Faun rapport

Transkript

1 Faun rapport Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf Fax Vilttrekk etc. Hadelandsparken Vurdering av virkningene på -Vilt -Naturtyper -Husdyrs bruk av utmarksbeite Ved utbygging av Hadelandsparken ved Grua i Lunner kommune. VILTFORvALTNING Oppdragsgiver: NCM Donaldsons AS FISKEFORvALTNING KONSEKVENSUTGREIING LANDBRUK OG NÆRING Lars Erik Gangsei

2 Faun rapport Forord Undertegnende vil med dette takke NCM Donaldsons AS ved Per Kleiven for oppdraget med å utarbeide rapporten. Lunner kommune har vært hjelpsomme med kartgrunnlag og grunnlagsopplysninger. Vi vil også takke alle som velvillig har svart på de spørsmål vi har kommet med i forbindelse med arbeidet. Fyresdal Lars Erik Gangsei Forsidefoto: Lars Erik Gangsei: Bevergnag ved Sveselva. 2

3 Faun rapport : Tittel: Vilttrekk etc. Hadelandsparken. Vurdering av virkningene på, -Vilt, -Naturtyper, -Husdyrs bruk av utmarksbeite, ved utbygging av Hadelandsparken ved Grua i Lunner kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei Tilgjengelighet: Fri Oppdragsgivere: NCM Donaldsons AS Prosjektleder: Lars Erik Gangsei Prosjektstart: Prosjektslutt: Referat: I forbindelse med konsekvensutredning av eventuell utbygging av Hadelandsparken ved Grua i Lunner kommune har vurdert virkningene på vilt, naturtyper og beitedyr. Sammendrag: Norsk Dato: Antall sider: 33 s + vedlegg En eventuell utbygging er vurdert å få stor negativ konsekvens for vilt siden en regionalt viktig trekkvei for elg vil bli sperret. Siden nasjonalt verdifulle viltarter ikke blir berørt ligger konsekvensen i nedre del av stor negativ. Tiltakets konsekvens for viktige naturtyper er vurdert som liten negativ, og gitt at der blir satt opp et gjerde i søndre del av tiltaket vil konsekvensene for beitebruken i området være liten til ubetydelig negativ. Kontaktopplysninger : Post: Fyresdal Næringshage 3870 FYRESDAL Internet: Epost: post@fnat.no Telefon: Telefax: Kontaktopplysninger forfatter: Navn: Lars Erik Gangsei Epost: leg@fnat.no Telefon: Telefax:

4 Innhold Sammendrag... 5 Bakgrunn... 7 Metode... 8 Vurdering av konsekvens som funksjon av verdi og omfang... 8 Vilt... 8 Naturtyper/ biologisk mangfold... 8 Husdyrs bruk av utmarksbeitet... 9 Resultat Vilt: Influensområdet Rødlitearter Det viktige viltområdet Store Klattertjern Artsgruppene, status og virkning av tiltaket Sammendragstabell Vilt Konsekvens for vilt Naturtyper/ biologisk mangfold Influensområdet Geologi Tidligere registreringer Vegetasjon og naturtyper Konsekvens for naturtyper og biologisk mangfold Husdyrs bruk av utmarksbeitet Bakgrunn Status Verdi Omfang for husdyrs bruk av utmarksbeite ved utbygging av Hadelandsparken Avbøtende tiltak Konsekvens for beitedyr Diskusjon Vilt Naturtyper/ biologisk mangfold Beitedyr/ beitebruk Konklusjon Litteratur Kontaktpersoner/ organisasjoner Vedlegg: Noen bilder fra området

5 Sammendrag Bakgrunn Hadelandsparken AS ønsker å omregulere et 363,5 daa stort område vest for Rv. 4 i Lunner kommune til handelspark, boliger, fritidsboliger og hotell. har på oppdrag fra Hadelandsparken AS ved NCM Donaldsons AS vurdert virkninger av en eventuell utbygging på vilt, naturtyper og husdyr på beite. Området som er planlagt omregulert ligger sør for Fv. 16 mellom Grua sentrum og Rv. 4. Østre del av området er begrenset av Sveselva i sør, mens i den vestre delen strekker arealet seg også ca 200 meter opp i lia sør for Sveselva. Området er ca 700 meter i retningen øst-vest (Grua sentrum til Rv.4) og rundt 500 meter bredt (sørover fra Fv.16). Vilt Den planlagte utbygginga er planlagt i området hvor det går en trekkvei for elg. Trekkveien binder sammen Nordmarka og Romeriksåsen. Trekkveien går rett gjennom området hvor Hadelandsparken er planlagt, og passerer i plan over Fv. 16 og over tunneltakene over Gjøviksbanen og Rv. 4. Elgbestanden i Nordmarka er fremdeles tett. Om vinteren trekker det store mengder elg ned til lavereliggende områder som omkranser marka. Tilgangen på egnede vinterbeiteområder er liten, i stor grad er størrelsen til de naturlige vinterområdene redusert som følge av menneskelig aktivitet; veger, jernbane, industri, boligfelt, etc. Området rundt Harestuvannet er et viktig vinterbeiteområde, særlig øst for Rv. 4 i området rundt Hanakne. Elg som ønsker å trekke over Rv. 4 i området mellom Stryken og Jaren har begrensede muligheter. Sør for Stryken kan elg passere Rv. 4. Fra Stryken til Gruatunnelen er der doble viltgjerder. Et par smale underganger ved Harestua blir i noen grad brukt av elg. Nord for Gruatunnelen/ Røstetunnelen er der ikke fysiske stengsler som hindrer hjortevilt i å passere Rv. 4., men breie areal med mye jordbrukslandskap og lite skogareal på begge sider av Viggadalen gjør at trekkmulighetene er lite brukt. Hjortevilt som benytter passasjen over Gruatunnelen har anledning til å nå, eller komme fra, areal både sør og nord for Rv. 35 over Romeriksåsen (fra Grua til Gardermoen) siden Rv. 35 går i tunnel mellom Rv.4 og til Brovoll. Ved Gruatunnelen er der sammenhengende skogareal helt ned til, og over tunnelen, fra begge sider, dvs. både fra Nordmarkssida og Romerikssida. Elg som skal passere møter noe sjenanse i form av hus og gårdstun, men disse ligger spredt og vurderes å ha liten virkning for trekkmulighetene. Trafikken på Fv. 16 ligger på de fleste tider av døgnet på et nivå som gir elgen gode muligheter til å passere vegen. Der hersker noe usikkerhet om i hvor stor grad trekkveien blir benyttet per dato, og om de elgene som benytter passasjen er trekkende eller stasjonære individer. Til tross for usikkerheten rundt bruken vurderer vi trekkveien over tunneltakene til Gruatunnelen og Gjøviksbanen som det viktigste passasjepunktet mellom Stryken i sør og i alle fall til Jaren i nord. Det er ingen tvil om at tiltaket slik det er planlagt vil virke som en tilnærmet 100 % barriere for trekkende elg. Dette betyr at en utbygging av Hadelandsparken vil ha stor negativ 5

6 konsekvens for elg ved at en regionalt viktig trekkvei vil bli stengt. Vi kan ikke se at der finnes avbøtende tiltak som er realistiske å gjennomføre. Tiltaket er også vurdert å ha middels negativ konsekvens for orrfugl, storfugl og skogdue ved at viktige funksjonsområder for disse artene vil kunne påvirkes av økt aktivitet og støy knyttet til Hadelandsparken. Der er bever i Sveselva som vil måtte emigrere. Vår vurdering er at dette må tillegges mindre vekt siden biotopmangel trolig ikke er noe problem for bever i Lunner og at bever i Sveselva kan medføre problemer blant annet på sterkt trafikkerte Rv. 4. Ved vurdering av den totale konsekvensen for vilt er de store negative konsekvensene for elg tillagt avgjørende vekt. Vi vurderer vi den totale konsekvensen for vilt ved utbygging av Hadelandsparken som stor negativ konsekvens (- - -). Siden der ikke finnes opplysninger om at viltarter med nasjonal verdi er berørt av tiltaket ligger konsekvensen nærmere middels (- -) enn meget stor ( ) negativ konsekvens. Naturtyper/ biologisk mangfold Vegetasjonen i området er skogdominert. Arealet langs Sveselva er preget av at mineralmateriale fra Vaskeriet 1 avsatt langs elva. Dette har ført til ganske sterile sletter med jordsmonn i silt og sandfraksjoner langs elva. De viktigste områdene med hensyn til naturtyper er to areal med sumpskog som har innslag av rikere arter. Et av disse ligger langs Sveselva lengst vest i området, mens et annet ligger noe lenger nord. Skogen er ung og der er liten kontinuitet i sumpskogen. Vi har vurdert areala som lokalt viktige (C-verdi) områder av naturtypen F06 Rik Sumpskog. Der finnes også fragmenter av intakte myrarealer innenfor området, uten at disse er store nok til at de kan skilles ut som naturtyper. Omfanget av tiltaket vil være stort negativt for naturtypene som finnes innenfor området. For buffersonen mot Sveselva vurderer vi det som viktigst at denne har stor bredde (50 meter) lengst vest i området, mens det lenger øst, langs sand/ siltslettene, ikke er avgjørende at buffersonen er brei (for eksempel ned til rundt 30 meter totalt, som antydet i foreløpig kartgrunnlag) ut fra hensynet til naturtyper/ biologisk mangfold. Konsekvensen av utbygging av Hadelandsparken for naturtyper er vurdert til liten negativ konsekvens (-). Husdyrs bruk av utmarksbeite Der er både storfe og sau på beite i tilgrensende areal i Nordmarka. Dersom der ikke blir satt opp gjerde sør for tiltaket vil dette potensielt føre til betydelige konflikter ved at beitedyr vil kunne komme inn i boligområder eller områder med hotell, handlesenter etc. Vi legger til grunn at der blir satt opp gjerde langs søndre del av området. Det synes rimelig at dette skjer på utbyggers regning, noe der også er støtte for i grannegjerdelova. Det bør også inn retningslinjer for gjerdebruk i reguleringsbestemmelsene (til områdets reguleringsplan). Gitt at der blir satt opp gjerde som holder sau og storfe ute vurderer vi konsekvensene for beitedyr å være liten til ubetydelig negativ konsekvens (-/0). 1 Vaskeriet var en virksomhet tilknyttet gruvedriften på Grua. 6

7 Bakgrunn Hadelandsparken AS ønsker å omregulere et 363,5 daa stort område vest for Rv. 4 i Lunner kommune til handelspark, boliger, fritidsboliger og hotell. Området som er planlagt omregulert ligger sør for Fv. 16. mellom Grua sentrum og Rv. 4. Området er begrenset i sør av Sveselva lengst øst, mens i den vestre delen strekker arealet seg også ca 200 meter opp i lia sør for Sveselva. Området er ca 700 meter i retningen øst-vest (Grua sentrum til Rv.4) og rundt 500 meter breit (sørover fra Fv.16). Tiltaket krever konsekvensutredning etter PBL 33. På vegne av Hadelandsparken AS utarbeidet NCM Donaldsons AS forslag til planprogram for konsekvensutredning av Hadelandsparken datert Etter gjennomført høringsrunde ble endelig planprogram vedtatt av kommunestyret i Lunner For en nærmere beskrivelse av tiltaket vises til forslaget til planprogram datert kapittel 1-7. Fra planprogrammet vedtatt referer vi følgende sentrale avsnitt i punkt 8.6: 5. avsnitt: Planforslaget skal gjøre rede for og vurdere tiltakets konsekvenser i forhold til natur og miljø. Det skal legges spesiell vekt på forholdet til Sveselva og det skal utføres nødvendige undersøkelser og vurderinger i forhold til avsatte masser i og langs Sveselva som inneholder tungmetaller fra tidligere gruvedrift. Tiltakshaver ønsker en mindre grøntsone langs Sveselva og konsekvensene av dette skal vurderes i konsekvensutredningen. Det skal vurderes om det er viktige områder for biologisk mangfold innenfor området som helhet. 9. avsnitt: Det er et vilttrekk gjennom planområdet i følge Lunner kommunes viltrapport fra Konsekvensene av utbyggingstiltaket i forhold til vilttrekket og viltet i området spesielt skal vurderes av fagkyndige i konsekvensutredningen. 10. avsnitt: Det er beiteinteresser i området og konsekvenser av utbyggingstiltaket i forhold til beitedyr skal utredes. Viktige utredningstemaer i forhold til beitedyr er gjerde mellom tiltaket og beiteområdene. Beitedyrenes påvirkning av utbyggingstiltaket og hvordan beboerne i hytter og boliger som en del av tiltaket kan påvirkes av beitedyrenes og viltets aktivitet. Denne rapporten er utarbeidet av på oppdrag fra Hadelandsparken AS ved NCM Donaldsons AS. Rapporten inneholder de vurderinger og beskrivelser som kreves i de tre avsnittene gjengitt over med unntak av undersøkelsene og vurderingene av massene langs Sveselva for tungmetaller/ forurensing fra tidligere gruvedrift. 7

8 Metode Vurdering av konsekvens som funksjon av verdi og omfang Der er tre hovedtema som vurderes i denne rapporten; vilt, naturtyper/ biologisk mangfold og husdyrs bruk av utmarksbeite. For alle tema beskrives dagens situasjon og verdien vurderes. Videre vurderes omfanget som tiltaket (utbygging av Hadelandsparken) vil få på de tre hovedtemaene. Med omfang menes hvilken virkning tiltaket vil få. Verdi og omfang vurderes uavhengig av hverandre. Tiltakets konsekvens er en funksjon av verdien og omfanget. Dersom verdien er stor kan konsekvensen likevel bli liten dersom tiltakets omfang er lite/ ubetydelig osv. Verdien vurderes på en skala liten verdi til stor verdi. Omfanget vurderes på en skala fra stort positivt omfang, via lite/ intet omfang til stort negativt omfang. Konsekvensen kan vurderes som både positiv og negativ og settes i kategoriene meget stor ( )/( ), stor (+ + +)/(- - -), middels (+ +)/(- -),, liten (+)/(--) eller Ubetydelig/ ingen (0). Det vises til Vegvesenhåndbok 140 for konsekvensutredninger, del IIa. (Statens Vegvesen 1995) for en nærmere beskrivelse. Vilt Vurderingene baserer seg på DN håndbok 11, Viltkartlegging (Direktoratet for Naturforvaltning, 2000). Lunner kommune har allerede gjennomført viltkartlegging i henhold til håndboka (oppdatert 1996), jamfør Viltet i Lunner (Lunner kommune, 2000). Ved vurderinga av vilt går vi gjennom de enkelte artsgruppene, jamfør DN-håndbok 11. Kartlegginga av vilt baserer seg på å kartlegge hvilken betydning ulike områder/ areal har for ulike arter/ artsgrupper. For områder som har betydning for en art/ artsgruppe definerer man hvilken type funksjonsområde arealet utgjør. Der er definert 9 ulike typer funksjonsområder; beiteområde, hiområde, myte/ hårfellingsområde, overnattingsområde, rasteområde, spill/paringsområde, trekkvei, yngleområde og leveområde. Det enkelte område gis en verdi/ vekting fra 1 5, hvor 1 er lavest verdi, 5 er høyest verdi. Vekttallet blir satt skjønnsmessig, men er en funksjon av tre faktorer. Artens/ artsgruppens viktighet, funksjonsområdets betydning for arten og trusselnivået mot artens funksjonsområde. I tillegg til å studere tilgjengelig litteratur og innhente opplysninger fra kontaktpersoner ble enkelte observasjoner gjort under eget feltarbeid. Naturtyper/ biologisk mangfold Vurderingene baserer seg på DN håndbok 13, Kartlegging av Naturtyper, verdsetting av biologisk mangfold (Direktoratet for Naturforvaltning, 2006) og DN håndbok 15, Kartlegging av ferskvannslokaliteter (Direktoratet for Naturforvaltning, 2000). 8

9 Metoden baserer seg på feltarbeid, dette ble gjennomført av Lars Erik Gangsei og Vi undersøkte Norsk LavDatabase, Norsk MoseDatabase, Norsk SoppDatabase og Norsk KarplanteDatabase på for informasjon om rødlitearter (Kålås m.fl. 2006). Husdyrs bruk av utmarksbeitet Vurderingene bygger i stor grad på grannegjerdeloven og beiteloven. Nordmarka beitelag (storfe) og Lunner og Jevnaker sauebeitelag er kontaktet. 9

10 Resultat Vilt: Influensområdet Det planlagte tiltaket vil påvirke viltet både innenfor og utenfor området som er tenkt omregulert. Viltet i områdene utenfor området som er tenkt omregulert vil bli påvirket ved at trekkveier blir sperret/ påvirket eller ved at biotoper i tilknytning til det omregulerte arealet blir mindre attraktive som følge av økt menneskelig aktivitet/ ferdsel og støy. Trekkveier blir behandlet spesielt. Vi legger til grunn at trafikk langs Rv. 4 og Fv. 16 samt boligområder og idrettsanlegg allerede innebærer en så høy grad av menneskelig aktivitet og støy at influensområdet for vilt følger grensene for det planlagte omreguleringsområdet i vest, nord og øst. I sør vil det planlagte tiltaket også påvirke vilt utenfor arealet som er planlagt omregulert ved økt menneskelig ferdsel og støy. Skiforeningens løypenr. 310 Grua Svartbekken går fra idrettsanlegga ved Grua sentrum, helt vestkant i planområdet og opp i Nordmarka vest for Klattertjernberget. Der er ingen sikre tall for hvor mange som bruker løypa. Hege Blichfeldt Sheriff fra Skiforeningen påpeker at det kreves bra snøforhold før løypa kan kjøres opp. Tidsrommet løypa er oppkjørt varierer selvsagt med vinteren, men en typisk vinter er løypa oppkjørt fra begynnelsen av desember til slutten av mars. Man antar at løypa først og fremst er en nærområdsløype som blir brukt av lokalbefolkningen, men at der også er noen som tar toget til Grua og bruker løypa som innfallsport til marka. Man antar at løypa blir brukt av personer på en god skisøndag. Bruken av løypa i barmarksesongen er enda mer usikker. Sheriff påpekte at deler av løypa går over myr/ myrlendt areal som gjør traseen mindre attraktiv å bruke i sommerhalvåret. I tillegg til støy/ menneskelig aktivitet som følge av boliger/ fritidsboliger/ handlesenter er det antydet at det legges opp til økt tilgang til Nordmarkas løypenett. Uansett må man påregne økt menneskelig aktivitet i arealene opp mot Klattertjernberget sør for planområdet. Omfanget av hvor mye aktiviteten økes kan påvirkes ved graden av tilrettelegging, dvs. merka stier, løyper etc. Tiltakets påvirkning på vilt vil avta med økende avstand til tiltaket. Vi har tatt med det viktige viltområdet Store Klattertjern, jamfør figur 1, i influensområdet, men ved vurderingene er det vektlagt at omfanget for vilt i dette området ved en utbygging av Hadelandsparken vil være begrenset grunnet avstand og topografi. For viltet sin del vil det være en fordel å ikke legge opp flere merka stier/ løyper eller på annen måte stimulere til økt bruk av arealet mellom grensa for utbyggingsområdet og Klattertjern. Dersom det blir lagt opp til å beholde dagens løypetraseer og i størst mulig grad lede bruken innenfor disse vil effekten på viltet av økt menneskelig ferdsel bli liten. For viltet er den første forstyrrelsen verst. Om der passerer 1, 10 eller 100 personer på en trase i løpet av en time er virkningen på viltet relativt uendret. Den største negative effekten av økt menneskelig ferdsel må man forvente at kommer i perioder på året hvor løypenettet tradisjonelt blir minst brukt; vår og høst. Løypenettet er da mindre aktuelt å bruke som utgangspunkt for langturer i Nordmarka, men vil kunne benyttes til kortere turer fra lokalbefolkningen. 10

11 Vi legger til grunn at vannføringa i Sveselva ikke endres. Eventuelle viltbiotoper knytta til Sveselva nedstrøms fra planområdet vil da ikke påvirkes og ligger dermed utenfor influensområdet. Under anleggsvirksomheten vil Sveselva kunne forurenses. Vi viser til egen utredning om tungmetaller i avsetningene langs Sveselva for nærmere vurdering av temaet. Under anleggsperioden vil forstyrrelsene være større for vilt. Dette er en midlertidig situasjon og vurderingene i denne rapporten omtaler de varige virkningene av en eventuell utbygging. Rødlitearter Ingen rødlistede viltarter er registrert innenfor influensområdet. Det viktige viltområdet Store Klattertjern I Viltet i Lunner heter det: Område 10 Store Klattertjernet. Området er ca. 3 km 2 stort. Dette er et høyereliggende barskogområde, ca. 450 m.o.h. Her finnes høyereliggende åsrygger dominert av furu og lauvegetasjon, barblandingsskog på blåbærmark og mer næringsrike granbestand ispedd mye lauv. De fuktige dragene og myrene er viktige områder for skogsfuglkyllinger i deres første leveuker. Her finner de insekter som er en viktig del av dietten de første leveukene. Det er en brukbar bestand av de tre skogshønsartene (storfugl, orrfugl og jerpe, Faun sin kommentar) i området. Her er også spillplasser for storfugl i området. Her er det observert hekking av skogdue, grønnspett og svartspett. Området huser også dagområder for storfugl. Her bør det som for område 9 (Bislingsflaka, Faun sin kommentar), utarbeides en forvaltningsplan. Dette for å sikre at hogstinngrep og økt turtrafikk går minst mulig på bekostning av dyrelivet. Figur 1: Det viktige viltområdet Store Klattertjernet, jamfør beskrivelse i teksten. Grunnlagsbildet er hentet fra WMS-kartklient på 11

12 Artsgruppene, status og virkning av tiltaket Hvor ikke annet er nevnt bygger opplysningene på Viltet i Lunner (Lunner kommune, 2000). Vi bruker bare norske navn i den generelle gjennomgangen i denne rapporten. Latinske navn finner man for eksempel i Viltet i Lunner. I det videre er det lagt opp til en systematisk gjennomgang av artsgruppene, jamfør tabell 4.1 i DN-håndbok 11 Viltkartlegging (Direktoratet for Naturforvaltning, 2000). Sammendragstabell Vilt Tabell 1: Artsgrupper og enkelte viktige arter. Opplysninger om kunnskapsgrunnlag, type funksjonsområde (parentes viser den mest aktuelle type funksjonsområde dersom artsgruppa/ arten finnes i influensområdet), viktigheten av funksjonsområdet, trusselnivået mot funksjonsområdet ved gjennomføring av Hadelandsparken og omfanget/ konsekvensen av Hadelandsparken vurdert opp mot den enkelte artsgruppe/ art. Omfanget konsekvensen er en funksjon av type funksjonsområde, viktighet av funksjonsområde og trusselnivå mot funksjonsområdet. Datakvalitet/ kunnskap Viktighet av Funk. omr. Omfang av tiltaket Artsgruppe Arter Type funksjonsområde Konsekvens av tiltaket Amfibier Lav leveområde * -- - Krypdyr Lav leveområde * -- - Lommer Lav (leveområde) * 0 0 Dykkere Lav (leveområde) * 0 0 Storkefugler Lav (leveområde) * 0 0 Andefugler Lav (leveområde) * 0 0 Haukefugler Middels leveområde * -/ (--) - (--) Falker Lav (leveområde) * 0 0 Spill/ paringsområde og Storfugl God leveområde ** Hønsefugl Spill/ paringsområde og Orrfugl God leveområde ** (-) Andre Middels (leveområde) * 0/ (-) 0 Tranefugler Lav (leveområde) * 0 0 Vade-/ måke og alkefugler Middels (leveområde) * 0 0 Duefugler Skogdue Middels Yngle-og leveområde ** Andre Lav leveområde * + + Gjøkefugler Lav (leveområde) * 0 0 Ugler Middels Yngle-og leveområde ** - (--) - (--) Natteravner Lav (leveområde) * 0 0 Seilere Lav (leveområde) * 0 0 Grønnspett Middels Yngle-og leveområde ** - - (--) Spettefugler Svartspett Middels Yngle-og leveområde ** - - (--) Flaggspett Middels leveområde * - - Andre Lav (leveområde) * 0 0 Spurvefugler Lav leveområde * ---/--/-/+/++ -(+) Insektetere Pinnsvin Lav (leveområde) * - - Andre Lav (leveområde) * -- - Flaggermus Lav (leveområde) * - - Rovdyr Ulv God Trekkvei * (0) Andre Middels leveområde * (**) - - Elg God Trekkvei/ leveområde ** (***) Klovdyr Hjort God Trekkvei/ leveområde * Rådyr God Trekkvei/ leveområde ** Gnagere Bever God Leveområde/ hiområde ** - - (--) Andre Middels Leveområde * -- - Haredyr Hare God Leveområde ** - - Stormfugler, pelikanfugler, råkefugler, seler og hvaler God

13 Amfibier Der er registret tre arter i Lunner kommune; Liten Salamander, Padde og Vanlig frosk. Liten Salamander er ikke registrert innenfor influensområdet. Man må anta at Padde og Vanlig frosk har yngle- og leveområde i tilknytning til Sveselva. Under feltarbeidet observerte vi fisk i Sveselva, noe som reduserer Sveselvas verdi for amfibier. Amfibier er trolig en lite viktig artsgruppe innenfor influensområdet. Omfanget av tiltaket for de amfibiene som har funksjonsområder innenfor tiltakets influensområde vil bli stor negativ. Konsekvensen av tiltaket for amfibier blir liten negativ konsekvens (-) Krypdyr Der er registrert fire arter i Lunner kommune; firfirsle, stålorm, hoggorm og buorm. Man må anta at alle disse artene har leveområde innenfor influensområdet. Buorm er i Viltet i Lunner beskrevet som en truet art, men står ikke på rødlista. (Kålås m.fl. 2006). Arten er knyttet til fuktigere områder og deler av områdene nær Sveselva kan være aktuelle leveområder for Buorm. Imidlertid er de åpne slettene med lite vegetasjon, jamfør kapitlet om naturtyper, dårlige biotoper for buorm. Krypdyr er trolig en lite viktig artsgruppe innenfor influensområdet. Omfanget av tiltaket for de krypdyrene som har funksjonsområder innenfor tiltakets influensområde vil bli stor. Konsekvensen av tiltaket for krypdyr blir derfor liten negativ konsekvens (-) Lommer Der er med sikkerhet registrert storlom i Lunner kommune. Det er usannsynlig at arten har noe funksjonsområde innenfor influensområdet. Lommer er en lite viktig artsgruppe innenfor influensområdet. Omfanget av tiltaket for lommer vil være lite. Konsekvensen for lommer blir derfor ubetydelig/ ingen konsekvens (0). Dykkere To arter, Toppdykker og Horndykker, er registrert med funksjonsområder i Lunner kommune. Det er usannsynlig at noen av disse artene har noe funksjonsområde innenfor influensområdet. Dykkere er en lite viktig artsgruppe innenfor influensområdet. Omfanget av tiltaket for dykkere vil være lite. Konsekvensen for dykkere blir derfor ubetydelig/ ingen konsekvens (0). Storkefugler Gråhegre er registrert i Lunner kommune. Det er lite trolig at arten har noe funksjonsområde innenfor influensområdet. Storkefugler er en lite viktig artsgruppe innenfor influensområdet. Omfanget av tiltaket for storkefugler vil være lite. Konsekvensen for storkefugler blir derfor ubetydelig/ ingen konsekvens (0) Andefugler I Viltet i Lunner (Lunner kommune, 2000) er der gjort rede for 10 arter med funksjonsområde innenfor kommunen. Det er lite trolig at andefugler har funksjonsområder av betydning innenfor influensområdet. Andefugler er en lite viktig artsgruppe innenfor influensområdet. Omfanget av tiltaket for andefugler vil være lite. Konsekvensen for andefugler blir derfor ubetydelig/ ingen konsekvens (0) 13

14 Haukefugler Artene Kongeørn, Hønsehauk, Spurvehauk, Musvåk, Fjellvåk og Fiskeørn er registrert i Lunner kommune. Av disse er det mulig at Hønsehauk, Spurvehauk og Musvåk bruker hele eller deler av influensområdet som leveområde. Det er ikke registret viktigere typer funksjonsområder for noen av disse artene i tilknytning til influensområdet, trolig har likevel en del arter, for eksempel hønsehauk leveområde/ jaktområde innenfor influensområdet. Mange haukefugler har høy verdi/ er rødlista. Trolig er haukefugler en lite viktig artsgruppe innenfor influensområdet. Omfanget av tiltaket på eventuelle leveområde/ jaktområder innefor influensområdet vil være middels stort til stort. Konsekvensen for haukefugler blir derfor liten negativ konsekvens(-), på grensa til middels negativ konsekvens(- -). Falker Tårnfalk er registrert i Lunner kommune. Det kan tenkes at influensområdet sporadisk blir brukt som leveområde/ til næringssøk av denne arten. Trolig er falker en lite viktig artsgruppe innenfor influensområdet. Omfanget av tiltaket for falker vil være lite. Konsekvensen for falker blir derfor ubetydelig/ ingen konsekvens (0) Hønsefugl Storfugl, orrfugl, jerpe, lirype og fasan er registrert i Lunner kommune. Det er usannsynelig at influensområdet inneholder funksjonsområder for lirype og fasan. Det viktige viltområdet Store Klattertjernet er gitt vekting 4 som leveområder for Storfugl og Orrfugl (Naturbasen på Ut fra opplysningene om det viktige viltområdet Store Klattertjern går det frem at der finnes leikplasser for storfugl og orrfugl innenfor dette området (den nøyaktige plasseringa er ikke offentlig). Av arealet som er tenkt omregulert er det meste skogdominert med granskog i HK II og HK III. Sammen med vegetasjonstypene som er registrert må man anta at dette arealet har mindre betydning for alle hønsefuglartene, også som dagområde. Spillet/ leiken foregår i perioden fra siste del av mars til midt i mai med høydepunkt i siste del av april. Tidspunktet er tidlig om morgenen i grålysningen. I tillegg til hogst av leikplasser kan menneskelige forstyrrelser være en trussel. Vanlig friluftsliv knyttet til løypenett etc. i området påvirker trolig i svært liten grad tiurleiken siden denne bruken i svært liten grad skjer i samme tidsrom og tidspunkt som spillaktiviteten foregår. Hønsefugl er en artsgruppe med middels til stor verdi innenfor influensområdet. Omfanget av tiltaket er vanskelig å vurdere med høy sikkerhet, men vil trolig være middels negativt. Konsekvensen for hønsefugl blir dermed middels negativ konsekvens (- -). Tranefugler Sivhøne, sothøne og trane er registrert i Lunner kommune. Det er lite trolig at artene har noen funksjonsområder innenfor influensområdet. Tranefugler er en lite viktig artsgruppe innenfor influensområdet. Tiltaket vil ha lite/ intet omfang på tranefugler. Konsekvensen for tranefugler blir derfor ubetydelig/ ingen konsekvens (0) 14

15 Vade-/ måke og alkefugler Der er registrert 12 arter innenfor denne artsgruppa i Lunner kommune. Ingen av artene er knyttet til influensområdet med direkte registreringer, men av disse er det mest sannsynlig at rugde kan ha leve-/ yngleområde innenfor influensområdet. Vade-/ måke og alkefugler er en lite viktig artsgruppe innenfor influensområdet. Tiltaket vil ha lite/ intet omfang på vade-/ måke og alkefugler. Konsekvensen for vade-/ måke og alkefugler blir derfor ubetydelig/ ingen konsekvens (0) Duefugler Skogdue, ringdue og tyrkerdue er registrert i Lunner kommune. Skogdue var tidligere en rødlisteart, men er ved siste revisjon (Kålås m.fl. 2006) ikke med på rødlista lenger. Som det går fram av områdebeskrivelsen for det viktige viltområdet Store Klattertjern er skogdue registrert med hekkeområde/ yngleområde innenfor dette området på grensa til influensområdet for Hadelandsparken. Registreringen er gitt vekting 4 i Naturbasen. Skogdue er også registrert med hekkeområde/ yngleområde like nord for Godli, men utenfor influensområdet. Denne opplysningen er gitt vekting 4 i Naturbasen. Det er sannsynlig at ringdue bruker deler av influensområdet som leveområde. Duefugler er en gruppe med middels verdi på grensa til stor verdi innenfor influensområdet. Virkningen av tiltaket på duefugler er usikkert. Yngle- og leveområder til skogdue kan bli skadelidende på grunn av økt ferdsel innenfor influensområdet. Tyrkerdue vil få potensielle nye leve/ yngleområder som følge av tiltaket og derfor vil omfanget for denne arten være lite til middels positivt. Det er imidlertid ikke tilgang på urbane områder som begrenser tyrkerduas utbredelse. For duefugler som helhet vurderes derfor det potensielt negative omfanget for skogdue som viktigere. Konsekvensen for duefugler blir derfor middels negativ konsekvens (- -) Gjøkefugler Der finnes gjøk i Lunner kommune. Trolig har ikke gjøk noe viktig funksjonsområde innenfor influensområdet. Gjøkefugler er en lite viktig artsgruppe innenfor influensområdet. Tiltaket vil ha lite/ intet omfang på gjøkefugler. Konsekvensen for gjøkefugler blir derfor ubetydelig/ ingen konsekvens (0) Ugler Der er registrert 7 uglearter i Lunner kommune. Kattugle, tidligere rødlistet, men nå ute av rødlista (Kålås m.fl. 2006) er registrert med hekkeområde/ yngleområde i den sørlige delen av influensområdet. Opplysningen er gitt vekting 3 i naturbasen (jamfør WGS-innsyn på Ugler er en middels viktig artsgruppe innenfor influensområdet. Tiltaket vil ha lite til middels negativt omfang på ugler. Konsekvensen for ugler blir derfor liten til middels negativ konsekvens (-/--) Natteravner Der er registrert natteravn i Lunner kommune. Det er usannsynlig at arten har noe funksjonsområde innenfor influensområdet. Natteravner er en lite viktig artsgruppe innenfor influensområdet. Tiltaket vil ha lite/ intet omfang på natteravner. Konsekvensen for natteravner blir derfor ubetydelig/ ingen konsekvens (0) 15

16 Seilere Tårnseiler er registrert i Lunner kommune. Det er lite trolig at arten har noe funksjonsområde av betydning innenfor influensområdet. Seilere er en lite viktig artsgruppe innenfor influensområdet. Tiltaket vil ha lite/ intet omfang på seilere. Konsekvensen for seilere blir derfor ubetydelig/ ingen konsekvens (0) Spettefugler 7 spettearter er registrert i lunner kommune. Grønnspett og svartspett er observert med hekkeområde/ yngleområde og leveområde innenfor det viktige viltområdet Store Klattertjern. Flaggspett er registrert med leveområde innenfor Klattertjernberget. Leveområdene er gitt vekting 2 for flaggspett og svartspett, men bare vekting 1 for grønnspett. Både grønnspett og svartspett var tidligere rødlistede arter, men er ved siste revisjon (Kålås 2006) utgått fra rødlista. Spettefugler er en middels viktig artsgruppe innenfor influensområdet. Tiltaket vil ha lite/ middels negativt omfang på spettefugler. Konsekvensen for spettefugler blir derfor liten til middels negativ konsekvens (-/--) Spurvefugler Der er registret 61 arter spurvefugler i Lunner kommune. Dette er ei mangfoldig gruppe fugler. Mange av artene har trolig både hekke- og leveområde innenfor influensområdet. Der er ikke gjort spesielle registreringer med hensyn til artsgruppa knytta til influensområdet, heller ikke med hensyn til rødlistede arter. Spurvefugler er en lite viktig artsgruppe innenfor influensområdet siden spurvefuglene i Lunner generelt er lite viktige arter. Omfanget for de enkelte artene spenner fra stort negativt til middels positivt omfang. For gruppa som helhet blir omfanget lite negativt. Konsekvensen for spurvefugler blir derfor liten/ ubetydelig negativ konsekvens (-/0) Insektetere Pinnsvin, vanlig spissmus og vannspissmus er registrert i Lunner kommune. Vanlig spissmus er trolig det vanligste pattedyret i Lunner kommune og har overveiende sannsynlig alle typer funksjonsområde innenfor influensområdet. Statusen til pinnsvin og vannspissmus innenfor influensområdet er ukjent. Trolig er insektetere er en lite viktig artsgruppe innenfor influensområdet. Dersom der finnes pinnsvin liker disse gamle hager/ gammelt kulturlandskap. Influensområdet inneholder lite av dette i utgangspunktet. Det planlagte tiltaket vil medføre mye trafikk, noe som er en stor fare for pinnsvin. Tiltaket vil ha lite/ middels negativt omfang på insektetere. Konsekvensen for insektetere blir derfor liten negativ konsekvens (-) Flaggermus Nordflaggermus er registrert i Lunner kommune. Arten kan ha leveområde innenfor influensområdet. Det er lite sannsynlig at denne eller andre flaggermusarter har overvintringseller yngleområde innenfor influensområde. Eldre bygninger blir ofte brukt som overvintringsområde. Statusen for bygningene innenfor området er ukjent. Trolig er flaggermus er en lite viktig artsgruppe innenfor influensområdet. Tiltaket vil ha middels negativt omfang på flaggermus. Konsekvensen for flaggermus blir derfor liten negativ konsekvens (-) Rovdyr Ulv, rødrev, mink, røyskatt, snømus, mår, jerv, grevling og gaupe er registrert i kommunen. 16

17 Statusen til de enkelte artene innenfor influensområdet er ikke kjent, men det er sannsynlig at de vanlige artene rødrev, røyskatt, snømus, mår og grevling kan ha både leve- og yngleområder innenfor influensområdet. Unge ulver drar ofte på vandring. For ulver født nærmere grensa mot Sverige vil veier/ gjerder etc. være betydelige barrierer. Vurderinger gjort rundt trekkveien registrert for elg, jamfør punktet klovdyr vil derfor også kunne gjelde for ulv. Det er ikke nasjonal politikk at ulv skal etablere seg med familiegrupper i dette området (Miljøverndepartementet, ). Ulv regnes som en svært viktig art nasjonalt sett, men innenfor influensområdet må arten ses på som at den har lite viktig/ ubetydelig verdi. Omfanget av at trekkveien stenges vil ha betydning for store rovdyr som trekker langt, særlig ulv. For ulv vil derfor tiltaket ha liten negativ konsekvens (-). Det kan tenkes at gaupe enkelte år benytter seg av deler av influensområdet som leveområde. Det er lite sannsynlig at jerv har noe funksjonsområde innenfor influensområdet. Rovdyr, utenom ulv, er en lite til middels viktig artsgruppe innenfor influensområdet. Omfanget av tiltaket varierer for de ulike artene, men vurderes under ett som lite negativt. Konsekvensen for rovdyr blir derfor liten negativ konsekvens (-). 17

18 Klovdyr Hjort, elg og rådyr er registrert i Lunner kommune. Hjort Hjort er foreløpig lite utbredt i kommunen. Vurderingene rundt trekkvei gjort for elg vil også gjelde for hjort. Verdivurdering elg Elg er registrert med leveområde/ beiteområde i det viktige viltområdet Store Klattertjern. Registreringen er gitt vekting 2 i Naturbasen. Der er registrert en trekkvei for elg tvers gjennom det planlagte utbyggingsområdet. Trekkveien er oppgitt å være relativt nyetablert som følge av ny Rv. 4 med doble viltgjerder. Trekkveien er oppgitt å ha regional verdi (Lunner kommune, 2000). I Naturbasen er trekkveien gitt vekting 4. I DN-håndbok 11 Viltkartlegging, vedlegg 3 (Direktoratet for Naturforvaltning, 2000), er maksimal veiledende verdi for trekkveier for elg oppgitt til 3, uansett gjenspeiler dette at trekkverdien er svært viktig. Som det går frem av det etterfølgende er trusselnivået mot trekkveier for hjortevilt på det sentrale Østlandet høyt. Figur 2: Skisse over Nordmarka og nedre deler av Romeriksåsen. Hovedveier med rødt, viktige vinterbeiteareal for elg med grønt og urbane områder med gult. Trekk over Gruatunnelen med rosa pil. 18

19 Lunner kommune har areal i to hovedregioner for elg; Nordmarka og Romeriksåsen. Med Nordmarka menes her et område begrenset i hovedsak av Rv. 4 i øst, Oslo og Bærum i sør, langs E16/ Tyrifjorden i vest og langs Rv 35 i nord fra Hønefoss til Roa. Med Romeriksåsen menes området begrenset av Rv. 4 i vest og sør, E6 i øst til Minnesund, til og med deler av Totenåsen i nord, jamfør figur 2. Felles for elgen i Nordmarka og på Romeriksåsen er at tilgangen til de viktige vinterbeiteområdene begrenses grunnet menneskelige påvirkninger. Veier og jernbaner skaper barrierer for trekkveiene. Det mest typiske eksempelet er den nye Rv. 35 som hindrer elg fra nordlige deler av Romeriksåsen i å nå vinterbeiteområder sør på Romerikssletta og langs Rv. 4 for eksempel ved Harestuvannet. I tillegg til barrierevirkningene av veier og jernbane er store deler av de viktigste vinterbeiteareala for elgen utbygd. For eksempel ville areala i og rundt Oslo by/ Bærum, og rundt Hønefoss være typiske vinterbeiteareal for elg i Nordmarka. Situasjonen per dato er at en relativt tett elgbestand i Nordmarka vinterstid blir presset ned fra de høyereliggende snørike delene av Nordmarka og mot areal med høy grad av menneskelig utnyttelse. Mye elg og høyt beitepress gjør seg derfor gjeldende i alle randområdene rundt Nordmarka. Dette har blant annet gitt seg utslag i svært mye elg vinterstid i Sørkedalen, helt ned mot urbane områder ved Oslo. Områdene ned mot Rv 35 i nordre del av marka, både på Ringerikssiden og Jevnakersiden har store beiteskader på furu som følge av trekkende elg vinterstid (Solbraa, 2007, Hans Bergan og Jan Jansen pers.medd.). Man kan trygt konkludere med at elgen i Nordmarka har stor mangel på vinterbeiteareal av god kvalitet. Innsnevring av vinterbeiteareal i et område vil, gitt uendret elgtetthet, føre til enda sterkere press på areal i andre deler av marka. Situasjonen for elg på Romeriksåsen har svært mange likhetstrekk med situasjonen i Nordmarka. Vinterbeiteområdet Skjerva nord for Rv 35 og områder på Romerikssletta øst for E6 ser ut til å ha blitt viktigere for elgen etter utbygging av Rv 35 og utbyggingene på Romerikssletta i tilknytning til Gardermobanen. Vinterstid trekker det elg ned i mot områdene ved Rv. 4/ Gjøviksbanen, både fra Nordmarka og fra Romeriksåsen. Særlig er området rundt Harestuvannet et viktig vinterbeiteområde (Lunner kommune, 2000). Spesielt ser der ut til å være et viktig vinterbeiteområde ved Hanakne, et godt stykke nord for Harestuvannet, men sør for Gruatunnelen, og øst for Rv. 4 (Jan Jansen, pers.medd). Trekkveier elg Man kjenner lite til omfanget av utveksling av elg mellom bestanden på Romeriksåsen og elgbestanden i Nordmarka. Temaet er en del av grunnlaget for at det planlegges å merke elg i Nordmarka og på Romerike (Roer & Gangsei, 2007). Under arbeidet med planlegging av dette prosjektet kom det frem at selv om de fleste regner Nordmarka og Romeriksåsen for å ha klart atskilte elgbestander, bør man ta høyde for at utvekslingen mellom disse likevel kan være betydelig (Asle Stokkereit i Roer & Gangsei 2007). Det er klart at den nye Rv. 4 med doble viltgjerder har laget noe tilnærmet en 100 % barriere for elgpasseringer fra Stryken sør for Harestuvannet til Gruatunnelen. På strekningen finnes noen underganger like ved Harestua som elgen kan benytte. Disse er knyttet til skiløyper/ mindre veier og er for trange i forhold til lengda til å være egna faunapassasjer for hjortevilt, (jamfør Statens Vegvesen 2005). Man vet at undergangene blir brukt av elg, men trolig er 19

20 bruken liten. Utbygginger av boligfelt etc. ved Harestua gjør at undergangene blir stadig mindre attraktive som trekkveier for elg. I tillegg til undergangene er der et par mindre bilveger som krysser Rv. 4 mellom Harestua og Gruatunnelen ved at der er bygd broer over Rv. 4. Det er ikke kjent om disse blir brukt av hjortevilt for krysning av Rv. 4, men denne type passasjer vil normalt fungere svært dårlig som faunapassasjer for hjortevilt (Statens Vegvesen, 2005). Sør for Stryken/ Harestuvannet kan elg passere Rv. 4/ Gjøviksbanen i plan (ingen viltgjerder). Rv. 4 sør for Harestuvannet er en svært utsatt strekning for hjorteviltpåkjørsler med over 200 hjorteviltpåkjørsler hovedsakelig elg i perioden Den fremtidige utformingen av Rv. 4 sør for Harestuvannet er usikker og planleggingen har en lang tidshorisont. (Statens Vegvesen Region Øst, 2005). Man må anta at det på sikt også på denne strekningen blir satt opp viltgjerder. Det vil føre til lavere frekvens av trafikkulykker med hjortevilt, men som samtidig vil det øke Rv. 4 sin barrierevirkning for hjortevilt. Nord for Stryken er Gruatunnelen (1,4 km) den første gode muligheter hjortevilt har for å krysse Rv. 4 og Gjøviksbanen. For at tunneltakene skal benyttes av hjortevilt som ønsker å trekke fra Nordmarka til Romeriksåsen tvinger Grua sentrum dyra til å passere tvers gjennom det planlagte utbyggingsområdet og over Fv. 16. Ulike informanter har et noe forskjellig syn på i hvilket omfang trekkveien blir benyttet. Det står klart at trekkveien blir benyttet. Hans Kristian Skau opplyser at det er vanlig under elgjakta at elg benytter denne trekkveien for å passere over Rv. 4 og Gjøviksbanen. Ved Gruatunnelen er der sammenhengende skogareal helt ned til Fv. 16 og over tunnelen fra begge sider, dvs. både fra Nordmarkssida og Romerikssida. Elg som skal passere møter noe sjenanse i form av hus og gårdstun langs Fv. 16, men disse ligger spredt og vurderes bare å ha liten virkning for trekkmulighetene. Trafikken på Fv. 16 ligger på de fleste tider av døgnet på et nivå som gir elgen gode muligheter til å passere vegen. Ivar Haga opplyste at ved merking av elg i forbindelse med OL, dvs. vinteren 1994, viste det seg at flere dyr merket i vinterbeiteområdet ved Harestuvannet øst for Rv. 4 trakk til Nordmarka om sommeren. Man kan ikke med sikkerhet vite hvor disse passerte Rv. 4. Haga antok at disse hadde benyttet seg av undergangene ned mot Harestua. Merkingen viser at elg fra Nordmarka benytter/ har benyttet seg av areal øst for Rv. 4 som vinterbeiteareal. For å nå de mest sentrale arealene ved Hanakne er det naturlig å tenke seg at elgen benytter overgangen ved Gruatunnelen fremfor at den passerer Rv. 4 sør for Harestuvannet. Trekkvegen over Gruatunnelen blir ekstra viktig ved at den gir naturlig adkomst både til områdene nord og sør for nye Rv. 35 over Romeriksåsen. Rv. 35 går i tunnel de første 3-4 kilometerne øst for Rv. 4 opp til Brovoll. Like nord for Gruatunnelen kan elg passere Rv. 4 over Røstetunnellen (1,1 km) Denne gir ikke de samme trekkmulighetene over Rv. 4 som Gruatunnelen grunnet tettere med jordbruksareal og bebyggelse ned mot Rv. 4 øst for denne. Elgens muligheter for å komme ned til Røstetunnelen vest for Rv. 4 er gode. Lenger nord i Viggadalen er Rv. 4 ikke sperret med viltgjerder. Der finnes noen lokale elgtrekk over Rv. 4. På grunn av den vide Viggadalen med mye jordbrukslandskap og fragmentert skoglandskap er vilttrekket i denne delen mer sporadisk og mindre viktig (Statens Vegvesen, 2002). Nord for Roa er heller ikke trekk over Rv. 4 av like stor betydning siden arealet mellom Randsfjorden, Rv. 35 og Rv. 4 ikke er en 20

21 del av Nordmarka (jamfør figur 2 hvor dette delvis vises) og at elg som står i dette området jevnt over har bedre trekkmuligheter over Rv. 4 lenger nord. Per dato må derfor passasjen over Gruatunnelen vurderes som den viktigste overgangen mellom Stryken i Sør og i det minste til Jaren i nord. Siden Rv. 4 og Gjøviksbanen ligger i tunnel er det en type overgang som hjortevilt gjerne benytter. I motsetning til overganger i plan medfører ikke overgangen fare for trafikkulykker. Verdivurdering rådyr Rådyr er registrert med leveområde/ beiteområde i det viktige viltområdet Store Klattertjern. Registreringen er gitt vekting 2 i Naturbasen. Rådyr har også leveområde innenfor det planlagte omregulerte området. Som elg kan rådyr benytte seg av trekkvegen over Gruatunnelen. Rådyr er en mindre arealkrevende art enn elg, og er i større grad enn elg i stand til å tilpasse seg menneskelige forstyrrelser. Trekkveiens betydning for rådyr er derfor av vesentlig mindre betydning enn for elg. Omfang For klovdyr, spesielt elg, vil en eventuell utbygging av Hadelandsparken ha stort negativt omfang ved at den regionalt viktige trekkveien over Gruatunnelen blir stengt. Slik tiltaket er planlagt vil trekkveien for elg over Gruatunnelen bli stengt. Det er urealistisk å anta at elg vil passere gjennom grøntkorridoren/ viltkorridoren som er planlagt med bredde på under 50 meter og lengde på over 100 meter med hotell og større handlesenter som naboer på hver sine sider av korridoren (jamfør Statens Vegvesen 2005). I den grad elg vil kunne tenkes å benytte en slik korridor vil dette høyest sannsynlig være stasjonær elg som over lang tid kan venne seg til omgivelsene. For trekkende elg som ikke har anledning til å bli kjent i området kan man med høy grad av sikkerhet anta at barrieren vil bli opp mot 100 %. Det er overveiende sannsynlig trekkende elg som er hovedårsaken til store ansamlinger av elg i områdene ned mot blant annet Oslo og skogskader i furuområder rundt Nordmarka. Derfor er det viktigst å opprettholde åpne trekkveier med tanke på trekkende elg. Også for rådyr vil tiltaket være en svært stor barriere. Rådyret har ikke samme arealkrav. Det er også sannsynelig at enkelte individ i spesielle situasjoner kan benytte seg av den planlagte grøntkorridoren/ viltkorridoren. Vi vil og peke på at vi sterkt anbefaler inngjerding av arealet for å holde sau og storfe ute. Selv om hjortevilt fysisk vil kunne passere slike gjerder vil dette ytterlige forsterke barrierevirkningen. Både elg og rådyr har registrerte beiteområder inn mot grensa til influensområdet. Tiltaket vil ha negativ virkning ved at deler av arealet vil bli mindre brukt pga. menneskelig forstyrrelser (jamfør virkninger for haukefugler, hønsefugler etc.). Areala innenfor det planlagte utbyggingsområdet vil utgå fullstendig som leve- og beiteområde for elg og rådyr. De totale areala som blir påvirka er imidlertid så små, og i tillegg grandominerte at man må regne disse virkningene som langt mindre viktige for klovvilt enn at trekkveien blir stengt. Avbøtende tiltak Vi kan ikke se at der finnes enkle, realistiske tiltak som vil redusere eller fjerne de negative virkningene på elgens trekkvei ved en eventuell utbygning. Der er to teoretiske alternativ. 21

22 Ved å redusere utbyggingsplanene til å bare omfatte arealene beskrevet som områdene I, II og III i forslaget til planprogram, dvs. ca. arealet øst for innkjøringen til Harestugården og nord for Sveselva vil der fremdeles være mulig for elg til å trekke gjennom området mellom Grua Sentrum og den reduserte Hadelandsparken. Elgtrekkets verdi vil likevel reduseres betydelig. En annen mulighet er at der blir bygd en stor faunapassasje over Rv. 4 og helst over Gjøviksbanen ved første gunstige mulighet sør for Gruatunnelen. Vi nevner de to trekka kalt T4 og T5 i Viltet i Lunner (Lunner kommune, 2000) ved henholdsvis Hanakne og Bjørgeseter. En eventuell faunapassasje/ overgang bør ha en bredde på meter (Statens Vegvesen, 2005). Overganger er uansett ikke like fortrukne av hjortevilt som tunneltak. En overgang i dette området vil også ha den ulempen i forhold til Gruatunnelen at tilgangen til Romeriksåsen nord for Rv 35 ikke blir like naturlig. Konsekvens Ut fra begrunnelsene gitt over konkluderer vi med at influensområdet må vurderes å ha middels stor til stor verdi for elg 2, middels verdi for rådyr og liten verdi for hjort. Omfanget av tiltaket vil være stort negativt for elg og hjort, og middels negativt for rådyr. Konsekvensen for elg blir stor negativ konsekvens (---) 3. For hjort og rådyr blir det middels negativ konsekvens (--). 2 Verdien for elg blir ikke gitt høyere siden elg ikke er vurdert blant de viktigske artene. I følge DN-håndbok 11 - Viltkartlegging (Direktoratet for Naturforvaltning, 2000) er høyeste veiledende verdi for trekkveier for elg 3 på en skala hvor 5 er høyeste verdi. 3 Merk at høyeste negative verdi, som vi altså ikke bruker for elg i dette tilfellet, er meget stor negativ konsekvens (----), jamfør Staens Vegvesen sin håndbok nr 140 (Statens Vegvesen, 1995). 22

23 Gnagere Der er registrert 10 arter med gnagere i Lunner kommune. Blant disse er bever og ekorn. Bever ble først observert i Lunner på 1990-tallet. Arten sprer seg stadig og bestandstettheten på det meste av det sentrale Østlandet øker. Bever har leveområde i Sveselva innenfor det planlagte omregulerte området. Tidligere har det vært mest beveraktivitet i den østlige delen av området og nedstrøms for influensområdet. Ved feltarbeid observerte en mye beveraktivitet, dvs. mye nye gnag, i vestre del av området (område 2 på figur 3). Ved eventuell etablering av Hadelandsparken vil de beverne/ familiegruppa som har tilhold i området bli tvunget til å emigrere til andre lokaliteter. Bever er en relativt nyetablert art i Lunner. Tettheten er derfor høyest sannsynlig ikke begrenset av mangel på egnede biotoper/ leveområder. Beveren i Sveselva har delvis demt opp over innmark i tilegg til at der har blitt kjørt i hjel på Rv. 4 (Per Almqvist pers. medd.). Beveren kan vanskelig hindres i å komme inn på veiene i området i og med at man ikke får gjerdet på en fornuftig måte i tilknytning til krysset/ rundkjøringene. En bever kan veie opp til 30 kg og er et kompakt dyr som kan skape farlige situasjoner i trafikken. Ut fra de problemer med trafikk og landbruk vi har beskrevet vurderer vi lokaliteten/ leveområdet til å være middels viktig for bever. Omfanget av tiltaket vil være stort sett med beverens øyne. Man kan likevel ut fra de farer bever utgjør for trafikken i området diskutere om omfanget kan ses på som positivt. Ut fra en helhetsvurdering setter vi liten negativ konsekvens (-) for bever. Ekorn og de andre gnagerne har høyest sannsynlig leveområde innenfor influensområdet. Disse artene er viktige byttedyrarter for en rekke predatorer. Gnagere utenom bever er ikke viktige viltarter sett verken i lokalt, regionalt eller nasjonalt perspektiv. De må derfor ses om en lite viktig artsgruppe innenfor influensområdet. Omfaget av tiltaket for artsgruppa vil være middels negativt. Ut fra dette blir det liten negativ konsekvens (-) for gnagere.. Haredyr Hare er registrert med leveområde i det viktige viltområdet Klattertjernberget. Registreringen er gitt vekting 2 i Naturbasen. Haredyr er en lite til middels viktig artsgruppe innenfor influensområdet. Omfanget av tiltaket vil være lite negativt. Konsekvensen for haredyr blir derfor liten negativ konsekvens (-) Stormfugler, pelikanfugler, råkefugler, seler og hvaler Uaktuelle artsgrupper i Lunner kommune. Konsekvens for vilt Ved vurdering av den totale konsekvensen for vilt er de store negative konsekvensene for elg tillagt avgjørende vekt. Vi vurderer vi den totale konsekvensen for vilt ved utbygging av Hadelandsparken som stor negativ konsekvens (- - -), Siden der ikke finnes opplysninger om at viltarter med nasjonal verdi er berørt av tiltaket ligger konsekvensen nærmere middels (- -) enn meget stor ( ) negativ konsekvens. 23