SAKSFREMLEGG. Mottaksfunksjoner videre arbeid

Transkript

1 Sentral stab Administrasjonsavdelingen SAKSFREMLEGG Sak 27/14 Mottaksfunksjoner videre arbeid Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: Saksansvarlig: Stein Kaasa Saksbehandler: Johan Skomsvoll Arkivsak: 14/ Arkiv: 091 Innstilling Styret ber administrerende direktør utrede følgende problemstillinger for å sikre god pasientflyt for pasienter som henvises som øyeblikkelig hjelp: 1. Hvordan kan mottaksfunksjonen og pasientflyten for øyeblikkelig hjelppasienter bedres gjennom: o Utvikling og implementering av standardiserte pasientforløp o Styrket faglig kompetanse o Bedre tilgang til kliniske støttetjenester o Tilpasset dimensjonering og bedret funksjonalitet av observasjonsposten o Videreutvikling av barnemottaksfunksjonene o Styrket traumemottak 2. Hvordan videreutvikle tilbudet til ustabile indremedisinske pasienter 3. Hvordan videreutvikle og integrere mottaksfunksjoner for pasienter innen rus med somatikk på en hensiktsmessig måte 4. Utrede om bedre samhandling med kommunene kan påvirke omfanget av henvisninger til sykehuset 5. Hvordan sørge for at befolkningen i Orkdalsregionen får et godt akuttmedisinsk tilbud 6. Hvordan kan IKT-tjenester bidra til og understøtte best mulig pasientflyt Styret ber om å få delrapport fase II med forslag til tiltak innen 1. juni 2015

2 VEDLEGG Nummererte vedlegg som følger saken: 1. Prosjektrapport Mottaksfunksjoner Dimensjonering og organisering, delrapport fase I 2. Rapporter fra klinikkene 3. Rapporter fra kommunene 4. Drøftingsprotokoll Relevante dokumenter: 1. Datapakker for klinikkene BAKGRUNN Styret vedtok i sak 33/13 (Samhandlingsreformens betydning for sykehuset), å utrede mottaksfunksjonene ved St. Olavs Hospital. Det er et klart mål for St. Olavs Hospital å bidra til at pasienter som trenger utredning og behandling på sykehuset, får rask og presis diagnostikk og rett behandling på rett sted til rett tid. Det er også et mål å bidra til at pasienter som ikke trenger utredning og behandling på St. Olavs Hospital får alternative tilbud i andre helseforetak eller i kommunehelsetjenesten. Det er en rekke forhold som tilsier at vi bør se på hvordan sykehuset er organisert, utrustet og bemannet for mottaksfunksjonene. Øyeblikkelig hjelp-pasienter henvises til, og ankommer i dag sykehuset på ulike måter og mottas på flere lokalisasjoner, dels av historiske årsaker, faglig organisering, økende grad av spesialisering, sykehusets planløsning og bygningsmasse. Med bakgrunn i et høyt spesialisert universitetssykehus og den organisatoriske løsningen av dette, kan det være en utfordring for fastleger og legevaktsleger å finne «rett adresse» i sykehuset til pasienter som presenterer seg med et uklart symptombilde og som har flere sykdommer samtidig. Pasienter som ikke kan vente på ordinær elektiv utredning, men som heller ikke trenger innleggelse som øyeblikkelig hjelp, får et til dels varierende somatisk tilbud. Noen klinikker har opprettet tilbud om halvøyeblikkelige hjelp-timer, andre har ikke slike løsninger. Et overordnet mål er også at likeverdige, brukervennlige og gode tilbud sikres for alle tre fagområder; somatikk, rus og psykiatri. Mål og virkemidler i Samhandlingsreformen tilsier at sykehuset må vurdere behovet for konkrete endringer i den faglige samhandlingen med primærhelsetjenesten, blant annet ved å styrke dialogen og tilgjengeligheten av faglige medvurderinger uten at pasientene enten må komme til sykehuset eller innlegges. Det skal spesielt vurderes om det er gevinster ved å utruste, organisere og bemanne mottaksfunksjonene annerledes enn i dag. Samtidig skal standardiserte pasientforløp ved akutte behov og for pasienter som kan selekteres til slike, følges fra den prehospitale fasen og inn til korrekt behandlingsnivå i sykehuset. FAKTISKE OPPLYSNINGER Denne saken bygger på vedlagte prosjektrapport «Dimensjonering og organisering av mottaksfunksjoner ved St. Olavs Hospital HF, delrapport fase I. Det vises til prosjektrapportens hovedmål, kapittel 4. Prosjektet er delt inn i to faser. I fase I var oppdraget å beskrive nåsituasjonen og utfordringer knyttet til organisering, ressursbruk og rutiner for mottak av øyeblikkelig hjelp. Dette gir retning for en videre utredning. Det har vært møter med alle berørte klinikker som i forkant har mottatt en datapakke som belyser dagsaktuell praksis og som har besvart et standard spørreskjema for å kartlegge status. Det er også innhentet opplysninger fra kommuneoverleger og legevaktsledere i sykehusets nedslagsfelt.

3 I fase II er målet å beskrive tiltak med bakgrunn i utredningene som er gjort i fase I. I prosjektplanen er det foreslått å legge fram delrapport fase II med forslag til tiltak for Styret innen 1. juni Det vises til prosjektrapportens kapittel 8 når det gjelder organisering og forslag til videre utredning i fase II. Det vises også til vedlegg med tallmateriale som understreker befolkningsveksten og det økte antall henvisninger for øyeblikkelig hjelp de siste årene. DRØFTING Det er et mål å få det beste ut av det høyspesialiserte sykehuset og samtidig håndtere lokalsykehuspasientene på en kostnadseffektiv måte. Nasjonale prinsipper og standarder for god kvalitet og medisinsk forsvarlighet legges til grunn. Løsningsmodeller må ta hensyn til dagens rammebetingelser, den økonomiske langtidsplanlegging og mulighetene i dagens bygningsmasse. Det er et åpenbart behov for å dempe presset inn mot sykehuset av øyeblikkelig hjelphenvisninger. I kartleggingsfasen har en arbeidsgruppe bestående av representanter fra kommuner og sykehuset identifisert utfordringer og problemstillinger av betydning for sykehusets mottaksfunksjoner. Kommuneoverleger og legevaktsledere har påpekt mer hensiktsmessig bruk av KAD (kommunale akutte døgn)-senger og styrket beslutningsstøtte i hovedmottaket. Videre foreslås mer aktiv bruk av informasjonsteknologi, et felles triagesystem og bedre kunnskap om hverandres vurderingsmetodikk. Behovet for felles informasjonsverktøy for sykehuset og primærhelsetjenesten er påpekt spesifikt. Mulighetene ved bedre tilgang på halvøyeblikkelig poliklinikk fremheves som et virkemiddel for å forhindre uhensiktsmessige akuttinnleggelser, for eksempel tilbud om poliklinisk vurdering innen første virkedag. Nytten av ny legevaktsentral med nye funksjoner i Trondheim og samarbeidende kommuner bør avklares. Hovedmottaket har utfordringer med økt ventetid og opphopning når det kommer mer enn 5-6 pasienter per time. I dag påføres pasienter som sorteres til ikke å være kritiske, en uforholdsmessig lang oppholdstid i mottaket. Dette har en dokumentert negativ innvirkning på pasientflyten, også for de pasientene som er sortert til en høyere hastegrad. Innslaget av tidforsinkende elementer med stor variasjon, må reduseres ved økt standardisering av mottaksforløpene. For noen preselekterte pasientgrupper er det velfungerende løsninger ved at de går direkte på sengepost (eksempelvis pasienter innenfor øre, nese, hals, øye og hjertemedisin). Innenfor andre fagområder er det et økende behov for utredning og seleksjon i hovedmottaket, både for å identifisere problemstillingen og deretter velge korrekt behandlingstilbud. Noen av problemstillingene omhandler også kommunenes ansvarsområde. Hvorvidt disse skal utredes må avklares i en dialog med kommunene i Administrativt samarbeidsutvalg (ASU). Spesielt gjelder dette den økende gruppen av pasienter som henvises med uklar problemstilling, diffuse og sammensatte symptomer (per i dag > 30 %). Effektiv drift av et høyt spesialisert sykehus krever at spesialiserte senger benyttes til de problemstillingene de er opprettet for. Generell problematikk må løses med bruk av andre virkemidler. Ny mottaksfunksjon må sikre rask utredning, en mer presis diagnostikk, riktig valg av ressursinnsats og behandlingsnivå. Samlet innebærer dette en styrket kvalitet på diagnostisk arbeid, forbedret logistikk og mer kostnadseffektive løsninger. Det må også legges til rette for et godt arbeidsmiljø og optimale arbeidsprosesser. Organiseringen av traumemottak må utredes nærmere og hvilke konsekvenser denne funksjonen har for driften av hovedmottaket.

4 Det er behov for en bedre ivaretaking, overvåking og behandling av ustabile indremedisinske pasienter med f.eks forgiftninger, sepsis(blodforgiftning) eller andre tilstander med påvirkning av viktige livsfunksjoner. Ruspasienter med elementer av psykiatri og somatiske komplikasjoner blir ikke godt nok ivaretatt i dagens ordning, og dette krever en nærmere utredning med sikte på en videre utvikling og tettere integrering. Det akuttmedisinske tilbudet/øyeblikkelig hjelp-tilbudet gis både på universitetssykehus og lokalsykehusnivå. Det skal være et forsvarlig akuttmedisinsk tilbud og gode mottaksfunksjoner også på lokalsykehus. Administrerende direktør har satt i gang en mulighetsstudie med utredning av strukturen i hele helseforetaket, herunder mottaksfunksjonene ved Orkdal Sjukehus. Fokuset i mottaksprosjektets fase II er å utrede fremtidig organisering, kvalitet, ressursutnyttelse knyttet til øyeblikkelig hjelp-tilbudet generelt. Geografiske avstander i foretaksområdet, og mellom Orkdal Sjukehus og St. Olavs Hospital, Øya er blant faktorene som tas med i vurderingen av grunnlaget for akuttfunksjonene ved Orkdal Sjukehus. En grundig utredning av alle aspekter vedrørende akuttfunksjoner ved Orkdal Sjukehus blir en del av mulighetsstudien. I dette oppdraget er det inkludert en konsekvensutredning. Dersom man velger å beholde mottaksfunksjoner ved Orkdal Sjukehus, må en utrede hvilke tiltak som må gjøres for å ivareta god og tilfredsstillende kvalitet og medisinsk forsvarlighet i øyeblikkelig hjelp-tilbudet i henhold til nasjonale standarder. Fase II vil se nærmere på hvordan barnemottaket kan utvikles til en helhetlig og god løsning som også ivaretar de sykeste barna. Det er viktig å realisere de mulighetene som IKT-tjenester kan gi i forhold til bedre og raskere diagnostikk, vesentlig bedre pasientflyt og samhandling i løsningen av mottaksfunksjoner mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten. For å løse disse utfordringer må St. Olavs Hospital HF finne gode løsninger innenfor gjeldende økonomiske rammebetingelser og bygningsmessige forhold. RISIKOVURDERING Det er viktig å få utredet en ny mottaksfunksjon for å kunne utnytte sykehusets samlede ressurser optimalt. Vi vil gi en best mulig behandling på rett sted til rett tid. God kvalitet, optimal logistikk og gode kostnadseffektive løsninger for mottaksfunksjoner blir sentralt framover. Dersom utredning utsettes, vil det svekke sykehusets mulighet til hensiktsmessig ressursbruk og utvikling av et høyspesialisert sykehus med lokalsykehusfunksjon. ØKONOMISKE KONSEKVENSER Utredes i fase II av prosjektet. KONKLUSJON Administrerende direktør anbefaler Styret å gå videre med fase II som legges fram for Styret 1. juni Fase II bør utrede tiltak for å bedre dimensjonering og organisering av mottaksfunksjonene ved St. Olavs Hospital, og at følgende problemstillinger utredes for å sikre god pasientflyt for pasienter som henvises som øyeblikkelig hjelp:

5 1. Hvordan kan mottaksfunksjonen og pasientflyten for øyeblikkelig hjelp-pasienter bedres gjennom: o Utvikling og implementering av standardiserte pasientforløp o Styrket faglig kompetanse o Bedre tilgang til kliniske støttetjenester o Tilpasset dimensjonering og bedret funksjonalitet av observasjonsposten o Videreutvikling av barnemottaksfunksjonene o Styrket traumemottak 2. Hvordan videreutvikle tilbudet til ustabile indremedisinske pasienter 3. Hvordan videreutvikle og integrere mottaksfunksjoner for pasienter innen rus med somatikk på en hensiktsmessig måte 4. Utrede om bedre samhandling med kommunene kan påvirke omfanget av henvisninger til sykehuset 5. Hvordan sørge for at befolkningen i Orkdalsregionen får et godt akuttmedisinsk tilbud 6. Hvordan kan IKT-tjenester bidra til og understøtte best mulig pasientflyt