03/14 Orientering om mulig finansiering av fellesaktiviteter (KSUer) v/avdelingsleder Magne Nicolaisen, Samhandlingsavdelingen UNN

Transkript

1 Overordnet Samarbeidsorgan (OSO) Møtedato: 19. februar 2014, kl Sted: rådhuset Harstad Formøte: Kommunenes representanter kl Saksnr. Sak 01/14 Referat fra møte /14 Orientering fra regionene v/ OSO representantene 03/14 Orientering om mulig finansiering av fellesaktiviteter (KSUer) v/ avdelingsleder Magne Nicolaisen, Samhandlingsavdelingen UNN 04/14 Forslag til mandat og sammensetting, for KSU ; Organisering og retningslinjer for søknad om Behandlingshjelpemidler med forbruksmateriell v/ seksjonsleder Jon Bruun-Hanssen og spesialsykepleier Geir Kristian Gotliebsen, Seksjon for Behandlingshjelpemidler UNN 05/14 Orientering om status fra Kreftnettverket (oppfølging sak 28/13) v/ OSO sekretariatet 06/14 Forslag til opprettelse av samarbeidsfora innen rus/psykiatritjenesten v/ enhetsleder Mette Nygård, Rus og Psykiatritjenesten Narvik kommune 07/14 Samarbeidsavtale om tilsetting av turnusleger v/ avdelingsleder Magne Nicolaisen, Samhandlingsavdelingen UNN 08/14 Sluttrapport Troms og Ofotenprosjektet v/ prosjektleder Nils Kolstrup, NST UNN 09/14 Samhandlingsstatistikk v/avdelingsleder Magne Nicolaisen, Samhandlingsavdelingen UNN 10/14 Andre orienteringer 11/14 Neste møte 12/14 Eventuelt 9038 Tromsø MVA NO E-post: OSO-sekretariat@unn.no

2 2 Sak: 01/14 Tittel: Referat fra møte Til: Overordnet Samarbeidsorgan (OSO) Møtedato: 19. februar 2014 Referatene er vedlagt innkallingen. Finnes også på

3 3 Sak: 02/14 Tittel: Orientering fra regionene Til: Overordnet Samarbeidsorgan (OSO) Fra: Avdelingsleder Magne Nicolaisen, Samhandlingsavdelingen UNN Møtedato: 19. februar 2014 OSO er gjennom årene blitt et godt og innarbeidet samarbeidsorgan mellom sykehuset og lokalsykehuskommunene, og har vært et viktig «redskap» knyttet til implementeringen av Samhandlingsreformen og de påfølgende tjenesteavtalene. Gjennom OSO er det etablert mange formelle og uformelle møteplasser, som bidrar til god dialog mellom «partene». Det foregår mye god samhandling i regionene og mellom kommunene og UNN, likeså er det utfordringer som må håndteres og løses. Det er imidlertid ikke sikkert representantene i OSO kjenner til hva som akkurat nå er gode eksempler på samhandling eller aktuelle problemstillinger i andre regioner eller sykehuset. Dette er kjennskap som kan være nyttig å kjenne til, eller som kan vise seg å være av slik art at det bør lages sak til OSO. Det er i den sammenheng påpekt at mange av sakene i OSO er for sykehuspreget, indirekte at de kommunale problemstillingene mangler. De kommunale representantene i OSO er oppnevnt fra hver av regionene. UNN -representantene er oppnevnt av direktøren, og kommer fra ulike klinikker lokalisert i UNN Harstad, Narvik og Tromsø. For å styrke informasjonsutvekslingen og erfaringsdelingen i OSO- møtene, foreslås det at det som fast punkt på møtene settes av tid til en kort orienteringssak, hvor hvert OSO- medlem utfordres til kort å si noe om de mest aktuelle saker i regionen / det aktuelle sykehus. OSO- medlemmene bes derfor å forberede seg på å gi en muntlig orientering på maks 3 minutter om saker de mener vil være av interesse for OSO.

4 4 Sak: 03/14 Tittel: Orientering om mulig finansiering av fellesaktiviteter (KSUer) Til: Overordnet Samarbeidsorgan (OSO) Fra: Avdelingsleder Magne Nicolaisen, Samhandlingsavdelingen UNN Møtedato: 19. februar 2014 Sammendrag og anbefaling OSO har som en av sine oppgaver å oppnevne medlemmer til kliniske samarbeidsutvalg og andre arbeidsgrupper, samt gi disse mandat. I vedtektene heter det at sammensetningen i slike grupper skal være lik fra begge partene, at brukerne skal være representert og at ansatte og deres organisasjoner skal involveres. I tillegg er det et uttalt mål at fastleger i større grad skal tas med i denne type arbeid. OSO erfarer at det stadig oftere blir reist spørsmål om budsjett for og finansiering av det arbeidet KSU og arbeidsgrupper er satt til å gjøre. Det foreslås derfor en modell for finansiering av fellesaktiviteter. Bakgrunn En av Overordna Samarbeidsorgans (OSO s) oppgaver er å oppnevne medlemmer til kliniske samarbeidsutvalg (KSU) og gi disse mandat. I tillegg oppretter OSO jevnlig andre arbeidsgrupper for å utrede problemstillinger som er felles for kommunene og UNN. I vedtektene heter det at sammensetningen skal være lik fra begge partene, at brukerne skal være representert og at ansatte og deres organisasjoner skal involveres. Videre heter det i 5 i vedtektene til OSO; «OSO har ikke eget budsjett. Partene i samarbeidet bærer selv sine kostnader». OSO har erfart at det stadig oftere blir reist spørsmål om budsjett for og finansiering av det arbeidet som KSU eller arbeidsgruppene skal gjøre. Spesielt er dette knyttet til reise- og møtekostnader og ikke minst frikjøp av fastleger. Blant kommunene blir den økonomiske belastningen ulik og uforutsigbar. Noen kommuner deltar ofte i slikt arbeid, og blir av den grunn påført kostnader for et arbeid alle kommunene nyter godt av. Andre kommuner har lange reiseavstander, og blir påført store reisekostnader for å delta på møter / aktiviteter som er nødvendig for å gjennomføre arbeidet. Noen kommuner deltar ikke på noen slike aktiviteter, og har følgelig ingen kostnader knyttet til dette. For at arbeidet i OSO skal fungere godt, er det i alle sammenhenger vektlagt at partene skal være likeverdige. I OSO som organ fungerer dette godt, men i det praktiske arbeidet i KSU og arbeidsgrupper oppnevnt av OSO, ser vi at deltakelsen / likeverdigheten kan være vanskelig å oppfylle. En forklaring på dette er manglende økonomi til å dekke kostnader for å delta i arbeidet. Fra OSO s side er det ønskelig å fortsatt kunne etablere KSU er og andre arbeidsgrupper, og det er et uttalt mål å i større grad inkludere fastlegene i mange av de aktivitetene som er planlagt eller igangsatt. Spørsmål om finansiering av slikt arbeid dukker stadig opp, uten at OSO har hatt noe strategi på dette.

5 5 Det foreslås derfor å lage retningslinjer for hvordan slike fellesaktiviteter kan finansieres. Det legges fram forslag på fem ulike modeller / varianter, hvor alle har som mål å sørge for en finansieringsmodell som oppleves som rettferdig for partene og av og blant kommunene, og som gir partene en økonomisk forutsigbarhet. Vurdering Forutsetningen for alle fem modellforslagene er å følge opp det som står i vedtektene om sammensetning; at representasjonen er lik mellom kommunen og UNN, og at partene dekker sine egne kostnader, dvs. at kostnadene fordeles 50/50. I praksis betyr det at UNN innbetaler samme beløp som de 30 kommunen i UNN bidrar med samlet sett. Kostnadene for hvert KSU eller arbeidsgruppe vil variere ut fra sammensetning og arbeidets omfang. Det foreslås derfor at partene innbetaler et ákonto-beløp tilsvarende det en forventer vil være årskostnader for denne type aktiviteter. Ved årets slutt gjøres en endelig avregning, og beløpet for neste år justeres opp eller ned i forhold til det faktiske forbruk. Fem mulige modeller for kommunenes andel; Forutsetninger: Eksemplene tar utgangspunkt i at kommunenes andel skal utgjøre ca ,- pr. år. UNN bidrar med samme beløp, hvilket gir OSO ca ,- til disp pr. år for arbeid i KSU og arbeidsgrupper. o Modell A. Fast grunnfinansiering + et beløp pr. innbygger. o Modell B. Differensiert grunnfinansiering + et beløp pr. innbygger. o Modell C. Kun grunnfinansiering likt beløp. o Modell D. Kun grunnfinansiering differensiert beløp o Modell E. Beløp pr. innbygger. Modell A. Fast grunnfinansiering + et beløp pr. innbygger. Grunnfinansiering kr ,- pr. kommune = kr ,- Beløp pr. innbygger (kr. 1,- pr. innbygger) = kr ,- Totalt kommunenes halvdel = kr ,- Konsekvens eksempelkommuner; Harstad = kr ,- Nordreisa = kr ,- Evenes = kr ,-

6 6 Modell B. Differensiert grunnfinansiering + beløp pr. innbygger. Grunnfinansiering kr ,- for kommuner under innbyggere (19 stk) Kr ,- for kommuner under innbyggere (7 stk) Kr ,- for kommuner over innbyggere (4 stk) Grunnfinansiering = kr ,- Beløp pr. innbygger (kr. 1,- pr. innbygger) = kr ,- Totalt kommunenes halvdel = kr ,- Konsekvens eksempelkommuner; Harstad = kr ,- Nordreisa = kr ,- Evenes = kr ,- Modell C. Kun grunnfinansiering likt beløp. Grunnfinansiering, 30 kommuner (á kr ,- pr kommune) Totalt kommunenes halvdel = kr ,- Konsekvens eksempelkommuner; Harstad = kr ,- Nordreisa = kr ,- Evenes = kr ,- Modell D. Kun grunnfinansiering differensiert beløp Grunnfinansiering kr ,- for kommuner under innbyggere (19 stk) Kr ,- for kommuner under innbyggere (7 stk) Kr ,- for kommuner over innbyggere (4 stk) Totalt kommunenes halvdel = kr ,- Konsekvens eksempelkommuner; Harstad = kr ,- Nordreisa = kr ,- Evenes = kr ,- Modell E. Beløp pr. innbygger. Beløp pr. innbygger (kr. 1,80 pr. innbygger), innbyggere á kr. 1,80 Totalt kommunens halvdel = kr ,- Konsekvens eksempelkommuner; Harstad = kr ,- Nordreisa = kr ,- Evenes = kr ,-

7 7 Forslag til vedtak: 1. OSO vedtar å etablere eget budsjett for drift av KSU og arbeidsgrupper som er oppnevnt av OSO 2. Kommunene og UNN betaler inn hver sin halvdel av budsjettbeløpet som et årlig ákontobeløp 3. Det legges hvert år fram eget regnskap for bruk av disse midlene. 4. Kommunenes andel av innbetalingen gjøres etter modell X,.. (beskrive modellen)

8 8 Sak: 04/14 Tittel: Forslag til mandat og sammensetting, for KSU ; Gode prosedyrer for saksgang ved søknad om behandlingshjelpemidler Til: Fra: Overordnet Samarbeidsorgan (OSO) Seksjonsleder Jon Bruun-Hanssen og spesialsykepleier Geir Kristian Gotliebsen, Seksjon for Behandlingshjelpemidler UNN Møtedato: 19. februar 2014 Sammendrag og anbefaling Helseforetakene har fått ansvar for tildeling av medisinskteknisk utstyr inkludert medisinsk utstyr i kommunale institusjoner. Det er derfor viktig at partnerne har omforent forståelse og tolkning av lovverket slik at det blir fulgt til beste for pasientene. Det foreslås at KSU opprettes for samarbeid om utarbeidelse av retningslinjer for søknad om Behandlingshjelpemidler og forbruksmateriell. Bakgrunn Helseforetakene fikk fra januar 2003 overført ansvar for medisinsk teknisk utstyr; Behandlingshjelpemidler med tilhørende forbruksmateriell. I 2012 spesifiserte Helse og omsorgsdepartementet at ansvaret også gjaldt medisinsk teknisk utstyr i kommunale institusjoner. De regionale helseforetakene har fått i oppdrag fra HOD å vurdere hvordan denne tjenesten skal organiseres, og bestemme hvem som kan søke om behandlingshjelpemidler. UNN har startet med å utarbeide retningslinjer, og det er viktig å komme i dialog med kommunene for å finne de gode løsningene, herunder felles forståelse av hva som defineres som behandlingshjelpemidler med tilhørende forbruksmateriell, og hva som ikke er det. Saken ble lagt fram i OSO 5. desember 2013(sak 56/13). Følgende vedtak ble fattet: OSO ser behovet for KSU innenfor området og ber om at det legges frem forslag til mandat og sammensetning til neste møte Vurdering Det er viktig at UNN og lokalsykehuskommunene samarbeider om å finne de beste løsningene, og omforent forståelse og tolkning av lovverket. Det foreslås at KSU opprettes for utarbeidelse av prosedyre for bestilling\ rekvirering av behandlingshjelpemidler og forbruksmateriell til bruk i kommunale institusjoner og hjemmetjeneste.

9 9 Forslag til mandat 1. Navn på det kliniske samarbeidsutvalget: KSU : Organisering og retningslinjer for søknad om Behandlingshjelpemidler med forbruksmateriell 2. Utvalgets sammensetning: Lik representasjon fra UNN og kommunene og en av representantene bør ha juridisk kompetanse. I tillegg en brukerrepresentant. UNN: Seksjonsleder Jon Bruun-Hansen og spesialsykepleier Geir Kristian Gotliebsen Seksjon for behandlingshjelpemidler. I tillegg velges 2 fra andre klinikker Kommunene: 4 representanter fordelt på store og små kommuner 3. Målsettinger: Omforent forståelse for når det er UNNs ansvar og når det er kommunalt ansvar å dekke kostnadene til behandlingshjelpemidler og forbruksmateriell Omforent tolkning av lovverket rundt medisinsk teknisk utstyr og elektromedisinsk utstyr slik at dette blir fulgt og overholdt. Gjelder både kommunale institusjoner og hjemmetjeneste Felles prosedyre for bestilling\rekvirering av behandlingshjelpemidler og forbruksmateriell Samhandlingsavtale/underavtale til eksisterende avtale om organisering og retningslinjer for søknad om Behandlingshjelpemidler med forbruksmateriell 4. Tidsperiode: Oppstart mars 2014, leveranse november Møtefrekvens 4-5 møter i perioden. Forslag til vedtak: OSO vedtar forslag til mandat slik det framgår i saken

10 10 Sak: 05/14 Tittel: Orientering om status fra Kreftnettverket jf oppfølging av sak 28/13 Til: Overordnet Samarbeidsorgan (OSO) Fra: Leder Bente Ervik Regionalt kompetansesenter lindrende behandling Kreftavdelingen UNN- Tromsø og Distriktssjef Randi Børresen, Distrikt Nord Kreftforeningen Møtedato: 19. februar 2014 Fagnettverk for ressurssykepleiere i kreft og lindrende behandling UNN HF UNN fagnettverket omfatter 27 kommuner (Kvænangen møter i Finnmarksnettverket) og 3 sykehus, representert ved palliative team/enheter/evt. poliklinikker. Fra høsten 2013 ble nettverket utvidet med de store avdelingene ved UNN- Tromsø som behandler kreftpasienter. Det har vært gjennomført 2 møter i Antall deltakere: Totalt Antall kommuner Palliative team Avd. ved UNN Tromsø Andre VÅR 24 15/ arrangør HØST 33 18/ arrangør 11 kommuner har deltatt på begge møtene, 11 kommuner på 1 møte og 5 kommuner har ikke vært representert (Berg, Tranøy, Dyrøy, Torsken, Harstad). Deltakelse på høstmøtet ble redusert pga av uvær i sørfylket. Fra 2014 vil kreftkoordinator i Lenvik kommune ha ansvar også for Sørreisa, Berg, Tranøy, Dyrøy og Torsken slik at de mindre kommunene vil bli representert. Noen kommuner sender flere representanter. Alle ledere får referat. Innhold: Vår: - Barn med kreft og barn som pårørende, utskrivingsrutiner og samarbeid mellom sykehus og kommuner v/ spesialsykepleiere fra Barneavdelingen UNN. - Behandling og oppfølging av tykk- og endetarmskreft v/onkolog UNN. - Presentasjon av kreftomsorgen i Lenvik kommune v/ kreftsykepleiere i Lenvik. Høst: - Prostatakreft, en brukerhistorie v/ representant fra PROFO. - Behandling og oppfølging av menn med langtkommet prostatakreft v/ onkolog UNN. - Psykososial støtte til kreftpasienter i kommunen v/ kreftsykepleier i Skjervøy Oppsummert: Utvidelsen av nettverket er evaluert som positivt og viktig av representantene. For 2014 planlegger vi å innhente tillatelse til å legge ut navn og mailadresse til ressurspersonene på nettsidene våre. Vi har også så vidt startet et arbeid med å lage en kompetanseplan en enda mer systematisk og forutsigbar plan for innhold i møtene - for å sikre god faglig og organisatorisk kompetanse hos ressurspersonene.

11 11 Sak: 06/14 Tittel: Forslag til opprettelse av samarbeidsfora innen rus/psykiatri Til: Overordnet Samarbeidsorgan (OSO) Fra: KSU Møtedato: 19. februar 2014 Sammendrag og anbefaling Saken var til første behandling i OSO (sak 19/13) «Utskrivningsklare pasienter i psykiatrien». I OSO møte (sak 30/13) ble det besluttet å opprette KSU for samhandling om pasienter med rus- og psykiske lidelser. Mandatet var «å vurdere å foreslå opprettelse av samarbeidsfora mellom UNNS lokalisasjoner og tilhørende kommunehelsetjenester for ivaretakelse av tidlig planlegging av samarbeidsprosesser for rus/psykiatri pasienter, jf tjenesteavtale 5 og 3». Videre skulle KSU «vurdere å benytte allerede etablerte strukturer ved opprettelse av samarbeidsfora». KSU anbefaler at det opprettes samarbeidsforum mellom kommunene og DPSene i Harstad, Narvik, Lenvik og Nordreisa. (Samarbeid mellom DPS og Tromsø kommune er etablert). KSU anbefaler at OSO godkjenner mandatet slik det fremgår i saken. Bakgrunn Kommunene og UNN HF har mange felles pasienter/brukere, som har omfattende behov for hjelp fra begge forvaltningsnivåene. I sak 19/13 ble det orientert om utfordringene rundt utskrivningsklare pasienter i psykiatriske sengeposter. Det ble understreket behovet for gjensidig forståelse av definisjon av utskrivingsklar og behovet for fleksibilitet og samtidighet i planleggingen mellom tjenestenivåene. På bakgrunn av orienteringen ble følgende vedtak fattet: OSO anmoder om at det etableres konkrete samhandlingstiltak rundt særlig utfordrende pasientgrupper og /eller enkeltpasienter slik at disse til enhver tid kan behandles på rett nivå. OSO- sekretariatet lager et forslag til KSU som ser på mandat og sammensetning Saken ble fulgt opp i mai 2013(sak 30/13) hvor følgende vedtak ble fattet: OSO nedsetter et klinisk samarbeidsutvalg, KSU , for samhandling om pasienter med rus- og psykiske lidelser. 1. KSU får i oppdrag og vurdere å foreslå opprettelse av samarbeidsfora mellom UNNs lokalisasjoner og tilhørende kommunehelsetjenester for ivaretakelse av tidlig planlegging av samarbeidsprosesser for rus/psykiatri pasienter, jf tjenesteavtale 5 og OSO ber KSU vurdere å benytte allerede etablerte strukturer ved opprettelse av samarbeidsfora. 3. KSU legger fram forslag til organisering, lokalisering, mandat og representanter innen november OSO ber om at utvalget utvides med en representant fra Rus og spesialpsykiatrisk klinikk, en representant fra kommunens rus/psykiatritjeneste og eventuelt en brukerrepresentant med erfaring fra rus/psykiatrifeltet.

12 12 Utvalget har bestått av: Leder Mette Nygård (Enhetsleder Rus og Psykiatri Narvik kommune) Eva Brodtkorb (Enhetsleder UNN HF Harstad) Bernt Stueland (Praksiskonsulent ved UNN HF og fastlege Tromsø) Åshild Moen (Leder Tildelingskontoret i Tromsø) Per Ola Rørvik (Sikkerhetspsykiatri/Rus/Spesialpsykiatrisk klinikk UNN HF) Åshild Vangen (Avdelingsleder psykiatrisk senter for Troms og omegn, UNN HF) Lill Storås (Leder psykiatritjenesten Lenvik kommune) Utvalgets arbeid: Utvalget startet arbeidet , og har hatt 3 møter. Alle møtene har vært gjennomført via telestudio. At møtene har vært gjennomført via telestudio har også gjort arbeidet effektivt. En representant fra UNN HF og en fra kommunen har ikke deltatt på noen av møtene. Utvalget har tatt utgangspunkt i tidligere inngåtte avtaler, som tjenesteavtalene mellom kommunene og UNN HF, (Beskrevet i Tjenesteavtale nr. 5 og 3). Utvalget har også sett på allerede etablerte strukturer mellom UNN HF sine lokalisasjoner og tilhørende kommunehelsetjenester. Både samarbeid mellom DPS (Distrikt Psykiatrisk Senter) og Tromsø kommune, og Lenvik kommune og Silsand DPS har vært vurdert. Vurdering Kommunene og UNN HF har mange felles pasienter/brukere, som har omfattende behov for hjelp fra begge forvaltningsnivåene. Det er behov for samarbeidsforum på ledelsesnivå med fokus på å få systemene til å fungere slik at de understøtter pasient/brukerarbeidet på en god måte. Utvalget har vurdert muligheten til å benytte allerede etablerte strukturer, spesielt innen somatikk. Ut fra de problemstillinger utvalget mener både kommunene og UNN HF vil stå overfor innen rus/psykiatri anbefaler vi at det opprettes egne forum for rus/psykiatri. Samtidig er det viktig å ivareta den struktur som er etablert i somatikk hvor også Samhandlingsavdelingen UNN deltar. Samarbeidsforum innen rus/psykiatri må i langt større grad ha fokus på bolig og rehabilitering. Med rehabilitering vil i denne sammenheng ulike grader av aktivitet veie tungt. KSU anbefaler at det opprettes samarbeidsforum i de kommuner hvor det er etablert DPS. Her vil DPS har en viktig rolle for å innhente informasjon om utfordringer registrert ved Rus og Spesial Psykiatrisk Klinikk gjennom TSB (Tverrfaglig Spesialisert Behandling) i forkant av møtene mellom DPSene og kommunene. KSU anbefaler at de foreslåtte samarbeidsforumene utvides 1-2 ganger pr år til også å omfatte omkringliggende kommuner. Dette for at de omkringliggende kommuner og DPS får mulighet til drøfte/behandle relevante problemstillinger. Ved å samle flere kommuner i tillegg til DPS og TSB vil det også være mulig å vurdere interkommunale samarbeidsprosjekter.

13 13 Foreslag til mandat: 1. Navn på samarbeidsforumene Samarbeidsforum Tromsø (er opprettet) Samarbeidsforum Harstad Samarbeidsforum Narvik Samarbeidsforum Lenvik Samarbeidsforum Nordreisa 2. Utvalgets sammensetning: Fra kommunen: Ledere fra: Tildelingskontor, Boligkontor, Rus og Psykiatritjenesten. NAV og 1 representant fra fastlegetjenesten eller kommuneoverlege. Fra DPS: Leder for DPS, Avdelingsleder, Avdelingsoverlege/enhetsleder og representant fra Rus og spes. psykiatrisk klinikk ved behov. Samhandlingsavdelingen UNN: Seksjonsleder Ann- Karin Furskognes Forumene velger selv leder blant deltakerne. DPSene har ansvar for innkalling til 1. møte og har ansvar for innkallinger 1 driftsår. 3. Målsettinger: Samarbeidsforumene skal: Bidra til å sikre felles forståelse på ledelsesnivå innfor rus/psykiatri om tjenestebehov for befolkningen i kommunen, både på kommunalt og spesialisthelsetjenestenivå. Bidra til best mulig samhandling i tjenestetilbudet internt og mellom tjenestenivåene. 4. Oppgaver Forumene kan diskutere og søke å løse svakheter ved systemet som hindrer at det fungerer optimalt. Svakheter og systemsvikt kan avdekkes gjennom samhandlingsavvik og erfaringer fra den kliniske praksis. Deltakerne kan melde krevende og sammensatte enkeltsaker til forumet som er hensiktsmessig å drøfte/løse på ledelsesnivå. Når enkeltsaker diskuteres skal samtykkeerklæring foreligge, og forumet skal bare bestå av representanter fra den aktuelle kommunen. 5. Tidsperiode: Oppstart februar 2014 og med årlige evalueringer. Møtefrekvens: Minimum 4 ganger pr år og at 1-2 ganger pr år utvides foraene med møtedeltakelse fra omkringliggende kommuner.

14 14 Forslag til vedtak: 1. OSO vedtar å opprette samarbeidsforum innen rus og psykiatri 2. Mandatet vedtas som beskrevet i saken 3. Innen utgangen av 2014 utarbeides en kortfattet rapport av erfaringer og evt. behov for justering av mandat legges fram for behandling i OSO

15 15 Sak: 07/14 Tittel: Samarbeidsavtale om tilsetting av turnusleger Til: Overordnet Samarbeidsorgan (OSO) Fra Avdelingsleder Magne Nicolaisen Møtedato: 19. februar 2014 Sammendrag og anbefaling Helse- og omsorgsdepartementet har vedtatt forskriftsendringer som innebærer en ny ordning for legers turnustjeneste med virkning fra februar For å møte disse endringene oppnevnte OSO på sitt møte 13. mars 2013 en arbeidsgruppe med mandat å utarbeide forslag til ansettelsesprosess, kriterier etc for den nye turnuslegeordningen, samt forankre disse i kommuner og UNN. Arbeidsgruppen legger nå fram forslag til Samarbeidsavtale om tilsetting av turnusleger, og anbefaler at OSO vedtar denne med tilrådning om at UNN og kommunene i OSO inngår slik avtale. Bakgrunn Helse- og omsorgsdepartementet har vedtatt forskriftsendringer som innebærer en ny ordning for legers turnustjeneste med virkning fra februar Den nye ordningen blir søknadsbasert i tråd med arbeidslivets regler. Turnusstilling er ikke lenger obligatorisk for å få autorisasjon, men første obligatoriske del av legers spesialistutdanning. Turnus for leger vil fortsatt være 18 måneder, med 12 måneder i sykehus og 6 i kommunehelsetjeneste. Læringsmål og veiledning blir videreført som i dag. Ledige turnusstillinger skal lyses ut gjennom en portal på nett. For å sikre at alle sykehus i landet skal få nok søkere til sine stillinger, er det i den nye ordningen lagt opp til to søknadsrunder, der rekrutteringssvake områder lyses ut først. 12 i den nye forskriften pålegger Helseforetak og kommuner å samarbeide om kobling av turnusplasser i sykehus og i kommunene. Samarbeid om turnustjenesten for leger reguleres i tjenesteavtale 7 (Samarbeid om forskning, utdanning praksis og læretid) På møte i OSO 13. mars 2013, sak 16/13 ble det oppnevnt en arbeidsgruppe bestående av; Brynjulf Hansen (Harstad kommune), Markus Rumpsfeld (UNN), Svein Steinert (Fylkeslege), Magne Nicolaisen (KS) og en representant fra Troms Legeforening. Arbeidsgruppens oppgave var å avklare geografiske avgrensninger, utarbeide forslag til ansettelsesprosess og ansettelseskriterier samt bidra til utarbeidelse av stillingsannonser. I tillegg presiserte OSO at arbeidet skulle forankres i UNN og kommunene.

16 16 Underveis i prosessen ble Guri Moen Lajord oppnevnt som KS sin representant, mens Magne Nicolaisen har fungert som sekretær for arbeidsgruppa. Da det var knappe tidsfrister i forhold til utlysning og ansettelse, vedtok arbeidsgruppen å dele arbeidet i to faser. Første del av arbeidet var å sikre en forsvarlig prosess de første utlysnings-/ ansettelsesrundene, dernest etablere gode prosedyrer og samarbeidsavtaler for framtidig håndtering av ansettelsesprosessene. OSO er holdt orientert om arbeidet, bl.a. i egen sak på møtene 28. august og 5. desember Status etter første søknadsrunde våren 2013 var at det på landsbasis kom ca søknader til under 500 stillinger, hver søker hadde i snitt sendt 18 søknader. Det store antallet søknader har krevd mye ressurser, og erfaring fra denne runden viste at kriterier for og organisering av utvalgsprosessen har vært ulikt gjennomført i de sykehus og kommuner. Arbeidsgruppen har sendt ut informasjon om arbeidet til kommuner og UNN i flere sammenhenger. Basert på innspill og tilbakemeldinger fra partene underveis i prosessen, utarbeidet arbeidsgruppen forslag på samarbeidsavtale om tilsetting av turnusleger. Den 10. januar 2014 ble denne sendt på høring til UNN og kommunene i OSO. Det ble mottatt 11 høringssvar, som i all hovedsak knyttet seg til to områder; - Punkt 6.1. Antall turnusplasser og kobling sykehus kommune. - Punkt 6.2. Behandling av søknader og kriterier. Disse innspillene er i hovedsak innarbeidet i avtaleteksten, som følger som eget vedlegg til denne saken. I tillegg kom det en del innspill knyttet til praktiske forhold / prosedyrer. Disse har ikke innvirkning på avtaleteksten, men må tas med i det videre arbeidet med implementering av avtalene. Utover dette var det mange positive tilbakemeldinger på arbeidsgruppens arbeid. Vurdering Vedlagte forslag til Samarbeidsavtale om tilsetting av turnusleger legges fram for OSO med forslag om at OSO godkjenner denne og tilrår UNN og kommunene å inngå slik avtale. UNN og kommunene har vært involvert i hele prosessen, og avtaleforslaget er godt forankret blant partene. De innspill som kom etter høringsrunden er i all hovedsak innarbeidet i vedlagte avtaleforslag. Forslag til vedtak: OSO vedtar «Samarbeidsavtale om tilsetting av turnusleger», og sender informasjon til kommuner og UNN med tilrådning om at partene inngår slik avtale.

17 17 Sak: 08/14 Tittel: Sluttrapport Troms og Ofotenprosjektet Til: Overordnet Samarbeidsorgan (OSO) Fra: prosjektleder Nils Kolstrup, NST UNN Møtedato: 19. februar 2014 Sammendrag Den vedlagte sluttrapport gjennomgår kort historikk og innhold i Troms Ofoten prosjektet. Dessuten foretas en analyse av fremtidige utfordringer i helsetjenesten i Troms Ofoten, spesielt overfor store og voksende pasientgrupper med omfattende og komplekse behov. Det foreslås tiltak som inkluderer kompetanseutvikling hos helsearbeidere, samt organisatoriske og teknologiske endringer som kan støtte opp om helhetlige pasientforløp. Rapporten omhandler hele Troms Ofoten. Det er et mål at alle deler av helsetjenesten som jobber med pasienter med komplekse og langvarige behov følger anbefalingene gitt i rapporten. Bakgrunn Troms Ofoten prosjektet ble startet i 2008 på bakgrunn av ideene i samhandlingsreformen. Forslag om prosjekt ble fremlagt for OSO sak Som følge av visjonene i den opprinnelige prosjektskisse har det frem til nå vært en fruktbar diskusjon om hvordan en fremtidsrettet helsetjeneste i Troms Ofoten skulle utformes. Idegrunnlaget har avstedkommet en rekke viktige nyvinninger i helsetjenesten i området. Pasientforløpsstudien i Troms Ofoten prosjektet har gjennomgått pasientopplevelser ved komplekse forløp (se vedlegg). Disse viser at det er betydelig forbedringspotensial mht. at pasientens stemme blir tydeligere for å få en omforent forståelse av pasientens utfordringer, og at samhandling mellom pasient og helsepersonell og ulike deler av helsetjenesten bedres. Vi har formulert sju tiltaksområder der helsetjenesten har et forbedringspotensial overfor denne gruppen: 1) Identifikasjon av den komplekse pasient, 2) Systematisk identifikasjon av den enkeltes behov, 3) Støtte til den aktive informerte pasient, 4) Valg av hensiktsmessige behandlings- og oppfølgingstiltak, 5) Teamorganisering og logistikkstøtte, 6) Endring fra reaktiv til proaktiv oppfølging og 7) Evaluering av måloppnåelse for behandlingsmål. Alle tiltakene må følges av dokumentasjonskrav. Dette vil kreve: En kulturendring på tvers av administrative grenser og profesjoner slik at all behandling retter seg mot pasientens mål, behov og preferanser. Grunnleggende endring av administrative systemer slik at disse bidrar til og belønner samarbeid på tvers av sektorer innenfor og mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Å erkjenne pasientens avgjørende rolle som aktør og ressurs når det gjelder egen helse, og helsetjenestens ansvar i å støtte pasienten i å mestre sin helsesituasjon. Disse grep, utviklet i Troms Ofoten prosjektet, vil kreve visjonær, tydelig og langsiktig ledelse. Nedenfor nevnes 3 konkrete prosjekter som fokuserer på hele eller deler av punktene 1-7 ovenfor.

18 18 «Pasientsentrerte helsetjenesteteam» Prosjektet «Pasientsentrerte helsetjenesteteam» har til formål å bidra til en utvikling mot en mer pasientsentrert helsetjeneste gjennom økt fokus på personer med sammensatte og/eller kroniske lidelser. Ved aktivt å bruke de 7 tiltaksområder nevnt ovenfor vil prosjektet kunne utvikle og pilotere nye samhandlingsmodeller. Grunnideen er at proaktive helsetjenesteteam fra kommunene og UNN samarbeider med og om pasienter med omfattende kroniske lidelser og multimorbiditet. Den organisatoriske utvikling i «Pasientsentrerte helsetjenesteteam» vil bygge på to hovedpilarer: 1) Systematisk støtte til den informerte aktive pasient 2) Det proaktive forberedte helsetjenesteteam etter modell av det engelske prosjekt PACE og TREAT (se sluttrapporten). Prosjektets første fase starter med Tromsø og Harstad kommune. Representanter for mindre kommuner bør være med for å sikre overførbarhet av løsningen. På sikt er det en målsetting at modellen skal implementeres i hele OSO-området og omfatte alle pasientgrupper med omfattende kroniske lidelser inklusive psykiatri og rus. I påvente av dette utviklingsarbeidet anbefaler vi at kommuner som ikke inngår i første fase av prosjektet, bruker kvalitetsverktøy for å sikre målbar og god helsetjenestekvalitet, for eksempel «Veien frem til helhetlig pasientforløp» 1. Veiviseren omhandler i første rekke eldre og pasienter med kronisk sykdom, med behov for kommunale tjenester. Målgruppen er primært kommunehelsetjenesten, inklusive fastlegene. Målet er både å bedre samhandling internt i kommunene, og mellom spesialisthelsetjeneste og kommuner. Modellen bruker IKT og klare pasientforløp med delmål, som gjør den til et godt kvalitetssikringsverktøy. Modellen er allerede i bruk i fler kommuner i Trøndelag. Denne modellen inkluderer mange av de 7 punktene ovenfor. «Veien frem til helhetlig pasientforløp» inneholder mange elementer som helt naturlig vil inngå i en fremtidig nyutviklet helsetjenestemodell i Troms Ofoten området. Rus- og psykisk helse Psykiatrien er allerede i god gang med å få på plass helhetlige pasientforløp. Dessuten har NST gjennom EU prosjektet «CIP Mastermind» sikret seg midler til utvikling av en rus og psykiatriomsorg som ved bruk av ny teknologi vil gi innbyggerne i Troms Ofoten området en betydelig forbedring av tjenestene. Dette prosjektet omfatter 11 forskjellige land. Målet er å utprøve to teknologier i stor skala. For det første integrert bruk av internetbaserte velkjente og godt utprøvde behandlingsverktøy for depresjon. For det andre utprøve videokonferansebehandling av pasienter med psykiske lidelser både innenfor og utenfor spesialisthelsetjenesten. Psykiatriske tjenester vil i oppstartsfasen av prosjektet «Pasientsentrerte helsetjenesteteam» bli representert i styringsgruppen av prosjektet, og de eksisterende tilbud vil bli brukt som erfaringsgrunnlag i prosjektet. Tjenestene bør inkluderes i «Pasientsentrerte helsetjenesteteam» så snart dette lar seg gjøre. Samhandlingsstatistikk og dataverktøy Det er nødvendig å fremskaffe data for å kunne følge kvaliteten på samhandlingen mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. For å oppnå dette bør arbeidet koordineres med andre deler av landet. Aktivitets- og samhandlingsdata fra fastlegene er etterspurt. Gitt de rette faglige og økonomiske insitamenter, er det gode muligheter for samarbeid og tilgang til disse data. For å kunne få en oversikt over fremtidige helsetjenestebehov, har Universitetssykehuset Nord- Norge (UNN-HF) og opptakskommunene en felles interesse i å fremskaffe god 1

19 19 folkehelsestatistikk og i den utstrekning det er naturlig, samarbeide i erfaringsutveksling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten i arbeidet med forebygging for spesielt utsatte grupper. Forskning på innovasjon er nødvendig for å sikre at målene med disse blir infridd. Arbeid er i gang for å finne midler til slik forskning. For å sikre god samhandling innenfor og mellom de forskjellige deler av helsetjenesten, bør det bl.a. utvikles dataverktøy for å understøtte målene om en aktiv, informert pasient som likeverdig partner i et proaktivt forberedt helsetjenesteteam. Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) i samarbeid med UNN er i prosjektet «Pasienten i Virtuelle team» i gang med å spesifisere krav til et slikt verktøy. De jobber også med å kartlegge eksisterende løsninger som kan inngå i sluttløsningen. Kravspesifikasjonene og en utviklingsprosess basert på denne forventes å svare på dette behovet. Det er nødvendig å utvikle dataverktøy for å kunne følge kvaliteten på samhandlingen mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Dataverktøy eksisterer i Sogn og Fjordane og samme verktøy vil bli brukt i Helse Bergen. Dataverktøyet MedRave4 evt. i samarbeid med «Snow» teknologi (automatisk datainnhenting fra fastleger) har potensial til å bli et verktøy som har teknologien til å bringe til veis slike data. Vurdering Ideene utviklet i Troms Ofoten prosjektet er så fremsynte og vidtrekkende at, hvis de blir gjennomført vil området bli ledende i Norge, og innen noen felter i Europa, på pasientsentrerte koordinerte helsetjenester. Infrastrukturen og samarbeidsånden i området, gjør at det er realistisk at man får en organisatorisk og teknologisk nyskapende helsetjeneste til gavn for befolkningen i området. Omkostningene ved en slik omorganisering vil bli begrenset, fordi det mest handler om mer effektiv bruk av eksisterende resurser og innovativ bruk av ny teknologi. Anbefalinger: Pasientsentrerte helsetjenester for pasienter med komplekse behov 1: Det anbefales at det innenfor prosjektet «Pasientsentrerte helsetjenesteteam» etableres en systematikk rundt pasienter med komplekse og langvarige behov. Først en kommunal proaktiv kartlegging av hvem disse pasienter er. Så en omforent forståelse av og vurdering av behov med utgangspunkt i pasientenes ønsker om et godt liv med etablering av tiltaks- og oppfølgingsplaner. Ved behov for involvering av spesialisthelsetjenesten skal denne i størst mulig omfang baseres på et sømløst samarbeid mellom pasient og helsetjenesteteam i kommuner og i spesialisthelsetjenesten. Teknologien bør baseres på kravspesifikasjonen som etableres i «Pasienten i Virtuelle Team» i samarbeid med dataleverandører som kan oppfylle målet om maksimal pasient autonomi. For å støtte kultur- og systemutvikling er det nødvendig med erfaringsutveksling mellom helsearbeidere, f. eks i seminarer, konferanser dialogforum etc. Psykiatri og oppfølging av pasienter med store omsorgsbehov i kommuner utenfor det primære opptaksområde for «Pasientsentrerte helsetjenesteteam» 2: Det anbefales at psykiatrien blir fulgt opp som angitt i rapporten og at de kommuner som ikke er med i «Pasientsentrerte helsetjenesteteam» vurderer å bruke ««Veien frem til helhetlig pasientforløp»» for mottak av pasienter fra sykehus, som en kvalitetssikring av mottaksapparatet av pasienter utskrevet fra sykehus til kommunene.

20 20 Statistikk. Verktøy for løpende vurdering av samhandling mellom UNN-HF og kommunene. 3: Det anbefales at det avsettes midler til kontinuerlig evaluering av kvalitet og utvikling innenfor samhandling mellom UNN-HF og kommunene herunder fastlegene i opptaksområdet. Folkehelse. Avsetning av personell og økonomi til følgende arenaer for registrering og kunnskapsutveksling 4: En erfaringskonferanse med mål å diskutere muligheter for implementering av gode rutiner for oppfølging, oppmuntring og skolering til egenmestring av pasienter med omfattende helsetjenestebehov. 5: etablering av kommune- nettverk for å få i gang et arbeide med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer som påvirker helsen i kommunene, herunder registrering av ulykker i alle sykehus i området. Disse nettverkene initieres av fylkeskommunen i samarbeid med Fylkesmannen og Helsedirektoratet. KS og OSO ønsker at det starter erfaringsutvekslings møter mellom kommuner og relevante avdelinger på UNN-HF vedrørende forebygging av psykisk og fysisk barnehelse i UNNs opptaksområde. For å få effekt skal møtene strekke seg over ca. 2 år fra Forskning 6: Det anbefales at «Pasientsentrerte helsetjenesteteam» blir fulgt opp med forskning for å evaluere effekten av tiltakene. Det er viktig at denne forskningen starter tidlig i prosjektet og følges igjennom hele prosjektet. Alle involverte parter bør søke om eksterne og interne midler til slik forskning. Teknologistøtte 7: Det anbefales at det utvikles teknologier som sikrer høyst mulig brukerautonomi og medvirkning i tråd med anbefalingene i punktene 1 og 3 ovenfor. Forslag til vedtak: OSO tar anbefalingene og rapporten fra prosjektet Troms/Ofoten til etterretning og ber om at den følges opp i henhold til påfølgende vedtakspunkter OSO ber om at arbeidet som er initiert av prosjektet Troms/Ofoten innenfor området pasientforløp videreføres i prosjektet Pasientsentrerte helsetjenesteteam. OSO ber om å bli holdt orientert om prosjektets fremdrift og resultater, og ber om at interesserte kommuner gis anledning til å ta del i og utnytte resultatene fra dette prosjektet når disse foreligger. OSO ser et stort behov for en systematisk og oppdatert bakgrunn for og oversikt over samhandlingsaktivitet mellom kommunene og UNN. OSO ber sekretariatet om å følge opp henstillingen fra OSO møtet 5. desember om å avklare mulig samarbeid med Helse Førde om Samhandlingsbarometeret. Dersom dette ikke lykkes må andre løsninger inkludert egenutvikling vurderes. Forebyggende helsearbeid følges opp gjennom kommunalt nettverkssamarbeid initiert av fylkeskommunen hvor også UNN deltar OSO oppfordrer til at relevante forskningsmiljøer søker midler til beskrivelse og evaluering av effektene av tiltakene. OSO forutsetter at brukersentrert teknologistøtte for helhetlige pasientforløp utvikles og anvendes

21 21 Sak: 09/14 Tittel: Samhandlingsstatistikk Fra: Avdelingsleder Magne Nicolaisen Samhandlingsavdelingen UNN Til: Overordnet Samarbeidsorgan (OSO) Møtedato: 19. februar 2014 Sammendrag og anbefaling Gjennom samhandlingsreformen ble foretak og kommuner pålagt å inngå en overordna samarbeidsavtale og 11 underliggende tjenesteavtaler. I tillegg ble økonomiske virkemidler innført for å stimulere til ønsket endring. Vedlagt følger en oversikt over indikatorer på fire sentrale områder, hvor vedlegge og tabeller viser utviklingen innenfor disse områdene; Avvik og avvikshåndtering. Ø-hjelpssenger, status for disse. Kommunal medfinansiering (KMF). Utskrivningsklare pasienter. I de påfølgende sidene i saken er disse områdene omhandlet spesielt. Det er foretatt vurderinger basert på de data og rapporteringer som foreligger. Behov for lett tilgjengelig og oppdaterte tall og statistikker er drøftet i OSO, og Samhandlingsavdelingen er bedt om å presentere forslag på web-basert verktøy, om mulig basert på Helse Førdes «Samhandlingsbarometer». Målet for et slikt verktøy er å systematisere tall og statistikk og gjøre dette lett tilgjengelig for begge parter. De økonomiske virkemidlene i samhandlingsreformen knytter seg til tre områder; Kommunenes betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter. Kommunal medfinansiering av medisinsk behandling i spesialisthelsetjenesten. Kommunene pålegges å etablere døgnkontinuerlig ø-hjelpstilbud innen For de to førstnevnte virkemidlene ble penger «tatt» fra RHF s budsjett og tilbakeført kommunene i den ordinære rammeoverføringen, basert på historiske tall / forbruk. Etablering av ø-hjelpstilbudet er basert på en gradvis innføring hvor kommunene søker om midler. Samhandlingsreformen og virkemidlene er ny, og det er viktig for alle parter å fortløpende kunne registrere hvordan virkemidlene slår ut og om man oppnår de ønskede endringer. Får å kunne gjøre dette er det nødvendig å ha tilgang på oppdatert styringsdata og samhandlings-statistikk. I dag er styringsdata og samhandlingsstatistikk spredt på ulike steder, og en del data mangler. Noe av disse data er det kun spesialisthelsetjenesten som har tilgang til, mens noe ligger åpent og lett tilgjengelig for alle.

22 22 Anbefaling OSO anbefaler at; 1. Samhandlingsavdelingen lager forslag til OSO / Helse Nord på verktøy for å presentere relevant og nødvendig samhandlingsstatistikk som både sykehus og kommuner kan nyttiggjøre seg. 2. Et slikt forslag må også beskrive ressursbehov for at samhandlingsstatistikken kan holdes fortløpende oppdatert. 3. Samhandlingsavdelingen koordinerer alle innrapporterte samhandlingsavvik, og etablerer rutiner for gjennomganger av disse, med mål å lære av avviksmeldingene. Bakgrunn og vurdering Gjennom samhandlingsreformen ble foretak og kommuner pålagt å inngå en overordna samarbeidsavtale og 11 underliggende tjenesteavtaler. I tillegg ble økonomiske virkemidler innført for å stimulere til ønsket endring. De økonomiske virkemidlene knytter seg til tre områder; Kommunenes betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter, Kommunal medfinansiering av medisinsk behandling i spesialisthelsetjenesten. Kommunene pålegges å etablere døgnkontinuerlig ø-hjelpstilbud innen Figur 1 Beskrivelse av de økonomiske virkemidlene i Samhandlingsreformen For de to førstnevnte virkemidlene ble penger «tatt» fra RHF s budsjett og tilbakeført kommunene i den ordinære rammeoverføringen, basert på historiske tall / forbruk. Etablering av ø-hjelpstilbudet er basert på en gradvis innføring hvor kommunene søker om midler. Samhandlingsreformen og virkemidlene er ny, og det er viktig for alle parter å følge med hvordan virkemidlene slår ut. Pr. i dag er samhandlingsstatistikk og styringsdata spredt på ulike steder, og en del data mangler eller er vanskelig tilgjengelig. Noe av disse data er det kun spesialisthelsetjenesten som har tilgang til, mens noe ligger åpent hvor alle har tilgang.

23 23 Vedlagt følger en beskrivelse av indikatorer på fire sentrale områder, hvor tabellene viser utviklingen innenfor disse områdene; 1. Avvik og avvikshåndtering. 2. Ø-hjelpssenger, status for disse. 3. Kommunal medfinansiering (KMF). 4. Utskrivningsklare pasienter. Detaljerte tall og tabeller finns som eget vedlegg til denne saken. Behov for lett tilgjengelig og oppdaterte tall og statistikker er drøftet i OSO. Samhandlingsavdelingen er bedt om å presentere forslag på web-basert verktøy, gjerne i samarbeid med Helse Førdes samhandlingsbarometer. Målet for et slikt verktøy er å systematisere tall og statistikk og gjøre dette lett tilgjengelig for begge parter. Tallene som presenteres i vedleggene er ikke analysert, men nedenfor følger en kortfattet tolkning og beskrivelse av innholdet i vedleggene. 1. Avvik og avvikshåndtering (se vedlegg del 1) Som en følge av Samhandlingsreformens lovpålagte avtaler og betalingsordninger innen somatikk, ble det etablert et system for håndtering av avvik / uenighet mellom kommuner og UNN, hvor Samhandlingsavdelingen koordinerer alle rapporterte samhandlingsavvik var første år avtalene og betalingsordningene ble gjort gjeldene, og samhandlingsavdelingen mottok et stort antall avviksmeldinger. Antallet avviksmeldinger er nå synkende og avvikene lukkes raskere enn tidligere. Denne positive utviklingen skyldes sannsynligvis at avtaler og rutiner er blitt bedre kjent og implementert i både sykehus og kommuner, dessuten at man «lærer» av de avvik som blir meldt slik at disse ikke gjentar seg. I 2012 var hoveddelen av meldte avvik knyttet til uenighet om betaling/faktureringsgrunnlag, mens årsaken til avvik nå i stor grad er knyttet til mangelfull kommunikasjon / samhandling, manglende dokumentasjon samt uklare prosedyrer. Fremdeles melder kommunene langt flere hendelser enn sykehuset. Ut fra merket alvorlighetsgrad kan det se ut til at UNN har en tendens til først å melde fra når det fremkommer mer alvorlige hendelser, d.v.s. avvik som er rapportert kan ha «langsiktig konsekvens for pasienten». Samhandlingsavdelingen vil i tiden framover prioritere gjennomganger av innmeldte avvik, hvor målet er å lære av disse og forbedre rutiner / prosedyrer slik at lignende avvik ikke skjer igjen. Statistikk for innmeldte samhandlingsavvik er derfor en viktig indikator på hvordan implementering av samhandlingsreformen går. I vedlegg 1 er en nærmere beskrivelse av alvorlighetsgraden i avviksmeldingene, hvilke hendelse som rapporteres, hvem som melder avvik etc.

24 24 2. Ø-hjelpssenger, status for disse (se vedlegg del 2) I henhold til helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 får kommunene plikt til å tilby øyeblikkelighjelp døgntilbud fra Tilbudet skal fases inn i alle landets kommuner i løpet av fireårsperioden fra Det er etablert en tilskuddsordning som skal finansiere oppbygging av tilbudet. De kommunene som har mottatt tilskudd er bedt om å rapportere om status for døgnplassene per 1. september Rapporteringen har skjedd via eget rapporteringsskjema til Helsedirektoratet. Pr 2013 har 206 av 428 kommuner mottatt tilskudd for å etablere døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunen. 111 kommuner har fått tilskudd fra 2012 og har fått utbetalt tilskudd i to år, mens 95 kommuner fikk tilskudd fra Av UNN-områdets 30 kommuner, har 17 kommuner søkt og fått tilskudd til etablering av slike ø-hjelpsplasser (også benevnt som KAD kommunal akutt døgnenhet) I vedlegg 2 finnes en nasjonal oversikt over lokalisering av ø-hjelpstilbud, hvor pasienter henvises fra, hvem som henviser, innleggelsestidspunkt og varighet, aldersfordeling, diagnosegrupper m.m. I vedlegget finnes også en oversikt over ø-hjelpsandelen av antall innleggelser fra kommunene i UNN-området, samt gjennomsnittlig liggetid og antall liggedøgn. Det er vanskelig å trekke noen entydig konklusjon av disse tallene, men tabellen på side 10 viser at det er relativt store variasjoner i prosentandelen ø-hjelpsinnleggelser. Bl.a. ser vi at vertskommunene ligger høyt, mens Nord-Troms kommunene ligger langt lavere. Om dette skyldes sykestuene, avstand/nærhet eller andre faktorer er vanskelig å si. 3. Kommunal medfinansiering (KMF) (se vedlegg del 3) Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten ble innført Ordningen innebærer at kommunen skal dekke deler av kostnadene når kommunens innbyggere behandles i somatiske sykehus. Pr i dag er det vedtatt at KMF skal være 20% av gjeldene DRG, med unntak av kirurgi, fødsler, nyfødte barn og behandling med nærmere bestemte kostbare legemidler. Helsedirektoratet har ansvar for utvikling og drift av denne finansieringsordningen. I vedlegg 3 er tallgrunnlag for kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten pr. desember Tallene fra januar til august 2013 er basert på endelige rapporterte data, mens tallene for septemberdesember er foreløpige. Det er viktig å merke seg de relativt store variasjonene som er mellom kommunene i UNN-området når det gjelder kostnader pr. innbygger. Nordreisa kommune har lavest forbruk med kr. 776,- pr. innbygger, deretter følger Tromsø og Sørreisa begge med kr. 814,- i snitt pr. innbygger. I andre enden av skalaen finner vi Berg med kr ,-, Tjeldsund kr 1 525,- og Lødingen med kr ,-. Tabellen viser også hvordan den enkelte kommune kommer ut finansielt. Noen kommuner forbruker mindre enn forutsatt, men noen kommuner har et langt høyere forbruk enn hva de er tilført i økte rammer. Den nye regjerningen mener dagens ordning med KMF ikke har den ønskede effekten på sykehusforbruk, og Statsråd Bent Høye har nylig meddelt at ordningen med KMF i sin nåværende form blir avviklet. Det er ikke vedtatt hva som kommer som erstatning for denne.

25 25 4. Utskrivningsklare pasienter (se vedlegg del 4) Ordningen med betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter er den delen av Samhandlingsreformen som har hatt mest fokus og interesse fra media. I vedlegg 4 presenteres figurer som viser utviklingen av antall utskrivningsklare pasienter, både det totale antallet og antall innenfor h.h.v. somatikk og psykiatri. I 2011 var det totale antall utskrivningsklare pasienter i somatikk og innen rus- og psyk. helse. I 2012 var det totale antall utskrivningsklare pasienter i somatikk og innen rus- og psyk. helse. I 2013 var det totale antall utskrivningsklare pasienter i somatikk og innen rus- og psyk. helse. (NB- disse tallene er ikke identisk med fakturerbare døgn). Vi ser at det var en markert nedgang i antallet utskrivningsklare pasienter fra 2011 til 2012, da Samhandlingsreformen og betalingsordningene ble innført. Betalingsordningene gjelder som kjent ikke for rus- og psykisk helse, og der var utviklingen motsatt fra 2011 til Fra 2012 til 2013 har det vært en reduksjon av antall utskrivningsklare pasienter innenfor rus- og psykisk helse, mens tallene for somatikk faktisk har økt litt fra 2012 til I tabellene vises det totale antall utskrivningsklare pasienter. Imidlertid varierer antallet pasienter mye fra dag til dag, noe som vanskeliggjør pasientflyten både i kommunene og på UNN. Siste del av 2013 var det mye fokus på opphopning av utskrivningsklare pasienter, med særlig vekt på det store antallet fra Tromsø kommune. Dette medførte driftsmessige utfordringer for UNN, bl.a. med den følge at elektiv kirurgi måtte avlyses. Samhandlingsavdelingen vil følge utviklingen nøye framover for å se om økningen i antall utskrivningsklare skyldes tilfeldige variasjoner eller om det er en utvikling som vedvarer. Flere kommuner har antydet at de iverksatte en rekke strakstiltak når betalingsordningen ble innført, noe som naturlig nok førte til en rask reduksjon. Disse tiltakene er nå «spist opp» av demografiske endringer / antall eldre, og antallet utskrivningsklare pasienter ser ut til igjen å øke. Tall og tabeller på siste sider i vedlegget viser at opphopningen av antall utskrivningsklare pasienter fra Tromsø kommune har vedvart og faktisk økt utover i januar 2014.