Det presiseres at «hovedhensynet bak bestemmelsen er hensynet til trafikksikkerhet og frisikt.»

Transkript

1 PSV Bergen Kommune Rådhusgt. 10 / Pb Bergen Vår ref.: Følgebrev.doc Deres ref.: Pnr VEDR.: KLAGE PÅ AVSLAG PÅ SØKNAD OM TILTAK, GNR. 119, BNR. 901, BERGEN KOMMUNE Innledning Prosjektstyring Vest AS har som ansvarlig søker mottatt avslag på søknad om tiltak på Gbnr 119/901, Bergen Kommune. Avslaget er datert Avslaget påklages herved. Denne klagen er rettidig fremsatt, jfr. fvl 29 første ledd. Ref: Avslag Det fremgår av <Saksutredning/Begrunnelse for vedtaket> at avslaget gjelder dispensasjon fra pbl 12-4 om oppføring av forstøtningsmur utenfor regulert byggegrense med begrunnelse at: «Etter en samlet vurdering vil ikke fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. I tillegg blir hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra vesentlig tilsidesatt.» Det presiseres at «hovedhensynet bak bestemmelsen er hensynet til trafikksikkerhet og frisikt.» Søknad om dispensasjon fra pbl 29-4 om avstand til nabo er ikke behandlet. Med bakgrunn at en evt. dispensasjon må gis iht. til et tiltak som godkjennes. Fordeler I avslaget oppsummeres fordelene ved dispensasjon med «at tiltakshaver får mulighet til å oppføre omsøkt mur». Flere av fordelene nevnt i følgebrevet til søknaden er hverken medtatt eller kommentert i helhetsvurderingen gitt i avslaget. Følgende fordeler er utelatt i helhetsvurderingen: - Huset ligger i dag på en grov, provisorisk steinfylling som best kan beskrives som en steinrøys. Se vedlegg Q3. Fyllingen svarer på ingen måte til hverken huset eller områdets arkitektoniske og byggetekniske standard. En forstøtningsmur vil sikre steinmassene her mot utglidning og bidra med et estetisk løft til hele området. - Nivåforskjellen fra planert tomt ned til vei er på det meste over 2 meter. Det er avgjørende for sikring av tomtens uteoppholdsareal å oppføre gjerde ved slike Prosjektstyring Vest AS Prosjektadministrasjon arne@psv.no Pb 66 Org.nr MVA 5318 Strusshamn post@psv.no Mob.nr

2 PSV nivåspring, særlig da det går en bilvei på nedsiden av nivåspringet. Jfr. TEK , tredje ledd. Det ville være uforsvarlig å oppføre et slikt gjerde uten først å mure opp terrenget for å sikre et solid fundament og hindre utglidning av masser innunder gjerdet. - Muren vil bidra til en bedre utnytting av tomten og dens utearealer Det bemerkes og at samtlige av boligens soverom ligger i første etasje og at omsøkte tiltak vil bidra til å skjerme disse mot innsyn og støy. Tomtens uteareal mellom hus og garasje ligger omtrent på nivå med veien. Da det ikke er et markant nivåspring her behøves en mer presis markering av grensen for å sikre lek og opphold på tomten og forhindre at eiendommen her i praksis benyttes som møteplass for biler. Ulemper Ulempene oppsummeres i <saksutredning/begrunnelse for vedtaket> med at «omsøkte mur reduserer trafikksikkerheten og frisikten». Under <bygningsmyndighetenes drøfting/begrunnelse> utdypes det at «Ved garasjen har muren en høyde på ca. 1 m. Det oppfordres til å vurdere løsninger på murens lengde og/eller høyde, for å ikke redusere frisikten ut mot vei, som kan skape en trafikkfarlig situasjon.» Frisikt over mur med høyde 1m fremstår som avgjørende argument ved begrunnelse for vedtaket. Muren er i søknaden tegnet inn 40cm over terreng ved garasjen (Se E2). Ansvarlig søker er innforstått med at gjerdet på tegning (E1 og E2) kan fremstå som tett, da det ikke tydelig fremgår hva som er plank/bord og hva som er åpning. Gjerdet på tegningen er ment som en generisk illustrasjon av et gjerde og ikke en spesifikk fremstilling av gjerdets endelige utseende. Gjerdets utforming er ikke endelig bestemt, men det spesifiseres at gjerdet vil oppføres i en åpen, lett konstruksjon. Det understrekes at muren oppføres 1m fra veiskulder og skråner innover med en helning på 9 0, mens dagens fylling i praksis går helt ned til veiskulder. En oppmuring vil følgelig bedre siktforholdene langs veien snarere enn å forverre dem. Høyde på mur I avslaget etterspørres en konsekvent informasjon om murens høyde i all søknadsdokumentasjon, da den i tegninger er målsatt til 2,1m og i søknad om dispensasjon er oppgitt til maks 2,7m. Grunnet ujevnheter i terrenget inn bak garasjen på Gbnr 119/900 ble sålen her tegnet opp som en plan strekning, med snitthøyde på kote 25,8 (2,1m under topp mur), med opplysning om at «betongsåle justeres etter terreng» (se E1). Makshøyde oppgitt i søknad om dispensasjon refererer til terrengprofil fra NCC, med laveste punkt på kote 25,2, 2,7 m under topp mur. Vedlegg E5. Det etterspørres kotehøyder for bunn mur. Se vedlegg E5. Prosjektstyring Vest AS Prosjektadministrasjon arne@psv.no Pb 66 Org.nr MVA 5318 Strusshamn post@psv.no Mob.nr

3 PS V Under <bygningsmyndighetenes drøfting/begrunnelse> står det at «det anmodes å redusere murens høyde.» Murens høyde er gitt av høyde på eksisterende fylling slik den er planert og anlagt, godkjent ved sak Det virker hverken hensiktsmessig eller forsvarlig å planere ned en ferdig, bebygget tomt for å få tillatelse til å oppføre en mur tilsvarende et allerede godkjent nivåspring. Materialitet I avslaget etterspørres en presisering av murens og gjerdets materialitet, med bakgrunn i at «Bygningsmyndighetene kan ikke se at omsøkte mur tilpasser seg eksisterende murer i sin materialitet.» Vi kan ikke se at bygningsmyndigheten har hjemmel til å gi pålegg om materialvalg, særlig da foreslåtte materiale (naturstein) er langt dyrere enn omsøkte materiale (betongblokker). Muren søkes oppført i NOBI støttemurblokker av betong på 25x17cm, noe bredere enn angitt på tegning. Dette er en vanlig og utbredt forstøtningsmur til bruk i boligområder. Vedlegg 05. Gjerdet vil oppføres i åpen, lett konstruksjon og i stil med eksisterende bolig, trolig tilsvarende tregjerdet på bilde 2 i vedlegg 01. Det kan for øvrig bemerkes at ingen naboer utenom Gbnr 119/900, og da kun for den delen av muren som grenser mot dem, har bemerket noe på materialvalg eller utforming/plassering. Bilder Det vedlegges bilder for bedre å vise dagens situasjon. Klage på saksbehandling Tiltakshaver har formulert et klagebrev vedr. feil ved saksbehandling av søknaden. Klagebrevet er vedlagt. Vedlegg 01. Klage på avslag Avslag på søknad om tiltak på Gbnr 119/901, støttemur, påklages herved. Med vennlig hilsen ~k~ Prosjektstyring \ISStAS Arne Kristiansen Vedlegg: ES - Terrengprofil, NCC Q1 - Klagebrev fra tiltakshaver Q2-Q4 - Bilder, eksisterende situasjon QS - Illustrasjon, støtternur Prosjektstyring Vest AS Prosjektadministrasjon arne@psv.no Pb 66 Org nr MVA 5318 Strusshamn post@psv.no Mob.nr

4

5 Bergen kommune Etat for byggesak og private planer Postboks Bergen Bergen, Klage over avslag på søknad - Bergen Kommune etat for byggesak og private planers vedtak av sak /5 ANEG Innledning Bergen kommune fattet slikt vedtak (heretter omtalt som vedtaket) Dispensasjoner: Med hjemmel i pbl 19-2 gis ikke dispensasjon fra pbl 12-4, Rettsvirkning av reguleringsplan, jf. reguleringsplannr jfr gjeldende reguleringsplans reguleringsplankart for oppføring av forstøtningsmur utenfor regulert byggegrense. Etter en samlet vurdering vil ikke fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. I tillegg blir hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra/ hensynene i lovens formålsbestemmelse, vesentlig tilsidesatt. Saksnummer Side 2 av 5 Da tiltaket avslås, tas det ikke stilling til søknad om dispensasjon fra pbl 29-4 for oppføring av forstøtningsmur 5 cm fra nabogrense mot nabo gnr119/bnr900. Bakgrunnen for dette er at en eventuell dispensasjon må gis i henhold til et tiltak som godkjennes. Tiltaket: Med hjemmel i pbl 12-4, Rettsvirkning av reguleringsplan, jfr gjeldende reguleringsplans reguleringsplankart avslås søknad om tillatelse til oppføring av forstøtningsmur utenfor regulert byggegrense. Det vises til søknad med innsendt dokumentasjon mottatt bygningsmyndigheten Vedtaket påklages med dette. Det klages både på det faktiske og rettslige grunnlaget for vedtaket. Denne klage er rettidig fremsatt, jfr. fvl 29 første ledd. Prosessuelle forhold Det legges til grunn at denne klagen skal tas opp til realitetsbehandling som en klage og ikke som en ny søknad, da det er fattet vedtak i saken. Det vises således til at saksbehandler på vedtakets side 3 uttaler Bygningsmyndighetene er ikke i mot at det kan bli oppført.derimot anmodes om at det vurderes løsninger på følgende i en eventuell ny søknad:,

6 Sakens bakgrunn Forutsettes kjent for bygningsmyndigheten Rettslige anførsler Manglende kontradiksjon Det vises til mottatt mottakskontroll av , hvor søknad med vedlegg, gjennomgått av saksbehandler Buene, hvoretter det er intet å bemerke av feil eller mangler ved søknaden. Det vises særlig til punktene 10 og 11 om målsatte tegninger m.v. som det ikke er merknader til. Det er ved mottakskontroll ikke gjort gjeldende at det foreligger mangler ved søknaden hadde undertegnede, Daniel Skram Otterskred samtale med Anja Egebakken, som kunne opplyse at saksbehandlingstiden var mellom 6-8 måneder. Det fremstår derfor som mildt sagt oppsiktsvekkende at bygningsmyndigheten da ikke varsler i det man påstår mangler ved søknadsgrunnlaget, og treffer vedtak i saken få dager senere. Bygningsmyndigheten forutsettes å ha kjennskap til alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper om forsvarlig saksbehandling, herunder det kontradiktoriske prinsipp. Ikke minst forutsettes det at medunderskriver skulle ha fanget opp dette. Ingen av de påståtte mangler ved søknaden er av en slik karakter at de ikke kan repareres ved etterfølgende innhenting av informasjon. Fraværet av terrengprofil ble anført som en mangel av saksbehandler i vedtaket. Denne har hele tiden foreligget hos oss, og kunne ved enkel ekspedisjon blitt oversendt bygningsmyndigheten. Det følger for øvrig helt klart av fvl 17 at det er bygningsmyndigheten som har ansvaret for sakens opplysning jfr. fvl 17 første ledd første pkt. Der det er mangler ved beslutningsgrunnlaget skal det gis frist til å supplere med ytterligere informasjon som sikrer at beslutningen tas på et fullstendig opplyst grunnlag, hvilket følger uttrykkelig av fvl 16. Forhåndsvarselet har som nevnt over ikke gitt noen indikasjoner på at det var mangler ved beslutningsgrunnlaget som krevde retting/supplering, tvert i mot. Vanlig praksis både i forvaltning og rettspleie er at det innvilges tilleggsfrist for å inngi ytterligere opplysninger. Saken her er avgjort uten at det er fastsatt frist overhodet, hvilket fremstår som fullstendig uforsvarlig og i strid med enhver forståelse av god forvaltningsskikk. Utelatte Fordeler med dispensasjon Det gjøres gjeldende Bergen kommune har lagt til grunn feil faktum med hensyn til påstandsgrunnlaget for dispensasjon Fra vedtaket hitsettes således: Fordelene ved å gi dispensasjon er at tiltakshaver får mulighet til å oppføre omsøkt mur. Dette var ikke en del av påstandsgrunnlaget fra vår side. Våre påståtte fordeler med dispensasjon fremgår uttrykkelig av vedlegg B1 til søknad. Momenter som fremgår av B1 gjengis punktvis nedenfor

7 Tomten ligger vesentlig høyere enn nabotomt og vei, og må derfor avsluttes med mur for å sikre vei og fylling vesentlig for å utnytte tomtens areal muren vil avta med terrenget og avsluttes med en høyde på mindre enn 1 meter Høyde av mur. Murens reelle høyde er inntegnet på målsatt tegning i vedlegg E2. Det er i følgebrev av vist til dette vedlegget innledningsvis, sammen med vedleggene D1, E1-E4. Bygningsmyndigheten må enten ha oversett vedlegg E2 eller feiltolket dette. Fra vedtaket hitsettes således: Ved garasjen har muren en høyde på ca 1 m. Det oppfordres til å vurdere løsninger på murens lengde, for å ikke redusere frisikten ut mot vei, som kan skape en trafikkfarlig situasjon. I og med at påstanden om at murens høyde utgjør 1 meter ved garasjen er åpenbart feilaktig jfr. det som er redegjort for ovenfor, samt vedlegg E2, kan ikke vi se at bygningsmyndighetens argumentasjon om trafikksikkerhet lenger har noen plass. Det kan heller ikke påstås at frisikten reduseres overhodet. Dette er derimot et problem langs den kommunale delen av veien som Bergen kommune har ansvaret for, hvor det er tillatt anlagt flere utkjørsler direkte ut mot vei. Manglende hjemmelsgrunnlag for uttalelser om murens estetikk m.v. Det reageres videre på at bygningsmyndigheten vurderer realiteter ved dispensasjonssøknaden, i det man blant annet begir seg inn på spekulasjoner omkring murens estetikk, materialvalg med videre. Fra vedtaket side 3 under overskriften bygningsmyndighetenes drøfting/begrunnelse hitsettes Bygningsmyndighetene kan ikke se at omsøkte mur tilpasser seg eksisterende murer i sin materialitet. Eksisterende murer er oppført i naturstein med flettverksgjerde. I søknaden for omsøkte mur redegjøres det ikke for murens materialitet og gjerde, men bygningsmyndighetene tolker muren fra innsendt tegningsdokumentasjon (fasade mot nord og vest) som en støttemur av mindre betongblokker enn slike natursteinmurer som er oppført i naboområdet, samt fremstår gjerde som et tett gjerde. Bygningsmyndighetene oppfordrer til å tilpasse murens og gjerdets utseende mer til strøkets karakter. Det savnes også en materialbeskrivelse både på mur og gjerde. Dersom bygningsmyndigheten mener å ha hjemmel å til å gi pålegg om materialvalg, bes man vennligst redegjøre for dette. Det kan opplyses at det vil bli benyttet følgende betongstein med eller uten struktur: Størrelse: 25x17cm. Dybde 34cm Se forøvrig: Vi stiller oss uforstående til at krav til estetikk ikke er vel ivaretatt med et slikt materialvalg. Det kan nevnes at både nabo på gnr 119 bnr 900 og oss selv, har belegningsstein i innkjørsel av typen gråmiks fra samme leverandør, og det vil således kunne sies å være en helhet med omsøkt mur. Vi mener imidlertid at dette ikke er et relevant argument verken fra bygningsmyndighetene eller nabo, da det tas for gitt at dette materialvalget oppfyller nødvendige krav til estetikk. Vi kan som nevnt over heller ikke se at bygningsmyndigheten har hjemmel eller anledning til å pålegge et materialvalg som er vesentlig dyrere.

8 Med hensyn til materialvalg når det gjelder gjerde, kan det opplyses at det vil bli oppført i stil med huset, mest sannsynlig lik eller svært lik tregjerde på bilde 2 i vedlegg Q1. Vi kan imidlertid ikke se at man har hjemmel for å pålegge materialvalg så konkret som saksbehandler pretenderer. Det skal endelig bemerkes at ingen naboer utenom 119/900, og da kun for den delen som grenser mot ham, har bemerket noe på materialvalg eller utforming/plassering. Vern mot usaklig forskjellsbehandling Hensikten med å vise til bildene i vedlegg Q1 var å vise at øvrige beboere i området har fått innvilget sine søknader om oppføring av murer i eller nær grense. Man er også kjent med at bygningsmyndigheten først avslo søknad om oppføring av mur på 119/900 men at vedtaket etter klage ble omgjort av Fylkesmannen. Etter vår mening er det klare likhetstrekk mellom disse sakene da begge går langs den private veien. Vi kan ikke se at bygningsmyndighetene uten å komme i konflikt med reglene om myndighetsmisbruk, har adgang til å behandle vår søknad annerledes. Manglende hjemmel for fristoppreisning i forbindelse med feilaktig fremsatt merknad til tiltaket Bergen kommune har ikke redegjort for hjemmelsgrunnlaget for å innrømme oppreisning for feilaktig fremsatt merknad til nabovarsel. Som følge av dette har heller ikke Bergen kommune vurdert vår anførsel om avskjæring. Det følger utrykkelig av vedtaket at nabovarslet har vært hensyntatt. Ugyldighet Det rettslige grunnlaget for å påstå ugyldighet følger av fvl 41. Det følger antitetisk av fvl 41 at dersom det er begått saksbehandlingsfeil som har virket bestemmende på vedtakets innhold kan og skal dette lede til ugyldighet. Det er vår soleklare oppfatning, som også redegjort for ovenfor, at saksbehandlingen i denne sak lider av alvorlige feil og mangler. Oppsummert anføres det at Det kontradiktoriske prinsipp er tilsidesatt av bygningsmyndigheten herunder o motstrid mellom mottakskontroll og vedtak o manglende forsøk på å oppklare misforståelser/motstrid vedrørende topphøyde o opplysningsgrunnlaget er ikke tilstrekkelig til at vedtak kan fattes jfr. fvl 17 Alvorlige feil med hensyn til det faktiske grunnlaget for søknaden o saksbehandler har feilaktig lagt til grunn anførsler som ikke er påberopt o fordeler som er påberopt fra tiltakshaver er utelatt o kartgrunnlaget er feiltolket Manglende hjemmel for pålegg om materialvalg Manglende hjemmel/redegjørelse for oppreisning i forbindelse med uriktig fremsatt nabovarsel, da begjæring om avskjæring ikke er imøtegått På bakgrunn av dette påstås vedtakets ugyldighet. For det tilfelle at bygningsmyndigheten på bakgrunn av denne klagen skulle finne at det er grunnlag for å omgjøre sitt vedtak følger slik omgjøringskompetanse i dette tilfelle, kun dersom de ovennevnte ugyldighetsgrunner repareres.

9

10 Q2, eksisterende avkjørsel og frisikt ved garasje.

11 Q3, Tomt fra nedsiden. Nivåforskjelle ned mot vei >2m. Mur vil sikre vei og nabotomt mot utglidende masser fra eksiterende fylling.

12 Q4, eksisterende planering/fylling med omsøkt mur skissert inn.

13 Q5, eksempelbilde, støttemur med betongblokker