bedre trikketilbud i gamlebyen /// utredning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "bedre trikketilbud i gamlebyen /// utredning"

Transkript

1 bedre trikketilbud i gamlebyen /// utredning rapport /// mai

2 Oppdragsgiver Ruter AS Konsulent Plan Urban Storgata Oslo

3

4 4

5 Innhold FORORD 3 1. BAKGRUNN 5 2. DAGENS SITUASJON BESKRIVELSE AV BYDEL GAMLE OSLO TRANSPORTSYSTEMET I GAMLEBYEN BYUTVIKLING OG ENDRING RELEVANTE PLANDOKUMENTER BYUTVIKLING I GAMLE OSLO KOLLEKTIVBETJENING BJØRVIKABYEN TRAFIKKPLAN FOR GAMLE OSLO BUSSTERMINAL SCHWEIGAARDS GATE KULTURHISTORISK MUSEUM NYTT DOBBELTSPOR OSLO SKI REGULERINGSPLAN BISPEGATA ANDRE UTREDNINGER SAMMENHENG MELLOM PLANENE OVERORDNEDE PLANER OG STRATEGIER OVERORDNEDE MÅL RUTERS KOLLEKTIV STRATEGI SVRØs KOLLEKTIVSTRANSPORTSRATEGI PLANFORSLAG GJELDENDE PLAN NYTT PLANFORSLAG KONSEKVENSER VURDERINGSKRITERIER GEOMETRI FUNDAMENTERING SIKKERHET KULTURMINNER FREMKOMMELIGHET, REISETID FOR TRIKK ANDRE TRAFIKANTGRUPPER MARKEDSVURDERING KOSTNADSVURDERINGER BEHOV FOR PLANAVKLARING SAMLET VURDERING OPPFYLLING AV OVERORDNEDE MÅL ANBEFALING REFERANSER 75 5

6 6

7 1. BAKGRUNN I forbindelse med utbyggingen av Bjørvika er det regulert inn en ny trikketrasé i Bispegata og Dronning Eufemias gate. Ruters strategi for trikketilbudet er å flytte trikken fra Schweigaards gate til den nye traseen i Bjørvika. I Gamlebyen har det blitt tatt et initiativ fra en aksjonsgruppe om å beholde trikken i Schweigaards gate, opprette en ny trikkestrekning i Kong Håkon 5.s gate, og bevare Bispegata med Oslo torg som et kulturminne uten trafikk. Bystyret gjorde følgende vedtak (sak: Bedre trikketilbud i Gamlebyen): Trikkeskinnene i Schweigaards gate beholdes Byrådet bes å utrede Fjordtrikk i Dronning Eufemias gate og Kong Håkon 5.s gate via Sørengautstikkeren fram til Ekebergbanen som et alternativ til linjeføring via Bispegata. En slik utredning skal også omfatte å knytte denne sammen med traseen i Schweigaards gate for å muliggjøre en trikkering i Gamlebyen Denne rapporten er en utredning pkt 2 i Bystyrets vedtak. Det viktigste i utredningen er å dokumentere og synliggjøre konsekvenser og effekter ved de ulike forhold som et alternativt trikketilbud i Gamlebyen vil medføre. Vurdering av nytt trikketilbud i Gamlebyen skal gjøres sammen med ferdigstillingen av Ruters strategi K 2012, og skal behandles sammen med den i Bystyret. Dette har gitt føringer for tidsfrist og dernest nivået på utredningen. Rask fremdrift betyr at utredningen er gjort på overordnet nivå, basert i mest mulig grad på eksisterende informasjon. Konsulenten har innhentet nødvendig informasjon og sammenstilt den i rapporten. Det har vært avholdt et møte med initiativtakerne (aksjonsgruppen) til nytt trikketilbud i Gamlebyen, der de har kommet med innspill til vurderingskriterier. Det har også vært avholdt et møte med offentlige instanser (Samferdselsetaten, Statens vegvesen, Riksantikvaren, Byantikvaren, Oslotrikken) for å kvalitetssikre at måten utredningen er gjennomført på gir tilstrekkelig kvalitet for å være et beslutningsgrunnlag, og for at de vesentligste problemstillingene er med i utredningen. Utredningen vil ta for seg hva som er dagens situasjon, dernest hvilke planer og strategier som finnes for området. Initiativtakernes forslag til bedre trikketilbud i Gamlebyen vil bli beskrevet og forslaget vil bli vurdert etter vurderingskriterier Ruter og initiativtakerne i felleskap har satt opp. Forslaget vil så bli vurdert opp mot overordnete mål, og hvilke konsekvenser det vil ha for andre planer og prosesser i området. Utredningen ender i en avsluttende drøfting med konsulentens selvstendige anbefaling til slutt. 7

8 2. DAGENS SITUASJON 2.1 Beskrivelse av bydel gamle Oslo Bydel Gamle Oslo er avgrenset av Nylandsveien i Vest, Ulvensplitten i nordøst, Bryn stasjon i sørøst og Sjømannskolen i sørvest. Bydelen utgjør 5 % av Oslos samlede areal dersom Marka holdes utenfor. Bydelen er sentrumsnær og relativt tett utnyttet. Per 1. januar 2009 bodde det personer i bydelen, noe som utgjorde 7 % av byens befolkning. Frem til 2014 er det antatt en vekst i antall bosatte i Bydel Gamle Oslo på 8 %. Det var arbeidsplasser i bydelen i 2007, noe som utgjorde 8 % av arbeidsplassene i Oslo. De fleste arbeidsplassene i bydelen er innen offentlig og privat tjenesteyting. Frem til 2014 er det antatt en vekst på 8 % i antall arbeidsplasser i bydelen (Samferdselsetaten, 2010). Gamle Oslo er med middelalderbyen et sentrum for norsk middelalderhistorie. Middelalderbyens kjerneområde omfatter Middelalderparken og deler av Loenga, Oslo Hospital, deler av Gamlebyen Kirkegård, bebyggelse langs St. Halvards gate og bebyggelsen sør for hovedbanen. Kulturminnene i Middelalderbyen har stor nasjonal verdi. Deler av kulturminnene i Gamlebyen ligger skjult under gatenettet i området, som det gamle Oslo torg. Den grønne strukturen er en viktig del av Gamle Oslo. I bydelen finner vi 4 % av alle grøntområdene i Oslos byggesone, der blant annet Middelalerparken er et friområde som brukes av hele Oslos befolkning og turister. 2.2 TRANSPORTSYSTEMET I GAMLEBYEN Med utbyggingen av Bjørvika er hovedveisystemet rundt Gamlebyen allerede i forandring. Det lokale gatenettet har imidlertid vært uforandret i lengre tid. Trafikksituasjonen og kollektivtilbudet gjennom Gamlebyen beskrives derfor med utgangspunkt i dagens situasjon, uavhengig av Bjørvikautbyggingen Gatenettet Figur 2.1 viser de viktigste gjennomfartsårene i Gamle Oslo, mellom Oslo sentrum, Rv. 190 (Vålerenga- og Ekebergtunnelen) og områdene sørøst for hovedveisystemet. Området har tre tydelige gjennomfartsårer mellom øst og vest: Åkebergveien, Schweigaards gate og Dyvekes vei/bispegata. Disse krysses av Oslo gate som går mellom sør og nord. Oslo gate er i dag rushtidsstengt med bom. Åkebergveien, Schweigaards gate og Dyvekes vei/bispegata er åpen for gjennomgangstrafikk. Alle disse tre gatene fungerer som gode forbindelser inn mot Oslo sentrum, og trafikken fra hovedveisystemet og områdene i sørøst fordeler seg derfor relativt jevnt mellom de tre årene. De ulike gatenes omgivelser varierer mellom boligområder, jernbane/industri og parkdrag, i tillegg til Middelalderbyen som er et viktig nasjonalt kulturminne. Trafikkmengder for de viktigste gatene i området er vist i Tabell 2.1. Det er ikke gjort registreringer for både 2006 og 2009 for alle gatene i området. Tallene gir likevel en indikasjon på trafikkfordelingen mellom de ulike gatene, i tillegg til utviklingen over de siste årene. Vi ser at trafikkmengden i flere av gatene er noe redusert fra 2006 til

9 Ring 2 Gater og veier i Gamlebyen Figur 2.1 Gatenettet i Gamlebyen/Gamle Oslo. De blå linjene angir de viktigste gjennomfartsårene for biltrafikken Gate Tr a f i k k m e n g d e 2006 (ÅDT) Tr a f i k k m e n g d e 2009 (ÅDT) Åkebergveien Schweigaards gate Bispegata Dyvekes vei Oslo gate sør for Bispegata Oslo gate nord for Bispegata St. Hallvards gate Konows gate Kongsveien Tabell 2.1 Trafikkmengder i ulike gater i Gamle Oslo basert på tall fra Prosamrapport 141 og 185 9

10 2.2.2 Kollektivtrafikk Gamlebyen trafikkeres av buss og trikk. Jernbanen går gjennom, men har ingen holdeplasser i området. De viktigste kollektivtraseene i området er Vålerenga-/Ekebergtunnelen, Mosseveien, Bispegata/Dyvekes vei, St. Halvards gate, Oslo gate og Strømsveien/Schweigaards gate. De viktigste trikke- og bybusslinjene gjennom Gamlebyen er: Nr Rute Trasé gjennom Gamlebyen Antall/time morgen mot sentrum Antall/time morgen fra sentrum Antall/time ettermiddag mot sentrum Antall/time ettermiddag fra sentrum 18 Rikshospitalet Ljabru Schweigaards gate, Oslo gate Majorstuen Ljabru Schweigaards gate, Oslo gate Kværnerbyen Voksen skog Bispegata, St. Halvards gate Tåsen Ekeberg hageby Dyvekes vei, Bispegata Helsfyr Nydalen Strømsveien, Schweigaards gate, Grønlandsleiret 70 Vika Skullerud Dyvekes vei, Oslo gate, Schweigaards gate 71E Jernbanetorget Bjørndal Ekebergveien, Dyvekes vei, Bispegata 74 Vika Mortensrud Ekebergveien, Dyvekes vei, Bispegata 4E Jernbanetorget Lambertseter Ekebergveien, Dyvekes vei, Bispegata Tabell 2.2 Oversikt over lokale kollektivlinjer gjennom Gamlebyen I tillegg går linje 80E, 81, 82E, 83, 84E og 85 via E18 Mosseveien mot Oslo sør. De viktigste regionbusslinjene gjennom Gamlebyen er: Nr Rute Trasé gjennom Gamlebyen Antall/time morgen mot sentrum 401 Oslo Kjeller Strømsveien og Schweigaards gate 411 Oslo Lillestrøm Strømsveien og Schweigaards gate 501 Oslo Enebakk Lillestrøm Gjennom Svartdalstunnelen og videre langs Konows gate mot bussterminalen 504 Oslo Ski Gjennom Svartdalstunnelen og videre langs Konows gate mot bussterminalen Tabell 2.3 Oversikt over regionbusslinjer gjennom Gamlebyen Antall/time morgen fra sentrum Antall/time ettermiddag mot sentrum Antall/time ettermiddag fra sentrum

11 Gangavstand 420 m Gangavstand 600 m Gangavstand 330 m Gangavstand 400 m Figur 2.2 Kollektivruter gjennom Gamlebyen. Utvalgte gangavstander er også avmerket. Kilde: Ruters Oslokart for 2010 Det går et tjuetalls busslinjer mellom Oslo og Romerike gjennom Vålerenga- og Ekebergtunnelen. Disse bussene følger E18. Bussene mot Follo følger E18 Mosseveien. Oversikten over buss- og trikkelinjer gir følgende mengde kollektivtrafikk per time i makstimen: 12 trikker og 6 busser i Oslo gate Figur 2.2 viser de ulike buss- og trikkerutene gjennom Gamlebyen. Vi ser at de fleste linjene går direkte inn mot Oslo sentrum. Trikkelinje 18 og 19 og busslinje 70 og 37 gir et visst tverrgående tilbud i området. Det er imidlertid ingen linjer som binder sammen hele området på tvers. Gangtrafikk er en viktig del av transportsystemet. I Figur 2.2 er også noen utvalgte gangavstander avmerket. 28 busser i Bispegata vest for Oslo gate 34 busser i Bispegata øst for Oslo gate 18 busser i Schweigaards gate øst for Oslo gate 14 busser og 6 trikker i Schweigaards gate vest for Oslo gate 11

12 2.2.3 Sykkel Sykkel er et viktig transportmiddel i og gjennom Gamlebyen. Det går i dag flere hovedsykkelruter gjennom området, som vist i Figur 2.3. Vi ser at traseene i Bispegata, Dyvekes vei, St. Halvards gate og deler av Oslo gate er ferdig bygget. Oslo gate sør for Bispegata og videre oppover Kongsveien mangler i dag tilrettelegging for sykkel. 2.3 BYUTVIKLING OG ENDRING Det faktum at Oslo by vokser, både i antall innbyggere og arbeidsplasser, vil påvirke utviklingen de nærmeste årene. Prognoser viser en forventet befolkningsøkning på % frem til 2030 (Samferdselsetaten, 2010). Dette innebærer en formidabel økning på svært kort sikt, og betyr at vi må tenke nytt og annerledes både med tanke på arealutvikling og mobilitet. Kollektivtrafikkens rolle i byen vil bli mye viktigere enn før, og tettheten av mennesker i bykjernen forventes å øke. Det innebærer at vi må være enda mer bevisst på bruken av de gatene vi har, i forhold til opphold og kapasitetssterke transportsystemer. Figur 2.3 Utdrag fra kart som viser status for hovedsykkelveinettet i Oslo. (Samferdselsetaten, 2010) 12

13 3. RELEVANTE PLANDOKUMENTER 3.1 BYUTVIKLING I GAMLE OSLO Bydel Gamle Oslo kjennetegnes av mange planer for utvikling. Det pågår planlegging og utbygging av store områder som Fjordbyen/Bjørvika, Ensjøbyen, Kværnerbyen og Bryn knutepunkt. I tillegg pågår fortetting i andre deler av bydelen. I perioden er det forventet en befolkningsøkning på rundt (35-40 %) i bydelen. Nedenfor følger en beskrivelse av de viktigste planene og utbyggingene i området, der planene for transportsystemet er viet større plass enn planene for byutvikling (Samferdselsetaten, 2010) Fjordbyen/Bjørvika Området øst for Nylandsveien og Operaen ligger i Bydel Gamle Oslo. Samlet er Bjørvika Oslos største pågående utviklingsområde. Bjørvikaplanen innebærer endring av vegnettet og transformasjon av arealer som i dag er brukt til veg og havn, til arealer for bolig, forretning, kontor, hotell, bevertning, allmennyttige formål og garasjeanlegg. Samlet i Bjørvika-området er det planer for mellom og boliger og etablering av nye arbeidsplasser. Det pågår også planarbeider for tilrettelegging for boliger og næringsareal på Søren- gautstikkeren, der 90 % av utbyggingsvolumet er avsatt til boliger. En rekke kulturinstitusjoner er planlagt flyttet eller etableres i Bjørvika, blant annet Deichmanske bibliotek og Munchmuseet Ensjøbyen Det meste av Ensjøbyen ligger i Bydel Gamle Oslo, med unntak av en stripe i områdets Nordøstre del. I Ensjøbyen pågår det transformasjon fra et område med hovedvekt på bilforretning/arbeidsplasser til et funksjonelt byområde. Området ønskes utviklet til et attraktivt og sentralt område for boliger, arbeidsplasser, handel, service og kultur. Totalt planlegges det for nye boliger og nye arbeidsplasser i Ensjøbyen frem mot Kværnerbyen Kværnerbyen ligger i Lodalen. Det planlegges og bygges opptil nye boliger, og det er angitt at det vil bli opprettet m2 til kultur, kontor, forretning og kafé. Det er regulert trasé for fremtidig trikkeforbindelse til området. Frem til trikken blir bygget betjenes området av buss. Trikken er ikke en del av Ruters strategi K Figur 3.1 Omfattende utvikling i Bjørvika. (Fotomontasje: Statens vegvesen/vianova) 13

14 Figur 3.2 Foreløpige planer for kollektivtrafikkens infrastruktur med nytt vegsystem Foreløpige i Bjørvika planer for i 2013 kollektivtrafikkens (Civitas 2006) infrastruktur med nytt veisystem i Bjørvika er ferdig utbygget i Som for 2006 skiller vi blant annet mellom bybusser og regionbusser. Men som i Oslopakke 2s driftskonsept 2015, er det busslinjenes funksjon, kjøretrasé og stoppmønster gjennom indre by som bestemmer hvilke linjer som trafikerer de ulike gatene, og ikke dagens skille mellom OS- og SL-busser

15 3.2 KOLLEKTIVBETJENING BJØRVIKABYEN Rapporten Kollektivbetjening av Bjørvikabyen og Oslo S (Civitas, 2006) gir en samlet fremstilling av ulike planer for kollektivsystemet i området. Ikke alle tiltak er blitt gjennomført etter planen, men den gir en god oversikt over helheten og er derfor benyttet som grunnlag i mange av vurderingene i denne utredningen. De største endringene fra 2006 er å flytte trikken fra Schweigaards gate til Dronning Eufemias gate, og forlenge den i en toveis trikketrasé i Prinsens gate. Jernbanetorget var ikke bygget på dette tidspunktet, men eksisterende løsning (2011) er lagt inn. For bybussene er de største endringene felles holdeplass på Jernbanetorget som i dag er bygget, toveis busstrafikk i Tollbugata, toveis busstrafikk i Dronning Eufemias gate og buss i Lohavngata og Grønligata. For regionbussene er de viktigste endringene at de er flyttet fra Søndre streng til Ring 1 (gjennomført) og fra Trondheimsveien til Sars gate/nylandsbrua. Rapporten stiller spørsmål om Bjørvika Lohavn knyttes godt nok til resten av byen, og foreslår at en tyngre busslinje eller en ny trikketrasé skal betjene området. 3.3 TRAFIKKPLAN FOR GAMLE OSLO På oppdrag fra Bystyret utarbeidet Samferdselsetaten Trafikkplan for Gamle Oslo i Formålet med planen skulle være å redusere biltrafikken, skjerme boligområder, øke kollektivandelen og bedre fremkommeligheten for gående og syklende. Trafikkplanen omfatter hele gamle Oslo. Delområder som omfatter Dyvekes vei, Oslo gate, Bispegata, Schweigaards gate, Grønlandsreiret og Åkebergeveien ble sett på spesielt. I trafikkplanen er det gjennomført en analyse over dagens reisevaner i og gjennom bydelen. Det er flere som reiser til enn fra bydelen i morgenrush. Dette skyldes at det er flere arbeidsplasser enn bosatte i bydelen. Reisemiddelvalget er ulikt for de som reiser til/fra bydelen. Av de som reiser fra bydelen i morgenrush velger 44 % kollektivtrafikk mens 24 % bruker bil. Blant de som reiser til bydelen i morgenrush, kommer 36 % med kollektivtrafikk og 45 % med bil. De som reiser til bydelen utgjør flere enn de som reiser fra bydelen. Følgende utfordringer ble avdekket i arbeidet med trafikkplanen: Trafikkvekst må tas med kollektiv-, gang- og sykkeltrafikk. Bydel Gamle Oslo har godt kollektivtilbud, men det er få muligheter til å reise på tvers i bydelen. Det er også behov for å bedre kollektivtrafikken der busser står sammen med biler i kø. Det vedtatte gang- og sykkelvegnettet må ferdigstilles for at det skal bli mer attraktivt å gå og sykle. For at flere skal velge kollektiv-, gang-, og sykkel må det bli mindre attraktivt å velge bilen. Trafikken må bare gå der det tåles. Trafikkplanen beskriver hvordan tålegrensen varierer etter karakteren til de ulike vegene.- Miljø og gatestruktur må ivaretas. Universell utforming må ligge til grunn for alle nye deler av transportsystemet. 3.4 BUSSTERMINAL SCHWEIGAARDS GATE I følge rapporten Kollektivbetjening av Bjørvikabyen og Oslo S skal det bygges nye bussholdeplasser som en såkalt gateterminal i Schweigaards gate. Fase 1 gir 2-4 oppstillingsplasser langs kantstein på hver side av gaten langs bussterminalen. Fase 2 kan først gjennomføres når trikkelinjen er flyttet til Dronning Eufemias gate. Den gir fire plasser på hver side etter et sagtannmønster. Vedtaket om å opprettholde trikkeskinner i Schweigaards gate betyr at Fase 2 ikke kan bygges. Fjerning av trikkeskinnene i Schweigaards gate er også en forutsetning for å endre gatetverrsnittet for så å få plass til sykkelbane og bredere fortau. I forbindelse med oppfølging av Konseptvurdering av Ring , vurderer Statens vegvesen videre oppfølging av prosjektene i Schweigaards gate. Arbeidet skal være ferdig i løpet av Østre Tangent blir bygget nå, og skal knyttes til Schweigaards gate i løpet av Fortsatt trikk i Schweigaards gate kompliserer krysset. Illustrasjoner av Schweigaards gate fase 1 og fase 2 er vist i Figur 3.3 og 3.4. Bussterminalen i Oslo har nådd sin kapasitetsgrense, og har ingen utvidelsesmuligheter etter at det er bygget en gateterminal i Schweigaards gate, samtidig som det forventes at busstrafikken vil øke de neste årene. Det har vært gjennomført flere mulighetsstudier for å finne en ny lokalisering av bussterminal rundt Oslo S. Det alternativet som har fått størst oppmerksomhet er en lokalisering over buttsporene på Oslo S. Med dette lokaliseringsalternativet skal atkomst for buss skje via Nylandsveien. Rundkjøring for buss på Nylandsbrua gir mulighet for inn- og utkjøring for buss via Schweigaards gate/ring 1 og fra Dronning Eufemias gate fra sør. Det gjenstår flere faktorer som må utredes, blant annet fremkommelighet for buss i gatenettet. Lokalisering av bussterminal er ikke endelig avklart. 15

16 Figur 3.3 Schweigaards gate gateterminal Fase 1 (Statens vegvesen, 2007a) tøyenbekken nylandsveien bussterminalen Schweigaardsgate Hotell galleriet galleriet toll Hotell oslo Spektrum Sonja Henies plass post tegnforklaring tre (aktuelt treslag: lind) opphøyd gangfelt Schweigaardsgate bunndekkevegetasjon gangbaneheller granittbelegg med gatevarme leskur benk 3 rader storgatestein plasstøpt betong, hvit plasstøpt betong biskop gunnerus gate Figur 3.4 Schweigaards gate gateterminal Fase 2 (Statens vegvesen, 2007b) 16

17 3.5 KULTURHISTORISK MUSEUM Forslag til reguleringsplan for kulturhistorisk museum (KHM) er en oppfølgingsplan som tilfredsstiller krav om bebyggelsesplan med KU i reguleringsplan for Bjørvika Bispegata - Lohavn, vedtatt Oppfølgingsplanen skal fastslå endelig plassering av museet. Plansak for KHM er utarbeidet i 2 alternativer og gjennomføres som full reguleringsplan fordi den inneholder forslag om ny felles avkjørsel fra sør og endret utforming av Bispegata. Planforslaget ligger nå til politisk behandling, men denne avventes i forhold til ny beslutning om museet skal ligge i Bjørvika eller på Bygdøy. I tillegg har planleg- gingen av Follobanen gitt ytterligere utfordringer i forhold til koordinering og tidspunkt for gjennomføring av tiltaket, se kapittel 3.6. Reguleringsplanforslaget for Kulturhistorisk museum har dannet utgangspunkt for arbeidet med detaljregulering av Bispegata, se kapittel 3.7. KHM +50,5 BYRELATERT NÆRING +40, bus s x SCENE Tur +11 Tri kk Tur bus s x Tur 4.5 bus s x FORPLASS AMFI KHM Figur 3.5 Illustrasjonsplan for Kulturhistorisk museum, alternativ 1 med innføring av Trelastgata øst for holdeplassen (Statsbygg, 2009) 100 METER 17

18 3.6 NYTT DOBBELTSPOR OSLO SKI Det pågår planarbeid for nytt dobbeltspor Oslo Ski (Follobanen), med ny innføring til Oslo S som del av tiltaket. Konsekvensutredning for tiltaket er lagt ut til offentlig ettersyn i perioden april juni Nytt dobbeltspor mellom Oslo og Ski (Follobanen) inngår i Nasjonal Transportplan for Planlagt byggestart er 2013 og ferdigstillelse i Banen vil kunne utgjøre første etappe i utbyggingen av en høyhastighetsbane til Europa. Oslo S er Norges viktigste knutepunkt for persontrafikk. I følge konsekvensutredning av tiltaket skal byggingen av Follobanen i minst mulig grad påvirke trafikkavviklingen. Samtidig skal tiltaket gjennomføres med minst mulige negative konsekvenser for fornminneområdet Middelalderbyen og kulturmiljøet i Gamlebyen. Videre er det en utfordring å kombinere jernbanetiltaket med viktige byutviklingsplaner for området Gamlebyen og Middelalderparken, etableringen av et kulturhistorisk museum og intensjonene i gjeldende plan for Bjørvika (Jernbaneverket, 2011). Planene innebærer en omfattende ombygging av dagens Østfoldbane til/fra Oslo S. I tillegg skal det etableres ny innføring også for Follobanen. Det innebærer etablering av 3 nye spor i Klypen. Det fjerde sporet skal følge dagens trasé for Østfoldbanen, i eksisterende kulvert under Ladegården, og er ikke i berøring med Bispegata. Det ventes en omfattende anleggsvirksomhet i området for etablering av ny innføring til Oslo S, herunder området som er tiltenkt for etablering av Kulturhistorisk museum. Disse anleggsområdene må disponeres i hele byggeperioden. Jernbaneverket har ved utleggelse av konsekvensutredningen på høring anbefalt å legge til rette for full overdekning over sporområdet i Klypen, se Figur 3.6. Figur 3.6 Ny jernbanetrasé gjennom Klypen og Middelalderbyen, med overbygging som anbefalt av Jernbaneverket (Jernbaneverket, 2011) 18

19 3.7 REGULERINGSPLAN BISPEGATA I Bjørvikaplanen er Bispegata regulert til kollektivgate mellom Dronning Eufemias gate og Oslo gate. Senere planarbeid med blant annet nytt Kulturhistorisk museum i Bjørvika viste at det var behov for en mer kapasitetsterk holdeplass på grunn av mange kollektivenheter. Det fremkom også ønske om å utvide gatenettet i Bjørvika ved å forlenge Trelastgata frem til Bispegata for å få en bedre betjening av kvartalene. På bakgrunn av dette har Oslo Kommune, ved Samferdselsetaten utarbeidet et nytt reguleringsplanforslag for Bispegata. Reguleringsplanforslaget forholder seg til arealet som er avsatt for offentlig trafikkområde i planen for Kulturhistorisk museum. Reguleringsplanen for Kulturhistorisk museum gir to muligheter for Trelastgatas innføring mot Bispegata, vest eller øst for holdeplassen. Bispegata er planlagt bygget i forbindelse med Dronning Eufemias gate, noe som innebærer at det ikke er tid til å vente på en avklaring på planen for Kulturhistorisk museum. I planen for Bispegata er det derfor valgt det alternativet som er vurdert som det beste for Bispegata, som innebærer at Trelastgata føres inn mot Bispegata vest for holdeplassen. For at konsekvensene skal bli minst mulig hvis den andre traseen for Trelastgata ønskes på et senere tidspunkt, er geometrien for trikken lagt slik at det er mulig å flytte holdeplassen uten at det er behov for å flytte sporene. (Samferdselsetaten, 2010). Illustrasjon av planforslaget er vist i Figur 3.7. I forslaget er Bispegata tilrettelagt med delvis egen trasé og delvis kollektivgate for trikk og buss. Bispegata stenges for vanlig biltrafikk mellom Trelastgata og St. Halvards gate. Det etableres parallelle holdeplasser for buss og trikk. Lengst vest er det lagt til rette for turistbussparkering i forbindelse med Kulturhistorisk museum på begge sider av Bispegata. Reguleringsbestemmelsene sikrer at parkering for turistbusser ikke skal etableres før bygging av museum. Oslo torg er foreslått utformet med lav kantstein og enhetlig belegg som sikrer den visuelle sammen-hengen mellom gangarealene og kjørearealene. Det er lagt til rette for sykkelfelt langs hele gaten. Det er gjennomført trafikkmodellberegninger som viser konsekvenser av å stenge Bispegata for biltrafikk. Beregningene tar ikke høyde for at de som reiser kan velge å bytte transportmiddel, velge andre målpunkt eller la vær å reise når gaten stenges. Beregningene viser derfor at all trafikken overføres til andre gater. De gatene som får størst trafikkvekst er Kong Håkon 5.s gate og Oslo gate (Sweco, 2011). Figur 3.7 Planlagt løsning for Bispegata (Samferdselsetaten/Sweco, 2010) 19

20 Kr ge 3.8 ANDRE UTREDNINGER Norconsult utredet i 2008 på oppdrag fra Ruter alternativer for trikk og kombibane til Loenga, Lodalen og Lohavn. Ruter Foreslått AS trikk til Lohavn svinger av Dronning Eufemias gate, og vil følge utover Tverrgate øst og videre langs 1.2 den regulerte TRIKK TIL Lohavngata LOHAVN i 600 meter, før den tar av og fortsetter i ca. 600 meter langs Grønlikaia. De to holdeplassene Sørenga gjennom og det Lohavngata som har betegnelsen ble i utredningen Tverrgate øst forventet og videre å langs Foreslått trikk til Lohavn svinger av Dronning Eufemias gate og vil følge sydover den generere regulerte Lohavngata passasjerer i ca. 600 (Norconsult, meter, før den 2008). tar av fra Lohavngata og fortsetter i ca. 600 meter langs Grønlikaia Anlegget ble kostnadsberegnet til 244 millioner kroner. Det ble forutsatt at man måtte bygge en teknisk kulvert under trikken for å føre hovedledningsanlegget i den samme traseen. På grunn av forholdsvis få passasjerer og en høy kostnad har man foreløpig ikke gått videre med dette prosjektet. 3.9 SAMMENHENG MELLOM PLANENE Utviklingen av Bjørvika og Gamlebyen er en komplisert prosess med mange prosjekter som skal koordineres i forhold Alternativer til hverandre. for trikk og kombibane i Planavklaring Lodalen, Loenga o Figur Langs 3.9 Grønlikaia viser sammenhengen vil den nye trikketraséen mellom de ligge ulike på prosjektene like innenfor, som er nærmere mest relevante reguleringslinjen i forhold til områdene problemstil- D7 og D8. På dagens kai eller lingen den rundt nordre trikkebetjening delen av denne strekningen av Gamlebyen. ligger den Målet støpte med kaiplata nær opp til reguleringslinjen for område D7. Det er i kostnadsoverslaget tatt Bjørvikautbyggingen høyde for at trikkesporene er at ligger veisystemet innenfor kaia, skal der står også ferdig hovedtraséen i 2014, for teknisk inkludert infrastruktur trikkeforbindelsen er planlagt. Det via er Dronning derfor medtatt Eufemias kostnader til gate, bygging Bispegata av teknisk og Oslo kulvert gate. under Figuren trikken. viser Dette følgende gjelder også lenger nord, i Lohavngata. viktige sammenhenger: Bygging av Follobanenes trasé under Bispegata koordineres med bygging av Bispegata for å unngå to ombygginger av samme gate. I k rin er dis 1 ha I t m I d sp Bygging av del 2 av den nye gateterminalen i Schweigaards gate forutsetter at trikken er flyttet bort fra gaten. Dette kan da først skje når ny trikketrasé i Dronning Eufemias gate, Bispegata og Oslogate står Sporene avsluttes som buttspor og med dobbel overkjøringssløyfe som ferdig. vist på skissen Bygging av Follobanen vil kreve riggareal, noe som Den er foreslått totale lengden på den enkeltspor aktuelle vil tomta bli for meter. nytt kulturhistorisk Den foreslåtte linjen vil få museum. minste horisontalradius Dette innebærer på 22 meter. at nytt Teknisk museum, regelverk evt. er lagt til grunn for øvrige detaljer, bl.a. avstand mellom spor generelt og i kurver. annet bygg, ikke kan påbegynnes før Follobanen er ferdig bygget. Figur 3.8 Foreslått trikketrasé (Norconsult, 2008). Lohavngata vil krysse deler av eksisterende E18 og Havneveien og gå videre mot syd gjennom den Kong innerste Håkon delen 5s gate av Bispevika. Videre over Sørengautstikkeren fortsetter Lohavngata der det i dag er havnearealer med kjørebaner og tidligere oppstillingsområder for containere. Gata vil tangere sjøfronten innerst Dr. i Eufeimas Lohavn og gate dreie inn over eksisterende veiområder for Mosseveien og Havneveien. Bispegata Schweig.gt. F1 Schweig.gt. F2 Follobanen m/ny innføring Oslo S Øvrig veisystem Bjørvika KHM Om De len de Ku De re Ko An fre N:\500\81\ \ Viktig milepel for ferdigstilt veisystem trikketrasé. Ny gateterminal i Schweigaardsgate kan først ferdigstilles når trikken er flyttet Bygging av KHM evt. annet bygg kan starte når Follobanen er ferdig Norconsult Figur 3.9 Sammenheng mellom byggeprosjekter i Bjørvika og Gamlebyen. 20

21 4. OVERORDNEDE PLANER OG STRATEGIER 4.1 OVERORDNEDE MÅL Nasjonale mål En rekke nasjonale og lokale mål er relevante for utredningen av nytt trikketilbud i Gamlebyen. Nasjonal transportplan har følgende mål: Bedre fremkommelighet og reduserte - avstandskostnader Færre drepte eller livsvarig skadde Redusere miljøskadelige virkninger av - transport Tilgjengelighet for alle Aktuell finansieringskilde for infrastruktur og materiell til et nytt trikketilbud kan være Oslopakke 3. I St.meld. 17 om Oslopakke 3 slås det fast at de nasjonale målene og strategiene i Nasjonal transportplan utgjør en del av grunnlaget for prioritering av tiltak. Regjeringens hovedmål for Oslopakke 3 er å sikre god fremkommelighet for alle trafikantgrupper. For å sikre fremkommelighetsmålene vil det være nødvendig å følge utviklingen i transportmiddelfordelingen, som må vris bort fra privatbil slik at andelen av kollektivreisende, syklende og gående økes. I vurderingen av bedre trikketilbud i Gamlebyen er det mest aktuelt i forhold til om det nye tilbudet vil påvirke transportmiddelfordelingen i en retning som reduserer biltrafikk Lokale mål Målet i Oslo mot 2025 (Oslo kommune, 2007) er at Oslo skal ha en bærekraftig byutvikling. Noen strategier er lagt for å møte veksten uten at det skal gå på bekostning av viktige miljø- og stedskvaliteter: Tilrettelegge for et konsentrert og knutepunktsbasert utbyggingsmønster innenfor eksisterende byggesone Bidra til at Osloregionen får en samordnet areal- og transportstrategi Videreutvikle et effektivt og miljøvennlig transportsystem Tilrettelegge for en mest mulig miljøvennlig og effektiv varetransport og samordning av de store logistikkterminalene i Oslo Redusere miljøbelastningene i det sentrale byområdet Tilrettelegge for en forutsigbar arealberedskap og nærings- og servicefunksjoner Arealstrategikart I forbindelse med reguleringssaken har bystyret vedtatt et mål om at 80 % av motorisert ferdsel i Bjørvika skal være kollektiv. I utredningen om bedre trikketilbud i Gamlebyen er det mest aktuelt å vurdere om det nye trikketilbudet vil bidra til et effektivt og miljøvennlig transportsystem, og reduserer miljøbelastningene i det sentrale byområdet, samt hvordan de ulike alternativene bidrar til å øke kollektivandelen i Bjørvika. 21

Bedre trikketilbud i Gamlebyen

Bedre trikketilbud i Gamlebyen Ruterrapport 2011:13 Versjon 1.0, 21.6.2011 Bedre trikketilbud i Gamlebyen Utredning utført av Plan Urban Ruter # Forord I forbindelse med utbyggingen i Bjørvika er det besluttet å bygge trikk i Dronning

Detaljer

Trikk til Tonsenhagen - et forprosjekt. Presentasjon for Bjerke bydel 15.02.2011 Ola Skar- Prosjektleder Ruter

Trikk til Tonsenhagen - et forprosjekt. Presentasjon for Bjerke bydel 15.02.2011 Ola Skar- Prosjektleder Ruter Trikk til Tonsenhagen - et forprosjekt Presentasjon for Bjerke bydel 15.02.2011 Ola Skar- Prosjektleder Ruter Agenda Hvorfor trikk til Tonsenhagen? Bakgrunn Hva er et planprogram? Markedsgrunnlag, ( Truls

Detaljer

T-bane buss og trikk i Oslo

T-bane buss og trikk i Oslo T-bane buss og trikk i Oslo Hvilken rollefordeling i fremtiden? Kollektivtransportforums årskonferanse 2015 Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Infrastruktur virkemiddel/ rammebetingelse Fra Kolsåsbanens

Detaljer

Ruters metode. Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør

Ruters metode. Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Ruters metode Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Markedssuksess er utgangspunktet og målet Marked Markedsmål Driftsopplegg Infrastruktur

Detaljer

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! NVTF-Østlandet 19. november Kjersti Midttun, Ruter millioner flere påstigninger sammenlignet med 2012 Fra 2012 til 2013 har veksten i trafikken

Detaljer

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange 1 Bernt Reitan Jenssen, Ruter Hovedfokus har vært å svare på spørsmålet: Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med

Detaljer

Tilgjengelighet til kollektivtilbud

Tilgjengelighet til kollektivtilbud Tilgjengelighet til kollektivtilbud Orientering i PSN 7. november 2013 Politisk vedtak av 28. februar 2012 TILTAK 1 Handlingsplan for innfartsparkeringsplasser, innenfor rammen av gjeldende eier- og planstrukturer

Detaljer

Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen

Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen Til bydelsutvalget BU-sak Dato: 05.03.2014 Deres ref: Vår ref (saksnr): 2014/320 Saksbeh: Marianne Netland, 23431109 Arkivkode: 510 Bydelens uttalelse

Detaljer

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften

Detaljer

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere

Detaljer

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013 Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013 Behandling i Bystyrekomiteen og Bystyret i juni Ansvarsdeling for kollektivtilbudet Fylkeskommunen:

Detaljer

Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg

Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg Orientering til Formannskapet 12.02.2013 Finansiering - Buskerudbyen 2 6.12.2011

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering

Detaljer

Proritering av buss og trikk i Oslo hva må til? Tore Bogen, Punktlighetssjef, Ruter As, 24.9.2012

Proritering av buss og trikk i Oslo hva må til? Tore Bogen, Punktlighetssjef, Ruter As, 24.9.2012 Proritering av buss og trikk i Oslo hva må til? Tore Bogen, Punktlighetssjef, Ruter As, 24.9.2012 Mål fremkommelighet Mål i Oslo og Akershus siden 2001: Øke reisehastigheten for buss og trikk med 20 %.

Detaljer

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Side: 1 av 7 Til: Fra: Steen & Strøm AS Norconsult Dato: 7. oktober 2008 KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Bakgrunn Arbeidet med å finne frem til et veisystem for det fremtidige Krokstad

Detaljer

E18 Bjørvika Etappe 2. Steinar Berntsen ViaNova Plan og Trafikk AS

E18 Bjørvika Etappe 2. Steinar Berntsen ViaNova Plan og Trafikk AS Steinar Berntsen ViaNova Plan og Trafikk AS Hovedvegsystem i Oslo før Bjørvika-prosjektet Festningstunnelen 1986-1991 Ekebergtunnelen 1991-1994 Svartdalstunnelen 1995-1997 Hovedvegsystem i Oslo etter Bjørvika-prosjektet

Detaljer

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Transport i by 19. september 2005 Vegpakke Tønsberg Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Helhetlige transportløsninger Definere klare mål/strategier Kollektivtrafikk og

Detaljer

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Utbyggingen av E18 Vest - Status og fremdrift Knut Gløersen Statens vegvesen Region øst 3.5.2010 Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Dagens situasjon E18 i Bærum og Oslo har 80-100

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Arkivsak: 2012/2994-3 Arkiv: Q50 Saksbehandler: Thor Albertsen SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet 04.03.2014 Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Rådmannens

Detaljer

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK UTFORDRINGER Mye biltrafikk og sterk trafikkvekst, stor andel av all ferdsel, selv på korte avstander, baserer seg på

Detaljer

Januar 2013 Juni 2013 Pågår

Januar 2013 Juni 2013 Pågår TIDLIG I 2013 LANSERTE BYMILJØETATEN OG RUTER 100 TILTAK FOR Å BEDRE FREMKOMMELIGHETEN TIL BUSS OG TRIKK - NÅ PLANLEGGES OG GJENNOMFØRES ARBEIDET Ny tiltakspakke Linje 20 og 11 Januar 2013 Juni 2013 Pågår

Detaljer

Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014

Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014 Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014 Bybanenett vedtatt 2010 Bybanen skal være ryggraden i Bergens fremtidige kollektivsystem

Detaljer

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst Til: Fra: Sandnes kommune Norconsult AS Dato: 2014-02 - 19 Kommunedelplan for byutviklingsretningen Sandnes Øst Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes

Detaljer

04.09.2014. Buskerudbypakke 2

04.09.2014. Buskerudbypakke 2 04.09.2014 Buskerudbypakke 2 Felles areal- og transportplan er vedtatt Fremlagt skisse er grunnlag for drøfting og forhandling med staten Buskerudbypakke 2 finansiering Statlige midler Bymiljøavtalemidler

Detaljer

Tilleggsnotat vedrørende sørvendte ramper i Sluppenkrysset

Tilleggsnotat vedrørende sørvendte ramper i Sluppenkrysset Tilleggsnotat vedrørende sørvendte ramper i Sluppenkrysset I forbindelse med et innspill fra Selsbakk velforening ble det avholdt et folkemøte hos Selsbakk velforening med representanter fra bygningsrådet.

Detaljer

Ved bruk av dette alternativet bør det etableres nytt fortau langs Øraveien for å lede myke trafikanter fra sentrum til GS-vegen.

Ved bruk av dette alternativet bør det etableres nytt fortau langs Øraveien for å lede myke trafikanter fra sentrum til GS-vegen. NB! Dette dokumentet er kun en analyse fra ekstern konsulent som skisserer forskjellige løsninger for buss og båtopplagg på Øra. Kommunen har i dette området ikke vurdert eller tatt stilling til løsning.

Detaljer

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Versjon 3.1.2 OM-3015 Side 1 av 6 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Anskaffelsens formål... 3 1.2 Anskaffelsens verdi og innhold...

Detaljer

Kollektivtrafikkløsning til Fornebu. Prosjektleder Hellen E. Jansen, Ruter As

Kollektivtrafikkløsning til Fornebu. Prosjektleder Hellen E. Jansen, Ruter As Kollektivtrafikkløsning til Fornebu Prosjektleder Hellen E. Jansen, Ruter As Oppgave og rammer Fra Akershus Fylkeskommune og Oslo kommune i mai 2008: Ruter skal frembringe beslutningsgrunnlag for en bybaneløsning

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim

Miljøpakken for transport i Trondheim Miljøpakken for transport i Trondheim Mål Resultat så langt Hva skjer framover Organisering September 2014 Tore Langmyhr Miljøpakken: Både politiske forpliktelser og investeringsprogram Politiske virkemidler:

Detaljer

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 1 M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 2 Alle ønsker at denne utviklingen fortsetter Uten nye tiltak får vi 240 millioner

Detaljer

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20 Byrådssak 1110 /14 Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. NIHO ESARK-7112-201333992-20 Hva saken gjelder: Høsten 2014 vil den nye høyskolen på Kronstad stå

Detaljer

Krysningspunkt 4...14. Kryssområde 3...13. Lokalisering av parkeringsplass...15 Vurdering av de ulike premissene...16

Krysningspunkt 4...14. Kryssområde 3...13. Lokalisering av parkeringsplass...15 Vurdering av de ulike premissene...16 Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 536866-03 Regulering Fjell sentrum og skole 0.04.206 Vegard Brun Saga Tone B. Bjørnhaug, Hans Ola Fritzen FJELL SKOLE TRAFIKKANALYSE INNHOLD

Detaljer

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim Kollektivtransportens potensial i byområdene Bård Norheim Kort om presentasjonen 1) Strategier for å møte befolkningsutviklingen 2) Strategier for økt kollektivtransport 3) Behov for målrettet arealplanlegging

Detaljer

Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer

Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer Mai 2010 Kristian Sandvik, Byplankontoret Trondheim kommune kristian.sandvik@trondheim.kommune.no Innledning Her følger en beskrivelse

Detaljer

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by Bård Norheim Utfordringer Hvorfor er det så få kollektiv- og sykkeltiltak som virker? Er det mulig å ta bedre hensyn til komfortelementer i analysene?

Detaljer

Transportenes kapasitet. Elisabeth Nordli, Siri Rolland, Anne Marstein

Transportenes kapasitet. Elisabeth Nordli, Siri Rolland, Anne Marstein Transportenes kapasitet Elisabeth Nordli, Siri Rolland, Anne Marstein MÅL MED ARBEIDET Prosjektets hensikt er å fremskaffe et grunnlag for å identifisere kapasitet og kapasitetsbegrensningen i dagens og

Detaljer

Hvordan få bussen raskere frem?

Hvordan få bussen raskere frem? Hvordan få bussen raskere frem? Kan vi øke farten på bussen uten å miste passasjerene? Innlegg på Kollektivtransportforums arbeidsseminar, 21. mai 2014 Øystein Otto Grov, fagsjef metro og trikk, Ruter

Detaljer

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen Foto: Svein Bjørnsen Transport og parkering STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn

Detaljer

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Informasjonsmøte Ski rådhus 29. juni 2015: 1. Bakgrunn for tiltaket 2. Hensikt med planprogrammet 3. Forholdet til Gjersrud-Stensrud 4. Beskrivelse av tiltaket 5.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG skedsmokommune

SAKSFRAMLEGG skedsmokommune I SAKSFRAMLEGG skedsmokommune Saksmappe 2013/7844 Lgpenr. 89940/2013 Saksbehandler Arne Myhrvold Høringsutkast om strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo Saksgang Utval ssaksnr UtvalL Møtedato

Detaljer

Byutviklingsdirektør Bertil Horvli: Transportløsninger som må til for å få byutvikling

Byutviklingsdirektør Bertil Horvli: Transportløsninger som må til for å få byutvikling Byutviklingsdirektør Bertil Horvli: Transportløsninger som må til for å få byutvikling Samferdsel i Drammen Trafikksituasjonen for overordnet vegnett i Drammen (Trafikktall 2014/2015) Trafikktall (ÅDT

Detaljer

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører.

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Saksfremlegg Arkivsak: 09/2305-7 Sakstittel: HOVEDPLAN FROGNER STASJON, PLASSERING AV NY STASJON OG KRYSSINGSSPOR. K-kode: Q61 Saksbehandler: Anita Veie Innstilling: Sørum kommune gir sin tilslutning til

Detaljer

Miljøvennlig byutvikling; samspill gange, sykling og kollektivtransport. Guro Berge

Miljøvennlig byutvikling; samspill gange, sykling og kollektivtransport. Guro Berge Miljøvennlig byutvikling; samspill gange, sykling og kollektivtransport Guro Berge ! Perspektiver bak miljøvennlig transport! Befolkningens transportmiddelbruk! Prinsipper for tilrettelegging! Valg som

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG

MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG Behov for kortsiktige tiltak Hedmark fylkeskommune, Hedmark Trafikk, Rom Eiendom, Jernbaneverket, NSB, Statens vegvesen og Hamar kommune har samarbeidet

Detaljer

NOTAT 1 INNLEDNING 2 TRAFIKKUTREDNING. 2.1 Områdets plassering og adkomst NOTAT KU TRAFIKK OG TRANSPORT

NOTAT 1 INNLEDNING 2 TRAFIKKUTREDNING. 2.1 Områdets plassering og adkomst NOTAT KU TRAFIKK OG TRANSPORT Oppdragsgiver: Harstad Skipsindustri AS Oppdrag: 532089 KU Harstad skipsindustri Del: Trafikk og transport Dato: 2013-06-28 Skrevet av: Anne-Lise Sæther Kvalitetskontroll: Oppdragsleder: Geir P. Pedersen

Detaljer

Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk Utfordringer, muligheter og tiltak

Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk Utfordringer, muligheter og tiltak Sammendrag: Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk Utfordringer, muligheter og tiltak TØI rapport 1280/2013 Forfatter: Michael W. J. Sørensen Oslo 2013 79 sider Norske myndigheter ønsker å få flere

Detaljer

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer:

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer: jernbaneverket informerer: Fakta om Follobanen Follobanen og Østfoldbanen i samspill vil gi en ny hverdag for togtrafikken. Fire spor til Oslo sørger for flere tog raskere tog som kommer når de skal. Follobanen

Detaljer

Februar 2008. Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør

Februar 2008. Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør Februar 2008 - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør Forord Som en del av sykkelsatsingen i Bergen skal det etableres en god og sammenhengende sykkelløsning i Solheimsgaten Sør. Søndre del av Solheimsgaten;

Detaljer

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Rapporttype Flintegaten eiendom as Mobilitetsplan Dato 17.09.15 Utarbeidet av Sivilarkitekt Ivar Egge Kontrollert av hb Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1

Detaljer

INTERCITY-PROSJEKTET. Jernbanekonferansen i Larvik Torsdag 27. mars 2014

INTERCITY-PROSJEKTET. Jernbanekonferansen i Larvik Torsdag 27. mars 2014 INTERCITY-PROSJEKTET Jernbanekonferansen i Larvik Torsdag 27. mars 2014 1. IC-PROSJEKTETS FØRINGER 2. IC-STASJONER I BYOMRÅDER 3. FORPROSJEKT KRYSSING HAMMERDALEN 4. VIDERE PROSESS LARVIK 1. INTERCITY-PROSJEKTETS

Detaljer

Kommunedelplan E18-korridoren i sentrale Asker Innledende fase: Optimalisering og løsningsutvikling

Kommunedelplan E18-korridoren i sentrale Asker Innledende fase: Optimalisering og løsningsutvikling Kommunedelplan E18-korridoren i sentrale Asker Innledende fase: Optimalisering og løsningsutvikling Presentasjon for kommunestyret i Asker 25.9.2012 Sølve Jerm planprosessleder Statens vegvesen Gunnar

Detaljer

Oslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd

Oslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd Oslos utvikling utfordringer og muligheter Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd Befolkningsvekst Oslo befolkning vil vokse med ca 200.000 personer innen 2030 til ca 783.000

Detaljer

Kollektivtransporten i

Kollektivtransporten i Kollektivtransporten i Grenland Hvor står vi? Hva vil vi? Muligheter Utfordringer Status hvor står vi? Reisevaner: Godt over 50 % av turene våre er som bilfører Kollektivtransport benyttes for ca 1 av

Detaljer

Vurdering av optimal plassering av gang- og sykkelforbindelse mellom ny bydel og eksisterende bydeler

Vurdering av optimal plassering av gang- og sykkelforbindelse mellom ny bydel og eksisterende bydeler DELRAPPORT TIL PLAN- OG KONSEKVENSUTREDNING FOR NY BYDEL I HAMAR STRANDSONE 24.11.2010, siste revisjon mars 2011. Vurdering av optimal plassering av gang- og sykkelforbindelse mellom ny bydel og eksisterende

Detaljer

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ Om 20 år har Tromsøs befolkning økt fra 68.000 til 85.000 mennesker, og biltrafikken vil i samme tidsrom øke 20%. Dette krever både boligutbygging og smarte trafikktiltak.

Detaljer

DET GLEMTE BYROM Jeg skal ta for meg den mest forsømte delen av Akerselva: det lukkede partiet fra Vaterlandsparken til fjorden. Hele dette partiet må åpnes opp og innlemmes i Akerselva miljøpark. På Oslo

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

Rypefjord Marina. Trafikkanalyse

Rypefjord Marina. Trafikkanalyse Bergen, desember 2009 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. PROBLEMSTILLINGER... 4 3. FORUTSETNINGER OG METODE... 5 4. RESULTATER... 5 4.1. TRAFIKKMENGDER, ÅDT... 5 4.2. TRAFIKKMENGDER, TIMETRAFIKK... 6 4.3. TRAFIKKSIKKERHET...

Detaljer

1 Innledning... 1. 2 Kollektivtilbud... 1. 3 Sykkel... 4. 3.1 Rute H3: Sentrum-Vormedal... 4. 3.2 Rute H9: Norheim-Raglamyr... 5

1 Innledning... 1. 2 Kollektivtilbud... 1. 3 Sykkel... 4. 3.1 Rute H3: Sentrum-Vormedal... 4. 3.2 Rute H9: Norheim-Raglamyr... 5 Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 535873 Reguleringsplan Fv47/134 Norheim RP Dato: 2014-12-02 Skrevet av: Eleanor Clark Kvalitetskontroll: Martin Mitchell VURDERING ALTERNATIVE VEILØSNINGER NORHEIM

Detaljer

Reisevaner mulig å endre!

Reisevaner mulig å endre! Reisevaner mulig å endre! Erfaringer fra Bergen Fagsjef Rune Herdlevær, Bergen kommune Før tusenårsskiftet ble det etter hvert klart at den foreskrevne medisin for å bidra til en bærekraftig utvikling

Detaljer

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt?

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? Gunnar Bratheim, oppdragsleder E18 Asker Frokostmøte i Asker 20.8.2015 Monstervei? «Oslo vil flomme over av personbiltrafikk fra Asker og Bærum» «14-felts

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

NOTAT. Øya - Trafikkutredning

NOTAT. Øya - Trafikkutredning NOTAT Oppdragsgiver Tronrud Eiendom, Ellen Grønlund Oppdrag: Dato: 26.5.2014. Skrevet av: Hans Ola Fritzen, Kristin Strand Amundsen - Asplan Viak AS Planområdet ligger i nordre del av Hønefoss senter,

Detaljer

CARL BERNERS PLASS CARL BERNERS PLASS. Malmø 10. oktober 2011. Basert på lysbilder utarbeidet av: Øystein Tandberg og Astrid Fluksrud

CARL BERNERS PLASS CARL BERNERS PLASS. Malmø 10. oktober 2011. Basert på lysbilder utarbeidet av: Øystein Tandberg og Astrid Fluksrud Fra trafikkslum til byrom Malmø 10. oktober 2011 Toril Presttun Basert på lysbilder utarbeidet av: Øystein Tandberg og Astrid Fluksrud Carl Berners plass er et kryss mellom to hovedveger i Oslo Ring to

Detaljer

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet 1 Oslopakke 3 økt satsing 2008-2032 Samlet plan for økt satsing

Detaljer

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet - Innspill fra Skyss Oddmund Sylta, direktør i Skyss Om Skyss Buss 11 kontrakter 762 busser Bybane Ferge 1 kontrakt 17 bybanevogner 4

Detaljer

ANBEFALT KONSEPT OG BETYDNING FOR ASKER

ANBEFALT KONSEPT OG BETYDNING FOR ASKER ANBEFALT KONSEPT OG BETYDNING FOR ASKER Nina Tveiten, KVU-staben/ Jernbaneverket Sjefingeniør, Strategi og samfunn Asker plan, samferdsel og næringsutvalg 10.03.2016 Anbefalt konsept på fem minutter Mandat

Detaljer

Den regionale nettverksbyen: Sentrums ansvar og rolle. Etatsdirektør Ellen de Vibe

Den regionale nettverksbyen: Sentrums ansvar og rolle. Etatsdirektør Ellen de Vibe Den regionale nettverksbyen: Sentrums ansvar og rolle Etatsdirektør Ellen de Vibe Innhold Regionsutvikling Transportutvikling Boligforsyning Byliv Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen,

Detaljer

IKEA VESTBY. REGULERINGSPLAN. VURDERING AV GANG- OG SYKKELVEGTILKNYTNING.

IKEA VESTBY. REGULERINGSPLAN. VURDERING AV GANG- OG SYKKELVEGTILKNYTNING. Oppdragsgiver: IKEA Eiendom Holding AS Oppdrag: 535336 IKEA Vestby. Reguleringsplan Del: Gjennomgang av alternative løsninger for gang- og sykkelvegforbindelse til IKEA. Dato: 2015-05-08 Skrevet av: Olav

Detaljer

Oslopakke 3. NVF Bypakker og trendbrudd Bergen. Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1

Oslopakke 3. NVF Bypakker og trendbrudd Bergen. Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1 Oslopakke 3 NVF Bypakker og trendbrudd Bergen Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1 Oslopakke 3 Oslopakke 3 på 15 minutter Oslopakke 3 som bidrag til trendbrudd Utfordringer i en lokalpolitisk kontekst

Detaljer

TRAFIKKANALYSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR FORRETNINGSOMRÅDE F4, LINDHOLMEN

TRAFIKKANALYSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR FORRETNINGSOMRÅDE F4, LINDHOLMEN TRAFIKKANALYSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR FORRETNINGSOMRÅDE F4, LINDHOLMEN Utarbeidet av Rev01, 10.02.2016 PlanID: 2015005, Bodø kommune TARFIKKANALYSE Oppdragsgiver Løding Gård AS Rapporttype Trafikkanalyse

Detaljer

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Kvitsøy kommune Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Åmdal - 51911460 Vår dato: 19.10.2011 Vår referanse: 2011/032186-031 E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy

Detaljer

Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid

Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid PF/NVTF Møte om nye Oslo-tunneler 26. april 2012 Arne Stølan, prosjektleder Jernbaneverket Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid Hva handler spørsmålet om en ny jernbanetunnel

Detaljer

Reguleringsplan for Ha07/Ha08

Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Block Watne AS og Kruse Smith Eiendom AS Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Mobilitetsplan 2014-02-07 Oppdragsnr.: 5131497 Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

STREKNINGSVIS GJENNOMGANG AV KOLLEKTIVTRASEER I BUSKERUDBYEN KONGSBERG, SENTRUM OG GAMLEGRENDÅSEN

STREKNINGSVIS GJENNOMGANG AV KOLLEKTIVTRASEER I BUSKERUDBYEN KONGSBERG, SENTRUM OG GAMLEGRENDÅSEN Oppdragsgiver Brakar Rapporttype Rapport 21.12.212 STREKNINGSVIS GJENNOMGANG AV KOLLEKTIVTRASEER I BUSKERUDBYEN KONGSBERG, SENTRUM OG GAMLEGRENDÅSEN Kilde: google.maps.no 3 Oppdragsnr.: Oppdragsnavn:

Detaljer

Alternativ 1: Lokal løsning. Automatbane på bro i dagen på hele strekningen mellom Fornebu og Lysaker.

Alternativ 1: Lokal løsning. Automatbane på bro i dagen på hele strekningen mellom Fornebu og Lysaker. 2. Sammendrag Denne utredningen er en videreføring av arbeidet med Bane til Fornebu. Hovedmålet har vært å finne frem til en regional løsning som er innenfor rammene av fylkestingets vedtak av 19.06.2002,

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer

1 Innledning... 2. 2 Områdets plassering og adkomst... 2. 3 Dagens trafikk... 3. 4 Turproduksjon fremtidig situasjon... 5

1 Innledning... 2. 2 Områdets plassering og adkomst... 2. 3 Dagens trafikk... 3. 4 Turproduksjon fremtidig situasjon... 5 Oppdragsgiver: Eiendomsselskapet BRT AS Oppdrag: 534758 KU Langmoan næringsområde Oppdragsleder: Lars A. Uttakleiv Dato: 2014-05-26 Skrevet av: Marthe Fuglesang og Anne-Lise Sæther Kvalitetskontroll: Geir

Detaljer

Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken?

Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken? Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken? Frode Hvattum Strategisjef, Ruter M2016: Hva er det? Ruters eieres aksjonæravtale

Detaljer

HVA ER BYPAKKE GRENLAND?

HVA ER BYPAKKE GRENLAND? HER BYGGER HVA ER BYPAKKE GRENLAND? Bypakke Grenland fase 1 er en tiltaks- og finansieringspakke som inne holder to store vegprosjekt og nærmere 50 prosjekter for næringstransport, kollektivtrafikk, gange

Detaljer

MØTEINNKALLING - tilleggssak Formannskap

MØTEINNKALLING - tilleggssak Formannskap Ås kommune MØTEINNKALLING - tilleggssak Formannskap Møtetid: 06.04.2016 kl. 18.30 Møtested: Ås kulturhus, Lille sal Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller

Detaljer

E18 Asker Kommunedelplan Slependen-Drengsrud

E18 Asker Kommunedelplan Slependen-Drengsrud E18 Asker Kommunedelplan Slependen-Drengsrud Presentasjon i Asker rådhus 19.3.2015 Gunnar Bratheim Oppdragsleder Multiconsult Dagens temaer Vurderte løsninger og viktige konsekvenser av disse Endringer

Detaljer

En liten bit av Ekebergveien

En liten bit av Ekebergveien En liten bit av Ekebergveien 1 Byrådssak 193/11 En liten bit av Ekebergveien Presentert av GLAʼNordstrand innbyggerinitiativ med 574 underskrifter Vi håper at kommunen: Ser sammenhengen med andre tiltak,

Detaljer

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB møter fremtidens transportbehov NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB-konsernet 2012 NSBkonsernet NSB AS Nettbuss AS CargoNet AS Rom Eiendom AS Mantena AS* Støttefunksjoner Persontogvirksomhet

Detaljer

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE 28.JUNI 2013 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Reguleringsplan for Skaret. Eie Trafikkanalyse Oppdragsnummer:

Detaljer

NOTAT. Farverikvartalet Trafikkutredning B BAKGRUNN. Audun Bjørnsgard, Gjøvik kommune. Til:

NOTAT. Farverikvartalet Trafikkutredning B BAKGRUNN. Audun Bjørnsgard, Gjøvik kommune. Til: NOTAT Til: Kopi Fra: Audun Bjørnsgard, Gjøvik kommune Nils Kristian Raddum, Kontur AS Hans Ola Fritzen, Asplan Viak AS Dato: 2.11.2011 Farverikvartalet Trafikkutredning B BAKGRUNN Farverikvartalet er et

Detaljer

KVU-prosessen fra A til Å

KVU-prosessen fra A til Å KVU for kryssing av Oslofjorden KVU-prosessen fra A til Å I KVU for kryssing av Oslofjorden utredes muligheter for mer effektiv transport over Oslofjorden, blant annet mulighet for faste forbindelser for

Detaljer

IC-satsing. Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1

IC-satsing. Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1 IC-satsing Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1 IC-prosjektet Åpent møte om dobbelsporplanlegging, Hamar 23.04.14 Historikk Oppgaver

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

1 Innledning... 1 2 Metode... 2 2.1 Om ATP-modellen... 2 2.2 Beregningsgrunnlag... 2 3 Tilgjengelighetsanalyser... 5

1 Innledning... 1 2 Metode... 2 2.1 Om ATP-modellen... 2 2.2 Beregningsgrunnlag... 2 3 Tilgjengelighetsanalyser... 5 Oppdragsgiver: Buskerudbysamarbeidet Oppdrag: 529589 Tilgjengelighetskart Buskerudbyen Del: Dato: 2012-05-09 Skrevet av: Øyvind Dalen Kvalitetskontroll: Anne Merete Andersen TILGJENGELIGHETSKART FOR BUSKERUDBYEN

Detaljer

Framkommelighet for kollektivtrafikken Tiltak og effekter

Framkommelighet for kollektivtrafikken Tiltak og effekter Framkommelighet for kollektivtrafikken Tiltak og effekter Prosjektgruppe i som jobber for fremkommelighet og tilgjengelighet til kollektivtransport Andreas Fuglum Oslopakke 2 Fremkommelighetsseminar 7.

Detaljer

SANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN 2014 104 MOBILITETSPLAN 6.

SANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN 2014 104 MOBILITETSPLAN 6. SANDNES ØST UTVIKLING AS DETALJREGULERING FOR NÆRINGSOMRÅDE PÅ GNR 24 BNR 25 M FL, SVILAND - PLAN 2014 104 MOBILITETSPLAN 6. OKTOBER 2014 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Næringsområde

Detaljer

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen... Oppdragsgiver: Farsund kommune Oppdrag: 533544 Farsund Sykehus - regulering Dato: 2014-02-05 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Bjørn Haakenaasen TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND

Detaljer

VERKSTED 2A: MULIGE KONSEPTER

VERKSTED 2A: MULIGE KONSEPTER VERKSTED 2A: MULIGE KONSEPTER Hensikt med dagens verksted Fortelle om arbeidet med behov og mål Fortelle om dagens situasjon over og under bakken Gi et faglig input om kvalitet, rollefordeling og kapasitet

Detaljer

Fra nav til nettverk 13. august 2015

Fra nav til nettverk 13. august 2015 Fra nav til nettverk 13. august 2015 Side 2 KVU Oslo-Navet har utviklet mulige tiltak for det området i og rundt Oslo som kan betjenes eller betjenes av lokaltog (markert med lyserødt), med hovedvekt på

Detaljer