Bachelorgradsoppgave

Transkript

1 Bachelorgradsoppgave Ernæringskartlegging hos eldre Nutrition survey in the elderly Forebyggingavunderernæringhoseldrevedhjelpav ernæringskartlegging/ernæringsscreening Preventionofmalnutritionintheelderlyusingnutrition survey/nutritionscreening Renate Johansen ANTALL ORD: 9832 SPU 110 Bachelorgradsoppgave i Sykepleie Avdeling for helsefag Høgskolen i Nord-Trøndelag 2014

2 Abstrakt Bakgrunn:Underernæringeretsværtutberedtogvanligproblemblanteldremennesker. Forebyggelseavunderernæringerviktigforåbedrelivskvalitetsamtsørgeforåforebyggetilleggs komplikasjonersomfølgeavunderernæring.ernæringsscreening/kartleggingeretverktøysomkan benyttesfordette.hensiktenmedoppgaveneråfåøktkunnskapom ernæringsscreening/kartleggingsomverktøyisykepleieforåforebyggeunderernæringhoseldre pasienter.metode:litteraturstudienerbasertpåenallmennlitteraturstudiesomtarforseg forskninghentetfradatabasersomblantannetmedlineogsvemed+.oppgavenbyggerpåenimrad struktursominnebærerinnledning,metode,resultatogdiskusjon.resultat:forskningenviserat sykepleiereerfordårligpååscreene/kartleggepasienterforernæringsmessigeproblemer.dette myepågrunnavaternæringspraksiserunderprioritert,itilleggtilatsykepleiernemanglerkunnskap omkartleggingavernæringsstatus.resultatetviseritilleggaternæringsscreeningharengod virkningiforebyggelsenavunderernæringderdetteblirgjort,mendetnytterliteatscreening fungerersålengesykepleierneilitenelleringengradbenyttersegavdetteverktøyet.diskusjon: Hovedfunnenefraforskningenerdrøftetoppmotteoriinnenfordeyrkesetiskeretningslinjene, sykepleieprosessenogkunnskapsbasertpraksis.litteraturstudieninneholderitilleggen metodediskusjonsomtarforsegsvakheterogfordelermedbesvarelsenogforskningensomerblitt brukt,itilleggtilulikevalgsomertattiforbindelsemedoppgaven. Konklusjon:Deterstortbehovforvidereforskninginnenfortemaet,itilleggtilatmanseratdeter stortforbedringspotensialeiforholdtilåøkesykepleiernesmotivasjonogkunnskapogom ernæringsscreeningsomverktøyforforebyggelseavunderernæring.dettemedmålomat sykepleierneistørregradbenyttersegavverktøyet. Nøkkelord: eldre,underernæring,forebygging,ernæringsscreening/kartlegging,sykehjem

3 Innhold' 1. Innledning Hensikt Sykepleieprosess8og8kartlegging Yrkesetiske8retningslinjer8for8sykepleiere Kunnskapsbasert8praksis Metode Hva8er8metode Litteraturstudie Etiske8overveielser Avgrensninger Fremgangsmåte Tekstanalyse Tabell8som8viser8eksempler8på8kategorier Resultat Kartlegging8har8en8god8virkning8i8forebyggelsen8av8underernæring8 8et8nyttig8verktøy Manglende8kunnskap8om8underernæring8fører8til8at8kartlegging8ikke8blir8utført8og8 pasienter8i8fare8for8underernæring8ikke8identifisert Ernæringsmessig8praksis8er8underprioritert Holdninger,8interesser8og8kvalifikasjoner8påvirker8ernæringsmessig8kartlegging Diskusjon Resultat8diskusjon Kartleggingharengodvirkningiforebyggelsenavunderernæring etnyttigverktøy Manglendekunnskapomunderernæringførertilatkartleggingikkeblirutførtog pasienterifareforunderernæringikkeidentifisert Ernæringsmessigpraksiserunderprioritert Holdninger,interesserogkvalifikasjonerpåvirkerernæringsmessigkartlegging Metode8diskusjon Konklusjon Litteratur Vedlegg1Oversiktoversøkestrategier Vedlegg2Oversiktoverinkludertestudier Vedlegg3Tabellbrukttilvurderingavforskningsartikler

4 1. INNLEDNING Underernæringeretsværtutberedtproblemblantpasienterisykehusogsykehjem.Forekomsten variererialtframellom10%til60%avhengigavhvilkepasientgruppersomerundersøkt,samthvilke kriteriersomskaltilforåsetteunderernæringsomdiagnoseoghvilkemetodersomerbrukt.eldre menneskerersærligutsattforåutvikleunderernæring.eldreiinstitusjonerståristørrefarefor utviklingavunderernæringsammenliknetmedeldresomborhjemme.sidenandelenaveldreer stor,ogvilblistørrevildetværeviktigåforebyggeunderernæringhoseldremenneskerforåbidratil godlivskvalitetoggodhelse(guttormsenet.al2009). Etviktigtiltakforåtidligforebyggeogoppdageunderernæringeråkartleggepasientenes ernæringsmessigestatus.slikkartleggingerviktigforåkunnesetteiverkforebyggendetiltakforde pasientenesomerutsattforunderernæring.deterviktigmedtidligidentifiseringforåraskestmulig kunnesetteiverkriktigetiltaktilriktigtid.dermedvilmanmedstorsannsynlighetforebygge underernæring,ellerbedreernæringsstatusenhosenpasientsomalleredeerunderernært.i undersøkelsererdetvistsegatmanerfordårligpååfølgepasientersernæringsstatuspåsykehjem ogisykehus(kristoffersen2011).ifølgenasjonalefagligeretningslinjerforforebyggingog behandlingavunderernæringskalallepasienter,beboereiinstitusjonogpersonersomerinnskrevet ihjemmesykepleienvurderesforernæringsmessigrisiko.pasienteneskalvurderesvedinnleggelse, ogderetterukentligisykehusogmånedligforandregrupper(guttormsenet.al2009). Kartleggingavernæringsmessigstatuseretviktigtiltakforåoppdageunderernæring,samtforå forebyggeunderernæring.undersøkelserviseratdetteblirgjortfordårlig.dermederdettenoe sykepleieretrengerstørrekunnskapom.ernæringsscreeningblirutførtiengruppeforåidentifisere eldreifareforunderernæring,dettekangjøresvedhjelpavulikeskjema,somforeksempelmini nutritionalassessment(mna).vedernæringskartlegginginnsamlermanrelevantdataforåkartlegge årsakerogeventuelleproblemertilunderernæring/ernæringsmessigrisiko(söderhamn2010).i litteraturstudienvilbeggebegrepenebrukessynonymtomkartleggingavallepasienter Hensikt Hensiktenmeddennelitteraturstudieneråfåkunnskapomernæringskartlegging/screeningsom verktøyforåforebyggeunderernæringhoseldre.dettemedmålomateldreskalunngåtilleggs komplikasjonersomfølgeavunderernæring,ogatdeskalhadetgodt.temaeterspennendeog viktigsomeravstorbetydningforsykepleierfagetbådenåogifremtiden. Studienharsærligfokuspåverktøyforkartlegging,ernæringsmessigpraksisogkunnskapsbasert praksisisykepleie. 1

5 Hensiktenavgrenseroppgavendadensiernoeomatoppgavenharetsykepleiefokus,detgjelder kartleggingsomforebyggingmotunderernæringhoseldremenneskermedtankepåyrkesetiske retningslinjer,sykepleieprosessenogkunnskapsbasertpraksis Sykepleieprosess og kartlegging Sykepleieprosessenharværtbenyttetavsykepleieresiden1960årene,detvarogsådavible introdusertforbetegnelsensykepleieprosessen.dettebleintrodusertfraamerikansk sykepleielitteratur,ogvianorskesykepleieresomhaddestudertiamerika.prosessenomfatterto dimensjoner,problemløsningogsamhandling.idagkallessykepleieprosessenogsåforden problemløsendemetoden.hildegardpeplaubeskrevsykepleieprosessensom altdetsomskjer mellompasientogsykepleier (DahlogSkaugs.18,2011).Hunvardenførstesombenyttetbegrepet sykepleieprosessen,ogmentedetvarviktigmedrespektforhverandre,oglavektpådetrelasjonelle aspektetogsamhandlingen.dettemåtilforatmanskalkunnejobbemotpasientenshelsemål.i tilleggvurdertehunproblemløsningogsamhandlingsomgjensidigavhengigeavhverandre,og samhandlingensomavgjørendeforkvalitetenpåsykepleie.problemløsning,sykepleieprosessen,blir fremstiltsomenfremgangsmåtemeduliketrinnellerfaser;datasamling,problemidentifisering, målidentifisering,gjennomføringavsykepleiehandlingerogevaluering.prosessenerensystematisk fremgangsmåtehvorhverfasebyggerpådenforrigeogdelvisoverlapperhverandre. Problemløsningenstarteridetøyeblikketenståroverforenpersonsombetraktessompasient.I tilleggerdeflestedokumentasjonstypenebyggetoppetterfaseneiproblemløsningen,ogkunnskap omhvadeulikefaseneinnebærervilværeenforutsetningforåkunnedokumentereutøvelsenav sykepleie(dahlskaug2011).sykepleieresjournalføringsplikterhjemletihelsepersonelloven (Helsepersonelloven,1999, 39).Dokumentasjonavsykepleieskalitilleggsynliggjøreatkravom fagligforsvarlighetogomsorgsfullhjelperivaretatt. Helsepersonellskalutføresittarbeidisamsvar meddekravtilfagligforsvarlighetogomsorgsfullhjelpsomkanforventesutfrahelsepersonellets kvalifikasjoner,arbeidetskarakterogsituasjonenforøvrig (DahlSkaugs.21,2011).Dettevilsiat sykepleiereharplikttilåsørgeforatpasienteneblirkartlagtforproblemer,somogsåinnebærer ernæringsmessigeproblemer,hvorkartleggingogscreeningkommerinn.funnfraresultatdelvilbli diskutertoppmotteoriomproblemløsningidiskusjonsdel. 2

6 1.3. Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere Somsykepleierskalmanfølgedeyrkesetiskeretningslinjeneforsykepleiere.Norsk sykepleierforbundharsomettavsinemålåsikreenhøyetisksykepleiefagligstandardblant sykepleierne.deyrkesetiskeretningslinjenehandlerkortfortaltomsykepleierensforholdtilpasient, pårørende,profesjonen,medarbeidere,arbeidsstedogsamfunn.hensiktenmeddeyrkesetiske retningslinjeneeråutformeplikterogrettighetersomsykepleiereskalforholdesegtil.plikterog rettigheterutdypersegogsåilovverket,somforeksempelihelsepersonelloven,pasientdog brukerrettighetsloven,lovomkommunehelsetjenester,lovomspesialisthelsetjenestenosv. Yrkesetikkoglovverkharmonerergodtsammen,menvedbruddskjerdetulikesanksjoner.Ved bruddpålovverkkanmanfåstrafferettsligekonsekvenser.vedbruddpåyrkesetiskeretningslinjer kanmanbliutestengtfrafagforeningen.deyrkesetiskeretningslinjenebyggerpåulikeverdier; barmhjertighet,omsorgogrespektforgrunnleggendemenneskerettigheter.sykepleierensansvarer åfremmehelse,forebyggesykdom,gjenopprettehelseoglindrelidelse(brinchmann2010).dettevil siatmansomsykepleierharenplikttilåforebyggeunderernæring.detteinnebæreripraksisatalle sykepleiereharenplikttilåkartleggeallepasienterforernæringsmessigrisikoforåentenfremme, forebygge,gjenoppretteellerlindrelidelse.funnenefraresultatdelenvilblidiskutertoppmotteori omyrkesetikkidiskusjonsdelen Kunnskapsbasert praksis Manharilengretidværtopptattavatutøvelsenavsykepleieskalværepregetavulike kunnskapsformer.detteeressensenibegrepetkunnskapsbasertpraksis.detfinnesfleredefinisjoner påhvakunnskapsbasertpraksiser,menenallmentakseptertdefinisjoner; Kunnskapsbasertpraksis eråbaserefagutøvelsenpåforskningsbasertkunnskapintegrertmedkliniskerfaring(erfaringsbasert kunnskap)ogpasientenspreferanser (Kristoffersens.166,2011).Selveessensenidettevilsiat kunnskapsbasertpraksisskalbaserespådetbesteinnenforforskningsbasertogerfaringsbasert kunnskap,ogpåbrukerkunnskap.forskningsbasertkunnskapvilsikunnskapmanutviklergjennom vitenskapeligforskning,ogsomikkebaserespåkonkretesituasjonerogpersoner.erfaringsbasert kunnskaperknyttetnærtoppmotpraksisogkonkretesituasjoner.slikkunnskapkallesogsåklinisk blikk,kliniskkompetanseogtauskunnskap.dennetypekunnskaputviklesgjennomrefleksjonover ensegneerfaringersomsykepleier.brukerkunnskaptarhensyntilpasienten/brukerensønskerog behov.pasienteneerenkunnskapsressursfordesomyterhelsehjelpenibådevurderingog behandlingsomskalgis.detteerisamsvarmedhelselovgivningenogyrkesetiskeretningslinjersom 3

7 uttrykkeridealerisykepleierfaget omsykepleierensforholdtilbrukereavtjenestene(kristoffersen 2011). 2. METODE Idettekapitteletvildetbliredegjortforhvordandetergåttfremforåfinneforskningsartiklersomer benyttet,samthvordandeervalgtutoganalysert Hva er metode Metodeerdenmåtenmanjobberpåforåinnhentesegnykunnskap.Etmiddelelleren fremgangsmåtesombidrartilnykunnskap,hørermedidefinisjonenavmetode.enmetodesiernoe omhvordanmanbørgåfremforåinnhentesegkunnskap.manvelgerenbestemtmetodesomgir godedataogbelyserspørsmåletpåenfagliginteressantmåte(dalland2007) Litteraturstudie Detfinnesuliketyperlitteraturstudier.Dentypelitteraturstudiesombliranvendtidenneoppgaven erenallmennlitteraturstudie.+ved+en+allmenn+litteraturstudie+beskrives+og+analyseres+ulike+studier+ på#en#systematisk#måte#for#å#videre#kunne#selv#danne#et#bilde#som#kan#beskrive#det#valgte#tema# (Forsberg)og)Wengström)2012) Etiske overveielser Nårmangjørenlitteraturstudieskalmanfølgeetiskeoverveielser.Vitenskapsrådetharutviklet retningslinjersomskalfølgesforgodmedisinskforskning,juksoguærlighetskalikkeforekomme gjennomforskningen.juksoguærlighetvilforeksempelsiplagiat,hvormanpresenterer%for% eksempel'en'hypotese'uten'å'referere'til'den'opprinnelige'kilde'(forsberg'og'wengström'2012).'i' dennelitteraturstudienermangeavdeutvalgteartikleneetiskgodkjent.fordeartiklenesomikke harværtigjennometiskkomité,harundersøkelseneværtanonymisertogfrivillige. ItilleggharviiNorgeetpersonvernombud,somdatarforsegforskningiNorge. Personvernombudetshovedoppgaveeråpåseatmanikkebrukerpersonligeopplysningerom deltakerneiulikestudier.personvernombudet(nsd)erennorsksamfunnsvitenskapelig 4

8 datatjenestesomsørgerforkvalitetssikringoginternkontrollavegenforskning(personvernombudet forforskning2012). INorgeharviogsåREKdRegionalekomiteerformedisinskoghelsefagligforskningsetikk(2014)som erhjemletiforskningsetikklovenoghelseforskningsloven Avgrensninger Foråfinneartiklersompassetbestfordetvalgtetemaet,samtforskningsombesvarerhensiktenpå bestmuligmåte,erdetvalgtutinklusjonsdogeksklusjonskriteriervedsøkavartikler.inklusjonsdog eksklusjonskriterierforlitteraturstudieter; Inklusjonskriterier: Artiklersomerskrevetpåskandinaviskespråkblirinkludert.Detinkluderesogsåengelske artikler,sidenengelskeretspråksomerlettåoversette. Artiklertilgjengeligifulltekstvilbliinkludert.Dettepågrunnavtidsrommetogtidsattavtil artikkelsøk. Studiersomforskerpåmenneskerover60år. Studierfraandrelandblirinkludertsåfremtdeerskrevetpåengelsk.Detteforåkunnefinne nokgodeartikler,itilleggtilåkunnefinnemangenokartikler. Studiermedpasienterfrasykehus,pasientermedhjemmesykepleieogpasientersykehjem vilbliinkludert.litteraturstudienvilhahovedfokuspåunderernæringhoseldremed hovedfokuspåsykehjem,mensidensykehjemspasienterofteharbenyttetsegavsykehusog hjemmesykepleieførsykehjemsplasserdetgjortetvalgomåinkludereslikeartikler. Eksklusjonskriterier; Forskningmedspesifikkepasientgrupperblirikkeinkludert,f.eks.eldremeddiabetes,da denneoppgavenomhandlermergenerellunderernæringhoseldrepasienter. Forskningsomomhandlerunderernæringhosbarn,ungdom,ungevoksneogvoksneblirikke inkludert,dadenneoppgaventarforsegeldremennesker. Artiklerpåandrespråkennnorskogengelskblirikkeinkludert,dadetviltaforlangtidå oversettedisse. 5

9 2.5. Fremgangsmåte ForåfinnegodeogrelevanteforskningsartiklerbledetgjortartikkelsøkidatabaseneMedlineog SveMed+,dettepågrunnavgodkjennskaptildissedatabasenepåforhånd.Sevedlegg1somviser tabelloversøkestrategierforoversiktovermetodeforlitteratursøk.foråspisseinnsøketmåman gjøreulikeavgrensninger.dettedamanoftefårmangetreffvedkunetartikkelsøk.avgrensninger somblegjortforåspisseinnsøketvaråavgrensesøkettilågjeldeartiklertilgjengeligi fulltext, abstrackt og skandinaviskespråksamtengelsk.foråfinnemestrelevantognyestlitteraturble tidsrommetforartikleneavgrensettilågjeldefra ,detteogsåforåunngåartiklersomer eldreenn10år,darelevansenpådissekanværenoesvekket.sevedlegg3,oversiktoverinkluderte studier. Itilleggerdetsøktrelevantstoffpå erskrevetpåengelsk.de2artiklenesomikkeerskrevetpåengelskerskrevetpådanskognorsk.for deartiklenesomerskrevetpåengelskerdetblittgjortenoversettingogforståelseavartiklene. Hjelpemiddelforågjøredettepåbestmuligmåteerwww.google.no/translate.Oversettingener gjortetterbesteevne. Foråfinnegodeartiklerblefremgangsmåtenforutvelgingavartikleratdetførstblelestgjennom overskrifterpådeaktuelleartiklene.viderebledetlestabstraktetfordeartiklenesomvirket interessanteogrelevante.desomvirketrelevanteetteråhalestabstraktbleskrevetutoglagreti databasesøkforåkunnegjøreengrundigereanalyseavartiklene. Detblegjortetmanueltsøkhvordetblefunnettreforskningsartiklergjennomåseilitteraturlisten hosenartikkelsomblefunnetpågoogle.artikkelenfunnetpågooglevarikkerelevantsomenavde 13artiklene,søketblegjortkunforåkunneleselittomtemaet.VedåGoogle ernæringsscreening hoseldre dukketdetoppenartikkelsomhet Screening enhjelptilåidentifisereeldreifarefor underernæring(2010).artikkelenerskrevetavulrikasöderhamnsomerførsteamanuensis. Artikkelenhaddemyerelevantstoffforlitteraturstudien,derforbledetvalgtåseilitteraturlista etterrelevantevitenskapeligeartikler.gjennomåseilitteraturlistenbledetfunnettrerelevante vitenskapeligeartikler.sevedlegg1,tabelloversøkestrategier. Detreartiklenesomblefunnetilitteraturlistavar: 6

10 Prevalenceofmalnutritionandriskfactorsingeriatricpatientsofaconvalescentandrehabilitation hospital (Shumetal,2005). NutritionalroutinesandattitudesamongdoctorsandnursesinScandinavia:Aquestionnairebased survey (Moweetal,2005). EvaluationoftheNorwegianversionoftheMiniNutritionalAssessment(MNA)amongoldernursing homepatient (Fossumetal,2009). Disseartikleneermedpååbelysehensiktenmeddennelitteraturstudienogerderforblittutvalgt somtreavde13artikleneilitteraturstudien.nåralleartiklenevarvalgtut,bledetgjorten tekstanalyseinspirertaveninnholdsanalyse Tekstanalyse Vedtekstanalyseanalysererogklassifiserermaninnholdetforåletterekunneidentifiseremønster ogtemaiinnholdet(forsberg"wengström"2013)."analyseringen"er"inspirert"av"en"innholdsanalyse." Deutvalgteartiklenefralitteratursøketblelestigjennomoganalysert.Vedanalyseringenbledet plukketuthovedresultaterfraartiklene,itilleggtilsammenhengeroglikheter.detteforå systematiskdeleoppbåderesultatdogdrøftingskapittelet Tabell som viser eksempler på kategorier Tabellenvisereteksempelpåhvordanenkategoriforlitteraturstudienerskapt.Detteerentematisk analysesomviserhvordanmankanskapekategorier(graneheimoglundman2003).deterkunvist etteksempelidennetabellen.iresultatdelenvildetistartenavhvertkapittelblibelystkategorier somikkeervistidennetabellen. Meningsenhet Subkategorier Kategorier SöderhamnSöderhamn2008; Resultatetviseratdetsom fremmerulikeaspekteri utførelsenav ernæringsscreeninger kunnskapsnivå.desomer særliggodepå ernæringsscreeninger 7

11 8 sykepleieremedsærlig interesseogdesomjobberpå avdelingermedmye ernæringsproblematikk.hosde medlitekunnskapoginteresse erernæringsscreening dårligere. Boazet.al2013; Studienkonkluderermedat totalernæringskunnskaphar storsammenhengmed utførelseav ernæringsscreening. Ernæringsoppgaverblir oppfattetsomsværtviktig.det erbehovforstørrekunnskap blantsykepleiere. JuulFrich2013; Serpåhvasomhemmerog fremmerkartleggingav ernæringsstatus.kunnskapog styrketkompetanseinnenfor ernæringsscreeningerviktigog sespåsomenviktigfaktor.lite kunnskaphemmer kartleggingenav ernæringsstatus. Manglendekunnskapførertil dårligernæringsscreening, sykepleiernevetikkehvordan screeningskalutføres. Kunnskap,viljeogselvtillitblant sykepleiernemåstyrkes. Viktigåstyrkefremmedeog reduserehemmendefaktorer slikatmanstyrker sykepleiernesbrukav kartleggingsverktøy. Manglendekunnskapom underernæringførertilat pasienterikkebliridentifisert.

12 3. RESULTAT Idettekapitteletvildetbliredegjortforhovedresultaterfrade13utvalgteforskningsartiklene. Gjennomtekstanalysenbledetfunnetfremtilfirehovedtemaer: Kartleggingharengodvirkningiforebyggelsenavunderernæring etnyttigverktøy Manglendekunnskapomunderernæringførertilatkartleggingikkeblirutførtogpasienteri fareforunderernæringikkeidentifisert Ernæringsmessigpraksiserunderprioritert Holdninger,interesseogkvalifikasjonerpåvirkerernæringsmessigkartlegging 3.1. Kartlegging har en god virkning i forebyggelsen av underernæring et nyttig verktøy Mininutritionalassessment(MNA)erblittmestbruktiforskningsomerfunnet.Foråkartlegge utbredelsenavunderernæringogrisikofaktoreriforbindelsemedunderernæringharmininutritional assessment skjemaforernæringsvurderingblittbenyttetforåvurderedennesom screeningsmetodeforåkartleggeogoppdageunderernæring.maksimalpoengsumimnaer30.de utsattepasientenehaddeenscorepåover23,5.totalt77pasienterblevurdertmedmnasom screeningsmetode.ifølgemnaerforekomstenavunderernæring16,9%idennestudien.44,2%av pasientenestoifareforåutvikleunderernæring,mensderesterendepasientene(38.9%)var tilstrekkeligernært.desomvarunderernærtehaddeengjennomsnittligscorepå15,4.såmange som40%til60%avpasienterinnlagtforakuttsykdomerunderernærte.detertremulige forklaringerpådette:manglendeopplæringiernæringsvurderingogoppfølgingavernæringsstatus, fraværavetgodtscreeningsverktøyforunderernæring,ogatdetermangelpåenighetomhvasom erunderernæring.dødelighetenerhøyerehosunderernærtepasienter.detfinnesfleregodeog validertescreeningsverktøyforåkartleggeernæringsstatus.mnaerenavdisse.mnaeren kostnadseffektiv,rasktogetbrukervennligverktøyforåkunnescreenepasientenesernæringsstatus. Deflestekanbrukedetteverktøyet,dadeteroversiktligogenkeltåbenytte.Deterrapportertat dettescreeningsverktøyetskalværespesifiktogsensitivt.idennestudienkunnemnabrukesforå bekrefteominnlagtepasientervarunderernærteellerikke.studienkonkluderertilsluttmedatmna varetnyttigscreeningsverktøyikliniskpraksis,ogatpasientersomvaravhengigeavhjelp,boddepå pleiehjemforeldre,rullestorbrukereogsengeliggendehaddehøyestrisikoforåblirammetav underernæring(shumet.al2005). 9

13 SykepleieresomharfåttopplæringiåbrukeMNAsomscreeningsmetodepåsinepasientersynes verktøyetfungererpåengodogpåliteligmåte.likevelerdetstortbehovforvidereforskningog utprøvningavmnaiulikeland.sykepleiernementeatresultatenefrautprøvningenvisteatmna haddepåliteligeoggoderesultater,itilleggtilatverktøyetkanbenyttesvideretilkartleggingav ernæringsstatus.resultatetviseratdeterviktigmedgodopplæringihvordanmanskalbrukemna. DetvilværenødvendigmedytterligeretestingavMNAsomscreeningsverktøy,itilleggtilatMNA børtestesblanteldreiandresituasjonerenndepåsykehjemogsykehus.detteforåsikreat verktøyetfungerergodthosulikepasientgrupper(fossumet.al2009). Detervistsegatkostregistrering/ernæringsscreeningharengodvirkning,menikkekonsekvent. Sykepleiernemeneraternæringsscreeningfungerernårdetblirutført,menatmangeav sykepleierneforbinderernæringsscreeningmedvanskeligheter.dårligdokumentasjonvistesegå væreenavårsakenetilatsykepleierneforbundetscreeningmednoevanskelig(andrésbekker 2013). MNAeretgodtverktøyforåkartleggeunderernæring.MangebrukerkunbodyMassindex BMI nårmanskalfastslåunderernæring.bmikanikkefastslåunderernæringalenedadeterflerefaktorer manmåtahensyntilforåfastslåunderernæring.derforermnaetgodtverktøyfordettedadenne tarutgangspunktiflereforholdsomspillerinn.likevelerdetvanskeligåfastslåunderernæringda detikkeernoengullstandardforåvurdereernæringsstatus.deternettoppderformnaerblitt prøvdutogvurdertiflerestudier.detvisersegatdenharengodvirkning,ogdetanbefalesatman kanbrukedetteverktøyetforåscreenepasientene(amirkalaliet.al2010).mnaervistsegåvære sværtnøyaktig,itilleggtilatdenersværtfølsomslikatdenlettfangeropppasienteri ernæringsmessigrisiko.iforholdtilandrescreeningsverktøyhardetvistsegatmnaerdenbestetilå skilledesomstårifareogikkeforutviklingavunderernæring.andreernæringsverktøyvisersegogså åfungeretilfredsstillende.åscreenepasientenebidrartilkategorisering,slikatmankanhjelpede medstørstbehovførst(holménet.al2006,younget.al2011) Manglende kunnskap om underernæring fører til at kartlegging ikke blir utført og pasienter i fare for underernæring ikke identifisert Setabellsomviserkategorierforåseunderkategorierpådettetemaet. Foråkartleggehvasomhemmer,fremmerogtilretteleggerforatsykepleiereskalutføre 10

14 ernæringsscreeningvistedetsegatdetsomfremmerulikeaspekteriutførelsenav ernæringsvurderingenhoseldrevarinformasjongjennomdialog,observasjoner,kontrollerog tverrfagligsamarbeid.kunnskapogbevissthetrundternæringsmessigeproblemervistesegogsåå værerelevantforatenskulleutføreernæringsscreening.itilleggerkunnskapogbevissthetom ernæringsmessigeproblemer,evnetilålyttetilpasientensamtevnentilvurderingavpasienten viktigeaspektersomhaddebetydningforernæringsscreeningen.detvistesegitilleggatgradenav ernæringsmessigkartleggingavhengeravhvilkentypeavdelingsykepleiernejobberpå.påavdelinger medmyeernæringsproblematikkermandyktigerepådettemedåkartleggepasienterfor ernæringsmessigtilstandforåavdekkeogforebyggeunderernæring(söderhamnsöderhamn 2008). Ifølgeavdelingssykepleieresomharerfaringmedåtaibrukscreeningsverktøyforåidentifisere pasienteriernæringsmessigrisikoerdetflerehemmendeogfremmendefaktorersomspillerinni forholdtilinnføringenavmetoden.detviserseggjennomsykepleierneathemmendeogfremmende faktorerpåvirkesavledelsensengasjement,kunnskap,ansvarforernæringsarbeidet,samarbeid interntisykehuset,tidogtilgjengeligutstyr,dokumentasjon,innføringsmåteogholdningtilernæring somfag.manglendeengasjementhossykehusledelsenvarifølgesykepleierneensværthemmende faktorforinnføringavscreeningsverktøyet.hertrekkesogsålegenesengasjementinn.dersom legeneikkeetterspurteernæringsscreeningvarikkedetteifølgesykepleiernesåviktigåutføre.i følgesykepleierneerhvalegeneetterspørdetsomerviktigst.legeneetterspørsværtsjeldent ernæringskartleggingmedmindrepasientenfraførerunderernært.dettevilsiatsykepleiernesvært sjeldentkartleggersinepasienter.desomleggervektpåernæringsarbeidsynesdeter demotiverendeogslitsomtåmotivereandreansattemedliteinteresseforernæringsarbeid.mange avsykepleiernementedetvarmeningsløståregistrereogdokumentereatpasientererunderernært hvisdetteikkefårbehandlingsmessigekonsekvenser. Detkommerfrematsykepleierehargrunnleggendekunnskapomernæring,menatdeterbehovfor undervisninginnenforfageternæring.detteforåoppfriskekunnskapen,samtfånyoppdatering innenforfaget.sykepleierneergodetilåsetteiverktiltakiforholdtilernæring,mendeprioriterer pasientersom serut tilåtrengeernæringstiltak.en venteogse holdningvarogsågodtbrukti forholdtilhenvisningavpasienttilernæringsfysiolog.detteførertilatpasientenekommerforsent tilriktigbehandling(juulogfrich2013). Sykepleieremenerdeterkostholdsekspertersansvarågjennomføreernæringsvurdering. Sykepleiernemenerdeikkeharnoeansvariforholdtilernæringogrådgivning,itilleggtilatde meneratsykepleiereikkeharenstordelavernæringskunnskapen.ietspørreskjemaforåavdekke 11

15 sykepleierneskunnskapomernæringviserresultateneatdeterbehovforstørrekunnskapinnenfor ernæringsscreeninghossykepleiere.johøyerekunnskapmanharomernæring,johøyereprioriterer manernæringsrelaterteoppgaver.totalthaddesykepleierneidennestudinenenriktigsvarprosent på51,9%.sykepleierneblestilternæringsrelatertespørsmål,blantannethvormangeavpasientene devurderteforernæringsstatus,hersvartekun25.5%atdescreenetallesinepasienter.66%svarte atdescreenetnoenavpasientene.8,5%screenetingenavsinepasienter.talleneviseratdeterfor mangesomikkescreenernoenavsinepasienter.selvomtalleterlavt,erikkedettegodtnok.man ønskeratalleskalscreenepasienteneslikatmankanoppdageogforebyggeunderernæring(boaz et.al2013). Personaletskunnskapomunderernæringerviktigiforholdtilompasienterbliridentifisertfor underernæringellerikke.antallårsomsykepleiersynesikkeåspillesåstorrolle(bourdeld Marchassonet.al2008).Likevelhardetvistsegienannenstudieatnyutdannedesykepleierehadde størrekunnskapangåendeernæringsproblematikkogvurderingiforholdtilsykepleieremedeldre yrkeserfaring(söderhamnsöderhamn2008) Ernæringsmessig praksis er underprioritert Dennekategorienhardelkategoriersomviseratunderernæringeretsværtutberedtproblempå sykehus,menernæringsmessigpraksisharensværtlavprioritet.delkategorierviserat ernæringsmessigscreeningikkestartertidlignok,itilleggtilatdeteretstortavvikmellom holdningerograpportertpraksis.imangeavstudienekommerdetfrematernæringsscreeningeren viktigdelavpraksis,menlikevelikkeblirutført.detvisersegaternæringsscreeningerhyppigere bruktidanmark,imotsetningtilnorgeogsverige.itilleggerdetvanligereåmålenæringsinntaket hosrisikopasienteridanmarkiforholdtilnorgeogsverige.ernæringsmessigpraksiser underprioritertogpasientenefårmangelfullernæringsmessigbehandling.detteermyeavårsakentil denhøyeforekomstenavunderernæring.underernæringøkerdødeligheten,noesomerforkastelig daunderernæringkanforebyggesogbehandlesenkelt.detteerårsaktilaternæringsscreeninger såppasviktigforallepasienter,spesielthoseldreogandreutsattepasientgrupper.mangepasienter påsykehusfårkostbaremedisinskeogkirurgiskeinngrepsamtmedikamentellbehandling,mens tilstrekkeligernæringsbehandlingblirnedprioritert Deterforeslåttstandardersomskalbedredemangelfulleogutilstrekkeligeernæringsbehandlingene pasientenefår. Likevelblirikkeslikestandarderfulgt.Detvisersegatdeterstoreavvikmellomslikestandarderog hvasomblirgjortikliniskpraksis.deterblittkonkludertmedatdeviktigstebarriereneforatdette 12

16 ikkeblirgjortikliniskpraksisermangelpåprioritet,mangelpåkunnskapogmangelpåinteresse.det ersattiverkespenstandardersomfølgespånoenskandinaviskesykehus.dissestandardeneskal sørgeforaternæringsmessigpraksisblirutførtpåengodmåte.espenstandardeneersomfølger;! Screeningavallepasientervedinnleggelse! Vurderingavpasientermedspesielleproblemer! Forskrivingavernæringsmessigintervensjoninkludertnotaterijournal! Overvåkeeffektenavernæringsmessiginngreptilpasientenundersykehusopphold! Kommunisereomernæringsmessigomsorgtilprimærhelsetjenestenogsykehjem (Moweet.al2005). Sykepleiereerbedrepåernæringsscreeningimotsetningtilhvalegerer.Desomharstorinteresse forernæringerbedrepåscreening,itilleggtilatdeerbedrepååfølgeespenstandardene.itillegg erdetvistsegatyngresykepleiereerbedrepåernæringskartlegging,imotsetningtileldre sykepleiere(söderhamnsöderhamn2008,moweet.al2005).fåavsykepleiernehaddeenfast rutineforåfølgeopppasienteneiforholdtilomdeharnåddsinemålforernæringsterapi.likevel varsykepleierneenigeomatmanburdefølgeopppasientenevidere.itilleggmenersykepleierneat manharutilstrekkeligmedernæringsmessigkunnskap,ogaternæringsmessigpraksiseret underprioritertområdeisykehusene.detersterkeavvikmellomdendagligdagse ernæringspraksisenogholdningerhosansatte.26%avsykepleiernementeaternæringsmessig vurderingblegjort.89%avsykepleiernementeatdetskalværeenrutineåutføre ernæringskartlegging.merenn90%avsykepleierneerenigeomatdetbørgjennomførestiltakforå bedredenernæringsmessigepraksisenforåfåøktkvalitetpåtjenesten(moweet.al2005). Generelterutstyrtilveiingavpasienterdårlig,itilleggtilatscreeningavernæringsproblemerer dårlig.derpersonaletharfåttopplæringiernæringsscreeningerforekomstenavunderernæring mindreiforholdtilområderderpersonaletikkeharfåttopplæring.risikoenforunderernæringvar laverepåsykehjemdermanhaddegodeveieutstyr.påsykehjem,hvordeteransatte24timeri døgnetvarernæringsmessigomsorgogforebyggingbedreiforholdtilomsorgsboliger.itilleggerdet dårligdokumentasjonpåunderernæring,behandlingogbehandlingenseffektivitet.kun50%av sykepleiernehevdetatdebruktescreening,menshalvpartenavdisseigjenmenteatscreeningvar nødvendig.denandrehalvpartmentedetikkevarnoeproblemogikkenødvendigåscreene pasientene(bourdeldmarchassonm.fl2008). Hvilkenavdelingsykepleiernejobberpåseruttilåspilleenvissrolleiforholdtilom ernæringsscreeningblirutført.hosdesomjobberpåavdelingermedliteernæringsproblematikkkan 13

17 ernæringskartleggingværemerunderprioritertiforholdtilavdelingermedmye ernæringsproblematikk.interessenogkunnskapenomernæringsmessigeproblemerkanvære høyerehossykepleieresomjobberpåavdelingerhvordemøterpåmangepasientermed ernæringsproblemer,imotsetningtilsykepleierepåandreavdelingerellerdesomjobbermeden annentypepasientgruppe.deterenighetmellomsykepleierneomhvordanmanburdejobbeforå kartleggepasientersernæringsmessigestatus,noesomtyderpåatsykepleierneforstårviktigheten avriktigernæringsmessigpraksis.resultatenevarlikeveldårligeiforholdtilomscreeningbleutført. Detseruttilatdeterenighetomatenklescreeningsmetodereretgodternæringsmessigtiltakforå forebyggeunderernæring(moweet.al2005). Detbørblimerfokuspåernæringundersykepleierutdanningen.Detteslikatsykepleierekanværei standtilåvurdereernæringsstatus,damangesykepleiereikkevethvordanmanskalgjøredette noesomigjenførertilatpasienterifareforunderernæringikkeblirfangetopp.itilleggmå dokumentasjoneninnenfordetteemnetblibedre,dadetvisersegatdenerfordårligiinstitusjoner (Suominenm.fl2005). Deteritilleggvistsegstortforskjelliholdningertilernæringsscreeningiulikeland.Blantanneter ernæringsscreeningnestentregangervanligereidanmarkimotsetningtilnorge.kartleggingav ernæringsstatusermerverdsattibådesverigeogdanmark,imotsetningtilhvadeterinorge. ErnæringsmessigerutinerogholdningerhosrisikopasientererogsåbedreiDanmarkogSverige. Danmarkharfåttflereretningslinjerforscreeningavpasienterifareforunderernæring.Dettehar sannsynligvisøktinteressenogdenkliniskeferdighetenhosdissesykepleiere.deteretstortavvik mellomholdningeroghvasomblirutførtikliniskpraksis.deterbarenoenfågangerscreeningblir utført,selvomdeflestesykepleiernemeneratkartleggingeretviktigtiltakforåfangeoppdeifare forunderernæring(moweet.al2005) Holdninger, interesser og kvalifikasjoner påvirker ernæringsmessig kartlegging Iforskningensomerfunnetviserdetsegatdeterbehovforstørrebevissthetrundternæringsmessig screening.detvisersegatdeterlitebevissthetomkringdettetemaet,ogatmankonsekventmå jobbemedernæringskartleggingforåforbedreproblemet.detåhakunnskapiforholdtil ernæringsmessigeproblemererviktigforatenskalværebevisstdisseproblemene.resultaterviser tredeltema;holdninger,interesserogkvalifikasjoner.deterstoresammenhengermellomalledisse 14

18 deltemaene.ienstudievistedetsegatsykepleiernehaddemyekunnskapogvarbevisstrundtdette medernæringsmessigeproblemer.itilleggvistesykepleiernehvasomfremmetvurderingenav ernæringsstatus.sykepleierneidennestudienhaddemyekunnskapiåvurderepasientenes ernæringsmessigetilstand.enmuligårsaktildettekanværeatdissesykepleiernehaddeensærlig interesseforernæringsproblematikkhoseldre.enannenmuligårsakkanværeaternæringsmessige problemerersværtvanligpåakkuratdennesykehusavdelingen.etannetviktigfenomensomviste seg,varatsykepleiernemedkortyrkeserfaringhaddestørstkunnskapomernæringsproblematikkog vurdering.dettekantydepåatsykepleierutdanningenharetgodtfokuspåernæring.studien undersøktehvasomkunnefremmeogleggetilretteforåutføreernæringsvurdering.hervistedet segatdetåhainteresseforålyttetilpasientensernæringsproblematikkvarsværtviktig.manmåha evnetilåsettesegnedsammenmedpasientenoglyttetilhans/henneshistorie.detteforåkunne frembringemestmuliginformasjonfrapasienten,itilleggtilatmanmåvurdereinformasjonenman fåriforholdtilvurderingenavernæringsstatus(söderhamnsöderhamn2008). Etannetviktigtemaeratmyeavansvaretforernæringsscreeningfallerpådenenkelteansattsom haransvarforenellerflerepasienter.spesieltfallerdetteansvaretpådeansattesomikkeer kvalifiserttiletsliktansvar.dettekanværeassistentermedutilstrekkeligutdanninginnenhelsedog omsorgssektoren.desomikkeerkvalifiserttiletsliktansvarvetforeksempelikkehvordanmanskal screeneenpasientriktig.ansattebørfåopplæringinnenforernæringsscreening,ogrollerogansvar måavdekkes,slikatmankangihelhetligomsorg.detbøritilleggblistørrebevissthetogbedre ferdigheterforåscreenepasientene(gaskillet.al2008). Sykepleiernesieratdeønskerstørregradavtverrfagligsamarbeid.Daspesieltsamarbeidmedleger angåendeernæring.dettevilhabetydningforsykepleierne,gjennomatlegeneanerkjennerde problemstillingenesomomfatterdettetemaet,dadetkommerfrematlegerikkeilikestorgrad vektleggerernæringsproblematikkiforholdtilhvamanburde.hvaårsakentildetteer,erman usikkerpå(andrésbekker2013). 4. DISKUSJON Dettekapitteletbeståravtohoveddeleravdiskusjon;resultatdiskusjonogmetodediskusjon. Resultatdiskusjonkommerførst,hvorfunnenefraresultatdelenvilblidiskutertoppmotrelevant teori.imetodediskusjonenvilselvearbeidsprosessenogavgjørelsersomerblitttattiforbindelse medlitteraturstudienblidiskutert. 15

19 4.1. Resultat diskusjon Hensiktenmeddennelitteraturstudienvaråfåkunnskapom ernæringskartlegging/ernæringsscreeningsomverktøyforåforebyggeunderernæringhoseldre pasienter.hovedfunnenefraartiklenesomblebruktvardissefiretemaene: Kartleggingharengodvirkningiforebyggelsenavunderernæring etnyttigverktøy Manglendekunnskapomunderernæringførertilatkartleggingikkeblirutførtogpasienteri fareforunderernæringikkeidentifisert Ernæringsmessigpraksiserunderprioritert Holdninger,interesse,ogkvalifikasjonerpåvirkerernæringsmessigkartlegging Forskningenvisereksempelvisaternæringskartleggingfungererderdetblirutført,menatman bevisstmåjobbemedernæringskartleggingforåblibedrepådettetemaet.itilleggviserdetsegat deterstormangelpåkunnskapinnenforernæringsmessigeproblemerogernæringskartleggingsom metodeforåforebyggeunderernæring.deterikkeblittfunnetforskningsomharvistkungode resultateriforholdtilomsykepleierneernæringskartleggersinepasienter. Videreidettekapitteletvildefiretemaeneblidiskutertoppmotaktuellteoriom sykepleieprosessen,yrkesetiskeretningslinjerogteoriomkunnskapsbasertpraksis,itilleggtilat annenrelevantteorivilblibenyttet Kartlegging har en god virkning i forebyggelsen av underernæring et nyttig verktøy Resultateneviseratkartleggingharengodvirkningiforebyggelsenavunderernæring.Imangeav studieneermnablittbruktsomscreeningsmetode.resultatetviseratmnaerenavdebeste screeningsverktøyene,dadennemetodenerspesifikk,lettåbrukeitilleggtilatdenerraskog kostnadseffektiv.likevelkandetværeensvakhetatdetkunerblittbruktmnasom screeningsmetode,damanikkefårnoesærliginnblikkihvordanandrescreeningsmetoderfungerer. SamtidigharMNAideutvalgtestudienebidratttilåfangeopppasientersomvarunderernærte,eller depasientenesomstoifareforunderernæring.etannetpositivttrekkmankantrekkefrem,erat studieneerutførtiulikeland.mnaerblittforsøktiflereland,itilleggtilnorge.allestudiene konkluderermedatscreeningsmetodersommnafungerer,ogetpositivtfunneratmnaervistseg åfungeregodtiflereland.mnaeritilleggblittanbefaltiulikevitenskapeligeorganisasjoner,noe mankansepåsomsværtpositivtogtroverdig(shumet.al2005).likevelkommerdetfrematmna børtestesblanteldreiandresituasjoner.ideutvalgtestudieneermnablitttestethoseldrei 16

20 sykehjemellersykehus.ensvakhethereratmanikkevethvordanmnafungererhoseldreiandre situasjoner,foreksempeleldrehjemmeboende,ellerf.eks.eldremedspesifikketilleggsdiagnoser. Detertydeligbehovforvidereutprøvingogforskningpådette.Sidendennestudientar utgangspunktieldremedhovedfokuspåsykehjem,ogikkeeldremedtilleggsdiagnoservilikkedette spillenoensærligrollefordennelitteraturstudien. Somnevntviserresultatetaternæringsscreeningharengodvirkning.Noenavsykepleiernemenerat detteskjerpågrunnavatmanjobberkonsekventmedåernæringsscreenepasientene.noen,altså fåtalletavsykepleiernesynesernæringsscreeningervanskeligåutføre.dissesykepleiernemente likevelatscreeningenfungertenårdetbleutført.enavårsakenetildettekunneværedårlig dokumentasjon.åscreenepasientenesernæringsstatuskansesisammenhengmed sykepleieprosessen.åernæringsscreenepasientervilsiatmanivaretartrinnidenproblemløsende metoden.ifølgekristoffersen(2011)innebærersykepleieprosessenåutføreendatainnsamling.her innhentermansegopplysningerompasienten.dettetrinnetutgjørfundamentetogersværtviktig ogavgjørendefordetvidereresultatet.dedataeninnhenterskalværesykepleierfagligrelatert,i tilleggtilatdeskaltautgangspunktipasienten.underendatainnsamlingkanenoppdageat pasientener,ellerstårifareforåutvikleunderernæring.davilmannormaltutføreenscreeningog andretiltakforåfåenbestmuligoversiktoverpasientenssituasjon.manidentifisererbehov,setteri verktiltak,utførertiltakeneogtilsluttgjørmanenevaluering.screeninghengergodtsammenmed sykepleieprosessen,oghandlermyeomdetsamme.dethandleromåoppdageunderernærte pasienterogsetteiverktiltakforåbedrederessituasjon.detteeravstorbetydningforsykepleien, dadetersykepleiersoppgaveåfangeoppdissepasientene.detersykepleiernesomskalscreeneog ivaretasykepleieprosessen.resultatenefrastudienekanbidratilatdenproblemløsendemetoden blirivaretattpåetbedrevisdamanserviktighetenogvirkningenavernæringsscreening.mankanpå dennemåtenfangeopppasientersomstårifareforunderernæringiriktigtid,setteiverktiltakog utføredisseslikatmandaforebyggeratpasientenblirunderernært Manglende kunnskap om underernæring fører til at kartlegging ikke blir utført og pasienter i fare for underernæring ikke identifisert Resultatetviseratsykepleiereharforlitekunnskapomunderernæringogandreernæringsmessige problemer.itilleggtildetteviserdetsegatsykepleierneikkeharstornokbevissthetrundtdette medernæringsproblematikk. 17

21 Påavdelingermedmyeernæringsproblematikkharsykepleiernestorkunnskapomtemaet,som gjordeatdissesykepleiernevargodepååernæringsscreenepasientene.sykepleierepåandre avdelingerutførteikkescreeningidetheletatt,elleriveldiglitengrad(söderhamnsöderhamn 2008).Sykepleiernehargrunnleggendekunnskapomernæring,menmangemenerdetikkeerderes ansvaråscreenepasientene.somresultatetviser;johøyerekunnskapmanharomernæring,jo høyereprioriterermanslikeoppgaver.erdetslikdetivirkelighetenskalvære?skalmankunforeta ernæringsscreeningpåavdelingermedmyeernæringsproblematikk?erdetkunsykepleieremed særliginteresseforernæringsomskalscreenepasientene? Sykepleieutøvelsenskalbaserespåulikekunnskapsformer.Deterhermankommerinnpå kunnskapsbasertpraksis.kunnskapsbasertpraksiskandefineressom: åbaserefagutøvelsenpå forskningsbasertkunnskapintegrertmedkliniskerfaring(erfaringsbasertkunnskap)ogpasientens preferanser (Kristoffersens.166,2011).Essensenidetteeratsykepleieutøvelsenskalværebasert pådetbesteinnenforforskningsbasertogerfaringsbasertkunnskap,ogpåbrukerkunnskap (Kristoffersen2011). Ifølgeresultatetmanglersykepleierekunnskapomernæringsmessigeproblemer,herunderhvordan manskalscreenepasienterforåplukkeoppdeirisikoforunderernæring.dettevilsiatsykepleierne ikkearbeiderkunnskapsbasert.sykepleierneanvendersegtydeligvisikkeavforskningsbasert kunnskap deinnhentersegikkeinformasjonogkunnskapomernæringsscreeningselvommange avdemsieratdeharforlitekunnskapinnenfordettetemaet. Forskningsbasertkunnskapinnebæreratmanbenyttersegavforskningisittyrke.Dettekanbidratil identifisering,beskrivingogforklarelseavulikefenomenerogårsaksforhold.erfaringsbasert kunnskaperofteknyttettilkonkretesituasjoner,ogdetmanlærergjennometyrkesaktivtliv.denne typekunnskapkallesflereting;eksempelvistauskunnskap,personligkunnskap,kliniskblikkmed mer.slikkunnskapblirutvikletgjennomsystematiskogkritiskrefleksjonoversineegneerfaringer somsykepleier.maneritilleggpliktettilåholdesegfagligoppdatert.dersomsykepleierneikke anvenderforskningsbasertkunnskapvildetikkeværeoveraskendeatdeharforlitekunnskap innenforernæringsscreening(kunnskapsbasertpraksis2012). Etannetviktigtemasomresultatetviser,eratlegenesittermedmyemaktiforholdtilom ernæringskartleggingblirutførtellerikke.detlegenesyneserviktig,erdetsomblirprioritertav sykepleierne.sykepleierneutføreroppgaverlegeneetterspør,oglegeneetterspørsværtsjeldent ernæringsscreening.detkommeritilleggfremavresultatetatsykepleierneønskerstørretverrfaglig samarbeid,spesieltisamarbeidmedlegene.dettedalegeneunderprioritererernæringsmessig 18

22 praksis,noesomsmitteroverpåsykepleierne.likevelbørkanskjeikkesykepleiernelasegpåvirkeav legeneisåstorgrad.manbørfokuserepåhvasomersykepleiernesansvar,ogprioritereogutføre disseoppgavene.ideyrkesetiskeretningslinjenestårdetklartogtydeligatsykepleierenharansvar foråutføreensykepleiepraksissomfremmerhelseogforebyggesykdom(norsksykepleierforbund 2011).Manskalsomsykepleiererkjennegrenseneforegenkompetanse.Detvilsiatmanskalutføre ensykepleiepraksisinnenfordissegrensene,ogikkegåutenforsittegetfagområde.ivanskelige situasjonerskalmansøkeveiledning,noesomstårnedskrevetihelsepersonelloven (Helsepersonelloven,1999, 4).Herkanmanitilleggtrekkeinndettemedåskyveansvaroverpå andre,ogdetåtapåsegansvarutenforsittegetkompetanseområde.detåfølgelovenogde yrkesetiskeretningslinjenevilminimalisereproblemenedetteomhandler,ogføretiloppklaringi hvemsomskalscreenepasienteneogikke.dettevilavklareatsykepleierneharansvarfordenne oppgaven,ogforhåpentligvisvilernæringsscreeningdabliutført. Ifølgeresultateterdetslikatnyutdannedesykepleiereerflinkeretilåscreenesinepasienteri forholdtilandresykepleieremedlengreyrkeserfaringer.itilleggerdetvistsegatyngresykepleiere erflinkeretilåscreenesinepasienterimotsetningtileldresykepleiere.trengersykepleieremedlang yrkeserfaringoppgraderingogundervisningforåfriskeoppogbevaresinkunnskap?detertydeligat sykepleierneidennestudienikkearbeiderkunnskapsbasert.oftevilmanettermangeyrkesaktiveår sittemedmyeerfaringogkunnskapgjennompraksis,altsåmanutviklererfaringsbasertkunnskap. Slikesykepleiereharofteetsåkaltkliniskblikk,somikkenyutdannedehar(Kunnskapsbasertpraksis 2012,Kristoffersen2011).Sykepleierneidennestudienbrukerikkeerfaringenesinetilkunnskap.De anvendersegikkeavdenerfaringsbasertekunnskapen.ettermangeårsomsykepleierburdeman tattmedsegkunnskapomernæringsscreening,itilleggtilatmanettermangeårburdeha opparbeidetkunnskapogforståelseavviktighetenavernæringsscreening.kandenyutdannede sykepleiernehatilegnetsegmervitenskapeligkunnskap?enmuligårsakkanværeatdeerflinkeretil åanvendeogleteetternyogoppdatertkunnskap.etannetviktigpunktåsepå,eromde nyutdannedetilegnersegnyerfaringsbasertkunnskap,ellerblirdepåvirketavdeeldresykepleierne, ogdermedutførersammepraksissomdeetterhvert;atdeikketilegnerseg,oganvendersegav erfaringsbasertkunnskap.hvordanskalmandafåpåvirketnyutdannedesykepleieretilåbligode sykepleieresomkanåscreenepasienter,itilleggtilatdeskalkunneforståviktighetenav ernæringsscreening?vedåanvendesykepleieprosessenogjobbekunnskapsbasertvilmankanskje unngåatnyutdannedemisterinteresseogforståelseavernæringskartlegging. 19

23 Ernæringsmessig praksis er underprioritert Detkommerfremavresultatetaternæringsmessigpraksisersværtunderprioritert.Dettegjelder særligpåsykehusogsykehjem.dårligutstyrsomikkebliroppgradertførerogsåtilatscreeningikke blirutført.dersomdetblirutført,kandetgifeilsvarpågrunnavmanglendeogdårligutstyr.selvom ernæringsmessigpraksiserunderprioritert,kommerdetfremiresultatetatdeflestesykepleierne forstårviktighetenavernæringsmessigpraksis ogviktighetenavernæringsscreening.mange sykepleieremeneritilleggaternæringsmessigpraksiserunderprioritertpågrunnavlavt kunnskapsnivå.kunnskapsnivåetettydeligforlavt.vedåanvendeforskningog/ellerundervisning foråøkekunnskapsnivåetvildettebidratiløktkunnskap,ogdermedatmanjobber kunnskapsbasert.forskningsammenmederfaringfrasykepleieremedmyekunnskapinnenfor temaetkanbidratiløktkunnskaphosdesommanglerdette. Resultatetviserogsåatdestovanligeredetermedernæringsmessigeproblemerpåavdelingen,jo flinkereermanpååscreenepasientene.påavdelingerutensærligernæringsproblematikk,vildette medføreatsværtfåpasienter,elleringenpasienterblirscreenetforåkartleggeernæringsstatus. Resultatetviseritilleggathosdemedstortfokuspåernæringskartleggingharsykepleiernes interesse,kunnskapogbevissthetrundternæringsproblematikkogscreeningblittøkt.detteviserat øktfokuspåernæringsscreeningkanbidratilbedreernæringsmessigkartlegging.detertydeligat detmanharfokuspåblirinteressantåjobbemed.dermedbørsykehjemogsykehusinnføre strengerekravogstørrefokusrundtdettemedkartleggingavernæringsstatus(kunnskapsbasert praksis2012). Sykepleieremåfåopplæringiernæringsscreening,ogeventueltundervisningidetteslikatdeskal kunneforståviktighetenavåscreenepasientene,ogkonsekvenseneavåikkescreenepasientene. Tverrfaglighetvilværeviktig.Kanmankanskjearrangereulikerefleksjonsmøter/etikkmøterhvor mandiskutererogdelermeningerrundtdettemedernæringsproblematikkogernæringskartlegging? Dettekanbidratilatmanendrersynoglærersegnyemetoderåjobbepå.Dettekanigjenbidratil øktmotivasjoniforholdtilåjobbemedernæringskartelling.etiskerefleksjonerkanforeksempel bidratildette.kanskjefinnesdetnoenmederfaringomkartleggingsomkantaansvarforåholde refleksjonsgrupper.samarbeidometiskkompetansehevingeretprosjektsompågårmellomhelsed ogomsorgsdepartementet,helsedirektoratet,arbeidstakerorganisasjoneneinnenhelseogomsorg samtks.hovedmåletmeddetteprosjekteteråstyrkedenetiskekompetansenihelsed,sosialdog omsorgstjenesteneoggjennomføreetiskrefleksjonitjenestene(kommunesektorensorganisasjon). Etiskerefleksjoner/refleksjonsgrupperkanforeksempelbidratiløktmotivasjonogforståelsefor ernæringskartlegging 20

24 Detkommerfremavresultatetatdokumentasjonenerfordårlig.Dettekanbidratilatscreeningikke blirutført,somigjenmedførerunderprioriteringavernæringsmessigpraksis.dokumentasjoner lovpålagt.ihelsepersonellovenparagraf39 plikttilåførejournaldstårdetnedskrevetat densom yterhelsehjelp,skalnedtegneellerregistrereopplysningerienjournalfordenenkeltepasient. Viderestårdetiparagraf40 kravtiljournalensinnholdm.mat journalenskalføresisamsvarmed godyrkesetikkogskalinneholderelevanteognødvendigeopplysningerompasientenog helsehjelpen,samtdeopplysningersomernødvendigeforåoppfyllemeldeplikteller opplysningspliktfastsattilovellermedholdavlov.detsomstårnedskrevetijournalenskalvære lettåforståforannetkvalifiserthelsepersonell(dahlskaug2011).detstårihelsepersonellovenat dokumentasjonskalføresisamsvarmedgodyrkesetikk(helsepersonelloven,1999, 40).Ide yrkesetiskeretningslinjenestårdetnedskrevetatsykepleiereanvenderdeyrkesetiskeretningslinjeri sittarbeid(norsksykepleierforbund2011).hersermanatdettegårmyeoverihverandre,oger destoviktigere.sykepleierneidennestudienharikkefulgtloven,dadetvisersegat dokumentasjonenerfordårlig.itillegganvenderikkedissesykepleiernedeyrkesetiske retningslinjeneforsykepleierne.somresultatetviserførerdettetilatscreeningikkeblirutført. Dokumentasjonkanogsåtrekkesinnisykepleieprosessen denproblemløsendemetoden.alle punkterisykepleieprosessenskaldokumenteres.detersykepleiernesomharansvarfordenne dokumentasjonen.herskaldetkommefrempasientensreaksjonpåsinsykdomoglidelse.itillegg skaldokumentasjonensykepleiernegjørtydeliggjøresykepleiehandlingerogvurderinger.dette uansetthvadesiktermot;fremmehelse,behandle,forebygge,rehabilitereellerlindrelidelse.deter journalansvarligsomhardetoverordnedeansvaretfordenenkeltejournalihelseinstitusjoner.det skalfremgåavjournalenhvemsomerjournalansvarlig,jf.journalforskriftenparagraf6(dahlskaug 2011). Sommansererdokumentasjonavsykepleieetsværtviktigpunktisykepleien.Dadetkommerfrem atdokumentasjonenerfordårlig,kanetmuligtiltakværeåsettejournalansvarligpåsaken.deter journalansvarligsommåsørgeforatdokumentasjonenblirutførtoggjort(dahlskaug2011).dette kanbidratilåbedredokumentasjonen,ogførervideretilatscreeningblirutført.slikkanman muligenssnudenondesirkelenmanharhavneti.ideyrkesetiskeretningslinjenekommerdetfrem atmansomsykepleierskalanvendedeyrkesetiskeretningslinjerisittarbeid,ogatmanskalbidratil etiskrefleksjonaktivtihverdagen.kanskjeerdetetiskrefleksjonsomskaltil?sykepleiernekan reflektereoveretiskeproblemersomoppstårsomfølgeavfordårligdokumentasjon.kanskjekan etiskrefleksjonbidratilstørrebevissthetrundternæringsproblematikk?burdemansetteavtidhver dag/ukentligtiletiskrefleksjon?detteerforslagtiltiltaksomkanendresykepleiernesoppfatningav ernæringsproblematikkogscreening(norsksykepleierforbund2011). 21

25 Bedretverrfagligsamarbeidkanmuligensbidratilåbedrescreeningen?Manskalgjøredetmaner pliktettilågjøre,detmansomsykepleierikkekangjøre,kanmansamarbeidemedandreom. Hvordanfådokumentasjonentilåblibedre?Kanskjemåmanpåpekehvorviktigdokumentasjoner, visetilhvalovensier,sliksomnevntovenfor.fårpasientenemedvirkeisinbehandling?funnfra resultatenesierveldigliteomdette.detatpasienteneskalfåmedvirkeisinbehandlingstår nedtegnetipasientdogbrukerrettighetsloven(pasientdogbrukerrettighetsloven,1999, 3d1),i tilleggtilatdeterettavpunkteneikunnskapsbasertpraksis;brukerkunnskap/brukermedvirkning (Kunnskapsbasertpraksis2012).Manskaltahensyntilpasientensønskerogbehov,detteskal sykepleiergjøregjennomkommunikasjonogsamhandlingmeddenenkeltepasientenogmed brukergrupper.somnevntinnledningsvissamsvarerdettemedhelsepersonelloven,pasientog brukerrettighetslovenogdeyrkesetiskeretningslinjeneforsykepleierne.vedåjobbe kunnskapsbasertivaretarmansykepleieprosessen,lovenogdeyrkesetiskeretningslinjenefor sykepleierne Holdninger, interesser og kvalifikasjoner påvirker ernæringsmessig kartlegging Kandetværeslikatmangesykepleieresynesernæringskartleggingerkjedeligog/ellerlite interessant?detkommerfremavresultatetathosnoensykepleierespillerholdningeromkring ernæringsmessigpraksisenrolleforomscreeningblirgjortellerikke.hvorforerdetslik?kandette tydepåaternæringskartleggingerkjedeligåutføre?sykepleierekanikkebarevelgebortdetdeselv syneserspennendeogkjedelig.sykepleiereharbådeetfagligogetjuridiskansvar.enhandlingkan værefagligforsvarligogjuridisktillatt,menetiskuakseptabel.idettetilfelletvilikkesykepleierne bevarehverkendetfaglige,juridiskeelleretiskeansvaret.somsykepleierharmanenfundamental plikttilåfremmehelse,forebyggesykdom,lindrelidelseogsikreenverdigdød(norsk sykepleierforbund2011).dettevilsiatmanharenpliktsomsykepleieråforebyggeunderernæring hoseldre ogernæringsscreening/kartleggingerenmetodesomskalsørgeforforebyggelseav underernæring.somsykepleierfremmermanogsåhelsevedåforebyggesykdomoglidelse. Underernæringførermedseguheldigekomplikasjoner,somblantannetøktfarefortrykksår, dårligerelivskvalitet,fareforinfeksjonermedmer.gjennomforebyggelseavunderernæringhindrer mandissetilleggskomplikasjonenesomeruheldigeforpasienten.pådennemåtenkansykepleier bidrailåfremmehelseoglindrelidelse.slikekomplikasjonerkanværesmertefulleoggåutover pasientenslivskvalitet(guttormsenet.al2009). 22