~~~11ij~ll~lll~f~1~i~~illlllllllllllllllllllll. År_!beretn ing ved kommende Norges Fiskerier 1995 NR. 5 LOFOTFISKET FISKERIDIREKTQn...

Transkript

1 ref FISKERIDIREKTQn... I\:ATtT BIC5LIO Tr-,"r-T Cl\ C IKKE TIL UTLAN År_!beretn ing ved kmmende Nrges Fiskerier 1995 NR. 5 LOFOTFISKET 1995 Fiskeridirektratet Bibliteket E"ISKDIR ref FISKDpubl Ars eks. 1 Årsberetning vedkmmende Nrges 1 ~~~11ij~ll~lll~f~1~i~~illlllllllllllllllllllll H

2 ARSBERETNING VEDKOMMENDE NORGES FISKERIER 1995 NR. 5 LOFOTFISKET 1995 FISKERIDIREKTØREN ISSN

3 FISKETS GANG M. V krt versikt fr hver drifts uke Fiskeridirektøren satte Lftppsynet 25.januar etter frslag fra Oppsynssjefen fr Lftfisket. Lftppsynet ledes av Fiskeridirektratets kntrllverk Svlvær, med distriktssjefen sm «ppsynssj ef». Utvalgsfrmannen er fiskerirettleder i Vestvågøy. Det var til sammen seks betjenter i Lftppsynet, alle ansatt i sjøtjenesten. P.g.a. nedskjæring i budsjettet måtte landppsynets tjeneste, g innmeldingen til ppsynet utkuttes. Fiskeridirektratets kntrllverks kntr Svlvær fungerer sm «ppsynskntr». Her gis infrmasjn g veiledning ver de gjeldene vedtekter fr Lftfisket. Under årets Lftsesng var det innleid seks ppsynsfartøy med en betjent på hver båt. Av disse fartøy hadde vi t saktegående fartøy g fire hurtiggående. Lftppsynet ble satt tidlig denne sesng da det var gdt fiske fr Værøy g Røst, g flere garnstubbere g autlinefartøy driftet i mrådet. Dette førte til at kystflåten ikke km til der hvr fisken var. Fr at gså den minste flåtegruppe skulle kmme til ble det nødvendig å sette Lftppsynet, slik at Lftlven med havdelingen ble innført. V ær g driftsfrhld denne uke var brukbart med nrdvest lett bris, pptil liten kuling g enkelte snøbyger. Fisket var i første driftsuke brukbart spesielt fr Værøy g Røst. Her ble det meldt m linefangster på pptil400 kg. pr. stamp, g garnfangster fra yttersiden av Lften på pptil5000 kg. Det var gså gde fangster på innersiden av Lften, fr Henningsvær ble det meldt m garnfangster pptil 2000 kg. Fr Vesterålen var det gså et gdt fiske spesielt på snurrevad med flere fangster fra 5000 til6000 kg. Det var brukbart fiske ver stre deler av Lften allerede fra starten av januar, ne sm førte til at stre deler av flåten begynte tidlig med årets Lftsesng. De fangstene sm er tatt består i hvedsak av kysttrsk, g lite eller ingen skrei. Det er ennå stre sildemengder på Lftens ytterside g innerside, slik at trsken er «sprengt» etter all beiting på sild. 2. drifts uke 30 januar - 5 februar. Uken startet med sørøstlig bris,g fullt utrr. Fisket var ustabilt g fr stre deler av Lften meget dårlig. l. drifts uke, 25 januar- 29. januar. l

4 Deltagelsen er etter så tidlig i sesngen str, g de fleste fiskere har tr på en gd sesng. På tirsdag 31. O l var det melding på full sørlig strm, ne sm førte til full landligge nsdag, g bare delvis utrr på trsdag. På fredag var det gdt vær g fullt utrr, men de stre skreifangstene uteble. Lørdag var det igjen kuling av sørøst g bare delvis utrr. Det ble heller ikke ved ukens slutt registrert nen bedring i skreiinsiget. På alle brukstyper blir det meldt m mindre fangster en det var tidligere i januar. 3. dr!f~uk~6j(ebruar - 12J(ebrua~ Uken starter med sørøstlig bris g enkelte snøbyger, g det var gde driftsfrhld. På nsdag er det melding m kuling fra sør- vest, g flere garnbåter venter med å sette bruket til været blir bedre. Uken frløp uten den stre deltagelsen, men på fredag er det melding m bedre vær, g flere båter setter nå bruket. Fangstene denne uke var fr Værøy g Røst på garn fra 500 pptil2000 kg g linefangster fra 300 kg til2000 kg. I Vest-Lften er det meldt m gamfangster fra 500 kg til2300 kg, g snurrevad fra 300 til800 kg. Linefangster fra l 00 til 300 kg, juksa fra 50 pptil 600 kg.(alle fangster fra innersiden). På yttersiden av Lften meldes det m linefangster fra 2000 pptil 3000 kg. Ellers i Lften er det dårlig fiske spesielt i Øst-Lften med garnfangster fra 200 til 600 kg, her består fangstene vesentlig av sei. Det er siste uke kmmet flere båter til Lften, men skreien lar vente på seg,g fangstene består i hvedsak av kysttrsk ne innblandet med sei. Det meldes ennå m stre sildemengder i Vestfjrden. 4. dr!ftsuke, 13 februar februar. Uken startet med gdt vær med bris fra nrdvest,g enkelte snøbyger. Det var fullt utrr helt frem til lørdag, da blåste det pp til sørvest stiv kuling, ne sm førte til landligge fr de minste båtene, g kun delvis utrr fr de største båtene. Da skreifisket har vært spesielt dårlig på innersiden av Lften er det her mderat drift, g flere båter ligger med bruket på dekk i påvente av en bedring i fiske. Fra Værøy g Røst ytterside meldes det m bedre fangster, garnfangster ligger her fra 5 00 pptil kg, på lina ligger fangstene fra 500 til2600 kg, juksa fra l 00 til 600 kg, det er frtsatt dårlig fiske fr innersiden av Værøy. Fr Vest-Lften innerside ligger garnfangstene fra 500 til4800 kg, fangstene består i hvedsak av kysttrsk, g sei. Da det er my sild sm «frstyrrer» fisken, fører dette til et svært ujamt fiske. På lina meldes det m mange små fangster fra l 00 kg med tpp fangster pptil l 000 kg. Snurrevadfangstene ligger fra 500 til 1000 kg, juksa fra 30 tilloo kg. Fra yttersiden meldes det m ne bedre fiske på lina, med fangster fra l 000 til 2800 kg. Fra Øst-Lften meldes det m svært dårlig fiske, flere garnfangster ligger fra l 00 til 200 kg. På juksa er det frtsatt dårlig med fangster fra O til 60 kg. På lina er det gså små fangster, slik at flere fiskere har satt bruket på yttersiden av Lften, da det meldes m bedre fiske der. 2

5 Det er frtsatt et gdt fiske på snurrevad fr Vesterålen, med fangster fra 2000 kg pptil l kg. Det blir ført flere fangster fra Vesterålen til fiskemttak i Lften. I slutten av denne uke meldes det m bedre fiske fr Værøy g Røst, men ellers i Lften er det svært små skreiregistreringer. Denne uke er det flere båter sm frlater Lften g går sør til Træna, da det meldes m et «uvanlig» gdt trskefiske på juksa, med fangster fra 600 til kg. Flere fiskere mener at «skreien» følger silda sør, g unnlater så å kmme inn på de tradisjnelle gytefelt i V estfj rdbassenget. 5.driftsuke, fra 20.februar - 26.februar. Uken startet med gdt vær g gde driftsfrhld, men på trsdag ble det østlig stiv til sterk kuling, g kun delvis utrr. Fisket ved ukens start var frtsatt meget dårlig, den bedringen sm var i slutten av frrige uke ser ikke ut til å frtsette. Dette har ført til at flere båter har frlatt Lften gså denne uke, fr å dra til Træna l Vikna mrådet, her blir det meldt m garnfangster pptil 3000 kg, g juksa fra 700 til 900 kg. Det er mye båt i mrådet rundt Træna,det meldes m ca båt. Ellers er det flere fiskere sm har lagt båtene i pplag g dradd hjem fr å vente på det «stre» skreiinnsiget. Fr Vesterålen er det frtsatt et gdt fiske på snurrevad, med fangster på pptil l kg, men det viser seg at trsken er små g mager, enkelte snurrevadfangster ligger her på pptil 3 5 % under 60 cm. På gam fr Vesterålen er det svært dårlig, fangster ligger fra l kg, her er det registrert mye sel i mrådet ne sm har ført til at fisken hlder seg dypt, g gjør driftsfrhldene dårlige, særlig fr gamflåten. Fangstene fr Lftens innerside var på gam fra l 00 til 700 kg, line fra 200 til 500 kg, snurrevad fra 200 til l 000 kg. På juksa var det mye landligge denne uken p.g.a været, men gså fr dårlig fiske fangstene lå fra kg. Fr Lftens ytterside var fangstene ne bedre på garn fra kg, g linefangster fra 500 til 3000 kg, (flere fangster fra Mskenesgrunnen). Ellers var det flere linebåter sm ble hindret i fiske p.g.a sterk havstrøm på yttersiden. Juksafangstene lå fra 200 til400 kg. Fr Værøy g Røst lå fangstene på gam fra 500 til4000 kg, line fra 200 til2800. Juksa var gså her mye værhindret, med fangster fra 50 til600 kg. 6. driftsuke, fra 27.februar - 5.mars. Fra mandag til nsdag, var det sørvest stiv kuling med sluddbyger, ne sm førte til landligge ver hele Lften, unntatt de største båtene sm trsset været. Resten av uken var det østlig bris pptil liten kuling med fullt utrr g gde driftsfrhld. Det har ennå ikke kmmet nen stre skreimengder til Lften, men det meldes m ne bedre registrering fr midt Lftens innerside (Nusfjrd g Ballstad). Det er ne bedre fr snurrevadbåten fra «Ureteigen» g øst til Henningsvær. 3

6 Fr Lftens ytterside blir det gså denne uke meldt m sterk havstrøm, ne sm førte til at flere båter ikke fikk dradd bruket. Fisket er ennå dårlig med garnfangter fra 200 til 800 kg. På line er det ne bedre med fangster fra 500 til4000 kg, juksa fra 50 til 600 kg. Det beste fisket fregår på Mskenesgrunnen, der ligger garnfangstene fra 3000 til kg. Fisket fr Værøy g Røst var denne uken på garn fra l 00 til kg, line fra 150 til 2700 kg. Juksafisket har den siste tiden vært brukbart, med fangster fra l 00 til 600 kg. Fr Lftens innerside er det ne bedre spesielt på snurrevad med fangster fra 300 til 6000 kg, på gam er det gså bedre med fangster fra 400 pptil 4000 kg, line fra l 00 til 300 kg. På juksa er det ennå svært dårlig med fangster fra 20 til 3 00 kg. Fr Vesterålen er det ennå gdt trskefiske på snurrevad, men siden fangstene innehlder mye småfisk er det flere snurrevadbåter sm er kmmet til Lften da fisken her er større, g gir bedre pris. 7. driftsuke,fra 6.mars -12.mars. V ær g driftsfrhld i uken sm endte 12 mars var gd, med bris fra øst til sør, g strt sett fullt utrr i alle ukens dager, men p.g.a dårlig fiske var det flere båter sm lå i land. Skreifisket er ennå ikke kmmet skikkelig i gang på de tradisjnelle gytefelt, den eneste «lysing» er at flere fiskere hevder at skreien står ute i Vestfjrden vest av Røst, g ptimismen stiger ett hakk. Det meldes m ne bedre fiske på garn fr Nusfjrd g Ballstad. Det er derfr kmmet mye båt i mrådet, g det er strt press på feltene. Den bedring sm var på snurrevad i slutten av frrige uke ser ikke ut til å frtsette, ellers i Lften er det svært dårlig på alle brukstyper. Også denne uke meldes det m et gdt fiske fr Vikna med garnfangster på pptil l O. 000 kg. Havfrskerne mener at skreien er sent ute g begrunner dette med at det er årsklassen g «førstegangsgytende» sm representerer hved innsiget til Lften. De mener videre at det er mye fisk på tur, men den kmmer sent, g venter ikke at det «stre» innsiget vil ta til fr fullt før i april. Fisket var denne uke fr Værøy g Røst på garn fra l 00 til 4000 kg, her må nevnes at det var flere små fangster på under l 000 kg, slik at det blir en dårlig gjennmsnitt. Også denne uken er det et gdt garnfiske på Mskenesgrunnen, med fangster fra 2000 kg pptil kg. Linefisket er gså ustabilt med fangster fra l 00 kg pptil kg. Det beste juksafiske har hittil i vinter vært fr Røst, med fangster fra l 00 til 840 kg, men gså fr Værøy var det flere fangster på kg. Fr Vest-Lftens innerside ligger fangstene på garn fra «smått» til 1800 kg, de beste fangstene er fra «Nusfjrdhavet» men p.g.a stre bruksmengder på dette felt er det vanskelig å få til det «stre». Flere båter melder m ulønnsm drift. På line er det svært dårlig, her ligger fangstene fra 30 til 800 kg, med snitt på l kg. Også her er det flere båter sm melder m ulønnsm drift, juksafangstene fra 30 til l 00 kg. På snurrevad var det gså «labert», med fangster fra l 00 til 3000 kg med snitt fangster på 500 kg. 4

7 Fr østre del av Lften er det gså her svært dårlig, med garnfangster fra 60 til 1500 kg, men de fleste fangster ligger på 250 kg. På lina er det svært små fangster med en snitt på 200 kg. De fleste line båter er dradd ut til yttersiden, da det meldt m linefangster fra 500 kg till300 kg. På juksa ligger fangstene under l 00 kg g flere fiskere melder m ulønnsm drift. Fr snurrevadflåten er det gså her et dårlig fiskeri med fangster fra nen hundre kg, med tppfangster på 3500 kg. 8. driftsuke,fra 13.mars -19.mars. V ær g driftsfrhld denne uken var ikke av det beste, på mandag blåste det pp til sterk kuling med strmbyger g full landligge ver hele Lften. Strmen har ødelagt en del fiskehjeller i Vest-Lften, reparasjnsarbeidet starter umiddelbart, g fisken blir hengt pp på nye hjeller uten nen stre skader. På tirsdag hadde vinden spaknet, men det blåste ennå stiv til sterk sørvest kuling g kun delvis utrr. Mt slutten av uken økte vinden på tilliten til stiv kuling av sørøst, g kun delvis utrr på fredag. Flere fiskere mener at det er akkurat dette sm skal til fr å jage skreien inn i Vestfjrden, på de tradisjnelle gytefelt. Det ble denne uke gitt ut skreikart fra «Mi c hal Sars»,her vises det stre mengder skrei vest av Røst, ne sm bekrefter det sm fiskerne mente å ha registrert tidligere. Det stre spørsmål er bare m den kmmer inn i Vestfjrden. Fr Værøy g Røst innerside var det frtsatt dårlig, med fangster på gam fra l 00 til 2000 kg, men de merket en bedring på yttersiden, her lå fangstene på gam fra l 000 til 8500 kg. Linefisket i dette mrådet var gså brukbart med fangster fra l 000 til kg. Line fangstene fra inneriden lå fra 5 00 til l 000 kg, juksefangstene lå fra l 00 til 850 kg. Fr Vest-Lftens innerside var det ne bedre enn frrige uke, med fangster på gam fra 200 til kg men gså mange små fangster. På lina var det frtsatt svært dårlig fiske, med fangster fra 50 kg pptil l 000, juksa fra 30 til 300 kg. Snurrevadfisket var gså denne uke dårlig med fangster fra l 00 til 1800 kg. Fr Øst-Lften var det denne uke ne bedre, med fangster på gam fra l 00 til kg, de beste garnfangstene er tatt på fløytgam. På lina var det ennå svært dårlig fiske, her lå fangstene fra l 00 til 600 kg, g Juksefangstene lå i hvedsak fra 50 til 160 kg. På snurrevad var det betydelig bedre, da spesielt på «Henningsværstraumen», her lå fangstene fra l 000 kg g pptil 6000 kg. 9. drifts uke, 20.mars - 26.mars. Uken starter med gdt vær g gde driftsfrhld, g fisket ser ut til å bli bedre. I slutten av uken blåser det pp med sørvest stiv til sterk kuling.fra Værøy meldes det m strm i kastene, g full landligge, men gså delvis landligge i samtlige fiskevær i Lften. Snurrevadfangstene fr Lften ligger på ca 20% under 60 cm, mens snurrevadfangstene fr Vesterålen består vesentlig av mye mindre fisk, her ligger størrelsen på ca 60 % under 60 cm. Fr Værøy g Røst ligger garnfangstene denne uke fra 2000 til 4000 kg, fra Røstbanken meldes det m et svært gdt garnfiske med fangster fra 5000 til

8 kg, en stubber leverte kg på tre døgn. På lina er fangstene betydelig mindre, her ligger fangstene fra 400 til kg, med flere fangster under l 000 kg, juksa fra 50 til630 kg. Fr Vest-Lftens innerside er det frtsatt dårlig fiske, her ligger fangstene fra 150 til 2000 kg, men de fleste fangster ligger under l 000 kg. Fra yttersiden blir det levert flere garnfangster fra 2000 til 9000 kg, flere garnbåter er gått på yttersiden da fisket der er betraktelig bedre. Tren på et skreiinnsig på innersiden av Lften begynner å avta hs de fleste fiskere. På lina er det frtsatt «labert» fiskeri langs hele Lftens innerside. Her ligger fangstene fra 300 g pptillooo kg, de beste fangstene blir gså her tatt på yttersiden med fangster pptil kg. På snurrevad ligger fangstene fra 500 pptil4500 kg, juksa fra 50 pptil600 kg men flere ligger under l 00 kg. Fr Øst-Lften er det frtsatt dårlig fiske, her er flere garnbåter gått vest i Lften da fisket er ne bedre der, men den stre frskjellen er det vel ikke snakk m. Fangstene ligger fra l 00 pptil l 000 kg. Linefangstene ligger fra innersiden på 200 til 500 kg, fra yttersiden av Austvågøy er det linefangster pptil 3500 kg. Juksa er frtsatt meget dårlig med fangster fra 50 g pptil 250 kg. På snurrevad er det ne bedre, her ligger fangstene fra 500 g pptil6300 kg fangstene er tatt på Henningsværstraumen. Fr Vesterålen er det ennå snurrevad båter sm er i drift, her meldes det m fangster pptil 6000 kg, flere fangster blir levert til fiskemttak i Lften. l O. drifts uke, 27.mars- 2. april. Denne uken ble fr mange en tung uke ved at sesngens første frlis skjedde g en mann mkm. Det var en uke med mye ustabilt vær, med vind pptil strm styrke, g dårlige driftsfrhld. V æret var på mandag nrdøst sterk kuling g svært dårlig sikt, vinden spaknet på tirsdag g det var fullt utrr, men på fredag økte vinden fra sørvest til sterk kuling med strm i kastene, g landligge fr de minste båtene, kun de aller største var ute. Driftsfrhldene har vært dårlige i denne uka g flere båter har ligget med bruket på dekk da det har vært dårlig værmelding g dårlig vær. Fisket fr Værøy g Røst, var denne uke brukbart, men mye værhindrert. Fangstene på garn ligger fra l 000 pptil 6000 kg, en garnfangst fra Mskenesgrunnen på kg. Linefangstene er blitt litt bedre med fangster fra 200 kg pp til4800 kg. På juksa meldes det m fangster fra l 00 til 450 kg. Fr Vest-Lftens innerside lå garnfangstene fra 500 til3000 kg, linefangstene fra 200 til 1200 kg. Det er ennå best fiske på yttersiden med fangster på line pptil 3000 kg. Juksafiske har blitt litt «kvikkere» med fangster fra 50 til 600 kg, med snitt på 350 kg. Snurrevadfisket er fr Vest-Lften svært dårlig, dette har ført til at flere båter fisker fr Øst-Lften (Henningsværstraumen) g fører fisken til fiskemttak i Vest-Lften. Her ligger snurrevadfangstene fra l 000 til 7500 kg. 6

9 Fr Øst-Lften er det frtsatt dårlig på gam g line, her er gambåtene gått til Vest-Lften, da det er et bedre garnfiske fr Nusfjrd g Hamnøy. Fangstene på gam ligger her fra l 00 kg til 2000 kg. På lina er det ennå meget dårlig her ligger fangstene på rundt l 00 til 3 00 kg Juksa melder m smått fiske. ll.driftsuke, 3.april - 9.april. I denne uke var det gdt vær med bris fra øst g klarvær, g gde driftsfrhld hele uken, men skreiinnsiget lar vente på seg. Det er kun på yttersiden av Lften g Mskenesgrunnen at det er gdt fiske. Det er flere mindre fartøy sm er fr små til å drifte på yttersiden, disse er gått hjem da de ikke har tr på at det kmmer ne fisk til Lften i vinter. Fisket fr Værøy g Røst var denne uken på gam fra l 000 til kg, på lina var det dårlig bare fra 200 til l 000 kg. på juksa var fangstene fra l 00 til 300 kg. Fr Vest-Lften var det gså denne uke små skreifangster. Her lå fangstene på gam fra 200 til 1800 kg. På lina lå fangstene fra 200 til500 kg. På juksa var det frtsatt dårlig fiskeri. Fr Øst-Lften var fangstene på gam fra l 00 pptil 800 kg, lina var frtsatt dårlig med fangster fra l 00 til 250 kg. Fr Snurrevad båtene er fisket gått tilbake, g båtene kjører på leting, nen vest g nen øst, det er faktisk flere sm ikke setter bruk i havet da det er lite med registrering. De snurrevadbåter sm har bruk ute har fått svært små fangster (l 00 kg.pr. hal). Det er allerede flere båter sm har frlatt Lften, g dradd til Finnmark. Av juksaflåten er det mange sm er sluttet etter denne uke, da fangstene har vært svært små (under 100 kg). 12 drifts uke, l O april. Dette ble en krt driftsuke da påskestppen trådde i kraft fra kl.l700 nsdag 12.april, g varte frem til mandag 17.april. vær g driftsfrhld var brukbare g det var fullt utrr. Fisket var ennå dårlig g det var flere båter sm sluttet av til påske, g de sm ikke gikk hjem, gikk til Finnmark fr å delta i vårtrskefiske, da det er meldt m brukbart fiske der i de siste par ukene. Ellers er det en viss pessimisme å spre blant flere fiskere, da sesngen hittil har vært svært dårlig, spesielt fr de minste båtene. Fisket fr Vest Lften var faktisk blitt dårligere, g fangstene lå på gam fra 3 00 til600 kg. På lina var fangstene fra 100 pptil 800 kg. juksa smått. Fr Øst-Lften er det gså her dårlig med fangster på gam fra l 00 til 3 00 kg, på line er det fangster fra l 00 til 400 kg. Snurrevadfangstene ligger på 70 til 200 kg i trekket, juksa smått. 13 driftsuke, 17.april - 23.april. Uken starter med gdt vær g gde driftsfrhld, g fullt utrr hele uka. Deltagelsen i Lftfisket etter påske er betydelig mindre. Fra Finnmark blir det meldt m brukbare fangster både på snurrevad g juksa, ne sm fører til at flere snurrevad g juksabåter går til Finnmark, slik at det blir stadig mindre båt i Lften. 7

10 På lørdag 22 april, ble det etter en rekke krav fra snurrevadfiskeme utvidet et snurrevadfelt «N eslandfeltet» på N usfj rdhavet. Dette fr å gi bedre plass g driftsfrhld fr denne brukstype. Det var ca 3 O snurrevad båter sm var klar til å starte fisket når feltet ble åpnet. Fisket var ikke av det helt stre men det var trekk fra 500 kg g pptillooo kg. Fr Værøy g Røst er det et gdt fiske, med fangster på gam fra l 000 pptil kg. Linefisket er betydelig bedre, med fangster på pptil 200 kg. pr. stamp. På juksa er deltagelsen minimal men det meldes m fangster fra l 00 til 500 kg. Ellers i Lften var det i starten av uken garnfangster pptil kg, men fisket avtk snart g det meldes m ulønnsm drift. Flere gambåter sluttet av sesngen denne uken. 14.driftsuke, 24.april - 28.april Dette ble Lftppsynets siste uke fr denne sesng.vær g driftsfrhld var gde med bris fra nrdøst g pphldsvær. registrert en del fisk på linefeltet på Henningsværstraumen. Fr Værøy g Røst er fisket dårlig, her ligger garnfangstene fra l 00 til 3 00 kg, ne bedre er det på line fr Røst, med fangster pptil200 kg pr.stamp. Fr Vest-Lftens innerside er det svært dårlig fiske, g få båter sm ennå drifter. Fr gambåtene ligger fangstene her fra 50 till50 kg. På lina er det nen flere båter sm er i drift, men da på yttersiden av Lften. Her ligger fangstener fra 500 pptil 1500 kg, juksa fra 30 til l 00 kg. Snurrevadfisket er dårlig. Fr Øst-Lften er det på gam gså liten deltagelse, g fangstene ligger her fra 50 til 150 kg. På lina er det ne bedre da spesielt på Henningsværstraumen, her er det fangster fra 100 pptil l 50 kg pr. stamp. Fr snurrevadbåten ligger fangstene fra 200 pptil 700 kg. De fleste snurrevad båtene drar på yttersiden, da det meldes m et bedre fiske der. Oppsynet blir hevet kl2400. På «Neslandfeltet» var det først i uken etter at feltet ble åpnet et meget gdt snurrevadfiske, med fangster fra til kg. Men i slutten av uka er fisket gått sterkt tilbake. Det viste seg at fisken sm hadde samlet seg på feltet før det ble utvidet, trakk seg raskt ut av feltet etter at fiske startet. Siste driftsuke ble en dårlig uke fr gamflåten, men på lina var det på enkelte felt et brukbart fiske, de beste fangstene er tatt på yttersiden g i mrådet Værøy g Røst. Det meldes m brukbare fangster på lina fr innersiden av Lften, det blir gså 8

11 GJENNOMFØRING AV LOFOTOPPSYNET Lftppsynet var i 1995 satt i periden 25. januar til28. april. I 1995 ble det bevilget kr til Lftppsynet, til sammenligning ble det i 1994 bevilget Det ble under årets Lftsesng innleid seks ppsynsfartøy, fire av fartøyene var hurtiggående g t saktegående, med en ppsynsbetjent på hver båt. Sm et resultat av nedskjæringen måtte Lftppsynets redusere sine gjøremål. Det ble da valgt å legge ned de t siste landstasjner (Røst g Henningsvær), samt innmeldingsrdningen til ppsynet, dette er j histrie i seg selv da landbetjenter har vært en del av Lftppsynet helt fra starten i Innmeldingsrdningen var et system sm gikk ut på at hver høvedsmann skulle melde inn fartøyet til ppsynet fr det distrikt vedkmmende skulle drifte fra. Innmeldingen hadde muligens en større betydning før enn nå, men er vel heller ikke i dag av uvesentlig karakter. Oppsynetsfartøyene var plassert fra mrådet Hølla i Øst-Lften, g vest til Værøy g Røst. knsentrasjnene av fiskefartøy var i hvedsak vest m Henningsvær, med størst knsentrasjn fr midt Lften (Nusfjrd g Ballstad), men gså mye båt fr Værøy g Røst. Det ble under årets sesng frsøkt med «fleksibelsner» et system sm ga garnflåten mulighet til å «låne» deler av linehavet, sm ikke var i bruk av linebåter, men linebåten hadde rett til å kreve feltet tilbake med ett døgns varsel. Resultatet av systemet er vel tdelt, da det til tider lett ppstd misfrståelser g brukskllisjner, g systemet la gså mye beslag på ppsynsfartøyene. Snurrevadbåtene har gså i år sm i fjr krevd større fiskefelt, ne sm resulterte i at det tidligere snurrevadfelt fr Nusfjrd ble utvidet, dette ble gdt mttatt av snurrevdbåtene, men heller mindre likt av de andre brukstyper,(garn line). Det ble gså gjrt frsøk fra snurrevadfiskeme, å få et felt fr Røst «Åfjrdfeltet», men dette ble ikke innvilget. Det ble i denne sammenheng hevdet at «Åfjrdfeltet har svært str betydning fr den minste sjarkflåten sm drifter fr Røst. 9

12 UTVALG Sm tidligere kjent har det vært visse prblem med å få utvalgsrdningen til å fungere, da det har vist seg vanskelig fr fiskerne å møte på valgmøtene. Fr å rette på dette ble det bestemt at utvalgsmedlemmene skulle velges under årsmøte i Nrdland Fylkes Fiskarlag. Møtet ble hldt i dagene 2-4. juni 1994, g alle distrikt fikk sine utvalg. Denne rdningen ser ut til å virke tilfredstillende, g alle distrikt har nå handlekraftige utvalg. De valgte representanter sitter i t år før nye valg tas. HA VDELINGSMERKER Det ble i løpes av høsten vedlikehldt g malt flere havdelingsmerker, nen av de eldste merker bør ha større vedlikehld eller utskiftes til aluminium, da flere allerede er råteskadet. Vi fikk høsten 1994 beskjed fra fiskere i Røst, at merket sm ble ppsatt våren 1994 på Røsthlmen, var tatt av strmen. Etter nærmere undersøkelse tidlig i sesngen viste det seg at merket var så ødelagt at det ble nødvendig å sette pp et nytt merke. Vær g vind gjrde det vanskelig å kmme i land på hlmen, men i løpet av mars klarte ppsynsbetjener, sm var i mrådet å sette pp nytt merke i aluminium. Det vil gså i høst bli fretatt vedlikehld på merker sm trenger «ppgradering», slik at disse er klare til kmmende sesng. Det har de siste år kmmet ønske fra fiskere m å få hav delingen ppgitt i lengde g breddegrad dette ble da gjennmført, slik at alle «me '» i årets vedtektsheftet i tillegg til vanlig beskrivelse av «me '»gså ble ppgitt i GPS psisjner i lengde g bredde. Dette kun sm et hjelpemiddel, g erstattet ikke de fastsatte land me', men rdningen så ut til å virke bra. AGNFORSYNING Tilførselen av agn tillineflåten har under Lftsngen 1995, vært tilfredsstillende, med gd kvalitet. De agntypene sm blir benyttet er: sild. makrell, akkar, reker, men gså i år er det benyttet mest reker. Prisene på agn var under årets sesng: Makrell kr pr.kg Sild... kr pr.kg Akkar(Plsk)... kr pr.kg Akkar(Taiwan)... kr pr.kg Reker... kr pr.kg 10

13 Ovennevnte priser gjelder fr salg til registrerte fiskere, g salg til ikke registrerte tillegges kr.3.-pr.kg. Ovennevnte priser tillegges 22% merverdiavgift. BRUKSTAP OG SLITASJE M. V. De fleste knflikter har vært mellm garn g line båter, men gså mellm snurrevad g gam/line. Oppsynet har fått få innmeldte brukstap. Brukskllisjner sm blir ppgjrt i minnelighet mellm fiskere, blir sm ftest ikke innmeldt til ppsynet, slik at de reelle tall på brukstap vil være vesentlig høyere. Miljøvern myndighetenes krav m frbud mt dumping av sl i havnene medførte at flere fiskere sløyde på feltet, ne sm skapte prblemer fr garn g snurrevad sm fikk tildels mye sl i redskapene. Brukstap innmeldt til ppsynet. * Tap av linebruk kr * Tap av garnbruk kr Det er ikke innmeldt tap av garnbruk til ppsynet fr AVSETNING OG UTBYTTE Lftkvantumet fr 1995.ble på tnn skrei, mt tnn i 1994, (vekt sløyd fisk). Da årets Lftfiske ender med et kvantum under fjrårets, selv med «større» kvter skyldes dette ett mindre innsig av skrei i Lften, g en dårligere tilgjengelighet på skreien, særlig fr de minste båtene slik at flere mindre båter fikk en dårlig sesng. Det har i vinter ikke blitt meldt m mtaksprblemer av nen vesentlig betydning. Flere bruk i Lften klaget på liten «råstfftilgang», dette medførte prblemer fr enkelte kjøpere, slik at det ble tatt inn et minimum av arbeidsflk fr prduksjn på land. Da hengesesngen fr skrei er en krt g hektisk sesng ble det derfr av str interesse å få fisk ført fra Vesterålen, g fr enkelte fiskemttak ble dette «redningen», slik at de fikk fisk på hjellene, mens det ennå var frhld fr en slik prduksjnsfrm. Under skreiinsiget i Lften var det på enkelte felt mye ppblandet med småfisk, ne sm førte til at det ble hengt en gd del ganske tidlig i sesngen. Henging av fisk under Lftsesngen starter sm regel ikke før midten av mars måned, men allerede i februar var det fangster sm gikk til henging, da temperaturen var gunstig ble det heller ikke meldt m frstskade. 11

14 LEVERHOLDIGHET DAMP- BRUN- LEVER ANTALL OPPFISKET FISK PR. FISK.PRHL ANTALL TRAN TRAN TIL FISKERE KVANTUM FISKER LEVER ANNEN TONN KG. GJENNOMSNITT TRAN KG KG 1000.HEKTOLITER O.l O.l l. O Tabell l : Det årlige utbytte av fisk, lever g tran, samt tallet på fiskere fra årene Oppfisket kvantum i tabellen er ppgitt i rund vekt. Det ble heller ikke i år betalt «hengpris» fr skrei til henging, det var en pris uansett anvendelse. Prisen blir satt etter kvaliteten på fisken med gradering (A g E kvalitet), hvr E blir betegnet sm beste kvalitet g A av mindre kvalitet. E-kvalitet: betales til råstff av tpp kvalitet sm er levende ved pptak. Lukt g smak skal være frisk g karakteristisk sm fr nyfanget fisk av arten. Tegn på mangelfull utblødning g sen sløying må ikke frekmme. Råstffet skal leveres iset i kasser, g at tidsrmmet fra pptak til levering ikke verstiger ett døgn,(unntatt fra l. ktber til 31.mars.) A-kvalitet: Også her stilles krav til at råstffet er levende ved pptak, g at bløgging g sløying er fullført. Råstffet tillates levert iset i kasser eller cntainere med is g sjø I nevnte ppbevaringsfrm kan råstffet lagres maksimalt 7 døgn fr iset i kasser 3 døgn. 12

15 Fr tørrfiskprdusentene var det ikke de aller beste frhld, da det ble mye nedbør g et fuktig vær ver lengre perider, slik at det ble svært dårlig tørk fr den fisken sm ble tatt inn sist. Kvaliteten er svært varierende men de aller fleste har fått ne «surfisk». På Lftpartiet ttalt er det ennå ikke helt sikre tall men man frventer det vil være ca 20 % «surfisk». På saltfisken var det ne tregere i år en frventet spesielt på «Prtugalmarkede» her falt prisene g salget gikk «tregt», men Prtugal er frtsatt vårt største marked på saltfisk. Siden mars har eksprtprisen falt til den nådde en bunnpris i april på rundt 22 kr.pr.kg, mt tpp-pris på rundt 25 kr.pr.kg. i nvember Det ble gså eksprtert saltfisk til Italia, sm gså er et ne bedre betalende marked, men tar bare ca 1,6% av kvantumet mens Prtugal tar 75 %. Prisfrskjellen mellm Italiensk g Prtugisisk marked har vært pptil l O kr.pr.kg. Minstepriser fr skrei g skreiprdukter, 1995 Trsk /skrei ver 60 cm kvalitet E... kr pr.kg Trsk /skrei ver 60 cm kvalitet A... kr pr.kg Dette utgjør en økning fra fjrårets pris ( E ver 60 cm) på kr.l.30.-pr.kg. g (A ver 60) på kr.l.30.-pr.kg. Trsk l Skrei cm Kvalitet E... kr.9.00.pr.kg Trsk l skrei cm kvalitet A... kr.8.50.pr.kg Dette utgjør en økning fra fjrdårets pris på (A cm )på kr pr.kg g(e 45-60) på kr pr.kg. Lever kr.l.oo.- pr.liter. Rgn.(knsum) kr pr.liter. Rgn.( dyrefr)... kr.l.oo.- pr.liter. Hau av trsk til henging... kr.o.l 0.-pr.kg. Prisfrskjell fra 1994 til 95. Lever kr pr.liter. Rgn.(knsum) (samme pris) Rgn.(dyrefr)... (samme pris) Sm versikten viser, var det en stigning i leverprisen på 60 øre. Dette skyldes den stigende etterspørsel g eksprt, spesielt på det Danske marked både av hermetisert g fersk lever. Minste prisen fr lever kan reduseres til l O øre pr.liter dersm leveren må til trananlegg i annet fiskevær. 13

16 Tabell 2 : Lftfisket ttalkvantum uke fr uke. TONN TONN RUND VEKT SLØYD VEKT TOTAL Etter fjrårets tabell er det kun uke 10 sm er bedre i år med tnn, mt tnn i 94.(tall i rund vekt). Ellers endte Lft-kvantumet pp med tnn mindre sammenlignet med fjråret. Tabellen 3 :Anvendelse av skrei, verdi g kvantum (kvantum rund vekt) ANVENDELSE KVANTUM. BELØP. KR TONN. FERSK l KONSUM FRYS l HERMETIKK HENGING SALT TOTALT

17 Gjennmsnitt førstehåndsverdi. pr.kg.sløydvekt, er fr 1995 kr pr.kg. dvs en økning fra 1994 på kr.l.63.- pr.kg. Tabell4: Anvendelse av biprdukt (kvantum i rund vekt) VARENAVN ANVENDELSE KV ANTUM.(KG) SKREIHAU HENGING SKREIROGN FERSK KONSUM SKREIROGN DYREFOR SKREIROGN SALTET SKREILEVER FERSK KONSUM TOTALT VERDI (KR) Den ttale førstehåndsverdien (skrei + biprdukter), fr årets Lftsesng er på: ( ) = kr. Sammenlignet med fjrårets tall viser det en reduksjn i den ttale førstehåndsverdi på kr Gjennmsnittspris av alle biprdukt (rgn /lever/skrei hau) blir i år kr pr.kg.mens fjrårets gjennmsnittspris ble på kr pr.kg.(ttal verdi l kvantum). Årsaken til denne stigning på 62 øre er i første rekke en økning i prisen på lever, det ble til tider gså betalt verpris på levra med l kr.pr.liter. Under årets Lftsesng var det 120 fiskebruk (mttaksanlegg) frdelt ver hele Lften med ulike prduksjnsfrmer.a vsettningen har vært gd, slik at leveransen til brukene har gått greit uten ne lang ventetid (lssekø) fr fiskerne. Ved å frdele ppfisket kvantum pr.bruksart, med ant.fartøy i hver bruksart, er det linebåten sm kmmer best ut med, kg pr båt. Sm nr t kmmer snurrevadbåtene med kg. pr. båt.gambåten kmmer på en tredjeplass med, kg. pr. båt. Sm nr fire kmmer juksa med, kg pr båt. 15

18 Tabell 5 :Antall ulike prduksjnsfrmer, på de ttalt 120. fiskebruk. PRODUKSJONSFORMER ANT.FISKEBRUK FERSKFISKP AKKING 99 FILETERING 11 FRYSING 28 TØRRFISKTIL VIRKNING 111 SAL TFISKTIL VIRKNING 108 KLIPPFISK TIL VIRKNING l SILD ES AL TING 39 TRANDAMPING 7 SELVPROD 35 Tabell 6 : Oppfisket kvantum i kg. frdelt etter bruks art (rund vekt) GARN LINE SNURRE V AD JUKSA TOTALT l Sm tabellen viser er det garnbåten sm har bringet i land strparten av Lftkvantumet, men på samme tid i fjr ble det av denne brukstype i landbrakt kg mer. Fr linbåten ble det landet kg mindre i år, en året før. Snurrevadbåten hadde gså mindre i år en året før med, kg.men av alle brukstyper er de juksabåtene sm har kmmet dårligst ut, med et mindre ilandbrakt kvantum i år på kg. Det var flere juksabåter sm gikk til Finnmark på vårtrskefiske men gså her ble det svært dårlig, slik at juksa er den bruksart sm freløpig er kmmet dårligst ut, av alle bruksarter. 16

19 Fig. 7: Viser ppfisket skrei kvantum frdelt pr. kmmune (kvantum rund vekt) skreikvantum fr 1995 frdelt pr.kmmune. Gl Kvantum pr. kmmune Verdi l. Lødingen kg kr Vågan kg kr Vestvågøy kg kr Flakstad kg kr Mskenes kg kr Værøy kg kr Røst kg kr Ttalt kg kr Fig. 7 a: Viser førstehåndsverdi frdelt pr. kmmune. Førstehåndsverdi frdelt pr. kmmune ,-:---:--."...,.---,--~-..,..,~---..,.---.,..,---, : ~ :c (ii > l mserie : : ' ~----,' O '-. -~

20 DELTAGELSE OG BELEGG Da ppsynet ble satt var det flere av fiskerne fra Lften sm allerede var startet pp på årets sesng. Med det frhldsvis gde fiske i starten, førte dette til at flere tilreisende fiskere km tidlig til Lften. Da innmeldingen er pphørt er det vanskelig å bestemme fr hvilke distrikt det har vært flest båter. Men det største skreiinniget var fra Henningsvær g vest til Værøy g Røst, slik at det i perider var flest båter fr Vest-Lften. Tallene på fiskere g fartøy sm har vært i Lften i vinter er bygget på statistikk fra Nrges Råfisklag, g viser alle sm har levert skrei i Lften vinteren Tabell: 8 Deltakelse av fartøy g ant. fiskere under LftfiSket 1995.frdelt på fylke g bruks klasse. (tall fra Nrges Råfisklag). ANT. HEIMSTED FYLKE GARN LINE JUKSA SNURREVAD MANN ØSTFOLD l - 4 TELEMARK 2 l - 4 AUST-AGDER l - l VEST AGDER 12 l ROGALAND HORDALAND 15 - lo 3 70 SOGN OG FJORDANE MØRE OG ROMSDAL SØR-TRØNDELAG NORD-TRØNDELAG NORDLAND TROMS FINNMARK 25 2 l TOT.ANT.FISKERE 4678 TOTALT ANT.BÅTER

21 Sm tabellen viser var det ttalt 2049 fartøy sm har levert skrei i Lften under årets sesng, g 4678 fiskere sm har deltatt. Når det gjelder antall fiskere i Lften under skreifisket, må vi helt tilbake til 1984 fr å kmme ver 4000 deltakere, det var da 4543.Sm et resultat av høyere fartøy-kvter er det flere mann på hver båt. Tabell9: Tallet på fiskere g fangstmengde av sløyd fisk frdelt prsentvis på hvert enkelt redskap ÅR GARNBRUK LINEBRUK JUKSA NOT SNURREVAD FISKERE FISK FISKERE FISK FISKERE FISK FISKERE FISK FISKERE FISK % % % % % % % % % %

22 Tabell l O : Viser snittfangst i kg. pr fartøy frdelt etter bruks art. SNURREVAD LINE GARN JUKSA 71.49l.kg.pr. båt kg.pr. båt kg.pr.båt kg.pr. båt Sm tabellen viser er det snurrevadbåten sm kmmer best ut med en snitt på 71,4 tnn pr.fartøy på andreplass kmmer linebåten med 42,4 tnn pr.båt. Garnbåten havner på en tredjeplass med 27,8 tnn. På fjerde g sisteplass kmmer juksa med en snitt på 6,4 tnn pr.båt. Da flåtestrukturen g effektiviteten er frskjellig innen hver bruksart, kan dette frklare ne til de stre avvik. Tabell l l : Viser båtstørrelse inndelt etter bruksart. GARNBÅTER ANTALL UNDER lom. 295 FRA M. 552 FRA M. 122 FRA20-30 M. 52 OVER 30M 5 LINEBÅTER ANTALL UNDER lom. 88 FRA M. 101 FRA M. 48 FRA20-30 M. 3 OVER 30M. l SNURREVAD ANTALL UNDER lom. 2 FRA M. 22 FRA M. 68 FRA20-30 M. 52 OVER 30M. l JUKSABÅTER ANTALL UNDER lom. 458 FRA 10-15M. 165 FRA M. 14 FRA20-30 M. 2 OVER 30M. 20

23 Fig 11: Frdeling av fartøy på de ulike bruksklasser. 1.GARN fartøy 2.LINE fartøy 3.JUKSA... : fartøy 4.SNURREV AD fartøy Sm det fremgår av figuren er det frtsatt garn sm utgjør den største del av fiskeflåten, med 1026 båter, dette er en økning fra fjråret på 108 båter.på andre blass er det juksa med 639 båter, her er det gså en økning fra fjråret, på 110 båter. Deltagelsen av linebåter er ganske stabil her er det 3 båter mindre en fjråret. Snurrevadflåten er gså stabil med en nedgang fra fjråret på 9 båter. 21

24 OPPSYNETS VIRKSOMHET Lftppsynet har i vinter kun vært et seilende ppsyn, bestående av i alt seks fartøy frdelt ver hele Lften. Med kntret i Svlvær sm eneste landkntr, fungerer dette i sesngen sm «ppsynskntr». Her er det flere fiskere sm kmmer fr å få rettledning ver de gjeldende regler i frbindelse med utøvelse av Lftfisket, g veiledning ver havdeling, samt inntegning av grensene i kartet. Når det gjelder vedtekter fr Lftfisket blir det trykket nye vedtekter fr hver sesng, g distribuert ut til ppsynsfartøyene sm legger ut vedtektene på fiskebruk g velferdsstasjner, slik at fiskerne får skaffet seg de gjeldende regler. Sm nevnt er ppsynets budsjett blitt svært nedkrtet de siste år, ne sm resulterer i reduksjn av nødvendige gjøremål. Det kan her nevnes at det er flere havdelingsmerker sm burde vært ppgradert, men uten større bevilgning blir dette en umulig ppgave. Det ble gså nødvendig å legge ned landstasjnene samt innmelding til ppsynet da budsjettet fr 1995 ble ytterlig nedskåret. Fr å dekke behvet fr et effektivt ppsyn, er det nødvendig at det blir bevilget flere midler til kmmende sesng, da høyere fartøykvter har ført til at flere fartøy g fiskere har kmmet til Lften. Sm tallene viser er det bare fra fjråret kmmet 1103 flere fiskere, g 208 flere båter. Fr at ppsynet skal kunne fungere best mulig, er det nødvendig med «større» budsjett, slik at utøverne får best mulige arbeidsfrhld på fiskefeltene. Dette kan kun løses ved at ppsynet kan sette inn flere båter, samt ppgradering av havdelingsmerker. Under nåværende situasjn kan det fte hende at ett eller flere fiskevær ikke får ppsyn på flere uker,sm igjen blir en uhldbar situasjn både fr fisker g ppsyn. Tabe/112: Fartøy innleid i sjøppsynet vinteren NAVN LOFOTV ÆRING LENGDE FART 69.0 FOT 10.KNOP VÅGA V ÆRING 68.FOT 10.KNOP SVOL V ÆRGUTT 54.FOT 20.KNOP ROY AL VIKING 43.FOT 28.KNOP VARTIND 49.FOT 20.KNOP TOM CATO 44.FOT 23.KNOP 22

25 Av de nevnte fartøy var det t saktegående g fire hurtiggående fartøy. De største fartøyene patruljerte fr Vest-Lften g yttersiden, samt Værøy g Røst, da disse fartøy er best egnet i nevnte mråder. De andre fartøy (fire hurtiggående) patruljerte i hvedsak på feltene fra Sund g øst til Hølla. PA TALER Også under årets Lftfiske har det vært en rekke brudd på vedtektene. Med ett relativt begrenset ppsyn i frhld til deltagelsen kan nk dette være en del av årsaken. I tillegg var fisken knsentrert ver små mråder, dette i kmbinasjn med større kvter kan nk gså ha vært en medvirkende årsak til den økende vertredelse av gjeldende vedtekter. Det blir av flere fiskere ytret ønske m ppsyn, da det viser seg at ved ppsynets tilstedeværelse fregår fisket på et mere «redelig vis», ne sm tjener alle utøverne best. Tabell 13: Antall brudd på vedtekter fastsatt i medhld av 35 i lv av 3.juni 1983 m saltvannsfiske. HAVDELING 61 UTROR SETTETIDSPUNKT 51 OVERFØRING A V FANGST 2 TOTALE 114 OVERTREDELSER INNDRAGNING A V 34 FANGST Til sammenligning var det fr 1994 ttalt l 04 vertredelser av vedtektene. Tallene sm er ppgitt er kun vertredelser sm har fått skriftlig påtale, de reelle tall vil altså være ne høyere. 23

26 Det ble utgitt skreikart fra havfrskningskipet «Michael-Sars», sm gir en situasjnsbeskrivelse av skreiinnsiget mars. Havfrskerne hevder at det står betydelige skreimengder vest av Røst. Skreien har fin størrelse, men det virker sm den er mere stasjnær i år enn i fjr. Under årets Lftfiske km svært lite skrei inn på de tradisjnelle gytefelt. Hvedmengden av skrei ble registrert sm kartet viser, g dette situasjnsbildet hldt seg hele vinteren. Det var kun små mengder sm km inn i Vestfjrden fr å gyte, slik at årets Lftkvantum i hvedsak er fisket på yttersiden av Lften, g av de størst båtene. SKREI-KART Micbael Sar~, 1S-i9 mar~ 1995 f./ / Z/1 Tynne r~gi~treringer C<>O<>a Midde l-5 - "- ~Gde -"- 24

27 Opfisket skreikvantum pr. uke, fr (uke 3. til g med uke 17.) sm kurven viser er det uke 12, sm var den beste uken med kvantum på 7448 tnn 0::: ~ =>.J æ a.. ei ~ < ~ => 1- ("')...J z i= a::: <( > ~ < ::::> z 1- < -, ~ u:) w C/) u.. ~ ~ ~ LL. i= r l'- (!) l() "<t ("') N NNOl.IWnl.NV'A~ 25

28