INNHOLD. Innledning 2. 1 Økonomiplanens forankring og hensikt... 4

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLD. Innledning 2. 1 Økonomiplanens forankring og hensikt... 4"

Transkript

1

2 INNHOLD Innledning 2 1 Økonomiplanens forankring og hensikt Situasjonen i dag. 5 - Befolkning - Kommunens økonomiske situasjon og utvikling til Overordnede mål og strategier Budsjettforutsetninger og budsjettrammer i drift Statsbudsjettet 2013 Nasjonalt nivå - Hva betyr statsbudsjettet for Flekkefjord kommune - Budsjettforutsetninger - Budsjettrammer 2013 Behov for tiltak som reduserer netto drift - Risikovurdering - Økonomisk oversikt drift med budsjettskjema 1a og fordelte driftsrammer skjema 1b 5 Investeringsrammer Økonomisk oversikt investering med budsjettskjema 2a Sidetall 6 Prioriteringer og tiltak Drift - Investeringsprogram 7 De enkelte tjenesteområder Administrasjon og utvikling / politisk styring Oppvekst og kultur Skole og kompetanse.. 32 Barnehager Ressurssenter barn og unge.. 40 Kultur og fritid Helse og velferd Helse og omsorg.. 46 Sosial og flyktninger Samfunn og teknikk. 53 Teknisk drift Teknisk forvaltning Bygg og eiendom Brukerbetaling / avgifter pr. 1. januar Bystyrets vedtak Dokumentet «Økonomiplan og Budsjett 2013» er tilpasset den politiske behandlingen i tråd med gjeldende bestemmelser i kommunelov med forskrifter og kommunens eget økonomireglement. Det utarbeides i tillegg et vedlegg for den administrative styring hvor budsjettet 2013 er detaljert på det enkelte ansvar. Tilsvarende gjelder også for hvert prosjekt i investeringsbudsjettet Økonomiplan og Budsjett 2013 vedtatt av bystyret Side 1

3 Innledning «Her er sørlandssmilets ytterkant, Den siste hvite by Før Norges kinn mot Nordsjøen» (Cecilie Larsen) «Kappes om å hedre hverandre» Flekkefjord med alle sine fortrinn har engasjerte innbyggere, dyktige medarbeidere og inspirerende flott ungdom som gir tro på vekst og utvikling for denne kommunen hvor sørland møter vestland. For å lykkes må det formuleres visjoner, settes mål og ledes i rett retning for å følge den strategien som er valgt. Gjennom den pågående samfunnsplanleggingen kan vi alle være med å påvirke fremtiden. I denne flotte kommunen, preget av nærhet, omsorg og engasjement, kan vi sammen motivere hverandre til å nå lenger og glede oss over at vi selv og andre lykkes! Flekkefjord i fremste rekke Rådmannen legger frem et budsjettforslag som nærmer seg 670 millioner i inntekter (inkl. finansinntekter) og 665 i samlede kostnader. Marginen på 5 millioner skal kunne ta høyde for svingninger i drift eller til å kunne bygge opp driftsfond, og det vil kreve god styring, kontroll og evne til rask omstilling for å nå resultatet. Se egen risikovurdering i budsjettdokumentet. Det er rådmannens ansvar til enhver tid å foreslå prioriteringer og mest mulig effektiv bruk av den økonomiske rammen. Gode medspillere vil gjennom utvikling og innovasjon kunne gjennomføre endringer og å utvikle nye måter å jobbe på som gjør oss til en foregangskommune. Flekkefjord har en lavere befolkningsøkning enn landsgjennomsnittet og kommunen har behov for nye unge, voksne innbyggere for å tilstrebe vekst i antall innbyggere og for en jevnere aldersfordeling. Derfor er «vilje til vekst» en viktig leveregel i all tjenesteproduksjon og alt utviklingsarbeid. Hvor er vi i dag? Det ytes gode tjenester fra alle tjenesteområder til tross for at de økonomiske rammene oppleves til dels knappe. Vi har hatt særlige utfordring innen plan, byggesak og oppmåling, dette er i bedring ved at restansene minker. Dette har vært politisk satsingsområde og ressursene er styrket gjennom de siste års budsjett. Innen skole og barnehage er det fokus på tidlig innsats og god ledelse for å gi gode resultater og beholde god trivsel blant elever og lærere. Nye barnehageplasser er tatt i bruk og det er nye bygg under planlegging og gjennomføring. Samhandlingsreformen førte til merkostnader særlig de første måneder i år, driften er nå tilpasset til å kunne ta ansvar for utskrivningsklare pasienter innen fristen. Det er flyttet ressurser til ny forvaltningsenhet, dette skal sikre likebehandling og forutsigbar saksbehandling. Geriatrisk dagtilbud er samarbeid mellom kommuner og sykehus og er sammen med andre satsingsområder med på å endre måten tjenester ytes på. Flekkefjord kommune har en sentral rolle i det regionale helsenettverket. Flekkefjord kommune er pådriver for interkommunalt samarbeid på områder det er mulig å bli mer robuste og effektive ved samarbeid med andre. Det er lagt program for lederutvikling og iverksatt tiltak for å øke nærværet. Å ville utvikling og vekst betyr også en tydelig og tilretteleggende næringspolitikk hvor kommunen kan legge til rette med næringsområder, jobbe for bedre infrastruktur (E39), bidra til gode levekår og fritidstilbud. Dette har vært en overgripende satsing i organisasjonen. Budsjett og økonomiplan Utgangspunktet for budsjett 2013 og økonomiplan 2013 til 2016 er videreføring av budsjett 2012, korrigert for nødvendige tiltak og tilpasning til økonomisk ramme. Neste år får vi mindre utbytte fra Agder energi enn forventet (7,3 millioner mindre enn budsjett 2012) og tilskuddsperioden til flere barnevernstiltak er utløpt. Kommunen bruker en stor del av budsjettet innen helse og omsorg da vi har flere eldre og funksjonshemmede med behov for tjenester enn gjennom- Økonomiplan og Budsjett 2013 vedtatt av bystyret Side 2

4 snittskommunen. Budsjettforslaget inneholder tiltak som tar høyde for økte behov og endringer i økonomiske rammer til disposisjon. Eiendomsskatt økes kun gjennom grunnlaget og ikke gjennom økt promille. Kostnadsindeksen sier at Flekkefjordkommune er 9,62% dyrere å drive enn gjennomsnittskommunen og kommunen kompenseres i stor grad for dette gjennom rammetilskuddet fra staten. Budsjettforslaget tar høyde for lønnsutvikling, pensjonskostnader og prisstigninger. Rentenivået er beregnet å stige fra 3,06 til 3,5 de siste årene i perioden. I rådmannens forslag til budsjett er det en klar dreining av tjenester samtidig som utviklingsperspektivet opprettholdes med fortsatt satsing på samfunns- og næringsutvikling. Budsjettet inneholder følgende driftsmessige prioriteringer og satsingsområder: Valgfag i 9. klasse Kulturskole i SFO Økt lærertetthet ungdomsskolen Spesialpedagogiske tiltak førskole Styrking byggesaksbehandling Styrking arbeidsgiverkontroll/ skatteinnkreving Nye barnehageavdeling Søyland skole Nytt nødnett Videreføre kvalitetskoordinatorer Økte tjenestebehov og behov for bemanning i bolig Styrking strømbudsjett Endringer i skolestruktur Skoledrevne distriktsbibliotek Samlokalisering tjenestetilbud Redusert tjeneste innen voksenopplæringen og helse- og omsorg Helårsvirkning tidligere reduksjoner barnehage Rådmannen foreslår å videreføre mange av de planlagte investeringene og investeringsprogrammet for perioden inneholder: Utbygging av skole og barnehagebygg Boliger for personer med behov for tilrettelagte boliger og tjenester Investering i effektiviserings- og rehabiliteringstiltak Utviklingstiltak som kultursenter, gangbro, Hidra landfast og tilrettelegging for småbåthavn Endelig investering til kultursenter må diskuteres i neste økonomiplanperiode når anbud er kjent og ekstern finansiering avklart. Budsjettprosessen er videreføring av innsparingsarbeidet som begynte i vår. Mange har vært involvert; politikere, tillitsvalgte, medarbeidere og ledere. Det oppleves slitsomt å stadig måtte tilpasse driften til nye rammebetingelser, og mange kunne ønske seg arbeidsro i lang tid fremover. Den viktigste egenskapen vi vil trenge i organisasjonen er nok evnen til å fange endringer i tide og kunne snu oss i tråd med politiske prioriteringer og som ruster oss for fremtiden. Underveis vil det være meningsfylt arbeid, mye å lære, gode tilbakemeldinger og flotte arbeidslag som i sum kan bidra til arbeidsglede for dyktige medarbeidere. Det vil være den største ressursen vår kommune har å bygge på! Flekkefjord Tone Marie Nybø Solheim Rådmann Økonomiplan og Budsjett 2013 vedtatt av bystyret Side 3

5 1 Økonomiplanens forankring og hensikt Lovverk og planlegging Bestemmelsene om utarbeidelse av økonomiplan finnes i Kommunelovens 44. En økonomiplan er en langtidsplan for økonomisk planlegging. Økonomiplanen skal minst omfatte de kommende fire budsjettår. Kommunestyret skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. Planen legges til grunn ved det årlige budsjettarbeidet og den øvrige planvirksomhet. Økonomiplanen skal gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i den 4 års periode planen gjelder for. Den skal være satt opp på en oversiktlig måte. Det skal for hvert enkelt år anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp, og planen skal være saldert i hele 4-årsperioden. Gjennom økonomiplanen får kommunen en oversikt over den økonomiske handlefrihet, og kan foreta prioriteringer av ressursbruken til ulike formål innenfor kommunelovens krav til økonomisk balanse. Hensikten med å utarbeide en økonomiplan Skal kommunens økonomi bli ivaretatt og styrt på en oversiktlig og god måte, er det ikke tilstrekkelig kun å operere med årlige budsjetter. Tidsperspektivet til hvert enkelt årsbudsjett er for kort til at konsekvensene av vedtatte investerings- og driftstiltak kommer klart nok fram. Svært mange vedtak har økonomiske konsekvenser som strekker seg langt ut over ett år. Økonomiplanen skal sørge for: God økonomisk oversikt. Økonomiplanen er et godt virkemiddel for å samle trådene siden planen gir oversikt over nåværende og kommende inntekter, over dagens drifts- og investeringstiltak, samt planlagte investeringer og prioriteringer av disse. Samtidig gir økonomiplanen en vurdering av driftskonsekvensene av nye tiltak. Langsiktighet og kontinuitet Kravet til fire års tidshorisont og kravet til årlig rullering skal sørge for at økonomiplanleggingen vurderes i et langsiktig perspektiv hvor fortid, nåtid og framtid knyttes sammen. Samordning Økonomiplanen knytter de nødvendige forbindelsene mellom kommuneplanen, sektorplaner og de økonomiske konsekvensene av hele planleggingsvirksomheten. Informasjon Økonomiplanen skal være et godt informasjonsdokument til bruk både internt i organisasjonen og i forhold til andre interessenter som f.eks. innbyggere og lokalt næringsliv. Prioritering Gjennom økonomiplanbehandlingen foretas en politisk avklaring av satsingsområder. Administrasjonen har da mulighet til å konsentrere sitt arbeid innenfor disse områder. Rammer Økonomiplanen angir veiledende rammer for tjenestenes arbeid. Første år i økonomiplanen gir rammer for kommende årsbudsjett. Økonomiplan og Budsjett 2013 vedtatt av bystyret Side 4

6 2 Situasjonen i dag Befolkning Flekkefjord har pr. 1. juli 2012 til sammen 9066 innbyggere. Dette er om lag samme antall som året før. Befolkningsveksten i Norge har dette året vært på 1,33%. En slik vekst ville gitt Flekkefjord 121 nye innbyggere og et folketall på Folketallet pr. 1. juli bestemmer fordelingen av frie inntekter gjennom skatt og rammetilskudd, og befolkningsvekst er derfor også viktig for å opprettholde et godt økonomisk fundament for kommunens tjenester og aktiviteter. Befolkning Endring % % % fordel siste år Fl.fjord Norge Innbyggere i alt år ,3% 7,5% ,8% 6-15 år ,2% 12,4% ,8% år ,4% 67,0% ,6% år ,0% 8,6% ,8% år ,8% 3,7% ,9% over 90 år ,3% 0,8% ,1% Folketallet har vært stabilt over lang tid, og målt mot landsgjennomsnitt er vi færre i yrkesaktiv alder og flere gamle. Sammeligner vi tallen med dem fra 2005, er vi i løpet av 7 år blitt flere eldre og færre unge. Siste år er antall ungdommer gått opp, og antall i yrkesaktiv alder gått ned. Tallene viser med all tydelighet at Flekkefjord kommune trenger tilflytting (evt. redusere fraflytting) av unge voksne. Ser vi kommunens Pr. 1. jan Endring Sum Menn Kvinner Sum Menn Kvinner Sum Sum fra 1996 innbyggertall fordelt på Andabeløy skolekretser, Hidra får vi et bilde Gyland av hvordan Sira befolkningen er fordelt mellom byen og distriktene rundt. Vi har sammenlignet Sunde Åna-Sira Uspesifisert Sum tall fra 2012 med 1996 for å illustrere utviklingen. I løpet av denne tiden er det skjedd en merkbar vekst i sentrumsområdet, mens stedene rundt byen har gått mye tilbake. Åna-Sira, Hidra og Andabeløy har også en eldre befolkning enn resten av kommunen. Andre aktuelle kjennetegn ved Flekkefjords befolkning (Kilde SSB analyse Asplan-Viak) - Betydelig flere gutter enn jenter i ungdomskullene år. - Stadig færre kvinner i forhold til menn alder under 40 år. Lavere andel enn fylke og landet. Motsatt gjelder for kvinner over Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet. Lavere ledighet blant kvinner enn menn. - Større ut- enn innpendling, men pendlingen er liten i forhold til antall arbeidsplasser i Flekkefjord. - Stor utflytting for aldersgruppen 20 til 29 år. Familier med netto innflytting. - Sysselsettingen innen offentlig sektor og personlig tjenesteyting er betydelig. - Lavere andel som bor i tettbygd strøk (71%) enn hva tilfellet er i Vest-Agder (79%) og i Norge (77%). - Lavere andel innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn og høyere innvandring fra vestlige land enn gjennomsnittet. Økonomiplan og Budsjett 2013 vedtatt av bystyret Side 5

7 Kommunens økonomiske situasjon og utvikling til Flekkefjord har i mange år hatt en stram økonomisk situasjon hvor det meste av tilgjengelige ressurser har gått med til den løpende drift. Kommunen har drevet med små resultatmarginer, og har derfor ikke evnet å legge mye til side for senere bruk. Dette har også sammenheng med det faktum at Flekkefjord har relativt mange innbyggere i de aldersgrupper hvor kommunen har ansvar for å yte omfattende tjenester med mye bruk av personell. Utfordringer knyttet til topografi og spredt bosetting er også med å forsterke bildet. Når staten fordeler ressurser til kommunene gjennom sin inntektsmodell, tas det hensyn til slike forhold, men det er tvilsomt om denne omfordeling gir full kostnadsdekning. Ser vi tilbake, har det i lang tid vært en gjentagende økonomisk utfordring at personalkostnadene øker mer enn kommunens inntektsgrunnlag gjennom skatt og rammeoverføringer. For å skape balanse i driften har det jevnlig vært nødvendig å gjennomføre kostnadsreduserende tiltak, og kommunen har benyttet inntekter fra eiendomsskatt og utbytte fra Agder Energi for å saldere driften. Kostratall for perioden FINANSIELL SITUASJON Flekkefjord Gruppe 10 Vest- Agder Flekkefjord Gruppe 10 Vest- Agder Flekkefjord Frie inntekter i kroner per innbygger Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinnt. -2,9 1,4 1,1-0,9 1,8 1,3-1,8 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinnt. -0,1 1,6 2,2 2,1 2,8 3,5 2,0 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 12,5 23,1 29,2 15,7 25,0 32,4 9,5 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 188,6 198,0 211,1 171,8 188,5 198,8 167,5 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 64,7 68,4 90,2 66,6 68,4 85,4 67,4 Netto lånegjeld i kroner per innbygger Disposisjonsfond i prosent av bto. driftsinntekter 1,2 4,6 7,8 2,7 4,8 8,7 0,6 I bto. driftsresultat inngår avskrivinger. I nto. driftsresultat tas finanspostene med (renteinnt, utbytte Agder Energi, rentekostnader og avdrag. Avskrivn. trekkes ut igjen) Kostratallene viser at Flekkefjord har større frie inntekter enn gjennomsnitt av kommuner i kommunegruppe 10 og i fylket. Dette skyldes ekstra rammeoverføringer gjennom utgiftsutjevningen. (se kap. 4) Den finansielle situasjon for Flekkefjord er krevende. Kommunen driver med negativt brutto driftsresultat, og dette til tross for at inntekter fra momskompensasjon for investeringer inngår. Når finanspostene er tatt med, inkl. utbytte fra Agder Energi, viser netto driftsresultat -0,1% siste år. Gjeldende anbefalinger for sunn kommuneøkonomi sier at netto driftsresultat over tid bør være 3%. Arbeidskapital er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Når vi måler denne i forhold til driftsinntektene, får vi fram et nøkkeltall som gir uttrykk for hvor likvid kommunen er. Tallene for Flekkefjord viser at likviditeten er presset, og svakere enn gjennomsnittet av de kommuner vi sammenligner oss med. Kommunens oppsamlede premieavvik på 47 mill. har bidratt til svakere likviditet. Stram likviditet svekker kommunens handlefrihet, og vi må også ta høyde for at kommunen har 34 mill. i bundne fond som vil komme til utbetaling. Flekkefjord har en lånegjeld, målt i forhold til inntekter eller målt i forhold til antall innbyggere som ligger nært et gjennomsnitt av kommuner. Her er det store variasjoner mellom kommunene. Det er av stor betydning hvilken evne kommunen har til å betjene de lån som tas opp og hvor stor del av porteføljen som dekkes av statlige kompensasjonsordninger og hvor mye som dekkes gjennom kommunale avgifter (vann og avløp) I år med positive resultater, vil kommunen kunne legge til side midler til disposisjonsfond for senere bruk. Nøkkeltallet «disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter» gir et mål på hvor mye midler det er å gå på, og hvor sårbar kommunen er ved svingninger i ressurstilgang eller når nye krav til økt ressursbruk oppstår. Flekkefjord kommune har små reserver og er helt avhengig av å drive uten budsjettunderskudd i tiden som kommer. Når kommunens sårbarhet og økonomiske stilling skal vurderes, hører det også med at aksjeposten i Agder Energi kan ha betydelig verdi ut over de 221 mill. den er oppført med i balanseregnskapet. Økonomiplan og Budsjett 2013 vedtatt av bystyret Side 6

8 3 Overordnede mål og strategier Flekkefjord skal fortsatt være et aktivt regionsenter og et tyngdepunkt for regional utvikling mellom Stavanger og Kristiansand. Gjennom «vilje til vekst» er kommunens overordnede strategier forankret i følgende fire områder: Innbygger Samfunn Medarbeider Økonomi. Innbygger: Flekkefjord kommune - ivaretar lovpålagte rettigheter - videreutvikler et kvalitativt godt tjenestetilbud - sikrer innbyggerne tilrettelagte og tilpassede tjenester - sikrer oppdatert og tilgjengelig informasjon om kommunens tjenester og virksomhet - preges av et likestillingsperspektiv og legger vekt på integrering Samfunn: Flekkefjord kommune - driver målrettet arbeid for å fremme hele kommunens naturlige fortrinn som bosted og sted for næringsutvikling - er en aktiv deltaker i regionsutvikling - er en attraktiv bokommune, særlig for barnefamilier. Befolkningsveksten skal minst være på nivå med landsgjennomsnittet - legger vekt på kompetanseutvikling gjennom samhandling med næringsliv - har fokus på livskvalitet gjennom samarbeid med organisasjoner / lag og foreninger - har folkehelse, bærekraftig utvikling og tilgjengelighet for alle som bærende prinsipper i samfunnsplanleggingen Medarbeider: Flekkefjord kommune - er en trivelig arbeidsplass med stor arbeidsglede - rekrutterer og beholder kompetente og aktivt deltakende medarbeidere - har ledere med høy kompetanse - har en nærværsfaktor på 93,5% - har stolte medarbeidere som er gode ambassadører for sin arbeidsplass og hverandre - driver en effektiv og utviklingsorientert organisasjon med vekt på kompetansebygging Økonomi: Flekkefjord kommune - planlegger sin drift og aktivitet innenfor hva de økonomiske rammene tillater - tenker langsiktig og legger opp reserver som gir handlingsrom til å møte framtidige investeringer og svingninger i drift - sikrer effektiv tjenesteproduksjon Økonomiplan og Budsjett 2013 vedtatt av bystyret Side 7

9 4 Budsjettforutsetninger og budsjettrammer i drift Statsbudsjettet 2013 Nasjonalt nivå Statsbudsjettet er styrende for hvilke inntekter kommunen har til rådighet i kommende år, og med flertallsregjering kan vi anta at det blir små avvik mellom framlagte forslag og det som blir vedtatt. Kommunenes frie inntekter som består av skatteinntekter og rammetilskudd utgjør om lag 80% av kommunesektorens samlede inntekter. Momskompensasjonen er medregnet. Dette er såkalte frie inntekter som kommunene kan disponere fritt, men hvor gjeldende lover og regler legger sterke føringer. Regjeringen legger i statsbudsjettet for 2013 opp til en realvekst i frie inntekter på 5 mrd. kroner. til kommunesektoren hvorav 0,8 mrd. gjelder fylkeskommunene. Realveksten i frie inntekter er beregnet å dekke: Befolkningsutvikling med 3 mrd. (befolkningsøkning og endret sammensetning). Pensjonskostnader. Det forventes at kommunesektorens pensjonskostnader vil øke med om lag 1,4 mrd. kroner utover det som dekkes av den alminnelige lønns- og prisjustering (deflator). Regjeringen legger da til grunn at det er frie midler igjen til å styrke tjenestetilbudet i 2013, men her må også endringer av finanskostnader tas hensyn til. Kommunens frie inntekter blir prisjustert i hht. gjeldende deflator. Deflatoren for kommunesektoren utarbeides i Finansdepartementet i forb. med statsbudsjettet. Deflator består av en delindeks for lønnsvekst og en delindeks for kjøp av varer og tjenester. Lønnsvekst teller knapt 2/3 av deflatoren. Årets beregninger viser en anslått deflator på 3,3% bestående av lønnsvekst med 4,0% og prisvekst med 1,9%. Her er noen aktuelle satsingsområder i statsbudsjettet for 2013: Skole: Valgfag i ungdomsskolen. Høsten 2012 ble to timer valgfag innført for 8. trinn. Høsten 2013 blir ordningen innført for 9. trinn. I statsbudsjettet for 2013 blir kommunene kompenserte for helårsvirkningen av endringen i 2012 og halvårsvirkningen av endringen i Det etableres et fireårig forsøk med økt lærertetthet på ungdomstrinnet i skolen. Kommuner som har ungdomsskoler med både grunnskolepoeng under gjennomsnittet og gruppestørrelse over 20 elever per lærer, tilbys å være med i prosjektet. Flekkefjord ungdomsskole tilfredsstiller kravene. Kulturskoletilbud i skole/sfo: I statsbudsjettet for 2013 foreslår regjeringen å innføre en uketime med frivillig og gratis kulturskoletilbud i SFO-tiden fra høsten Kommunene blir kompensert for kostnadene gjennom økning i rammetilskuddet. Som følge av at elevtallet i statlige og private skoler øker reduseres kommunenes rammetilskudd. Det er bevilget øremerkede midler for ytterligere styrking av barnevernet. Barnehager: Driftstilskuddet til barnehager ble innlemmet i rammetilskuddet til kommunene i For å ta høyde for utbetalinger knyttet til etterslep og klagesaker ble det bevilget midler til driftstilskuddet også i 2011 og Gjenværende bevilgning på blir overført til rammetilskuddet til kommunene i 2013 Det er flere korreksjoner i innbyggertilskuddet knyttet til barnehage ifm. omlegging av kontantstøtteordningen, nominell videreføring av maksimalprisen og likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager. Minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager øker fra 92% til 94% av kommunalt kostnadsnivå fra 1. aug Helse og omsorg: Overføringene i forbindelse med samhandlingsreformen ligger fast, men er prisjustert. Som en del av samhandlingsreformen er det planlagt en plikt for kommunene til å etablere et døgntilbud for øyeblikkelig hjelp. Oppbygging og drift av døgntilbud i kommunene blir finansiert gjennom overføring fra Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og direkte bidrag fra de regionale helseforetakene. I forbindelse med oppbygging av tilbud om øyeblikkelig hjelp i 2013, blir det trukket ut 83 mill. kr fra rammetilskuddet til kommunene. Øremerkede tilskudd til kommuner for etablering av dagtilbud til mennesker med demens. Økonomiplan og Budsjett 2013 vedtatt av bystyret Side 8

10 Kompensasjon til ressurskrevende tjenester videreføres og prisjusteres. Innslagspunktet er ,- for 2012 og ,- for 2013 og kompensasjonsgraden er fortsatt 80%. Ordningen med investeringstilskudd til bygging og fornying av omsorgsplasser videreføres. Tilskudd til kommunalt rusarbeid er innlemmet i rammetilskuddet. Administrasjon: Vergemålsreformen: Stortinget vedtok våren 2010 ny vergemålslov. Det innebærer at overformynderiene blir avviklet, og at ansvar, oppgaver og finansiering av den lokale vergemålsmyndigheten blir overført til fylkesmennene. Den nye loven skal etter planen tre i kraft fra 1. juli 2013, og kommunene er trukket i rammetilskudd. Hva betyr statsbudsjettet for Flekkefjord kommune? I statsbudsjettet for 2013 er det anslått at Flekkefjord får overført 460,5 mill. i frie inntekter. Dette består av rammetilskudd på 243,7 mill og anslåtte skatteinntekter på 216,8 mill. Rammetilskuddet er basert på innbyggertall og sammensetning pr. 1. juli 2012, mens skatteinntektene også har et element av inntektsutjevning mellom kommuner. Dette baserer seg på innbyggertall pr. 1. januar Forutsetningen om at Flekkefjord har samme befolkningsutvikling som gjennomsnitt i landet har vist seg å være vel optimistisk. Vi har derfor nedjustert effekten av inntektsutjevningen i anslaget med 1,8 mill. Kommunens «frie inntekter» består av følgende elementer: Rammetilskudd: mill.kr. Innbyggertilskudd uten utjevning 197,515 Utgiftsutjevning 39,631 (se nedenfor) Stat/private skoler 2,342 Finansiering inntektsgarantiordning - 0,558 Distriktstilskudd sør Norge 3,403 Skjønnstilskudd 1,400 Sum rammetilskudd 243,733 Skatteinntekter 215,000 Sum frie inntekter 458,733 Gjennom utgiftsutjevningen blir rammeoverføringene tilpasset kommunenes utgiftsbehov. Inntektssystemet har ulike kriterier innen demografiske, geografiske og sosiale forhold. Disse er vektet i forhold til hvor mye de er antatt å generere utgifter, og dette holdes opp mot Flekkefjords egenskaper innenfor hvert kriterie. For 2013 ser utgiftsutjevningen slik ut: Utgiftsutjevningen i rammetilskuddet for Flekkefjord Tillegg eller fradrag i utjevningen Fordelingskriterier (kriteriene er vektet ulikt) Utslag i % Utslag i kroner 0-1 år - 0,04 % år - 0,58 % år 0,73 % år 0,10 % år - 0,55 % år 0,00 % år - 0,06 % år 0,05 % år 0,83 % år 2,20 % over 90 år 2,76 % Basistillegg 0,66 % Sone 0,95 % Nabo 0,20 % Landbrukskriterium 0,09 % Økonomiplan og Budsjett 2013 vedtatt av bystyret Side 9

11 Innvandrere 6-15 år eks. Skandinavia 0,41 % Norskfødte med innvandrer foreldre 6-15 år eks. Skandinavia - 0,04 % Flytninger uten integreringstilskudd - 0,13 % Dødelighet - 0,19 % Barn 0-15 med enslige forsørgere - 0,20 % Lavinntekt - 0,25 % Uføre år 0,23 % Opphopningsindeks - 0,70 % Urbanitetskriterium - 0,47 % PU over 16 år 4,42 % Ikke-gifte 67 år og over 0,75 % Barn 1-2 år uten kontantstøtte - 1,14 % Innbyggere med høyere utdanning - 0,41 % Kostnadsindeks 9,62 % Utgiftsutjevningen son nå er 39,6 mill., var til sammenligning i 2012 på 30,0 mill. og i 2011 på 31,4 mill. Økningen på 9,6 mill. kan forklares med tre forhold: Største endringen gjelder kriteriet «Barn 1-2 år uten kontantstøtte» hvor trekket for 2013 er 5,8 mill. lavere enn i Kriteriet «PU over 16 år» er også kommet 2,2 mill. høyere ut. Og kriteriene for barn tom 15 år er også slått gunstig ut med 1,7 mill. Kostnadsindeksen gir uttrykk for at Flekkefjord er 9,62 % dyrere å drive enn gjennomsnittskommunen. Som tidligere år får Flekkefjord betydelige tillegg grunnet mange eldre. Dette gjelder alle grupper over 67 år, men særlig de over 80. Det er også et stort tillegg for PU over 16 år. Budsjettforutsetninger I tillegg til inntektsoverføringer og andre bestemmelser som følger av statsbudsjettet, bestemmer Flekkefjord kommune også lokalt hvilke forutsetninger budsjettene skal bygges på. Framlegget til økonomiplan og budsjett tar utgangspunkt i følgende: Gjeldende økonomiplan for med de endringer som følger av senere politiske vedtak. Videreføring av dagens aktivitetsnivå og drift med de endringer som framgår av nye prioriteringer og tiltak i kap. 6 nedenfor. Inntektssiden - drift: Skatt og rammetilskudd er lagt inn som beskrevet foran. Eiendomsskatt er lagt inn uten endringer i satser. Dvs. at boligeiendommer skattlegges med 4 promille og næring, verker og bruk med 7 promille. Det er likevel en liten økning som følge av flere eiendommer. Det er budsjettert et årlig utbytte fra Agder Energi 15,2 mill. mot tidligere 22,5 mill. Her er det lagt til grunn at selskapet har et overskudd på 700 mill. Beløpet er holdt uendret gjennom planperioden. Andre inntektsposter som brukerbetalinger, salg og leieinntekter økes med 3 %. Foreldrebetaling i barnehage holdes uendret slik regjeringens forutsetninger i Statsbudsjettet er. Statstilskudd er for 2012 beregnet ut fra statsbudsjettets opplysninger. Rentekompensasjon i forb. Med lån til omsorgsboliger, sykehjem og skolebygg er regnet inn med lavere satser i hht. gjeldende rente i Husbanken. Momskompensasjon for investeringer skal i fra 2014 i sin helhet inngå i investeringsbudsjettet og benyttes som delfinansiering der. I 2013 er det anledning til å holde tilbake 20% av denne momskompensasjon i drift. Denne muligheten er benyttet og demmer opp for at enkelte nødvendige innsparingstiltak ikke har helårsvirkning før Kostnadssiden drift: Lønn er budsjettert ut fra den faktiske aktivitet i 2012 og med satser som fanger opp årets tariffoppgjør. Ikke gjennomførte lokale forhandlinger høsten 2012 er tatt med i beregningen av lønnsreserve. Økonomiplan og Budsjett 2013 vedtatt av bystyret Side 10

12 Det er bare unntaksvis budsjettert med sykefravær og sykepengerefusjoner. Her gir faktiske refusjoner grunnlag for vikarbruk ut over det som er budsjettert. Det er avsatt en lønnsreserve på 8,3 mill. (1 mill. lavere enn 2012) for å dekke merkostnaden av lønnsoppgjør i Pensjonskostnadene er lagt inn for 2013 i hht. opplysninger mottatt av pensjonskassene og deres aktuar. Det er lagt inn en kostnad for reguleringspremie - premieavvik med 9,7 mill. i 2013, eller en økning med 2,2 mill. Finansdepartementets har i sin beregning av deflator, lagt til grunn en kostnadsvekst (utenom lønn) på 1,9%. I utgangspunktet er dette tatt høyde for, men trukket inn igjen som følge av at arbeid med effektivisering og forbedringstiltak innenfor innkjøp skal kunne gi besparelser i samme størrelse. Rentekostnadene er beregnet ut fra følgende rentebane i planperioden: 3,06 % i 2013, 3,2 % i 2014 og 3,5 % i 2014 og Avdragene er budsjettert i tråd med gjeldende låneavtaler og innenfor lovens krav til minimumsavdrag. Nye lån forutsettes tatt opp med gjennomsnittlig løpetid på 38 år. Bestemmelsene om utarbeidelse av årsbudsjett finnes i kommunelovens med nærmere presisering i forskrift om årsbudsjett av 15. desember Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens inntekter i budsjettåret og for anvendelse av disse. Kommuneloven inneholder bestemmelser som sier at årsbudsjettene skal være realistiske, og at de skal omfatte alle økonomiske midler som skal disponeres for året samt anvendelse av disse. Det er et krav til budsjettet at det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. Budsjettrammer 2013 Behov for tiltak som reduserer netto drift. Når budsjettet regner inn 458,7 mill i skatt og rammetilskudd (se forrige avsnitt) er det ca. 26,5 mill. mer enn ved fjorårets budsjettframlegg. Dette er tall med kroner fra ulike år, hvor pris og lønnsvekst skal regnes inn før vi kan disponere midler til prioriterte tiltak. Det har også lenge vært klart at en større reduksjon i utbytte fra Agder Energi, bortfall av tilskudd ifm. barnevernstiltak samt nye oppgaver innen ressurskrevende tjenester ville komme til å gi kommunen store utfordringer fra Når Flekkefjord kommune etter statsbudsjettet kommer 4-5 mill bedre ut enn anslagene var ved kommuneproposisjonen i mai, er det med å gjøre situasjonen noe lettere, men fortsatt slik at det er et klart behov for tiltak som kan redusere netto driftskostnader. Nedenfor framgår hvordan skatt og rammeinntektene er disponert: Skatt og rammetilskudd Forutsetter tiltak (neste linje) Nye tiltak i statsbud som inngår i rammen*) Se oppstilling under tabellen Lønns- og prisvekst (statens deflator**) Kommunens vekst ut over deflator Flekkefjord har bl.a. større lønnsandel. Økt pensjonskostnad SUM TIL FORDELING FØR FINANSPOSTER Eiendomsskatt -300 Økt volum Andre generelle statstilskudd Redusert kompensasjonstilskudd Utbytte Agder Energi Regnet ut fra overskudd 700 mill Renteinntekter -600 inkl. effekt bankavtale (forutsatt lik likviditet) Renteutgifter -274 Lavere renteprognose eksisterende lån Avdrag på lån Avdrag på lån 2012 i tillegg Redusert krav til overskudd Det er igjen en reserve på 5 mill. Sum finansposter / andre skatteinntekter SUM BEHOV FOR DRIFTSRED. TILTAK Bortfall av barneverntilskudd Nye tiltak ressurskrevende Andre tiltak / justeringer som inngår i bud Sum nye tiltak lagt inn Se samlet liste i kap. 6 SUM BEHOV FOR DRIFTSRED. TILTAK Økonomiplan og Budsjett 2013 vedtatt av bystyret Side 11

13 Sum andre tiltak som reduserer driften % Investeringsmoms i driften Sum tiltak som reduserer netto drift Se samlet liste i kap. 6 *) I statsbudsjettet er det beregnet at det inngår midler til Flekkefjord ang. følgende tiltak: - Innlemming av tilskudd til kommunalt rusarbeid ,- - Innlemming driftstilskudd barnehage ,- - Nominell videreføring av foreldrebetaling barnehager ,- - Omlegging av kontantstøtteordningen, helårsvirkning ,- - Opptrapping tilskudd ikke kommunale barenhager ,- - Valgfag ungdomstrinnet helårsvirkning ,- - Valgfag ungdomstrinnet halvåsvirkning ,- - Nye plasser i statlige og private skoler ,- - Kulturskoletilbud SFO ,- - Uttrekk vergemålsreformen ,- - Uttrekk av frigjorte midler ved utbygging av ø-hjelp ,- I tillegg har vi beregnet at avviklingen av stortingsvalg inngår med ,- **) Finansdepartementet har beregnet en samlet gjennomsnittlig lønns- og prisvekst til 3,3% for kommunene. Her inngår lønnsvekst på 4% (vektet 2/3) og prisvekst på 1,9% (vektet 1/3). Lønns- og prisveksten i Flekkefjord er på 19,4 mill. og ligger noe over statens anslag for Norge. Så lenge lønnsveksten er betydelig høyere enn prisveksten, vil kommuner med høy lønnsandel få en samlet vekst høyere enn deflator. I tillegg kommer også økte pensjonskostnader. Med redusert utbytte fra Agder Energi, beregnes de samlede netto finansposter til å være 9,3 mill høyere enn forrige budsjett. I en slik situasjon, og med et stadig sterkere fokus på stram økonomistyring, er kravet til årlig resultat i økonomiplanperioden satt ned til 5 mill. Dette utgjør 0,8% og er langt lavere enn hva som er ideelt. Tabellen ovenfor viser med all tydelighet at Flekkefjord kommune er avhengig av å iverksette tiltak som reduserer netto drift for å få endende til å møtes. Det faktum at nye kostnader kommer på uten at kommunen har mulighet til å takke nei, forsterker dette. Eksempler er her bortfall av tilskudd ifm. vedvarende tiltak i barnevern og nye ressurskrevende tjenester. Samlet oversikt over tiltak finnes i kap. 6. Risikovurdering De økonomiske rammevilkår for kommunens drift vil svinge over tid. Forutsetningene er tatt med varierende grad av sikkerhet, og nye forutsetninger kan gi en annen virkelighet med et endret økonomisk handlingsrom. Nedenfor trekker vi fram noen av de forhold dette gjelder, og vurderer hvordan dette kan endre bildet for kommunen. Risikofaktorer Skatteinngang Befolkningsutvikling Næringsutvikling og utvikling av kjøpekraft Vurdering og kommentarer Skatteinntekter utgjør ca. hver tredje krone av inntektsgrunnlaget, og hver prosent i endring reduserer/øker inntektene våre med rundt 2 mill. kr. Lokale endringer i skatteinntekter vil bli kompensert 60% mot landsgjennomsnittet, men dette forutsetter at skattenivået i landet holder seg oppe. Den nasjonale skatteinngangen er derfor svært viktig for kommunens skatteinntekter. Kommunens innbyggertall virker direkte inn på inntektsoverføringene (skatt/ramme). Rammeoverføringene tar utgangspunkt i kjente befolkningstall pr. 1. juli, mens inntektsutjevningen innen skatt beregnes ut fra befolkningstall pr. 1. januar. I tillegg til inntektsoverføringene fra staten, er befolkningsvekst viktig for kommunens utvikling på mange andre områder. Befolkningsutvikling og skatteinngang henger også sammen med næringsutvikling og tilgang på arbeid. Økonomiplanen tar ikke høyde for store endringer i arbeidsledighet eller kjøpekraft, men viderefører dagens situasjon. Økonomiplan og Budsjett 2013 vedtatt av bystyret Side 12

14 Regjeringens politikk. Internasjonal krise i finansmarkeder Renterisiko Pris- og lønnsvekst Pensjonskostnader Ressurskrevende tjenester Samhandlingsreformen Utbytte fra Agder Energi Inntektsoverføringene fra staten bestemmes ut fra politiske prioriteringer og kan endres med skiftende regjeringer og den politiske dagsorden. Stortingsvalget i 2013 kan bety regjeringsskifte og nye økonomiske rammebetingelser for kommunen. Flere av inntektselementene (distriktstilskudd Sør-Norge, bortfall av selskapsskatt til kommunene og større inntektsutjevning) har kommet etter Vi har lagt til grunn at inntektene videreføres i hele planperioden. I løpet av siste år har usikkerheten blitt større i mange land rundt oss. Mange land i EU samt USA har store underskudd i budsjettene og kraftig økning i offentlig gjeld. Dette skaper uro i finansmarkedene og betyr lavere vekst i tiden som kommer. Det er grunn til å tro at også Norge vil merke ringvirkningene av dette i form av fallende eksportmarkeder og evt. lavere oljepriser. Det kan også slå ut i lavere budsjetter i offentlig virksomhet. I første omgang har offentlig virksomhet i Norge merket det i form at den lave renten har vedvart lengere enn tidligere antatt. Rentenivået ligger fortsatt lavt, og vi har lagt til grunn at de holder seg lave i hele planperioden. Økonomiplanen forutsetter en rente på 3,06% i 2013, 3,2% i 2014 og 3,5% i 2015 og Her har vi tatt utgangspunkt i kommunalbankens renteprognoser og prising av fastrenteprodukter, og den låneportefølje kommunen har i dag. Usikkerheten i renteforutsetningen er større mot slutten av perioden. På lang sikt må kommunen ta høyde for renteøkninger, og det er derfor nødvendig at driften kan tåle dette når økningen kommer. Med dagens gjeld og foreslåtte investeringer vil kommunens drift bli belastet med 6 mill. for hver prosent renteøkning som kommer etter Dersom pris og lønnsveksten endrer seg, kan det slå mye ut på kostnadsbildet. Det avgjørende vil være om statens overføringer og andre inntektsposter følger med tilsvarende. Pensjonskostnadene utgjør nå vel 46 mill. av budsjettet. Kostnaden i regnskapet består av pensjonspremie, reguleringspremie korrigert for premieavvik. Premiene har økt mye de siste år, knyttet til bl.a. endringer i regelverk, gode lønnsoppgjør, økt forventet levealder, mange uføretrygdede og en lavere avkastning i et finansmarked med for tiden lave renter. Ved aktuarberegningen framkommer kommunens reelle pensjonskostnad. I flere år har den vært lavere enn innbetalte premier, og kommunen får derfor fratrekk i form av et premieavvik. Dette er akkumulert til 47 mill. pr. 2011, et beløp som kommunen må belaste framtidige regnskaper med. I 2011 ble tiden det skal tilbakeføres i regnskapet med, redusert fra 15 til 10 år. (ikke tilbakevirkende kraft). Premieavviket er betalt, men ikke belastet driftsregnskapet. Det tærer derfor også på kommunens likviditet. Kommunens risiko ligger her i to forhold. For det første vil økning i pensjonskostnader måtte spise av kommunens handlingsrom. For det andre skyver vi et stadig større premieavvik foran, et avvik som skal kostnadsføres i framtidige regnskaper. Innenfor flere områder kan kommunen bli stilt overfor problemstillinger hvor kommunen har ansvar for å legge til rette ressurskrevende tjenester uten at det følger med ekstra finansiering. Budsjettframlegget er basert på kjente forhold, og forutsetter at vi kan løse slike situasjoner innenfor den kostnadsramme som er lagt til grunn. Gjennom samhandlingsreformen får kommunen ansvar for medfinansiering av spesialisthelsetjenesten, betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter, og etter hvert plikt til å tilby døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Så langt har ordningen har vist seg å påføre kommunene ekstrakostnader, og det lå ikke ekstra midler i statsbudsjettet for å finansiere dette. Det er ennå tidlig å si hvordan ordningen virker økonomisk for kommunen over tid. Utbytte fra Agder Energi er lagt inn i kommunens drift. Dette utbetales på bakgrunn av energiselskapets resultat. Det innebærer en viss risiko å foregripe hvilket overskudd Agder Energi skal ha i årene som kommer. Beløpet er nå redusert med 7,4 mill og baserer seg på et overskudd i selskapet på 700 mill. Hvordan energiprisene utvikler seg har også betydning her. Økonomiplan og Budsjett 2013 vedtatt av bystyret Side 13

15 Investeringskostnader og finansiering. Kultursenter Kommunens finansieringsplan for investeringer, baserer seg på salg av eiendommer og tilskudd fra andre. Det baserer seg også på gitte rammer for investeringskostnader. Dersom markedet endrer seg, eller det skjer endringer på annen måte som gjør at prosjektene blir dyrere, eller at forutsatt finansiering bortfaller, øker kommunens finansielle risiko. Den må begrenses ved at det ikke settes i gang prosjekter uten å ha bindende avtaler om kostnadsrammer og finansiering på plass. I forlengelsen av forrige punkt, nevnes investeringen i kultursenter spesielt. Investeringen er stor, hvor endringer i forutsetninger kan slå betydelig ut. Anbudsprisen er ennå ikke kjent. Her vil utsettelse påføre prosjektet årlig prisstigning uten at det fanges opp i de tilskudd som inngår i finansieringen. Det er også en kjent usikkerhet knyttet til de statlige tilskudd som bevilges i ettertid, og de fylkeskommunale tilskudd må også være endelig bekreftet før bygget reises. Budsjettskjema i hht. forskriftene (alle tabeller videre i dette kap. er justert for bystyrets vedtak) Nedenfor følger driftsbudsjettet oppstilt i tråd med gjeldende forskrifter. Alle oppstillinger sammenholder tallene for hele økonomiplanperioden med opprinnelig budsjett for inneværende år og tallene for sist avlagte regnskap. Økonomisk oversikt i drift: Økonomisk oversikt gir en samlet oppstilling over alle inntekter på den ene side, og hvordan disse disponeres. Her skilles mellom drift, finans og avsetninger. tall i 1000 kroner (nominelle 2013 kroner) Regnskap 2011 Opr. bud Brukerbetalinger/salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse *) Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt/formue Skatt på eiendom Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer/tjenester i kommunal prod Kjøp av varer/tjen. som erstatter kom. prod Overføringer **) Avskrivinger Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteinntekter Utbytte Gevinst finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Økonomiplan og Budsjett 2013 vedtatt av bystyret Side 14

16 Motpost avskrivinger Netto driftsresultat Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsbudsjettet *) Avsatt til dekn. av tidligere års merforbruk Avsetning disposisjonsfond ***) Avsetning bundne fond Sum avsetninger Resultat etter avsetninger *) Momskompensasjon for investeringer er i oversikten ført inn i driften og 80% er ført videre til investeringsregnskapet som finansiering. Fra 2014 skal alt føres direkte i investeringsregnskapet. Dette påvirker brutto og netto driftsresultat. **) Flere av økonomiplanens tiltak både nye ressurser og innsparinger er inntil videre lagt til art (rammebevilgning). Disse blir fordelt på andre poster ved budsjettendringer. ***) Det budsjetteres med en avsetning til disposisjonsfondet på ca. 5 mill. Dette utgjør 0,8% av sum driftsinntekter og er mill lavere enn anbefalt resultat på 3%. Budsjettskjema 1 a Driftsbudsjettet tall i 1000 kroner (nominelle 2013 kroner) Regnskap 2011 Opr. bud Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte og indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekter /-utgifter Til dekn. av tidl. års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger *) Til bundne avsetninger Bruk av tidl. års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet **) Til fordeling drift Sum fordelt til drift **) Sum etter fordeling *) Det budsjetteres med en avsetning til disposisjonsfondet på ca. 5 mill. **) Momskompensasjon for investeringer føres inn i driften 100% og 80% videre til investeringsregnskapet som finansiering. Fra 2014 skal alt føres direkte i investeringsregnskapet. Dette påvirker også sum fordelt til drift. I budsjettskjema 1 a framkommer sammenhengen mellom kommunens inntekter og disponeringer som tilligger bystyrets kompetanse og hvilke rammer som overføres til driften av kommunens tjenester. Summen som fordeles til kommunens drift er nærmere spesifisert i neste tabell, og er de bevilgningsrammer som fremmes overfor bystyret. Økonomiplan og Budsjett 2013 vedtatt av bystyret Side 15

17 Det er noen poster som er budsjettert på tjenesters ansvar, men som inngår i tabell 1a. Disse postene kommer utenom de bevilgningsrammer som blir vedtatt. Det gjelder følgende: - Konsesjonskraftavgiften som inntektsføres under 1113 Næring (600 ). Tilsvarende gjelder avsetning av beløpet til fond, og bruk av avsetningen. - Renteinntekter kommunale krav inntektsføres på 1122 Økonomi (75 ) - Utbytte fra pensjonskassen inntektsføres under 1112 Fellesutgifter (400 ) Budsjettskjema 1 b - Fordelte driftsrammer (eks. avskrivninger) tall i 1000 kroner (nominelle 2013 kroner) Regnskap 2011 Oppr. bud Administrasjon og politikk Skole og kompetanse Barnehage RBU Kultur og fritid Helse og omsorg Sosial og flyktninger Samfunn og teknikk inkl. bygg og eiendom Finans Sum fordelt I tabellen ovenfor har vi trukket ut avskrivningene fra hvert område, samt motpost avskrivninger under finans. På denne måte får vi et mye riktigere bilde av hvordan ressursen fordeles på de ulike tjenesteområder. Finansområdet inngår ikke i kommentarene i kap. 7. Vi gir derfor en kort oversikt over hvilke ressurser som ligger i dette området i tabell 1b. Alle føringer som er med i tabell 1a med de unntak nevnt ovenfor er også ført under kap finanser. tall i 1000 kroner (nominelle 2013 kroner) B Avsatt lønnsreserve Avsatt til reguleringspremie premieavvik pensjon Reserverte bev omtaksering eiendomsskatt Momskostnader i drift Momskompensasjon drift Momskompensasjon investering Poster til fordeling drift ført i finanskapittelet Nedenfor er nettorammene splittet i inntekter og kostnader, og sammenlignet med budsjett for Sum Inntekter **) Sum kostnader Netto driftsramme Sum Inntekter *) Sum Kostnader *) Netto driftsramme Bud 2013 Bud 2013 Bud 2013 Bud 2012 Bud 2012 Bud 2012 Administrasjon og politikk Skole og kompetanse Barnehage RBU Kultur og fritid Helse og omsorg Sosial og flyktninger Samfunn og tekn. inkl. bygg eiend Finans Sum frie disponible inntekter *) Tallene for 2012 inneholder noen nettobevilgninger. Dette gjør at inntektene og kostandene for 2012 reelt sett var høyere og forskjellen til 2013 i tabellen blir overvurdert. Netto driftsramme gir rettere bilde. **) Inntektene gjelder alle inntekter som føres under tjenestene - brukerbetalinger, leieinntekter, øremerkede tilskudd, overføringer, kommunale avgifter, momskompensasjon både drift og investering mm. Økonomiplan og Budsjett 2013 vedtatt av bystyret Side 16

18 5 Investeringsrammer (alle tabeller i dette kap. er justert for bystyrets vedtak) Det legges opp til en høy investeringstakt fram tom Dette er forankret i gjeldende økonomiplan, og vedtak som er gjort i løpet av Alle forslag til investeringer er nærmere presentert i kap. 6. Investeringer er en viktig nøkkel for å skape den utvikling og det samfunn en ønsker. Hva som kan sies å være forsvarlige rammer for investeringer vil avhenge av flere forhold: Hvordan evner kommunens drift å bære renter og avdrag knyttet til investeringene? Hvilke finansieringskilder kan benyttes som alternativ til nye låneopptak? (Tilskudd fra andre, salg av eiendeler, avsatte fondsmidler ) Er det andre parter som bærer finanskostnadene eller deler av disse? (lån med rente- og-/eller avdragskompensasjon, lån som inngår i selvkostregnskap hvor andre betjener finanskostnadene). Og selvsagt hvor stor lånemasse har kommunen med seg fra tidligere års investeringer. Kostratall pr Norge eks. Oslo Gruppe 10 Flekkefjord Vest- Agder Mandal Lyngdal Flekkefjord Flekkefjord Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 64,7 74,0 68,4 90,2 101,5 52,9 66,6 67,4 Netto lånegjeld i kr. pr innb Kommunen har netto lånegjeld på ca. 413 millioner ved utgangen av 2011 når vi holder startlån utenom, og vi beregner at dette øker til 449 mill ved utgangen av Kostratallene viser at Flekkefjord ikke har spesielt høy lånegjeld målt mot andre kommuner, enten en måler gjelden mot inntektene eller ser den i forhold til innbyggertall. Men ut fra økonomiske anbefalinger er gjeldsnivået i norske kommuner generelt sett høyt, og voksende. Slik investeringsprogrammet er foreslått, vil Flekkefjord måtte ta opp 200 mill. i nye lån i perioden. Med avdrag på 74 mill i disse årene, vil gjelden øke med 126 mill. Det betyr at gjelden kommer opp i 576 mill ved utgangen av Dette forutsetter at tilskuddene som er budsjettert i 2016 går til nedbetaling av eksisterende lån, og at forutsetninger i investeringsprogrammet samlet sett holder. Med dette vil Kostratallene for Flekkefjord komme opp på nivå med dagens gjennomsnitt for Vest Agder. Av kommunens gjeld kompenserer staten renter og avdrag for ca. 46 mill kroner ifm. sykehjems- og omsorgsboligutbygging, og de kompenserer rentene for ca. 24 mill. i lån til ifm. skoleutbygging. Kapitalkostnadene for lån på nær 58 millioner til anlegg innen vann og avløp dekkes av kommunens innbyggere gjennom kommunale avgifter. Samlet sett er det omlag 285 millioner av gjelden hvor renter og avdrag fullt ut skal dekkes av kommunens frie inntekter. Det er ikke tvil om at en økt gjeldsbyrde øker kommunens økonomiske sårbarhet, og at framtidige renteøkninger vil måtte kreve tiltak som reduserer driftskostnadene. Når et så omfattende investeringsprogram likevel fremmes, er det fordi de anses som viktige for kommunens utvikling og for Flekkefjords innbyggere. Disse hensyn må veies mot hverandre Det vises til kap. 6 hvor investeringsprogrammet er presentert i detalj. Økonomisk oversikt - investering: tall i 1000 kroner (nominelle 2013 kroner) Regnskap 2011 Opr. bud Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Økonomiplan og Budsjett 2013 vedtatt av bystyret Side 17

19 Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer/tjenester i kommunal prod. *) Kjøp av varer/tjen. som erstatter kom. prod Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler 97 Dekning av tidl. års underskudd Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne fond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Bruk av lån Salg av aksjer og andeler -71 Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsbudsjettet *) Bruk av tidl. års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Sum finansiering Udekket / udisponert *) Mva. inngår i budsjettet kun for Momskompensasjon overføres fra driftsbudsjettet. Fra og med 2014 er budsjettet oppgitt med nettotall eks. mva. Budsjettskjema 2 a - Investeringsbudsjettet tall i 1000 kroner (nominelle 2013 kroner) Regnskap 2011 Opr. bud Investeringer i anleggsmidler * Utlån og forskutteringer Avdrag på lån ** Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på lån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket / udisponert *) Mva. inngår i budsjettet kun for Momskompensasjon overføres fra driftsbudsjettet. Fra og med 2014 er budsjettet oppgitt med nettotall eks. mva. **) Avdrag er i denne oversikten ekstraordinær nedbetaling av gjeld. Etter mellomfinansiering av investeringer i 2015 gjør tilskudd og salg av anleggsmidler at det i 2016 er negativt låneopptak. Det forutsettes benyttet til nedbetaling av gjeld. Ordinære avdrag føres i drift. Økonomiplan og Budsjett 2013 vedtatt av bystyret Side 18

20 6. Prioriteringer og tiltak (alle tabeller i dette kap. er justert for bystyrets vedtak) I dette kapittel presenteres tiltak som er innarbeidet i budsjett for 2013 og økonomiplanen fram til Nærmere kommentarer følger i kap. 7 under de enkelte tjenesteområder. Driftstiltak Driftsbudsjettet tar utgangspunkt i opprinnelig budsjett 2012 med de endringer som følger av årets budsjettforutsetninger. (se kap. 4). Alle varige tiltak som da ble vedtatt er forutsatt videreført. De generelle innsparinger som ble vedtatt innen oppvekst og kultur samt helse og velferd er løst i 2012 med ikke varige tiltak. Disse erstattes av nye tiltak i hht. tabellen nedenfor. Tabellen er satt opp slik at en ser summene som er lagt inn i og trukket ut av budsjettet adskilt. Tiltak som både har en pluss og minusside er satt i samme kolonne for ikke å blåse opp tallene. Det er også satt inn en notasjon til venstre som benyttes som henvisninger i kommentarene og i selve budsjetteringen. Noen av tiltakene gjelder flere budsjettposter spredt over hele organisasjonen. Disse er tatt med i oversikten ett sted slik at en ser tiltaket samlet. (Eks. er A8 og S13) Noen linjer i tabellen må ses i sammenheng. Disse er merket med farge i tekstkolonnen. Det er også noen tiltak som henger sammen med investeringer. Dersom det er aktuelt å endre budsjettet, er det nødvendig å se til at denne sammenhengen beholdes. Oversikten gjelder Nye tiltak som følger av statsbudsjettet. Allerede vedtatte tiltak Prioriterte tiltak Effektiviseringstiltak Driftsreduksjoner Rene justeringer pga. endrede forutsetninger eller feil i gjeldende budsjett. Alle tall er i kroner, og måles fra dagnes 2012 nivå. Det vil si som eksempel at når samme tall står i alle år, betyr det endring fra 2012 til 2013, og at tiltaket ligger inne uendret i perioden. DRIFTSTILTAK / JUSTERINGER Økn. Red. Økn. Red. Økn. Red. Økn. Red A1 Valg A1 Midler til valg gjennom rammeøkning A2 Nye lisenskostnader - IKT investeringer A3 Interkommunalt samarbeid skatt A4 Personalforsikring A5 Renteinntekter kommunale krav A6 Kutte fritidsforsikring ansatte A7 Telefonsentral - hele organisasjonen A8 Telefonavtale - hele organisasjonen A9 Reduksjon 2-2,6 årsverk i adm. funksjoner A11 Prosjekt Grønt batteri -190 A12 Næringssjef dekkes 20% fra havn A13 Generell innsparing A14 Ekstern gj.gang adm. samfunn og kultur SUM ADMINISTRASJON Økonomiplan og Budsjett 2013 vedtatt av bystyret Side 19

INNHOLD. Innledning 2. 1 Økonomiplanens forankring og hensikt... 4

INNHOLD. Innledning 2. 1 Økonomiplanens forankring og hensikt... 4 INNHOLD Innledning 2 Sidetall 1 Økonomiplanens forankring og hensikt... 4 2 Situasjonen i dag. 5 - Befolkning - Kommunens økonomiske situasjon og utvikling til 2012 3 Overordnede mål og strategier....

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Innledning. 2. 1 Økonomiplanens forankring og hensikt.. 4. 2 Dagens situasjon... 5 - Befolkning - Kommunens økonomiske situasjon og utvikling til 2013

Innledning. 2. 1 Økonomiplanens forankring og hensikt.. 4. 2 Dagens situasjon... 5 - Befolkning - Kommunens økonomiske situasjon og utvikling til 2013 INNHOLD Sidetall Innledning. 2 1 Økonomiplanens forankring og hensikt.. 4 2 Dagens situasjon... 5 - Befolkning - Kommunens økonomiske situasjon og utvikling til 2013 3 Overordnede mål og strategier...

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Folkevalgtopplæring 16. januar 2012 Økonomien i Drammen kommune v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Agenda 1. Budsjettering og rapportering. 2. Kommunens inntekter 3. Utgifter og resursbruk 4. Investeringer

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Saksbehandler: Dag Ivar Staurseth Saksfremlegg Arkivsaksnr: 11/1456

Saksbehandler: Dag Ivar Staurseth Saksfremlegg Arkivsaksnr: 11/1456 FLEKKEFJORD KOMMUNE Saksbehandler: Dag Ivar Staurseth Saksfremlegg Arkivsaksnr: 11/1456 Arkiv: 145, 151 SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 16.11.2011 153/11

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE Versjon 214 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Arkivsak-dok. 12/01168-1 Saksbehandler Jens Arnfinn Brødsjømoen Saksgang Formannskapet Kommunestyret Møtedato PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Rådmannens innstilling 1. Alle omstillingsvedtak

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 12.03.2015 Deres dato 15.01.2015 Vår referanse 2015/1033 331.1 Deres referanse 14/2665 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012 BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT bud. 1 Frie inntekter (rammetilskudd/skatteinntekt) -650 000 000-650 000 000-650 000 000-603 719 000-288 117 795 2 Ordinært rammetilskudd 0 0 0 0-204 267 665 Samhandlingsrefonmen

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014 Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan 2015-2018 Dønna 3-4. november 2014 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Dag 1 Velkommen v/ ordfører

Detaljer

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Budsjettskjema 1A Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Konto 2012 2013 2014 Skatt på inntekt og formue -65 540 472-75 866 000-79 667 000 Inntektsutjamning -2 071 112 1 667 000 2 173 000 Eigedomsskatt -6 317

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 11/5998 Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Eldrerådet 29.11.2011

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2. 1 Økonomiplanens forankring og hensikt... 4. 2 Situasjonen i dag. 6 - Befolkning - Kommunens økonomiske situasjon og utvikling

INNHOLD. Innledning 2. 1 Økonomiplanens forankring og hensikt... 4. 2 Situasjonen i dag. 6 - Befolkning - Kommunens økonomiske situasjon og utvikling INNHOLD Innledning 2 Sidetall 1 Økonomiplanens forankring og hensikt... 4 2 Situasjonen i dag. 6 - Befolkning - Kommunens økonomiske situasjon og utvikling 3 Overordnede mål og strategier.... 7 4 Budsjettforutsetninger

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Bølger som truer kommuneøkonomien Arbeidsinnvandring bidrar til høyeste befolkningsvekst på 100 år all time

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET Rådmannens innstilling: Rammer for budsjettarbeidet tas til orientering.

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

RØMSKOG KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2011 2014 Rømskog er kjent for liv og vekst Vedtatt i Kommunestyret 16.12.10

RØMSKOG KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2011 2014 Rømskog er kjent for liv og vekst Vedtatt i Kommunestyret 16.12.10 RØMSKOG KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2011 2014 Rømskog er kjent for liv og vekst Vedtatt i Kommunestyret 16.12.10 1 Innhold: 0. KOMMENTARER TIL ØKONOMIPLAN 2011-2014... 3 1. MÅL FOR RØMSKOG KOMMUNE... 3 Hovedmål:...

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013 Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS Østfold, 17. oktober 2013 Norsk økonomi har utviklet seg klart bedre enn handelspartnernes 2 Oljen gjør Norge til annerledeslandet Krise i Europa og USA har gitt

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Økonomiutvalget har møte den 17.10.2014 kl. 10:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12.

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. 1. Årsbudsjett og økonomiplan 1.1 Hjemmel Behandling av økonomiplanen og årsbudsjettet skal skje i henhold til Kommunelovens

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak

Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak Regjeringen Stoltenberg II la 14. oktober fram sitt budsjettforslag i Prop. 1 S (2013 2014). Regjeringen

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Redusert skatteinngang 2014 svakere vekst i norsk økonomi Ny informasjon om skatteinngangen viser at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan 2014-2017, vedtatt i bystyremøte 18.desember 2013.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan 2014-2017, vedtatt i bystyremøte 18.desember 2013. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 07.03.2014 Dykkar dato 15.01.2014 Vår referanse 2014/909 331.1 Dykkar referanse 13/2925 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og årshjulet Sentrale lovbestemmelser Kommunelovens økonomibestemmelser Kapittel 8 Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering.

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Side 1 av 5 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Økonomitjenester JournalpostID: 14/5163 Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Utvalg Møtedato

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Økonomiplan 2015-2018 Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse Organisasjon... 1 Innledning... 2 Drift og innvestering... 3 Budsjettet... 4 Oppsett budsjett... 5 Oppsummering... 6 1 1

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387 Balanse Noter Regnskap Regnskap 2007 2006 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 0 0 Utstyr, maskiner og transportmidler 0 0 Utlån 6 17 790 400 19 272 933 Aksjer og andeler 0 0 Pensjonsmidler

Detaljer

Kommunal og fylkeskommunal planlegging

Kommunal og fylkeskommunal planlegging Kommunal og fylkeskommunal planlegging g kommuner og flk fylkeskommunerk skal klsenest innen ett åretter tituering utarbeide og vedta planstrategier gheter for samarbeid mellom kommunene og med fylkeskommunen

Detaljer

~~rilcsen økonomisjef . ~"', F.;~ kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,-

~~rilcsen økonomisjef . ~', F.;~ kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,- o 2012: o 2013: o 2014: o 2015: kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,- Det er kun i 2013 vi må redusere avdragsinnbetalingen for å komme i balanse. Reduksjonen er på kr. 140 900,-.

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER BUDSJETTSKJEMA 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Skatt på inntekt og formue -85 730 240-86 200 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000 Ordinært

Detaljer

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14 Norsk økonomi og kommunene Per Richard Johansen, 13/10-14 Høy aktivitet i oljesektoren, mer bruk av oljepenger og lave renter skjøv Norge ut av finanskrisa 2 Ny utfordring for norsk økonomi oljeprisen

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

Handlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016

Handlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016 Handlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016 Formannskapsmøte 14.10.2015 14.10.2015 1 Gjennomføring og agenda TEMAER: Prosess Hovedutfordringer og strategier Statsbudsjettet Forutsetninger og konsekvenser

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

H-5/13 B 14/908-10.02.2014. Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak

H-5/13 B 14/908-10.02.2014. Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak Rundskriv Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmenn Nr. Vår ref Dato H-5/13 B 14/908-10.02.2014 Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak Regjeringen

Detaljer

Statsbudsjettet 2015. Noen hovedpunkter 15. oktober 2014

Statsbudsjettet 2015. Noen hovedpunkter 15. oktober 2014 Statsbudsjettet 2015 Noen hovedpunkter 15. oktober 2014 Reell inntektsvekst Reell inntektsvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 6,2 milliardar kroner i 2015. Av dette er 4,4 milliarder

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 24.11.2010 Tid: 10:00 Alta kommune Møteprotokoll Hovedutvalg for kultur og næring Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Jenny Marie Rasmussen SV Medlem Tommy

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

høyland Sokn Årsregnskap 2015

høyland Sokn Årsregnskap 2015 høyland Sokn Årsregnskap 2015 DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regnskap Budsjett Regnskap Note 2015 2015 2014 Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 775 938 859 500 861 417 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Stuevika, Rådhuset Dato: 16.11.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 51 17. Anser noen at de er ugilde i en sak,

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

VEDLEGG 3 TIL MØTEPROTOKOLL FOR SAMNANGER KOMMUNESTYRE 17.12.2015

VEDLEGG 3 TIL MØTEPROTOKOLL FOR SAMNANGER KOMMUNESTYRE 17.12.2015 VEDLEGG 3 TIL MØTEPROTOKOLL FOR SAMNANGER KOMMUNESTYRE 17.12.2015 Budsjettskjema 1A, 2A, 1B drift, hovudoversikt drift, hovudoversikt investering og detaljar investering KSvedtak 65/15, driftsbudsjett

Detaljer