AREALPLAN SVEA utredning av ferdsel og transport og virkninger utenfor planområdet

Transkript

1 AREALPLAN SVEA utredning av ferdsel og transport og virkninger utenfor planområdet Versjon 7. januar 2017 Utarbeidet av LPO arkitekter i Longyearbyen i samarbeid med og på oppdrag fra Store Norske Spitsbergen Kullkompani ved Jomar Finseth og Oddmund Rønning.

2 Innhold 1 INNLEDNING BAKGRUNN FERDSEL OG TRANSPORT GRUVEDRIFT... 3 Scenario for planperioden REKREASJON OG REISELIV... 6 Fastboende... 6 Tilreisende... 7 Svea som reisemål... 8 Scenario for planperioden FORSKNING OG UNDERVISNING Scenario for planperioden NATURFARE VILLMARKSOMRÅDER OG SÅRBARE ØKOSYSTEM VAN MIJENFJORDEN OG RINDERSBUKTA sårbart kasteområde Planens virkning Avbøtende tiltak ØSTKYSTEN viktig hiområde for isbjørn Planens virkning Avbøtende tiltak NORDENSKIÖLDLAND NASJONALPARK uberørt landskap med intakt økosystem Planens virkning: Avbøtende tiltak KILDER:

3 1 INNLEDNING Store Norske er planansvarlig for arealplanområdet Sveagruva. I forbindelse med rullering av arealplan utredes planens virkninger for områdene utenfor planområdet jamfør svalbardmiljøloven 49 femte ledd. Der tiltakene planen legger til rette for kan få negative virkninger av betydning utenfor planområdet vurderes avbøtende tiltak. Potensielle konsekvenser av planen utenfor planområdet er i stor grad begrenset av svalbardmiljøloven med forskrifter og turistforskriften samt rutiner, praksis, kompetanse og ansvarlighet i reiseliv og forskning. Vurderinger knyttet til slike forhold som ligger utenfor arealplanens rekkevidde er ikke anført som avbøtende tiltak men omtalt som konsekvensbegrensende i de respektive kapitlene. 2 BAKGRUNN Den nye arealplanen for Sveagruva legger til rette for at deler av eksisterende bebyggelse og infrastruktur også kan benyttes til å ta imot besøkende som ikke har tilknytning til gruvedriften for overnatting og bespisning. Dette gjelder både i en driftshvileperiode og ved videre kulldrift, og kan medføre endret transport- og ferdselsmønster som kan få virkninger utenfor planområdet. Det er vanskelig å kvantifisere virkningene av planforslaget konkret og isolert fra utviklingen i samfunnet og naturområdene for øvrig. For å belyse problemstillingen er det hentet talldata for ferdsel og transport de siste årene og gjort anslag for framtiden. Aktuelle ruter for ulik type ferdsel og aktivitet er markert i temakart. Områder som ansees å ha spesielt høy verdi eller er sårbare, og som kan bli påvirket av planforslaget er beskrevet med forslag til eventuelle avbøtende tiltak. Enkelte av de avbøtende tiltakene kan gjennomføres i selve planen. Siden det her er snakk om konsekvenser utenfor planområdet finner vi det også relevant å peke på andre forvaltningsverktøy som har som funksjon å redusere konsekvenser av menneskelig ferdsel i felt. Det er benyttet relevant tilgjengelig kunnskap med kildehenvisninger der slikt finnes. Kildeliste er lagt ved i slutten av dokumentet. 3 FERDSEL OG TRANSPORT 3.1 GRUVEDRIFT Ferdsel og transport i forbindelse med gruvedrift har variert gjennom årene avhengig av aktiviteten i gruva og byggeaktiviteten i anleggene. I nyere tid var 2013 et toppår. Det er ikke forventet at man vil oppnå samme nivå igjen, selv med en ny oppstart av Lunckefjell etter driftshvilen. 3

4 Figur 1 Utvikling gjennomsnittlig antall person pr døgn i Svea , kilde SNSK. Ingen bor fast i Svea, og ansatte pendler i hovedsak mellom Longyearbyen og Svea i fly. Flyene som brukes er Dornier 228 med 19 seter og 16 seter. (Kilde SNSK) Flybevegelser (take off + landing = 2 flybevegelser) Tabell 1 Flybevegelser til/fra Svea På vinterstid pendler noen ansatte med snøskuter mellom Longyearbyen og Svea. Den vanligste ruta går via Todalen og Gangdalen til Reindalen, og videre over Slakbreen og Høganesbreen, men i perioder med stor skredfare har pendlere og nyttetrafikk anledning til å kjøre Bolterdalen og Tverrdalen hvor det ellers er skuterforbud. Skutertrafikken mellom Longyearbyen og Svea følger stort sett den vintermerket løypa, og dette samler trafikken i én trasé som skåner områdene rundt og gir en større sikkerhet for dem som ferdes (spesielt over breene). 4

5 Figur 2 Traseer for gruverelatert transport. SNSG s ansatte skal melde inn til booking i Svea når de kjører til med skuter. Det er likevel å anta at man kan legge til ca 20% på de innmeldte skutertallene i tabellen under: jan feb mar apr mai jun nov des total (hittil) Tabell 2 Scooterbevegelser til/fra Svea Utstyr fraktes til Svea med doser eller tråkkemaskin om vinteren/våren, og med båt om sommeren/høsten. Vintertransport i perioden januar til april, i ruta Longyearbyen-Todalen- Gangdalen-Slakbreen (kilde SNSK): Doser transport Doser Tråkkemaskin Tråkkemaskin retur Total retur transport (til nå) Tabell 3 Frakt av tyngre utstyr til/fra Svea Kull og gods skipes ut og inn fra kullkaia i Svea) via Akselsundet. Antall fraktebåter til kai i Svea i perioden juli til desember (kilde SNSK): 5

6 Kullbåter Godsbåter Total NA NA NA NA NA NA Tabell 4 Antall anløp til havn i Svea Scenario for planperioden Dersom driftshvilen i Svea fortsetter vil den gruverelaterte transporten avta. Det vil fremdeles være behov for å transportere ansatte mellom Longyearbyen og Svea, og man forventer at det er behov for noe transport av utstyr/varer, men i forhold til de siste årene er det et betydelig mindre behov. Dersom man i planperioden gjenoppstarter gruvedrift i Lunckefjell, vil det være ca 250 ansatte i Svea uteanlegg og gruve, der opptil 60% vil oppholde seg i Svea samtidig. Det antas i så fall at behovet for gruverelatert transport vil være på 2015-nivå. 3.2 REKREASJON OG REISELIV Fastboende De som jobber i Svea bruker områdene rundt til rekreasjon på fritida. Det er fine muligheter for småturer til fots eller på ski i nærområdet. Om vinteren har mange ansatte scooter i Svea, og drar på scooterturer etter jobb. De mest populære stedene å dra på slike korte turer er sjøisen på Van Mijenfjorden og over til Østkysten. SNSK og Fritidsklubben i Svea har velferdshytter som de ansatte benytter, disse ligger i Kvalvågen, Kjellstrømdalen, Blåhuken (fram til for 2 år siden), Reindalen (Pluto) og på Fagerstadneset i Rindersbukta. Nødhyttene i Reindalen (Sørhytta og Andreasbu) brukes dersom det oppstår vanskeligheter på turen mellom Svea og Longyearbyen og er noe i bruk av eksterne (fotturer og forskere om sommeren). Norsk Polarinstitutt (Tarandus) og Røde Kors har hytter i Reindalen som benyttes til forskning og private turer. Det finnes flere privateide hytter rundt Svea, både innenfor og utenfor planområdet. Disse benyttes av fastboende eller tidligere fastboende, i hovedsak med utgangspunkt i Longyearbyen. 6

7 Figur 3 Traseer for motorisert ferdsel fastboende. Tilreisende Etter at satsingen på kommersielt reiseliv tok til på begynnelsen av 1990-tallet har reiselivet i Longyearbyen vært i kraftig utvikling og veksten har kommet i bølger. I 2013 oversteg antall gjestedøgn for første gang i året, en vekst på 26 prosent fra året før (Kilde NIBR). De langt fleste turistene som kommer til Svalbard har Longyearbyen som utgangspunkt for eventuelle utflukter, og økt kapasitet i Longyearbyen gir større aktivitet i området rundt. Innenfor forvaltningsområde 10 kan tilreisende ferdes uten å melde fra til Sysselmannen, og de fleste organiserte turer foregår innenfor dette området. Svea ligger helt sørøst i forvaltningsområde 10, innenfor den delen av området der det er tillatt å kjøre snøskuter. Feltdøgn med snøscooter innenfor område Tabell 5 Antall feltdøgn med Scooter innenfor område 10 (Kilde: Svalbard reiseliv) Utviklingen av drivstoffgjerrige og komfortable snøskutere har økt radiusen for både fastboende og tilreisende, og alle deler av forvaltningsområde 10 er nå mulig å nå på en dagstur på snøskuter dersom vær- og føreforholdene er gode. Samtidig har utbredelsen av sjøis rundt Svalbard og i Barentshavet blitt betydelig redusert de ti siste årene, og starten på sjøissesongen har kommet senere. De dårlige sjøisforholdene skyldes en kombinasjon av varmt Atlanterhavsvann som sirkulerer på sokkelen og i fjordene rund Svalbard og 7

8 milde vintre. (Kilde UNIS). Mangel på sjøis i Isfjorden, for eksempel i Tempelfjorden og Billefjorden som har vært mye besøkte turmål om våren, endrer rutene for rekreasjonsturer og organiserte skuterturer. Flere drar over breene til Østkysten og sørover til Van Mijenfjorden for å oppleve å kjøre på fjordisen foran kalvende brefronter og se på dyrelivet der. Det finnes ikke tilstrekkelig dokumentasjon på hvor skuterfølgene drar innenfor område 10, men det er ikke en kontroversiell påstand ut fra informasjonen over, at organiserte turer og fastboende og tilreisende på egenorganisert tur allerede reiser til Van Mijenfjorden og Østkysten i økende grad. I Svea har Store Norske observert økt antall scooterfølger på isen de siste årene. Dette er scooterfølger som ikke har vært innom Svea Samfunn. Erfaring har vist at organiserte skuterfølger med guide oppfører seg mer hensynsfullt enn uorganiserte følger, fordi guiden som oftest har kunnskap om områdene, dyrelivet og hvordan man bør forholde seg. Figur 4 Temakart traseer for motorisert ferdsel tilreisende. Svea som reisemål For å bidra til Svalbard som et attraktivt reisemål ønsker Store Norske å utvikle et tilbud for turister i Svea. Et slikt tiltak vil også bidra til å senke gruveselskapets kostnader med å drifte Svea mens det er driftshvile og gjøre det lettere å starte opp med gruvedrift igjen hvis det skulle bli aktuelt. Store Norske har dannet et driftsselskap i samarbeid med Spitsbergen Travel som skal designe og levere opplevelser knyttet til Svea og tilliggende områder. Konseptet går ut på å ha et variert tilbud til tilreisende i Svea gjennom hele året. Det kan være skuterturer, skiturer, båtturer, turer med hundespann, kajakk, gruveguiding og så videre. Besøkende som kommer til Svea vil i de aller fleste tilfeller komme fra Longyearbyen, og Svea vil i så måte være et turmål i seg selv og et utgangspunkt for dagsturer i nærområdet for dem som ønsker overnatting og måltider i Svea samfunn. 8

9 Det nye selskapet vil ha ansatte som blant annet fungerer som vertskap i Svea, og disse vil hente inn ressurser i forbindelse med omvisning og turgjennomføring når det er behov. Overnatting og bespisning leveres på bestilling av SNSG med underleverandører. Et ambisiøst estimat for reiselivssatsingen i Svea i driftshvileperioden (kilde forretningsutvikler Pål Berg, SNSK) er 30 samtidige turister og forskere/studenter i snitt gjennom året. Det er beregnet at disse vil bli i Svea i gjennomsnitt i 1,5 døgn, selv om målet ligger noe høyere (opp mot 1,8). Dersom dette slår til vil det gi ca besøkende i året. Reiselivet på Svalbard er fremdeles relativt sesongbetont, og det er sannsynlig at besøkstallene vil variere gjennom året også i Svea. Totalt sett er april og juli-august toppmånedene, mens november til januar er en periode med mindre besøk til Svalbard. (Kilde Svalbard Reiseliv) Den teoretiske overnattingskapasiteten for eksterne i Svea er stor, ca. 160 senger/250 mennesker, men SNSG anslår 75 besøkende turister på toppdagene i året som et sannsynlig og optimistisk estimat. Byggene som blir brukt til overnatting for turister vil ha samme standard som øvrige overnattingsfasiliteter i Svea. Farkost Periode Kapasitet/kommentar Antatt andel Fly Hele året Kapasitet på 19 personer av gangen. 10% Båt Juliseptember Krav til overbygde båter for transport av folk 30% utenfor Isfjorden. Snøskuter Januar-april 50% Beltevogn Januar-april Maks 22 personer per vogn 10% Tabell 6 Fordeling transport til/fra Svea (Kilde SNSG) Formidlingen av gruvehistorien og muligheten for å gjennomføre omvisninger i en moderne gruve er et viktig aspekt ved Svea som reiselivsmål, sammen med flotte skuterfrie områder, stabil sjøis på Van Mijenfjorden og en relativt snøsikker vinteradkomst fra Longyearbyen. Det kan bli aktuelt å ha snøskutere, åpne polarcirkelbåter og annet turutstyr for å tilby dagsturer fra Svea. Det er også aktuelt å utvide eksisterende hundegård slik at man kan tilby hundekjøring til besøkende, samt at det kan gi en ekstra sikkerhet i forhold til isbjørnbesøk i bebyggelsen. Dersom en slik virksomhet som er planlagt blir virkelighet, er det også naturlig at privatpersoner kan bestille overnatting og måltider, eventuelt komme innom på dagsbesøk eller lunsj. Dette er ikke en del av forretningsidéen, men kan bli en naturlig tilpasning dersom dette er et ønske eller behov. Scenario for planperioden Det har vært en god del ferdsel i områdene tidligere, knyttet til SNSG-ansattes fritidsaktiviteter, bruk av private hytter og dagsturbesøk fra Longyearbyen. Det vil sannsynligvis være en økende ferdsel i områdene uavhengig av planforslaget. Ved å legge til rette for at besøkende kan få overnatting og bespisning i Svea vil man bidra til at flere drar på rekreasjonsturer sørover og østover fra Longyearbyen, og dermed bidra til den økte ferdselen og aktiviteten i områdene rundt. Arealplanen for Svea setter et øvre tak på 100 samtidige overnattende gjester i reiselivs-, forskningsog undervisningsformål. Fullt belegg med reiselivsformål og full utskiftning av gjestene fra en natt til neste vil kunne gi maksimalt 200 personer som er på vei til eller fra Svea samme dag. Dette antallet vil man teoretisk sett kunne oppnå med 6 flygninger, en større båt med kapasitet på 100 personer, eller flere mindre, overbygde båter om sommeren. Om vinteren vil det teoretisk være maksimalt 200 skutere som kjører til eller fra Svea på en dag, eller et mindre antall beltevogner. 9

10 3.3 FORSKNING OG UNDERVISNING Van Mijenfjorden og området rundt er svært interessant for flere fagfelt. UNIS, Sintef og Akvaplan Niva har allerede hatt aktivitet i området med utgangspunkt i Svea. I 2013 hadde Svea ca 3 forskerestudenter/døgn i snitt, og det har variert mellom 700 og 1500 forskerdøgn per år siden 2013 (kilde SNSK). Disse besøkene fordeler seg over året med ca 90 % i vintersesongen, som kommer fra Longyearbyen med scooter og driver forskning/undervisning på sjøisen i Van Mijenfjorden. De resterende ca 10% er hovedsakelig geologer som besøker Svea på forsommeren og kommer fra Longyearbyen med fly. Figur 5 Graf over ankomster i Svea (Kilde Sodexo). Det er sannsynlig at forskningsaktiviteten med base i Svea vil utvikle seg framover. I tabellen under er det anslått gjennomsnittlig antall pers/døgn framover. (kilde SNSK basert på innspill fra aktørene) Gjennomsnittlig antall forskerestudenter/døgn År Tabell 7 Anslag antall personer pr. døgn Det meste av forskningsaktiviteten finner sted utenfor planområdet. Scenario for planperioden Økende forskning i områdene uavhengig av planen. Ettersom planen legger til rette for at besøkende kan få overnatting og bespisning i Svea kan man forvente større aktivitet knyttet til forskning og undervisning og større ferdsel til og fra og i områdene rundt Svea. 10

11 Arealplanen for Svea setter et øvre tak på 100 samtidige overnattende gjester i reiselivs-, forskningsog undervisningsformål. Fullt belegg i forskningsformål og full utskiftning av gjestene fra en natt til neste vil kunne gi maksimalt 200 personer som er på vei til eller fra Svea samme dag. Det vil teoretisk sett være mulig med 6 flygninger, en større båt med kapasitet på 100 personer eller flere mindre, overbygde båter om sommeren. Om vinteren vil det teoretisk være maksimalt 200 skutere som kjører til eller fra Svea på en dag, eller et mindre antall beltevogner. 3.4 NATURFARE NVE ba i innspill til planprogrammet om at naturfarer tilknyttet fremtidig persontrafikk til og fra Svea samt reiselivsaktiviteter også vurderes i planprosessen. Tilgang på informasjon om forholdene og snøskredvarsel har blitt betraktelig bedre for Nordenskiöldland det siste året. For egen del gjennomfører Store Norske to ganger daglig en forenklet analyse av værforhold, prognose og sannsynlighet for narturfare og i hvilken grad man bør være ekstra varsom. Fremtidig persontrafikk knyttet til gruve- og samfunnsdrift samt forskning og undervisning vil foregå på samme måte som tidligere. Ferdselen følger kjente traséer. Den vanligste ruta vinterstid går via Todalen og Gangdalen til Reindalen, og videre over Slakbreen og Høganesbreen. Løypa er vintermerket for å skåne områdene rundt og gir en større sikkerhet for dem som ferdes (spesielt over breene). I perioder med stor skredfare har nyttetrafikk anledning til å kjøre Bolterdalen og Tverrdalen hvor det ellers er skuterforbud. Dette gjelder ikke forskning, undervisning og reiseliv. Turoperatører og forsknings- og utdanningsinstitusjoner er gjennom forskrift om turisme, feltopplegg og annen reisevirksomhet på Svalbard 6 pålagt å «ha tilstrekkelig og relevant kunnskap, kompetanse og erfaring tilpasset det enkelte felt- eller turopplegg, herunder om: a) relevant regelverk, herunder Svalbardmiljøloven med forskrifter, b) sikkerhet, herunder isbjørnsikring, breer, skred og sjøis, c) førstehjelp, d) lokale forhold, herunder klimatiske forhold, e) naturmiljø, kulturminner og aktsom ferdsel, f) andre forhold som anses nødvendig for gjennomføringen av felt- eller turopplegget.» I forbindelse med reiselivsaktivitet er det opp til den enkelte ansvarlige guide å vurdere om forholdene den konkrete dagen og den aktuelle traséen er trygg for reisefølget. Alle bedrifter som er medlem i Svalbard reiselivsråd må følge deres retningslinjer for organisert turistferdsel på Svalbard. Hovedguide på flerdagersturer skal som et minimumskrav ha arktisk real- eller formalkompetanse tilsvarende autorisert Svalbard Vinterfeltguide eller Sommerfeltguide etter Svalbard Reiselivsråds standard der sikkerhetskurs er en av hovedbestanddelene. 4 VILLMARKSOMRÅDER OG SÅRBARE ØKOSYSTEM I nærheten av Sveagruva arealplanområde er det særlig følgende områder som har stor verdi og er sårbare: 4.1 VAN MIJENFJORDEN OG RINDERSBUKTA sårbart kasteområde Van Mijenfjorden er ca. 50 km lang. I innløpet er det en terskel som begrenser utskifting av vann mellom fjorden og kysten utenfor. Dette forholdet, sammen med stor tilførsel av ferskvann fra brefronter og elver gjør at sjøisen ofte legger seg tidlig og blir liggende lenge i Van Mijenfjorden sammenlignet med de dypere fjordene på vest-spitsbergen. Dette gjør fjorden til et viktig kasteområde for ringsel og dermed også et viktig jaktområde for isbjørn. 11

12 I Kunnskapsgrunnlag for de store nasjonalparkene og fuglereservatene på Vest-Spitsbergen, utgitt av Norsk Polarinstitutt i 2014, beskrives Van Mijenfjorden slik (s 172): «På grunn av stor sedimentering og et terskeldyp som gir mangelfull utskifting mellom fjorden og kysten utenfor, har imidlertid Van Mijenfjorden relativt lav diversitet. Dog er enkelte typiske arktiske arter (eks. Portlandia arctica) registrert. Her er det er derfor forekomst av arktiske arter mer enn høy biodiversitet som indikerer at det er et kaldtvannsbasseng. Stor avrenning fra land i fjordene fører til et stabilt overflatelag med lav saltholdighet og dermed redusert omrøring. Samtidig fører tilførsel av partikler til redusert lysgjennomtrengning i vannet og stor sedimentering mot bunnen noe som er en viktig regulerende faktor for produksjon og forekomst av bentiske arter. Bre indusert sedimentering kan være dødelig for biota i enkelte områder i perioder av året (eks. innerst i Van Mijenfjorden). Stor sedimentering innerst i en fjord fører til at benthosetende arter (f. eks. storkobbe) har størst forekomst i ytre deler av fjorden hvor bunnen er mindre påvirket av sedimentering. Brefronter påvirker fjordøkologien på flere måter, gjennom avrenning av ferskvann, sedimenteringsproblematikk, kalving av breis osv. Ved brefronter fører tilførsel av brevann til omrøring og estuarin sirkulasjon (fersk /brakkvann som strømmer ut i de øvre lag erstattes av tyngre og saltere vann som strømmer inn fra større dyp). Dermed øker tilgjengeligheten av byttedyr (fra bunn og lenger ut i fjorden), og det er ofte høy tetthet av sjøfugl (særlig krykkje, men også havhest, polarmåke og ismåke), i tillegg til at det er et attraktivt beiteområde for ringsel og hvithval (Lydersen et al. 2013). Fastis foran brefronter hvor snøen akkumuleres effektivt, er viktige kaste og hvileområder om vinteren og våren for ringsel. Disse områdene er også svært viktige jaktområder for isbjørnbinner med årsunger i den kritiske første perioden etter at disse har forlatt hiområdet (Freitas et al. 2012).» Ringselene er svært knyttet til is. De får ungene sine her, gjennomfører hårfellingen her og bruker is generelt til å hvile på og ses svært sjeldent liggende oppe på land. De holder åpne pustehull i fastisen ved hjelp av klørne på framsveivene. Ringselen kaster (føder) tidlig på våren, som oftest i en snøhule. De fleste selungene på Svalbard blir født i begynnelsen av april. Ungene dies av mora i rundt seks uker. I løpet av denne perioden øker vekten til ungene fem-seks ganger slik at de veier i overkant av 20 kg når de er avvent. (Kilde NP) Fra Kunnskapsgrunnlag for de store nasjonalparkene og fuglereservatene på Vest-Spitsbergen, side : «Ringsel er en nøkkelart i arktiske økosystemer. Den er tallrik, er svært isavhengig, er hovedbytte for isbjørn og en nøkkelressurs for store deler av befolkningen i kystområdene i Arktis. Pga. av sin økologiske nøkkelrolle og panarktiske utbredelse har arten høy prioritet som indikator i hele utbredelsesområdet. Den forekommer over hele Svalbard, og kastingen foregår på fjordisen fra starten av april. Tilstedeværelsen av fjordis på Vest Spitsbergen har vært svært variabel det siste tiåret, og noen år har det vært svært lite kastehabitat i dette området. I kartet i Figur 6 er forekomsten av kastehabitat i de fire årene vist. Kastehabitat er her definert som fjorder med is 28 dager eller mer med startdato 1. april. I år med lite fjordis egnet for kasting vil det være stor tetthet av kasting i de områder hvor habitat finnes. Når isen legger seg sent på sesongen er det oftest ikke snø nok på denne til at ringselhunnene kan grave ut kastehuler i snøen. Under slike forhold vil det være forhøyet dødelighet av unger pga. at ungene har mindre beskyttelse og generelt blir mer eksponert for predatorer, vær og vind.» 12

13 Figur 6 Forekomsten av kastehabitat for ringsel Kunnskapsgrunnlaget inneholder også en sårbarhetsvurdering for de ulike artene (side 133), der ringselbestanden vurderes å være stor (ca ), med sårbar periode i kastetiden fra medio mars til april. Den har liten/middels sårbarhet for ferdsel til fots, med båt og med snøskuter på fastis og middels sårbarhet for helikopter. En vurdering av artenes sårbarhet i forhold til båttrafikk ble gjort i 2005 for å avklare betydningen av bryting av is i Van Mijenfjorden. Ifølge Norsk Polarinstitutt er normalt tidspunkt for isgang i fjorden tidlig i juli. «Isbryting ca 10. juni vil resultere i at hele fjorden tømmes for is kort tid etter forutsatt østlige vinder. Tiltaket vil være et dramatisk inngrep i naturmiljøet og vil endre livsbetingelsene for flere av de arter som lever i fjorden. Dette gjelder både marine pattedyr som sel og isbjørn, sjøfugl og fjellrev.» Ringselen starter hårfellingen i mai, og den varer ut i juli. I denne perioden foretrekker selene å ligge på land eller på isen. NP karakteriserer Van Mijenfjorden som den viktigste hårfellingsplattformen for ringsel i området fra Sørkapp til Isfjorden. Tidlig isgang vil få størst negativ effekt for ringselen, men påvirker dermed også isbjørnen i området som får dårligere næringstilgang og hindret ferdsel for binner med unger. Sjøfugl kan bli utsatt for sterkere predasjon av isbjørn og fjellrev. 13

14 Figur 7 Transportruter Van Mijenfjorden Van Mijenfjorden ligger helt sør i område 10, og tilreisende kan kjøre skuter på hele fjorden dersom den er islagt. Ved adkomt til Svea fra Reindalen via Blåhuken er det naturlig å kjøre på sjøisen dersom denne er god nok. Ruta inn mot den imponerende fronten til Paulabreen går vanligvis over sjøisen i Rindersbukta. Planens virkning Det er grunn til å tro at tilbud om overnatting og bespisning i Svea vil øke reiselivsaktiviteten og forskningsaktiviteten i området og bidra ytterligere til den økende vinterferdselen på sjøisen og sommerferdselen med båt i Van Mijenfjorden og i Rindersbukta. Planen vil kunne bidra til at besøkende i området kan henstilles til å benytte infrastrukturen i Svea istedenfor å etablere spredte camper i fjorden. Det er mulig å gi besøkende i Svea informasjon om naturverdiene i området og hvordan man kan oppleve dem på en skånsom og hensynsfull måte, samt informasjon om isforhold, isbjørnobservasjoner og ferdselsrestriksjoner. Sjøisen benyttes allerede i økende grad i forbindelse med forskning og undervisning, og mulighetene for å bo i Svea vil støtte opp under denne interessen. Selv om feltaktiviteten i enkelte forskningsprosjekter er søknadspliktige, er ikke alle det. Det vil være mulig for forskere og studenter og tilbringe dagene på sjøisen på scooter, eller i åpen båt på våren /sommeren. Tilstedeværelsen av mennesker kan forstyrre dyreliv og fugler. Svalbardmiljølovens 30 setter begrensninger for folks adferd i forhold til fauna slik at dyra ikke skal bli forstyrret eller komme til skade. Avbøtende tiltak Arealplanen kan sette en øvre begrensning på antall overnattende i Svea. Det antas at gjester som er i Svea i reiselivs-, forsknings og undervisningsformål i større grad vil oppholde seg på sjøisen eller på fjorden på dagtid enn de som er i Svea i forbindelse med gruve- eller 14

15 samfunnsdrift. Ved å sette maks antall overnattende gjester til 100, som er utredet i dette dokumentet, vil Sveas bidrag til den økende ferdselen i området begrenses. 4.2 ØSTKYSTEN viktig hiområde for isbjørn Østkysten av Svalbard er ikke så preget av varme havstrømmer sørfra, og har derfor mer sjøis enn vestkysten. På Svalbard er de viktigste hiområdene for isbjørn Kongsøya, Svenskeøya, Edgeøya, Nordaustlandet og Hopen. Østkysten er vurdert som et middels viktig hiområde av Norsk Polarinstitutt. Figur 8 oversikt Isbjørnhi-områder, Svalbard I Kunnskapsgrunnlag for de store nasjonalparkene og fuglereservatene på Vest-Spitsbergen, utgitt av Norsk Polarinstitutt i 2014 står det at isbjørnbestanden var på ca 2600 i Den har liten sårbarhet for ferdsel generelt når den ligger i hi, men stor sårbarhet for helikopter og snøskuter når ungene er kommet ut av hiet. Bjørner som ikke skal yngle har liten sårbarhet for ferdsel til fots mens den har middels sårbarhet for helikopter og snøskuter samt for båtferdsel i drivisen. «Ferdsel til fots og til sjøs vil sjelden være problematisk for isbjørn så lenge hensyn tas. Ferdsel på snøscooter kan skremme isbjørn fra jaktområdene på isen allerede på langt hold, og særlig binner med unger er sensitive (Andersen og Aars 2008)» 15

16 Farlige situasjoner i møter mellom isbjørn og mennesker oppstår jevnlig på Svalbard. Bestanden har tatt seg mye opp siden fredningen for 40 år siden. Opptil tre bjørn blir typisk skutt hvert år på Svalbard i selvforsvar eller avlivet grunnet skadeverk på eiendom. Møter mellom isbjørn og mennesker som medfører farlige situasjoner har trolig økt de senere år i takt med en kraftig økning i menneskelig aktivitet, spesielt turisme, på øygruppen. Likevel har antall bjørn skutt i selvforsvar gått ned. (Kilde NP). Figur 9 Områder på Øst-kysten tilgjengelig med snøscooter fra Svea Området fra Negribreen nord for Mohnbukta til Agardhbukta er tilgjengelig med skuter for fastboende samt for tilreisende i organisert turfølge eller i følge med fastboende. Området er allerede mye besøkt fra Longyearbyen. Østkysten fra Agardhbukta til Richterfjellet er innenfor området der fastboende kun kan bruke skuter fram til 1. mars hver sesong, og vernes med dette fra støyende ferdsel i den perioden isbjørnbinna kommer ut av hiet med ungene (mars-april). Sør for Richterfjellet er Kvalvågen er tilgjengelig med skuter for fastboende på skuter. Lengre sør, i Sør- Spitsbergen nasjonalpark er det søknadsplikt for fastboende som vil kjøre skuter. Grensen til Sørøst- Svalbard naturreservat ligger midt i Storfjorden. Sjøområdet og øyene østover er svært viktige hiområder for isbjørnen, og disse er skuterfrie. Planens virkning Det er grunn til å tro at tilbud om overnatting og bespisning i Svea kan gjøre det mer attraktivt å benytte ferdselsåren via Kjellstrømdalen til Agardhbukta og enklere for fastboende å ta turen over til Kvalvågen. Dette kan bidra til å øke vinterferdselen på Østkysten. Økt menneskelig aktivitet på østkysten kan forstyrre isbjørn i et viktig hiområde og føre til flere farlige situasjoner i møte mellom menneske og isbjørn. Konsekvensene av en eventuelt økt ferdsel er begrenset av svalbardmiljølovens 5 om aktsomhetsplikt og 30 om faunafredning. I tillegg ligger konsekvensreduserende effekter i område og trasebegrensingene i motorferdselforskriften. For de som følger organiserte turopplegg bidrar 16

17 også turistforskriftens bestemmelser til å begrense forstyrrende effekter på isbjørn. På lik linje med all annen reiselivsaktivitet på Svalbard og andre steder ligger det i næringens natur å gi besøkende informasjon om naturverdiene i området og hvordan man kan oppleve dem på en skånsom og hensynsfull måte, samt informasjon om isforhold, isbjørnobservasjoner og ferdselsrestriksjoner. Avbøtende tiltak Det er mulig å begrense antall overnattingsplasser for eksterne i Svea gjennom bestemmelsene i arealplanen. Dette vil begrense Sveas bidrag til den økende ferdselen til Østkysten til maksimum 200 personer per døgn. 4.3 NORDENSKIÖLDLAND NASJONALPARK uberørt landskap med intakt økosystem Formålet med fredningen er å bevare et storslått, sammenhengende og i det vesentligste urørt arktisk dal- og kystlandskap med intakte naturtyper, økosystemer, arter, naturlige økologiske prosesser, landskap, kulturminner, som område for forskning og for opplevelse av Svalbards naturog kulturarv, herunder spesielt sikre: store arealer med sammenhengende og frodig vegetasjon og interessant moseflora store våtmarksområder og grunne sjøarealer; biotoper som er viktige hekke-, nærings- og myteområder for fugl områder med rikt fugleliv (vadefugl, gjess, dykkender og sjøfugl) velutviklete kvartærgeologiske formasjoner (pingoer og elveavsetninger, herunder et av de største elvedeltaene på Svalbard) Reindalen; det største av de isfrie dalførene på Spitsbergen verdifulle kulturminner. NINA-rapporten fra 2014 Bestandsanslag av hekkende og mytende fugl i Bellsundområdet: «Bestandsanslagene viser at den totale hekkebestanden for sjøfugl i Bellsundområdet er i størrelsesorden individer og at den totale bestanden av gås er i størrelsesorden individer. Utredningsområdet har således et betydelig antall fugl og må anses som et viktig hekkeområde på Svalbard. De to store koloniene Midterhuken ( individer) og Ingerborgfjellet ( individer) utgjør 85% av den totale sjøfuglbestanden i området. Videre er Eholmen ( individer) og Bellsundhesten (6 000 individer) store kolonier. Polarlomvi er den mest tallrike sjøfuglarten med over individer. Deretter følger alkekonge, krykkje og ærfugl med hhv. omlag , og 9000 individer. Bestanden av kortnebbgås er mellom ca og ca individer, og at hvitkinngås er på mellom ca 5000 og ca Ærfugl og polarlomvi skiller seg ut ved at bestandene i Bellsundområdet utgjør hele 22 og 8% av de totale Svalbardbestandene. Vurderingene for gåseartene viser også at bestandene av kortnebbgås og hvitkinngås utgjør mer enn 15% av Svalbard-bestandene. Alle de store sjøfuglkoloniene befinner seg i de ytre delene av fjordsystemet. I forhold til skipstrafikk, er Bellsund det mest sårbare området. Bulkskipene som frakter kull fra Svea krysser dette området. Det samme gjør et relativt stort antall passasjerskip som ikke har Svea som destinasjon.» Nordenskiöldkysten er tildelt status som Ramsarområde, og har internasjonal verdi som område med store våtmarkskvaliteter, men det er særlig betydningen som hekkeområder for fugl som er unik. Nordenskiöldkysten og strekningen forbi Kapp Martin, Vårsolbukta og Akselsundet er særlig viktige områder for sjøfugl, som også kan bli negativt påvirket av økning i småbåttrafikken. 17

18 Konsekvensutredningen for Svea Nord (2001) omtaler naturverdiene i deltaet i utløpet av Reindalen: «Deltaområdet utgjør en nært 100 km2 stor slette med flat tundra, noe som er spesielt i Svalbardsammenheng. Få steder på Svalbard har så store arealer med sjøer og vatn samlet på et begrenset område. Viktig hekkeområde og rasteplass for gjess, ender og vadefugler. Et av hovedhekkeområdene for polarsvømmesnipe på Svalbard. Reindalen med sidedaler er dessuten et svært viktig beite- og kalvingsområde for rein. Området er delvis kartlagt i forbindelse med tidligere konsekvensanalyser (bl.a Bye 1991). Det er grunn til å tro at området har stor betydning under vår og høsttrekket for vadere, ender og gjess, men dette er ikke kartlagt.» Fra Kunnskapsgrunnlag for de store nasjonalparkene: «Overrein (2002) og Vistad et al. (2008) trekker spesielt fram to perioder da svalbardreinen er mer utsatt for menneskelig forstyrrelse; kalvingstida og i vintre med stor utbredelse av is på bakken med låste beiter. Om vinteren (og særlig seinvinteren mars april) er dyrene ofte i en sultsituasjon, der antagelig bare en mindre økning i energiforbruket kan være fatal eller føre til abort (Nilssen et al. 1984). Rundt kalving er simlene vare og forstyrrelser i denne tida kan trolig ha negativ virkning på kalveoverlevelsen (se referanser i Overrein 2002). Gjentatte provokasjoner, særlig i vintre med store utbredelse av is på bakken, vil trolig medføre tap av energi. Det er i flere studier vist en sterk sammenheng mellom bestandens vekstrate og is på bakken om vinteren i form av redusert bestandsvekst (Hansen et al. 2011, Hansen et al. 2013) og kalveproduksjon (Stien et al. 2012a). Svalbardreinen reagerer på ferdsel både til fots og med scooter, og den er mer følsom for ferdsel til fots enn med bruk av scooter (Overrein 2002). På Svalbard vil det være spesielt viktig å ta hensyn til hvordan isdekket er i områder der ferdsel skal foregå fordi isdekkets utbredelse i tid og rom vil være avgjørende for bestandens vekst og reproduksjon.» I Norsk Polarinstitutts kortrapport Miljøkonsekvenser av ferdsel på fjellrev fra 2015 viser undersøkelsene : «at snøskutertrafikk endret døgnaktiviteten til fjellrev på Nordenskiöld Land, Svalbard. Vi fant at fjellrev i området med stor snøskutertrafikk benyttet åtene i større grad om natten sammenlignet med området med liten skutertrafikk. Videre fant vi også forskjell i fjellrevens bruk av åtene gjennom døgnet i kontrollområdet (liten snøskutertrafikk) sammenliknet med regionene Yamal og Nenetsky i russisk Arktis som også har liten snøskutertrafikk. Det var ingen åpenbare mønster i døgnbruken i de russiske regionene, noe som vi fant hos fjellrev på Svalbard. Dette tyder på at snøskutertrafikken på Nordenskiöld Land kan ha endret døgnatferden til fjellrev i dette området. For å vurdere om snøskuterferdselen på Svalbard påvirker fjellrevbestanden negativt, dvs. om ferdselen påvirker fjellrevens reproduksjon og overlevelse, har vi tatt i bruk Norsk Polarinstitutts bestandsovervåkingsdata av fjellrev på Svalbard som dekker hele eksperimentområdet med stor snø- skutertrafikk. Denne overvåkingen viser så langt ingen nedgang i bestanddsstørrelse. Vi konkluderer derfor med at selv om snøskutertrafikken endrer døgnatferden til fjellrev på Svalbard, påvirker ikke dagens nivå av snøskutertrafikk fjellrevens bestandsstørrelse» 18

19 Figur 10 Nordenskiöld nasjonalpark Nordenskiöld nasjonalpark ligger mellom Longyearbyen og Svea og omfatter hele Reindalen, og store deler av Nordenskiöldkysten. De mest brukte skuterferdselsårene til Svea går gjennom nasjonalparken. Den stikka løypa Todalen-Gangdalen-Slakbreen-Høganes krysser Reindalen 15 km opp fra utløpet. Løypa rundt Blåhuken går over Stormyra nederst i Reindalen. Planens virkning: Det er grunn til å tro at tilbud om overnatting og bespisning i Svea kan føre til noe økt ferdsel gjennom Nordenskiöldland nasjonalpark. Økt skuterferdsel i Reindalen kan forstyrre rein og fjellrev. Merking av skuterløype i Reindalen bidrar imidlertid til at ferdselen samles på ett sted istedenfor å spres i dalen. Økt båtferdsel og potensielle skipsuhell og oljeutslipp kan forstyrre fuglebestander på Nordenskiöldkysten og ved utløpet av Reindalen i hekke- og myteperioden. Det er mulig å gi besøkende i Svea informasjon om naturverdiene i området og hvordan man kan oppleve dem på en skånsom og hensynsfull måte. Avbøtende tiltak Det er mulig å begrense antall overnattingsplasser for eksterne i Svea gjennom bestemmelsene i arealplanen. Dette vil begrense Sveas bidrag til den økende ferdselen til gjennom Nordenskiöldlan til maksimum 200 personer per døgn. 19

20 5 KILDER: Kilder i delen om ferdsel og transport er angitt spesifikt, og alle data er mottatt fra SNSG. Viktige kilder for delen om villmarksområder og sårbare økosystem er: Kunnskapsgrunnlag for de store nasjonalparkene og fuglereservatene på Vest-Spitsbergen, Norsk Polarinstitutt, 2014 Bestandsanslag av hekkende og mytende fugl i Bellsundområdet, NINA, 2014 SVEA rapporten Konsekvensutredning for Svea Nord, SNSK,