Ulike mottakere Vår fi l: B13-GC007 Vårt arkiv: Fagpolitisk Saksbeh: Grete Crowo

Transkript

1 (0 1((5 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon SOLIDARITET INNFLYTELSE LIKESTILLING DELTAKELSE Ulike mottakere Vår fi l: B13-GC007 Vårt arkiv: Fagpolitisk Saksbeh: Grete Crowo Oslo, 4. juni 2013 Tilbudsforespørsel- Forskningsoppdrag FFOs FARVE-prosjekt: «Modell for brukermedvirkning i NAV- evaluering og videreutvikling (et pilotprosjekt)» FFO (Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon), omtales heretter FFO har fått tilsagn om støtet til å gjennomføre et prosjekt hvor vi tar for oss brukermedvirkningsmodellen i NAV. Dere inviteres derfor med dette til å gi tilbud på gjennomføring av forskningsoppdraget i forbindelse med prosjektet. Rammene og forutsetningen for oppdraget fremkommer nedenfor. Bakgrunn Rammer for oppdraget FFO har 1 O. mai d.å. fått tildelt prosjektmidler fra NAV FARVE for 2013 for å gjennomføre et treårig prosjekt, og det er budsjettert med en ramme på kroner pr år for ekstern forskningsbistand. Prosjektet har en varighet fra 2013 til 2015, og forutsatt at FARVE får tilstrekkelig bevilgninger over statsbudsjettet, og at prosjektet drives uten avvik, kan prosjektet tildeles midler for 2014 og 2015 uten ny søknad. FFO er prosjekteier, og den overordnede prosjektledelsen vil bli ivaretatt i FFOs sekretariat. Beskrivelse av prosjektet NAV-lovens 6 om brukermedvirkning, pålegger Arbeids- og ve lferdsstaten å sørge fo r at representanter for brukerne får mulighet til å uttale seg i forbindelse med planlegging, gjennomføring og evaluering av etatens tjenester. Det overordnede formålet til dette prosjektet er å få mer kvalitativ kunnskap om hvordan brukermedvirkningen i NAV fungerer, og å kartlegge muligheter for videreutvikling av brukermedvirkningen i NAV. Tidligere evaluering av deler av FFOs brukermedvirkningsarbeid har pekt på nødvendigheten av å se FFOs arbeid i sammenheng med hele brukermedvirkningsarbeidet i NAV (AFI, 2012) 1. Riksrevisjonens har også i rapport (Dokument 3:16 ( )) pekt på at bare omtrent 27 prosent av kontorene har brukerutvalg som fungerer godt eller meget godt 2. 1 «Opplæringsprogram for brukerrepresentanter i NAV. En evaluering på oppdrag fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, AFI NAV har også nylig selv gjennomført en Questback undersøkelsen om brukerutvalg i NAV-kontor. Undersøkelsen ble gjort med bakgrunn i at det sentrale brukerutvalget stilte spørsmål om hvordan brukem1edvirkningen lokalt fungerte. Denne undersøkelsen gir noe statistisk bakgrunn for status. Se vedlegg. SOLIDARITET INN FL YTELSE LIKESTILLING DELTAKELSE Post- og besøksadresse: Mariboes gate 13, 0183 Oslo. Telefon WEB: E-post: info@ffo.no. Bankgiro: Organisasjonsnummer

2 Brukerutvalg er en sentral del av modellen for brukermedvirkning i og rundt NAV. Utvalgene består av representanter for ulike brukerorganisasjoner og fra NAV, og skal identifisere og følge opp viktige innsatsområder samt bidra til å sikre brukermedvirkning mer generelt. NAV har brukerutvalg på direktorats-, fylkeskommunalt og kommunalt nivå. Sakene som tas opp har ulik grad av generell betydning, langsiktighet og prinsipp. Prosjektet skal ta for se hvordan brukerutvalgene i NAV fungerer, som grunnlag for evaluering og videreutvikling. Det vil fokuseres på brukerutvalgene på fylkes- og på kommunalt nivå, samt eventuelt på direktoratsnivå i den grad det anses som hensiktsmessig. Kunnskapen innhentet fra prosjektet vil kunne danne grunnlag for en endring av brukermedvirkningsarbeidet i NAV, og av organiseringen av brukerutvalgene og deres arbeid. Nærmere beskrivelse av forskningsoppdraget Problemstilling Med utgangspunkt i det overstående er det knyttet tre sentrale problemstillinger, som FFO ønsker å få besvart gjennom et eksternt forskningsoppdrag. 1. Hvordan er brukerutvalgene sammensatt? Sammensetning av brukerutvalgene har betydning for innholdet i det arbeidet som gjøres, og for effektene av dette. Som en del av evalueringen vil prosjektet studere hvordan brukerutvalgene på fylkes- og kommunalt nivå er sammensatt, det vil si hvilke organisasjoner som er representert (eventuelt ikke er representert) og hvordan de er valgt, samt grunner til denne deltagelsen eller mangel på deltagelse. Prosjektet vil også se på oppmøte, ledelsesform og møtestruktur 2. Hvordan foregår arbeidet i brukerutvalget? Prosjektet vil studere medvirkningsarbeidet i brukerutvalgene og evaluere i hvilken grad det faktisk fungerer etter hensikten. Dette inkluderer blant annet å se på hvordan saker prioriteres og hvordan ressurser brukes, samarbeid med andre aktører, opplæring og kunnskap om brukermedvirkning, politisk arbeid, samt strategisk/langsiktig planlegging. 3. l hvilken grad er det behov for å endre brukerutvalgenes sammensetning og arbeid, og eventuelt hvordan kan dette gjøres? Prosjektet ønsker ikke bare å gjennomføre en evaluering av faktiske anliggender, men også å bidra til å endre praksis. Basert på de to foregående problemstillingene vil prosjektet kartlegge muligheter for å videreutvikle og forbedre brukerutvalgenes funksjon og effekt i NAV. Det innebærer et nært samarbeid med NAV, medvirkningsorganisasjoner og andre relevante aktører. Det innebærer også å se på muligheter for hvordan brukerutvalgene bedre kan innlemmes i NAVs brukermedvirkning generelt, og hvordan medvirkning trekkes med i utviklingsprosesser og strategier i NAV. Metode Når det gjelder forskningsmetode er lagt til grunn at prosjektet skal gjennomføres ved hjelp av et aksjonsforskningsdesign. Aksjonsforskning er basert på et aktivt samspill der forsknings- og evalueringsbasert kunnskap skapes i samarbeid med aktørene i praksisfeltet. Forskningen og evalueringen skal derfor ikke bare brukes til å skape ny og nyttig kunnskap, men også komme til nytte i praksis og bidra til utvikling. Denne metoden er sentral fordi formålet med pilotprosjektet både er evaluering og vid ereutvikling. SOLIDARITET INN FL YTELSE LIKESTILLING DELTAKELSE Post- og besøksadresse: Mariboes gate 13, 0183 Oslo. Telefon WEB: E-post: info@ffo.no. Bankgiro: Organisasjonsnummer

3 Metodisk vil prosjektet være organisert i to deler: Intervjuer med sentrale aktører og jevnlige refleksjonsseminarer. Intervjuene gjennomføres av forskerne (og innebærer at man går lenger enn å telle saker og antall møter), som får et nært og kvalitativt bilde av brukerutvalg ene, samt hvordan disse oppfattes av aktørene i feltet. Refleksjonsseminarene skal benyttes for å definere og skape en omforent forståelse av problemstillingene og utviklingsaktivitetene, samt forløse erfaringsbasert kunnskap hos aktørene i feltet gjennom faglig diskusjon og refleksjon. Gjennom dette samspillet mellom intervjuer og refleksjonsseminarer vil man også kunne bidra til å forankre evaluerings- og utviklingsarbeidet både i NAV og i brukerorganisasjonene. Prosjektet vil basere seg på anslagsvis 3-4 fylker. Utvalget av disse fylkene vil gjennomføres i samarbeid mellom forskerne, NAV og FFO. Utvalgskriterier vil være basert på en vurdering av hensiktsmessig spredning i geografi, størrelse, og eventuelt andre sosio-demografiske elementer av betydning. Innenfor disse fylkene vil det velges ut ca. 3 kommuner, på bakgrunn av ovennevnte hensyn. Grunnlaget for prosjektet vil derfor bestå av brukerutvalg i 3-4 fylker og i ca kommuner. Prosjektet legger opp til ca. 3 informanter per fylke/kommune. Totalt antall informanter i fylkene og kommunene blir da om lag Informantene vil inkludere leder av brukerutvalget, evt. lokal NAV-leder hvis denne ikke fungerer som leder (på fylkes /kommunenivå), samt en eller to representanter fra brukerutvalget. Intervjuene vil stort sett gjennomføres per telefon, da prosjektet ikke vil avsette store midler til reising. Det vil eventuelt kunne gjennomføres fysiske intervjuer i kommuner/fylker nær Oslo. l tillegg vil det være aktuelt å gjennomføre intervjuer med sentrale aktører på direktoratsnivå. Som nevnt under punkt 1 (problemstilling), vil intervjuene omhandle ulike aspekter rundt sammensetningen av og arbeidet i brukerutvalgene. Det bør for eksempel ses på type saker og hvem som foreslår saker. Strukturen på utvalgene, oppmøte, ledelse, hvor godt sakene er forankret i NAV er også av interesse. Det må videre avdekkes hvorvidt brukermedvirkningen inngår som en del NAVs planlegging, gjennomføring og evaluering av etatens tjenester. Det legges opp til 2-4 refleksjonssamlinger i prosjektperioden. Disse samlingene vil inkludere et bredere utvalg av representanter fra NAV og fra brukerorganisasjonene. De vil gjennomføres ved at forskerne presenterer empiriske funn og vurderinger av disse, og spiller disse opp til diskusjon og refleksjon. Dette inkluderer også refleksjoner om hvordan brukerutvalgenes og -medvirkningens struktur og praksis i NAV kan videreutvikles. Evaluering FFO ønsker å integrere en stor del av prosjektevalueringen i oppdraget. Evaluering av prosjektet vil gjennomføres ved prosjektets slutt. Et sentralt kriterium vil være relevansen og kvaliteten på kunnskapen som er framkommet, både i forhold til evalueringen av de nåværende forhold samt kartlegging av muligheter for videreutvikling av NAV's brukermedvirkningspraksis. Sistnevnte kan også vurderes ut fra tilbakemeldinger og innspill fra NAV på utviklingspotensialet prosjektet har utløst. Et annet kriterium er omfanget av og kvaliteten på diskusjonene i refleksjonssamlingene. Disse samlingene vil være en sentral faktor i prosjektet for å generere ny praksisnær kunnskap samt forankre prosjektet hos relevante aktører. Det vil derfor være viktig for prosjektet med bred deltagelse fra disse aktørene. Refleksjonsseminarene skal også fungere som underveisvurdering i prosjektet. Prosjektledelsen vil på bakgrunn av resultater fra underveisvurderingen kunne legge inn SOLIDARITET INNFLYTELSE LIKESTILLING DELTAKELSE Post- og besøksadresse: Marlboes gate 13, 0183 Oslo. Telefon WEB: WNW.ffo.no. E-post: info@ffo.no. Bankgiro: Organisasjonsnummer

4 korrigeringer i prosjektprosessen mens den pågår. Refleksjonssamlingene vil også gi grunnlag for samlet evaluering ved prosjektets slutt. Prosjektet skal resultere i en skriftlig rapport. FFOs rolle i forskningsoppdraget FFO skal være en aktiv part i forskningsprosessen, etter avtale med forsker/forskningsmiljøet. For øvrig er det lagt til grunn refleksjonssamlinger som en del av forskningsmetoden, slik at dette vil sikre en del av kommunikasjonen mellom FFO og oppdragsutøver. Det legges opp til at rammene for interaksjon mellom FFO og oppdragsutøver avklares før endelig kontraktinngåelse med oppdragsutøver. Kostnadsramme FFO har mottatt kroner for 2013, samt foreløpig tilsagn om kroner i 2014 og 2015 med forbehold om Stortingets bevilgning og forutsatt at prosjektet drives uten avvik. Det vil dermed være disponibelt kroner for å gjennomføre forskningsoppdraget på tre år (inkl. mva). FFO har ikke fått tildelt et eget reisebudsjett for forskningsoppdraget, slik at utgifter til reise må dekkes innenfor kostnadsrammen. FFO har eget budsjett for å arrangere refleksjonsseminarene og til å dekke utgifter til øvrige deltakelse på disse samlingene. Tidsramme prosjekt Forskningsoppdraget har oppstart i august 2013, etter avsluttet tilbudsrunde og kontraktinngåelse. Det vil inngås kontrakt for alle tre år Tilbudssvaret FFO ønsker en redegjørelse med beskrivelse av hvordan oppdragsutøver vil gjennomføre oppdraget. Det kan gjerne skisseres alternative måter å løse oppgaven på med bakgrunn i de tre problemstillingene og den beskrevne metodebruken. Tilbudet må videre beskrive hvordan oppdragsutøver tenker å organisere samarbeidet mellom forsker/forskningsmiljø og FFO. l tilbudet må det redegjøres for kjennskap til og kompetanse om brukergruppene kronisk syke og funksjonshemmede, brukermedvirkning på systemnivå og NAV-forvaltningen. Det må legges ved et tidsbudsjett og kostnadsbudsjett, samt CV på prosjektleder for oppdraget samt aktuelle prosjektmedarbeidere. Kriterier for utvelgelse FFO er en frivillig organisasjon og vi er derfor ikke formelt bundet av det offentlige regelverket som regulerer innkjøp av tjenester. Vi har likevel valgt å gjennomføre en tilbudsrunde som en kvalitetssikring. FFO legger til grunn noen veiledende hovedkriterier som vil bli brukt for kvalifisering av leverandører og tildeling av kontrakt. FFO vil foreta en skjønnsmessig vurdering i utvelgelsen SOLIDARITET INN FL YTELSE LIKESTILLING DELTAKELSE Post- og besøksadresse: Mariboes gate 13, 0183 Oslo. Telefon WEB: E-post: info@ffo.no. Bankgiro: Organisasjonsnummer

5 av hvem som skal få oppdraget på bakgrunn av kriteriene. Det er ikke lagt opp til en vekting på forhånd av hva slags kriterier som skal veie tyngst. Pris- (pris og antall prisgitte tjenester innenfor kostnadsrammen) Faglig kvalitet Oppdragsforståelse Service/faglig bistand FFO Leverings- og ferdigstillelsesfrist/dato Kriteriene er ikke oppstilt i prioritert rekkefølge. FFO gjør videre oppmerksom på at det ikke er klageadgang for denne type tilbudsrunde. Tidsfrist på tilbud FFO ønsker eventuelle tilbud innsendt innen onsdag 3. juli, og tar sikte på å inngå avtale om utførelse av oppdraget senest innen medio august. For spørsmål og avklaringer kan rådgiver Grete Crowo i FFO; eller grete.crowo@ffo.no kontaktes. Med vennlig hilsen FUNKSJONSHEMMEDES FELLESORGANISASJO~ låj;t2e ~t(_, Liv Arum /s/ Generalsekretær J~~n Klette Låhne Fagsjef SOLIDARITET INN FL YTELSE LIKESTILLING DELTAKELSE Post- og besøksadresse: Mariboes gate 13, 0183 Oslo. Telefon WEB: E-post: info@ffo.no. Bankgiro: Organisasjonsnummer

6 Undersøkelse om brukerutvalg i NAV-kontor. 1

7 Innhold Bakgrunn... 3 UNalg... 3 Gjennomføring... 3 Svarinngang... 3 Spørreskjema... 4 Resultater... 4 Hvordan er brukerutvalg organisert ved NAV-kontorene?... 4 Årsaker til at det ikke er etablert brukerutvalg i NAV-kontoret... 5 Hvilke brukerorganisasjoner sitter i brukerutvalgene?... 5 Hvem avgjør hvilke organisasjoner som skal sitte i brukerutvalget?... 7 Hvem leder brukerutvalgene?... 8 Hvem setter dagsorden for møtene i brukerutvalget?... 9 Møter NAV-leder i brukerutvalget? Er det utarbeidet et eget mandat for brukerutvalget, og følges dette? Hva brukes møtene i brukerutvalget til? Kompetanse på system rettet brukermedvirkning Temaer diskutert av brukerutvalget Brukerutvalgets bidrag til å forbedre NAV? Oppsummering

8 Bakgrunn lflg Nav-lovens 6. Brukermedvirkning, ska l Arbeids- og velferdsetaten sørge for at representanter for brukerne får mulighet til uttale seg i forbindelse med planlegging, gjennomføring og eva luering av etatens tjenester». For å få dette til er det opprettet brukerutvalg i direktoratet (Sentralt brukerutvalg), fylkene har egne brukerutvalg og det er også opprettet brukerutvalg i Nav-kontorene. Brukerorganisasjonene i Sentralt brukerutvalg i Arbeids- og velferdsdirektoratet, har stilt spørsmål om hvordan de lokale brukerutvalgene er organisert og hvordan de fungerer. På bakgrunn av dette, har direktoratet gjennomført en spørreundersøkelse som var rettet mot det enkelte NAV kontor. Formålet med undersøkelsen var å få mer kunnskap om hvordan brukermedvirkning ble ivaretatt på systemnivå ved de enkelte NAV-kontorene. Utvalg Ledere ved alle NAV-kontor ble invitert til å svare på undersøkelsen. Gjennomføring En e-post med lenke til spørreskjema i Questback ble sendt ut til alle fylkesdirektørene, som igjen hadde ansvar for å videreformidle lenken t il NAV-lederne i sitt fylke. E-posten ble sendt ut torsdag 21. mars. Svarfrist ble satt til12. april. Etter at fristen var gått ut, var det fremdeles en del fylker vi manglet svar fra. Det ble derfor sendt ut en ny e-post til t i av fylkene den 16. april, hvor vi forlenget svarfristen t il 23. april. Vi ga samtidig det enkelte fylket informasjon om antall svar, svarprosent, og hvilke kontorer som ikke hadde svart. Svarinngang Nedenfor se r vi oversikt over hvor mange svar vi fikk pr fylke: Fylke Antall NAV- kontor Ant all svar Akershus Aust-Agder 15 9 Buskerud Finnmark 19 1* Hedmark Hordaland Møre og Romsda l Nordland Nord-Trøndelag Oppland 26 12* Oslo Roga land Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Te lemark 18 9 Troms Vest-Agder 15 9 Vestfold

9 l Østfold SUM * l noen fylker ble det sendt inn felles besvarelse for flere kontorer: l Fi nnmark ble det sendt inn en besvarelse som gjaldt hele fylket. l Oppland er det 12 lokale/regionale brukerutvalg. Spørreskjema Skjemaet ble utviklet av Analyseseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Alle brukerorganisasjonene i direktoratets Se nt rale brukerutvalg fikk tilsendt et utkast av spørreskjema med invitasjon om å gi innspill. Vi fikk forslag t il tilleggsspørsmå l fra Kreftforeningen. Flere av disse forslagene ble tatt inn i spørreskjemaet. Resultater Hvordan er brukerutvalg organisert ved NAV-kontorene? Fø rste spørsmål var et screeningspørsmål for å finne ut om NAV-kontoret hadde et brukerutvalg, hvordan det i så fall var orga nisert, eller eventuell årsak t il at de ikke hadde et brukerutvalg. Hvordan er brukerutvalget organisert ved ditt NAV-kontor?... c C1l VI o a.. Q. Eget brul,erutvalg Områdeutvalg (flere l<ommunan råd for Ingen brukerutvalg Annet, spesifiser: N.l\ V -kontorer har funksjonshemmede gatt sammen og fungerer som dannet e brukerutvalg l kategorien «Annet», ble det nevnt at det fantes brukerutvalg i fylket, at de hadde and re typer rå d som ikke var organisert av NAV, eller at de årlig innkalte et tilfeldig antall brukere. 4

10 Årsaker til at det ikke er etablert brukerutvalg i NAV-kontoret. Hele 36,6 %, dvs 100 kontorer, svarte at de ikke hadde noe brukerutvalg. Disse fikk et oppfølgingsspørsmål om hva som var årsaken til at det ikke var etablert et brukerutvalg ved kontoret. Dette var et fritekst-spørsmål som 83 av kontorene svarte på, og vi har gruppert svarene i følgende kategorier: Årsak til at det ikke er etablert brukerutvalg Mangel på deltakelse fra brukerorganisasjoner Prosent 20,5 Antall 17 Har ikke prioritert opprettelsen av brukerutvalg 19,3 Vet ikke årsaken til at det ikke er etablert brukerutvalg (flere av lederne som svarer dette er nye NAV-ledere) 18,1 Det er et lite kontor 10,8 Benytter andre utvalg i kommunen mer eller mindre sporadisk for å ta opp saker som angår NAV 10,8 Det er ikke behov for egne brukerutvalg ved NAV-kontoret 8,4 Har planer om å etablere brukerutvalg 6,0 Har hatt brukerutvalg, men disse har falt bort på grunn av liten aktivitet 6,0 SUM 100, Hvilke brukerorganisasjoner sitter i brukerutvalgene? l dette spørsmålet hadde vi på forhånd listet opp organisasjoner som vi visste ofte var med i brukerutvalgene. l tillegg hadde respondentene mulighet til å skrive inn eventuelle andre organisasjoner. Figuren nedenfor viser hvordan de ulike organisasjonene er representert i brukerutvalgene: 5

11 Hvilke organisasjoner sitter i brukerutvalget? FFO SAFO Norsk pensjonistforbund Mental helse Arbeidsgiver-/arbeidstakeroganisasjoner Kommunalt råd for personer med nedsatt.. Innvandrerorganisasjon Unge funksjonshemmede Velferdsalliansen... LHL RIO- Rusmisbrukernes forening... Norsk blindeforbund - NRF- Norsk revmatikerforbund - Kreftforeningen L---~L---~-----L-----L-----L----~--~ o lo Vi ser at FFO er den organisasjonen som helt klart er oftest representert i brukerutvalgene. SAFO, Pensjonistforbundet, Mental helse og Arbeidsgiver-/arbeidstakerorganisasjoner er også ofte representert- over 20% av NAV-lederne opplyser at disse organisasjonene er med. Det er også flere som har svart at andre organisasjoner enn de som var listet opp var representert. Av organisasj oner som respondentene da nevner er bl.a. Eldrerådet, NFU -Norsk forbund for utviklingshemmede, Hørselshemmedes landsforbund, diverse andre råd (ungdomsråd, næringsråd, flerkulturelle råd), støttegrupper og pårørendeforeninger. 6

12 Hvem avgjør hvilke organisasjoner som skal sitte i brukerutvalget? Hvem avgjør hvilke organisasjoner som skal sitte i brukerutvalget? Brukerorganisasjonene o Prosent 60 l de fleste tilfeller er det NAV og brukerorganisasjonene i samarbeid som avgjør hvilke organisasjoner som skal sitte i brukerutvalget. l kategorien «Annet» svarte flere respondenter forskjellige kombinasjoner av NAV, kommunen, fylket, ulike råd og brukerorganisasjoner. Noen svarte også at de ikke visste hvilke organisasjoner som satt i utvalget da de va r nye i jobben som NAV-leder. 7

13 Hvem leder brukerutvalgene? Hvordan organiseres ledelsen av brukerutvalget?... c 41 Ill... o a.. NAV leder brukerutvalget Brul,erorganisasjonene leder brukerutvalget Annet, spesifiser: LecJ.els~ av brukerutvalget gar pa omgang mellom NAV og bruker l de fleste tilfeller er det NAV som leder brukerutvalgene. De som svarer «annet», nevner bland annet at det er kommunen som leder utvalget, eller at leder blir valgt av utvalget. 8

14 Hvem setter dagsorden for møtene i brukerutvalget? Hvem setter dagsorden for møtene i brukerutvalget?... c 41 Ill o ~ a.. NAV og brukerorganisasjonene i samarbeid Annet NAV alene Det er i hovedsak brukerorganisasjonene og NAV som samarbeider om å sette dagsorden for møtene. Blant de som svarte «Annet» var det noen som nevnte at det var brukerorganisasjonene alene eller kommunen som satt dagsorden for møtene. 9

15 Møter NAV-leder i brukerutvalget? Møter du (NAV-leder) i brukerutvalget? c Gl Ill o a.. a.. Ja, stor1 sett Nei Ja, av og til Vi ser av f iguren at over 80 prose nt av NAV-lederne møter selv i bru kerutvalgene. Dersom NAV-leder ikke møt er se lv, fikk man et oppfølgingsspørsmål om det er andre som møter i NAV-leders sted. Av de 34 som f ikk dette spørsmålet, var det over ha lvparten som svarte nei. lo

16 Er det utarbeidet et eget mandat for brukerutvalget, og følges dette? Er det utarbeidet ete et mandat for brukerutval ets arbeid?... c Gl Ill... o a.. Ja Nei 11

17 Opplever du at sakene som blir tatt opp i brukerutvalget er i tråd med mandatet?... s::: Ql Ill o '- a. l stor grad l noen grad ll~en grad Ca 2/3 av NAV-l ederne opplyser at det er utarbeidet et eget mandat for brukerutvalgets arbeid, og av disse er det ca 60% som mener at sakene som blir tatt opp i brukerutvalget i stor grad er i t råd med mandatet. Det er kun et lite fåta ll som opplever at det i liten grad er i tråd med mandatet. Det er ca 1/3 som opplever at brukerutvalget ikke har et mandat. 12

18 Hva brukes møtene i brukerutvalget til? Respondentene ble spurt om i hvor stor grad de opplevde at møtene i brukerutvalget ble brukt til hhv orienteringssaker og diskusjonssaker. 80,0 l hvor stor grad brukes møtene i brukerutvalget til... 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 Orienteringssaker? Diskusjonssaker? 20,0 10,0 0,0 l stor grad l noen grad l liten grad Undersøkelsen viser at mange opplever at møtene i stor grad blir brukt t il orienteringssaker- over 2/3 av respondentene sva rer dette. 19 % svarer at de opplever at møtene i liten grad brukes til diskusjonssaker. 13

19 Kompetanse på systemrettet brukermedvirkning Respo ndentene ble spurt om hvo rda n de opplever at kompetansen på systemrettet brukermedvirkning er i brukerutvalget sa mlet sett. Hvordan syns du kompetansen på systemrettet brukermedvirkning samlet sett er i brukerutvalget?... c Gl Ill... o a.. Middels kompetanse Hoy kompetanse En stor andel svarte at de opplevde at kompetansen på system rettet brukermedvirkning var middels, sam let sett. 14

20 Temaer diskutert av brukerutvalget Avslutningsvis kom det noen spørsmål om temaer so m var diskutert i brukerutvalget. Først spørsmål var om det hadde vært diskutert temaer i brukerutvalget hvor formålet har væ rt å forbedre tjenestene ved NAV-kontoret. Iløpet av de 2 siste årene, har brukerutvalget diskutert temaer hvor formålet har vært å forbedre nestene ved NAV-kontoret?... c c&l Ill o '- a.. Ja Nei 3/4 av respon dentene sva rte at det var diskutert temaer hvor formålet va r å forbedre tjenester ved NAV-kontoret. Videre fikk respondenten spørsmål om noen av de følgende temaer var diskutert i brukerutva lget: brukerundersøkelser utforming av kontoret virksomhetsstrategien- Arbeid først kommunikasjon mellom NAV og ulike brukergrupper NAVs innsats for ungdom organisering av kontoret jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne. 15

21 Hvilke av følgende temaer har blitt diskutert i brukerutvalget? Brukerundersøkelser Utforming av kontoret Virksomhet sstrategien -Arbeid først Kommunikasjon mel lom NAV og ulike brukergrupper NAVs innsats for ungdom Organisering av kontoret Jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 Blant de nevnte temae ne, va r det brukerundersøkelser som var hyppigst diskutert i brukerutva lget. Over % av respo ndentene oppga at brukerundersøkelser var diskutert. l tillegg kunne respondenten fylle ut i fritekst om det va r andre temaer som var diskutert. Det var mange forskjellige temaer som ble nevnt her, og av de temaene som ble nevnt to ganger eller mer, var åpningstider, moderniseringsprogrammet, budsjett, service og boligsosialt arbeid. Noen nevnte også at brukerutva lget selv hadde blitt diskutert i møtet. 16

22 Brukerutvalgets bidrag til å forbedre NAV? Avslutningsvis var det et spørsmål om NAV-leder opplevde at brukerutvalget ga viktige bidrag til å forbedre NAV-kontorets tjenester. Opplever du at brukerutvalget gir viktige bidrag til å forbedre NAV-kontorets nester? 50~ ~... c Gl VI... o 0.. l noen grad l liten grad l stor grad Veldig få oppga at de syntes brukerutvalget i stor grad ga viktig bidrag til å forbedre NAV-kontorets tjenester. Hele 40% mente brukerutvalget i liten grad ga viktige bidrag til å forbedre NAV-kontorets tjenester. Oppsummering 39% dvs 106 av de 273 kontorene som har besva rt undersøkelsen, har eget brukerutvalg. 13 %av kontorene svarer av de deltar i et områdeutvalg, mens 9,5 %svarer at Kommunalt råd for funksjonshemmede fungerer som brukerutvalg. Det fremgår at for små NAV-kontor kan det være utfordrende å etablere brukerutvalg. l små kommuner er det ulik representasjon av brukerorganisasjoner. 37 %, dvs 100 av de 273 kontorene som besvarte undersøkelsen, har ikke opprettet brukerutvalg. Hovedå rsakene som oppgis er at kontoret ikke har prioritert/har behov for å opprette utvalg eller at det har vært manglende deltakelse fra brukerorganisasjonene eller lite aktivitet. Resultater fra undersøkelsen viser at møtene i stor grad blir brukt til orienteringssaker og i liten grad til disk usjonssaker. Det fremgår at det temaet som blir hyppigst diskutert er brukerundersøkelse ne. 17

23 Det fremgår videre at i 61,3% av tilfellene er det NAV som leder brukerutvalgsmøtene. Det fremgår videre at det i 78, 2 av tilfellene, er det NAV og organisasjonene i fellesskap som setter dagsorden. Vi ser videre av resultatene at FFO er den organisasjonen som er oftest representert. SAFO, Norsk Pensjonistforbund, Mental helse, arbeidsgiver-/arbeidstakerorganisasjoner er også ofte representert. Over 20% av NAV-lederne opplyser at disse organisasjonene er med. Resultatene viser også at NAV-leder opplever at kompetansen på system rettet brukermedvirkning blant brukerrepresentantene er middels samlet sett. På spørsmålet om NAV-leder opplever at brukerutvalget gir viktig bidrag til å forbedre NAV-kontorets tjenester, svarer 40% at brukerutvalget i liten grad bidrar til dette. 18