Avdeling for medisinsk biokjemi, St. Olavs Hospital. Nr 58 Mars 2006

Transkript

1 Avdeling for medisinsk biokjemi, St. Olavs Hospital LABNYTT Nr 58 Mars 2006 Innhold Prolaktin ny metode og nye referanseområder fra 6. mars Renin ny metode og nye referansegrenser fra 9. mars Retikulocytter nye referanseområder fra 13. mars Referanseområde endret for to analyser...4 Nedleggelse av noen bein-markør-analyser fra 13. mars Kortisol i serum ny rutine for rapportering av referanseområder...4 Hasteprøver fra primærhelsetjenesten...5 1

2 Prolaktin ny metode og nye referanseområder fra 6. mars 2006 Overlege Arne Åsberg og bioingeniør II Solveig Winther Vi tar i bruk en ny og forbedret metode for analyse av prolaktin i serum. Denne metoden er langt mindre påvirkelig av polymere former av prolaktin enn den gamle analysemetoden. Slike polymere former, for eksempel big-big -prolaktin, antas å ha liten eller ingen biologisk aktivitet. Den nye metoden er kalibrert mot den tredje IRP WHO referansestandard 84/500, og produsenten (Roche) oppgir følgende referanseområder: Voksne kvinner: mie/l mie/l Helt ufølsom for polymere prolaktinformer er den nye metoden likevel ikke, så hvis s-prolaktin er over øvre referansegrense, vil laboratoriet behandle prøven med polyetylenglykol (PEG) og sentrifugere for å fjerne eventuelle polymere former. Litt vanlig prolaktin (monomerer) fjernes også, slik at veiledende referanseområder for PEG-behandlet serum er: Voksne kvinner: < 389 mie/l < 259 mie/l Begge prøvesvar blir rapportert med sine respektive referanseområder. Renin ny metode og nye referansegrenser fra 9. mars 2006 Overlege Arne Åsberg og bioingeniør II Anne Hole I flere år har vi analysert reninkonsentrasjon i plasma med reagenser fra Nichols Institue Diagnostics, USA. Firmaet er nå ute av stand til å levere reagenser til reninanalysen, av grunner som for oss ikke er særlig godt kjent. Vi har rasjonert reagensene og ventet på en løsning, men fortsatt vet vi ikke når firmaet igjen kan være leveringsdyktig. I denne vanskelige situasjon har vi valgt å satse på et renin-kit (Renin III generation) som opprinnelig er laget av Sanofi-Pasteurinstituttet, og som i dag markedsføres av fimaet CIS-BIO. Det samme har tre svenske universitetssykehus gjort. Den nye reninanalysen viser en meget god korrelasjon med metoden til Nichols Institue Diagnostics (1). Begge måler konenstrasjonen av aktivt renin (ikke reninaktivitet), og begge er kalibrert mot WHO-standarden 68/356, men på hver sin måte. Renin III-kitet er primært kalibrert til å utgi svar som ng/l, og vi har valgt å beholde denne enheten. Produsenten oppgir følgende referanseverdier, basert på undersøkelse av 101 friske personer i alderen år, uten kardiovaskulære sykdommer og uten behandling med betablokkere, antiinflammatoriske midler og diuretika: Kroppsstilling Alder, år Referansegrenser, ng/l ,6 20,1 Liggende ,1 20,2 >60 0,1 16, ,1 38,7 Stående ,8 59,4 >60 0,4 33,3 Merknad 92 % av referansepersonene har verdier mellom 3 og 16 ng/l i liggende stilling 92 % av referansepersonene har verdier mellom 3 og 33 ng/l i stående stilling 2

3 Med bruk av denne p-renin-metoden og den samme s-aldosteron-metoden som vi bruker, har Ferrari et al. funnet at en grenseverdi for aldosteron-renin-ratio (ARR) på 150 pmol/l per ng/l svarer til en grenseverdi på 750 pmol/l per ng/ml per time hvis renin måles som aktivitet. Sist nevnte grense er av noen brukt som aksjonsgrense ved screening for hyperaldosteronisme (2, 3). Referanser 1. Leviel F, Fonlladosa A, Paillard M, Houillier P. Importance of standardization of active rennin assay exemplified by a comparartive study between two kits. Immuno-analyse & Biologie spécialisée 2003; (artikkel på fransk). 2. Ferrari P, Shaw SG, Nicod J, Saner E, Nussberger J. Active renin versus plasma renin activity to define aldosterone-to-renin ratio for primary aldosteronism. J Hypertens 2004; 22: Gordon RD. The challenge of more robust and reproducible methodology in screening for primary aldosteronism. J Hypertens 2004; 22: Retikulocytter nye referanseområder fra 13. mars 2006 Overlege Wenche Irgens og seksjonsleder Marthe Wedø Aune Retikulocytter er unge erytrocytter. De tilbringer normalt to døgn i beinmargen før de slippes ut i sirkulasjonen. Etter hvert blir deres organeller borte og etter to døgn i sirkulasjonen er de så fattige på organeller at de ikke lenger kan regnes som retikulocytter. Erytropoietin øker erytropoiesen og stimulerer frigjøringen av retikulocytter fra beinmargen. Økt erytropoietinsekresjon ved akutt anemi forkorter retikulocyttenes modningstid i beinmargen og øker b-retikulocytter før produksjonen av erytrocytter reelt er økt. Bestemmelse av retrikulocytter i sirkulasjonen er aktuelt i forbindelse med utredning og behandling av anemier. Ved vårt laboratorium oppgir vi i dag prosentverdi for mengden av sirkulerende retikulocytter. Disse prosentverdier gjelder imidlertid ved normale b-erytrocytter. Ved anemi bør angivelser i prosent korrigeres slik: Korrigert b-retikulocytter(%) = observert b- retikulocytt (%) x (b-hematokrit/0,45). Vi vil vi nå i tillegg til å oppgi prosentverdi for mengden av sirkulerende retikulocytter, angi partikkelkonsentrasjon. Dette er en angivelse som bør foretrekkes, blant annet fordi det da ikke skal korrigeres for anemi. Referanseområder gjeldende fra 13. mars 2006: Alder Prosent retikulocytter Retikulocytt partikkelkonsentrasjon 0 1 uke 1,0 4,9 % 0,04 0,33 x /L 1 uke 16 år 0,5 1,7 % 0,02 0,09 x /L Voksne 0,5 1,6 % 0,02 0,08 x /L 3

4 Referanseområde endret for to analyser Overlege Arne Åsberg Følgende mindre justeringer har funnet sted: Analyse Nytt referanseområde Gjelder fra Vitamin B2 (riboflavin) i plasma ICTP (kollagen 1- karboksyterminal telopeptid) i serum (Obs! Denne analysen nedlegges 13. mars, se nedenfor) Voksne: 4,8-15,8 nmol/l Voksne kvinner: 2,1-5,6 µg/l 2,1-5,0 µg/l Nedleggelse av noen bein-markør-analyser fra 13. mars 2006 Overlege Arne Åsberg og seksjonsleder Rita Spets Det gjelder analysene ICTP (kollagen 1-karboksyterminal telopeptid), osteokalsin og procollagen 1-aminoterminal propeptid (PINP) i serum. Det har vært rekvirert så få prøver per år at vi av økonomiske årsaker ikke kan fortsette å utføre disse analysene. Hvis vi mottar prøver der analysene er rekvirert, blir de heretter sendt videre til annet laboratorium. Kortisol i serum ny rutine for rapportering av referanseområder Overlege Arne Åsberg og seksjonsleder Berit Valsø Kortisolkonsentrasjonen i serum (og plasma) varierer i løpet av døgnet. Verdiene om morgenen er normalt dobbelt så høye som kveldsverdiene. I mange år har vi rapportert det referanseområdet som gjelder for prøver tatt om morgenen sammen med prøvesvaret, uansett når prøven var tatt. Det er mange grunner til dette, både IT-tekniske og logistiske, men uansett har det medført at prøvesvar for s-kortisol i blodprøver tatt utenom morgenperioden (for eksempel om kvelden), har blitt tilknyttet feil referanseområde. Flere måter å løse dette på kan tenkes, blant annet å definere flere s-kortisol-analyser i EDB-systemet, men vi har valgt en mer robust metode som iverksettes nå: 1. Det numeriske referanseområdet fjernes fra EDB-systemet 2. Prøvesvaret utgis sammen med en kommentar som er lik teksten i Brukerhåndboka: "Referanseområde Morgen: nmol/l Kveld: Ca. 50 % av morgenverdi" Ulempen er at EDB-systemet ikke flagger prøvesvaret, men svarrapporten blir faktisk riktig. Rekvirenten må vite når prøven er tatt før svaret vurderes. 4

5 Hasteprøver fra primærhelsetjenesten For å få kortere behandlingstid for hasteprøver ber vi om at forsendelseskonvolutten merkes med HASTER. Dette gjelder også prøvemateriale med kort holdbarhet. Hasteprøver som transporteres med bud, skal leveres slik: Ordinær arbeidstid, dvs. hverdager kl : Konvolutt med prøver leveres direkte til Felles prøvemottak, i 2. etasje i Laboratoriesenteret. Utenom ordinær arbeidstid: Konvolutt med prøver leveres i Informasjonskiosken (ved innkjøringen til sykehuset). Portør sørger for å levere prøvene til Laboratoriesenteret. 5