SAKSFREMLEGG. Mottaksfunksjoner St. Olavs Hospital HF - Organisering og dimensjonering Fase II

Transkript

1 Sentral stab Administrasjonsavdelingen SAKSFREMLEGG Sak 18/15 Mottaksfunksjoner St. Olavs Hospital HF - Organisering og dimensjonering Fase II Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: Saksansvarlig: Stein Kaasa Saksbehandler: Johan Fredrik Skomsvoll Arkivsak: 14/ Arkiv: 350 Innstilling Styret ber om at dagens modell for mottaksfunksjoner ved St. Olavs Hospital videreutvikles med større vektlegging på at pasienter går direkte fra kommunehelsetjenesten til spesialavdelinger. De pasienter som ikke er klart diagnostisert (klassifisert) av fastlege eller legevaktslege skal henvises til Hovedmottaket eller en av de andre akuttmottak for å kunne gjøre rask og presis vurdering for god og effektiv pasientbehandling. Samhandlingen mellom spesialavdelinger, akuttmottakene og kommunehelsetjeneste bør styrkes. Styret ber direktøren vurdere utredningens anbefalinger i framtidig arbeid med forbedringsprogram, langtidsbudsjett og årsbudsjetter. Styret ber om å få egne saker med konkrete forslag til løsninger med hensyn til: a. Handlingsplan for bedre samarbeid med primærhelsetjenesten om den akuttmedisinske pasienten. Frist b. Dimensjonering av observasjonspost og en samlet løsning for akuttmottak og akutt ortopedi i Akutten- og hjerte-lungesenteret. Frist c. Vurdering av en samling av tung overvåkning og hovedintensiv i Akutten- og hjertelungesenteret. d. Rapport med forslag til tiltak vedrørende mottaksfunksjoner innen psykisk helsevern. Frist

2 VEDLEGG 1. Delrapport - Fase II 2. Saksfremlegg og protokoll fra ASU Drøftingsprotokoll Relevante dokumenter: 1. Delrapport Fase I, styrebehandlet Styrevedtak 27/14, BAKGRUNN Vedrørende organisering av prosjektet og oppsummering vises til delrapport I. Styret vedtok i sak 33/13 (Samhandlingsreformens betydning for sykehuset), å utrede mottaksfunksjonene ved St. Olavs Hospital. Det er et klart mål for St. Olavs Hospital å bidra til at pasienter som trenger utredning og behandling på sykehuset, får rask og presis diagnostikk og rett behandling på rett sted til rett tid. Det er også et mål å bidra til at pasienter som ikke trenger utredning og behandling på St. Olavs Hospital får alternative tilbud i andre helseforetak eller i kommunehelsetjenesten. Det er en rekke forhold som tilsier at vi bør se på hvordan sykehuset er organisert, utrustet og bemannet for å ivareta befolkningens behov for akutte helsetjenester. Mandat for fase II i mottaksfunksjoner Styret vedtok i sak 9/14 i mars 2014 i fase I å utrede dimensjonering og organisering av mottaksfunksjoner. I første omgang skulle man beskrive dagens situasjon og hva man skulle gå videre med i fase II. I sak 27/14 den 30. okt 2014 la man fram følgende innstilling som grunnlag for det videre arbeid i fase II: «Administrerende direktør anbefaler Styret å gå videre med fase II som legges fram for Styret 1. juni Fase II bør utrede tiltak for å bedre dimensjonering og organisering av mottaksfunksjonene ved St. Olavs Hospital, og at følgende problemstillinger utredes for å sikre god pasientflyt for pasienter som henvises som øyeblikkelig hjelp: 1. Hvordan kan mottaksfunksjonen og pasientflyten for øyeblikkelig hjelp-pasienter bedres gjennom: o Utvikling og implementering av standardiserte pasientforløp o Styrket faglig kompetanse o Bedre tilgang til kliniske støttetjenester o Tilpasset dimensjonering og bedret funksjonalitet av observasjonsposten o Videreutvikling av barnemottaksfunksjonene o Styrket traumemottak 2. Hvordan videreutvikle tilbudet til ustabile indremedisinske pasienter 3. Hvordan videreutvikle og integrere mottaksfunksjoner for pasienter innen rus med somatikk på en hensiktsmessig måte 4. Utrede om bedre samhandling med kommunene kan påvirke omfanget av henvisninger til sykehuset 5. Hvordan sørge for at befolkningen i Orkdalsregionen får et godt akuttmedisinsk tilbud 6. Hvordan kan IKT-tjenester bidra til og understøtte best mulig pasientflyt»

3 FAKTISKE OPPLYSNINGER Det vises til delrapport fase I og vedlagte sluttrapport/delrapport fase II med forslag til tiltak. DRØFTING Intensjonen med fase II i prosjekt mottaksfunksjoner er å sikre god pasientflyt, god kvalitet, god pasientsikkerhet og god ressursbruk for pasienter med behov for akutt hjelp. En av hovedutfordringene er dagens kapasitet sett i relasjon til den forventede befolkningsveksten. Det er forventet at antall nordmenn > 67 år vil øke fra ca i dag til over 1 million i løpet av de neste 15 årene. Økningen i antallet eldre vil øke behovet for både akutte og elektive henvisninger til St. Olavs Hospital. Flere eldre medfører også flere som har behov for døgnopphold i sykehus. I 2011 hadde ca 30 % av alle nordmenn i aldersgruppen minst 1 døgnopphold i sykehus i løpet av dette året. Befolkningsframskrivinger fra Statistisk sentralbyrå (SSB) har som prognose at befolkningen i Midt-Norge vil øke fra ca i dag til ca i 2040, hvorav halvparten av denne befolkningsveksten vil tilfalle kommuner St. Olavs Hospital Øya og Orkdal har lokalsykehusansvar for i Sør-Trøndelag. Legger man til grunn det registrerte antall ø-hjelpsinnleggelser i hver aldersgruppe innenfor dagens organisering og tilbud om helsehjelp, vil man forvente at antall ø- hjelpshenvendelser til Øya stiger fra ca i dag til ca de neste 15 år (i 2030). For Orkdal Sjukehus vil økningen være fra 9777 i 2014 til i samme tidsperiode fram til Hvordan skal man møte denne kapasitetsmessige utfordringen? For å understøtte primærhelsetjenesten slik at de kan håndtere sine pasienter selv må spesialisthelsetjenestekompetanse være lett tilgjengelig. Man antar at nye tekniske løsninger kan benyttes for å legge til rette for bedre kommunikasjon og oppgavefordeling mellom spesialist og kommunehelsetjenesten. For å bedre dagens tilbud og for å møte fremtidens behov for ø-hjelp vil vi videreutvikle dagens modell for mottaksfunksjoner ved St. Olavs Hospital HF. I denne modellen vil man legge til rette for å øke pasientstrømmer direkte fra kommunehelsetjenesten til spesialavdelinger der det er faglig riktig og hensiktsmessig. Det er også ønskelig å videreutvikle det diagnostiske døgnobservasjonstilbudet som er etablert i Hovedmottaket. Hvorfor ønsker vi at flere pasienter skal kunne sendes direkte til spesialavdeling? Ved en riktig diagnostisering (klassifisering)prehospitalt vil pasientene få en rask behandling på rett sted til rett tid. Man unngår unødvendige forsinkelser i hovedmottaket. Eksempler på dette er hjerteinfarkt, slag og tilstander innen ØNH og øye. Forutsetningen er at avdelingene har lagt til rette for dette både mht logistikk, kapasitet og kommunikasjon med kommunehelsetjenesten. Hva skal til for at flere pasienter kan sendes direkte til spesialavdeling? Dersom man i større grad har definerte prosedyrer for diagnostikk/klassifisering som en del av

4 standardiserte pasientforløp, vil flere kunne følge slike forløp med bedre kvalitet og avklart logistikk, diagnostikk og behandling. Spesialavdelinger og poliklinikker må i større grad legge til rette for å motta akutt syke pasienter direkte på avdeling. Det må utvikles og etableres standardiserte pasientforløp med basis i fastlegens eller legvaktslegens henvisningskriterier og relevant forutgående klinisk vurdering og utredning. Det er behov for bedre gjensidig informasjonsutveksling og beslutningsstøtte. Pasienter med uavklarte tilstander bør henvises til Hovedmottaket for diagnostikk og behandling. Målet er at pasientens tilstand avklares raskt i mottaket. Videre behandling skjer enten poliklinisk eller overføring til observasjonspost eller spesialavdeling. Et godt samarbeid med den kommunale legevakttjenesten er avgjørende og dette innebærer en god faglig dialog med bruk av alternative tiltak til innleggelse i sykehus Hvordan skal sorteringen av pasienter foregå og hvem har ansvaret prehospitalt? Det er mulig å tenke seg at primærhelsetjenesten får et større ansvar for klassifisering og fordeling av pasientene i samarbeid med sykehuset. Gjennom tilgjengelig kompetanse for vurdering av kliniske forhold og resultater av diagnostiske undersøkelser kan flere pasienter avklares raskere og komme til rett adresse ved sykehuset. De med avklarte tilstander går til spesialavdelinger. For å bedre både kapasitet og kvalitet i sorteringen av pasienter før innleggelse i sykehus bør sykehuset vurdere å bistå i større grad med tilgjengelig og fremskutt kompetanse innen diagnostikk og behandling i de moderne interkommunale legevaktordninger. Det bør etableres en handlingsplan som operasjonaliseres i standardiserte pasientforløp i samarbeid mellom kommunene og sykehuset. Det må inviteres til et samarbeid med kommunene for innholdet i mange av de forslåtte tiltak i rapporten. Det må utvikles prosedyrer for håndtering av symptomgrupper i kommunale akutte døgnplasser (KAD). Sykehusleger i akuttmottak må kunne henvise til KAD, men beslutning om bruk tilligger den som har den medisinske myndighet for KAD, DVs i praksis legevaktslegen. En plan for utvikling og implementering av standardiserte pasientforløp (SPF) i den akuttmedisinske kjeden må lages i samarbeid med kommunene. Et SPF som er implementert og etterlevd sikrer vitenskapsbasert/kunnskapsbasert praksis og behandling med god kvalitet til rett tid, dvs god pasientflyt. Det må lages et beslutningssystem for få forebygge og håndtere utfordringen «fullt akuttmottak». Tilstedeværende og tilgjengelig kompetanse og rask diagnostikk og behandling vil sikre bedre pasientflyt. De 5 overlegene i akuttmottaket vil spille en viktig rolle i veiledning og koordinering og kontakt med kommunal legevakt. En optimal ressursbruk må sikres gjennom å ha gode bemanningsplaner og en god ressursutnyttelse av sengeplasser i observasjonsenheten. Dette krever god ledelse og styring samt et system som overvåker ressursbruken og kapasiteten i observasjonsenheten til en hver tid. Det er foreslått hvordan en bedret funksjonalitet og kapasitet av akuttmottaket og observasjonsenheten kan organiseres og plasseres samt nødvendig kapasitet på kliniske støttetjenester som bildediagnostikk og laboratorietjenester. I observasjonsenheten bør det etableres senger for rusakuttpasienter. Et revidert SPF for

5 ruspasienter må implementeres hvor grenseoppganger og samhandling mellom rus, psykiatri og somatikk er klargjort. Barnemottaket planlegges å styrkes på lang sikt med ressurser og en arealmessig endring som krever utredning, og som må sees i lys av andre endringer i Kvinne-barnsenteret. Med tanke på å ytterligere heve kompetansen og skape bedre koordinering av de med alvorlige skader (traumer) etter ulykker, bør det etableres en tilfredsstillende vaktordning og et kompetanseutviklingsprogram ved St. Olavs Hospital. Innen ortopedi er det behov for å etablere flere SPF av typen «fasttrack». SPF innen ortopedi har vist gode resultater innen hoftebrudd. Orkdal Sjukehus Orkdal Sjukehus har i dag akuttmottak og mottar øyeblikkelig hjelp-pasienter innenfor indremedisin, kirurgi og ortopedi. St. Olav, Øya er et universitetssykehus og har et mer utviklet og differensiert akuttmedisinsk tilbud enn Orkdal. Avstanden mellom de to enhetene er ca 4 mil. Utviklingen de senere år har gått i retning av at mer av det akuttmedisinske tilbudet også for Orkdalsregionen, gis på Øya. Samtidig er det fortsatt stor virksomhet i Orkdal. Styret ga den følgende oppdrag til administrerende direktør med hensyn til fremtidig oppgavefordeling Orkdal/ Øya: «Framtidig driftsmodell for Orkdal Sjukehus utredes. Hovedføringen er at sykehuset skal være et senter for planlagt kirurgi for hele universitetssykehuset kombinert med å være et bredt og godt spesialisthelsetjenestetilbud til befolkningen i sykehusets tradisjonelle nedslagsfelt. Utredningen skal foreslå konkrete løsninger innenfor; o Elektiv kirurgi o Poliklinisk aktivitet o Behov for senger innenfor andre fagområder som kreft og indremedisin o Øyeblikkelig hjelp-fordeling mellom Orkdal og Øya, og forslag til endring i fordeling av senger mellom disse lokasjonene o Minimalisere dublering av vaktteam mellom Orkdal og Øya» Forbedringstiltak for Orkdal Sjukehus vil bli utredet og lagt fram for Styret før sommeren Nasjonal helse og sykehusplan legges frem for Stortinget høsten Denne vil sannsynligvis gi generelle føringer for innhold og faglige krav for det akuttmedisinske tilbudet ved lokalsykehus. Et grunnleggende prinsipp for befolkningen i Orkdalsregionen bør være at den får et likeverdig akuttmedisinsk tilbud som befolkningen i Trondheimsområdet. Faglig bredde, spisskompetanse og tilgang på moderne medisinsk teknologi er ikke det samme på Orkdal Sjukehus som på St. Olav Øya. Vi vil utrede hvordan vi kan sikre en optimal bruk av Orkdal sjukehus samtidig som befolkningen tilbys en fremragende akuttmedisinsk behandling Vi merker oss at den lokale diskusjonen i Orkdalsregionen nå dreier seg om akuttberedskap eller ikke akuttberedskap. Direktøren finner derfor grunn til å peke på at Styrets oppdrag er mer balansert, bl.a. å se på fordelingen av øyeblikkelig hjelp mellom lokasjonene. Det forslaget som fremmes til sommeren 2016 vil forsøke å svare på det mandatet som er gitt. Organisering av tung overvåking og hovedintensiv må vurderes. Det indremedisinske fagområdet har avdekket et behov for en egen medisinsk overvåking, en tung overvåking (TOV). Det er behov for en bedre overvåking og behandling av ustabile

6 indremedisinske pasienter med f.eks. forgiftninger, sepsis(alvorlig infeksjon/blodforgiftning) eller andre tilstander med påvirkning av viktige livsfunksjoner. På kort sikt kan indremedisinsk TOV lokaliseres sammen med sengepost i medisinsk klinikk. Foreløpig utredning taler for dette hvor man har gevinster av en samdriftsløsning med en medisinsk sengepost. På lang sikt må TOV struktur generelt analyseres og utredes med tanke på mulige samlokalisering av medisinsk og kirurgisk TOV i akuttaksen i hjerte/lungesenteret. IKT må styrkes for å understøtte en best mulig informasjonsflyt, pasientlogistikk og klinisk beslutningsstøtte i den akuttmedisinske behandlingskjeden. Dette skal skje i et samarbeid med Helse Midt-Norge i henhold til plan for regional IKT utvikling. RISIKOVURDERING De foreslåtte tiltak vil bidra til en bedre pasientflyt, raskere og mer presis diagnostikk og behandling og en bedre ressursbruk. Dette er viktig momenter i den akuttmedisinske kjeden for å sikre god kvalitet og god pasientsikkerhet. En styrket overvåkings- og behandlingsmulighet for alvorlige syke pasienter med indremedisinske tilstander i form av etablering av en TOV vil bedre pasientsikkerheten. ØKONOMISKE KONSEKVENSER Forslagene vil bidra til en mer optimal ressursutnyttelse. Eventuelle økonomiske konsekvenser vil avhenge av konklusjoner i delutredninger og inngå i langtidsplaner og langtidsbudsjettarbeidet KONKLUSJON Administrerende direktør foreslår at dagens modell for mottaksfunksjoner ved St. Olavs Hospital videreutvikles med større vektlegging på at pasienter går direkte fra kommunehelsetjenesten til spesialavdelinger. De pasienter som ikke er klart diagnostisert (klassifisert) av fastlege eller legevaktslege skal henvises til Hovedmottaket eller andre akuttmottak for å kunne gjøre rask og presis vurdering for å sikre god og effektiv pasientbehandling. Samhandlingen mellom spesialavdelinger, akuttmottakene og kommunehelsetjeneste bør styrkes. Administrerende direktør vurderer nærmere utredningens anbefalinger i framtidig arbeid med forbedringsprogram, langtidsbudsjett og årsbudsjetter. Administrerende direktør foreslår å legge fram konkrete forslag til løsninger for styret med hensyn til: a. Handlingsplan for bedre samarbeid med primærhelsetjenesten om den akuttmedisinske pasienten. Frist b. Dimensjonering av observasjonspost og en samlet løsning for akuttmottak og akutt ortopedi i Akutten- og hjerte-lungesenteret. Frist c. Vurdering av en samling av tung overvåkning og hovedintensiv i Akutten- og hjertelungesenteret. d. Rapport med forslag til tiltak vedrørende mottaksfunksjoner innen psykisk helsevern. Frist