Strekningsanalyse Rv 13 Solbakk - Sand. Mai 2006 Side 1

Transkript

1 Mai 2006 Side 1

2 INNHOLD FORORD INNLEDNING... 4 FYLKESDELPLAN FOR AREAL OG TRANSPORT I RYFYLKE ØKONOMISKE RAMMER OVERORDNEDE MÅL... 6 GENERELT... 6 OVERORDNEDE MÅL GENERELT... 7 FUNKSJON... 7 PLANSTATUS... 7 UTVIKLINGSTREKK... 7 STANDARDKRAV... 8 METODE FOR BESKRIVELSE AV VEGSTANDARD - TAV RV. 13 SOLBAKK SAND I DAG LENGDE STREKNINGEN SOLBAKK SAND (BERGE) DE ENKELTE HOVEDPARSELLER DE ENKELTE FAGTEMA GENERELT STREKNINGSVISE TILTAK (POST 30.2) MINDRE INVESTERINGSTILTAK (POST ) GANG-/SYKKELVEGTILTAK (POST ) TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK (POST ) MILJØ- OG SERVICETILTAK (POST ) KOLLEKTIVTILTAK (POST ) RASSIKRINGSTILTAK (POST 31 OG POST ) Vedlegg: Kart Prioriteringsgrunnlag Side 2

3 Forord Strekningsanalysen er en oppfølging av Fylkesdelplan for areal og transport i Ryfylke Transportplan for Ryfylke. Hensikten med analysen er å gi en oversikt over status mht. veg- og trafikkdata og et faglig grunnlag for prioritering av strekningsvise tiltak, mindre investeringstiltak og rassikringstiltak på rv. 13 på strekningen Solbakk Sand. For kommunene er strekningsanalysen ment å være et grunnlagsdokument til bruk ved revidering av kommune- eller kommunedelplaner, og ved utarbeidelse av reguleringsplaner og prioritering av arbeidsoppgaver i den forbindelse. For Statens vegvesen og øvrige instanser er den ment å være et grunnlag ved behandling av kommune- og reguleringsplaner og for prioritering av statlige investeringsmidler. Strekningsanalysen inngår således ikke i det formelle planverket etter plan- og bygningsloven og forutsettes heller ikke underlagt formell lokalpolitisk behandling. Det er grunn til å bemerke at det tidligere er gjennomført mange ulike analyser for rv. 13 om tema som også behandles i strekningsanalysen. Dette materiale er nyttiggjort i strekningsanalysen så langt det fortsatt passer. Leikanger, mai 2006 Statens vegvesen, Region vest Side 3

4 1. Innledning Fylkesdelplan for areal og transport i Ryfylke Fylkesdelplan for areal og transport i Ryfylke , også kalt Transportplan for Ryfylke, ble vedtatt av Rogaland fylkesting 20. juni 2001 og godkjent av Miljøverndepartementet 14. mars Planen gir rammer for utvikling av transportsystemet internt i Ryfylke og eksternt mellom Ryfylke og naboregionene. Utvikling av de ulike transportkorridorene Byggekloss 2 er basert på selvstendige byggeklosser Rv 13 Undersjøisk tunnel Solbakk - Hundvåg med som kan realiseres uavhengig av hverandre. veg i dagen over Hundvåg Korridoren Nord-Jæren Ryfylke/Nord- Rv 13 Undersjøisk tunnel Hundvåg - Motorvegen Rogaland Hordaland grense (korridor A) Rv 13 Strekningsvise tiltak Fv 491 Tunnel Espedal Frafjord består av en søndre og en nordre del, med Byggeperiode skille i Jøsenfjorden. For korridorens søndre del ble byggekloss 2 lagt til grunn, og for nordre del ble byggekloss 4 lagt til grunn. Rv. 13 inngår som hovedvegen i både søndre og nordre del på strekningen Solbakk i Strand kommune og Sand i Suldal kommune. Byggekloss 4 I den videre planleggingen har det vist seg Rv 46 Bru over Sandsfjorden nødvendig å justere byggeperiodene for Byggeperiode flere av byggeklossene. For byggekloss 2 må byggeperioden forlenges mot 2015 for at hele byggeklossen skal la seg finansiere som forutsatt, mens oppstart av byggekloss 4 må forskyves som følge av reduserte statlige bevilgninger til investeringer på riksvegnettet i forhold til de rammer som gjaldt når fylkesdelplanen ble utarbeidet. I planen var det vist aktuelle strekningsvise tiltak, men det var ikke utarbeidet et faglig grunnlag for prioritering blant disse. Ved behandlingen gjorde imidlertid fylkestinget vedtak om prioritering, slik: Tunnel Osberg (Erfjord, Suldal) Utbedring Kilane (Hjelmeland Suldal) Utbedring langs Tysdalsvatnet (Etappe 1 Strand og Hjelmeland) Omlegging Riskedal Fisterkrysset (Etappe 1, Hjelmeland) Omlegging Årdal (Hjelmeland) Utbedring ved Lovra (Suldal) Utbedring langs Tysdalsvatnet (Etappe 2, Strand) Omlegging Erlia Tjentland (Hjelmeland) Sentrale føringer når det gjelder bruk av midler til øvrige riksveger har blitt klarere i sin prioritering. Høyest prioritet har trafikksikkerhet færre drepte og alvorlig skadde i vegtrafikken, men også framkommelighet i og mellom regioner er framhevet. Disse føringer må ligge til grunn også ved prioritering av bruk av statlige midler og bompenger på rv. 13. Økonomiske rammer I fylkesdelplanen, byggekloss 2, er det lagt til grunn en økonomisk ramme på 220 mill kr, tilsvarende 255 mill kr, til strekningsvise investeringer på rv 13, finansiert med 116 mill. kr over statsbudsjettet og 139 mill. kr i bompenger i perioden Det presiseres imidlertid at strekningsanalysen er uavhengig av denne eller de øvrige byggeklossene i Side 4

5 fylkesdelplanen, men at disse gir de økonomiske rammene for forventede investeringsbeløp i planområdet i perioden (15). De kostnadstall som er benyttet i strekningsanalysen er oppgitt i 2006-kroner. Kostnadsoverslagene er på oversiktsplannivå og har således en usikkerhet på +/- 40 %. Deler av rv. 13, bl.a. hele den strekning som omfattes av strekningsanalysen, har status som Nasjonal turistveg. Da tiltak knyttet til denne status både planlegges og finansieres sentralt, uavhengig av de fylkesfordelte rammer til investeringer på riksvegnettet, er slike ikke nærmere omtalt i strekningsanalysen. Side 5

6 2. Overordnede mål Generelt Vedtatte overordnede mål mht. utvikling av riksvegnettet og transportsystemet for øvrig må ligge til grunn for vurdering av prosjekter og prioritering av tiltak langs rv 13. Det samme gjelder delmål knyttet til de enkelte tema ( sekkepostene ). Gjennomføring av definerte standardkrav mht. vegstandard, miljøforhold mv. må også tillegges vekt. Overordnede mål Riksvegnettet Riksvegnettets primære oppgave er å være et overordnet vegnett som skal gi tettstedene god tilknytning til stamvegnettet og ivareta kravene til god framkommelighet i og mellom regioner. Gjennom St. meld. nr. 24 ( ) Nasjonal transportplan og Stortingets behandling av denne er det angitt fem hovedmål for transportpolitikken: Færre drepte og alvorlig skadde i vegtrafikken. Mer miljøvennlig bytransport. Bedre framkommelighet i og mellom regioner. Et mer effektivt transportsystem. Et transportsystem som er tilgjengelig for alle. Fylkesdelplan for samferdsel i Rogaland Et hovedmål i fylkesdelplanen er at det skal legges til rette for at person- og godstransport kan skje på en effektiv, miljøvennlig, sikker og samfunnsøkonomisk forsvarlig måte i transportkorridorene. I planen er distriktenes utfordringer behandlet spesielt, og hovedmålet er formulert slik: I distriktene skal det utvikles et transporttilbud med god tilknytning til de nasjonale og internasjonale transportkorridorene og redusert reisetid inntrent og mellom regionene. Fylkesdelplan for areal og transport i Ryfylke Hovedmålet fra Fylkesdelplan for samferdsel i Rogaland om utvikling av transportkorridorene er fulgt opp i Transportplan for Ryfylke, der disse hovedmål er gitt: Definere egen nasjonal transportkorridor mellom Haugesund og Oslo og etablere rv. 13 som stamveg. Definere rv. 13, 46 (del av), 519 og 520 som trafikksikre hovedårer i transportkorridorene i, til/fra og gjennom Ryfylke. Etablere gode tilknytninger mellom Ryfylke og dets naboregioner og til stamvegnettet. Bevare og videreutvikle vegkapitalen som er nedlagt i regionen. Et delmål er at hovedvegene skal ha vegnormalstandard. Dersom rv. 13 skal etableres som stamveg må tiltakene gis en høyere standard enn dersom den fortsatt skal være riksveg. 6

7 3. Generelt Funksjon Rv. 13 går gjennom tre fylker som en indre hovedveg for deler av Vestlandet. Fra kryss med E39 Kyststamvegen på Hove i Sandnes går den gjennom Ryfylke og videre til kryss med E134 på Horda. Deretter er den felles med E134 til Jøsendal, fortsetter forbi Odda og langs Sørfjorden til Brimnes. Der krysser den Eidfjorden, og fortsetter til Voss hvor den møter E16. Derfra er den felles med E16 til Vinje, men tar så av til Vik i Sogn, krysser Sognefjorden og fortsetter til Moskog hvor den møter igjen E39 Kyststamvegen. Strekningen mellom Jøsendal og Voss, mellom stamvegene E134 og E16, har fått status som stamveg. Samlet lengde er 526 km, og det er fem ferjesamband knyttet til vegen. Rv. 13 er hovedvegen gjennom den del av Ryfylke som ligger øst for Boknafjordbassenget, og inngår i den regionale transportkorridoren Ytre Ryfylke - Stavanger 1. I tillegg utgjør den hovedtilknytningen til stamvegnettet for det samme område. Vegen har således avgjørende betydning for områdets utviklingsmuligheter, noe som understrekes av den vekt det legges på å etablere en ferjefri forbindelse mellom denne delen av Ryfylke og Nord-Jæren. Planstatus De berørte kommuner har alle godkjente kommuneplaner der rv. 13 inngår som et viktig ledd i kommunikasjonssystemet (pbl 20-4, 2. ledd, pkt. a). Nye prosjekter/utbedringer er i varierende gard vist i planene. Utviklingstrekk Ferdselen i Ryfylke gikk fra gammelt av på sjøen, mellom øyer, mellom øyer og fastland, innover fjordene eller på tvers av disse. Den første landverts samferdsel foregikk til fots i Ryfylke som i resten av landet. Veger kjørbare med vogn fikk vi ikke før utpå 1800-tallet, og utbyggingen av veger egnet for biltrafikk kom ikke i gang før utpå 1900-tallet. Først på slutten av 1950-årene, og spesielt etter 1960, ble det alvor i vegbyggingen: i 1965 ble det mulig å kjøre bil inkludert et par ferjeturer - mellom Sandnes og Sand. Samtidig med bilismens framvekst endret også sjøtransporten seg. Hurtigbåter og ferjer avløste fjordbåter, og rutene ble endret og tilpasset vegnettet etter som dette ble utbygd. Et 100-talls rutebåt- og ferjekaier vitner om en tid da samferdselen hadde en annen karakter enn i dag. I mangel av et eget definert regionsenter har Stavanger gjennom årene fungert som sentrum for bygdene i Ryfylke. Det viser også igjen på kommunikasjonslinjene som mer er rettet mot Stavanger enn mot intern samferdsel i regionen. I de senere årene har imidlertid både Haugesund og Sandnes blitt aktuelle senteralternativer for enkelte deler av regionen. For Ryfylkes vedkommende har trafikkveksten vært noe mindre enn for fylket samlet, 2,1 % mot 2,4 % i årlig gjennomsnitt siden Veksten langs rv. 13 har dessuten vært varierende, fra årlig gjennomsnitt ( ) på 2,8 % nord for Torgerkrossen på Tau til null på strekningen sør for kryss med rv. 46 øst for Sand. Fra 1998 til og med 2003 var trafikkveksten på ferjesambandet Hjelmeland Nesvik på 13 %, tilsvarende 2,5 % årlig vekst. 1 Definert i Fylkesdelplan for samferdsel i Rogaland

8 Standardkrav Det er grunn til å påpeke den målkonflikt som ligger i ønsket om å gi rv. 13 status som stamveg mot det å utvikle den som Nasjonal turistveg og/eller beholde statusen som riksveg. For stamvegnettet er målet at vegbredden skal være minst 7,5 m der trafikkmengden er mellom 0 og kjt/døgn, mens bredden på øvrige riksveger ikke bør være mindre enn 6,5 m. For nasjonale turistveger er det vedtatt egne retningslinjer for standardkrav og rutiner for gjennomføring av tiltak. Av disse framgår det at planlegging og gjennomføring av prioriterte tiltak som følge av behov for rassikring, fjerning av flaskehalser, utbedringstiltak m.v. må håndteres som konsentrerte punkttiltak, med vekt på å ta vare på strekningen sin turistvegkvalitet samtidig som en tar hensyn til ønske om bedre framkommelighet og økt trafikksikkerhet. Det er også slått fast at en ikke skal gjennomføre en større strekningsvis satsing med full vegnormalstandard uten at det inngår i en avtalt strategi som er drøftet i forhold til vegens potensial som turistveg. Slik drøfting er ikke foretatt i strekningsanalysen, men forutsettes gjennomført for aktuelle strekninger ved utarbeidelse av reguleringsplan. I de kostnadsoverslag og samfunnsøkonomiske analyser som er gjort for prosjektene som omtales i strekningsanalysen er det lagt til grunn at vegen utvikles med riksvegstandard. Statens vegvesens håndbok 017 Veg- og gatenormaler (Vegnormalene) angir hvilken standard som skal legges til grunn for nye investeringer på riksvegnettet. Standarden er definert i forhold til standardklasser og trafikkmengder 2. På den del som omfattes av strekningsanalysen har rv. 13 strekninger i alle tre standardklasser: H1 Hovedveg i spredt bebyggelse, H2 Hovedveg i middels tett bebyggelse og H3 Hovedveg i tett bebyggelse. Det er i hovedsak fartsgrenser som skiller de tre standardklassene: H1 har fartsgrense 80 km/t mens H3 har 50 km/t. Et standard tverrprofil for en riksveg i spredt bebyggelse er: Metode for beskrivelse av vegstandard - TAV I tilknytning til arbeidet med Nasjonal transportplan utviklet Vegdirektoratet analyseprogrammet TAV (TilstandsAnalyser av Vegruter). Dette blir brukt til å samle inn informasjon om tilstanden på stam- og riksveger i hele landet. I programmet gjøres følgende inndeling av vegnettet på grunnlag av vegens standard: 2 Vegnormalene er for tiden under revisjon, og mye tyder på at det vil komme endringer i forhold til gjeldende definisjoner og krav. Side 8

9 J-strekninger = Ja-strekninger der vegnormalenes krav er oppfylt. B-strekninger = Brukbare strekninger er strekninger som ikke tilfredsstiller kravene til J-strekninger, men som likevel holder en akseptabel minstestandard. N-strekninger = Nei-strekninger, som ikke tilfredsstiller en akseptabel minstestandard. Standardklasser defineres og det gjøres analyser for i alt 14 temaer for riksvegnettet, blant annet vegbredde, kurvatur, stigning, rasfare, bæreevne, skadegradstetthet (ulykker), støy og sikkerhetsutstyr i tunneler. For at en strekning skal kunne defineres som J-strekning, må alle standardkrav være oppfylt. TAV-analysene ble gjennomført høsten Grunnlaget for dataene i strekningsanalysen er de resultatene som ble rapportert til Vegdirektoratet i januar Side 9

10 4. Rv. 13 Solbakk Sand i dag Lengde Strekningen mellom Solbakk og Sand (Berge) er 90 km lang, og inndelt i 6 hovedparseller: (Del av) HP 08: Solbakk - Torgerkrossen HP 09 Torgerkrossen Årdal HP 10 Årdal Hjelmeland FK HP 18 Nesvik FK Vindsvik HP 19 Vindsvik Lovraeid HP 20 Lovraeid Berge Til sammen: 4.1 km 28,4 km 16,0 km 11,1 km 19,5 km 10,8 km 90,0 km I tillegg kommer ferjesambandet Hjelmeland Nesvik med en seilingsdistanse på 3 km. I det følgende er standarden samlet for hele strekningen beskrevet. Total TAV-status, vegbredde, rasfare og skadegradstetthet er dessuten vist på kart for hele rv. 13 gjennom Ryfylke, fra Oanes til Hordaland grense. Videre er de enkelte hovedparseller beskrevet med hensyn til total TAV-status (14 parametere), vegbredde, horisontalkurvatur, rasfare og skadegradstetthet. Strekningen Solbakk Sand (Berge) Skadegradstetthet Total TAV Bredde Kurvatur Rasfare HP 09 Sum Lengde: J Sum Lengde: B Sum Lengde: N SUM ,1 km, 88 % av hele strekningen, er definert i standardklasse H1 og går gjennom spredtbygd strøk. 8,5 km, 9 %, går gjennom middels tettbygd strøk (H2). Det er hovedsakelig strekninger nær tettstedene. Kun 2,3 km, 3 %, går i tettbygd strøk. Mer enn halvparten av strekningen har N-status når det gjelder total TAV. Den største N- faktoren er rasfare, som gjelder 40 % av strekningen, mens manglende vegbredde med 36 % N-status er den andre sterkt medvirkende faktor til den høye andelen veg med N-status. Skadegradstettheten tilfredsstiller imidlertid kravene på to tredjedeler av strekningen og holder en akseptabel minstestandard på en fjerdedel av den. Det er kun på en delstrekning sør for Torgerkrossen på Tau at skadegradstettheten ikke holder en akseptabel minstestandard. I Rammeplan for behandling av avkjørselsspørsmål på riks- og fylkesvegene i Rogaland for perioden skal det for strekningen mellom Solbakk og Tau være Meget streng holdning, mens det for strekningen videre til Sand skal være Streng holdning. Side 10

11 Side 11

12 Side 12

13 Side 13

14 Side 14

15 De enkelte hovedparseller HP 08 Langeland/Jørpeland sentrum Torgerkrossen/Tau, strekningen fra Solbakk Lengde Fra: Til: ÅDT (kjt/døgn) Andel tunge kjt. 1,9 km ,9 % 2,2 km % En strekning på m på Tau er definert i standardklasse H3, den lengste H3-strekningen mellom Solbakk og Sand. Videre har den en nesten like lang H2-strekning sør for Tau, mens den siste kilometeren går i spredtbygd strøk. Ingen del av parsellen har J-status, noe som hovedsakelig skyldes for høy skadegradstetthet i forhold til kravet (kun 4 % av strekningen har J-status). Det er ingen N-strekninger verken når det gjelder bredde, kurvatur eller rasfare. Langs parsellen er det registrert følgende aktuelle tiltak: Kartreferanse/Sted Type Kostnad (mill. kr) O3 Solbakk Bjørheimsvatnet Omlegging 68 GS1 Karlsakrossen Undergang 2 HP 09 Torgerkrossen/Tau - Årdal Skadegradstetthet Total TAV Bredde Kurvatur Rasfare HP 08 Sum Lengde: J Sum Lengde: B Sum Lengde: N SUM Skadegradstetthet Total TAV Bredde Kurvatur Rasfare HP 09 Sum Lengde: J Sum Lengde: B Sum Lengde: N SUM Lengde Fra: Til: ÅDT (kjt/døgn) Andel tunge kjt. 1,2 km ,7 % 5,1 km ,6 % 16,5 km % 5,7 km % Det aller meste av parsellen, 88 %, er definert i standardklasse H1, mens 10 % er definert i standardklasse H2. En strekning på 430 m på Tau er den eneste strekningen som er definert som H3. Nesten 6 km er definert som J-strekning, mens hele 12,3 km er definert som N- Side 15

16 sterkning. I stor gard skyldes det strekningen langs Tysdalsvatnet, der både bredde og rasfare har N-status, men også andre partier har N-status av samme årsaker. Det er også flere skarpe kurver. I tillegg til at tiltak O3 Solbakk Bjørheimsvatnet berører parsellen er det registrert følgende aktuelle tiltak: Kartreferanse/Sted Type Kostnad (mill. kr) U1 Bjørheimsvatnet del 1 Utbedring 8 U2 Bjørheimsvatnet del 2 Utbedring 13 U3 Bjørheimsvatnet del 3 Utbedring 10 O4 Bjørheimsvingen Omlegging 7 O5 Wathne Omlegging/breddeutvidelse 6 U4a og U4b før Svoå Breddeutvidelse 20 RA1 Svoå Rassikring 25 U5 Etter Svoå Breddeutvidelse 10 O6 Skreppeneset Utbedring 5 U6 Mot Hjelmeland grense Breddeutvidelse 10 U7 Tysdalsvatnet Breddeutvidelse (noe utført) 3 O7 Tysdalsvatnet Omlegging/rassikring 7 O8-a/c Erlia Tjentland Tunnel (to korte alternativ) ~50 O8-b Tysdal Årdal sentrum Tunnel (langt alternativ) 219 O9 Storåna bru Omlegging 21 GS2 Tjentland Gea trafostasjon Gang-/sykkelveg 16 O10 Årdal Omlegging 13 HP 10 Årdal Hjelmeland FK Skadegradstetthet Total TAV Bredde Kurvatur Rasfare HP 10 Sum Lengde: J Sum Lengde: B Sum Lengde: N SUM Lengde Fra: Til: ÅDT (kjt/døgn) Andel tunge kjt. 5,4 km % 8,6 km % 2,2 km % 13 km av parsellen er definert i standardklasse H1, mens resten er i standardklasse H2. Total N-strekning er 1,7 km og skyldes i all hovedsak manglende vegbredde. Det er ingen N- strekninger verken når det gjelder rasfare eller skadegradstetthet. I tillegg til at tiltak O10 Årdal berører parsellen er det registrert følgende aktuelle tiltak: 16

17 Kartreferanse/Sted Type Kostnad (mill. kr) O11 Riskadalsvatnet Fisterkr. Nord (del 1) Tunnel/omlegging 68 O12 Fisterkr. Nord Hausken (del 2) Tunnel/omlegging 73 U8 Hausken Breddeutvidelse (3 felt) 6 U9 Samfunnshuset Utbedring 4 Prosjektet O13 Askvik Pundsnes er gjennomført, noe som bl.a. har gitt økt andel J-strekning på bekostning av N-strekning. HP 18 Nesvik FK - Vindsvik Lengde Fra: Til: ÅDT (kjt/døgn) Andel tunge kjt. 11,1 km ,1 % Det aller meste av parsellen, 97 %,, er definert i standardklasse H1, resten i standardklasse H2. Vegbredden er tilfredsstillende på det meste av parsellen, men det er flere skarpe kurver. Parsellen følger Jøsenfjorden, og det er rasfare omtrent langs hele strekningen der vegen ikke går i tunnel. Det er ingen N-strekninger når det gjelder skadegradstetthet. Langs parsellen er det registrert følgende mulige tiltak: Kartreferanse/Sted Type Kostnad (mill. kr) O14 Ytre Eiane Kilane Tunnel 86 RA5 Ytre Eiane Mindre tiltak 1 RA6 Kjøladal Mindre tiltak 2 HP 19 Vindsvik - Lovraeid Skadegradstetthet Total TAV Bredde Kurvatur Rasfare HP 10 Sum Lengde: J Sum Lengde: B Sum Lengde: N SUM Skadegradstetthet Total TAV Bredde Kurvatur Rasfare HP 19 Sum Lengde: J Sum Lengde: B Sum Lengde: N SUM

18 Lengde Fra: Til: ÅDT (kjt/døgn) Andel tunge kjt. 2,0 km ,8 % 10,5 km ,2 % 6,9 km ,6 % 0,6 km ,0 % Også det meste av denne parsellen, 98 %, er definert enten i standardklasse H1 eller H2. Gjennom Hålandsosen er den definert i standardklasse H3. Nesten hele partiet mellom Vindsvik og Hålandsosen har ikke tilfredsstillende vegbredde. Likeledes er det mange skarpe kurver og lange partier med rasfare. Det er ingen N-strekninger når det gjelder skadegradstetthet. I tillegg til at tiltak O14 Ytre Eiane Kilane berører parsellen er det registrert følgende aktuelle tiltak: Kartreferanse/Sted Type Kostnad (mill. kr) U10 Kilane Osberg Utbedring 20 RA2 Osberg Tunnel 30 O17-A Lovravatnet Tyssekrysset Omlegging 15 O17-B Tyssekrysset - Kolstø Omlegging 20 O17-C Kolstø Omlegging 10 HP 20 Lovraeid Sand (Berge) Skadegradstetthet Total TAV Bredde Kurvatur Rasfare HP 10 Sum Lengde: J Sum Lengde: B Sum Lengde: N SUM Lengde Fra: Til: ÅDT (kjt/døgn) Andel tunge kjt. 10,7 km % Hele parsellen er definert i standardklasse H1. Videre har hele parsellen N-status når det gjelder total TAV. Hovedårsaken til dette er at så godt som hele strekningen har rasfare. I tillegg har hele 74 % N-status når det gjelder vegbredde og 58 % når det gjelder kurvatur. Det er imidlertid ingen N-strekninger når det gjelder skadegradstetthet. Parsellen framstår som den minst tilfredsstillende av rv. 13 mellom Solbakk og Sand (Berge). Langs parsellen er det registrert følgende aktuelle tiltak: Kartreferanse/Sted Type Kostnad (mill. kr) O24-A Lovrabakkane Omlegging, rassikring 30 O24-B Lovrabakkane Omlegging, rassikring 40 Side 18

19 5. De enkelte fagtema Generelt Som nevnt er strekningsanalysens hovedfokus rettet mot framkommelighet på strekningen mellom Solbakk i Strand kommune og Sand (Berge) i Suldal kommune og dertil hørende prioritering av strekningsvise investeringer. Det er imidlertid også lokalisert og prioritert aktuelle mindre investeringstiltak og tiltak med rassikringseffekt på strekningen all den tid nasjonale føringer for bruk av riksvegmidler tilsier at slike tiltak skal prioriteres. Fylkesdelplan for areal og transport i Ryfylke /Transportplan for Ryfylke behandler, med unntak av mindre utbedringer, de samme tema. Det er her gitt føringer som må ligge til grunn for behandling av de samme tema i strekningsanalysen. De overordnede føringer for prioritering av tiltak på riksvegnettet er gjengitt i kapittel 2, Overordnede mål og prioriteringsgrunnlag. Strekningsvise tiltak (post 30.2) I tillegg til de overordnede føringer er kriterier gitt i Transportplan for Ryfylke for prioritering av strekningsvise tiltak med kostnad > 20 mill. kr lagt til grunn: Trafikkmengde (ÅDT) Trafikksikkerhet Framkommelighet (Rasproblem; Omkjøringsmuligheter; Stigningsforhold; Vegbredde; Vinterproblem; Innkorting) Samfunnsøkonomisk nytte (NN/K) Dersom prioritering av strekningsvise tiltak gjøres på et teoretisk grunnlag der ulike parametere er vektet, framkommer slikt forslag til prioritering: Prioritet Kartreferanse/Sted Type tiltak Kostnad Poeng (mill. kr) 1 U10 Kilane Osberg Utbedring 20 6,1 2 O8-A Erlia Tjentland Tunnel og ny veg i dagen 51 5,8 3 O12 Fisterkr. Hausken Tunnel og ny veg i dagen 73 5,7 4 O14 Ytre Eiane Kilane Tunnel 86 4,8 Det er redegjort for prioriteringsgrunnlaget i vedlegg. Side 19

20 Mindre investeringstiltak (post ) Posten omfatter mindre utbedringer langs eksisterende veg i form av breddeutvidelse, kurvejustering og lignende. Prosjektene foreslås gjennomført fortløpende fra sør mot nord. Kartreferanse/Sted 3 Type Kostnad (mill. kr) U7 Langs Tysdalsvatnet* Breddeutvidelse 3 U6 Langs Tysdalsvatnet* Breddeutvidelse 5 U5 Langs Tysdalsvatnet Breddeutvidelse 10 U4a Langs Tysdalsvatnet Breddeutvidelse 9 U4b Langs Tysdalsvatnet Breddeutvidelse 10 O10 Årdal Omlegging 12 U1 Bjørheimsvatnet, 1. etp. Utbedring 8 U2 Bjørheimsvatnet, 2. etp. Utbedring 12 U3 Bjørheimsvatnet, 3. etp. Utbedring 10 O4 Bjørheimssvingen Omlegging 7 O5 Wathne Utbedring 6 O17-A Lovravatnet Tyssekr. Utbedring 15 O17-B Tyssekr. Kolstø Utbedring 19 O17-C Kolstø XX Utbedring 11 * utført 2004/05 Dersom det er ønskelig og økonomisk grunnlag for det, kan flere av prosjektene slås sammen til ett tiltak og prioriteres som et slikt. Gang-/sykkelvegtiltak (post ) Hovedmål for utvikling av gang-/sykkelvegnettet er gitt i Transportplan for Ryfylke : Det skal legges til rette for at viktige reisemål i og nær tettstedene, så som skoler, idrettsanlegg, institusjoner mv. og sentrale knutepunkt for kollektivtrafikken kan nås på en trygg måte via gang-/sykkelvegnettet. I og nær tettstedene skal gang-/sykkelvegsystemet stimulere til økt gangtrafikk i nærmiljøet og økt bruk av sykkel ved transportavstander opp til 5 km. Som kriterier for prioritering er anført: Tiltak langs skoleveg og ved barneskolene. Tiltak for tilrettelegging av overordnet gang-/sykkelvegnett i byer og tettsteder Tiltak for at viktige reisemål i og nær tettstedene og sentrale trafikk-knutepunkt kan nås på en trygg måte via gang-/sykkelvegnettet Tiltak for tilrettelegging av regionalt gang-/sykkelvegnett Tiltak langs riksveger med ÅDT > kjt/døgn eller som av andre grunner framstår som trafikkfarlige, og med gang-/sykkeltrafikk > 75 turer/døgn Prioriterte prosjekter på strekningen Solbakk Sand er: 3 Tiltakene refererer seg til tiltak som var aktuelle når fylkesdelplanen ble behandlet og omfatter derfor også tiltak som er utført/under utførelse. Side 20

21 Prioritet Kartreferanse/Sted Type Kostnad (mill. kr) 1 GS1 Karlsakrossen Undergang 2 2 GS2 Tjentland Gea trafostasjon Gang-/sykkelveg 15 Trafikksikkerhetstiltak (post ) Hovedmålet i Transportplan for Ryfylke er: Ryfylke skal være fylkets minst ulykkesbelastede region. Som strategier for måloppnåelse er det ikke anført investeringer i egne trafikksikkerhetstiltak. Som nevnt har strekningen, med unntak av et lite stykke på Tau, heller ingen strekning med N-status når det gjelder skadegradstetthet. Det foreslås derfor ikke prioritert egne trafikksikkerhetstiltak. Miljø- og servicetiltak (post ) Hovedmålet i Transportplan for Ryfylke er: Begrense miljøproblemene knyttet til veg- og sjøtransport mest mulig innenfor gitte rammer. Det er kun registrert få enkelthus - ingen vegstrekninger eller områder - i regionen hvor innendørs støynivå som følge av vegtrafikk er høyere enn kartleggingsgrensen (42 dba). Det er ikke registrert vegstrekninger eller områder hvor luftforurensningen som følge av vegtrafikk overskrider de gitte grenseverdier, og det er ikke registrert vegstrekninger med definerte problemnivå 2 og 3 når det gjelder landskap. Det foreslås derfor ikke prioritert egne miljø- og servicetiltak. Kollektivtiltak (post ) Hovedmålet i Transportplan for Ryfylke er: Sikre og videreutvikle et godt basistilbud for kollektivtrafikken innenfor økonomisk forsvarlige rammer. Videre er det formulert et delmål om å sikre og utvikle gode terminaltilbud i kollektivknutepunktene, bl.a. ved å utforme og etablere en minimumsstandard på alle bussholdeplasser (og hurtigbåtkaier) som benyttes daglig. Det er også gitt delmål om etablering av stamruter for buss og økt frekvens for bussruter mellom Ryfylke og Nord-Jæren. Ved gjennomføring av byggekloss 2 vil forholdene bli lagt godt til rette for gjennomføring av de nevnte delmål. Sammen med Ryfast vil de strekningsvise tiltak på Rv 13 som beskrevet ovenfor gi redusert reisetid og økt framkommelighet, også for kollektivtrafikken. I tillegg vil det være behov for investeringer i kollektivterminalene og holdeplasser i tilknytning til tettbebyggelser langs vegen. Det er foreløpig ikke tilstrekkelig plangrunnlag for prioritering av midler til kollektivtiltak, men behov for terminalutbygging og utbygging av holdeplasser/leskur bør utredes nærmere. Under alle omstendigheter er det viktig at en tilfredsstillende infrastruktur for busstrafikken er på plass før ferjefri forbindelse til Nord-Jæren er etablert. Side 21

22 Rassikringstiltak (post 31 og post ) Strekningene langs Tysdalsvatnet, langs Jøsenfjorden, mellom Vindsvik og Erfjord og mellom Lovra og Sand (Berge) har alle N-status når det gjelder krav til sikkerhet mot ras. Til sammen utgjør det 40 % av hele strekningen mellom Solbakk og Sand. Rassikringstiltak eller tiltak med rassikringseffekt er således meget aktuelle på strekningen. Det er under utarbeidelse en samlet rassikringsplan for Region vest. Når det gjelder prioritering av tiltak, baserer planen seg på en modellberegning med utgangspunkt i vektede parametere. I modellen inngår ÅDT, rasfaktor, omkjøring, stengingsfrekvens, spesiell trafikk, naboras og stamveg. Planen foreslås lagt til grunn ved prioritering av større rassikringstiltak. Større rassikringstiltak (post 31): Prioritet Kartreferanse/Sted Kostnad (mill. kr) 1 RA2 Osberg 36 2 RA1 Svoå 24 4 Rassikringsplan for riks- og fylkesvegane i Rogaland inneholder registreringer og forslag til prioritering av rassikringstiltak langs rv. 13. Denne foreslås lagt til grunn ved prioritering av mindre rassikringstiltak. Mindre rassikringstiltak (post ): Prioritet Kartreferanse/Sted Ref. til rassikringsplanen Kostnad (mill. kr) 1 RA5Ytre Eiane RA6 Kjøladal Det er flere mulige løsninger for rassikring ved Svoå. Den oppgitte kostnad knytter seg til en mellomløsning hva tunnellengde angår. Side 22

23 O8b O7 U6 O6 U5 Ra1 U4a U4b O5 O4 U3 U2 U1 O3!( GS1 Tegnforklaring Rv 13 g/s-veg!( Undergang Omlegging Breddeutvidelse Tunnel Veg i dagen Rassikring Tunnel Veg i dagen Planlagt utbedring Breddeutvidelse [ 0 2,5 5 Km Strekningsanalyse Rv 13 Statens vegvesen mai 2006

24 O8c O13 U9 U8 O12 O11 O10 GS2 O9 O8a O8c O8b Tegnforklaring Rv 13 g/s-veg!( Undergang O7 Omlegging Breddeutvidelse Tunnel Veg i dagen Rassikring Tunnel Veg i dagen Planlagt utbedring Breddeutvidelse [ 0 2,5 5 Km Strekningsanalyse Rv 13 Statens vegvesen mai 2006

25 O24b O17c O24a O17a O17a Ra2 U10 O14 Ra5 Tegnforklaring Ra6 [ 0 2,5 5 Km Rv 13 g/s-veg!( Undergang Omlegging Breddeutvidelse Tunnel Veg i dagen Rassikring Tunnel Veg i dagen Planlagt utbedring Strekningsanalyse Rv 13 Breddeutvidelse Statens vegvesen mai 2006

26 Vedlegg Prioriteringsgrunnlag Det er laget et teoretisk grunnlag som faglig støtte til prioritering av strekningsvise tiltak langs rv. 13. Målet har vært å lage et grunnlag som er enkelt, oversiktlig og lett å bruke samtidig som det gir et mest mulig korrekt prioritering av tiltak med utgangspunkt i den vekting av de enkelte parametere som er ligger til grunn. Hver parameter er vektet slik at samlet vekttall er 100. Parameter: Vekt: Trafikkmengde (ÅDT) 15 Rasproblem 10 Omkjøring ved stopp 5 Stigningsforhold 10 Vegbredde 20 Trafikksikkerhet 20 Vinterproblem 5 Nettonytte/kostnad 10 Innkorting 5 Som 100 Videre er hver parameter målt etter en skala mellom 0 og 10: Trafikkmengde (ÅDT) Faktor Rasproblem Ingen Litt En del Ofte Mye Stort Faktor Omkjøring ved stopp 0-1 min 1-5 min 6-15 min min min min Faktor Stigningsforhold 0-1,9 % 2-2,9 % 3-4,9 % 5-6,9 % 7-7,9 % 8-10 % Faktor Bredder Over 7,5 7,4-6,5m 6,4-6m 5,9-5,5 m 5,4-5 m 4,9-4 m Faktor Ulykker, uf 0,17 0,18-0,25 0,26-0,35 0,36-0,49 0,5-0,7 0,71-1. Faktor Vinterproblem Ingen Litt En del Ofte Mye Stort Faktor NN/K -0,9 - -0,3-0, ,19 0,2-0,59 0,6-0,99 1,0 Faktor > Innkorting 0 min 0,1-1 min 1,1-2 min 2,1-4 min 4,1-6 min > 6 min Faktor Side 23