Styret i Rjukan Næringsutvikling AS (RNU) vedtok å etablere RMS og sendte deretter saken til kommunestyret i Tinn.

Transkript

1 1 DELRAPPORT 2 Notat om etableringen av Rjukan Medisinske Senter AS Notat til adm. direktør Tor Helge Flåto, Rjukan Næringsutvikling AS (RNU) fra Erik Kreyberg Normann, konsulent og daglig leder i Erik Normann Consulting AS (ENC) Rjukan sykehus, foto: Rune Guneriussen Styret i Rjukan Næringsutvikling AS (RNU) vedtok å etablere RMS og sendte deretter saken til kommunestyret i Tinn. Kommunestyret i Tinn kommune vedtok å etablere Rjukan Medisinske Senter AS (RMS) som et heleid datterselskap av RNU som igjen er et selskap eid 100% av Tinn kommune. Kommunestyret vedtok videre i sitt møte å utrede en samlokalisering av kommunale helsetjenester i Rjukan sykehus ble det etablert et interimsstyre der konsulent Erik Normann (undertegnede) gikk inn som leder, og for å fungere som arbeidende styreleder med bl.a. ansvaret for forhandlingene med Sykehuset Telemark HF (STHF) om kjøp av Rjukan sykehus. Det ble inngått en opsjonsavtale med STHF om kjøp av sykehuset, en prosess som grunnet sommerferie ble satt på vent og gjenopptatt med et forhandlingsmøte Bakgrunnen for inngåelsen av opsjonsavtalen var kommunestyrets behandling av planene om å samle kommunale helsetjenester i Rjukan sykehus der man i

2 2 kommunestyremøtet vedtok å utrede mulighetene for dette. Det var ikke mulig å gjennomføre forhandlingene med STHF samt for kommunens del å utrede de ulike alternativene, hvorav innflytting i Rjukan sykehus er ett av tre, innen den opprinnelige fristen som for en behandling i kommunestyret Saken ble derfor presentert overfor kommunestyret som en orientering og med forslag om å komme tilbake til kommunestyret med en komplett sak Dette vedtok kommunestyret. Tinn kommune ved kommunalsjef Terje Bjerkehagen har ansvaret for kommunens utredning av de tre alternativene som ble presentert i kommunestyremøtet og som i hovedsak var identisk med en presentasjon som ble gitt på et folkemøte på Rjukan De tre alternativene er i grove trekk: 1. Full samlokalisering på sykehuset 2. Delvis samlokalisering på sykehuset 3. Full samlokalisering annet sted Kommunens anbefaling vil bli lagt fram for Tinn kommunestyre på møtet I mellomtiden fortsetter RMS forhandlingene med STHF og bereder grunnen for de økonomiske beregningene som må ligge til grunn for kommunestyrets behandling I forhandlingene med STHF er en av utfordringene å bli enige om en kjøpesum. Det regnes som sannsynlig at man blir enige om en sum, som ligger vesentlig lavere enn både STHFs egen takst og Tinn kommunes tilsvarende takst. Som en ikke uvesentlig utfordring i tillegg til kjøpesummen, vil en sikring av ras- og steinsprang være. Dette er anslått å beløpe seg til ca. 10 MNOK og kan begrenses til å spenne opp et sikringsnett i fjellskråningen ovenfor sykehuset. Overlegeboligen er en del av Verdensarven, og må rehabiliteres. Boligen kan dog selges, så det er usikkert hva denne representerer av evt. reell kostnad. Rehabiliteringen er grovt anslått å beløpe seg til ca. 0,5 MNOK. Overlegeboligen, foto: Erik Kreyberg Normann

3 3 Lasarettet som er det gamle tuberkulosesykehuset beliggende litt ovenfor og til siden for sykehuset er i svært dårlig forfatning og egner seg best for riving. Uansett vil dette bygget, som er i så dårlig stand at det ikke er en del av verdensarven, representere en kostnad som er anslått til ca. 1 MNOK. Lasarettet, foto: Erik Kreyberg Normann STHF har sagt at de ønsker å videreføre en drift på omtrent samme nivå som i dag, og inngå en 10 års leiekontrakt som sikrer dem tilstrekkelige arealer i årene som kommer. Det de legger til grunn for sitt framtidige aktivitetsnivå, er deres egen utviklingsplan. Ibsen-sykehusene er inne med en leieavtale og har en rekke konsesjoner på drift av sykehus på Rjukan. Aktiviteten har vært svært liten. Leieavtalen med STHF er utløpt (i følge STHF). Muligheter. Fra RMS sin side, vil det kunne være hensiktsmessig å gå for alternativ 1, full samlokalisering av kommunale helsetjenester på sykehuset. Dette fordrer imidlertid at man utvider eksisterende bruksareal. Det er mulig å bygge på tilsammen en hel etasje på "nybygget" noe som vil gi ca. 800 m 2 nytt areal. Konstruksjonsmessig må dette være "lettbygg" for ikke å overbelaste eksisterende bygg. Kostnadsrammen er ca NOK pr. m 2. Dette kan innredes som sykehjemsrom mm. og derigjennom også delvis komme inn under Statens støtteordning ved at Husbanken yter et tilskudd på inntil 55% av maksimumssatsen for bygging av sykehjemsplasser som for tiden er på 1.73 MNOK.

4 4 Hovedbygget og "nybygget", foto: Erik Kreyberg Normann "Nybygget" hvorpå det kan påbygges en ny etasje, foto: Erik Kreyberg Normann Videre kan man rive dagens Søsterhjem, og bygge et nytt sykehjem der, med en ramme på ca m 2. Kostnadsrammen for dette prosjektet er basert på en veldig grov kalkyle og estimert til ca NOK pr. m 2. Det skal gjennomføres en befaring med et konsulentfirma Etter det får vi mer informasjon om kostnadene ved dette bygget. Også her vil kommunen kunne søke om tilskudd fra Husbanken.

5 5 Søsterhjemmet og garasjeanlegget, foto: Erik Kreyberg Normann Søsterhjemmet, foto: Erik Kreyberg Normann For å få til en hensiktsmessig drift av kommunale tjenester i Rjukan sykehus, må man ta en nøyaktig gjennomgang av hele bygget som en del av en videre prosess dersom kommunestyret vedtar dette Det er sannsynlig at det må foretas visse ombygginger/tilpasninger for å gjøre arealene hensiktsmessige for primærhelsetjenestens behov all den tid denne er noe annerledes enn spesialisthelsetjenestens arbeidsform. Bl.a. må det påregnes stor daglig gjennomstrømning av pasienter. Fastlegene på Rjukan har ca. 120 pasienter innom i løpet av en vanlig arbeidsdag. Dette vil også stille krav til adkomst og økning i antall parkeringsplasser. Det vil trolig være plass til fastlegene og turnuslege(r/n), ergo- og fysioterapi, helsestasjonstjenesten, tre psykiatriske sykepleiere og noen flere. Dersom man skal inn med

6 6 sykehjemssenger i tillegg til de rehabiliteringssengene som allerede er på sykehuset, vil man måtte påregne å bygge på en etasje, evt. også erstatte Søsterhjemmet med et nytt bygg. I fall man gjør noe med Søsterhjemmet, må man også vurdere muligheten for å etablere nye parkeringsplasser i underetasjen. En samlokalisering av den nåværende driften ved Sykehuset Telemark HF som de har uttalt at de vil videreføre, kombinert med Tinn kommunes helsetjenester og en viss privat kirurgisk aktivitet, vil kunne gi et særdeles spennende og kompetent helsemiljø som vil kunne være bærekraftig over tid kombinert med at det vil kunne bli opplevd som et spennende sted å jobbe og virke rekrutterende på gode fagfolk. Fastlegens nærhet til legevakten og KAD-sengen (kommunal akutt døgnseng) vil kunne representere en styrket legevaktfunksjon og en bedret funksjon for kommunens ansvar for å ha et øyeblikkelig hjelp-tilbud med innleggelsesmulighet innen såvel somatikk (fra ) som psykiatri som det er stilt krav om at kommunene skal ha etablert innen For en kommune som Tinn, er det trolig tilstrekkelig å starte ut med én KADseng som derved kan dekke det samlede behovet for denne type sengeplass(er). I tillegg kommer naturligvis kommunens sykehjemsplasser. Nærheten til STHFs laboratorie- og røntgentjenester vil kunne representere en mulighet for en styrket diagnostikk ved at man har tilgang til tjenester de færreste andre legevakter har tilgang til i umiddelbar nærhet, som vil komme pasientene til gode. Følgelig kan man som et ledd i undersøkelsene av pasientene avklare lidelser som man ellers ville måtte reise til Notodden eller andre sykehus for å få avklart. Dette gjelder f.eks. spørsmål om brudd, lungebetennelse etc. En utvikling lik det man har sett ved Rjukan sykehus, er ikke uvanlig. Som en konsekvens av den medisinske utviklingen (mer avansert utstyr og nye medikamentelle behandlingsformer), skjer det en sentralisering av spesialisthelsetjenesten. Avansert behandling blir ofte sentralisert for å sikre en bærekraftig utvikling, fordi det ellers blir alt for kostbart samtidig som personellets erfaring og kompetanse blir for liten. Som en konsekvens av denne utviklingen blir små lokalsykehus lagt ned, eller omdannet til lokalmedisinske sentre/helsehus/helseparker el.l. Det opereres med ulike navn. En del steder i utlandet kalles disse sykehusene for "Community hospitals", eller kommunesykehus. Personlig synes jeg dette er et godt begrep, fordi slike omdannede lokalsykehus som ikke lenger har sin hovedaktivitet innen spesialisthelsetjenesten fortsatt er sykehus, men med hovedaktiviteten knyttet til kommunens helsetjeneste. Det vil være naturlig å se på hvilke typer aktiviteter det er fornuftig å samlokalisere i et slikt kommunesykehus. Man kan kalle det Rjukanmodellen (en variant av det mange har vært opptatt av å referere til Ål-modellen). Eksempelvis kan man samlokalisere følgende: Kommunale helsetjenester som: Fastleger og evt. turnusleger Legevakt Kommunal(e) akutt(e) døgnseng(er) (KAD) (somatikk og psykiatri) Rehabilitering

7 7 Sykehjemssenger (de "tyngste") Hjemmesykepleie (base) Helsestasjon Fysio- og ergoterapi Psykiatri og rus Tannhelsetjeneste Kiropraktikk Spesialisthelsetjenester som utskutte enheter fra helseforetak som: Kirurgisk og medisinsk poliklinikk Røntgen- og laboratorietjenester Avtalespesialister Dialyse Kreftbehandling (som f.eks. enkelte cellegiftkurer) Lysbehandling av psoriasispasienter Andre helse- og sosialtjenester som: Private helsetjenester (kirurgi og medisin) Barneverntjenester NAV Mangfoldet er betydelig og listen ovenfor er ikke uttømmende. Hovedpoenget er å samlokalisere tjenester og personell som vil kunne virke gjensidig forsterkende på hverandre for den på den måten å kunne utvikle kreative og god fagmiljøer til det beste for pasientene. Det vil være mulig å skape noe unikt i nasjonal sammenheng Rjukanmodellen. Det bør være mulig å skaffe utviklingsmidler til et slikt utviklingsprosjekt, fordi dette vil være en mulig framtidig løsning for flere av landets små lokalsykehus. Oslo, Erik Kreyberg Normann Konsulent og daglig leder Erik Normann Consulting AS