Utvalgssak Møtedato. Kommunestyret gjør vedtak om endelig lokalisering i møte

Transkript

1 TINN KOMMUNE Arkiv: Saksnr.: 2017/ Saksbeh.: Terje Bjerkehagen Dato: Valg av sted for samlokalisering av HO-tjenester SAKSFRAMLEGG Utvalg Utvalgssak Møtedato Tinn kommunestyre Eldrerådet Levekår og inkluderingsutvalg Rådet for funksjonshemmede Tinn formannskap Tinn kommunestyre Rådmannens innstilling: Det gis en orientering om alternativer for framtidig samlokalisering av kommunens helse- og omsorgstjenester. Saken sendes deretter på høring til Levekårsutvalget, Eldreråd og Rådet for funksjonshemmede. Kommunestyret gjør vedtak om endelig lokalisering i møte Rådmannen anbefaler å samlokalisere fremtidige helse- og omsorgstjenester der Eldres hus i dag ligger. Innledning og historikk: Prosjektgruppa som er opprettet for å få på plass ny helse- og omsorgsplan (HO-plan) har jobbet etter en fremdriftsplan hvor målet var å få planen behandlet av kommunestyret i juni. Arbeidet har vært problematisk. Dette handler hovedsakelig om rekkefølgen på andre pågående prosesser i helse-/ omsorgsfeltet og da spesielt næringsprosjektet og vedtaket om opprettelse av Rjukan medisinske senter AS. For å komme videre både med planene for utvikling av kommunens helse- og omsorgstjenester og næringsprosjektet Rjukan Medisinske senter fattet kommunestyret et vedtak om at valg av lokalisering for fremtidige HO-tjenester skulle gjøres før arbeidet med HO-plan skulle fortsette. Historikk: I desember 2014 ble det vedtatt at kommunens legevakt, øyeblikkelig hjelp-plass og

2 rehabiliteringsplasser skulle lokaliseres til Rjukan sykehus. Etter hvert ble også korttidsavdelingen flyttet fra Eldres hus til sykehuset. Dette ble gjort i et forsøk på å skape ny aktivitet i lokalene som ble ledige etter at STHF la ned sine akuttfunksjoner og døgndrift ved sykehuset. Tanken var også at STHFs polikliniske virksomhet og den kommunale driften skulle gi en basis for å få inn annen helserelatert drift og dermed erstatte de nedlagte arbeidsplassene ved Rjukan sykehus. Det ble startet et næringsprosjekt som hadde til hensikt å få inn nye helserelaterte virksomheter i de ledige lokalene. Fra september 2015 ble det etablert kommunal drift med legevakt, 1 øyeblikkelig hjelp-plass og 12 korttidsplasser på sykehuset. Det ble ansatt 25 årsverk på den kommunale avdelingen og merkostnaden for kommunen ble på mill. kr. pr. år. Næringsprosjektet arbeidet med å få ny virksomhet inn i sykehuset og en privat aktør fikk tre sykehuskonsesjoner knyttet til drift på Rjukan sykehus. Det har imidlertid så langt ikke vært mulig for denne aktøren å oppnå avtaler med STHF/HSØ RF av vesentlig omfang om oppdrag som gir nødvendig økonomi til å starte opp ny virksomhet. Det ble gitt klar beskjed fra Tinn kommune om at avklaring på dette måtte komme medio april 2016 da rådmannen skulle legge fram økonomiplanen der en måtte ta et retningsvalg for hvordan Tinn kommune skulle planlegge sine framtidige helse- og omsorgtjenester. Svar kom sent og var negativt og det var uklart om økonomisk forsvarlig aktivitet kunne etableres på Rjukan sykehus. I tillegg ble Rjukan sykehus annonsert for salg og det var på det rene at Tinn kommune ikke kunne overta dette vederlagsfritt eller til en gunstig pris. I økonomiplanen måtte det da tas stilling til følgende: Om kommunen fortsatt skal ha drift på Rjukan sykehus Om Tinn kommune skal kjøpe Rjukan sykehus eller ikke. Videre arbeid med næringsprosjektet Rjukan medisinske senter. Avklaring fra HSØ kom ikke. Stortinget bestemte at Tinn kommune ikke fikk overta sykehuset vederlagsfritt. En så ikke særlig vilje eller entusiasme hverken fra HSØ eller STHF for å støtte opp om ny aktivitet på Rjukan sykehus. Tinn kommune hadde både av økonomiske og faglige grunner behov for å samle helse- og omsorgtjenestene. Kommunestyret vedtok derfor følgende i økonomiplanen: Pleie- og omsorgstjenestene i Tinn kommune må drives på et kostnadsnivå som er 10 mill. lavere enn dagens drift her må det tenkes helt nytt blir et omstillingsår der en regner halv effekt av kostnadsreduksjoner I økonomiplanperioden settes det av 53,7 mill. kr. i på investeringsprogrammet til pleieog omsorg inklusiv boligsosial plan Kommunal drift på Rjukan sykehus blir avviklet Tinn kommune sier nei til kjøp av Rjukan sykehus Arbeidet med å skape ny aktivitet på Rjukan sykehus fortsetter som et reint næringsprosjekt men uten kommunal drift Vedtak om Rjukan Medisinske Senter AS mars 2017 Kommunestyret vedtok altså at arbeidet med å skape ny aktivitet på Rjukan sykehus skulle fortsette som et næringsprosjekt og Rjukan Næringsutvikling AS har fått oppdraget med å gjennomføre dette. I mars 2017 vedtok kommunestyret at det videre arbeidet med næringsprosjektet skal organiseres gjennom Rjukan medisinske senter AS (RMS) som da ble vedtatt opprettet. I saksutredningen står følgende å lese: «Offentlige aktører på primær og spesialisthelsetjenestenivå må avgi en langsiktig forpliktelse for drift og aktivitet i senteret, som grunnlag for knoppskyting og etablering av nye aktiviteter i

3 privat regi. En vesentlig faktor av positiv betydning vil være lokalisering av døgnkontinuerlig beredskap, eksempelvis legevakt og ambulanse». Her legges det altså til grunn at det er ønskelig/nødvendig med kommunal tilstedeværelse for å gjøre næringsprosjektet mer interessant for private aktører som kan ha interesse av å etablere sin virksomhet på Rjukan. Det bekreftes både av ledere for RNU og innleid rådgiver i næringsprosjektet at kommunens tilstedeværelse vil ha avgjørende betydning for om man skal lykkes med å etablere privat virksomhet. Det står videre i utredningen: «Rådmannen har oppfattet at første delen av Rjukan Medisinske Senter sin oppgave er å fullføre kartleggingen om et framtidig medisinsk senter i sykehusbygningen er liv laga ut fra en forretningsmessig vurdering. Det bør derfor være beslutningspunkter i RMS sitt styre som gjør det mulig å stoppe eller gå videre avhengig av hvilke konklusjoner en kommer til. Ved slike beslutningspunkter må kommunestyret gjøre de endelige vedtak». Tilbakemelding fra Rjukan Næringsutvikling AS Det foreligger en tilbakemelding fra Rjukan Næringsutvikling AS i form av en delrapport fra Erik Normann Consulting AS. Her sies det bl.a.: «Omstillingen av Kragerø og Rjukan sykehus er fra STHFs side gjennomført i hht. deres plan. På et møte i Porsgrunn i regi av LO Telemark der kst. adm. direktør og styreleder innledet, var dette tydelig. Fra panelet, bestående av fylkespolitikerne fra de fleste partiene, var det også tydelig at de endringene som er gjort tilhører historien, og at man ikke kommer til å gjøre noe for å endre på det som allerede er vedtatt og gjennomført. Dagens opposisjonspartier til sittende regjering ga heller ikke inntrykk av at de ville fokusere på å tilføre Kragerø og Rjukan sykehus oppgaver som vil endre dagens driftssituasjon, om de skulle komme til makten. Følgelig kan man ikke påregne at et evt. regjeringsskifte til høsten, vil gi Tinn kommune noen drahjelp til å endre sykehuset tilbake til det det engang var. Tinn kommune, med eller uten samarbeid med nabokommunene, må nok selv skape og sikre grunnlaget for driften i Rjukan sykehus i årene som kommer.» I delrapporten er konklusjonene rimelig klare på at dersom en skal få en framtidig bærekraftig aktivitet på Rjukan sykehus må kommunale helsetjenester være tilstedeværende. Det er samtidig vurdert som lite realistisk å få til rene private helserelaterte virksomheter på tidligere Rjukan sykehus. RNU anbefaler at det gjøres et nytt vedtak i kommunestyret om at kommunale helsetjenester skal samlokaliseres og flytte inn i Rjukan sykehus. Alternativet er slik en oppfatter det å legge ned næringsprosjektet. I praksis betyr dette at det nå legges press på kommunen ift å avklare sin fremtidige rolle i sykehuslokalene. Dette skaper utfordringer for arbeidet med helse- og omsorgsplanen da denne avklaringen er forventet å skulle komme før arbeidet med planen er kommet så langt at vi skal diskutere mulige fremtidige valg av lokasjoner for kommunale helse- og omsorgstjenester. At kommunestyret gjennom sitt vedtak om opprettelse av RMS også støtter RNus poeng om viktigheten av kommunal tilstedeværelse på sykehuset, bidrar til å legge ytterligere press på arbeidet med HO-plan. Det hele kompliseres av at det allerede er fattet vedtak i kommunestyret som sier at kommunen ikke lenger skal være til stede i sykehuslokalene.

4 For å komme videre på en god måte i arbeidet både med næringsprosjektet og HO-plan, må disse utfordringene løses snarlig og det ble derfor bestemt at det videre arbeidet med helse- og omsorgsplan måtte gjøres i to trinn: Trinn 1: Utrede ulike lokaliseringsalternativer og fremme dette for politisk behandling i september Trinn 2: Fortsette arbeidet med HO-plan basert på vedtak som fattes etter trinn 1.

5 Lokalisering de ulike alternativene Overordnet: I 2016 ble det av Agenda Kaupang gjennomført et grundig og omfattende analysearbeid av de fleste helse- og omsorgstjenestene. Et av de viktigste funnene er at vi har kostbare tjenester, dette bl.a. som en konsekvens av liten grad av samlokalisering. Det å samle naturlig samarbeidende tjenester har derfor blitt en viktig premiss for arbeidet med ny helse- og omsorgsplan. Å få til dette vil være viktig for å utnytte våre faglige ressurser på best mulig måte og samtidig redusere dagens høye kostnader. Når det i denne saken vurderes samlokalisering i tre alternativer, ligger det hele tiden til grunn at vi skal samlokalisere. Dette er altså et premiss, og vurderinger av de tre alternativene blir vurdert opp mot om vi klarer å samlokalisere de tjenester vi ønsker. I tillegg vil de faglige og økonomiske konsekvensene bli vurdert. Tjenester som skal samlokaliseres: Legevakt/ø-hjelp Korttid/rehabilitering Langtidsplasser (herunder også demensplasser) Legetjenester Helsestasjon Psykiatri Fysio/ergo Hjemmetjenester Hjemmetjenestene er det imidlertid også et poeng å lokalisere i nærheten av eventuelle fremtidige nybygde omsorgsboliger. Lokalisering av hjemmetjenestene utgjør dermed et mulig dilemma. Mer om dette senere. I tillegg er det viktig å gjøre oppmerksom på at det er helse- og omsorgstjenestene som i dag finnes på Rjukan dette dreier seg om. Det som er lokalisert i Austbygd er ikke primært berørt i denne sammenheng. Bortsett fra i alternativ to, men da i form av at det tilføres tjenester til Tinn helsetun. Det har nylig blitt varslet fra Senterpartiet at dersom de kommer i regjeringsposisjon, vil de jobbe for å gjenåpne Rjukan sykehus og skape drift der etter Ål-modellen. Dersom dette skulle skje vil det åpenbart ha konsekvenser for kommunens tenkning rundt drift av egne tjenester. Det blir imidlertid umulig å ta dette «alternativ 4» inn i saken da det er mange usikkerhetsmomenter knyttet til det. Det er dessuten heller ikke innenfor det oppdraget som ble gitt av kommunestyret i utgangspunktet.

6 Alternativene beskrevet Det er jobbet med tre ulike alternativer. Disse er: 1. Full samlokalisering i sykehusbygget 2. Delvis samlokalisering i sykehusbygget 3. Full samlokalisering annet sted I alle alternativene er det foretatt vurdering av styrker/muligheter og svakheter/trusler. I tillegg er det også satt opp regnestykker over kostnadene knyttet til hvert alternativ. For å gjøre dem sammenlignbare er kostandene satt opp med årlig virkning. Å skulle gjøre presise beregninger er ikke mulig uten å sette i gang omfattende og kostbare prosesser. Tallene som her presenteres er imidlertid basert på erfaringstall fra andre prosjekter (spesielt i alt 3 og delvis alt 2). Leiekostnadene i alternativene 1 og 2 er basert på foreløpige anslag fra RMS. Det er viktig å gjøre oppmerksom på at det hefter usikkerhet ved alle tallene og de må ikke sees på som endelige. Alternativ 1 samlokalisering i sykehusbygget: Dette alternativet innebærer at alle helse- og omsorgstjenester (som nevnt ovenfor) samles i sykehusbygget. Dersom dette alternativet blir realisert vil kommunen bli leietaker i et bygg eid av Rjukan Medisinske Senter. Leiesummen vil selvfølgelig reflektere det arealet vi leier samt de omkostninger RMS har hatt for å klargjøre bygget for oss som leietaker. Styrker og muligheter: Den mest åpenbare fordelen i dette alternativet er at vi får samlokalisert de fleste tjenester nevnt ovenfor. Det vil ikke her bli trukket frem hvilke fordeler dette gir da samlokalisering er et premiss. Hensikten og fordelene med samlokalisering er omtalt annet sted og vil heller ikke bli gått inn på i de to andre alternativene. For deler av kommunens helsetjenester vil det være gode og funksjonelle lokaliteter på sykehuset. Vi har allerede i dag tjenester der og dette fungerer veldig bra. Det er også godt mulig å integrere flere av de andre helsetjenestene med de tjenestene som allerede er på plass, uten at dette krever større investeringer. Dette gjelder spesielt fastleger, helsestasjon og fysio/ergo. Samlokalisering på sykehuset vil også kunne muliggjøre samhandling med andre aktører, som STHF og eventuelle private aktører. Dagens samarbeid mellom f.eks. legevakt og røntgentjenester er eksempel på dette. Og skal det være mulig å oppnå økt aktivitet på sykehuset, utover den kommunale, er det ifølge Normann consulting en forutsetning at kommunen er tungt representert. Kommunen vil således være en motor i et fremtidig samarbeid mellom ulike aktører, både offentlige og private. Kommunal tilstedeværelse på sykehuset er videre en forutsetning for å hindre en videre nedbygging av STHF sitt tilbud i Tinn. Dette også ifølge Normann consulting. Frykten er at dersom kommunen ikke er til stede og eventuelt bidrar økonomisk til opprettholdelse av f.eks. røntgen-tjenesten, vil STHF kunne avvikle hele sin tjeneste på Rjukan eksempelvis når et

7 røntgenrør ryker. STHF vil da kunne vurdere det som for dyrt å erstatte dette og heller avvikle tjenesten. Uansett hvilket alternativ man velger vil det i en mellomperiode være behov for å finne løsninger for å sikre normal drift. I dette alternativet vil disse mellomløsningene ikke bli spesielt krevende. Arbeid med eventuelle ombygg/påbygg, vil kunne pågå uten at det vil berøre brukerne i særlig grad. Å være leietaker innebærer en fordel i form av at vi vil kunne inngå langsiktige leiekontrakter og dermed også sikre en forutsigbar økonomi på det som handler om leie. Kommunen vil også stå fritt til å si om leieavtalen om man på et tidspunkt ønsker å etablere tjenestene et annet sted. Svakheter og trusler: Den store utfordringen i dette alternativet er at vi får ikke samlet alle tjenestene slik ønsket. Både hjemmetjenesten, ulike dagtilbud og deler av institusjonstjenesten vil vanskelig kunne bli en del av samlokaliseringen: For hjemmetjenesten anses det som lite hensiktsmessig å være lokalisert på sykehuset med tanke på hvor den fremtidige hovedtyngden av bemannede omsorgsboliger vil være lokalisert. Uavhengig av sted for samlokalisering trenger Tinn kommune å vri tjenestetilbudet fra institusjonsplasser til hjemmetjenester. For å få dette til må det blant annet bygges langt flere tilrettelagte boliger, og da spesielt boliger med mulighet for heldøgns bemanning. Et løst anslag tilsier en utbygging av rundt 30 boliger på kort sikt. Dette er ikke mulig å få til rundt sykehuset og i skrivende stund er det mest nærliggende å tenke seg at denne utbyggingen primært vil bli gjort på området ved Eldres hus. Skal hjemmetjenesten kunne yte de tjenestene som er påkrevd til disse brukerne må de være i umiddelbar nærhet. Jo mindre tid hjemmetjenesten bruker på å forflytte seg, jo bedre er det. Denne tiden kan da heller brukes på å betjene flere brukere, bedre tjenester til hver bruker og faglig utvikling og samarbeid. De samme argumentene kan også gjøres gjeldende for dagtilbudene. Ved å lokalisere hjemmetjenesten annet sted enn øvrig drift innebærer også at hjemmetjenesten i mye mindre grad vil kunne bistå i andre enheters drift ved behov. Når det gjelder spørsmålet om å flytte langtidsplasser til sykehuset er dette heller et faglig spørsmål enn et spørsmål om antall rom og kvadratmeter. Det er fra RMS sin side forelagt mulighetsstudier som viser at det lar seg gjøre å bygge sykehjemsplasser på sykehuset. Men spørsmålet er om vi ønsker å tilby de mest pleietrengende rom i et sykehusbygg? En langtidsplass er ment for personer som ikke kan bo hjemme med tilbud om hjemmesykepleie på grunn av demenssykdom, annen sykdom eller aldring, og som har behov for døgnkontinuerlig helse- og omsorgstjenester. Verdighetsgarantien pålegger kommunen å legge til rette for en eldreomsorg «som sikrer den enkelte tjenestemottaker et verdig og så langt som mulig meningsfylt liv i samsvar med sine individuelle behov». Å ha en hjelpeløs slektning som må innlegges på institusjon er ofte vanskelig for de pårørende. Når den gamle blir institusjonspasient, blir behovet for samvær med pårørende kanskje særlig stort i ellers fremmedgjorte omgivelser. Dette betyr at vi må prøve å skape en hverdag for denne gruppen brukere som ligger så tett opp til et «normalt» liv som mulig. På sykehuset er det små uteområder og det som finnes er lite egnet for mennesker med utfordringer knyttet til å ta seg frem på egenhånd. Det er også krevende med tanke på at pårørende, ansatte eller frivillige skulle ta med brukere i f.eks. rullestol eller rickshaw.

8 Det er også fra teknisk side stilt spørsmål ved om adkomsten er tilfredsstillende, da med tanke på eventuelle beredskapssituasjoner. Hvordan dette forholder seg er ennå ikke avklart Et annet moment er at lokalisering på sykehuset muliggjør samhandling med spesialisthelsetjenestene og eventuelle private aktører både når det gjelder konkrete tjenester, men også innen fagutvikling og fagmiljø. Problemet her er at det er ingen private aktører på vei inn i RMS og det er også fra RNUs side konkludert med at det er lite realistisk å få til næringsaktivitet i sykehuset. Dette anses derfor som et litt tynt grunnlag for å etablere kommunale tjenester. Samarbeid med de spesialisthelsetjenestene, spesielt røntgen og laboratorietjenester, foregår i noen grad i dag og er positivt for kommune. Det er også slik at det pr. i dag er relativt tydelig skille mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Et fortsatt samarbeid på tvers av disse grensene er både mulig og ønskelig, men det foreligger ingen konkrete beskrivelser eller planer for hvordan dette er tenkt gjennomført i praksis, ref. tankene om såkalte «community hospitals». Det er riktignok trukket frem et eksempel med spleising av kostnader til CT-rør. Å drifte en CTmaskin er ingen kommunal oppgave og det er ikke uproblematisk å se at Tinn kommune skal ta på seg slike forpliktelser, gitt den økonomiske situasjonen vi står i med nedbemanning som følge av nedskjæringer. Gjennom den perioden kommunen har vært tilstede på sykehuset har STHF trappet ned flere av sine tjenester, nå sist ultralyd. På bakgrunn av dette er det ikke urealistisk å se for seg et scenario hvor STHF har avviklet alle tjenester i Tinn og kommunen står alene igjen i sykehuset. Dette vil kunne innebære store utfordringer, både økonomiske og faglige. Alternativ 2 delvis samlokalisering i sykehusbygget: I alternativ 2 blir tjenester samlokalisert som i alternativ 1, med unntak av langtidsplassene (herunder demens). Disse flyttes da til Tinn helsetun. Det vil altså si at all tildeling av langtidsplass vil skje til plasser ved Tinn helsetun. På Rjukan vil det fremdeles være korttids- og rehab.plasser og omsorgsboliger med/uten bemanning. Styrker og muligheter: I dette alternativet oppnår vi de samme fordelene som i alternativ 1 for de tjenester som blir samlokalisert. Dette utdypes derfor ikke på nytt. Ved å samle langtids- og demensplasser i Austbygd vil vi dessuten kunne bygge et sterkt og godt fagmiljø, noe som vil være viktig for å kunne yte gode tjenester til denne brukergruppen. Fordelen ved å være leietaker blir også forsterket i dette alternativet da det ikke er foretatt store investeringer som skal forsvares. En annen fordel er at vi ikke trenger like mye plass på sykehuset og en påbygging ikke vil være nødvendig. Dette vil da gi lavere årlige leiekostnader enn i alternativ 1.

9 Det at vi ikke beslaglegger så mye plass gir også større mulighet for å få til annen virksomhet der, slik tenkt gjennom næringsprosjektet som styres av RNU. Dette i motsetning til alternativ 1 hvor vi beslaglegger det meste av arealet. Svakheter og trusler: Mange av de ulempene som er nevnt under alternativ 1, gjelder også her. Å øke aktiviteten ved Tinn helsetun på denne måten vil også kunne innebære at vi øke nivået på andre tjenester ved Tinn helsetun legetjenester, som lege og fysio/ergo-tjenester. Dette for å sikre tilgangen på gode tjenester for de et større antall brukere ved Tinn helsetun. En slik økning i aktiviteten vil innebære økte kostnader totalt sett og stordriftsfordelen som skulle oppnås gjennom samlokalisering uteblir. En flytting av langtidsplasser til Tinn helsetun vil ikke kunne gjøres uten at kapasiteten der økes. Dette innebærer at det vil være nødvendig å bygge ut. Kostnadene til dette er vist i eget regnestykke. Det er usikkert i hvilken grad området faktisk kan bygges ut. Dette må i så fall utredes nærmere. Det må da også tas høyde for den forventede økningen i behov for sykehjemsplasser f.o.m. ca Det er også usikkert hvilket rehabiliteringsbehov Tinn helsetun har og dette må også utredes nærmere. Med dagens offentlige kommunikasjon mellom Austbygd og kommunen for øvrig, gjør det vanskelig for pårørende som ikke selv kjører å kunne besøke Tinn helsetun. Pasientenes ønske og behov for kontakt med pårørende og øvrig nettverk er viktig og må tas med i vurderingen av dette alternativet. En annen mulig uheldig konsekvens i dette alternativet er at fagmiljøet blir relativt lite. Dette kan igjen ha betydning for rekruttering til ledige stillinger. Alternativ 3 full samlokalisering annet sted i kommunen Full samlokalisering annet sted betyr at vi samler alle tjenestene som nevnt innledningsvis et annet sted i kommunen. I dag er det området ved Eldres hus som anses som mest aktuelt. Tanken er da å bygge ut dette området på en slik måte at det er mulig å samle alle tjenestene i en eller annen form for helsehus, og i tillegg ha plass/mulighet for utbygging av omsorgsboliger. For å vise konkret hvordan dette kan se ut, er det utarbeidet en mulighetsstudie over området. Styrker og muligheter: Med dette alternativet får vi samlet alle de tjenester vi ønsker å samle, inkludert da altså både institusjons- og hjemmetjenesten. Dette gjør det mulig å oppnå de fordeler som er lagt inn som en forutsetning for en samlokalisering og er således dette alternativets store styrke. Det vil også gjøre det lettere å rigge en organisasjon som er godt rustet til å møte utfordringer både på kort og lang sikt. En slik tverrfaglig samling av mange fagfolk vil gi muligheten til å utvikle spennende og innovative fagmiljøer, noe som vil bety at det vil være attraktivt å jobbe der. Det vil også ha betydning for fremtidig rekruttering.

10 Vi vil også disponere uteområder som er godt tilrettelagt for å drive aktiv rehabilitering gjennom hele året. I tillegg er det gode muligheter for å utvikle uteområdet videre slik at eldre og gamle har gode muligheter for å være fysisk aktive, noe som er svært viktig i et rehabiliteringsperspektiv. En plassering på «eldres hus-tomta» vil også gjøre det mulig å se for utvidet bruk av uteområder og bygninger, en form for flerbrukshus. Dette kan være ulike kulturarrangementer, aktiviteter i samhandling med frivillige, skole, barnehager etc. En slik bruk vil være et viktig bidrag i å skulle normalisere tilværelsen for brukerne av tjenestene, noe som igjen har betydning for den enkeltes fysiske og psykiske helse. I tillegg vil det være fullt mulig å bygge på en måte som gjør det mulig å legge til rette for samarbeid med andre aktører som STHF eller private. En økt kostnad knyttet til utbygging forutsettes da dekket inn gjennom leieinntekter. Svakheter og trusler: En etablering på området ved Eldres hus vil med stor sikkerhet bety at det ikke vil være lett å få til helserelatert næringsaktivitet i sykehusbygget. Som tidligere nevnt foreligger det imidlertid ingen opplysninger som tilsier at det er nært forestående. Det er også da interessant å stille spørsmål om det ikke kan være mulig å se eventuelle næringsaktiviteter utviklet i et nytt kommunalt helsehus. Mulighetsstudiet som er foretatt konkluderer med at det er fullt mulig å bygge med tanke på at området også skal kunne romme f.eks. aktiviteter i form av spesialisthelsetjenester. Disse kan da være både i offentlig og privat regi. I følge RNU har det vært interessenter som kan se for seg annen drift på sykehuset enn helserelaterte. Dette vil da være fullt mulig dersom man etablerer helse- og omsorgstjenestene et annet sted. Det forutsettes da at bygget omreguleres til annen drift enn i dag. Dette alternativet er det som vil kreve de største investeringene. For å gjøre det mulig å sammenligne med de andre alternativene er investeringskostnadene imidlertid fordelt på 50 år som er en riktig måte å beregne dette på. Som det vil bli vist i mulighetsstudiet som er foretatt kan området imidlertid utvikles på flere måter og i ulike faser. Dette har betydning for størrelsen på investeringene og dermed igjen på kommunenes årlige driftsutgifter. Det er noen utfordringer knyttet til parkeringsbehov. Dette må utredes nærmere, men løsningene kan innebære høyere kostnader. Det er pekt på at dersom kommunen ikke er til stede på sykehuset vil dette kunne gjøre det lettere for STHF å avvikle sin tilstedeværelse på Rjukan. Dette er vanskelig å vurdere i og med at det baserer seg på tolkninger, mer enn hva STHF har uttalt eksplisitt. Usikkerheten er vel så mye knyttet til om STHF vil forbli på Rjukan i det hele tatt, gitt deres jevne nedtrapping helt siden de vedtok sin utviklingsplan. Andre momenter Sykepleiedekning: Sykepleiedekning er et begrep som beskriver hvor stor andel av de ansatte som er sykepleiere. Det finnes ikke noen standard eller norm hvor høy denne andelen bør være, men i mange kommuner ligger den på mellom prosent. Vi har i Tinn tidligere tatt til orde for at den bør ligge mellom 25 og 30%. I 2014 ble det av fylkesmannen gjennomført tilsyn ved Eldres hus. En av de forholdene kommunen fikk anmerkning på var nettopp sykepleiedekningen. Den gangen

11 var den på lave 17%. Én av de viktige effektene ved å samlokalisere er å kunne utnytte fag- /personalressurser på best mulig måte. Ved å samle tjenestene vil vi kunne oppnå en sykepleiedekning på 30%. Da er ikke legevakt medregnet. Med legevakten inkludert i regnestykket blir sykepleiedekningen på 42%. Sykepleiedekningen på kommunens «sykehusavdeling» er i dag på snaut 50%. Dersom vi ikke vi får samlet sykepleierne under ett tak vil imidlertid dekningen på Eldres hus forbli uforsvarlig lav. I alternativ 2 blir sykepleiedekningen ved Tinn helsetun på ca. 20% og innebærer dermed en svekking ift dagens på nesten 25%. Økonomi: Det gjenstår fremdeles noen viktige økonomiske beregninger. Disse vil bli lagt inn i saken så fort de er klare og er derfor ikke tatt med i denne saksfremstillingen. Det vil uansett bli gitt en mer inngående orientering om de ulike økonomiske beregninger som er gjort i kommunestyremøte 14.9., herunder Husbankens støtteordninger og hvordan disse påvirker økonomien i de ulike alternativene. Vei og adkomst Det må utredes videre hvilke krav som kan bli stilt til adkomsten til sykehuset dersom dette alternativet skal velges. Rasproblematikk For sykehustomta er rasproblematikken kartlagt og gjort kjent. Det er også nødvendig å klarere om det er tilsvarende utfordringer knyttet til de to andre lokaliseringsalternativene. Dette må sjekkes ut før endelig vedtak fattes Overgangsløsninger: I alle alternativene vil det være behov for overgangsløsninger. Disse vil bli nærmere utredet og beskrevet før endelig vedtak fattes. Konsekvenser for Helsehuset og sentrum: Alle alternativer medfører at vi flytter våre tjenester ut av Helsehuset og dermed også Rjukan sentrum. Hvilke ringvirkninger dette har, er ikke utredet. Rådmannens vurderinger: For å komme videre både med planene for utvikling av kommunens helse- og omsorgstjenester og næringsprosjektet Rjukan Medisinske senter må det nå gjøres et valg hvor dette skal utvikles. Rådmannen mener fortsatt at det ikke er tilrådelig for Tinn kommune å drive sine helse- og omsorgtjenester så spredt som i dag hverken av økonomiske eller faglige grunner. Det er derfor liten tvil om at en samlokalisering er et viktig og nødvendig virkemiddel for å sikre bærekraft i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det hersker stor enighet om dette i

12 kommunens fagmiljøer og understrekes også som kritisk suksessfaktor i rapport fra agenda Kaupang. Det som foreligger av vurderinger tilsier at det er mulig med samlokalisering i noe varierende grad. Det er vurdert 3 alternativer rådmannen mener at de alternativene de står mellom er utbygging ved Rjukan sykehus eller Eldre Hus området. Det er sett på forskjellige forhold som utbyggingsmuligheter, uteareal, atkomst, parkering, rasproblematikk, økonomi mm., og dette er forhold som lar seg løse. Et valg av lokalisering av kommunens framtidige helse- og somsorgstjenester gir noen dilemmaer: Faglige og økonomiske argumenter tilsier at tjenestene må samles (samlokaliseres). Det ønskes ny aktivitet i Rjukan sykehus som eies av STHF, samtidig som det er skepsis til at dette er den lokaliseringen som er best egnet for utvikling av de framtidige helse og omsorgstjenestene som kommunen skal gi sine innbyggere. Entydige råd fra Tinn kommunes faginstanser er at utbygging bør skje ved Eldres Hus. Rjukan Medisinske Senter/RNu er klare på at kommunal tilstedeværelse med sine helse- og omsorgstjenester er av avgjørende betydning for at man skal lykkes med å etablere privat helserelatert virksomhet i kommunen. Ideene om en samhandling av kommunale, statlige og evt. private aktører (i et «kommunesykehus» eller en «Ål-modell») vil kunne gi befolkningen et forsterket helsetilbud samtidig som det kan skape nye arbeidsplasser. Det er usikkert om disse dilemmaene kan løses. Det er tvil om Rjukan Medisinske Senter kan utvikles som en del av kommunens utbygging annet sted enn på sykehuset (f. eks. området ved Eldres Hus). Det blir fremhevet at kommunal tilstedeværelse på sykehuset er en forutsetning for å hindre nedbygging av STHF sitt tilbud i Tinn. Hva skal Rjukan sykehus brukes til i framtiden om ikke helsetjenester? Kommunen har uansett behov for å være der i en overgangsfase. Rjukan sykehus har en sterk symbolverdi. Etter en totalvurdering av de tre alternativer, mener rådmannen at alternativ 3 med full samlokalisering i området ved Eldres Hus er det beste både med hensyn til å kunne hente ut maksimal effekt av en samlokalisering og for å tilrettelegge tjenestene for fremtiden. Alternativ 2 anses som lite ønsket, da dette ikke løser de problemene vi i dag har med sykepleiedekning, men faktisk forverrer situasjonen ved Tinn helsetun. Dette forutsetter da at det ikke tilføres flere ressurser i form av ansatte. I alternativ 1 er greier en ikke å innlemme hjemmetjenesten eller institusjonstjenesten på en tilfredsstillende måte. Dette alternativet anses også for å basere seg for mye på forhold som i skrivende stund er for usikre. Rådmannen anbefaler å samlokalisere fremtidige helse- og omsorgstjenester der Eldres hus i dag ligger. Samtidig med dette må det igangsettes et arbeid for å vurdere området i forhold til bygging av omsorgsboliger.

13 Konlusjon: Det gis en orientering om alternativer for framtidig samlokalisering av kommunens helse- og omsorgstjenester. Saken sendes deretter på høring til Levekårsutvalget, Eldråd og Rådet for funksjonshemmede. Kommunestyret gjør vedtak om endelig lokalisering i møte Rådmannen anbefaler å samlokalisere fremtidige helse- og omsorgstjenester der Eldres hus i dag ligger. Journalposter i saken: 1 S Valg av sted for samlokalisering av HO-tjenester 2 X Delrapport 2 - Normann Consulting