Avdeling for klinisk kjemi LABNYTT. Nr. 48 Januar Holdbarhet urinprøver

Transkript

1 Avdeling for klinisk kjemi df LABNYTT Nr. 48 Januar 2003 Holdbarhet urinprøver Dere som har pasienter som kommer til prøvetakingspoliklinikken med urinprøve må informere pasienten om holdbarheten av urin. Urin til urinstix og urinmikroskopi har kun 4 timers holdbarhet. St. Olavs nye nettsted I høst åpnet St. Olavs Hospitals nye nettsted Under vår avdeling finner du våre analyser omtalt på en grei og oversiktlig måte. Omtalen inneholder indikasjon for prøvetakning, prøvetakningsmateriale, referanseverdier og info om tolkning av svar.

2 Kortisol i urin - ny analyse ved Avdeling for klinisk kjemi. Av kst. overlege Wenche Øiestad Irgens (tlf ) og bioingeniør Ingrid Strickert (tlf ) Indikasjoner Bestemmelse av kortisol i urin er spesielt nyttig ved mistanke om binyrebarkhyperfunksjon. Prøvetaking og forsendelse Første morgenurin kastes. Deretter samles all urin i en beholder til og med morgenurinen dagen etter. Beholderen må stå kjølig under urinsamlingen. Døgnmengden blandes godt, volumet måles og 10 ml sendes snarest mulig til laboratoriet. Tidspunkt for start og avslutning på urinsamlingen samt totalt urinvolum oppgis på rekvisisjonen. Referanseområde Voksne: nmol/24 timer Barn 2-12 år: 6-74 nmol/24 timer Barn år: nmol/24 timer Analytisk presisjon Metoden har en dag-til-dag variasjonskoeffisient i øvre del av referanseområdet på ca. 13%. Tolkning Høye verdier: Cushings syndrom, dvs. binyrebarkhyperplasi eller binyrebarkadenom (med lav konsentrasjon av ACTH), og Cushings sykdom, dvs. hypofysær overproduksjon av ACTH, dessuten ved ektopisk ACTH-produksjon, og ved ulike former for stress. Lave verdier: Primær binyrebarksvikt (Addisons sykdom), adrenogenitalt syndrom, hypofysesvikt, bruk av syntetiske glukokortikoider. 2

3 Ny metode for analyse av kromogranin A (CgA) i serum er tatt i bruk f.o.m. 13. november 2002 Av bioingeniør II Anne Hole (tlf ) og kst. overlege Wenche Øiestad Irgens (tlf ) Siden juni 2002 har Avdeling for klinisk kjemi analysert kromogranin A. Det har i ettertid vist seg at den metoden vi brukte for å utføre analysen, ikke er tilstrekkelig nøyaktig ved svært høye konsentrasjoner av kromogranin A. Vi har derfor prøvd ut en ny metode som viser seg å tilfredstille våre krav til kvalitet. Metoden er tatt i bruk hos oss fra 13. november Vi har etablert eget referanseområde for analysen, ved å undersøke konsentrasjonen av kromogranin A i prøver fra 100 friske blodgivere. Referanseområdet 1,9 4,5 nmol/l (2,5-97,5 persentil). Analytisk presisjon (dag-til-dag variasjon) i midtre del av referanseområdet, uttrykt som variasjonskoeffisient, er ca 7%. Laveste målbare konsentrasjon er 0,8 nmol/l. Verdier som faller i området 4 10 nmol/l har usikker klinisk betydning og vi anbefaler at det i disse tilfeller blir tatt ny prøve for reanalyse. Verdier over 10 nmol/l tyder på nevroendokrin tumor. 3

4 Tilleggsmetode for analyse av prolaktin - big big prolaktin Av kst. overlege Wenche Øiestad Irgens (tlf ) og bioingeniør Ingrid Strickert (tlf ) Prolaktin forekommer i humant serum i ulike molekylære former. Hos friske individer dominerer den monomere formen på 23 kda, men andre former kan også forekomme, spesielt den dimere form på 50 kda kalt big prolaktin og en mer heterogen form på 150 til 170 kda kalt big big prolaktin eller makroprolaktin. Det vanligst er at big big prolaktin forekommer som et heterogent kompleks mellom prolaktin og IgG. Den biologiske aktiviteten til andre former enn monomert prolaktin er usikker, men trolig er effekten svært liten eller ingen. De aller fleste laboratorier anvender ulike immunologiske metoder for påvisning av prolaktin i serum. Forskjellige metoder benytter ulike antistoffer for å påvise prolaktin og disse reagerer i varierende grad med andre former enn monomert prolaktin. Vi kjenner ikke til antistoffer som utelukkende reagerer med den monomere formen. Ved vårt laboratorium benyttes en metode som er vist å reagere i moderat grad med big big prolaktin (Immulite 2000 fra Diagnostic Products Corporation). Referanseområdet for denne metoden er for kvinner mie/l og for menn mie/l. Når prolaktinverdien hos en pasient måles høyere enn øvre referansegrense, vil det antatt være av verdi å kunne avgjøre hvilken form prolaktinet er i. Dette vil spesielt være viktig i forbindelse med primærutredning av pasienter der det kan være aktuelt å starte behandling for å redusere prolaktinutskillelsen. Klinisk erfaring har vist at dette oftest er aktuelt ved et prolaktinnivå høyere enn 1000 mie/l. 4

5 Ved Avdeling for klinisk kjemi vil vi derfor utføre en tilleggsanalyse i alle sera med prolaktinverdi > 1000 mie/l. I de sera hvor det blir påvist big big prolaktin, vil det bli sendt en korrigert svarrapport ca. 2-3 uker etter det opprinnelige svaret. I tilleggsmetoden inngår ny måling av prolaktin, felling med polyetylenglykol (PEG) og reanalyse av supernatanten. Dersom prolaktinkonsentrasjonen i den siste prøven er < 40% av initialkonsentrasjonen vurderes at big big prolaktin er tilstede i vesentlig grad, mens hvis konsentrasjonen i siste prøve er >60% vurderes at big big prolaktin i liten grad er til stede. For området med 40 60% gjenvinning har analysen usikker betydning. Det er viktig å være oppmerksom på at tilleggsmetoden bare kan angi om det i vesentlig grad er prolaktin-igg-kompleks tilstede i prøven. Hyperprolaktinemi kan foruten fysiologiske og farmakologiske årsaker, skyldes andre isoformer av prolaktin. Det må være pasientenes symptomer og ikke den målte prolaktinverdien som danner grunnlaget for eventuell videre utredning og behandling av hyperprolaktinemi. Ny metode for analyse av adrenokortikotropt hormon (ACTH) Av bioingeniør Ingrid Strickert (tlf ) og kst. overlege Wenche Øiestad Irgens (tlf ) Ved Avdeling for klinisk kjemi har vi nå tatt i bruk en ny metode for analyse av ACTH. Dette medfører at referanseområdet endres. Nytt referanseområde er: 1,1 10,2 pmol/l. 5

6 Manglende modemoverføring av laboratoriesvar resultater fra avviksregistrering Av Spesialbioingeniør Marianne Lehtonen Bakgrunnen for registreringen var at det på et møte i Fylkeslaboratorieutvalget i NOKLUS Midt-Norge i vår ble påpekt at flere legekontor ikke mottok alle prøvesvarene fra Avdeling for klinisk kjemi. Vi ønsket derfor å få registrert og undersøkt alle avvikene i en periode for å forsøke å finne ut hvor de forskjellige involverte systemene sviktet. Avviksregistreringen foregikk på fem legesentre i Trondheim (Idungården, Persaunet, Midtbyen, Ila og Halset legesenter). Registreringsperioden var , og gjaldt alle prøver som det manglet resultater på fra Avdeling for klinisk kjemi. Antall registrerte avvik var 23 stykker av totalt 1008 sendte prøver. Av de 23 avvikene fant vi årsak til 11. Disse årsakene kan oppsummeres som følger: Journalnummer i rekvisisjonen og registrert journalnummer i laboratoriedatasystemet var ulike. Her har avviket sannsynligvis oppstått hos Avdeling for klinisk kjemi Registrert kun hovedrekvirent selv om kopirekvirent også var oppgitt. Ansvarlig: Avdeling for klinisk kjemi Hovedrekvirent var ikke å finne på det aktuelle legesenteret (f. eks. NEVP). Ansvarlig: Legesenter Prøvene hørte til et annet laboratorium (mikrobiologi, farmakologi ). Ansvarlig: Legesenter eller labsenter For de 12 andre fant vi ingen sikker forklaring på hvorfor de aktuelle svarene ikke kom frem til legesenteret. Opplysninger på rekvisisjonene og de registrerte 6

7 opplysningene i laboratoriedatasystemet stemte overens (journalnummer, rekvirent, rekvirerte analyser og svar ). I tillegg var svarene å finne i X400-uttrekksfil (den som hver morgen sendes til legesentrene). Resultatet viser at riktig utfylt rekvisisjon og riktig registrering i laboratoriedatasystemet kan redusere avvikene med ca. 50%. Vi observerte imidlertid en ganske stor variasjon i antall feiloverføringer mellom deltagerne i prosjektet. Dette indikerer at man også må tenke på feil som kan skyldes programmene som brukes til overføring, utstyr som sender og mottar prøvesvar og bruk/brukervennlighet av programmene. Vi anbefaler at det ikke installeres andre programmer på PCen som legekontoret benytter til kommunikasjonen, fordi noen programmer har vist seg å gi ustabilt mottak av prøvesvar. Sammen med IT-avdelingen og de øvrige laboratoriene i Laboratoriesenteret arbeider vi nå med å oppgradere og forbedre våre egne datasystemer. Vi mener dette også vil bidra til å redusere problemene med manglende overføring av labsvar, og det vil også vesentlig lette arbeidet med å korrigere evt. feil og finne årsaken til feilen. Fett i fæces Analysen "Fett i fæces" er lagt ned og vil ikke lenger bli utført ved avdeling for klinisk kjemi. Prøver til fett i fæces sendes til Klinisk kjemisk avdeling, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Postboks 63, 9038 Tromsø. I en overgangsperiode kan vi videresende slike prøver, men vi henstiller rekvirentene til å sende prøvene direkte til Tromsø. 7

8 Til: Avsender: Avdeling for klinisk kjemi, St. Olavs Hospital 7006 Trondheim Kontaktperson Labnytt: Bioingeniør II Kari Bratberg, tlf.: , 8