk ikke politisk medhold. Saken ble derfor sendt videre til Riksantikvaren som har rettet innsigelse mot kommuneplanen. Etter forhandlinger mellom kommunen og Riksantikvaren ble området endelig innlemmet i kommuneplanen Da med særskilte bestemmelser for dette området. Utbygging er underlagt i kommuneplanens bestemmelser, og det er her lagt klare føringer for hvilke tiltak som må gjøres før utbygging kan foregå: «Kulturminnene (spesielt steingjerder og hustuft) som finnes i de tre boligfeltene og som kan knyttes til det gamle løkkelandskapet omkring Kongsberg, skal i størst mulig grad bevares, hensynstas og integreres i de utbyggingsløsningene som velges. Dette gjelder også et tilstrekkelig areal omkring de enkelte bevarte kulturminnene (minst 2 meter). Terrenginngrep skal utføres på en særlig skånsom måte og boligtyper skal tilpasses terrenget (primært rekkehus, lavblokk etc.) Fellesarealer som grønnstruktur med underformål skal i størst mulig grad ha åpen naturlig vegetasjon. Områdene skal inngå i reguleringsplan som også omfatter tilgrensende fegate (grønnstruktur). Som ledd i reguleringsarbeidet, skal alle kulturminnene i området registreres og kartfestes med nøyaktighet i henhold til Det skal utarbeides en skjøtselsplan for områdene som inngår som del av tilhørende utbyggingsavtale.» 3

4 Figur 2 Kartutsnitt fra kommuneplankartet. Deler av arealet er i kommuneplanen markert med hensynssone H570 Bevaring kulturmiljø. For dette området gjelder kommuneplanens 1.16 og 1.17 med retningslinjer. Bestemmelsene angir rammer for bruk og vern av området. Her står det blant annet: «I hensynssonen for løkkelandskapet skal løkkelandskapet være førende for arealbruken og alle bygge- og anleggstiltak. Løkkene med steingjerder, fegater, rydningsrøyser, hustufter med mer, skal ikke bygges ned eller fjernes, men bevares som historiefortellende elementer for ettertiden. I byggeområder kan løkker inngå i grønnstrukturen og til lekeplasser.» Tidligere registreringer i løkkelandskapet på Kampestad Områdets kulturminner knyttet til løkkelandskapet er tidligere registrert i forbindelse med en kartlegging av løkkelandskapet i Kongsberg. Arbeidet var gjort av Stefan Höglin (Höglin, 2011). Rapporten fastslår at løkkenes kulturhistoriske verdi varierer i ganske stor grad, hvorav noen er trukket frem som særlig verdifulle og bevaringsverdig. Höglin fremhever viktigheten av å ta vare på enkeltområder foran enkeltløkker, da det er den sammenhengende bruken av området som best kan forklare hvordan løkkelandskapet en gang så ut og ble brukt. Höglin nummerer løkkene, og gjeldende planområde ligger delvis innunder fire av disse. Han kom fram til at løkkene som grenser til dagens bebyggelse ved Tollumløkka var særlig funnrikt på fossil åkermark, men at funnene avtar jo høyere en kommer i terrenget (øst). Höglin konkluderer med at det 4

5 er særlig steingjerder og fegater som har høy kulturhistorisk verdi i Kampestad. Disse utgjør selve rammeverket for løkkestrukturen. I Buskerud fylkeskommune sin rapport er løkkene på Kampestad omtalt under område 1. Planområdet ligger inn under det som defineres som kulturlandskap av «høy verdi». Her er sporene etter utnyttelsen av løkkelandskapet vurdert å ha høykonsentrasjon og kompleksitet (ibid:12). «Terrasseåkrene» som det er en del av, er spesielt verdifulle. Både topografien og det skiftende uttrykket i løkkenes lesbarhet, gjør området sårbart for oppsplitting ( ) Dette landskapet er et svært verdifullt område, og den pedagogiske verdien er stor.» Området skårer høyt på både alder, autentisitet, representativitet, kildeverdi/forskningspotensial, miljøverdi, pedagogisk verdi og bevaringstilstand. Figur 3 Løkkelandskapet på Kampestad. Buskerud fylkeskommune

6 Metode Registreringa gjort i august 2015 ble gjort av arkeolog og arealplanlegger fra Sweco sammen med landmåler fra oppdragsgiver. Det ble brukt CEPOS landmålingsutstyr. Utstyret var oppkoblet til Statens kartverk. På grunn av tett vegetasjon varierte nøyaktigheten noe, opp mot ca. 40 cm. August var ikke en ideell tid på året for å utføre registreringer i området, på grunn av høy og tett vegetasjon. Dette var utfordrende for å avgrense en del av kulturminnene, og da særlig lave rydningsrøyser. Åkrer lot seg avgrense på grunnlag av type vegetasjon (mer gress) og åkerrein. Vegetasjonen var også utfordrende for å ta gode bilder av kulturminnene. Registrerte kulturhistoriske objekter Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet (Buskerud fylkeskommune, 2015). Det er imidlertid registrert en rekke nyere tids kulturminner innenfor planområdet, slik som steingjerder, tufter, historiske åkrer, rydningsrøyser og bakkemurer. Dessverre var vegetasjonen ved befaring såpass tett noen steder at kulturminnet ikke viser igjen på bildet. I disse tilfellene er det ikke satt inn foto i tabellen under. Definisjon av kulturminnene i området; Rydningsrøyser, tufter og åkrer I vedlegg 1 er elementene plassert i kart med gjelde plankart som underlag. Videre følger en opplisting av alle funnene som ble gjort på befaring med en kort beskrivelse av tilstanden og størrelsen på kulturminnet. Kulturminnene er delt i tre kategorier; rydningsrøyser, tufter og åkrer. Hver av kategoriene utløser ulike behov for skjøtsel for å bevare dem, samt for å forbedre kulturminnets synlighet. Rydningsrøyser er stein som er ryddet fra åkerland, og så kastet i en haug like ved åkeren. Plasseringen er gjerne lagt på udyrkbar grunn, gjerne på berg eller jordfaste steinblokker. Noen ligger også ved utkant av åker ved steingjerder. Rydningsrøysene er relativt godt synlige i landskapet på Kampestad, men noen av dem er skjult av lyngvegetasjon. Rydningsrøysene er punktmarkert i kartet med benevnelsene R12, osv. Det er registrer to tufter midt i planområdet. Disse er begge steinmurer/ rester etter driftsbygninger og ikke bolig. Den ene tufta er rester etter et lite skjul, den andre etter en utløe til oppbevaring av høy. Tuftene er markert i kartet med markeringene T1 og T2. Åkrer kan sees som flater med forhøyning/ åkerrein i front, og gjerne åkerhakk (nedsenkning) øverst. Ved gjentatt pløying og bearbeiding over tid fjernes det masser fra høyere områder som akkumuleres i bunnen av åkeren. For å holde på denne jorden ser vi på Kampestad at det i flere tilfeller er bygget bakkemurer. Reinene og åkermurene er likevel relativt lave. Dette er tegn på kort brukstid og dårlige dyrkingsforhold. Som Höglin (2011) skriver i sin rapport var «løkkebruket» trolig mer å kalle et «hagebruk» enn jordbruk. En har ikke kunnet dyrke korn på Kampestad, men trolig gress og grønnsaker. Åkrene på Kampestad var ikke enkle å se på befaringen, da vegetasjonen (lyng/ gress/ skog) var høy. Åkerflatene merker seg ofte ut som områder med annen bonitet og med mer gress enn ellers i området. Åkrene er markert i kartet med nummerering Forskjeller mellom registrering i 2011 og i 2015 Det er antatt at registreringene i 2011 er gjort med håndholdt GPS. Geografen Höglin har brukt faguttrykk som ikke samsvarer med de som er brukt av undertegnede. Reint definisjonsmessig har dette ikke så stor betydning, da det uansett er snakk om punktelement og lineære kulturminneelement. 6

7 Figur 4 Kart laget av Sweco på bakgrunn av dwg-fil fra Höglin sine registreringer. Figur 5 Registreringskart Sweco. 7

8 Registreringskartet i fra 2015 er laget på bakgrunn av registreringen i august. Rydningsrøysene er registrert med punkt-markering i midten av kulturminnet. Der avgrensingen ikke var synlig måtte en føle seg frem og kjenne etter om det var steiner under lyngen. De lineære kulturminnene er registrert med en rekke punkt forbundet med linje, for å registrere vinkler på steingjerdene i landskapet. For å sammenligne kulturminnene registrert i 2011 og 2015 har vi lagt inn punktene fra registreringen uten tegnsymbol. I figur 6 ser en hvordan det arter seg i landskapet. Höglin har registrert flere rydningsrøyser enn Sweco har gjort, men han har ikke registrert åkerflater. Sweco har registrert hele 10 åkerflater. Grunnen til dette er trolig tidspunktet for registreringene. Höglin har trolig vært på registrering når vegetasjonen var lav. Da har han kunnet se flere av de små rydningsrøysene, men kanskje ikke så godt åkerflater, da disse i stor grad lot seg registrere på bakgrunn av at gressvegetasjonen skilte seg ut fra lyngen omkring. Det ser derimot ut til at han har registrert et par av de mest tydelige åkerreinene. Alt i alt mener vi at registreringen fra 2015 har klart å fange opp alle de representative kulturminnene som er i løkkelandskapet, både steingjerder, tufter, åkre og rydningsrøyser. 8

9 Figur 6 Registreringene fra 2011 (grønn) og 2015 (lilla) lagt oppå hverandre. Sweco 9

10 Punktelement Tabell 1 Oversikt over kulturminner som fremstår som punktelement i landskapet. Objekt (nr/ art) T1 (tuft) Bevares Foto Beskrivelse Halvmåneformet steinsetting inntil bergvegg som kan være rester etter melke-bås eller redskapsskjul. Ligger ikke langt fra tuft 2, uteløe. Tufta ligger innenfor hensynssone H570_1 T2 (tuft) Bevares Tuft etter større løe i midtre deler av planområdet. Tuften er relativt godt bevart, og er godt synlig. Tufta ligger innenfor hensynssone H570_1 10

11 1 (åker) Bevares Åker ved nordlig ende av gjerde B.. Åkeren er godt synlig i terrenget med godt synlige åkerreiner i nedre del av åkeren Åker ligger under hensynssone H570_2. Hule Bevares Mindre hule i øvre del av åker 1 der det er synlig oppmuring i forkant. Den ser ut til å ha fungert som et mindre skjul for redskaper. Hulen ligger i nordøstre ende av steingjerde B. Hule ligger under hensynssone H570_2. 11

12 Hule Enden på steingjerde B er til venstre i bildet. Åpningen på hulen er midt i bildet. 2 (åker) Bevares Åkeren er noe mindre enn åkeren den grenser til (åker 1). De har synlig avgrensinger mot hverandre med mindre åkerreiner/kanter. Bildet viser åkerrein i nedre del av åker. Det er spredte trær på åkeren, men den er mest dekket av gress, mose og litt lyng. 12

13 3 (åker) Åkerrein Åkeren fortsetter innover området med mer busk/trevegetasjon på bildet under 2 (åker) over. Åker ligger under hensynssone H570_2. Åkerflaten er mer tilgrodd av lavere busker og furutrær. En skimter turvei som går over åkeren. Åkeren er mer tilgrodd i nedre/ vestre del. Her vises åkerrein. Kanten på åkeren ligger her på fjell og virker høyere enn den er. 13

14 4 (åker) Åkeren er liten og dekket med gress og noe blåbærlyng og furutrær. I bakgrunnen skimtes gjerde C. I hellinga opp mot gjerdet ligger åker 5. 14

15 5 (åker) Åkeren ligger opp mot et berg. Nedre kant av åkeren er ikke særlig synlig, da det går en sti over her. På nedsiden av stien ligger åker 4. 6 (åker) Bevares Åker som ser ut til å ha tykkere åkerkanter enn de fleste åkrene på Kampestad. Åkeren ligger mellom bergvegg og tufta etter løa. Åkeren er relativt godt synlig i terrenget da den har en synlig bakkemur i nordlige og vestre kant. På bildet viser en åpning med en rampe i nordvestlige hjørne av åkeren. Den er bevokst med små løvtrær, bregner og blåbærlyng. 15

16 7 (åker) 8 (åker) Foto kan ikke vises på grunn av mye vegetasjon. Åkeren bevares i hensynssonen H570_1 Åkeren er liten. Det er bevokst med gress og blåbærlyng samt noen furutrær. En av åkrene som ligger like nedenfor (vest) gjerde D. Åkeren er meget synlig med gressog mosedekke til tross for at det er noen trær. 9 (åker) Bevares Lyngbevokst åker med åkerkant helt vest i planområdet like overfor dagens bebyggelse og nedenfor gjerde D. Åkeren bevares i H570_3 16

17 Åkerrein Åkerrein ved nedre kan i nordvest. 10 (åker) Bevares En liten åker med tett lyng og skog. Den skiller seg ut fra omkringliggende terreng ved at den er planert og er ganske flat. Åkeren bevares i stor grad i hensynssone H570_6. 17

18 11 (åker) Åkeren er liten, og har ikke særlig utpreget åkerkant. Åkeren er dekket av blåbærlyng og noen grantrær. Bakkemur ved sørlig ende av åker 11, vest for gjerde F. R12 Røysa ligger tett inntil steingjerde B. Rydningsrøysa ligger på berg. Røysen er noe rast ut, men er relativt lett å se i terrenget. Røysen er omtrent 4 meter lang og 3 meter bred. 18

19 R13 Røysa ligger tett inntill gjerde B like nedenfor åker 3. Stein kan ha kommet fra rydding av denne. R14 Røysa ligger i tilknytning til åker 5. Stein kan ha kommet fra rydding av denne. 19

20 R15 Røysa ligger tett inntil åker 3, men heller ikke langt unna åker 2. Stein kan ha kommet fra rydding av disse. R16 Rydningsrøysa ligger ikke tilknyttet registrert åker, men området kan også ha blitt ryddet for andre formål, som for eksempel beite. Liten lav rydningsrøys som knapt er synlig. Ligger på berg like nedenfor gjerde C. Itstrekning ca. 1,5x1,5 meter. 20

21 R17 Bevares R18 Bevares Rydningsrøysa ligger ikke tilknyttet registrert åker, men området kan også ha blitt ryddet for andre formål, som for eksempel beite. Rydningsrøys som ligger i terrenget. Røysen er vanskelig å se da den er nesten går i ett med terrenget. I utstrekning er den ca. 3,5x5 meter. Bevares i hensynssonen H570_1. Rydningsrøys som ligger på en sti, delvis under to trær. Den er overgrodd og lite synlig. Ca. 2x1 meter i utstrekning. Bevares i hensynssonen H570_1. 21

22 R19 Rydningsrøysa ligger ikke tilknyttet registrert åker, men området kan også ha blitt ryddet for andre formål, som for eksempel beite. Lav røys trolig lagt på berg. Størrelsen er usikker da den er overgrodd med lyng. Røysa ligger i grensa mellom turdrag og byggeområdet. R20 Bakkemur mellom R20 og 21 i nedre kant av åker 7 Røysa ligger tett inntill åker 7. Stein har trolig kommet fra etablering av denne. Røysa er lagt på fjell/ steinblokker. Den er godt synlig, men mosegrodd. Størrelsen er ca. 3x3 meter. Muren er ca tre meter lang med rydningsrøyser i hver ende. 22

23 R21 Røysa ligger tett inntill åker 7. Stein har trolig kommet fra etablering av denne. R22 Foto kan ikke vises på grunn av mye vegetasjon. Rydningsrøysa ligger ikke tilknyttet registrert åker, men området kan også ha vert ryddet for andre formål, som for eksempel beite. R23 Som røys 22 ligger heller ikke denne tilknyttet registrert åker, men området kan også ha vert ryddet for andre formål, som for eksempel beite. R24 Rydningsrøys som kan være deler av gjerde/ bakkemur som er rast ut. Røysa er registrert i tilknyttning til en liten lav bakkemur østgående fra røysa. Heller ikke denne ligger tilknyttet registrert åker, men området kan også ha vert ryddet for andre formål, som for eksempel beite. 23

24 R25 Rydningsrøysa ligger ikke tilknyttet registrert åker, men området kan også ha vert ryddet for andre formål, som for eksempel beite. R26 Rydningsrøys som ligger tett inntil åker 8. Røysa ligger på berget og på grunn av tilgroing er den vanskelig å se igjen. Rydningsrøysa ligger på berg og naturlige steinblokker. 24

25 R27 Røysa ligger ikke i direkte tilknytning til en åker, men området kan også ha blitt ryddet for andre formål, som for eksempel beite. Rydningsrøysa er lav men lett å se. Den er noe overgrodd av mose. Røysa består av noen hodestore steiner, men for det meste mindre nevestore steiner. R28 Bevares Røysa ligger i direkte tilknytning til åker 9. Rydningsrøys som ligger lite synlig i terrenget. Røysen er godt tilgrodd. Den er relativt liten på ca. 2x1 meter. Røysa ligger innenfor hensynssone H570_3 sammen med åker. R29 Foto kan ikke vises på grunn av mye vegetasjon. Rydningsrøys som ligger på berg. Den er delvis utrast, men er relativt godt synlig. Ca. 3x3 meter i utstrekning. R30 Foto kan ikke vises på grunn av mye vegetasjon. Rydningsrøysa ligger ikke tilknyttet registrert 25

26 åker, men området kan også ha vert ryddet for andre formål, som for eksempel beite. Steingjerder (lineære kulturminner) Det er registrert en rekke steingjerder i planområdet. Noen er relativt godt bevart, mens noen er kun fragmenter av steingjerder, og ikke lett å se igjen i dag. Det er ikke lett å fotografere gjerdene på grunn av skog. Bredden til gjerdene er ikke innmålt. Bredden varierer noe ettersom de flere steder var delvis utrast. Et gjerde i god stand er ca cm bredt. Høyde varierer også ut fra hvilke stand gjerdet var i. Maksimal høyde var ca cm. I nedre/ vestre del av planområdet er gjerdene brutt av moderne anleggsvirksomhet og turveier. Gjerdene er registrert med punkter som er satt sammen til en linje. Punktene er tatt midt på gjerdets bredde. Vi viser derfor til vedlagt skisse over de åtte registrerte gjerdene (A H). Gjerde E er tatt ut av gjeldende revidert rapport da det ikke inngår i planområdet, og vil ikke bli berørt av tiltaket. Tabell 2 Kulturminner som fremstår som lineære element i landskapet. Objekt (nr/ art) A Foto Beskrivelse Gjerdet følger øvre kant av dagens bebyggelse. Det er nylig blitt brutt av graveaktiviteter/ nedleggelse av rør og fremstår fragmentert. Den del som ligger innenfor gjeldende planområde fjernes ved etableringen av turvei nordvest i planområdet. 26

27 B Bevares i stor grad Steingjerdet som går i vest øst-retning er godt synlig i hele sin utstrekning, og forgrener seg i sørlig retning halvveis. Gjerdet sett i nedre del mot bebyggelsen (nordvest). Her er gjerdet i relativt god stand. Denne delen inngår i hensynssone H570_4. B Foto av gjerdet før gjerdet fogreiner seg. Her er gjerdet i dårligere stand, og en ser flere steiner har falt ut. 27

28 B Detalj av oppmuringen av gjerdet. B Gjerdekryss. En ser gjerdet stedvis er utrast, og tilgrodd med mose og lyng og mindre trær. 28

29 B Delen av gjerde B som inngår i hensynssone H570_2. 29

30 C Dette steingjerdet er det dårligste bevarte steingjerdet inne i planområdet. Gjerdet er plassert på kanten av en bergnabb, og har rast mye ut. 30

31 C C Gjerdet ender i en ur. 31

32 D Steingjerdet utgjør østlig og deler av sørlige avgrensningen til en løkke der vi har registrert tre åkre og sju rydningsrøyser. Nordlige del av gjerdet. 32

33 D Midtre del av gjerdet. Her er det ikke så godt bevart, og veldig overgrodd. 33

34 D Portåpning i gjerdet like nord for overgang til gjerde G. 34

35 D Åpningen mellom gjerde D (venstre) og gjerde G (høyre). D 35

36 D D Sørvestre del av gjerde D med tursti i forkant. 36

37 F Bevares Steingjerdet er noen steder litt utrast, men fremdeles godt synlig i terrenget. Sørlige del av steingjerdet blir bevart i hensynssone H570_5. F Nordover ligger gjerdet mye på fjell, og er mer utrast enn i sør. 37

38 G Krysset i sørlige deler av gjerde G, som inngår i geilen øst i planområdet. Foto tatt mot sør. H Geilen: Steingjerdet i geilen er noen steder lagt på bergnabber og dermed utrast, men fremdeles godt synlig i terrenget. 38

39 H og G Nedre/ vestlige deler av geilen er smalt og bratt. På dette bildet viser mest selve stien i nedre del av geilen. G Midtre del av gjerde G (omtrent på høyde med søndre del av gjerde F) 39

40 G I øvre deler av planområdet blir terrenget mindre bratt. Steingjerdene G og H fortsetter ut av planområdet. 40

41 H og G Geilen er lagt gunstig i landskapet, der en trekker veksel på naturlige hinder som bergnabber og bekkefar. I nedre del av geilen ligger store deler av gjerde G på fjell. Samlet vurdering Vedlegg 1 viser objektene som ble registrert. Kartfestingen av steingjerdene viser, om enn noe fragmentert, at gjerdene er brukt til inndeling av mindre løkker der steingjerdene har markert grenser som enten gikk fra lavere områder vest øst mot fjellet eller på tvers i landskapet nord sør. Steingjerdene som går fra dalen opp til fjellet ser ut til å ligge med relativt lik avstand mellom seg. Steingjerdene som går på tvers i landskapet ser ut til å følge terrenget hvor det var mest praktisk å legge dem. Disse følger stort sett landskapsformasjoner som «terrasser» og bergknauser. Flere av gjerdene er lagt i sammenheng med områder med rydningsrøyser, gjerne på fjell og avsatser som danner naturlige barrierer for dyr, og som ikke opptar areal som kunne brukes til åker. Enkelte plasser så vi tegn til portåpninger i gjerdene. Rydningsrøysene ligger spredt utover nedre/ vestre deler av planområdet, nær stedene der vi har registrert åkrer. De fleste er som nevnt over lagt på berg, eller inntil steingjerder. Noen av rydningsrøysene ser også ut til å ha blitt lagt på/mellom større steinblokker. Røysene varierer noe i størrelse, og størrelsen på steinene varierer noe, men det kan virke som om at de største steinene er brukt til gjerdebygging. De registrerte åkrene ligger også sentrert i de lavest liggende delene vest i planområdet. De største åkrene med tilsynelatende størst flate og med synlige åkerkanter og åkerhakk ligger på et flatere platå midt i planområdet. Her ligger også de to tuftene som er registrert. Det er også registrert noen mindre åkrer i sør og i skråningen ned mot dagens bebyggelse. 41

42 Tiltakets innvirkning på kulturminnene Legger en de registrerte objektene oppå reguleringsplanen ser en at de fleste av kulturminnene kommer til å bli fjernet eller skadet av veg og husbygging. I tillegg er det å forvente at et skrånende terrenget gjør at det vil bli en del utfylling for å oppnå nok byggeareal. Likefult er plangrepet omarbeidet i etterkant av registreringene slik at det nå er vist hensyn til kulturminnene. Selv om deler av elementene går tapt som følge av utbyggingen vil det være viktige elementer igjen i terrenget som samlet sett kan gi et godt bilde av hvordan området en gang så ut, samt hvilke verdi det har hatt for oppigjennom historien. Et vern gjennom aktivt bruk av området, kan være et godt grep for å sikre at kulturminnene ikke går tapt som følge av gjengroing og manglende skjøtsel. I så måte kan utbyggingen bidra til at de kulturminnene som blir bevart, samlet sett tydeligere forteller områdets historie enn hva saken hadde vært om området heller ble liggende brakk. Under viser en oversikt over registrerte kulturminner som skal bevares og ikke bevares. Objekt Tuft 1 Tuft 2 R12 R13 R14 R15 R16 R17 R18 R19 R20 R21 R22 R23 R24 R25 R26 R27 R28 R29 R30 Åker 1 Åker 2 Åker 3 Åker 4 Åker 5 Åker 6 Åker 7 Åker 8 Åker 9 Åker 10 Åker 11 Gjerde A Gjerde B Gjerde C Gjerde D Gjerde F Gjerde G Gjerde H Bevares/ ikke bevares Tiltakets påvirkning Bevares Bevares Bevares Bevares Bevares Bevares Bevares Bevares Bevares Skades innenfor planområdet Skades Skades Skades Bevares Tabell 3 Oversikt over kulturminner som skal bevares (grønn) /skades (oransje)/ ikke bevares (rød). 42

43 Gjerdene som ligger i planområdet er særlig tatt hensyn til i planen. Bare gjerdene C og D vil bli helt fjernet. Gjerde A vil bli skadet på den måten at det som ligger innenfor det aktuelle planområdet fjernes for at turvegen opprustes. Gjerde B blir bevart med hensynssone (H570_4) i sørvestre del, samt helt i nord, der den inngår i hensynssone H570_2. Gjerde D er ikke underlagt hensynssone kulturminne. Nordøstlige grense i planen er blitt justert etter at registreringen ble gjort. Dette gjør at gjerde E blir bevart i sin helhet. Nordlige deler av gjerde F ligger innenfor byggeområdet, og vil bli fjernet. Sørlige deler av gjerdet ligger innenfor hensynssone H570_5. Gjerde G ligger kun delvis innenfor byggegrensen i nordvestlig del. Resten av gjerdet vil bli bevart under hensynssonene H570_7, 8 og 10. Sammen med gjerde H utgjør dette geilen. Gjerde H er bevart i sin helhet i hensynssone H570_9. Referanser Buskerud fylkeskommune 2013: «Gruvearbeidernes kulturlandskap -Løkkelandskapet i Kongsberg» Høglin, Stefan 2011: «Lyckstrukturen i Kampestad, Kongsberg kommune. Rapport från en kartering.» Kongsberg kommune: Kommuneplanens arealdel , vedtatt Planprogram reguleringsplanarbeid 415R Kampestadlia Sør Vedlegg 1 Registreringskart med gjeldende plankart som grunnlag. - Utsnitt fra Registreringskart ( ) - Registreringskart med tegnforklaring ( ) 43

44 Vedlegg 1 44

45 45

46 46