Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

Transkript

1 FLESBERG KOMMUNE Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG kl. 13:00 15:00 Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 7/11 Meldinger Thomas Fosen PS 8/11 Klage på vedtak fattet av formannskapet i sak 4/11 Thomas Fosen PS 9/11 Regelverk ubundet investeringsfond større Kåre Kjennerud investeringer - eiendomssalg Blefjell PS 10/11 Områdeplan for Lampeland - prosjektplan Eilev Bekjorden PS 11/11 Startlån - videreutlånsmidler Pia Øberg

2 FLESBERG KOMMUNE Meldinger Lampeland Arkiv Saksmappe 2011/50 Avd Fellestjenesten Saksbehandler Kristin Hammershaug MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet /11 Rådmannens anbefaling: Vedlegg: a) Saksopplysninger: a) Melding til komiteen for livsløp og kultur og formannskapet angående barnehageopptaket Vurdering:

3 FLESBERG KOMMUNE Klage på vedtak fattet av formannskapet i sak 4/11 Lampeland Arkiv K01 Saksmappe 2010/8 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Jon Kåre Jonsson MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet /11 Rådmannens anbefaling: Jens Anton Berge sin klage på vedtak fattet av formannskapet i sak 4/11 tas ikke til følge. Vedtak fattet av motorferdselutvalget i sak 4/11 opprettholdes. Vedlegg: Saksopplysninger: Formannskapet fattet den , sak 4/11 følgende vedtak: Jens Anton Berges klage på vedtak fattet av kommunes motorferdselutvalg, tas ikke til følge. I oversendelsesbrev fra kommunen av blir Berge gjort oppmerksom på at vedtaket kan påklages til Fylkesmannen i Buskerud innen tre uker + postgang og at en eventuell klage skal stiles til Flesberg kommune. Grunnen til at en klage skal oversendes Flesberg kommunen før den oversendes fylkesmannen er å finne i forvaltningslovens 33. Der står det følgende: 33. (saksforberedelsen i klagesak). Om forberedelse m.m. av klagesaker gjelder kapittel IV og V tilsvarende, når ikke annet følger av reglene i denne paragraf. Underinstansen skal foreta de undersøkelser klagen gir grunn til. Den kan oppheve eller endre vedtaket dersom den finner klagen begrunnet. Dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger, skal underinstansen avvise saken, jfr. dog 31. Når noen reknes som motpart i saken skal underinstansen varsle vedkommende snarest mulig, jfr. likevel 16 tredje ledd. Samtidig skal settes frist for å gi uttalelse. Varsles klagemotparten ved brev, skal kopi av klagen vedlegges med mindre parten etter 19 kan nektes adgang til den. Blir det ikke truffet avgjørelse som nevnt i annet ledd, skal sakens dokumenter sendes klageinstansen så snart saken er tilrettelagt. Dersom underinstansen gir til klageinstansen uttalelse som partene kan kreve å få se uten hinder av 19, skal den sende kopi til partene med mindre Kongen er klageinstans. Klageinstansen skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Den kan pålegge underinstansen å foreta nærmere undersøkelser m.m

4 Berge har sendt sin klage direkte til Fylkesmannen i Buskerud, som i sin tur har oversendt den til Flesberg kommune for forberedende klagesaksbehandling etter nevte 33. Berge skriver følgende i sin klage (gjengis i sin helhet): Ref. Forvaltningsloven 9.3 påklages vedtak fattet av Flesberg kommunes motorferdselutvalg. Til orientering: Jeg har tidlig i 2010 (februar) søkt om å få kjøre opp skiløype på isen (Haugesjø). Denne søknaden ble besvart med, slik jeg oppfattet saksbehandler, at dette ville være mulig å få dersom løypa var åpen for alle i området. Helst skulle det stå et hyttevel eller idrettslag bak en slik søknad. Pga mangel av et slikt vel og arbeid med å lage et slikt, ble ny søknad ikke sendt før i november ( ). Søknaden ble ikke innvilget på følgende grunnlag: Manglet kart over planlagt skiløype, angitt lengde på løypa, navn på oppdragsgiver og grunneier, ikke registret snøscooter, støy og forurensing samt at det skal være kjørt opp løyper i området. Til dette kan nevnes at kart med angitt lengde var sendt kommunen da jeg søkte første gang. Nytt kart med angitt lengde er sendt på nytt. Navn på grunneiere er sendt og oppdragsgiver må det oppfattes er hytteeiere i området. Snøscooteren som skal brukes er registret og dette reg.nr. er sendt over til kommunen. Opplysninger om hvor det er kjørt opp løyper i området kjenner jeg ikke til og har derfor bedt om at kart over disse sendes meg. Dette har jeg pr dato ikke mottatt. Hva er støy? Det er klart at det er lyd fra en motor Skal det kjøres opp skiløyper vil dette medføre at man hører motorlyd mens dette pågår. Jeg har søkt om å legge en kort løype i nærområde til hyttene. Skulle andre komme kjørende til område for å kjøre opp løype hos oss, vil dette medføre langt mer lyd over et større områder. Jeg klaget på at søknaden ikke ble innvilget og fordi det ble hevdet at søknaden var behandlet i motorferdselutvalget til kommunen. Etter å ha snakket med en person i dette utvalget oppfatter jeg det slik At saken ikke har vært behandlet der i et offisielt møte. Jeg har bedt om dato for dette møte, for å få bekreftet eller avkreftet dette. Dato for dette møte eller saksnr fra dette møte har jeg heller aldri fått. Klagen ble ikke tatt til følge. Det jeg her har reagert på, er at det var samme person som behandlet søknaden en av og klagen Dette finner jeg litt underlig og ba om å få tilsendt rutiner for saks og klagebehandling. Dette har jeg heller ikke fått, men har av en av kommunens folkevalgte, fått rede på at dette ikke finnes. Har derfor klaget på avslaget på klagen fattet av kommunens motorferdselutvalg. Det hevdes at dette møte var den Fortsatt tviler jeg på at dette møte har vært avholdt, Da en av medlemmene i motorferdselutvalget til meg har fortalt at han ikke kjenner til dette møte. Samme person ba meg sende et brev til leder av motorferdselutvalget, å be om et møte med utvalget. Brev ble sendt lederen den 26. januar med en rekke ankepunkter og jeg kom med et ønske om å få oversendt kart og skriftlige prosedyrer som utvalget arbeider etter. Samtidig ba jeg om saksnummer og dato da denne saken var behandlet i utvalget. Dette brevet med ønske om møte er ikke besvart i løpet av de siste fire uker. Det er trist at vi "gjeste innbyggere" føler oss arrogant behandlet av kommunen til tider. Samtidig er det leit at kommunen ligger langt på etterskudd med å legge ut sine postlister. Dette gjør det vanskelig å følge saksgang og lignende. Til orientering: I brev av , fra kommunen ble det for vårt hytteområde lovet at det skulle kjøres opp skiløyper på isen helger og ferier. Nå to og en halv mnd. senere er det ikke kjørt opp noen skiløype slik kommunen har lovet. Skal man gå på ski med dagens utstyr krever dette gode løyper. Når dette ikke er i område rundt våre hytter, reiser man til Norefjell eller Blefjell. Dette tar over en time i bil. De som har små barn, reiser andre steder hvor det finnes løyper og bakker for skigåing. Dette er ingen god løsning. Jeg ber om at Fylkesmannen i Buskerud kan se på saken, og håper på at vi som bor ved Haugesjø i Flesberg kommune også kan få gå i nypreparerte skiløyper, når vi er på våre hytter. I vinter har det vært kjempeforhold, men ingen skiløyper er kjørt opp. Snart er vintersesongen 2011 over, slik at jeg ber om å få lov. til å kjøre løyper for hytteeiere i Side 4 av 12

5 området også i Løypa vil være på under to km på isen. Slik jeg tolker loven er hyttetomter å regne som "innmark", og dette skulle derfor ikke skape noen problemer. En annen interessant vinkling av problemet kan være å se på Friluftsloven la som trekker grenser mellom innmark og utmark. Her defineres hyttetomter som innmark. Ser man på Eiendomsgrenser i sjø og vassdrag. Ref. vassdragsloven av Vann og innsjø.. Og ser man på hvordan grenser mellom eiendommer trekkes, kan en si at deler av isen er å regne til tomter langs vannet. Dette betyr at isen langs land er å regne som innland, og at vi/jeg derfor fritt kan benytte snøscooter til å sporsette skiløyper i dette området uten å søke om løyve. Rettsoppfatningen til fastsettelse av eiendomsgrenser i sjø og vassdrag baserer seg på gammel hevd og gamle oppfatninger som har munnet ut i en rettsoppfatning og rettspraksis som strekker seg fra ca 1870 og fram til i dag. "Yttergrensa for en eiendom som grenser til et vatn eller en innsjø som ikke har offentlig midtstykke går helt ut til motstående eiendoms yttergrense. Denne går mye lenger ut enn tilsvarende grense i sjøen. Det er flere rettavgjørelser om eiendomsrett i sjø. Ser man på disse og at hytteeiendommer er å regne som innmark, vil jeg mene at jeg kan kjøre opp skiløyper på isen (Haugesjø) uten å ha noen spesiell tillatelse til dette fra Flesberg kommune. Vurdering: Berge påpeker i slutten av sin klage at han kan kjøre opp løyper pga isen kan defineres som innmark. 1 i Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag står det imidlertid: 2. (virkeområde). Med motorferdsel menes i denne lov bruk av kjøretøy (bil, traktor, motorsykkel, beltebil, snøscooter o.l.) og båt eller annet flytende eller svevende fartøy drevet med motor, samt landing og start med motordrevet luftfartøy. Med utmark menes udyrket mark som etter lov om friluftslivet 1 a første ledd ikke regnes som innmark eller like med innmark. Setervoll, hustomt, engslått, kulturbeite og skogplantefelt som ligger i utmark, regnes i denne lov like med utmark. Veg i utmark som ikke er opparbeidd for kjøring med bil, anses i denne lov som utmark. Det samme gjelder opparbeidd veg som ikke er brøytet for kjøring med bil. Med vassdrag menes åpne og islagte elver, bekker og innsjøer. Det burde derfor være hevet over enhver tvil at isen på Haugsjø ikke kan regnes som innmark. Når saksbehandlingsrutiner for søknad om kjøring i utmark, så ble disse lagt om høsten 2010 etter at Fylkesmanne hadde ført tilsyn med kommunens tidligere praksis. Tidligere måtte slike søknader behandles av kommunestyret, men da ble det opprettet et motor ferdselutvalg på tre personer og for at saker raskere kunne behandles ble det lagt opp til at søknader kunne behandles pr mail. Kommunen ser i ettertid at denne ordningen ikke har vært tilfredsstillende pga journalføring og protokollføring og rådmannen vil derfor ta initiativ til å endre nåværende praksis, slik at alle søknader må fremmes i fastsatte møter. Imidlertid forandrer ikke dette kommunens holdning når det gjelder Berge sin søknad, pga finnes tre fastboende i området med løyve til løypekjøring og at kommune ønsker å benytte disse. Vi ser at selv om den enkelte tillatelse ikke vil by på vesentlige ulemper, kan en søknad avslås med hensyn til de samlede konsekvenser av å innvilge tilsvarende søknader. Kommunen vil derfor åpne for en uønsket praksis dersom Flesberg kommunes fritidsbeboere, det finnes ca av dem, skulle få lov til å kjøre sine egne skiløyper. Klagen vil derfor bli å avslå og oversendes Fylkesmannen i Buskerud til endelig avgjørelse. Side 5 av 12

6 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv 242 Saksmappe 2011/166 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen Regelverk ubundet investeringsfond større investeringer - eiendomssalg Blefjell MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet /11 kommunestyret Rådmannens anbefaling: Forslag til regelverk for Ubundet investeringsfond større investeringer, vedtas. Vedlegg: Forslag til regelverk ubundet investeringsfond større investeringer. Saksopplysninger: Det heleide kommunale selskapet Blefjell 2010 AS har solgt eiendommer på Blefjell, og med dèt oppfylt de to hovedmålsettingene for selskapet: 1) Forvalte de verdiene kommunen var i besittelse av i form av eiendommer (med bl.a. 130 festetomter), og 2) Sikre fremdrift i utviklingsarbeidet på Blefjell, ref. k.sak 65/02. Selskapet oppfylte del 2 av hovedmålsettingene ved at man satte inn betydelige ressurser i utarbeidelsen av både en utviklingsplan og en kommunedelplan for Blefjell. Begge disse var nødvendige for at kommunen senere har kunnet behandle reguleringsplaner på Blefjell. For å fremskaffe tilstrekkelige ressurser til dette store planarbeidet ble selskapets eiendommer i første fase satt i pant for å fremskaffe finansiering til dette viktige utviklingsarbeidet. Når det gjelder del 1 av hovedmålsettingen, så innebar første fase av arbeidet bl.a. en grundig gjennomgang av festekontrakter med sikte på å optimalisere avkastning. Underveis gjorde endringer i tomtefestelovgivningen det nødvendig å foreta strategiske valg m.h.t. hva man ville med disse eiendommene. Konklusjonen ble til slutt, ut fra ny tomtefestelovgivning, at eiendommene burde selges. Kommunestyret vedtok i k.sak 27/10, Økonomiplan , budsjettrammer 2010, pkt. 10: Kommunestyret instruerer generalforsamlingen i Blefjell 2010 AS til å starte prosessen med å overføre inntektene fra selskapets eiendomssalg på Blefjell til kommunen. Inntektene skal bindes i et nytt fond. Regelverket for Fondet skal utarbeides i løpet av Det forutsettes at kun avkastningen av fondet skal stilles til disposisjon. Dette for å styrke kommunens økonomiske situasjon for gjennomføring av fremtidige store investeringer. En ber videre om at det i 2010 foretas en vurdering av selskapets videre eksistens.

7 Størrelsen på beløpet etter salget av eiendommene er i dag på snaut 12 mill. kroner. Det er naturlig at neste generalforsamling i Blefjell 2010 AS gjør noen vurderinger av selskapets videre eksistens før dette behandles av Flesberg kommune som eier. Vurdering: Rådmannen har vurdert saken, og vil anbefale at det fremlagte forslag til regelverk for et ubundet investeringsfond vedtas. Forslag til regelverk bygger i sin helhet på kommunestyrets vedtak m.h.t. etablering av eget fond, avkastning, større fremtidige investeringer m.v. Side 7 av 12

8 FLESBERG KOMMUNE Områdeplan for Lampeland - prosjektplan Lampeland Arkiv 143 Saksmappe 2009/1099 Avd Rådmann Saksbehandler Jon Gj. Pedersen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet /11 Rådmannens anbefaling: Formannskapet tar prosjektplan for Områdeplan for Lampeland til orientering. Vedlegg: Områdeplan for Lampeland - prosjektplan Saksopplysninger: Under behandling av k.sak 62/10, Forprosjekt områdeplan Lampeland rapport fattet kommunestyret den følgende enstemmige vedtak: 1. Rapport fra Forprosjekt områdeplan for Lampeland sentrum tas til etterretning. Rapporten danner grunnlag for det videre arbeid med områdeplan for Lampeland i tråd med forutsetningene i kommuneplanen. 2. Rådmannen bes starte prosessen med å utarbeide en områdeplan for Lampeland, og fremme sak for formannskapet der organisering av arbeidet og finansiering fremgår. Rådmannen har etter vedtaket inngått avtale med insam as om prosjektledelse for prosessen, som en fortsettelse på forprosjektet. Vedlagt saken følger en prosjektplan for prosessen. I investeringsbudsjettet er det avsatt kr ,- til Kommuneplan/kartverk/adressering/planregister/komm.delplan Lampeland, og kostnader knyttet til utarbeidelsen av en områdeplan vil bli belastet på denne posten. Vurdering: Rådmannen vil anbefale at formannskapet tar prosjektplanen til orientering.

9 FLESBERG KOMMUNE Startlån - videreutlånsmidler Lampeland Arkiv 251 Saksmappe 2011/179 Avd Fellestjenesten Saksbehandler Ranveig Hvila MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak formannskapet /11 kommunestyret Rådmannens anbefaling: Flesberg kommune tar opp kr i startlån til videre utlån i henhold til Husbankens tilsagn av Vedlegg: Saksopplysninger: Husbanken har bevilget kommunen kr i startlån for videre utlån. Rente- og avdragsvilkårene fastsettes av KRD og Husbanken etter retningslinjer vedtatt av Stortinget. For tiden er den flytende renten 2,8 %. Lånet gis som annuitetslån med en avdragsfri periode på 5 år og med 25 års løpetid. Som ROBEK-kommune må låneopptaket godkjennes av fylkesmannen. Startlån er en behovsprøvd låneordning som kan tilbys unge i etableringsfasen / barnefamilier / enslige forsørgere / funksjonshemmede / flyktninger og personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag / økonomisk vanskeligstilte husstander Kommunestyret har i møte , sak 41 vedtatt felles retningslinjer for numedalskommunene for bruk av startlån bl.a. at maks lånebeløp til en låntaker er kr og at renten følger til en hver tid husbankens fastrente + 0,10%. Pr hadde kommunen igjen ca. kr i startlån til videre utlån. Vurdering: Rådmannen anbefaler at Flesberg kommune tar opp kr i startlån til videre utlån.

10 VEDLEGG sak 07/11 a) Melding til komiteen for Livsløp og kultur og Formannskapet ang. barnehageopptaket mars 2011 gikk fristen ut for å søke barnehageplass ved hovedopptaket (august juli 2012) i Flesberg kommune. Det er søkt plass for 48 barn tilsvarende 74 plasser ( 26 barn er under 3 år og teller to plasser). En av søkerne har søkt etter fristen og 8 av søkerne har ikke rett til plass jf barnehageloven. Sistnevnte gjelder 6 barn som ikke er fylt ett år innen utgangen av august, et barn som ikke er født og et barn som har annen bokommune enn Flesberg kommune. 5 familier (gjelder 7 plasser) er pr i dag bosatt i andre kommuner og er søkere under flytting/vurderer flytting til Flesberg kommune. En foreslår at en i vedtak om barnehageplass i Flesberg barnehage tar inn følgende: Vedtaket er gyldig forutsatt at barnets bokommune er Flesberg kommune. En har i forslag til reviderte vedtekter tatt inn en egen paragraf som gir rom for, i spesielle tilfeller, å søke om å få beholde plassen ut barnehageåret ved flytting fra Flesberg kommune. Private barnehager har pr idag ingen begrensning i opptak av barn fra andre kommuner. Flesberg kommune kan sende refusjonskrav til barnets bokommune dersom barnet har plass i private barnehager (ikke i kommunal drift) jf forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Antall barnehageplasser Ved samordnet opptak i kommunal og private barnehager får en plass til alle 48 barn det er søkt plass for dersom en øker bemanningen i forhold til søkere. Situasjonen dersom alle takker ja til tilbudet er da som følgende: Flesberg barnehage avd Svene: 30 plasser i bruk, ingen ledig plass. Flesberg barnehage av Lampeland: 66 plasser i bruk, ingen ledig plass. Flesberg barnehage avd Furuflata: 30 plasser 3 dager pr uke og 25 plasser i bruk 2 dg, to ledige 2 dg plasser for barn under 3 år og en 2 dg plass for et barn over 3 år. Flesberg priv barnehage avd Lyngdal: 25 plasser i bruk, fem ledige plasser for barn under 3 år og en ledig plass for barn over 3 år. Bergstugu familiebarnehage: 8 plasser i bruk 3 dager pr uke, 7 plasser i bruk 2 dager pr uke, en ledig to dagers plass for barn over 3 år. Ramvik familiebarnehage: 8 plasser, ingen ledig plass Huslende familiebarnehage: søknad om godkjenning under behandling 6 plasser i bruk 3 dager og 4 plasser 2 dager, en ledig 5 dgplass for barn under 3 år, samt en todagersplass. Økonomi For å tildele alle søkere ved hovedopptaket barnehageplass må en øke barnehagens økonomiske rammer for budsjettåret Flesberg barnehage: En vil fra høsten 2011 ha behov for å øke bemanning i Flesberg barnehage avd Furuflata med 40 % stilling pedagogisk leder og 60% assistent. Tildeling av ledig plass for eventuelle søkere etter hovedopptaket forutsetter ytterligere økt bemanning på 40% assistent. I Flesberg barnehage avd Lampeland vil en ha behov for økte ressurser til økt bemanning knyttet til arbeid med barn med spesielle behov. I tillegg vil en sannsynligvis få økte kostnader knyttet til mulige bygningsmessige utbedringer knyttet til et av disse barna. Private barnehager: Private barnehager får tilskudd etter forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager gjeldende fra 1. januar Kommunen skal beregne tilskuddssatser ut fra budsjetterte kostnader til drift av egen/egne kommunal(e) barnehager med utgangspunkt i barnetall pr hvert år. Dersom kommunen øker eller reduserer sine utgifter til kommunal barnehagedrift i løpet av året skal tilskuddet Side 10 av 12

11 til private barnehager økes eller reduseres ut fra gjeldende regler. (dersom regnskapet avviker fra budsjettet). Flesberg kommune har beregnet og tildelt tilskudd til private barnehager for 2011 ut fra budsjett og antall barn pr En ser at også private barnehager har en økonomisk utfordring dersom barnetallet/søkere ved hovedopptaket er høyere enn ved telling og at en ut fra dette må øke bemanning. Store aktivitetsendringer i den ikke- kommunale barnehagen medfører at kommunen må beregne tilskuddet på nytt. Forskriften sier at det skal utarbeides egne lokale retningslinjer hvor en bla kan bestemme å ha flere telledatoer enn Flesberg kommune vil i samarbeid med private barnehageeiere utarbeide og legge frem forslag om lokale retningslinjer.til kommunestyret. Dersom kommunen godkjenner den nye private familiebarnehagen er rådmannen av den oppfatning at denne bør få kommunalt tilskudd på lik linje med de andre. Denne kostnaden er ikke budsjettert i Dersom en tildeler barnehageplasser til søkere som har søkt ved hovedopptaket, som nevnt i denne meldingen vil en også tilby plasser hvor ikke alle har juridisk rett til plass. Begrunnelsen for dette er at Flesberg kommune ønsker å være en attraktiv bokommune og ønsker tilflytting. Som tidligere nevnt vil dette medføre økte utgifter i 2011 og det vil være behov for en tilleggsbevilgning. Rådmannen vil i forslag til tertialrapport foreslå budsjettjusteringer. Lampeland, Ann Mari Stjernløw barnehageleder Side 11 av 12

12 VEDLEGG sak 09/11 FORSLAG TIL REGELVERK UBUNDET INVESTERINGSFOND STØRRE INVESTERINGER Etter salg av Flesberg kommunes eiendommer på Blefjell etableres et investeringsfond for større investeringer i Flesberg kommune. Regelverket for fondet er utarbeidet i tråd med vedtak i k.sak 27/10, Økonomiplan , budsjettrammer 2010, pkt. 10: Kommunestyret instruerer generalforsamlingen i Blefjell 2010 AS til å starte prosessen med å overføre inntektene fra selskapets eiendomssalg på Blefjell til kommunen. Inntektene skal bindes i et nytt fond. Regelverket for Fondet skal utarbeides i løpet av Det forutsettes at kun avkastningen av fondet skal stilles til disposisjon. Dette for å styrke kommunens økonomiske situasjon for gjennomføring av fremtidige store investeringer. En ber videre om at det i 2010 foretas en vurdering av selskapets videre eksistens. 1. Formål Formålet med etableringen av et ubundet investeringsfond er å styrke kommunens økonomiske evne til å gjennomføre store investeringer gjennom å stille fondets avkastning til disposisjon. 2. Definisjoner avgrensninger a. Et ubundet investeringsfond er et fond knyttet til investeringer uten et på forhånd definert formål, jfr. budsjett- og regnskapsforskriftene. b. Med store investeringer menes investeringsprosjekter som gjennomføres av Flesberg kommune med en totalverdi på mer enn kr. 5 mill. c. Fondet kan ikke benyttes til drift med unntak av kapitalutgifter som nevnt under regelverkets pkt Fondets størrelse Fondets størrelse fastsettes på det tidspunkt og til det beløp da overføringen skjer fra Blefjell 2010 AS til Flesberg kommune. 4. Anvendelse av avkastning (renter) Årlig avkastning (renter) av fondet kan benyttes til: a) Dekning av kapitalutgifter på store investeringer, og/eller b) Avsetning til bundet investeringsfond til på forhånd definerte formål. 5. Ikraftredelse Regelverket for fondet trer i kraft fra vedtaksdato i kommunestyret. Side 12 av 12