SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /101 Kommunestyre /52

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /101 Kommunestyre /52 Arkivsaksnr: 2013/5502 Klassering: L13 Saksbehandler: Egil Stensheim REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) OTTO SVERDRUPS VEG, SØNDRE DEL. Trykte vedlegg: - Plankart alt. 1 og alt. 2, dat Reguleringsbestemmelser, dat Planbeskrivelse, dat Innkomne uttalelser fra offentlig ettersyn Ikke trykte vedlegg: - Tverrprofiler. - Notat støyberegning, rev. juni Lengde/ Tverrprofil Tranabakkvegen enveis nordover. - Formannskapssak 13/108, møte Rådmannens forslag til vedtak: Reguleringsplanen vedtas etter alternativ 2. Det gjøres følgende endringer av planforslag dat : 1. Forstøtningsmur mot Tranavegen 69 trekkes 0,5 meter nærmere kjørebane i Otto Sverdrups veg i henhold til skisse 3 i saksframlegget. Bak støttemur reguleres areal i 1 meters bredde til kombinert formål veggrunn/bolig. Det tas inn følgende ny reguleringsbestemmelse: "Areal regulert til kombinert formål veggrunn/bolig ved Tranabakken 69 skal nyttes til veggrunn ved anleggets gjennomføring og deretter gå over til boligformål". 2. Reguleringsbestemmelse pkt. 4.1 Kombinert område friområde/veggrunn endres og gis følgende ordlyd: "Disse arealene fasereguleres. Arealene skal nyttes til fylling for veganlegget under anleggsperioden, og skal isåes ved avslutning av anlegget. Nyplanting av trær skal vurderes der det vil være av kvalitetsmessig betydning for Furuskogen, og ikke til hinder for bruk og drift av vegen. Arealene går deretter over til friområde. Der fylling møter eksisterende stier i Furuskogen skal stiene tilpasses og føres gjennom fyllinga opp til Otto Sverdrups veg".

2 3. Mellom profil 130 og 200 endres regulert veggrunn som ligger mellom avkjørslene til delformål veggrunn grøntareal, kode Det gis følgende ny retningslinje til planen: "Eksisterende vegetasjon skal evalueres, og bevares i den grad den ikke er til hinder for bruk og drift av vegen." Forslag til innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtas reguleringsplan (detaljregulering) for Otto Sverdrups veg søndre del etter alternativ 2. Plankart og reguleringsbestemmelser er datert , og sist revidert i henhold til formannskapets vedtak Behandling i Formannskapet : Lillian Hatling fratrådte jfr forvaltningslovens 6 andre ledd da hun har interesser i området. Anne Berit Lein (Sp) foreslo på vegne av Ap, Sp, SV, V H og FrP følgende tillegg som et nytt pkt 5: 5. Stripe/område foreslått regulert til "Annen veggrunn/tekniske anlegg" vest for fortauet mot boligene i Otto Sverdrups veg reguleres til kombinert formål i tid; veggrunn/bolig. Det tas inn følgende ny reguleringsbestemmelse: "Areal regulert til kombinert formål veggrunn/bolig langs boligene i Otto Sverdrups veg kan nyttes til veggrunn ved anleggets gjennomføring, deretter går arealet over til boligformål." Votering: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt Forslaget fremmet av Lein på vegne av samtlige partier tilstede ble enstemmig vedtatt Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt Vedtak i Formannskapet : Reguleringsplanen vedtas etter alternativ 2. Det gjøres følgende endringer av planforslag dat : 1. Forstøtningsmur mot Tranavegen 69 trekkes 0,5 meter nærmere kjørebane i Otto Sverdrups veg i henhold til skisse 3 i saksframlegget. Bak støttemur reguleres areal i 1 meters bredde til kombinert formål veggrunn/bolig. Det tas inn følgende ny reguleringsbestemmelse: "Areal regulert til kombinert formål veggrunn/bolig ved Tranabakken 69 skal nyttes til veggrunn ved anleggets gjennomføring og deretter gå over til boligformål". 2. Reguleringsbestemmelse pkt. 4.1 Kombinert område friområde/veggrunn endres og gis følgende ordlyd: "Disse arealene fasereguleres. Arealene skal nyttes til fylling for veganlegget under anleggsperioden, og skal isåes ved avslutning av anlegget. Nyplanting av trær skal vurderes der det vil være av kvalitetsmessig betydning for Furuskogen, og ikke til hinder for bruk og drift av vegen. Arealene går deretter over til friområde. Der fylling møter eksisterende stier i Furuskogen skal stiene tilpasses og føres gjennom fyllinga opp til Otto Sverdrups veg". 3. Mellom profil 130 og 200 endres regulert veggrunn som ligger mellom avkjørslene til delformål veggrunn grøntareal, kode 2019.' 4. Det gis følgende ny retningslinje til planen: "Eksisterende vegetasjon skal evalueres, og bevares i den grad den ikke er til hinder for bruk og drift av vegen." 5. Stripe/område foreslått regulert til "Annen veggrunn/tekniske anlegg" vest for fortauet mot boligene i Otto Sverdrups veg reguleres til kombinert formål i tid; veggrunn/bolig. Det tas inn følgende ny reguleringsbestemmelse: "Areal regulert til kombinert formål veggrunn/bolig langs boligene i Otto

3 Sverdrups veg kan nyttes til veggrunn ved anleggets gjennomføring, deretter går arealet over til boligformål." Innstilling i Formannskapet : Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtas reguleringsplan (detaljregulering) for Otto Sverdrups veg søndre del etter alternativ 2. Plankart og reguleringsbestemmelser er datert , og sist revidert i henhold til formannskapets vedtak Behandling i Kommunestyre : Leif Røkke (H) foreslo følgende som oversendes formannskapet uten realitetsbehandling i kommunestyret: Det iverksettes et arbeid med kartlegging av muligheter for å etablere en avlastningsvei fra Poppellunden via gamle skytebane og opp til nytt boligfelt samt med mulighet for videreføring av veien ned til Fergeland. Votering: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt Røkkes oversendelsesforslag ble enstemmig vedtatt oversendt formannskapet Vedtak i Kommunestyre : Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtas reguleringsplan (detaljregulering) for Otto Sverdrups veg søndre del etter alternativ 2. Plankart og reguleringsbestemmelser er datert , og sist revidert i henhold til formannskapets vedtak

4 Saksopplysninger: Saksopplysninger i forbindelse med utlegging til offentlig ettersyn ( kursiv skrift): Generelt. Dagens situasjon. ( Otto Sverdrups veg er nedenfor mange steder forkorta til OSv.). Otto Sverdrups veg strekker seg i ca. 1200m lengde, fra kryss på Tranabakken i sør til kryss med Ogndalsvegen i nord. Vegen har en samlevegsfunksjon, med trafikktilførsel fra tilstøtende gater, særlig innen nordre del. Søndre og nordre del har forskjellig karakter: Nordre del har preg av veg i et bymessig boligområde, med tosidig bebyggelse, asfaltert gate og med gangbaner til dels på begge sider. Gangbane på vestre side ble renovert for endel år tilbake. Søndre del har ensidig boligbebyggelse på østre side og Furuskogen på vestre side. Vegen har ikke fortau, og har ikke fast dekke. Kjørebanen har heller ikke klart definerte avgrensninger. Plan- og utredningstjenesten utarbeidet våren/ sommeren 2013 et notat vedr. trafikale forbindelser til/ fra nytt boligområde i Tranaskogvegen. Utgangspunktet var den trafikkøkning som utbygging av nytt boligområde i Tranaskogen genererer, samtidig som en registrerte mangelfull standard også ut fra dagens situasjon på endel områder. Med bakgrunn i saksutredning og befaring sommeren 2013 vedtok formannskapet i møte at det skulle igangsettes planarbeid og tiltak med tanke på opprusting av vegsystemet i Tranabakken/ Sørsibakkenområdet. For Otto Sverdrups veg ble det beslutta følgende: - "Otto Sverdrups veg asfalteres, og det legges til rette for fortau på hele strekningen. Dette løses primært innenfor eksisterende vegbredde, evt. med noe forstøtning mot Furuskogen. Det legges inn fartsreduserende tiltak i hele Otto Sverdrups veg. Hastigheten bør være 30 km/t som i dag. Det må søkes å finne alternative løsninger for parkering for den del av Otto Sverdrups veg hvor det i dag er anledning til å parkere i gateløpet." I tillegg ble det beslutta at det skulle vurderes om Tranabakkvegen kan åpnes for envegskjøring nedover, og videreføre fortausløsning helt opp. Med bakgrunn i ovenstående er det utarbeidet forslag til reguleringsplan for OSv søndre del. Planen omfatter selve vegarealet med nødvendig tilstøtende areal på begge sider, herunder areal for utfylling mot Furuskogen. I sør starter planen ved kryss med Infanterivegen (felles grense med gjeldende plan for Tranaskogvegen). I nord ender planen like sør for OSv nr 37. Plangrense vil da falle sammen med avslutning av fortauet som ble opprusta for noen år tilbake. Mellom Otto Sverdrups veg og nr. 50 er det tatt med et kommunalt areal som reguleres til parkering. Planen har en lengdeutstrekning på ca. 840m og en bredde på 10-15m, totalt ca. 10 daa. Konsekvensutredning: En finner ikke at planarbeidet kommer inn under krav om konsekvensutredning etter forskriftens bestemmelser i 2, eller etter 3 relatert til 4. Kulturminner: Kulturminnemyndigheten uttaler etter forespørsel at det ikke er kjente kulturminner innen planområdet. Det er ikke krav om arkeologiske forundersøkelser. Geotekniske forhold: Grunnen består i flg. løsmassekart av breelvavsetninger. Det anses ikke å være behov for nærmere geoteknisk vurdering. Gjeldende arealplaner innen planområdet: - I kryssområdet ved Tranabakken er deler av Otto Sverdrups veg og Tranavegen, samt boligtomter Tranavegen nr 67 og 69 tidligere regulert gjennom reguleringsplan for Tranabakken (1991). - Øverste del av Tranabakkvegen er regulert gjennom reguleringsplan for Tranabakkvegen (2009). - arealet for fyllingsutslag i Furuskogen er tidligere regulert som friområde gjennom gjeldende reguleringsplan for Infanterivegen/ Furuskogen (1992).

5 Planforslag, datert Planforslag er utarbeidet i to alternativer, hvor det prinsipielle skillet mellom alternativene er hvilken side fortau er lagt på. Nordfra, fra profil (kryss Solvangvegen) er fortau regulert på vestre side i begge alternativer. Fra ca. profil er fortau regulert på østre side (boligsida) i alternativ 1, og på vestre side (Furuskogsida) i alternativ 2. Fra ca. profil er stort sett innregulert eksisterende situasjon med fortau og busslommer på begge sider. Begge alternativene har som utgangspunkt at regulert veg skal følge dagens trase, og på samme nivå. Eksisterende vegkryss med Tranavegen opprettholdes. Kryss med Solvangvegen stenges for kjøretrafikk, men med tillatt atkomst til de to nederste eiendommene. Det åpnes ikke for enveis nedkjøring fra Otto Sverdrups veg til Tranabakken. Kommunalt areal på østre side, mellom vegen og nr 50, reguleres til offentlig parkering. Lengst nord, på østre side av av vegen innreguleres eksisterende leikeplass. Eksisterende avkjørsler til eiendommene opprettholdes. I forhold til dagens situasjon er vegarealet sør forskjøvet 0- ca. 3,5m mot Furuskogen, mest mellom nr Dette medfører fylling mot Furuskogen. Arealet som blir berørt reguleres til veggrunn i en første fase, skal etter anlegget er gjennomført isåes og tilbakeføres til friområde. Vegens tverrprofil har kjørebanebredde 5,0m, lengst nord 5,5m, og med tillegg 0,25m klaring mot fortau. Fortau reguleres med netto bredde 2,0m. Skulderbredder og evt. forstøtningsmurer kommer i tillegg. Det forutsettes anlagt fartsdempere tilpassa fartsgrense 30 km/t. Offentlig ettersyn i perioden Innkomne uttalelser. Formannskapet vedtok i møte å legge ut planforslaget til offentlig ettersyn i 6 uker. Planen ble samtidig sendt til uttalelse til endel fagmyndigheter, utvalg, velforeninger og tilstøtende eiendommer. Planen har vært utlagt i perioden Det er innkommet følgende uttalelser til planen (resymert): Fylkesmannen i NT, dat : Landbruksavd.: Ingen merknad med bakgrunn i landbruksinteresser. Miljøvernavd.: Støy og barn og unges interesser ivaretatt. Ingen merknad. Kommunalavd.: ROS-analyse gjennomført. Ikke forhold som krever spesiell oppfølging. Ingen merknad. Reindriftsavd.: Ingen merknad. NT fylkeskommune, dat : Positivt som grunnlag for å bedre trafikksikkerhet og transportstandard på strekningen, noe som synes helt nødvendig for å ta i mot økt trafikk. Kan ikke se at varsling og innspill fra berørte parter og offentlige myndigheter er omtalt i saken. Dette er en del av planprosessen som bør inngå som en del av planbeskrivelsen. Et hovedspørsmål er hvilken side av vegen fortauet skal gå på. I tillegg til det som er beskrevet bør det vurderes om strekningen skal være en hovedtrase for sykkel. Kan i tilfelle være argument for fortau på vestre side, for å unngå kryssing for gjennomgående sykkeltrafikk. Ut over det tas ikke stilling til sidevalg. For å opprettholde kvaliteten i Furuskogen kan det være nødvendig å supplere med nye trær i et belte opp mot vegen der areal skal tilbakeføres som friområde. Ber kommunen vurdere om det skal stilles slikt krav i reguleringsbestemmelse.

6 Vedr. kulturminner: Opprettholder uttalelse gitt ved igangsetting av planarbeidet, da det ble signalisert at en etter foreliggende kunnskap ikke fant konflikt med kulturminner. Det kan likevel finnes ukjente kulturminner innen eller inntil planområdet. Minner derfor om aktsomhets- og meldeplikten dersom nye kulturminner oppdages under videre arbeid. Arbeidet må da straks stanses og fylkeskommunen varsles. Uttalelsen gjelder ikke samiske kulturminner. Statens vegvesen, dat Fordeler og ulemper ved begge prinsippløsninger, avhengig av hva som vektlegges. Vegvesenet erfarer i arbeidet med hovednettet for sykkel at skiftinger/ kryssinger er uheldig. Alternativ 2 er en mer helhetlig løsning. Ulempen er at beboere i eksisterende boliger må krysse kjøreveg for å komme til g/sveg. Kan likevel hevdes at disse får et langt bedre tilbud enn i dag, og at trafikktettheten ikke blir så stor at kryssing blir vanskelig. Ser også en klar fordel i at mange avkjørsler ikke krysser g/s-vegen, noe som er blant de største kildene til konflikt mellom syklist og bilist. Samla sett vil vegvesenet anbefale alternativ 2. NTE nett, dat : Gangveg vil komme i berøring med eksisterende lavspentkabler og fordelingsskap. Vil også komme i berøring med nettstasjon og tilhørende høyspent kabel langs Solvangvegen. Ser ut til at alt. 2 med fortau mot Furuskogen vil berøre fordelingsskap/ kabler i minst grad, og medføre minst kostnad for utbygger. Ber om at utbygger tar kontakt med NTE i god tid før anleggsstart. Ser ikke umiddelbare behov for forsterkning eller utskifting i området. Kart som viser NTEs nett vedlegges. Repr. for barn og unges interesser i plansaker, dat : Ingen merknad. Steinkjer eldreråd, dat : Ingen merknad. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, dat : Ingen merknad. Tranabakkan velforening v/mona Bjøru, dat Viser til tidligere brev dat , der velforeningen stiller seg kritisk til åpning av Tranabakkvegen. Støtter kommunens vurdering i planforslaget der det sterkt frarås åpning av Tranabakkvegen. Argumenter for dette er: Skoleveg for mange, dårlig kryssløsning, sterk stigning, antatt økning av barn i området, samt at vegen tidligere er stengt for kjøring som et trafikksikkerhetsmessig tiltak. Er positiv til utbedring av Otto Sverdrups veg, både med tanke på trafikksikkerhet for de som bor i området og for ferdsel mot Offenåsen. Håper det tas hensyn til følgende: Det bør bygges fartsdempere på hele strekningen, og at fartsgrense settes til 30 km/t. Gunstig å legge fortau mot Furuskogen (alt. 2) da det faller sammen med fortau nord for planområdet. Mener for øvrig at det er nødvendig med ny permanent veg fra Sannan opp til det nye boligfeltet i Tranaskogvegen. Slik løsning vil være gunstig for alle som bor i området Trana, Tranabakkan og Otto Sverdrups veg. Skjefte velforening v/ Synnøve Kvitvang, dat Er positiv til forslaget om gang-/ sykkelveg på sida mot Furuskogen. Vil poengtere behov for skilting/ merking av fotgjengeroverganger, særlig ved kryss Solvangvegen der mange skoleelever ferdes. Er positiv til stenging av Solvangvegen.

7 Savner en helhetlig reguleringsplan som omhandler alle de fire tilknytningsvegene til nytt boligfelt. Når blir vegene oppgradert i forhold til anleggsperioden for nytt boligfelt? Under oppgradering av Otto Sverdrups veg vil de andre tre vegene få økt belastning. Savner en presisering av hvor anleggstrafikken vil gå når andre veger oppgraderes. Stiller spørsmål ved hva som tenkes gjort med kryss Otto Sverdrups veg/ Ogndalsvegen. Rundkjøring? Steinkjeradvokatene, på vegne av Berit I Vannebo og James Taylor, Otto Sverdrups v Klientene ønsker å formidle at de støtter kommunens vurdering der kommunen sterkt frarår å åpne for envegs kjøring fra Otto Sverdrups veg ned Tranabakken. Begrunner dette med - trafikksikkerhetsmessige hensyn, særlig for myke trafikanter. Tranabakken vesentlig brattere enn gjeldende norm, medfører stor risiko særlig vinters tid. Uoversiktlig kryss. - bilatkomst til boligen vil bli vanskeliggjort; i verste fall umuliggjort. - eiendommen vil bli redusert betraktelig i verdi. - vil medføre at kommunen må erverve ca. 300 m2 fra gnr 190/7, som vil medføre at eiendommen ikke kan nyttes til boligformål og sannsynligvis blir verdiløs. - nabolaget har gitt klart uttrykk for at de er sterkt imot å åpne Tranabakkvegen for nedkjøring. Underskriftsliste er vedlagt. Viser til tidligere brev dat tilsendt kommunen. Åpning av Tranabakkvegen for nedkjøring vil medføre langt flere ulemper enn fordeler, både for allmennheten og dem selv, og håper at kommunens anbefaling følges. Er åpen for begge de to alternativene som planforslaget skisserer. Arnodd Grøttum, Tranabakkvegen 16. Dat Viser til tidligere innspill ved igangsetting av planarbeidet, samt vedlagte bilder. Savner profilnr som stedsreferanse for løsninger/tiltak. Medfører usikkerhet i forståelse av planmaterialet. Uheldig at veger i etablerte boligområder velges som samleveger og hovedtrase til nye boligområder. Hvis grunnen er økonomi er det betenkelig at belastningen av utbygginga påføres beboere i etablerte felt. Otto Sverdrups veg bør primært sees på som atkomstveg til boligområdene på Skjefte og Tranabakken. Nylig utførte tiltak i nordre del står ikke i forhold til status som samleveg og formidler av større trafikkmengder. Atkomst til utbygging i Tranaskogområdet burde vært lokalisert til områder sør for Tranabakken/ Krogbakken. Søndre del av OSv utgjør i dag en strekning med estetiske og miljømessige kvaliteter, med bl.a. vegetasjon som det tar lang tid å gjenskape (viser til bilder). Bevaring av vegetasjon langs vegen bør derfor ha høg prioritet i den grad den ikke er i konflikt med vegbane fortau. Er beskrevet, men bør sikres i reguleringsbestemmelse. Kurve sørover fra ca. nr 100B må med fordel kunne rettes ut gjennom forskyvning mot østre side. Utvidelse av veg mot ytterside, med bratte og kostbare fyllinger/ forstøtninger kan dermed unngås. Viktigst er ulemper for eksisterende eiendommer. Ulemper for OSv nr 100B og 67 på østre side er mindre dramatisk og berører i mindre grad de mest anvendelige deler av tomtene. Hensynet til lysmaster og el-skap kan ikke være tungtveiende. Mener at areal som blir berørt innen flere av eiendommene ikke er ubetydelig. Er imidlertid lettere å leve med nå ikke hageanlegg raseres. Påpeker den store verdien av rik variasjon av ulike lauvtreslag mellom profil Høy verditakst ansees som relevant. Eksisterende vegetasjon har stor effekt for Tranabakkvegen nr 16 mht. skjerming av støv, sprut, eksos mv. når primære uteareal for eiendommen ligger 1,5-2 m lavere enn vegen. Oppsummering: Primært burde ikke OSv bli samleveg til nye boligområder; vegen kunne da vært smalere. Dersom traseen likevel blir valgt bør den forskyves mot øst forbi nr 16. Vil bety forenkling og rimeligere

8 løsninger. Bevaring av vegetasjon, særlig store trær, bør vektlegges for å bevare naturmiljøet. Gjelder vegetasjon på både privat og kommunalt areal. Regner med at tidligere innspill fra okt. -13 vedr. stenging av Tranabakkvegen fortsatt vil være en tilgjengelig del av saksmaterialet. Marte Tronstad Dahl og Erik Dahl, Tranavegen 69. Dat markerte stier fra Furuskogen kommer opp i Otto Sverdrups veg. Mener alt. 2 er mest trafikksikre løsning, da de som kommer opp fra Furuskogen vil unngå å komme rett inn på kjørebanen. Det vil dessuten bli mye trafikk på tvers til og fra eiendommene dersom alt. 1 velges. Forslag til løsning forbi nr 69 medfører store negative konsekvenser. Begge alternativ medfører meget betydelige arealinngrep og ulemper i form av støv, støy, innsyn og estetikk ved at skråning på ca. 100 m2 vil bli fjerna og erstatta med opp til 3m høy støttemur. Oppfatter løsningen forbi sin eiendom som urimelig inngrep som i stor grad vil påvirke både bokvalitet og eiendomsverdi. Mener det finnes bedre alternativ som reduserer negative konsekvenser betraktelig: Gang-/sykkelveg legges på vestsida (alt.2). G/s-veg legges i en liten bue ut fra OSv og sammenføyes med eksisterende fra Tranabakkvegen. Areal tas fra begge sider av OSv, store negative konsekvenser unngås. På befaring med repr. fra kommunen kom det fram at dette ikke var vurdert. Bør utredes ved forberedelse til endelig behandling (viser til skissert forslag). Stiller spørsmål omkring bredder for både kjøreveg og g/s-veg når passering forbi deres eiendom og på strekningen profil er så krevende. En smalere veg virker i seg selv fartsdempende. Det bør gjennomføres nye trafikktellinger både for OSv, Infanterivegen og Tranavegen. Etter 2012 har det vært betydelig trafikkøkning, bl.a. pga. økende trafikk til turmålet Oftenåsen. Mye av transporten skjer med bil. Mener det er nødvendig å se helheten i trafikkbildet i området før beslutninger tas. Evt. stenging av Infanterivegen og oppgradering/ fartsregulering i Tranavegen er relevant i denne sammenhengen. Blir Infanterivegen stengt for gjennomkjøring og ny OSv får fartsdempere vil stor del av trafikken gå Tranavegen. John O. Johansen, Otto Sverdrups v. 98. Dat Synes i utgangspunktet at planen er god. Berører ikke hans eiendom eller oppkjørsel. For sin del vil fortau langs tomta gi beste løsning, da biltrafikk vil komme noe lengre vekk fra tomta, og vil gi en grei og sikker atkomst. Fartsdempere må utformes slik at det kan holdes jevn fart opp mot 30 km/t uten rusing og bremsing mellom fartsdemperne. Vil gi en miljøgevinst og samtidig redusere slitasje på kjøretøy. Mener de kommunale vurderinger og vedtak er mangelfulle og beklagelige ved å legge gjennomgangstrafikk til OSv i mange år framover. Meningsløst sett i forhold til den enorme belastningen vegen har i dag. Vedtak er basert på feil grunnlag/ foreldete trafikkmålinger. Det må gjennomføres ny vurdering på bakgrunn av stadig økende trafikkmengde til turområde og nytt boligfelt ved Offenåsen. Utsettelse av vurdering av dette til ny arealplan i 2018 vil være meningsløst. Vanligvis utbygges infrastruktur før en igangsetter detaljutbygging. Stenging av Infanterivegen vil også være meningsløst inntil ny avlastningsveg er bygd. Skal en bygge en miljøvennlig og trivelig by må en ivareta og tilpasse nødvendig infrastruktur. Det må stilles krav til gjennomføring av arbeidene slik at en unngår setninger og vibrasjonsskader på hus og garasjer. Ber om at det stilles krav til og iverksettes konkrete tiltak som sikrer at anleggstrafikk til nytt boligfelt ved Oftenåsen føres utenom OSv. Ber om at kopi av brevet sendes de politiske partier i kommunestyret.

9 Fellesuttalelse fra Kenneth Karlsen, Otto Sverdrups v. 37, Kristian Davidsen og Monica I Besseberg, Osv 39, Inge Bartnes og Lillian Hatling, OSv 41, Veronica V Olsen og Michael Kalvik, OSv 45. Udatert. Støtter at det pga trafikkøkning fra nytt boligfelt gjennomføres trafikksikringstiltak, med fartsdempere tilpassa 30 km/t. Bemerker imidlertid at det reguleres nytt stort boligfelt uten å ha planlagt ny tilførselsveg, slik at betydelig økt trafikk kanaliseres gjennom boligområde lite egna for slik trafikkøkning. Vil pga utbygging nytt boligfelt og økt turtrafikk til Oftenåsen sterkt oppfordre om ny veg i annen trase når kommuneplanen skal revideres. Evt. erverv av tomteareal til fortau på strekningen OSv vil oppleves som en betydelig byrde, da det allerede i dag er liten avstand mellom veg og bolighus. Betydelig økt belastning ved økt trafikkmengde, både mht. innsyn, støy og barns sikkerhet. Bemerker også at langsgående parkering vil falle bort. Planlagte nye p-plasser vil ikke i antall erstatte de som faller bort. Har flg. merknader til behovet for erverv av tomteareal: Viser til formannskapsvedtak av der det sies at opprusting primært skal skje innen eksisterende vegbredde, og forsøke å unngå løsninger som krever erverv av tomteareal. Det er ikke synliggjort slike avveininger for nr Antas derfor at det ikke er tatt hensyn til dette. Formannskapets presisering kan tas hensyn til gjennom flere ulike løsninger: a) enkle tilpasninger uten erverv av areal, ettersom eksist. fortau er nesten 2m bredt. b) gjøre om deler av kjørebanen til fortau ved innsnevring (det er i dag innsnevring av gata pga parkering). Vil også være trafikkdempende i tilknytning til leikeplassen på østre side. c) legge fortauet på østre side på den aktuelle strekningen. Eksist. fortau her (b=ca. 1,4m) kan utvides på bekostning av kjørebane eller av tilstøtende kommunal grunn. John I Olsen, Tranav. 61. Dat Viser til tidligere korrespondanse og orientering. Har forstått det slik at Tranavegen vil bli avlastningsveg i anleggsperioden for Otto Sverdrups veg. Anmoder sterkt om at opprusting/asfaltering av Tranavegen prioriteres før arbeider i OSv igangsettes, ved å endre prioritering av budsjettmidler. Vil ikke gi økte kostnader for totalprosjektet, men vil gi de som berøres av prosjektet en tryggere hverdag. Ber om presisering av svar på dette spørsmålet. Er bekymra for trafikkøkningen i området, som har skjedd pga Offenåsens attraktivitet som turmål. Det totale trafikkbildet, med en samla løsning for OSv, Tranavegen, Infanterivegen og Tranabakken framgår ikke av reguleringsplanen. Ber om at trafikktelling og fartsmåling for de tre hovedvegene oppdateres. Samla situasjonsvurdering må danne beslutningsgrunnlag for valg av trafikale løsninger, og bør også være tilknytta reguleringsplanen for at en skal kunne se et totalbilde. Gang-/sykkelveg i OSv bør legges på vestre side (Furuskogsida). Det gir den mest trafikksikre løsningen for bevegelsesmønster mellom byen og Skjefte-/ Tranaområdet. Vil da komme direkte inn på gangveg fra de mange stier i Furuskogen, som nyttes av de fleste på veg til byen/ skolen. G/s-vegen bør føyes sammen med g/s-veg fra Tranabakken i sør, og dermed gi myke trafikanter færrest kryssinger med biltrafikken. Foreslår å se ny gangveg som et steg for revitalisering av friområdet Furuskogen, og gjøre den til en attraksjon. Bør se på muligheten for å etablere vegen på pæler, som en vandring i randsonen av Furuskogen. Vil bidra til mer bruk av Furuskogen, og være en berikelse for hele Steinkjers befolkning. Stiller seg positiv til et møte med representanter fra kommunen for en gjennomgang av ovennevnte momenter. Ber sekundært om at brev med vedlegg inngår som en del av det grunnlaget som legges fram for besluttende organer. Ronny Aunan, Infanteriv. 40. Dat

10 Kommer på det samme hvor mye Otto Sverdrups veg opprustes. Menneskelig natur er slik at en går minste motstands veg, dvs. at biltrafikken blir gående ned Infanterivegen, som er korteste veg fra nytt boligfelt til Amfi. Infanterivegen er allerede for smal, uten fortau, og har mange lekende barn i gata. Hadde vært bedre og fått ny veg ned Aunlia, rundt skytebanen. Saksvurderinger: Saksvurderinger i forbindelse med utlegging til offentlig ettersyn (kursiv skrift): En grunnleggende premiss for planarbeidet har vært å opprettholde dagens vegtrase. Den er uproblematisk i forhold til stigning. Vegbredden er tilstrekkelig som 2-felts kjøreveg, men er de fleste steder for smal med tanke på fortau i tillegg. Avkjørsler til eiendommene er til dels bratte. En finner ingen annen prinsipiell løsning enn å opprettholde dagens avkjørsler. I planen foreslås å forskyve veganlegget fra 0-3,5m mot Furuskogen. Med dette vil en bedre stigningsforhold der avkjørsler munner ut i kjørebanen, og en vil kunne oppnå areal foran eksisterende garasjer slik at det er plass for biloppstilling foran garasje uten at bilen står ut i gangbane eller kjørebane. Forskyvningen vil også medføre at endel lysmaster, el-skap mv. ikke blir berørt. Forskyvning av veganlegget vil være negativt i forhold til inngrep i Furuskogen. Vegbane m. fortau vil i ulik grad berøre eksisterende trær på strekningen. Trær som blir stående i eller helt inntil framtidig vegbane eller fortau må fjernes. Trær som blir stående i vegskråningen må vurderes konkret gjennom byggeplan og ved anleggsgjennomføring. Det vil være mulighet for at de fleste kan stå ved å gjennomføre tiltak ved hvert tre som sikrer treets livsvilkår. Eksisterende stier som kommer opp til vegen fra Furuskogen forutsettes justert og tilpassa ny situasjon. Det er regulert moderat bredde på kjørebane og gangbane, både ut fra at dette bidrar til reduksjon av fart og reduserte arealinngrep. Vegbanene er likevel dimensjonert ut fra at det i kjørebanen skal kunne møtes et stort kjøretøy og personbil uten fartsreduksjon. To store kjøretøy må passere hverandre i lav fart. På fortau skal to personer, også med barnevogn, kunne møtes uten hinder. I dag er det tillatt med kantparkering lengst nord innen planområdet. Med økt trafikkmengde bør dette unngås. På arealet til offentlig parkering på østre side, mellom vegen og nr 50 forutsettes tatt ut masser og satt opp forstøtning mot nr 50. Med hastighet 30 km/t kan det aksepteres vinkelrett parkering ut mot gate. Plassen vil da kunne romme 10 p-plasser. Som nevnt ovenfor er planforslaget framlagt i to alternativer. Fordelen med alternativ 1 er: - gående fra boligene vil komme direkte ut på gangbanen uten å måtte krysse kjørebanen - større avstand mellom bolig/ boligtomt og kjørebane vil være gunstig i forhold til støy og trafikksikkerhet - bedre sikt og stigning for avkjørsler (fortau vil i hovedsak komme på indre del av nåv. kjørebane). Fordelen med alternativ 2 er: - Gangtrafikk føres på samme side hele strekningen, og sammenfaller også med fortau nord for planområdet og regulert trase sør for planområdet - Gående fra turstier i Furuskogen slipper å krysse kjørebanen når de kommer opp i Otto Sverdrups veg Nærmere beskrivelse og vurdering av delstrekninger. Strekningen profil Etter ei samla vurdering av terreng, avkjørsler, linjeføring samt et meget smalt fortau finner en det nødvendig å ta utgangspunkt i dagens kantsteinlinje mellom kjørebane og fortau, og utvide

11 fortausarealet på vestre side 1-1,5m. Dette vil kunne skje innen kommunalt areal for eiendommene nr 47-59, mens det for nr vil kreve erverv av nødvendig tomteareal. Grenselinje for nr er forlenga videre nordover for nr Det forutsettes ny forstøtningsmur mellom tomtegrense og gangbane. Muren brytes slik at kjøreatkomster til nordre bolig i hvert hus opprettholdes. Atkomster til nr 52 og 54 på østre side er bratte, men en ser ikke muligheter for utbedringer. Avkjørslene opprettholdes som i dag. Alternativ 1 og 2 er like for denne strekningen. Strekningen profil Regulert kjørebane følger eksisterende på strekningen. Det reguleres inn lomme for 6 langsgående p- plasser på vestre side. Dette medfører at fortau forskyves 2m utover, tilsvarende bredden på p- lommene. Eksisterende trafo-kiosk E1 ved ca. profil 155 innreguleres. I alternativ 1 skifter gangbanen fra vestre til østre side ved profil ca. 205, mens den i alternativ 2 fortsetter på vestre side. Solvangvegen munner ut i Otto Sverdrups veg i et relativt spisst og bratt kryss ved ca. profil 200. Det er lite utbedringspotensiale for krysset. En ser ikke nødvendigheten av at Solvangvegen tilknyttes OSv for kjøretrafikk, og foreslår at de nederste ca. 75m reguleres til gang-/ sykkelveg, men med kjøreatkomst til boligeiendommene OSv nr 60 og Solvangvegen 1. Dette gjelder for både alt. 1 og alt. 2. Atkomster til nr 56 og 58 på østre side er bratte, men en ser ikke muligheter for utbedringer. Terreng skråner slakt ned mot Furuskogen på denne strekningen, og etablering av fortausløsning vil kreve bare små utfyllinger. Noen furutrær må fjernes. Dette gjelder furu ved ca. profil 155 og 4-5 furuer vis a vis kryss med Solvangvegen. Strekningen profil Ettersom fortau ligger på forskjellig side for de to alternativene fra ca. profil 210, vil kjørebanen etter alt. 2 stort sett gå etter eksist. trase, mens den gradvis blir forskjøvet utover etter alt. 1. Kjørebanen vil bli liggende ca. 2-3m nærmere boligene i alternativ 2 enn i alternativ 1. OSv nr 60 ligger nærmere vegen enn andre boliger videre sørover. Beregna støynivå ligger rundt db, og det kan være aktuelt med lokal støyskjerming av uteplass. Forskjell på ca. 1 db forhold til alternativene vil knapt være merkbar. På strekningen profil vil det pga skifte av fortausside være en overgangssone hvor alternativ 2 krever mer utfylling ned i Furuskogen enn alternativ 1. Pga at skråningen fra eksist. veg ned mot Furuskogen etter hvert blir brattere på denne strekningen vil fyllingsutslaget ned i Furuskogen øke, men massevolumet vil fortsatt være moderat. Furuer ved profil må vurderes nærmere, da disse ligger i grenseområdet for om de fortsatt kan bestå. Behov for felling kan avhenge av alternativ. Strekningen profil Avhengig av alternativ vil gangbane eller kjørebanehalvdel ligge ca. 3m utenfor eksisterende vegkant. Pga. terrenget vil det være på denne strekningen en får størst fyllingsutslag, ca. 5m utenfor vegkant og med fyllingshøyde opp til 1,5m. Alternativ 1, med fortau innerst vil samtidig gi noe utflating av avkjørsler til nr 68, 70, 82, 84, 86. Fellesavkjøring til nr 84 og 86 har uheldig spiss tilknytning til OSv, men terrengforholda gir ikke muligheter til utbedring. Fyllingsutslag ned i Furuskogen vil gradvis minske i takt med at skråningen blir slakere. 3-4 furutrær på strekningen må vurderes nærmere hvorvidt de kan bestå. Strekningen profil Størst forskyving av vegbanen i forhold til eksisterende (ca. 3,5m) vil en få mellom ca. profil Ettersom terreng utenfor eksist. vegbane er slakt skrånende ned mot Furuskogen vil en imidlertid få beskjedne fyllingsutslag. Forskyvningen vil gi muligheter for biloppstilling mellom vegbane/ fortau og eksist. garasjer for nr 86, 88, 90, 92 og 94. Nedre del av eksist. stiforbindelse opp til Tranavegen,

12 mellom nr 88 og 90 er innregulert (T1). Endel furutrær på strekningen ca. profil står så nært eksist. veg at de må fjernes. Det gjelder også enkelttrær ved ca. profil 470 og 490. Strekningen profil Terreng ned mot Furuskogen blir igjen brattere, og en får også boligtomt på nersida av vegen (Tranabakkvegen 16). Forskyvning av ny vegbane/ fortau reduseres gradvis, slik at det bare er ca. 1m ved profil 650. På øvre side er det ca. 1-2m fra vegbane/ fortau til eiendomsgrenser mot nr 98 og 100 på øvre side, slik at østre kant ny vegbane/ fortau stort sett følger eksist. vegbanekant. Furuer på strekningen ca. prof må trolig fjernes. Strekningen profil Terreng ned mot boligtomt nr 16 på nersida er bratt, mot tomt nr 67 på øvre sida vesentlig slakere. Foruten hensyn til tomter, terreng og vegetasjon må det her tas hensyn til sammenhengende linjeføring og situasjonen videre sørover. For alternativ 1 følger vegbanekant stort sett eksisterende, mens for alternativ 2 ligger fortau ca. 1m lenger ut. Det vil trolig være behov for forstøtning over en strekning på 12-15m mellom ca. profil , men dette må avklares nærmere i byggeplan. Veganlegget vil beskjære eiendom nr 67 med 2-4m nærmest vegen, alternativ 1 noe mer enn alternativ 2. 1 eller 2 furuer her må trolig fjernes. På nersida kan det være aktuelt å fjerne noe lauvtrevegetasjon. Strekningen profil Denne strekningen er kanskje den vanskeligste innen hele planområdet. Det er bratt terreng både mot boligtomt 69 på øvre side og mot nedre side, hvor Otto Sverdrups veg også skal møte gang-/sykkelbane i Tranabakkvegen som kommer opp her. Linjeføring for OSv er dessuten bestemmende. Både for alternativ 1 og 2 vil det kreves forstøtningsmur mot nr 69. Kjørebane i alternativ 1 er regulert ca. 1m lenger vest enn i alternativ 2. Alternativ 1 vil pga fortauet kreve litt større inngrep i eiendommen nr 69, men forskjellen er marginal pga. at det må settes av større klaring til kjørebanekant enn fra mur til fortauskant. Det er regulert inn forstøtningsmur langs grense mot nr 69, med høyde opp mot 3m. Det kan under anleggsarbeidet bli nødvendig med spunt mot garasje. Beplantning i skråning vil gå tapt. Arealtap vil bli ca. 100 m2. Tomt nr 16 vil etter alt. 2 bli berørt marginalt i søndre spiss. For alternativ 2 vil vil fortau på vestre side av OSv møte g/s-veg Tranabakkvegen ved ca. profil 740. Vegene må her ligge på samme nivå. For å oppnå dette foreslås Tranabakkvegen i dette området forskjøvet ca. 1m utover, og dessuten hevet inntil 0,5m. Det må samtidig settes forstøtningsmur mot begge sider. Strekningen profil Trafikkstøy. Nytt veganlegg føyes her sammen med eksisterende veganlegg, med kjørebane, tosidige busslommer og fortau. Det er utført trafikkstøyberegninger etter forenkla nordisk metode. I gjeldende statlige retningslinjer er det for ny virksomhet og bebyggelse anbefalt støygrense på Lden 55dB. (Lden angir et veid støynivå over døgnet (dayevening-night), med tillegg for kveld og natt) på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk. Dette gjelder for nyanlegg, retningslinjene er mer fleksible innen såkalt gul sone når det gjelder opprusting av eksisterende anlegg. Støy beregnes bl.a. ut fra gjennomsnittlig døgntrafikk over et år, såkalt årsdøgntrafikk (ÅDT). Med bakgrunn i telling i 2012, med tillegg for økning fra nytt boligområde Tranaskogen, samt et generelt anslag for trafikkøkning settes ÅDT til 800 for strekningen fra kryss Tranabakken kryss Solvangvegen, og til 900 for strekningen kryss Solvangvegen - OSv 37.

13 Beregna støyverdi strekningen kryss Tranabakken kryss Solvangvegen: Lden= 52,6 db. Følgende parametre er brukt: ÅDT= 800, døgnfordeling: 85% dag 10% kveld 5% natt, andel store kjøretøy 6%, hastighet 30 km/t, avstand senter veg 15m, stigning 0%, mottakerhøyde 2,0m, gatebredde 5m, vinkel 180⁰, myk mark. Boliger ligger i varierende avstand fra vegen, mange i avstand 20-25m fra senterlinje. I avstand 20m vil støyen reduseres til ca. Lden= 50 db. Bolig i OSv nr 60 ligger nærmere vegen enn andre boliger, 7-8m fra senterlinje. Beregna støynivå ved bygning her er ca. Lden=56 db. Verdien ligger helt i nedre del av sone. Dette tilsier ikke skjermingstiltak, alternativt glasskjerm foran veranda. Alternativ 1 vil generelt ha et støynivå som er 1,2-1,5 db lavere enn alternativ 2 pga. avstand bolig kjørebane. Beregna støyverdi strekningen kryss Solvangvegen- OSv 37, boliger på vestre side: Lden= 57,4 db. Følgende parametre er brukt: ÅDT= 900, døgnfordeling: 85% dag 10% kveld 5% natt, andel store kjøretøy 6%, hastighet 30 km/t, avstand senter veg 10m, stigning 5%, mottakerhøyde 2,0m, gatebredde 5m, vinkel 180⁰, myk mark. Boliger ligger i varierende nivå i forhold til vegen, annenhver bolig er lavere enn vegen. Beregningsprogrammet korrigerer ikke for denne variasjonen. Støynivået ligger i nedre del av gul sone, og det foreslås ikke skjermingstiltak. Her vektlegges at boligene har uteareal mot vest på andre sida av huset. Det vil ikke være merkbar økning i støynivå om hastigheten økes fra 30 km/t til 40 km/t. Det vil ikke være merkbar økning i støynivå ved mottakerhøyde 4m i stedet for 2m. Vurdering av nordgående kjørebane ned Tranabakkvegen. Med bakgrunn i formannskapets vedtak er det gjort ei vurdering av å åpne for enveis nordgående kjørebane fra kryssområdet ned Tranabakkvegen. For å forenkle trafikksituasjonen ved Tranabakken ble forbindelsen mot Tranabakkvegen stengt for kjøretrafikk for endel år tilbake, samtidig som det ble bygd fortau langs Tranabakkvegen. Disse tiltaka har ført til en bedra lokal trafikksituasjon. Det er utarbeidet ei skisse (se nedenfor) som viser ett nytt kjørefelt samt fortau, fra kryss med OSv og ned til eksisterende kjørebane i Tranabakkvegen. Lengden vil bli ca. 70m. Terrenget er her meget bratt, og det meste av traseen må forstøttes mot terreng på begge sider. Vegen vil bli vesentlig brattere enn gjeldende normer, ca. 13 %. Slik kjøretrase vil gi et uryddig kryss med Otto Sverdrups veg og Tranavegen, samt avkjøring til 109, og vil på mange måter gjeninnføre tidligere situasjon. En vil videre få et spisst og lite oversiktlig kryss ved sammenføyning med eksisterende kjørebaner. Tiltaket vil medføre behov for erverv av ca. 300m2 regulert boligareal fra eiendommen OSv 109. Det vil være meget betenkelig å tilføre Tranabakkvegen mer kjøretrafikk, ut fra den standard den har med maks stigning på ca. 16 %, og spisse kryss og avkjørsler lenger ned i bakken. Ut fra ovenstående vurdering vil en sterkt frarå at det reguleres nordgående kjørebane ned Tranabakkvegen. Risiko- og sikkerhetsvurdering: Naturfarer: - Flom, erosjon, isgang: Ikke sannsynlig

14 - Ekstrem nedbør: Middels sannsynlig. Overflatevann kan lokalt trenge inn i bygninger og gi materielle skader. Planområdets tilstøtende arealer er grusmasser med god drenerende effekt. Tiltak: Tilstrekkelig dimensjonering av overvannssystemet. - Skred: Ikke sannsynlig. Stabile grusmasser (mektige breelvavsetninger). - Radon: Middels sannsynlig, men lite relevant. Planen regulerer ikke areal til ny bebyggelse. - Ekstrem vind: Lite sannsynlig. - Havnivåstigning: Ikke sannsynlig. Ikke relevant for området. Menneske-/ virksomhetsbaserte farer: - Håndtering av farlige stoffer: Lite sannsynlig. - Større brann: Lite sannsynlig. Faren for brann vil være a) tilstøtende boligbebyggelse, b) Furuskogen. Spredningsfare i tilfelle brann vil trolig være størst i Furuskogen. Kan blokkere Otto Sverdrups veg. Evt.evakuering kan da skje østover, mot Tranavegen. - Større trafikkulykker: Lite sannsynlig. Foreliggende plan gir virkemidler for å unngå større trafikkulykker, som separering av gang- og kjøretrafikk, fartsdempere mv. Annet. - Kommunaltekniske anlegg. Med nye vegbaner for kjøretrafikk og fortau vil det være aktuelt å etablere nytt overvannssystem. Det antas at overvann kan føres ut i Furuskogen. Avløp er i dag basert på fellesledning for spillvann og overvann. Det vil trolig være aktuelt å skifte ut eksisterende ledningsanlegg i forbindelse med opprusting av veganlegget. Forholdet til naturmangfoldsloven: Planområdet berører i meget liten grad naturområder. En finner ikke at området er konfliktfylt i forhold til registreringer i Miljødirektoratets naturbase. Samråding med andre fagmyndigheter: Planforslaget er drøfta med avdeling for Oppvekst/ repr. for barn og unges nteresser i plansaker, med avdeling for Helse v/ kommunelegen, med enhet for Veg, trafikk, park, med enhet for Utbygging. Det er ikke innvendinger mot planforslaget slik det framlegges. Supplerende saksvurdering på grunnlag av innkomne uttalelser fra offentlig ettersyn: Generelt. Grunnlag for planen, og avgrensning av planarbeidet. Foreliggende sak er en reguleringsplan for søndre del av Otto Sverdrups veg søndre del, fra kryss på Tranabakken fram til OSv 37. Reguleringssaken bygger på ei utredning om trafikale forbindelser til/fra nytt boligområde i Tranaskogvegen, med vedtak i formannskapet (se ovenfor). Det blir her redegjort for hvilke tiltak som er aktuelle for andre veger, og at tiltak vil bli vurdert over tid. I vedtaket er det bl.a. angitt at tungtrafikk i forbindelse med utbygging av Tranaskogvegen boligområde skal gå via Fergeland og Tranaskogen. Dette er tatt inn i utbyggingsavtalen for boligområdet. Videre er det i vedtaket angitt at det ved neste revisjon av kommuneplanens arealdel skal vurderes ny trase fra Tranaområdet, som skal sees i sammenheng med framtidig byutvikling for Sannanområdet mot Lerkehaug. Det vil derfor i kommentarene til innkomne uttalelser nedenfor ikke gått nærmere inn på disse momentene. Reguleringsplanen tar heller ikke stilling til trafikkavvikling i forbindelse med gjennomføring av regulerte tiltak eller samordning med tiltak i tilstøtende gater. Dette må fastsettes nærmere gjennom budsjett, byggeplan og framdriftsplan for tiltakene. Sidevalg for fortau (utt. fra NT fylkeskommune, Statens vegvesen, Tranabakkan vel, Skjefte vel, John O Johansen, Marte T og Erik Dahl, John I Olsen).

15 Trafikktall. I en god del av uttalelsene er foreslåtte fortausløsning kalt gang-/sykkelveg, og det er av enkelte også ført resonnementer omkring sidevalg i forhold til at denne vegbanen skal nyttes til sykkeltrafikk. Det må understrekes at det er fortau som er regulert, og det er ikke forutsatt at fortauet skal ivareta en funksjon for syklende. Generelt skal fortau helst ikke nyttes til sykling, og må i tilfelle skje i tilnærma gangfart og uten fare for de gående. En ser ikke noen grunn til at areal regulert til fortau skal være sykkeltrase, og det vil ikke inngå som noen del av helhetlig løsning i et sykkelvegnett. Med såpass beskjeden kjøretrafikk som OSv vil få forutsettes det at sykkeltrafikken går i kjørebanen. I saksvurderinga som fulgte saken ved utlegging til off. ettersyn er det redegjort for hvilke fordeler de to alternativene har (se ovenfor). I tillegg kan nevnes at en i alt.2 unngår at fortau krysses av avkjørsler. Det er ikke kommet fram andre nye momenter gjennom uttalelsene (bortsett fra forholdet til sykkeltrafikk). Av de uttalelsene der alternativvalg er kommentert har alle unntatt en tilrådd at fortau legges på vestre side mot Furuskogen (alt 2), hvor det poengteres at de mange stiforbindelser gjennom skogen nyttes mye, og at det da er gunstig å komme inn på gangareal når en kommer opp fra skogen. En har forståelse for dette argumentet, og at det vil være en motvekt mot den tradisjonelle løsningen som innebærer at der det er ensidig boligbebyggelse så legges fortau på boligsida. Helhetlig vurdert vil rådmannen anse alternativene som omtrent likeverdige, men vil tilrå alternativ 2. Økt trafikk i OSv de siste par år er kommentert i flere av uttalelsene. For å kunne ha et oppdatert trafikkgrunnlag har en derfor gjennomført nye trafikktellinger og fartsmålinger på samme sted som i Tellingen viser en økning i årsdøgntrafikk fra 330 til 396 i denne perioden. Sjøl om økningen relativt sett er betydelig, er trafikkmengden fortsatt liten. Trafikkøkningen gir en liten og ikke merkbar økning i trafikkstøy (0,3 db i Lden-nivå) i forhold til beregninger med grunnlag fra Det er også gjennomført tilsvarende måling i Infanterivegen, ved kryss Liavegen. Årsdøgntrafikken her er noe høyere; 563 kjt/ døgn. Det foreligger her ikke tall fra 2012 å sammenligne med. En finner ikke grunn til å gjennomføre trafikktellinger i andre gater. Traseføring og inngrep lengst sør i området (ved Tranavegen 69 og Tranabakkvegen 16). Det er særlig uttalelser fra Dahl, Tranav. 69 og Grøttum, Tranabakkv. 16 som berører dette forholdet. Som nevnt i saksutredninga ovenfor er dette et vanskelig parti, da det er bratt både på øvre og nedre side av eksisterende veg. En har gjennomgått problematikken og avveid ulike hensyn på nytt. En har funnet at det planforslaget er avsatt ca 0,5m mer enn nødvendig ved overgang mellom vegbane og forstøtningsmur mot nr 69. Frigjort areal her kan bidra til reduksjon i inngrep i eiendommen nr 69. En vil ikke foreta ei vesentlig forskyvning av traseen østover som berører eiendommen OSv 100B (Grøttums uttalelse). OSv 100B har et tomteareal på bare 600m2, og sørvestlige del av tomtearealet vil da bli berørt. En vil ikke lede fortau, etter alt. 2, ned til Tranabakkvegen (Dahls uttalelse). Dette vil gi en vesentlig dårligere traseføring for gangbanen. Med de nivåforskjeller som her må tas opp vil det også medføre et betydelig sterkere inngrep på nr 16. En har skissert ulike utkast for mindre forskyvninger av vegbanen vestover. Å forskyve vegen vestover på strekningen profil ca , med maksimum utslag ca 0,8 m ved profil vil medføre: Forstøtningsmur mot nr 69 forskyves tilsvarende, inntil ca. 0,5m+0,8m=1,3m lenger vest enn i planforslaget. Behov for forstøtning (murens lengde) vil reduseres, og høyde vil, noe varierende, bli redusert med om lag 1m. For nr 69 vil dette medføre at ferdig mur blir utenfor dagens eiendomsgrense etter alt. 2, etter alt. 1 vil muren bli stående om lag i dagens eiendomsgrense.

16 For nr 16 vil slik endring mellom profil 690 og 750 etter alt. 2 medføre et ca. 0,5m høyt fyllingsutslag ved ca. profil 700. Evt. kan dette tas opp med en liten forstøtningsmur. Løsningen vil medføre behov for erverv av 45-50m2 til vegareal i sørspissen av tomta (ca. 30m2 mer enn i opprinnelig planforslag). Etter alt. 1 vil ovennevnte forskyvning ikke medføre behov for fylling ved ca. profil 700, men behov for erverv av 15-20m2 veggrunn i sørspissen av tomta. Forskyvning vestover vil også ha betydning for gangveg Tranabakkens traseføring og sammenføyning med Otto Sverdrups veg. For alt. 1 er dette uproblematisk. For alt. 2 er løsningen ved allerede marginal, og forskyving av OSv vestover vil forverre situasjonen. Gangveg Tranabakken foreslås derfor ved profil forskjøvet inntil ca. 1m vestover, og føres med noe større stigning før avrunding/ overgang mot fortau skjer. En vil derved kunne få sammenføyd gangbanene ved ca. profil 750 uten å berøre tilstøtende eiendom Otto Sverdrups v Ved å opprettholde planforslagets vegtrasé etter alt.2, men justere for de ovennevnte 0,5 m i arealet mellom kjørebane og forstøtningsmur mot nr 69, vil nåværende eiendomsgrense gå gjennom forstøtningsmuren. Murens høyde vil kunne reduseres med ca 0,5m. Behov for arealerverv fra nr 69 vil bli m2. Mot nr 16 vil situasjonen ikke endres i forhold til planforslaget. Behov for arealerverv fra nr 16 vil også bli m2. Situasjonen ved Tranabakkens sammenføyning med OSv vil ikke endres i forhold til planforslaget, og gangveg Tranabakkens stigning kan modereres. Ut fra forhold omkring linjeføring, eiendomsinngrep, vegetasjon mv vil rådmannen tilrå at planforslagets traceføring opprettholdes, og at forstøtningsmur mot nr 69 trekkes 0,5m nærmere vegbanen. Om formannskapet ønsker å forskyve veganlegget vestover mellom profil ca , med maksimum utslag ca. 0,8m ved profil (eiendomsgrenser og øverste del av gangveg Tranabakken endres som følge av dette i hht. skisse 2 i saksframlegget) må dette sendes på begrenset høring til eier av Tranabakkvegen 16 ettersom denne ikke har hatt anledning til å uttale seg om dette alternativet. Det understrekes at de størrelser som her er oppgitt har reguleringsnivået som grunnlag, og kan få mindre endringer ved endelig utførelse og oppmåling. Kommentarer til de enkelte uttalelser: Til uttalelse fra NT fylkeskommune: En er enig i at det i første del av saksframlegg og beskrivelse burde vært redegjort for hovedtrekk i planprosessen. Planarbeid ble kunngjort igangsatt i oktober 2013, og det ble samtidig sendt brev til alle tilstøtende eiendommer på strekningen. Det innkom 11 innspill i denne fasen. Det ble videre holdt orienteringsmøte , med planutkast som grunnlag. Ut over dette har det vært enkeltkontakter. Vedr. nye trær: I bestemmelsenes pkt tilføyes som ny 3.setning: "Nyplanting av trær skal vurderes der det vil være av kvalitetsmessig betydning for Furuskogen, og ikke til hinder for bruk og drift av vegen." Til uttalelse fra NTE nett: I og med at kjøreveg og fortau til sammen beslaglegger samme areal på den overveiende del av strekningen kan det heller ikke bli vesentlige forskjeller på alternativene i forhold til el-anlegg i området. Eksisterende nettstasjon er innregulert, og forutsettes ikke berørt. Til uttalelse fra Grøttum: Utover det som er angitt ovenfor vil en kommentere følgende:

17 Profilnr. som det er referert til er påført plankartet for hver 50.m langs vegen. Som beskrevet er det forutsatt at vegetasjon langs vegen skal bevares dersom den ikke er i konflikt med bruk av vegen. Dette gjelder for vegetasjon innen areal som er faseregulert til veggrunn/friområde, men også arealer som er regulert til veggrunn. En foreslår at det tas inn følgende ny retningslinje til planen: "Eksisterende vegetasjon skal evalueres, og bevares i den grad den ikke er til hinder for bruk og drift av vegen". Til uttalelse fra Dahl: Utover det som er angitt ovenfor vil en kommentere følgende: En vil generelt si at de vegbredder som er foreslått er beskjedne når vegen skal ha en samlevegfunksjon. Dette gjelder både kjørebane, gangbane og veggrunn utenfor kjørebanene. En vil derfor ikke gå inn for at breddereduksjon nyttes som fartsreduserende tiltak. Kjørebane bør være 2- felts over hele strekningen. Til fellesuttalelse fra Karlsen, Davidsen/ Besseberg, Bartnes/ Hatling, Olsen/ Kalvik. En vil hevde at foreslått erverv fra disse eiendommene er beskjedent, og innen de rammene som er gitt i formannskapsvedtaket av Tomteareal mellom hus og veg vil bli om lag som for eiendommene nord for planområdet, og fortsatt litt større enn for de øverste boligene nr Ny situasjon vil ikke medføre at kjøretrafikk kommer nærmere. Det beste uteoppholdsarealet for eiendommene er på motsatt side av huset. De vegbredder som er foreslått er beskjedne når vegen skal ha en samlevegfunksjon. Dette gjelder både kjørebane, gangbane og veggrunn utenfor kjørebanene. En vil derfor ikke gå inn for at breddereduksjon nyttes som fartsreduserende tiltak. Kjørebane bør være 2-felts over hele strekningen. Det synes riktig å opprettholde vestre kantsteinlinje mellom fortau og kjørebane. Dette er ei rettlinje videre nordover, og vil ved videreføring gi en estetisk god løsning. Eksisterende veg har forsåvidt en tilstrekkelig bredde ved nr 37-47, men både i forhold til plass utenfor garasjer G1 og stigning for avkjørsler til OSv er det viktig å legge kjørebanen inn mot kantsteinslinje på vestre side. Å skifte side for fortau til østre side vil ikke gi noen god løsning, i forhold til utkjøring fra nevnte garasjer og avkjørsler. Særlig vil dette være en dårlig løsning ved alternativ 2. Når det gjelder parkering er det med den breddestandard som her er nytta vesentlig å få bort langsgående parkering i kjørebanen. Med de ca. 10 p-plasser som kan opparbeides på parkeringsareal P1 samt de 5 p-plassene som er regulert i lomme mellom profil 150 og 200 mener en dette gir en bra dekning. Til utt. fra John I Olsen. Annet. Å etablere fortau på pæler (alt.2) er et nytt innspill, som for så vidt kan gjennomføres innen de rammer planforslaget gir. Det positive ved løsningen kan være at mindre areal i Furuskogen ville bli berørt, men det er også usikkerhet omkring dette i forhold til anleggsgjennomføring. Fortau på pæler vil helt sikkert bli en vesentlig dyrere løsning enn fylling. Konstruksjonen må tåle vedlikehold av maskinelt utstyr. Her må trolig også medregnes konstruksjoner for stier som skal føres opp til fortauet. En er ikke overbevist om at dette ville bli noen attraksjon og medføre større bruk av Furuskogen som naturområde. En finner ikke grunn til videre utredning av slik løsning gjennom reguleringsarbeidet. Ved utarbeidelse av planforslaget ble avkjørselsmarkeringer for OSv 109 og Infanteriv. 56 avglemt. Disse markeres dersom alt. 1 velges. Mellom profil 130 og 200 endres veggrunn som ligger mellom avkjørslene til delformål veggrunn grøntareal (kode 2019).

18 Skisse 1 (tilhørende alt. 1)

19 Skisse 2 (tilhørende alt.2)

20 Skisse 3 (tilhørende alt 2) Rådmannens tilråding.