ET SAMARBEID MELLOM NI KOMMUNER OM INTERKOMMUNAL RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN

Transkript

1 ØSTERDALS- PROSJEKTET ET SAMARBEID MELLOM NI KOMMUNER OM INTERKOMMUNAL RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN

2 Tolga Engerdal Rendalen Åmot Alvdal Stor-Elvdal Tynset Os Folldal Om rapporten Rapporten er ført i pennen av Kristin Langtjernet (okt.-des. 2010). Atle Holstad, spesialrådgiver ved KoRus-Øst har vært veileder i prosjektet. Alle bilder, layout og illustrasjoner: Knut Arne Gravingen, KoRus-Øst

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning Sammendrag Fra felles plan til felles prosjekt Prosjektets målsetting Organisering av prosjektet Forankring Økonomi Oppfølging og rapportering Praktiske forhold Metodikk tilnærmingsmåter Informasjon Positive konsekvenser av prosjektet Erfaringer og vurderinger Artikkelsamling Vedlegg 1. Prosjektplan Informasjonsark Samarbeidsavtale etter vertskommunemodell...

4 4

5 INNLEDNING Rapporten bygger på de erfaringer og kunnskaper prosjekt interkommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan har tilegnet seg i perioden De ni samarbeidende kommunene i Østerdalen, Hedmark fylke, har vært Åmot, Stor-Elvdal, Engerdal, Rendalen, Alvdal, Folldal, Tynset, Tolga og Os. Kommunene har fra 1450 til ca innbyggere; et befolkningsgrunnlag på til sammen ca * *Tallene er hentet fra SSB s statistikk pr Regionen er stor geografisk, med 200 kilometer fra Åmot i sør til Os i nord og ca 70 kilometer fra Rendalen østover til Engerdal. I Rusforum Østerdalen, et nettverk for ruskonsulenter og kommunenes samarbeidspartnere, diskuterte kommunene behovet for å rullere sine alkoholpolitiske planer. Mange av planene var gått ut på dato og kommunene ønsket å jobbe med en overordnet felles plan. Argumentene for å gjøre dette i fellesskap var at saksbehandlerne / ruskonsulentene mente det var lite konstruktivt å lage nesten likelydende planer for hver enkelt kommune. Fagfolkene ønsket å lære av hverandre og samordne tiltakene og innsatsen. Videre har kommunene små og sårbare miljøer, og mange mente samarbeid ville gi ny motivasjon. Kommunenes hensikt var å ivareta ildsjelene og skape arenaer der de kunne møte andre med engasjement for rusfeltet. Kommunene hadde videre en forventning om at det ville være ressursbesparende å samarbeide om planarbeidet. I juni 2005 møttes initiativtakerne til arbeidet med en felles interkommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan for første gang. Rådmannsforum, som i forhold til denne saken ble utvidet med to kommuner, hadde sagt ja til at kommunene kunne starte arbeidet. Røros kommune har betydelige ressurser knyttet til rusforebyggende arbeid, samt et utstrakt samarbeid med regionalt kompetansesenter i Trondheim. En vil på denne bakgrunn ikke forplikte seg til gjennomføring av de tiltak rusmiddel-politisk handlingsplan for Østerdalen innebærer. sitat kommunestyrevedtak. Kommunene etablerte arbeidsgruppe, referansegruppe og styringsgruppe i arbeidet med interkommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan. Spesialrådgiver ved Kompetansesenter rus region øst (KoRus-Øst) var veileder. Selve skrivingen av plandokumentet ble mer tidkrevende enn kommunene i utgangspunktet var forberedt på. Det ble klart at arbeidsgruppa trengte en sekretær. KoRus-Øst og Fylkesmann i Hedmark gikk inn med lønnsmidler. I prosessen med interkommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan ble det foreslått at implementering og oppfølging av arbeidet skulle organiseres i tre kompetanseteam. For å kunne drifte disse teamene bevilget Helsedirektoratet, Fylkesmann og KoRus-Øst midler til å ansette tre ruskonsulenter i prosjektstillinger. Det er dette prosjektet som vil bli presentert og beskrevet i denne rapporten. Målet med rapporten er tredelt: 1. Rapporten skal ivareta kommunenes behov for oppsummering av prosjektet. 2. Rapporten skal ivareta Helsedirektoratets, Fylkesmannens og Kompetansesenter rus region øst (KoRus-Øst) sitt behov for rapportering. 3. Rapporten skal spre erfaringer fra vårt prosjekt til andre interkommunale prosjekter. Røros kommune var opprinnelig med i samarbeidet. Når de likevel valgte å trekke seg ut, begrunnet de det med følgende: 5

6 6

7 1 SAMMENDRAG Ideen om en felles rusmiddelpolitisk handlingsplan kom fra de som selv arbeider i rusfeltet i regionen. Rådmannsforum for Rendalen, Alvdal, Folldal, Tynset, Tolga, Os og Røros kommune viste stor samarbeidsvilje, og inviterte flere kommuner inn når vedtak om interkommunalt samarbeid skulle vedtas. Prosjektets hovedmål var kompetanseutvikling på rusproblematikk i kommunene. Arbeidet bygde på målsettingene i Opptrappingsplan for rusfeltet Hensikten med prosjektet var at kompetansebygging og etablering av gode samarbeidsrutiner skulle bestå også etter at prosjektperioden var over. I denne sammenheng ble tydelig oppstart og sluttdato for prosjektet viktig. Kommunene har evaluert at en av våre viktigste suksessfaktorer var å benytte etablerte nettverk og videreutvikle dem, i stedet for å opprette nye strukturer. I tillegg til at det er ressursbesparende, sikrer det kontinuitet etter prosjektets slutt. Styrking av kompetanse ble i hovedsak lagt til Rusforum Østerdalen, et nettverk for ruskonsulenter og kommunens samarbeidspartnere. Prosjektet fikk gode erfaringer med at ulike aktører oppnådde felles forståelse og felles holdninger. Videre hadde vi et bredt fokus på rus, med alkohol som kjernen i rusproblematikk generelt, og folkehelseperspektivet spesielt. Graden av måloppnåelse varierte fra kommune til kommune. Årsaken var at de deltagende kommunene selv prioriterte satsningsområder innafor rammen av den interkommunale planen og prosjektets mandat. Prosjektet hadde en enkel organisering, med ni kommuner som eiere, èn styringsgruppe og tre kompetanseteam som ble driftet av prosjektarbeiderne. Styringsgruppa bestod av rusrådgiver hos Fylkesmann i Hedmark og tre rådmenn. Rådmennenes deltagelse sikret god forankring både administrativt og politisk. Videre var prosjektet organisert etter vertskommunemodell. Vertskommunens rådmann var leder i styringsgruppa, i tillegg til at prosjektleder hadde base i samme kommune. Styringsgruppas leder var, sammen med prosjektarbeiderne, på årlige statusmøter med samtlige kommuner. Brukermedvirkning som tema ble løftet frem i prosjektperioden. På systemnivå hadde vi god dialog med ulike brukergrupper / brukerorganisasjoner, og på individnivå har fokus vært individuell plan. Kommunene har uttalt at prosjektet har framtvunget økt fokus på rusfaget. Deltagelse i Helsedirektoratets forsøk med tillitspersoner, prosjekt hybelkontakt og mer hensiktsmessig organisering av støttekontaktordningen er eksempler på selv-stendige prosjekter som er en synergieffekt av dette interkommunale prosjektet. Noen kommuner har i løpet av prosjektperioden utarbeidet kommunale rusmiddelpolitiske tiltaks-planer. Kommunene har gjennom dette arbeidet erfart at rusarbeid fordrer samhandling på tvers av ulike tjenesteområder. Styringsgruppa har anbefalt kommunene å fokusere på dette også framover. 7

8 8

9 2 FRA FELLES PLAN TIL FELLES PROSJEKT I prosjektets oppstartsfase opplevde flere kommuner at det var turbulent; de var opptatt med etablering av NAV kontor. Mye tid gikk med til skolering og opplæring i IKT systemene. Utfordringene og oppgavene kom i tillegg til ordinær drift, og kommunene skulle samtidig arbeide med bl.a. dette prosjektet. Enkelte har hevdet at det var et dårlig tidspunkt for igangsetting av et stort interkommunalt prosjekt. Andre har valgt en annen tilnærming; hvilket fokus hadde kommunene hatt på rus i denne hektiske perioden, hvis vi ikke hadde hatt prosjektet? I oppsummeringen på Savalen kom team MIDT med følgende tilbakemelding: Prosjektet har framtvunget en fokusering på rusområdet. 2.1 Overgang fra felles plan til felles prosjekt Noen av kommunene har ment vi burde hatt et stoppunkt mellom arbeidet med felles plan og implementering av denne, og ikke gått rett fra samarbeid om felles plan til etablering av felles prosjekt. Det ville høynet bevisstheten om at kommunene gikk inn i en ny fase, og det ville gitt et enda bedre grunnlag for å sikre at det var overveid hvem som ble med og ikke. Bevissthet om hvem som skal være med i prosjekt(er) ut fra hensiktsmessighet og hva som er praktisk og fornuftig, bør alltid diskuteres i forkant av prosjektetableringer. Det bør også vurderes om samarbeidende kommuner har tilstrekkelig fokus på tilknyttede miljøer. Et eksempel: Åmot ligger ikke i DPS Tynset sitt inntaksområde, og får ikke nyttiggjort seg den gode dialogen og de avtalene vi andre har med 2. linjetjenesten. Kommunen er med i K8 nettverket, der åtte kommuner i midt-fylket har inngått forpliktende samarbeid med DPS Hamar. Åmot har likevel følt at for eksempel prosjektets fagsamlinger har gitt påfyll og vært nyttige. K8 nettverket og prosjektet har i liten grad nyttiggjort seg hverandres erfaringer. Andre kommuner har ment at et tydelig skille mellom felles plan og felles prosjekt ville stoppet opp iveren og interessen som var for å komme i gang med arbeidet. En eventuell tvil om det var fornuftig å bli med videre, kunne slått negativt ut. 2.2 Prosjektplan Prosjektplanen ble, etter møte i styringsgruppa og orienteringsmøte med direktoratet, ferdigstilt i november 2007 og er siden ikke endret. Se vedlegg 1. 9

10 10

11 3 PROSJEKTETS MÅLSETTING Opptrappingsplan for rusfeltet Prosjektet bygger på hovedmålsettingene i Opptrappingsplanen for rusfeltet. 1. Tydelig folkehelseperspektiv 2. Bedre kvalitet og økt kompetanse 3. Mer tilgjengelige tjenester og økt sosial inkludering 4. Forpliktende samhandling 5. Økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende Videre står det i prosjektplanen: Primært er hensikten med prosjektet å få økt kompetanse på rusmiddelproblematikk i de enkelte kommunene. Kompetanseheving i kommunene skal gi bedre tilbud til risikoutsatte grupper og rusmisbrukere. Graden av måloppnåelse er ulik fra kommune til kommune. Hovedårsaken er at prosjektet har lagt opp til lokal tilpasning og et bredt spekter av tiltak. De deltagende kommunene har selv bestemt tempo, prosesser og prioriteringer av innsatsområder, innafor interkommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan og prosjektets rammer. 3.1 Gi rusmiddelpolitikken et tydeligere folkehelseperspektiv Prosjektet har snakket om alkoholvaner og rusbruk på lik linje med andre livsstilsvaner som for eksempel kosthold, røyking, mosjon. Forebygging ligger i grenselandet mellom trivselsskapende aktiviteter og behandlingsoppgaver; et perspektiv også folkehelsearbeidet har. Prosjektet har hatt dialog med de kommunene som har undertegnet Partnerskapsavtale i folkehelsearbeid; et forpliktende partnerskap mellom Fylkeskommune, Fylkesmann og kommune - Folkehelsepartnerskap i Hedmark. Tre av de samarbeidende kommunene i prosjektet vårt har alkohol og rus som et av hovedsatsningsområdene. Til tross for at vi har visst om hverandre, deltatt på felles konferanse i Trysil i 2009 og hatt en felles oppfattelse av at rus er en livsstils utfordring, har ikke dialogen med folkehelsegruppene munnet ut i noe konkret samarbeid. Fokus på alkohol Alkohol gir oss de største utfordringene på rusfeltet, først og fremst fordi det er et rusmiddel de *fleste av oss benytter. * Tall fra SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning), Rapport 2/2007 Det norske drikkemønsteret : Andelen som ved undersøkelsen i 2004 oppga at de aldri hadde drukket alkohol, var 5 %. Prosjektet har bidratt til at kommunene har økt sin erkjennelse av at rus må ses i folkehelseperspektiv. Ikke minst er det viktig å diskutere holdninger til alkohol i en region hvor det er lange tradisjoner for at konfirmasjonsalder er lik drikkealder. 3.2 Heve kvalitet og kompetanse på rusfeltet I iveren etter å heve kvalitet og kompetanse på et felt, kan vi risikere ikke å ta tilstrekkelig hensyn til at det finnes mye kunnskap ute i kommunene og i helse og sosialfeltet for øvrig. Inniblant kan det være en like stor utfordring å få fram kunnskapen, bruke den strukturert og ikke minst gi de ansatte tro på at de er god nok. Vi har prioritert å fornye kunnskap og diskutere fag. Bl.a. arbeidet i team NORD, MIDT og SØR har gitt kompetansestyrking og fungert som en god arena for diskusjoner og faglig inspirasjon. Tiltak 1 Rusforum Østerdalen et kompetansenettverk Rusforum Østerdalen har blitt hovedarena for kompetanseutvikling på rus i regionen. Vi har valgt å inkludere mange i disse samlingene, og invitasjon er sendt i tråd med opplisting av aktuelle aktører i interkommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan pkt Prosjektet har arbeidet ut fra at det vil være en styrke om samarbeidende aktører har mest mulig lik grunnforståelse. Videre har vi fått tilbakemeldinger fra ulike instanser som har følt på mangelfull kunnskap. Fra juni 2009 ble forumet utvidet med Trysil kommune, som også vil delta i Rusforum Østerdalen framover. I prosjektperioden har det vært arrangert sju samlinger med fra deltagere. 11

12 Temaene har favnet vidt. Her kan nevnes: P Opptrappingsplan for rusfeltet P Barn av rusavhengige og eller psykisk syke foreldre P Tannhelse P Ulike forklaringsmodeller på sammenheng mellom rus og psykiske lidelser P Individuell plan P Medisin mot piller P Arbeidslivet og rus P Brukermedvirkning P Alkohol i et folkehelseperspektiv P Informasjonsutveksling: I tillegg til oppsatte hovedtemaer, har informasjonsutveksling vært en del av samlingene. Kommunene mener Rusforum Østerdalen er en god arena for ny inspirasjon, faglig påfyll og utveksling av erfaringer. Videre har prosjektet positive erfaringer med at ei bred faggruppe får for eksempel felles språk, felles forståelse, felles holdninger og gjenkjenning av temaer. Det styrker samhandlingsperspektivet. Kommunene har poengtert at det er avgjørende å ha høyt kvalifiserte innledere som kan bidra med ny kunnskap og at ansatte i regionen unngår lang reisetid. Tiltak 2 Kommunale fagdager Prosjektet har tilbudt fagsamlinger for kommuner som har bedt om det. Etterspørselen var størst i prosjektets første år. Eksempler på temaer: P Samarbeidsstrukturer innad i kommunen - hvordan sikre god dialog mellom bruker og de ulike tjenestene P Nettverk hvordan vi kan arbeide på en god måte med nettverksbygging P Holdning til brukere som møter ruset til avtale P Motivasjonsarbeid i påvente av behandlingsplass P Bolig utfordringer knyttet til egnede boliger og oppfølging P Strukturere pårørende arbeid P Pasientrettigheter hvordan sikre rusavhengige, også alkoholikerne P Arbeid med individuell plan P Kompetanseutvikling med Tyrili Frankmotunet: I 2008 arrangerte Folldal kommune fagdag sammen med Tyrili Frankmotunet med tema Utfordringer i møte med brukere med rus og psykiske lidelser. Dette var en god måte å benytte spesialkunnskapen som finnes i regionen. I tillegg fikk Tyrili Frankmotunet og kommunen utveksle erfaringer fra arbeidet med brukergruppa. Tiltak 3 Informasjonsspredning Prosjektarbeiderne har hatt en viktig rolle som distributører av aktuelle kurs og konferanser, henvisninger til relevant litteratur og nyttige nettsteder på ulike områder innen rusfeltet. Temaene har variert fra introduksjonskurs i det forebyggende programmet Örebro prevensjonsprosjekt (ÖPP) til tvangsseminar. Et annet eksempel er informasjonsspredning om videreutdanning i rus og psykisk helsearbeid. I fem av kommunene, Stor-Elvdal, Tolga, Åmot, Tynset og Alvdal, har ansatte startet på videreutdanning i psykisk helsearbeid, eller rus og psykisk lidelse. Vi har fått tilbakemeldinger på at prosjektets informasjonsspredning og økt fokus på temaet rus, har motivert studentene. En kommuneansatt sa det på følgende måte: Jeg ville jo egentlig ikke jobbe med rus, men etter at prosjektet kom i gang har dette blitt et mer og mer spennende felt. Jeg liker å tilegne meg kunnskap nå vil jeg lære enda mer! Fylkesmannens midler til videreutdanning og dekning av 50 % lønnsutgifter, er avgjørende. I tillegg til reelle kostnader er det stor egeninnsats som skal til for å kombinere arbeidsliv, reisetid, familieliv og studier i Hamar og Elverum-området. Vi fikk to konklusjoner på erfaringskonferansen: 1. Prosjektet har lyktes svært godt i forhold til prosjektets primære mål om økt kompetanse. 2. Prosjekttida har medført økt fokus på rus i vid forstand, høynet fagnivå og gitt større engasjement for både forebyggende arbeid og oppfølging av brukere med etablert rusavhengighet. 3.3 Mer tilgjengelige tjenester og økt sosial inkludering Målsetningen om mer tilgjengelige tjenester og økt sosial inkludering er omfattende å kartlegge. For å gi et fullstendig svar skulle vi kartlagt situasjonen i pasientgruppa før prosjektstart, for så å måle endringer ved prosjektets slutt. Prosjektet har ikke prioritert det. Sosial inkludering omfatter også holdningsendringer - en tidkrevende prosess som vi bare kan håpe på at prosjektet har bidratt positivt til. Vi velger å tro at økt fokus på rus generelt og denne målsetning spesielt, ga satsinger på for eksempel tillitspersonforsøk, prosjekt hybelkontakt og arbeid med støttekontaktordningen. Tiltakene er nærmere beskrevet i del

13 3.4 Forpliktende samhandling Tiltak 1 Videreutvikling av samarbeidsarenaer Prosjektet tok utgangspunkt i de nettverkene hver kommune allerede hadde. Der det var ønske om eller behov for forbedringer, har vi bidratt med innspill og videreformidlet erfaringer fra andre kommuner. Tiltak 2 Dialogmøter Dialogmøter med distriktspsykiatrisk senter Distriktspsykiatrisk senter (DPS) Tynset, og da særlig ruspoliklinikken, har vært en viktig støttespiller og samarbeidspartner i prosjektet. De har deltatt på Rusforum Østerdalen og erfaringskonferansen. Videre har vi hatt både formelle møter og uformell dialog, hvor felles utfordringer har vært diskutert. DPS har bidratt med nyttig fagkunnskap inn i prosjektet. Eksempler på temaer: P Utvide månedlig veiledning fra DPS til kommunenes psykiatritjeneste til å inkludere tre fire samlinger i året hvor ruskonsulentene inviteres spesielt til aktuelle temaer. P Hvordan legge til rette for fleksible tjenester ut til brukere i et område hvor befolkningsgrunnlaget ligger langt under anbefalt tall for oppretting av ambulante team, minimum innbyggere? P Fleksibilitet. Både DPS og kommunene må i større grad tilpasse seg brukerne; ikke motsatt. P Bemannede boliger P Dialogmøter med legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Hedmark: LAR har hatt faste møter med kommunene og DPS ruspoliklinikk, i lokalene på Tynset. Det har vært verdifull erfaringsutveksling som vil fortsette også framover. Tiltak 3 (Re)etablering av SLT team (Re)etablering av SLT team (samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak) i noen av kommunene er også et eksempel på samordning. KoRus - Øst har tilbudt kurs om metodikken og bidratt på oppstartsmøter der det har vært ønskelig. Kontaktperson: Tynset kommune ved SLT koordinator Ingeborg Heggem og Lensmann i Tynset, Bjørn Tore Grutle Andre kommuner har ønsket å bruke Barne og ungdomsteamet og de etablerte politirådene mer aktivt i stedet for å opprette flere team. Ut fra tilbakemeldingene fra kommunene har vi lyktes i forhold til prosjektets oppgave med å tilrettelegge for samordning og samhandling av tjenesteyting. 3.5 Sikre brukere innflytelse på tjenester og ivareta barn og pårørende bedre Brukermedvirkning på systemnivå Under prosessen med å skrive en felles interkommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan var det lite fokus på brukermedvirkning. Styringsgruppa har ikke hatt brukerrepresentasjon, men Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) Innlandet har deltatt på mange av våre samlinger og i Rusforum Østerdalen. Etter at Hedmark fylkeskommune fikk ansatt tre rådgivere i brukermedvirkning, har vi hatt noe telefonkontakt med dem og de har også kommet med høringsuttalelser til de kommunale rusmiddelpolitiske tiltaksplanene. Anonyme Alkoholikere (AA) Nord-Østerdal har vært invitert og deltatt på Rusforum Østerdalen og andre kurs og konferanser. Prosjektet har også hatt sporadisk kontakt med Mental helses lokallag. Vi har sett at i de fleste kommunene er det en stor overvekt av kvinnelige medlemmer, og i mange tilfeller er også alderssammensetningen skjev. Det gir regionen en ekstra utfordring når det gjelder å sikre at de unge, og da spesielt unge menn, får si noe om behovene og mene noe om tilbudene Hvem skal representere brukerperspektivet? En utfordring for et prosjekt som favner fra generell forebygging, til alkoholpolitiske spørsmål, til rus i arbeidslivet, til oppfølging av personer med samtidig alvorlig rus og psykisk lidelse, er at det er mange ulike brukerperspektiv, flere aktuelle brukergrupper og brukerorganisasjoner. Hvem er egentlig brukergruppa? Er det mann i gata? Vi fant ikke svarene, men ser at vi skulle brukt mer tid på slike spørsmål innledningsvis Brukermedvirkning på individnivå Siden prosjektet ikke har arbeidet direkte med enkeltbrukere, har brukermedvirkning på individnivå vært relatert til prosjektets fokus på individuelle planer (IP) og skolering i arbeid med dette. Individuelle planer har vært tema både på Rusforum Østerdalen og i fagsamlinger med enkelte kommuner. Vi har formidlet materiell og bl.a. anbefalt Helsedirektoratets tipshefte Gjør det så enkelt som mulig (IS-1544). Vi har også fokusert på koordinator for individuelle planer og delt erfaringer fra etablering av ansvarsgrupper som en god måte å organisere planarbeidet på. Prosjektets klare budskap har vært: Gjør det så enkelt som mulig og hold fast ved at dette skal være brukernes plan. 13

14 3.5.4 Pårørende Gruppetilbud for pårørende ved Distriktspsykiatrisk senter Tynset Siden hver av kommunene har for få aktuelle til å danne gruppe(r), har prosjektet bedt kommunene fortsette å anbefale og motivere pårørende til å delta på DPS Tynset sitt gruppetilbud. Barn som pårørende Prosjektet har bidratt med manualer fra for eksempel Sykehuset Innlandet sitt arbeid med oppfølging av barn av psykisk syke foreldre. Vi har også videreformidlet materiell fra Borgestadklinikken med tema hjelp til barn i familier med rusmiddelmisbruk, barn som pårørende. I tillegg var fagdagene med Kari Killèn et viktig bidrag til målsettingen om å ivareta barn på en bedre måte. Videre har prosjektet orientert om de nye bestemmelsene i helselovgivningen, hvor det bl.a. er lovfestet at helsepersonell skal bidra til å ivareta barna og deres behov for informasjon og nødvendig oppfølging. Prosjektet har hatt fokus på målsettingen og i noen grad oppnådd forventet resultat, men ikke kommet så langt som vi håpet. Det skyldes ikke manglende interesse eller vrangvilje verken fra RIO Innlandet eller prosjektets side, men utfordringer i forhold til geografi og kapasitet. Rådgivere brukerstyring har under prosessen med de kommunale tiltaksplanene sagt seg villig til å bistå kommunene med å se på hvordan vi på sikt skal få styrket brukerrepresentasjonen. Det kunne vært både spennende, og på sikt kanskje nød-vendig, å vurdere interkommunalt arbeid i forhold til brukermedvirkning og selvhjelp. Kommunene mener fokus på brukermedvirkning har økt i prosjektperioden. 3.6 Øvrige mål i prosjektplanen I prosjektplanen var det, i tillegg til hovedmålsettingene i Opptrappingsplanen for rus, følgende delmål: 1. Benytte seg av hverandres kunnskaper 2. Fremme samarbeid mellom hjem og skole i det holdningsskapende arbeidet 3. Bred mobilisering av frivillige krefter, organisasjoner og ungdomskulturelle miljøer, eksempelvis gjennom skolering og formalisert samarbeid med offentlige instanser 4. Kommunene herunder skolene, det lokale politi og lokalmiljøene skal spille en sentral rolle i det forebyggende arbeidet 5. Ettervernet skal styrkes Benytte seg av hverandres kunnskaper Under hovedmålsettingen om å heve kvalitet og kompetanse på rusfeltet, har vi pekt på områder som viser at prosjektet i stor grad har lagt opp til erfaringsutveksling på tvers av kommunegrenser og fagetater. Også vi prosjektarbeiderne har hatt jevnlige møter for å sikre oppdatering på de ulike kommunenes arbeid og derigjennom kunne informere om de erfaringene andre har. Prosjektet mener vi har innfridd på dette området Fremme samarbeid mellom hjem og skole i det holdningsskapende arbeidet Foreldremøter er en obligatorisk del i det forebyggende nettprogrammet Unge og rus. Prosjektet har bistått Alvdal kommune med bl.a. innledning til diskusjon på foreldremøte. Unge og rus: se punkt Også på andre foreldremøter har prosjektet bidratt med innledning, kunnskap og informasjon. I tillegg har to skoler tatt i bruk programmet Örebro prevensjonsprogram (ÖPP), en foreldremøtemetode som har som formål å forebygge tidlig alkoholdebut og alkoholpåvirkning. Se rapportens punkt Vår oppfattelse er at det er mange ulike aktører som gjerne vil inn i skolene. Vi har stor forståelse for at enkelte skoler av den grunn har vært noe tilbakeholdne med å ta inn flere programmer Bred mobilisering av frivillige krefter, organisasjoner og ungdomskulturelle miljøer, eksempelvis gjennom skolering og formalisert samarbeid med offentlige instanser. Dette målet har vi kun jobbet sporadisk med, og ikke strukturert arbeidet slik den interkommunale rusmiddelpolitiske handlingsplanen la opp til. I vår region er det en rekke frivillige lag og foreninger, og vi har ikke greid å systematisere kontakten og samarbeidet med dem. Enkelte av kommunene har stilt spørsmål ved hvor mye av rusomsorgen som skal legges til frivillig dugnadsarbeid. Et av våre vanskeligste fagområder krever mer enn et godt hjerte og god hensikt. På den annen side er det klart at enkelte oppgaver kunne vært løst av andre, og frivillige lag og foreninger er et viktig supplement til kommunenes arbeid. I interkommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan punkt står det bl.a. følgende: Det vil derfor være viktig å etablere gode og formelle samarbeidsrutiner med alle organisasjoner som arbeider med barn og unge. I praksis viste det seg å være krevende å få til formelt samarbeid. Ledere og trenere har få felles arenaer og nettverk. Vervet er ofte ulønnet, og det er derfor ikke aktuelt å pålegge ildsjelene obligatoriske møter. 14

15 Frivilligsentralene Prosjektet har vært med på møter med Frivilligsentralene. De har ønsket å få innspill på kommunenes behov og forslag til hva de kan bidra med. Natteravn har vært et tema på møtene. Det har bl.a. blitt diskutert fordeler ved at foreldre fra omliggende kommuner kan delta som natteravn på region og skolesenteret Tynset, siden det er der mange av ungdommene i distriktet oppholder seg på enkelte dager som natt til 1. mai, natt til 17. mai, Mart n og lignende. LIONS Prosjektet har hatt noen uformelle samtaler med LIONS, uten at det har resultert i konkret samarbeid. Som oversikten viser, har ikke prosjektet lykkes med bred mobilisering av frivillige, eksempelvis gjennom formalisert samarbeid Kommunene herunder skolene, det lokale politi og lokalmiljøene skal spille en sentral rolle i det forebyggende arbeidet. Målet er nært knyttet til hovedmålet om samordning og samhandling. Det er også beslektet med prosjektets uttalte målsetning om å fremme samarbeid mellom hjem og skole. Prosjektet har hatt et godt samarbeid med politiet, og ikke minst har de hatt en sentral rolle i utviklingen av vårt tilpassede kurs i Ansvarlig salg ansvarlig vertskap. Prosjektet har også innledet på åpent møte med fokus på hvordan vi vil ha det i lokalsamfunnet vårt. Prosjektet har ikke lyktes i forhold til dette målet. Vi burde ha jobbet mer med forebygging, særlig på området ungdom og rus Ettervernet skal styrkes Kommunene så ikke på ettervern som den store utfordringen. Hvorvidt kommunenes oppfattelse stemmer med inntrykket brukerne og deres pårørende har, er det ikke mulig for oss å si noe om. Kommunene etterspurte tjeneste / rutinebeskrivelse for å sikre forsvarlighet i oppfølgingen. Prosjektet utarbeidet et forslag som de aktuelle kommunene har tilpasset egen virksomhet. 3.7 Innspill i prosjektperioden Felles oversikt over kurs og konferanser i regionen Ved oppstart ble det presentert ønske om felles oversikt over kurs og konferanser for barnevern, sosialtjeneste / NAV, helsestasjon, PPT, DPS, interkommunalt rusprosjekt osv. Vi mente det ikke var hensiktsmessig å etablere en oversikt, dersom det ikke var klart at den skulle eksistere også etter prosjektets slutt. Etter noen drøftinger kom vi til at det var for ambisiøst og krevende for en kommune å ta over ansvaret for å holde oversikten oppdatert etter Kartlegging av ruskompetanse I Rusforum Østerdalen ble det reist spørsmål ved om prosjektet kunne kartlegge ruskompetansen i kommunene. Dette innspillet har vi valgt ikke å jobbe med, siden Hovedtariffavtalen påla kommunene å foreta en kartlegging av ansattes kompetanse generelt. Vi mente det ble for ressurskrevende å ha en parallell gjennomgang av ruskompetansen i hver kommune Lavterskeltilbud Behovet for lavterskeltilbud har vært diskutert. For enkelte kommuner er det pr i dag ikke aktuelt, mens andre har savnet et tilbud. I samtaler med leder og overlege ved DPS Tynset, har det ved enkelte anledninger, vært nevnt ønske om at DPS og kommunene i fellesskap ser på tiltak til de dårligste rusmisbrukerne. Kommunenes ordinære helse - og sosialtjeneste skal ivareta denne brukergruppa, men praksis viser at det ikke alltid er slik. Videre har det vært diskutert ønske om å se nærmere på et alternativ til ACT team (siden vår region ikke innfrir krav om befolkningsgrunnlag på minimum ), jfr. tilskudd til forpliktende samhandlingsmodeller. Styringsgruppa fattet i sak 6/2010 følgene vedtak: Prosjekt interkommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan går ikke inn i dette, men reiser problemstillingen(e). Rådmennene tar problemstillingen og innspillet med seg til geografisk samarbeidsutvalg. Representanten for team SØR løfter diskusjonen inn i sine aktuelle organer. De tilhører et annet DPS enn Tynset, men utfordringene er kjente. Fylkesmann tar innspillet med seg inn i egnede fora. Siden kommunene ikke oppfattet ettervern som spesielt aktuelt, har prosjektet kun levert i forhold til å utarbeide forslag til tjenestebeskrivelse. 15

16 16

17 4 ORGANISERING AV PROSJEKTET 4.1 Interkommunalt rusprosjekt et samarbeid i spennet mellom Solan Gundersen og Ludvig I desember 2007 hadde vi vår første felles samling for kommunene og deres samarbeidspartnere på Aukrustsenteret i Alvdal. Vi beskrev oppstarten av arbeidet på følgende måte: I Solan og Ludvigs ånd, hvor noen er kjempeklare for arbeidet mens andre er mer tviende og nølende, møtes vi for å komme i gang med et spennende og unikt prosjekt. Når ni kommuner går sammen om én retning i det ruspolitiske arbeidet så må det bare bli bra! 4.2 Organisasjonskart 9 kommuner Styringsgruppe Tre rådmenn, Fylkesmann ved rusrådgiver, prosjektleder (sekretær) Rusforum Østerdalen (nettverk) Team NORD Team MIDT Tema SØR Som organisasjonskartet viser, har vårt prosjekt hatt en enkel organisering. Det har ført til mindre møtevirksomhet og mer fokus på arbeidet ute i kommunene. Vi har tatt med oss ideen om at det enkle er ofte det beste! 4.3 Ni kommuner som eiere av prosjektet Har det vært for mange kommuner involvert? Dette spørsmålet har både prosjektkommunene og mange andre stilt seg. Vi skulle gjerne kunne gitt et klart svar, men slik er det ikke. I noen sammenhenger har vi følt at det har vært en ulempe med så mange aktører. Et eksempel er at det tar tid når ni kommunestyrer skal vedta en plan og ikke så lenge etterpå fatte nytt vedtak om organisering etter vertskommunemodell. På den annen side har de aller fleste av disse kommunene mye både formelt og uformelt samarbeid, og dette storprosjektet har sikret en helhetlig tilnærming til rusarbeidet. Andre positive effekter blir også beskrevet i denne rapporten. 4.4 Hva ved vår organisering har vært fornuftig? Vi har lagt til rette for felles prosjekt, samhandling og felles kompetanseutvikling, men også jobbet ut fra at hver kommune selv må få konkretisere og prioritere hva de vil legge størst vekt på. Kommunene har fått gått i hvert sitt tempo, med prosjektarbeidere som har motivert for utvikling på fagfeltet Intern samhandling Prosjektet har oppmuntret kommunene til å foreta tydelig ansvarsfordeling innad i kommunen orden i eget hus. Vi har påpekt viktigheten av å presisere hva ansvar for rus innebærer og sikre god samhandling mellom NAV og kommunenes psykiatritjeneste, i stedet for å bruke energi på hvilken enhet ansvaret skal legges. De kommunene som har arbeidet med kommunale tiltaksplaner har kommet langt i å strukturere dette. Tydelig ansvarsfordeling bidrar til bedre samhandling på tvers av fag, nivåer, opp mot ulike samarbeidspartnere og overfor andre kommuner. 17

18 4.4.2 Interkommunalt samarbeid interkommunalt spleiselag interkommunalt nettverk Interkommunale prosjekter har ingen myndighet over kommunenes prioriteringer. Det er administrasjonen og eventuelt politikerne i hver kommune som må forankre og vedta satsningen. Vår erfaring er at interkommunalt samarbeid ofte brukes uten at vi reflekterer særlig over hva vi legger i begrepet. Samarbeid blir av mange definert som samspill, kompaniskap og det å arbeide sammen. Det er viktig å ha en bevissthet om at samarbeid ikke er det samme som for eksempel spleiselag, der finansiering står i sentrum. Dersom noen kommuner går sammen om å finansiere et prosjekt og eller stilling(er) uten å legge mer i samarbeidet enn at man deler på utgiftene, er det trolig misvisende å definere det som samarbeid. Slik vi i prosjektet ser det, er det å komme sammen i nettverk også en snever forståelse av samarbeid. Samarbeid bygger på gjensidighet og avhenger av at alle gjør sin del av jobben. Å komme sammen er begynnelsen Å holde sammen er framgang Å arbeide sammen er suksess av Henry Ford Interkommunalt samarbeid innafor nettverk, prosjekter og felles kompetanseheving er uproblematisk. Større utfordringer får vi når det er snakk om kjøp og salg av for eksempel tjenester til hverandre, da det omfattes av bestemmelsene om anbud og konkurranseregler. Også i tilfeller hvor det er snakk om myndighetsutøvelse på vegne av annen kommune er det viktig å vurdere samarbeidet i lys av bestemmelsene i Kommunelovens Vertskommunemodell Opprinnelig var prosjektarbeiderne ansatt i de tre kommunene hvor vi hadde kontor. Arbeidsavtaler, rutiner osv. fulgte den kommunen vi var tilknyttet, og var ulike. En kommune måtte ta ansvar for regnskap og revisjon. Folldal ble valgt, siden prosjektleder hadde kontor i Folldal kommune. Etter hvert viste det seg lite praktisk å ha tre kommuner med formelt ansvar for prosjektet. Refusjonskrav kommunene i mellom, ulike måter å føre reiseregninger på, ulik arbeidsgiveravgift osv førte til lite hensiktsmessig tidsbruk og intern flytting av penger. Styringsgruppa foreslo på bakgrunn av dette å etablere en samarbeidsavtale etter vertskommunemodell. P Det ville gi god oversikt å ha all arkivering i en kommune P Det å samle regnskap i en kommune ville både forenkle arbeidet (kunne gå bort fra refusjonsordninger) med revidering og vi fikk kun en arbeids giveravgift P En vertskommune ville sikre like arbeidsavtaler, lik avtale om dekning av bruk av mobiltelefon, like retningslinjer for føring av fleksitidsliste, like ordninger for kjøregodtgjøring osv Styringsgruppa fattet i sak 6/08 følgende vedtak: Folldal blir vertskommune. Det forenkler eventuelle lønnsforhandlinger, og både regnskapsmessige hensyn og hensiktsmessighetshensyn taler for. Det ble avholdt et informasjons og drøftingsmøte med fellestillitsvalgt for LO i Folldal kommune slik at de fikk uttale seg om forslaget. Videre var det et poeng å sikre en felles oppfatning av at prosjektet hadde en klar avgrensning og at bruk av midlertidige ansettelser var i tråd med Arbeidsmiljølovens bestemmelser. 18

19 Et formelt samarbeid etter vertskommunemodell skal ha en samarbeidsavtale, og avtale ble inngått med samtlige kommuner. Avtale se vedlegg 3. Vårt prosjekt har bare positive erfaringer med vertskommunemodellen. Dette ble en praktisk måte å organisere det formelle arbeidet på, mens prosjektarbeiderne i hverdagen forholdt seg til kommunene. 4.6 Kvalitetssikring KoRus-Øst har vært delaktig under hele prosessen, slik vi forutsatte i oppstartsfasen. I tillegg har Fylkesmannens rusrådgiver fått en mer sentral rolle enn tenkt. Disse aktørene har vært en styrke for det faglige nivået på arbeidet. 4.7 Styringsgruppe Styringsgruppas sammensetning Vår erfaring er at det har vært en suksessfaktor å ha rådmenn med i styringsgruppa. Rådmennene har sikret administrativ forankring og har hatt løpende dialog med politikerne. Hver rådmann har representert de tre kommunene i hvert av kompetanseteamene (team NORD, MIDT, SØR). Endringer i oppgaver og stillinger har ført til en del utskiftinger av gruppas medlemmer. Styringsgruppas leder har vært med under hele prosjektet og har sikret kontinuitet. Seniorrådgiver i sosial og helseavdelingen hos Fylkesmann i Hedmark var med fra oppstarten av prosjektet. Etter at rusrådgiver ble ansatt, ble det Fylkesmannens representant i styringsgruppa. Rusrådgiver har deltatt aktivt og det har vært svært nyttig å få del i hans fagkunnskap. Dette har også sikret et faglig fokus og god dialog med representant for de som faktisk forvalter prosjektmidlene på vegne av Helsedirektoratet. Vi er svært fornøyd med at Fylkesmann i Hedmark har prioritert deltagelse i styringsgruppa Møtehyppighet i styringsgruppa Rådmennene kom sammen i november 2007, en mnd. etter at prosjektet startet opp, og oppnevnte styringsgruppe. Styringsgruppa har avholdt til sammen åtte møter i løpet av prosjektperioden, fordelt på et i 2007, tre i 2008, et i 2009, tre i Det har ved noen tilfeller blitt avtalt oppfølging av oppgaver, med klar ansvarsfordeling, i mellom møtene. Styringsgruppa har besluttet å ha et siste, oppsummerende møte i mars / april 2011, etter at sluttrapporten er ferdig og revisjonsrapporten for 2010 foreligger. Referansegruppe, prosjektgruppe Det har ikke vært oppnevnt verken referansegruppe eller prosjektgruppe, men prosjektarbeiderne har, sammen med veileder fra KoRus- Øst, i praksis utgjort prosjektgruppa. Vi har hatt jevnlige møter med konkrete problemstillinger og fast agenda. Tema har vært: P Erfaringsutveksling, gjensidig orientering om arbeidet i teamene. P Planlegging av felles konferanser, kurs og Rusforum Østerdalen. P Samordning av arbeidet m.m. Med hele ni kommuner involvert, ble det av smidighetsmessige hensyn vår måte å organisere arbeidet på. 19

20 4.8 Kompetanseteam NORD, MIDT og SØR I henhold til vedtatt interkommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan skulle hver kommune avsette minst 20 % personalressurs til deltagelse i kompetanseteam. Noen kommuner la til rette for at medarbeiderne fikk avsatt tid til arbeid med rus / team / prosjektet, mens andre kun fikk dette som en tilleggsoppgave. Etablering av team var en praktisk måte for prosjektet å organisere arbeidet på. Hver enkelt koordinator har hatt hovedansvar for tre kommuner, men har også bidratt med kunnskap og innspill på tvers av teamene. Team MIDT valgte kun å ha én representant i teamet; fra enheten som hadde hovedansvar for rus i kommunen. Fordelen ved kun å ha en representant har vært mindre ressursbruk og stor trygghet i gruppa. Ulempen kunne blitt mindre stabil og sårbar gruppe ved for eksempel langvarig sykdom, vakanse i stillinger osv. Under erfaringskonferansen presiserte team MIDT at teamet også hadde hatt en viktig funksjon som arena der medlemmene kunne utveksle erfaringer med andre som jobber klinisk med rusbrukere. I tillegg ble teamet et vannhull ; utlufting av utfordringer og frustrasjoner i trygge rammer sammen med andre med interesse for faget og god kjennskap til kommunens hverdag. Team NORD og SØR valgte å ha flere representanter fra hver kommune. De fremholdt mange fordeler. Det sikret kontinuitet, teamet ble mindre sårbart og muligheten til å spre arbeidet ut på flere i hver kommune var større. Det sikret oppmøte, faglig bredde og i perioder med lav bemanning har det vært en styrke at kommunene har hatt flere å spille på. 4.9 Årlige statusmøter med samtlige kommuner Styringsgruppas leder har vært med på årlige statusmøter ute i samtlige ni kommuner. Referat fra statusmøtene har vært sendt til de øvrige styringsgruppemedlemmene med kopi til rådmennene. Både kommunene og styringsgruppa har oppsummert initiativet som positivt. Årsaken er bl.a. at prosjektet med jevne mellomrom har blitt løftet opp og kommunene har blitt minnet om sitt ansvar for framdrift i prosjektet. Styringsgruppa har fått vist sin interesse for arbeidet og suksesshistorier og positive erfaringer har inspirert andre Personell i prosjektet I interkommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan var det lagt opp til at implementering av planen skulle ivaretas av interkommunale SLT koordinatorer (SLT = samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak). Allerede under arbeidet med utlysningstekst og intervju med prosjektarbeiderne, ble det klart at kommunene ønsket å gå bort fra denne modellen. Erfaringer og anbefalinger fra KRÅD (kriminalitetsforebyggende råd) gikk ut på at interkommunale SLT team ikke var å foretrekke da SLT arbeid må forankres lokalt. Prosjektplanen ble utarbeidet i henhold til denne anbefalingen Stillingsbetegnelse funksjon Både i interkommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan og i prosjektplanen har prosjektarbeiderne tittelen ruskonsulent. Det ble fort klart at dette ble misvisende både ute i kommunene og ikke minst blant mange av samarbeidspartnerne. Noen kommuner hadde allerede ruskonsulent(er), spesialisthelsetjenesten representert ved distriktspsykiatrisk senter på Tynset hadde ruskonsulenter og nå enda en kategori ruskonsulenter. Uten at endringen ble formelt vedtatt eller tatt inn i prosjektplanen gikk vi over til å benevne oss som prosjektarbeidere eller ruskoordinatorer for å skille våre stillinger fra de som jobbet med direkte brukeroppfølging. 20

21 Årsverk 2 årsverk fordelt på 2 x 60 % stilling prosjektarbeider, 1 x 80 % stilling prosjektarbeider / prosjektleder I tillegg kan vi regne inn teammedlemmene; ca 20 % personalressurs fra hver kommune Utdanning Prosjektarbeiderne har hatt følgende utdanning: P politi P sosionom med videreutdanning P høgskole og universitetsutdanning P barnevernpedagog med videreutdanning 4.11 Sluttdato Prosjektet har fra dag en vært opptatt av forutsigbarhet og tydelighet på at prosjekter er utviklings og endringsarbeid som er avgrenset i tid. Sluttdato, , har stått fast fra oppstart. Arbeidet har vært lagt opp ut fra tanken om at kommunene innen den tid må ha innarbeidet de ønskede endringene slik at prosessene, nettverkene og fokus på rusarbeid lever videre etter prosjektslutt. 21

22 22

23 5 FORANKRING 5.1 Administrativ forankring Prosjektet har vært godt forankret på ledernivå. Innledningsvis var det mer skepsis ute i enhetene / blant fagfolkene og mange følte de hadde liten kjennskap til prosjektet og hvorfor akkurat deres kommune var med. Noen av de som skulle sitte som kommunens representant i de tre kompetanseteamene, uttrykte motvilje og lite motivasjon til å arbeide med rusfeltet. Ut fra en slik start, er det spesielt gledelig at de samme skeptikerne nå ved prosjektets slutt sier at dette har vært svært lærerikt og spennende, og satt rus på dagsorden i ens egen kommune. Et av teammedlemmene sa følgende på erfaringskonferansen: Med økt fagkunnskap stiger interessen for feltet. Engasjementet til prosjektarbeiderne smitter. Sist, men ikke minst, har prosjektet bidratt med god veiledning som har gitt meg trygghet i møte med rusbrukerne i kommunen vår. Prosjektet har vurdert om hver kommune skulle hatt en egen strategi for implementering av den interkommunale planen. Vi mener arbeidet med kommunale tiltaksplaner er den beste tilnærmingsmåten. 5.2 Politisk forankring Som tidligere beskrevet ble det utarbeidet en felles saksframstilling som ble politisk behandlet i hver av de ni kommunene. Det tok nesten et år fra første kommune vedtok planen til siste kommune hadde vedtaket på plass. Her er det viktig å understreke at prosjektet, fra , arbeidet som om alle kommunene hadde fattet sine vedtak. Det er forståelig om noen stiller spørsmål ved en slik framgangsmåte, men siden både styringsgruppa og prosjektarbeiderne fikk tilbakemelding om at det var enighet om arbeidet, kun treghet i systemet som var årsaken, ønsket vi å jobbe ut fra denne forutsetningen. Alle var ivrige etter å komme i gang med arbeidet. Også bestemmelsen om å organisere arbeidet etter vertskommunemodell, ble politisk behandlet i samtlige kommunestyrer. Felles saksframstilling ble fremmet av administrasjonen i de ni kommunene. Det er ulikt hvordan kommunepolitikerne har ønsket tilbakemelding under vegs. P Status i prosjektet som orienteringssak i utvalg og eller kommunestyre P Prosjektleder har deltatt på drøftingsmøte med kommunestyret i forkant av for eksempel behandling av kommunal rusmiddelpolitisk tiltaksplan P Oppslag i lokalavisene Videre er erfaringene våre at det varierer hvor delaktig politikerne har vært i Rusforum Østerdalen og andre samlinger, konferanser og kurs. Kanskje burde prosjektet fremmet felles orienteringssak i samtlige kommuner, slik at det ikke ble helt opp til hver kommune hvordan politikerne skulle holdes orientert under vegs. 23

24 24

25 6 ØKONOMI 6.1 Budsjett Ved prosjektets oppstart ble det utarbeidet budsjett for hele prosjektperioden, jfr. prosjektplanens punkt 1. Pensjon 16,9 18,4 Arb.g.avg 6,4 6,4 01.okt 01.okt Sum prosjekt Regulativlønn Pensjon Arbeidsgiveravgift Reise Diett Telefon Møte PC Info Regnskap, arkiv Kostnader Sosial- og helsedirektoratet * Østnorsk kompetansesenter ** Fylkesmann - rest midler bevilget 2005, Inntekter Netto (0) (18 958) (17 958) (10 873) * Nå Helsedirektoratet ** Nå Kompetansesenter rus region Øst (KoRus-Øst) (10 873)

26 6.3 Tilsagnsbrev Økonomien i prosjektet har vært god. Vi har fått tildelt midler i tråd med budsjettet. Kommunene forutså at prosjektet ville trenge en forholdsvis stor sum til reiseutgifter og diett. Av tidligere erfaring vet vi at det å reise i vårt distrikt, med store avstander og noe varierende kollektivtilbud, koster penger. Prosjektet har delt av sine erfaringer i en rekke ulike fora; også det dekt av disse midlene. I tillegg til de kalkulerte inntektene har KoRus-Øst, fram til januar 2010, dekket husleie og utgifter til enkel lunsj på Rusforum Østerdalen sine samlinger. Prosjektet har også forvaltet restmidler fra Sandmann, som ble bevilget først på1990-tallet og siden den gang har stått på bundne fond i Tynset kommune. Pengene skulle brukes til styrking av arbeidet med barn og unge i regionen. Midlene er brukt til dekning av felles kursdager, med dr philos Kari Killèn og cand. psychol Gro Johnsrud Langslet som foredragsholdere. 6.2 Kommunenes egenandel P Ca 20 % personalressurs fra hver kommune til arbeid i team NORD, MIDT, SØR P Gratis kontorplass til 3 prosjektarbeidere P Gratis kontortelefoner har vært stilt til disposisjon P Porto og kontormateriell til bruk i hverdagen. Evt. store postforsendelser eller kopiering til bruk på kurs osv. har blitt belastet prosjektet P Kommunenes servicekontor formidlet henvendelser m.m. til ruskonsulentene P Vertskommunen har stilt med ressurser til ordinær personaloppfølging P Flere av kommunene har hatt deltagere i styringsgruppa. Arbeidet har ikke blitt honorert, ei heller har utgifter til reise blitt dekt Kommunenes bidrag er ikke tallfestet. Det vi kunne ønsket er at tilsagnsbrevene / midlene fra Helsedirektoratet hadde kommet før på året, slik at kommunene kunne bruke mindre energi på å bekymre seg for om midlene kommer eller ei, og ikke minst at det kan signaliseres tydelig om påbegynte tiltak kan videreføres. Prosjektet har jobbet som om de årlige midlene kommer for de tre planlagte årene og lagt opp aktiviteten etter det. Hadde det skjedd endringer, måtte vi tatt nye grep. 6.4 Regnskapsføring Prosjektet har svært gode erfaringer med å føre alle inntekter og utgifter på eget ansvar i kommuneregnskapet. Videre har underprosjekter med øremerkede midler hatt egne prosjektnumre. Vi har hatt et totalbudsjett for 3 års perioden, men har spesifisert inntekter og utgifter for hvert år. I følge økonomiavdelinga er det fornuftig å utarbeide en årlig statusrapport hvor prosjektet går i null og eventuelle restmidler avsettes i bundne fond. Denne framgangsmåten har gitt god økonomisk oversikt og vært ryddig med tanke på revidering. 26

27 27

28 28

29 7 OPPFØLGING OG RAPPORTERING 7.1 Opplæring i prosjektarbeid og prosjektledelse Både vi som har vært ansatt i dette interkommunale prosjektet og kommuner som har egne prosjekter, har sett viktigheten av å ha minimumskunnskap om prosjektarbeid i bunn. Hadde det vært en ide at det sammen med prosjektmidler fulgte tilbud om basisopplæring i prosjektarbeid og prosjektledelse? Det er svært ulikt hvor strukturert og bevisst både prosjekteiere, styringsgrupper, prosjektledere og prosjektarbeidere er når det gjelder det å drive prosjektarbeid. Siden myndighetene bruker store summer årlig på prosjekter, ville det være naturlig at det også ble sikret et minimums nivå på kompetanse til å drifte alle disse. Fylkesmannen i Hedmark, Fylkesmann i Oppland og KoRus-Øst gikk sammen om et skoleringsopplegg våren En god ide og et nyttig opplegg. For noen av oss kom det seint i prosjektperioden, mens andre fikk en god start på sine prosjekter. 7.2 Rapportering til direktoratet Prosjektet har rapportert årlig til Sosial og helsedirektoratet, nå Helsedirektoratet. Etter endring i tilskuddsforvaltningen sendes rapporten til Fylkesmann, som videresender samlet rapportering til direktoratet. Som forutsatt har prosjektleder utarbeidet årlig rapport i god tid før fristen, slik at styringsgruppa har kunnet komme med eventuelle kommentarer og innspill før den har blitt sendt. Standardisert rapportering Vår oppfattelse er at Helsedirektoratet er på rett vei når det gjelder enkel, standardisert rapportering. Utfordringen er å finne maler som er tilpasset mange ulike prosjekter; for eksempel er ikke dagens rapporteringsskjema spesielt egnet for interkommunale prosjekter. Fylkesmann har vært løsningsorientert og bidratt til at dette, for vårt vedkommende, ikke har blitt en stor sak. Prosjektet har merket seg at direktoratet også legger opp til standardiserte søknadsskjema, hvilket vi mener er rett vei å gå. Da unngår vi at kommuner bruker unødig tid på svært omfattende søknader, hvor bare en brøkdel av opplysningene er de direktorat / bevilgende myndighet ønsker og trenger. 7.3 Rapportering til Kompetansesenter rus Nytt er at Kompetansesentrene krever rapportering på bruk av tildelte stimuleringsmidler. De har ingen fast søknadsfrist, ingen formelle krav til søknaden, men f.o.m krever også de rapportering på standardisert skjema og kopi av revisorattestert regnskap. 7.4 Mangelfull samordning Det er en stor utfordring for kommunene at det er lite eller ingen samordning av rapporteringsrutiner, frister for rapportering, maler m.m. opp mot alle de aktørene kommunene kan søke midler fra (eksempelvis KS, Kriminalitetsforebyggende råd, Husbanken, Fylkeskommunen, KoRus-Øst). Dette er et tidkrevende arbeid og vanskeliggjør hverdagen for de i kommunene som også skal ha stort fokus på brukere / brukergrupper. 7.5 Evaluering I henhold til prosjektplanen skulle det foretas en evaluering etter 2 år; innen utgangen av november Styringsgruppa justerte dette til å gjennomføre årlige statusmøter med samtlige kommuner. Statusmøtene ble å anse som evaluering av om prosjektet var på rett vei, og hva vi eventuelt måtte justere. 29