Innledning Økonomiplanens forankring og hensikt Dagens situasjon Befolkning - Kommunens økonomiske situasjon og utvikling til 2013

Transkript

1

2 INNHOLD Sidetall Innledning. 2 1 Økonomiplanens forankring og hensikt Dagens situasjon Befolkning - Kommunens økonomiske situasjon og utvikling til Overordnede mål og strategier Budsjettforutsetninger og budsjettrammer i drift Statsbudsjettet 2014 Nasjonalt nivå - Hva betyr statsbudsjettet for Flekkefjord kommune? - Budsjettforutsetninger - drift - Risikovurdering - Økonomisk oversikt drift med budsjettskjema 1a og fordelte driftsrammer skjema 1b 5 Investeringsrammer Økonomisk oversikt investering med budsjettskjema 2a 6 Prioriteringer og tiltak Drift - Investeringsprogram 7 De enkelte tjenesteområder Administrasjon og utvikling / politisk styring Oppvekst og kultur Skole og kompetanse.. 30 Barnehager Ressurssenter barn og unge.. 36 Kultur og fritid Helse og velferd Helse og omsorg.. 40 Sosial og flyktninger Samfunn og teknikk. 47 Teknisk drift Teknisk forvaltning Bygg og eiendom Andre vurderte forslag Brukerbetaling / avgifter pr. 1. januar Bystyrets vedtak (vedtaket kommer 19.desember) Dokumentet «Økonomiplan og Budsjett 2014» er tilpasset den politiske behandlingen i tråd med gjeldende bestemmelser i kommunelov med forskrifter og kommunens eget økonomireglement. Det utarbeides i tillegg et vedlegg for den administrative styring hvor budsjettet 2014 er detaljert på det enkelte ansvar. Tilsvarende gjelder også for hvert prosjekt i investeringsbudsjettet Økonomiplan og Budsjett 2014 rådmannens forslag Side 1

3 Innledning Investering for vekst i Smaabyen Flekkefjord Her va det fint! Dette var uttalelsen fra en entusiastisk turist som besøkte Flekkefjord i sommer. Turisten har helt rett. Flekkefjord er vakker og har mange muligheter. Dette skal vi ta vare på og videreutvikle. En kommune med mange engasjerte innbyggere, dyktige medarbeidere og inspirerende flott ungdom gir tro på vekst og utvikling for denne kommunen hvor sørland møter vestland. Budsjettforslaget som legges fram har 687 millioner i inntekter (inkl. finansinntekter) og 672 i samlede kostnader. I dette arbeidet har rådmannen vært opptatt av kommuneplanen som anker for budsjettarbeidet og en tydelig profil på drift og investeringer. Kommuneplanen: Kommuneplanen skal sette kurs og angi retning. I kommuneplanen som har vært ute på høring er det formulert to hovedmål: Flekkefjord kommune skal være en attraktiv kommune for bosetting og næringsliv slik at vi kan oppnå en målsetting på innbyggere i 2025 Flekkefjord kommune skal utvikle sin rolle som regionsenter Flekkefjord har en lavere befolkningsøkning enn landsgjennomsnittet og kommunen har behov for nye unge, voksne innbyggere for å tilstrebe vekst i antall innbyggere og for en jevnere aldersfordeling. Derfor er «vilje til vekst» en viktig leveregel i all tjenesteproduksjon og alt utviklingsarbeid. Profil: For å kunne møte disse utfordringene har rådmannen lagt fram et budsjett for 2014 med store investeringer innenfor: Kultur og stedsutvikling barnehage- og skolebygg styrking av boligsosiale tiltak I driftsbudsjettet er profilen strukturgrep i stedet for ostehøvelprinsippet. Budsjett og framdriftsplan for kultursenteret legger til rette for at rivearbeider og etterfølgende nybyggsarbeider starter på ettersommeren I tillegg er det lagt inn betydelig investeringsmidler til barn og unge på Hidra, Gyland og sentrum. Det er også lagt inn store investeringsmidler til boligsosialt arbeid og etablering av tilrettelagt boliger. Budsjettet 2014 og økonomiplanperioden er offensiv. Investeringsbudsjettet viser høye investeringsutgifter i årene Dette henger sammen med at det er i denne perioden kultursenteret og gangbroen skal bygges. Når et så omfattende investeringsprogram legges fram er det fordi rådmannen ser det som viktig for kommunens utvikling og Flekkefjords innbyggere. Rådmannen mener at profil og tiltakene i budsjettet og i økonomiplanperioden vil være med å gi de løft Flekkefjord kommune trenger inn i framtiden. Innovasjon: Flekkefjord kommune har siden 2012 jobbet mye med innovasjon og innovasjonsverktøy. Hovedmålet i den første runden med innovasjonsprogram var å tilegne seg en metode og et verktøy for å tenke nytt i forhold til hvordan vår drift og vårt tjenestetilbud var. Dette har også stått sentralt når vi nå starter opp med nye innovasjonsprosjekter i desember Denne runden vil det i tillegg bli rettet et mye sterkere fokus på prosjekter som har et potensiale for økonomisk gevinst. Til grunn for hvilke prosjekter som skal delta har vi hatt fokus på Store utfordringer og/eller problem kommunen har i dag og trenger løse Høy viktighet for våre innbyggere, for ansatte, ledelsen og /eller for andre viktige premissgivere i kommunen Økonomiplan og Budsjett 2014 rådmannens forslag Side 2

4 Tro på at deltakerne kan lykkes med å skaffe forbedringer Innovasjonspotensiale utover små forbedringer Økonomisk gevinst For Flekkefjord kommune har dette blitt en måte å jobbe på som har gitt gode resultater både internt og eksternt. Det er viktig at Flekkefjord kommune er framoverlent og nytenkende innenfor tjenesteproduksjon til våre innbyggere. Det kommer til å bli viktig i budsjettåret 2014 og årene framover. Bakgrunn og endrede forutsetninger: Prognoser fra Statistisk Sentralbyrå viser at antall eldre i Flekkefjord kommune reduseres i perioden 2014 til 2024 både for gruppen over 80 år og antall eldre over 90 år. Når behovet går ned må driften justeres tilsvarende. Dette har vi tatt hensyn til i budsjettet og økonomiplanperioden. Rådmannen har med bakgrunn i dette foretatt strukturgrep i organisasjonen i stedet for ostehøvelprinsippet. Antall plasser på Tjørsvågheimen er redusert fra 100 til 78 fordelt på 11 sykehjemsplasser og 11 aldershjemsplasser. Dette er forsvarlig ut fra det behovet vi har pr i dag og årene frem mot Sammen med de tillitsvalgte og enhetsledere jobber rådmannen med å finne så gode løsninger som mulig for de ansatte som blir berørt av dette. Investeringer: I rådmannens forslag til budsjett er det lagt opp til viktige investeringer i økonomiplan-perioden for å få vekst i smaabyen Flekkefjord. Noen av disse er: Kultursenteret Gangbro Oppgradering og utvidelse av Flekkefjord ungdomsskole Ny Hidra barnehage Ny barnehageavdeling i sentrum Boliger for flyktninger Gjenoppføring av omsorgsboliger i Tjørsvågveien Boliger for vanskeligstilte Bofellesskap for funksjonshemmede Renovering av Sundeheimen Flekkefjord kommune har mange dyktige og engasjerte medarbeidere som hver dag jobber med velferden til våre innbyggere. I denne flotte kommunen, preget av nærhet, omsorg og engasjement, kan vi sammen motivere hverandre til å nå lenger og glede oss over at vi selv og andre lykkes. Flekkefjord Anne Berit Berge Ims Rådmann Økonomiplan og Budsjett 2014 rådmannens forslag Side 3

5

6 1 Økonomiplanens forankring og hensikt Lovverk og planlegging Bestemmelsene om utarbeidelse av økonomiplan finnes i Kommunelovens 44. En økonomiplan er en langtidsplan for økonomisk planlegging. Økonomiplanen skal minst omfatte de kommende fire budsjettår. Kommunestyret skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. Planen legges til grunn ved det årlige budsjettarbeidet og den øvrige planvirksomhet. Økonomiplanen skal gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i den 4 års periode planen gjelder for. Den skal være satt opp på en oversiktlig måte. Det skal for hvert enkelt år anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp, og planen skal være saldert i hele 4-årsperioden. Gjennom økonomiplanen får kommunen en oversikt over den økonomiske handlefrihet, og kan foreta prioriteringer av ressursbruken til ulike formål innenfor kommunelovens krav til økonomisk balanse. Hensikten med å utarbeide en økonomiplan Skal kommunens økonomi bli ivaretatt og styrt på en oversiktlig og god måte, er det ikke tilstrekkelig kun å operere med årlige budsjetter. Tidsperspektivet til hvert enkelt årsbudsjett er for kort til at konsekvensene av vedtatte investerings- og driftstiltak kommer klart nok fram. Svært mange vedtak har økonomiske konsekvenser som strekker seg langt ut over ett år. Økonomiplanen skal sørge for: - God økonomisk oversikt. Økonomiplanen er et godt virkemiddel for å samle trådene siden planen gir oversikt over nåværende og kommende inntekter, over dagens drifts- og investeringstiltak, samt planlagte investeringer og prioriteringer av disse. Samtidig gir økonomiplanen en vurdering av driftskonsekvensene av nye tiltak. - Langsiktighet og kontinuitet Kravet til fire års tidshorisont og kravet til årlig rullering skal sørge for at økonomiplanleggingen vurderes i et langsiktig perspektiv hvor fortid, nåtid og framtid knyttes sammen. - Samordning Økonomiplanen knytter de nødvendige forbindelsene mellom kommuneplanen, sektorplaner og de økonomiske konsekvensene av hele planleggingsvirksomheten. - Informasjon Økonomiplanen skal være et godt informasjonsdokument til bruk både internt i organisasjonen og i forhold til andre interessenter som f.eks. innbyggere og lokalt næringsliv. - Prioritering Gjennom økonomiplanbehandlingen foretas en politisk avklaring av satsingsområder. Administrasjonen har da mulighet til å konsentrere sitt arbeid innenfor disse områder. - Rammer Økonomiplanen angir veiledende rammer for tjenestenes arbeid. Første år i økonomiplanen gir rammer for kommende årsbudsjett. Økonomiplan og Budsjett 2014 rådmannens forslag Side 4

7 2 Dagens situasjon Befolkning Flekkefjord hadde pr. 1. juli 2013 til sammen 9061 innbyggere. Dette er 5 mindre enn i Folketallet har vært stabilt over lang tid. Fra 2005 har den gjennomsnittlige vekst vært på 0,26%. Til sammenligning var veksten i landet på 1,2% siste år. Dette tilsvarer en vekst på 115 for en befolkningsstørrelse som Flekkefjord. Folketallet pr. 1. juli bestemmer fordelingen av frie inntekter gjennom skatt og rammetilskudd, og befolkningsvekst er derfor også viktig for å opprettholde et godt økonomisk fundament for kommunens tjenester og aktiviteter. Endring % % % Befolkningstall siste år Fl.fjord Norge fordel. Innbyggere i alt år ,1% 7,4% ,8% 6-15 år ,3% 12,1% ,8% år ,8% 66,9% ,6% år ,8% 9,2% ,8% år ,8% 3,5% ,9% over 90 år ,2% 0,8% ,1% Sammenlignet med hele landet er det i Flekkefjord flere i alderen 67 år og oppover og færre i gruppen år. I løpet av siste året er det i gruppene mellom 6-66 år som det har blitt færre innbyggere i og gruppen år som har vokst. Det siste er i tråd med landet som helhet. Befolkningstallene og prognosen viser at Flekkefjord trenger vekst og tilflytting, og da særlig av unge voksne. Årstall år 90 år + SUM 80 år + Befolkningstall pr. 1. jan Prognose Ser vi nærmere på befolkningsutviklingen for innbyggere over 80 år viser den nå en fallende tendens. Befolkningsprognoser fra SSB viser også at denne utviklingen fortsetter i de neste årene. Kommunens økonomiske situasjon og utvikling fram til Flekkefjord har i mange år hatt en stram økonomisk situasjon hvor det meste av tilgjengelige ressurser har finansiert den løpende drift. Kommunen har de fleste år gått med driftsoverskudd, men disse har vært små og kommunen har ikke bygd opp vesentlige fondsreserver. Kommunen befolkningssammensetning, kommunens topografi og spredte bosetting gjør at den er mer kostbar å drive enn gjennomsnittskommunen. Når staten fordeler ressurser til kommunene gjennom sin inntektsmodell, tas det hensyn til slike forhold, men det er tvilsomt om denne omfordeling gir full kostnadsdekning. Det har vært en gjentagende økonomisk utfordring at kommunens lønnskostnader øker mer enn kommunens inntektsgrunnlag gjennom skatt og rammeoverføringer. For å skape balanse i driften har det jevnlig vært nødvendig å gjennomføre kostnadsreduserende tiltak, og kommunen har også benyttet inntekter fra eiendomsskatt og utbytte fra Agder Energi for å sikre driften. Økonomiplan og Budsjett 2014 rådmannens forslag Side 5

8 Kostratall for perioden FINANSIELL SITUASJON Gruppe 10 Flekkefjord Vest- Agder Gruppe 10 Flekkefjord Vest- Agder Flekkefjord Frie inntekter i kroner per innbygger Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinnt. -0,8 1,8 1,5-2,9 1,4 1,1-0,9 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinnt. 1,4 2,6 2,8-0,2 1,6 2,2 2,1 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 11,2 26,2 27,4 13,0 23,2 29,3 15,7 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 188,8 197,9 214,8 185,6 198,0 210,7 171,8 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 67,7 68,0 91,4 64,4 68,4 90,1 66,6 Netto lånegjeld i kroner per innbygger Disposisjonsfond i prosent av bto. driftsinntekter 2,0 4,5 8,9 1,8 4,6 7,9 2,7 I bto. driftsresultat inngår avskrivinger. I nto. driftsresultat tas finanspostene med (renteinnt, utbytte Agder Energi, rentekostnader og avdrag. Avskrivn. trekkes ut igjen) Kostratallene viser at Flekkefjord har større frie inntekter enn gjennomsnitt av kommuner i kommunegruppe 10 og i fylket. Dette skyldes ekstra rammeoverføringer gjennom utgiftsutjevningen. (se kap. 4) Brutto driftsresultat i Flekkefjord er negativt, mens netto driftsresultat er positivt. Det betyr at vi benytter finansposter (utbytte) for å komme i balanse. Gjeldende normer for sunn kommuneøkonomi tilsier at netto driftsresultat over tid bør være 3%. Fram tom inngår investeringsmomsen i driftsinntektene og påvirker driftsresultatet positivt. Fra 2014 skal disse inntektene føres direkte i investeringsregnskapet. Etter avsetninger og overføringer til investeringsregnskapet har kommunen de seneste år gått i balanse eller med små overskudd som i neste omgang er satt til disposisjonsfond. Disposisjonsfondet utgjør ikke mer enn 2% av driftsinntektene og er i liten grad en buffer for svingninger og uforutsette hendelser. Det betyr at kommunen er avhengig av tiltak i driften med raskt effekt når inntekter bortfaller. Arbeidskapital er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Når vi måler denne i forhold til driftsinntektene, får vi fram et nøkkeltall som gir uttrykk for hvor likvid kommunen er. Tallene for Flekkefjord viser at likviditeten er presset, og svakere enn gjennomsnittet av de kommuner vi sammenligner oss med. Her er det to forhold kommunen må være oppmerksom på: - Kommunens samlede premieavvik er nå 56 mill. Dette er pensjonspremier som er betalt, men hvor kostnadene skal belastes i regnskapene de kommende 10 år. Dette svekker kommunens likviditet, og det blir viktig å sørge for at nye økninger i premieavvik framover ikke svekker likviditeten ytterligere. Det kan gjøres med å sikre et større overskudd i driften og at dette settes av til fond. - Bruk av fond vil også svekke kommunens likviditet. Når bundne fond skal brukes, er det avgjørende at det samtidig settes av midler til andre fond og at ubundne fond kan bli stående. Det hører med at Flekkefjord har hatt kontroll på den likvide situasjon i 2013, og at tiltak som fremmes i budsjettet vil være tilstrekkelig for at situasjonen også framover er under kontroll. Flekkefjord har en lånegjeld, målt i forhold til inntekter eller målt i forhold til antall innbyggere som ligger om lag på et gjennomsnitt for hele landet. Her er det store variasjoner mellom kommunene. Når lånegjeld sammenlignes er det av stor betydning hvilken evne kommunen har til å betjene de lån som tas opp, og det spiller inn hvor stor del av porteføljen som dekkes av statlige kompensasjonsordninger og hvor mye som dekkes gjennom kommunale avgifter (vann og avløp). I vurderingen av kommunens økonomiske stilling hører det også med at aksjeposten i Agder Energi kan ha betydelig verdi ut over de 221 mill. den er oppført med i balanseregnskapet. Økonomiplan og Budsjett 2014 rådmannens forslag Side 6

9 3 Overordnede mål og strategier Kommuneplanen er kommunens langsiktige planverk for hvordan angi retning i årene fremover. Flekkefjord kommune jobber nå med å revidere samfunnsdelen av kommuneplanen for perioden I forslag til ny samfunnsdel har Flekkefjord kommune pekt på hvilke utviklingstrekk som vil prege kommunen de neste årene og hvilke satsingsområder kommunen ser som avgjørende for å nå hovedmålsettingene. Økonomiplanen er kommunens kortsiktige kommuneplan i et fireårs perspektiv. Økonomiplanen for perioden har tatt hovedmålsettingene i samfunnsdelen inn i arbeidet med å konkretisere hvordan vi som kommune skal jobbe konkret. Kommuneplanen Gjennom «Vilje til vekst» er det i forslag til ny kommuneplan satt opp to hovedmålsettinger: 1. Flekkefjord kommune skal være en attraktiv kommune for bosetting og næringsliv slik at vi kan oppnå en målsetting på innbyggere i Flekkefjord kommune skal utvikle sin rolle som regionsenter. Økonomiplanperioden Slik vil vi ha det: 1. Sikre og utvikle gode oppvekstsvilkår for barn og unge 2. Drive målrettet arbeid lokalt og regionalt for å fremme hele kommunen som en attraktiv bokommune 3. Sikre innbyggerne nødvendige og tilpassede tjenester 4. Være en attraktiv kommune for ny og etablert næringsutvikling 5. Drive målrettet arbeid innenfor turisme og byutvikling 6. Utvikle et mangfoldig og profilert kulturliv 7. Være en pådriver for å utvikle god infrastruktur i kommunen og regionen 8. Være en aktiv pådriver i det regionale samarbeidet 9. Ha en effektiv ressursutnyttelse 10. Ha en organisasjon med kompetente, motiverte og utviklingsorienterte medarbeidere I kap. 7 er disse 10 punktene konkretisert i «slik gjør vi det» for det enkelte tjenesteområde. Økonomiplan og Budsjett 2014 rådmannens forslag Side 7

10

11 4 Budsjettforutsetninger og budsjettrammer i drift Statens formelle føringer for kommunens budsjett: Bestemmelsene om utarbeidelse av årsbudsjett finnes i kommunelovens med nærmere presisering i forskrift om årsbudsjett av 15. desember Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens inntekter i budsjettåret og for anvendelse av disse. Kommuneloven inneholder bestemmelser som sier at årsbudsjettene skal være realistiske, og at de skal omfatte alle økonomiske midler som skal disponeres for året samt anvendelse av disse. Det er et krav til budsjettet at det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. Statsbudsjettet 2014 Nasjonalt nivå Statsbudsjettet er styrende for hvilke inntekter kommunen har til rådighet i kommende år, samtidig som det gir visse føringer for noen aktivitetsendringer som skal finne sted i kommunene. Spesielt for i år er regjeringsskifte. Rådmannens budsjettforslag bygger på avtroppende regjering sitt framlegg til Statsbudsjett. Ny regjering fremmer en endringsproposisjon 8. november og nytt Storting vil fastsette kommunes rammer og et endelig budsjett nærmere jul. Hvor store og hvilke endringer det vil bli vil rådmann ikke spekulere i, men heller komme tilbake til når disse er kjent. Kommunenes frie inntekter som består av skatteinntekter og rammetilskudd utgjør om lag 3/4 av kommunesektorens samlede inntekter. (Momskompensasjonen for drift er medregnet). Dette er inntekter som kommunene kan disponere fritt, men hvor gjeldende lover og regler legger sterke føringer. Realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2014 anslås i forslaget til statsbudsjett til 7,7 mrd. kroner, tilsvarende 2,0 pst. Veksten er 1,2 mrd. høyere enn varslet i kommuneproposisjonen for Av veksten er 5,2 mrd. kroner frie inntekter, fordelt med 4,3 mrd. på kommunene og 0,9 mrd. på fylkeskommunene. Det tilsvarer en realvekst i frie inntekter på 1,7 pst. Veksten er på vanlig måte regnet fra anslått inntektsnivå i 2013 i revidert nasjonalbudsjett Realveksten i frie inntekter er beregnet å dekke: - Befolkningsutvikling med 2,8 mrd. (befolkningsøkning og endret sammensetning). - Pensjonskostnader. I 2013 forventes kommunesektorens pensjonskostnader å øke med om lag 1,75 mrd. kroner utover det som kompenseres gjennom deflatoren. De økte kostnadene må dekkes av de frie inntektene. Høy lønnsvekst, lavt rentenivå og økt levealder har over tid bidratt til økte pensjonskostnader. Samtidig strammer departementet inn beregningsforutsetningene for pensjonskostnadene neste år. - Satsing på folkehelse med 180 mill og deltids brannpersonell med 27 mill. Dette er tall for hele kommunesektoren samlet, og det er store variasjoner mellom kommunene. Det vises derfor til neste avsnitt hvor statsbudsjettets betydning for Flekkefjord er nærmere kommentert. Kommunenes frie inntekter er for 2014 justert for å fange opp følgende satsingsområder. tall i 1000 kroner Satsingsområder Hele landet Flekkefjord Innføring av valgfag på 9. trinn helårseffekt av endring i Innføring av valgfag på 10. trinn endring i Innføring av kulturskoletilbud i skole/sfo, helårsvirkning Nye plassar i statlige og private skoler Nominell videreføring av foreldrebet. i barnehager i 2013, helårsvirkning Nominell videreføring av foreldrebetaling i barnehager i Opptrapping av tilskuddet til ikkje-kommunale barnehager, fra 92 % til 96 % Opptrapping med to barnehageopptak, virkning Økt kommunal egenandel i statlige barnevernsinstitusjoner Økonomiplan og Budsjett 2014 rådmannens forslag Side 8

12 Statlig tilsyn med barn i fosterhjem Samvær under tilsyn Uttrekk av frigjorte midlar ved utbygging av tilbod om øyeblikkelig hjelp Vergemålsreformen Overtaking av ansvar for Hunstad skole Skjønnsmidler til psykososial oppfølging Sum innlemminger og korreksjoner Nærmere kommentarer til statens satsingsområder: Skole: - Valgfag i ungdomsskolen. Høsten 2012 ble to timer valgfag innført for 8. trinn. Ordningen er videreført over tre år, slik at den fra høsten 2014 gjelder alle klassetrinn. I statsbudsjettet for 2014 blir kommunene kompenserte for helårsvirkningen av endringen i 2013 og halvårsvirkningen av endringen i Kulturskoletilbud i skole/sfo: Fra høsten 2013 ble det innført en ordning med en uketime frivillig og gratis kulturskoletilbud i SFO. Denne videreføres og gis helårsvirkning fra Som følge av at elevtallet i statlige og private skoler øker reduseres kommunenes rammetilskudd. Utenom rammen og finansiert med eget tilskudd - Fireårig forsøk (fra høsten 2013) med økt lærertetthet på ungdomstrinnet i skolen videreføres. Kommuner som har ungdomsskoler med både grunnskolepoeng under gjennomsnittet og gruppestørrelse over 20 elever per lærer, tilbys å være med i prosjektet. Flekkefjord ungdomsskole tilfredsstiller kravene. - Ordningen over 8 år med rentekompensasjon for rehabilitering av og investering i skole- og svømmeanlegg er videreført. Ordningen forvaltes av Husbanken. Barnehager: - Det er et mål for regjeringen at foreldrebetalingen skal være så lav at alle som ønsker det skal ha råd til å betale for barnehageplass. Maksimalprisen på 2360 for hel plass pr. mnd. videreføres uten tillegg. Kommunene kompenseres for manglende indeksregulering gjennom økt ramme. - I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett ble minimumstilskuddet til ikke kommunale barnehager fra 1. aug økt fra 92 til 96% av det de kommunale barnehager får i offentlig finansiering. Det er ikke lagt opp ytterligere økninger i 2014, men helårsvirkningen for 2014 kompenseres gjennom rammen. - Regjeringen ønsker på sikt å innføre to barnehageopptak i året. Det sendes på høring i forbindelse med statsbudsjettet et forslag om at barn som fyller 1 år i september og oktober neste år skal gis rett til barnehageplass. Det foreslår å øke rammetilskuddet med 241 mill. kroner i 2014 til dette formålet, noe som skal gi rom for etablering av flere barnehageplasser. Skolehelsetjeneste/helsestasjon: - Regjeringen har satt av 180 millioner til økt satsing på folkehelse og forebyggende tiltak gjennom skolehelsetjeneste og helsestasjon. Dette inngår i rammen som saker med særskilt fordeling. Barnevern: - I statsbudsjettet for 2014 foreslår regjeringen å øke den kommunale egenandelen ved plassering i statlige barnevernsinstitusjoner med en tredel, til om lag kroner per barn per måned fra og med 1. januar Kommunene blir kompensert for dette gjennom rammen med 160,2 mill. - Barnevernsloven blir nå endret slik at dagens ordning for tilsyn med barn i fosterhjem blir erstattet med et mer profesjonalisert og tydeligere kommunalt forankret tilsyn. Kommunenes merutgifter er anslått til 15 mill. kroner som er foreslått kompensert gjennom en økning i rammetilskuddet - Kommunene gis ansvar for beskyttet tilsyn med samvær mellom foreldre og barn inntil 16 timer per år. Kommunene kompenseres med økning i rammetilskuddet på 2,3 mill. Økonomiplan og Budsjett 2014 rådmannens forslag Side 9

13 Helse og omsorg: - Overføringene i forbindelse med samhandlingsreformen ligger fast, men er prisjustert. - Som en del av samhandlingsreformen er det planlagt en plikt for kommunene til å etablere et døgntilbud for øyeblikkelig hjelp. Oppbygging og drift av døgntilbud i kommunene blir finansiert gjennom overføring fra Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og direkte bidrag fra de regionale helseforetakene. I forbindelse med oppbygging av tilbud om øyeblikkelig hjelp i 2014, er det foreslått et uttrekk 86 mill. kroner fra rammetilskuddet til kommunene. - Kompensasjon til ressurskrevende tjenester videreføres, men justeres. Innslagspunktet er prisjustert til ,- og kompensasjonsgraden justeres ned fra 80% til 77,5%. Dette får pga. anordningsprinsippet tilbakevirkende kraft og gjelder også Utenom rammen og finansiert med øremerkede tilskudd gjøres følgende: - Omsorgsplan 2015 med midler til: - Tilskudd til kommunene for etablering av dagtilbud til mennesker med demens - Investeringstilskudd til bygging og fornying av kommunene til heldøgns omsorgsplasser videreføres og utvides. - Midler til opplæring kunnskapsutvikling i tjenestene til utviklingshemmede. - Omsorgsplan 2020 med midler til: - 34 mill. til utvikling og implementering av velferdsteknologi mill. til å støtte og stimulere kommunenes forsknings-, innovasjons- og utviklingsarbeid på helse- og omsorgsfeltet mill. til program for en aktiv og fremtidsrettet pårørendepolitikk Tiltakene skal bidra til at pårørende blir verdsatt og synliggjort, og gi økt likestilling og mer fleksibilitet mill. til tiltak for å styrke det frivillige arbeidet i sektoren i mill. til faglig omstillingsarbeid med fokus på hverdagsrehabilitering, aktivitet, sosialt nettverksarbeid og miljøbehandling. Bosetting/ integrering av flyktninger: - Integreringstilskuddet til kommuner som tar i mot flyktninger økes med 250 millioner i Tilskuddet til utleieboliger til vanskeligstilte styrkes med 67 mill. til 572 mill. i Regjeringen innfører en kommunal medfinansiering på 10 pst. av utgiftene over innslagspunktet ( kroner per barn per måned i 2014) for statlig refusjon av utgifter til barneverntiltak for enslige mindreårige asylsøkere. Det anslås at dette vil kunne innebære en reduksjon i refusjonsutbetalingene på 120 mill. kroner. Bakgrunnen for at en går bort fra 100 % statlig finansiering over innslagspunktet er sterk utgiftsvekst i ordningen, og manglende insentiver for kostnadskontroll. Brann: - Regjeringen har satt av 36 mill til å styrke utdanningen for deltids brannpersonell. Dette inngår i rammen som saker med særskilt fordeling. Vergemålsområdet: - Gjennom ny vergemålslov ble ansvar og oppgaver på vergemålsområdet overført fra kommunene til fylkesmannen. Rammen er i denne forbindelse redusert i 2014 med 66,4 mill. Kirken: - Ordningen med rentekompensasjons for utbedring av og investering i kirkebygg er videreført. Ordningen forvaltes av Husbanken. Hva betyr statsbudsjettet for Flekkefjord kommune? I statsbudsjettet for 2014 er det anslått at Flekkefjord får overført 477,73 mill. i frie inntekter. Dette består av rammetilskudd på 255,1 mill og anslåtte skatteinntekter på 224,1 mill. Rammetilskuddet er basert på innbyggertall og sammensetning pr. 1. juli 2013, mens skatteinntektene også har et element av inntektsutjevning mellom kommuner. Dette baserer seg på innbyggertall pr. 1. januar Kommunens skatteanslag er oppjustert med 1,5 mill i forhold til de anslag som er gitt ved fremleggelsen av statsbudsjettet. Dette er fordi anslaget er gjort med utgangspunkt i tallene fra 2012 hvor kommunens skatteinngang var unormalt lav. Økonomiplan og Budsjett 2014 rådmannens forslag Side 10

14 Kommunens «frie inntekter» består av følgende elementer: Rammetilskudd: mill.kr. Innbyggertilskudd uten utjevning 206,736 Utgiftsutjevning 40,991 (se nedenfor) Stat/private skoler 2,563 Finansiering inntektsgarantiordning - 0,557 Saker særskilt fordeling 1) 373 Distriktstilskudd sør Norge 3,512 Skjønnstilskudd 1,500 Sum rammetilskudd 255,119 Skatteinntekter 2) 224,111 Sum frie inntekter 479,230 1 ) Satsing på skolehelsetjenesten utgjør her 314 og deltidsreformen brann 59 2 ) Også vurdert etter faktisk skatteinngang i 2013 Gjennom utgiftsutjevningen blir rammeoverføringene tilpasset kommunenes utgiftsbehov. Inntektssystemet har ulike kriterier innen demografiske, geografiske og sosiale forhold. Disse er vektet i forhold til hvor mye de er antatt å generere utgifter, og dette holdes opp mot Flekkefjords egenskaper innenfor hvert kriterie. For 2014 ser utgiftsutjevningen slik ut: Utgiftsutjevningen i rammetilskuddet for Flekkefjord Tillegg eller fradrag i utjevningen Fordelingskriterier (kriteriene er vektet ulikt) Utslag i % Utslag i kroner 0-1 år - 0,00 % år - 0,58 % år 0,49 % år 0,08 % år - 0,56 % år 0,00 % år - 0,06 % år 0,04 % år 0,85 % år 2,43 % over 90 år 2,19 % Basistillegg 0,69 % Sone 0,92 % Nabo 0,21 % Landbrukskriterium 0,10 % Innvandrere 6-15 år eks. Skandinavia 0,29 % Norskfødte med innvandrer foreldre 6-15 år eks. Skandinavia - 0,04 % Flytninger uten integreringstilskudd - 0,12 % Dødelighet - 0,12 % Barn 0-15 med enslige forsørgere - 0,21 % Lavinntekt - 0,26 % Uføre år 0,29 % Opphopningsindeks - 0,71 % Urbanitetskriterium - 0,47 % PU over 16 år 4,42 % Ikke-gifte 67 år og over 0,80 % Barn 1-2 år uten kontantstøtte - 0,55 % Innbyggere med høyere utdanning - 0,42 % Kostnadsindeks 9,71 % Kostnadsindeksen gir uttrykk for at Flekkefjord er 9,71 % dyrere å drive enn gjennomsnittskommunen. Som tidligere år får Flekkefjord betydelige tillegg grunnet mange eldre samt PU over 16 år. Økonomiplan og Budsjett 2014 rådmannens forslag Side 11

15 Utgiftsutjevningen er for neste år 41 mil. I 2013 var tilsvarende tall 39,6 mill. et påslag på 9,62 %. De største endringene gjelder: - fratrekket for barn 1-2 år uten kontantstøtte som har blitt 2,4 mill mindre - tillegget for eldre over 90 år som er redusert med 2,1 mill - tillegget for aldersgruppen som har blitt 1,2 mill større - tillegget 6-15 år som er 0,94 mill. mindre Budsjettforutsetninger for driftsbudsjettet i Flekkefjord kommune I tillegg til inntektsoverføringer og andre bestemmelser som følger av statsbudsjettet, bestemmer Flekkefjord kommune også lokalt hvilke forutsetninger budsjettene skal bygges på. Framlegget til økonomiplan og budsjett tar utgangspunkt i: - Gjeldende økonomiplan for med de endringer som følger av senere politiske vedtak - Videreføring av dagens aktivitetsnivå og drift med de endringer som framgår av nye prioriteringer og tiltak i kap. 6 nedenfor Forutsetninger inntektssiden drift: Skatt og rammetilskudd er lagt inn som beskrevet foran Eiendomsskatt er lagt inn uten endringer i satser. Dvs. at boligeiendommer skattlegges med 4 promille og næring, verker og bruk med 7 promille. Det er likevel en liten økning som følge av flere eiendommer Det er budsjettert et utbytte fra Agder Energi på 18,5 mill. Dette er oppjustert fra 2013 med 3 mill. og bygger på signaler selskapet har gitt og det faktum at overskuddet ser ut til bli høyere enn i fjor. Beløpet er holdt uendret gjennom planperioden Andre inntektsposter som brukerbetalinger, salg og leieinntekter økes med 3 %, men med noen unntak. Foreldrebetaling i barnehage holdes nominelt uendret i hht. Statsbudsjettets forutsetninger. Statstilskudd er for 2014 beregnet ut fra statsbudsjettets opplysninger Rentekompensasjon i forb. med lån til omsorgsboliger, sykehjem og skolebygg er regnet inn på tilsvarende nivå som i 2013 Momskompensasjon for investeringer skal fra 2014 i sin helhet inngå i investeringsbudsjettet og benyttes som delfinansiering der. Det er derfor ingen investeringsmoms som nå føres i drift Forutsetninger kostnadssiden drift: Finansdepartementets har beregnet årets deflator til 3%. Denne er styrende for indeksreguleringen i Statsbudsjettet. Lønnsveksten er satt til 3,5% og denne utgjør ca. 2/3 av deflator. Flekkefjord kommune har i budsjettet for 2014 tatt utgangspunkt i disse tall Lønn er budsjettert ut fra den faktiske aktivitet og den faktiske lønn som gjelder ved utløpet av Alle lokale forhandlinger i 2013 er med dette fanget opp. Det er i liten grad budsjettert med sykefravær og sykepengerefusjoner. Når de faktiske refusjoner overstiger budsjett, gir dette grunnlag for mer vikarbruk enn det som er budsjettert Det er avsatt en lønnsreserve på 10,1 mill. for å dekke merkostnader av lønnsoppgjør i Denne er beregnet som 2,65% av fast lønn (inkl. pensjon og arbeidsgiveravgift), og tilsvarer en årslønnsvekst på ca. 3,25% når overheng fra 2013 er medregnet. Større eller andre tillegg forutsettes å måtte finansieres innenfor tjenestens eksisterende ramme Pensjonskostnadene er lagt inn for 2014 i hht. opplysninger mottatt fra pensjonskassene. Det er lagt inn en kostnad for reguleringspremie fratrukket premieavvik med 11 mill. i Det forventes igjen et år med høyere reguleringspremie og premieavvik. For å fange opp usikkerhet i tallene og unngå at økte premieavvik gir ny svekkelse i likviditet er det lagt inn en forutsetning om å kunne sette av 10 mill. til fond for premieavvik Andre kostnader er samlet indeksregulert med 1,8% Rentekostnadene er beregnet ut fra følgende rentebane i planperioden: 3,08%/3,22%/3,40%/3,52% Her har vi lagt vurderinger utarbeidet av Kommunalbanken til grunn. Avdragene er budsjettert i tråd med gjeldende låneavtaler og innenfor lovens krav til minimumsavdrag. Nye lån forutsettes tatt opp med gjennomsnittlig løpetid på 38 år Den samlede oversikt over rammer og fordeling av denne framgår av de forskriftsmessige tabeller «Økonomisk oversikt» «Budsjettskjema 1a»» «Budsjettskjema 1b» bak i kap. 4. Økonomiplan og Budsjett 2014 rådmannens forslag Side 12

16 Risikovurdering De økonomiske rammevilkår for kommunens drift vil svinge over tid. Forutsetningene er tatt med varierende grad av sikkerhet, og nye forutsetninger kan gi en annen virkelighet med et endret økonomisk handlingsrom. Nedenfor trekker vi fram noen av de forhold dette gjelder, og vurderer hvordan dette kan endre bildet for kommunen. Risikofaktorer Skatteinngang Befolkningsutvikling Næringsutvikling og utvikling av kjøpekraft Regjeringens politikk. Internasjonal krise i finansmarkeder Renterisiko Pris- og lønnsvekst Pensjonskostnader Vurdering og kommentarer Skatteinntekter utgjør ca. hver tredje krone av inntektsgrunnlaget, og hver prosent i endring reduserer/øker inntektene våre med rundt 2 mill. Lokale endringer i skatteinntekter har nå blitt kompensert 60% mot landsgjennomsnittet, men dette forutsetter at skattenivået i landet holder seg oppe. Den nasjonale skatteinngangen er derfor svært viktig for kommunens skatteinntekter. Kommunens innbyggertall virker direkte inn på inntektsoverføringene (skatt/ramme). Rammeoverføringene tar utgangspunkt i kjente befolkningstall pr. 1. juli, mens inntektsutjevningen innen skatt beregnes ut fra befolkningstall pr. 1. januar. I tillegg til inntektsoverføringene fra staten, er befolkningsvekst viktig for kommunens utvikling på mange andre områder. Befolkningsutvikling og skatteinngang henger også sammen med næringsutvikling og tilgang på arbeid. Økonomiplanen tar ikke høyde for store endringer i arbeidsledighet eller kjøpekraft, men viderefører dagens situasjon. Inntektsoverføringene fra staten bestemmes ut fra politiske prioriteringer og kan endres med skiftende regjeringer og den politiske dagsorden. Etter høstens regjeringsskifte er det bebudet flere omlegginger som kan gi kommunen andre økonomiske rammebetingelser og inntektssystemet skal revideres til Flere av inntektselementene (distriktstilskudd Sør-Norge, bortfall av selskapsskatt til kommunene og større inntektsutjevning) har kommet etter 2005 og har gagnet Flekkefjord kommune. Hvorvidt disse reverseres og hvordan evt. andre elementer slår inn, er for tidlig å si. Vi har lagt til grunn dagens inntektssystem i økonomiplanen. Bebudet kommunereform med en storstilt sammenslåing av kommuner vil når den kommer gjøre mye med de økonomiske forutsetninger vi planlegger etter. I løpet av siste år har usikkerheten blitt større i mange land rundt oss. Mange land i EU samt USA har store underskudd i budsjettene og kraftig økning i offentlig gjeld. Dette skaper uro i finansmarkedene og betyr lavere vekst i tiden som kommer. Det er grunn til å tro at også Norge vil merke ringvirkningene av dette i form av fallende eksportmarkeder og evt. lavere oljepriser. Det kan også slå ut i lavere budsjetter i offentlig virksomhet. I første omgang har offentlig virksomhet i Norge merket det i form at den lave renten har vedvart lengere enn tidligere antatt. Rentenivået ligger fortsatt lavt, og vi har lagt til grunn at de holder seg lave i planperioden med følgende rentebane: 3,08%/3,22%/3,40%/3,52% Her har vi tatt utgangspunkt i kommunalbankens renteprognoser, og den låneportefølje kommunen har i dag. Usikkerheten i renteforutsetningen er større mot slutten av perioden. På lang sikt må kommunen ta høyde for renteøkninger, og det er derfor nødvendig at driften kan tåle dette når økningen kommer. Med dagens gjeld og foreslåtte investeringer vil kommunens drift bli belastet med 6 mill. for hver prosent renteøkning som kommer etter Dersom pris og lønnsveksten endrer seg, kan det slå mye ut på kostnadsbildet. Det avgjørende vil være om statens overføringer og andre inntektsposter følger med tilsvarende. Pensjonskostnadene utgjør nå vel 49 mill. av budsjettet. Kostnaden i regnskapet består av pensjonspremie, reguleringspremie korrigert for premieavvik. Økonomiplan og Budsjett 2014 rådmannens forslag Side 13

17 Premiene har økt mye de siste år, knyttet til bl.a. endringer i regelverk, gode lønnsoppgjør, økt forventet levealder, mange uføretrygdede og en lavere avkastning i et finansmarked med for tiden lave renter. Ved aktuarberegningen framkommer kommunens reelle pensjonskostnad. I flere år har den vært lavere enn innbetalte premier, og kommunen får derfor fratrekk i form av et premieavvik. Dette er akkumulert til 56 mill. pr. 2012, et beløp som kommunen må belaste framtidige regnskaper med. I 2011 ble tiden det skal tilbakeføres i regnskapet med, redusert fra 15 til 10 år, og nå vurderes det en ytterligere reduksjon (ikke tilbakevirkende kraft). Premieavviket er betalt, men ikke belastet driftsregnskapet. Det tærer derfor på likviditeten. Kommunens risiko ligger her i to forhold. For det første vil økning i pensjonskostnader måtte spise av kommunens handlingsrom. For det andre skyver vi et stadig større premieavvik foran, et avvik som skal kostnadsføres i framtidige regnskaper. Ressurskrevende tjenester Samhandlingsreformen Utbytte fra Agder Energi Investeringskostnader og finansiering. Innenfor flere områder kan kommunen bli stilt overfor problemstillinger hvor kommunen har ansvar for å legge til rette ressurskrevende tjenester uten at det følger med ekstra finansiering. Budsjettframlegget er basert på kjente forhold, og forutsetter at vi kan løse slike situasjoner innenfor den kostnadsramme som er lagt til grunn. Endret alderssammensetning og endret sykdomsbilde vil endre behovet for omsorgstjenester. Kommunen har lagt til grunn situasjonen og de prognoser som gjelder høsten Gjennom samhandlingsreformen har kommunen ansvar for medfinansiering av spesialisthelsetjenesten, betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter, og etter hvert plikt til å tilby døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Så langt har ordningen har vist seg å påføre kommunene ekstrakostnader. Det er ennå tidlig å si hvordan ordningen virker økonomisk for kommunen over tid. Utbytte fra Agder Energi er lagt inn i kommunens drift. Dette utbetales på bakgrunn av energiselskapets resultat. Det innebærer en viss risiko å foregripe hvilket overskudd Agder Energi skal ha i årene som kommer. Hvordan energiprisene utvikler seg har også betydning her. Kommunens finansieringsplan for investeringer, baserer seg på salg av eiendommer og tilskudd fra andre. Det baserer seg også på gitte rammer for investeringskostnader. Dersom markedet endrer seg, eller det skjer endringer på annen måte som gjør at prosjektene blir dyrere, eller at forutsatt finansiering bortfaller, øker kommunens finansielle risiko. Den må begrenses ved at det ikke settes i gang prosjekter uten å ha bindende avtaler om kostnadsrammer og finansiering på plass. Økonomiplan og Budsjett 2014 rådmannens forslag Side 14

18 Budsjettskjema i hht. forskriftene Nedenfor følger driftsbudsjettet oppstilt i tråd med gjeldende forskrifter. Alle oppstillinger sammenholder tallene for hele økonomiplanperioden med opprinnelig budsjett for inneværende år og tallene for sist avlagte regnskap. Økonomisk oversikt i drift: Økonomisk oversikt gir en samlet oppstilling over alle inntekter på den ene side, og hvordan disse disponeres. Her skilles mellom drift, finans og avsetninger. tall i 1000 kroner (nominelle 2014 kroner) Regnskap 2012 Opr. bud Brukerbetalinger/salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse 1) Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt/formue Skatt på eiendom Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer/tjenester i kommunal prod Kjøp av varer/tjen. som erstatter kom. prod Overføringer Reserverte bevilgninger 2) Avskrivinger Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteinntekter 3) Utbytte 4) Gevinst finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter og låneomkostninger 5) Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivinger Netto driftsresultat 6) Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsbudsjettet 1) Avsatt til dekn. av tidligere års merforbruk Avsetning årsoverskudd disposisjonsfond Avsetning årsoverskudd fond for premieavvik Avsetning bundne fond Sum avsetninger Resultat etter avsetninger Momskompensasjon for investeringer inngår ikke i driftsbudsjettet fra og med Reserverte bevilgninger er skilt ut fra overføringer. Disse gjelder rammebevilgninger og innsparingstiltak for tjenestene. Her inngår renteinntekter kr. 1,1 mill vedr. forvaltningslån og 125 i purrerenter Her inngår utbytte fra Agder Energi 18,5 mill og Flekkefjord Pensjonskasse 0,4 mill. Her inngår rentekostnader kr. 1,1 mill vedr. forvaltningslån Budsjettert netto driftsresultat er 2,25% av driftsinntektene i Videre er det 2,41% i 2015, 2,43% i 2016 og 2,22% i ) 2) 3) 4) 5) 6) Økonomiplan og Budsjett 2014 rådmannens forslag Side 15

19 Budsjettskjema 1 a Driftsbudsjettet Regnskap 2012 tall i 1000 kroner (nominelle 2014 kroner) Opr. bud Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte og indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte 1) Gevinst finansielle instrumenter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 2) Tap finansielle instrumenter - - Avdrag på lån Netto finansinntekter /-utgifter Til dekn. av tidl. års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger 3) Til bundne avsetninger Bruk av tidl. års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger ) 2) 2) 3) Overført til investeringsbudsjettet 4) Til fordeling drift Sum fordelt til drift Sum etter fordeling Her inngår renteinntekter kr. 1,1 mill vedr. forvaltningslån, men ikke purrerenter Her inngår renteutgifter kr. 1,1 mill vedr. forvaltningslån. Dette inkluderer avsetning til premieavvik med årlig 10 mill. Momskompensasjon for investeringer inngår ikke i driftsbudsjettet fra og med I budsjettskjema 1 a framkommer sammenhengen mellom kommunens inntekter og disponeringer som tilligger bystyrets kompetanse og hvilke rammer som overføres til driften av kommunens tjenester. Summen som fordeles til kommunens drift er nærmere spesifisert i neste tabell, og er de bevilgningsrammer som fremmes overfor bystyret. Det er noen poster som er budsjettert på tjenesters ansvar, men som inngår i tabell 1a. Disse postene kommer utenom de bevilgningsrammer som blir vedtatt. Det gjelder følgende: - Konsesjonskraftavgiften som inntektsføres under 1113 Næring (638 ). Tilsvarende gjelder avsetning av beløpet til fond, og bruk av avsetningen - Utbytte fra pensjonskassen inntektsføres under 1112 Fellesutgifter (400 ) - Avsetning til havnefondet som føres på ansvar 4270 Havn (170 ) Budsjettskjema 1 b - Fordelte driftsrammer (eks. avskrivninger) tall i 1000 kroner (nominelle 2014 kroner) Regnskap 2012 Oppr. bud Administrasjon og utvikling Skole og kompetanse Barnehage RBU Kultur og fritid Helse og omsorg Sosial og flyktninger Samfunn og teknikk inkl. bygg og eiendom Finans Sum fordelt Økonomiplan og Budsjett 2014 rådmannens forslag Side 16

20 I tabellen ovenfor har vi trukket ut avskrivningene fra hvert område, samt motpost avskrivninger under finans. På denne måte får vi et mye riktigere bilde av hvordan ressursen fordeles på de ulike tjenesteområder. Finansområdet inngår ikke i kommentarene i kap. 7. Vi gir derfor en kort oversikt over hvilke ressurser som ligger i dette området i tabell 1b. Alle føringer som er med i tabell 1a med de unntak nevnt ovenfor er også ført under kap finanser. tall i 1000 kroner (nominelle 2014 kroner) B Avsatt lønnsreserve 14 1) Avsatt til reguleringspremie premieavvik pensjon Reserverte bev omtaksering eiendomsskatt Momskostnader i drift Momskompensasjon drift Momskompensasjon investering 2) Poster til fordeling drift ført i finanskapittelet ) 2) Lønnsreserve er budsjettpost satt av for å fange opp tillegg etter tariffoppgjøret i Denne fordeles på tjenesteområdene etter tariffoppgjøret er kjent. Utgjør 2,65% av fast lønn. Momskompensasjon for investeringer inngår ikke i driftsbudsjettet fra og med Nedenfor er nettorammene splittet i inntekter og kostnader, og sammenlignet med budsjett for Sum Inntekter 1) Sum kostnader Netto driftsramme Sum Inntekter 1) Sum Kostnader Netto driftsramme Bud 2014 Bud 2014 Bud 2014 Bud 2013 Bud 2013 Bud 2013 Administrasjon og politikk 2) Skole og kompetanse Barnehage RBU Kultur og fritid Helse og omsorg Sosial og flyktninger Samfunn/tekn. inkl. bygg/eiend 2) Finans Sum frie disponible inntekter Inntektene gjelder alle inntekter som føres under tjenestene - brukerbetalinger, leieinntekter, øremerkede tilskudd, overføringer, kommunale avgifter og momskompensasjon i drift mm. Havn inngår i adm. i 2013 og i samf./tekn i 2014 (innt , kostn , netto ) 1) 2) Økonomiplan og Budsjett 2014 rådmannens forslag Side 17