Bærekraft i reiselivet på Svalbard; fra energisparing til sherpasti

Transkript

1 Bærekraft i reiselivet på Svalbard; fra energisparing til sherpasti Vinterkonferansen, Destination Lofoten Onsdag 7. februar 2018 Ronny Brunvoll, reiselivssjef Visit Svalbard AS

2 Svalbard - Spitsbergen

3 Hvis Svalbard lå på fastlandet

4 Organisering Svalbard Reiselivsråd 75 medlemsbedrifter Samarbeidsorgan for reiselivsnæringen Generalforsamling; - alle medlemsbedrifter - vedtar årlig handlingsplan Styret; - 10 valgte representanter - følger opp handlingsplaner - næringspolitikk - utviklingsarbeid Visit Svalbard AS - Administrasjon, ansatte - Visit Norway / Innovasjon Norge - NordNorsk Reiseliv - CNSS / Cruise Norway Sentrale oppgaver: - Koordinerings- og utviklingsaktør - Fellestiltak; cruisenettverk, Masterplan, bærekraft, kampanjer, samarbeid - Retningslinjer, informasjon - Myndighetskontakt; høringer etc - SvalbardGuideOpplæringen - Kompetanseheving - Markedsføring av reiselivet - Turistinformasjon - Miljø- og kulturminneinformasjon

5 Strengt regulert reiseliv Verneområder 7 nasjonalparker 21 naturreservater ;inkl 15 fuglereservat 1 geotopvernområde Svalbardmiljøloven av 2001; tilnærmet uberørt miljø mtp sammenhengende villmark, landskap, flora, fauna og kulturminner

6 Fasiliteter i Longyearbyen 2018 Overnatting; 440 rom 958 senger på 8 hoteller og gjestehus. Planer for nye rom; hva blir realiteten? Mat og drikke; restauranter, kafeer, puber og barer Aktiviteter; 35 større og mindre turoperatører og aktivitetsarrangører Arrangementer; Polarjazz, Solfestuke, Svalbard Ski-Marathon, ACMF, Spitsbergen Marathon, Dark Season Blues, KunstPause Svalbard Severdigheter; Svalbard Kirke, museer, gallerier, Gruve 3 Annet; shopping, transport, utleie, tjenester, idrettsanlegg

7 Kommersielle gjestedøgn Longyearbyen Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 12 mnd

8 Nøkkeltall Antall medlemsbedrifter i Svalbard Reiselivsråd: Fra 55 til 72 - vekst 31 % (fra 47 = 53 %) Antall ankomne gjester til hotell/gjestehus/camping: Fra til vekst 84 % Antall kommersielle gjestedøgn: Fra til vekst 75% Online bookinger Travelize (NB, 2013 til 2017): Fra NOK til vekst 759 % (!) Antall årsverk i reiselivet (direkte + indirekte): Fra 300 (NIBR/LL) til 420/480 (SSB)

9 Bakteppe - vekst 2017: ankomne gjester (av disse på hotell, øvrige cruise) Scenario 2022: gjester Fra 300 årsverk i 2012 til 480 i Ambisjon: 600 årsverk innen Forutsetninger; endring i gjestestruktur, nye «skumme-aktører», klimaendringer, lokalsamfunn i endring. Hvordan kan vi gjøre veksten bærekraftig uten masseturisme og overforbruk av ressursgrunnlaget og konflikt med lokalsamfunnet?

10 Helhetlig utvikling vår verktøykasse Masterplan «Destinasjon Svalbard mot 2025», rulla ut i 2015 fase 3 fra Merket for «Bærekraftig reisemål»; 2016 Lyb som attraktiv opplevelsesarena i kraft av egne kvaliteter; opplevelser i og rundt byen Fokus på mørketid; helårsturisme Svalbard Cruise Network;

11 Bedriftsnettverk, eid av Visit Svalbard Formål: Øke attraksjonskraften til Lyb og Isfjorden og ha fokus på lokal verdiskaping gjennom å: - fokusere på produkt- og destinasjonsutvikling - kunne tilby flere shorex i Lyb og legge til rette for handel - utvikle «slow cruising» Isfjorden - flere skip, lengre sesong, lengre oppholdstid Viktig forutsetninger: lokal kontroll, samarbeidsvilje og utnytte kapasitet Et sentralt spørsmål: hvor store skip er Lyb dimensjonert for?

12

13 6 tiltaksområder 14 tiltak Tiltaksområder Tiltak A: LYB som opplevelsesarena 1. Kommunikasjonsløsninger, inkludert differensiering mot andre reisemål 2. Tjenesteløsninger 3. Lokal mat og forskningsbaserte opplevelser B: Differensiering 4. Produktdifferensiering 5. Differensiering av sesonger C: Utviklingskultur og 6. Lokal samarbeidskultur struktur 7. Kjennskap og lokalkunnskap 8. Lokalstyrets rolle og innsats 9. Rammebetingelser D: Bærekraft 10. Bærekraftsertifisering E: Effektive systemer og 11. Kompetanseløft støttefunksjoner 12. Arrangementskontor 13. Informasjonstjeneste F: Tilgjengelighet 14. Bedre infrastruktur og rutetilbud

14 Målet oppnådd?

15 fra energisparing og bysykler til web, sherpasti og skilt

16 Sentrale tiltak Kommunikasjon; fokus merkevare Longyearbyen, helhetlig design, differensiering, bedre forberedte gjester, fokus digitale flater 2. Fysisk tilrettelegging Lyb og nærområdene i Isfjorden; skiløyper, sherpasti, kyststi, aktivitetstrasé, skilting, portaler, fellesareal, toalett, avfall 3. Lokal mat, forskning, kulturhistore

17

18 Tilrettelegging; ikke-fysisk Kommunikasjon på mange nivåer - før, under og etter oppholdet Viktig mtp nye kundegrupper, uten «arktisk kompetanse» Sentrale ikke-fysiske tiltak; nettsider basert på «personas», skilting, guidelines Utvikle helhetlig og gjennomgående design; alt fra søppelbøtter til web

19 Bedre forberedte gjester hvordan?

20

21

22

23 Temaplan for ferdsel og opplevelser; helhetlig lokalsamfunnsutvikling - Knytte sammen gamle og nye nett av gangveier og fredselslinjer - nye unike, attraktive opplevelsesmuligheter! - Eksisterende nett + nye ferdselslinjer - Koblinger mellom «bydeler» - Identitet historiefortelling - Redskap for bærekraftig stedsutvikling og tilrettelegging av Longyearbyen - Grunnlag for hvordan man ønsker at Longyearbyen skal fremstå i dag og for fremtiden

24

25

26

27 Skilting

28 Belysning - Tydeligere gangnettverk for myke trafikanter - Forsterke møteplassene - Fremheve byens særegne kvaliteter

29 Fysisk tilrettelegging

30 Delplan Adventdalen Tilrettelegge for kortreist, ikke-motorisert ferdsel i Adventdalen (reiseliv og fastboende), ved å ta i bruk eksisterende veistubber og koble disse sammen. Separere tungtrafikk fra myke trafikanter Kommunal delplan (kostnad ,-) Sysselmannen: verneplan Tiden går og pengene løper

31

32 Tilrettelegging krever Felles forståelse i næring, forvaltning og hos lokale myndigheter for hva tilrettelegging er og hvorfor det er viktig. En ja-holdning politisk og byråkratisk når konkrete tilretteleggingstiltak forankret i planverket ønskes realisert. Lokal vilje og evne til å gjennomføre tiltak Finansiering av fellesgoder Drift av fellesgoder

33 Svalbard på 1 minutt : 1. Hvordan håndterer vi kompleksiteten med nye kundegrupper, nye aktører, klimaendringer, flere gjester? 2. Hvordan skape felles forståelse av hva «bærekraft» betyr på reisemålet? 3. Tilrettelegging fellesgoder fellesgodefinansiering; hvordan? 4. Vekst; ikke farlig, men bevisst holdning må til i næringa - og politisk styring! 5. Svalbard vs fastlandet; er vi i mål?

34 Ronny Brunvoll