Oppsummering av høringsuttalelser og fastsetting av utredningsprogram for ny kullgruve i Lunckefjell

Transkript

1 Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS Pb Longyearbyen Vår saksbehandler: Vår dato: Vår ref:(bes oppgitt ved svar) Halvard R. Pedersen / a Deres dato: Deres ref: Oppsummering av høringsuttalelser og fastsetting av utredningsprogram for ny kullgruve i Lunckefjell Vi viser til brev fra Sysselmannen og informasjon på våre nettsider 12. mars Forhåndsmeldingen og forslaget til utredningsprogram har vært på høring med høringsfrist 1. mai Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS (SNSG) sin avgrensning av forekomsten i Lunckefjell ligger i forlengelsen av kullgruven i Svea Nord og delvis innenfor Nordenskiöld Land nasjonalpark og områder som er skjermet for skuterferdsel etter 1. mars hvert år: Kartet viser en grov avgrensning av forekomsten i Lunckefjell (rød linje), planer for etablering av tunnel ut av Svea Nord og vei over Marthabreen (stiplet sort linje), grensene for Nordenskiöld Land nasjonalpark (grønt område) og grensene for området som er åpent for skuterferdsel for fastboende til 1. mars (blå linje). Kartgrunnlag: Norsk Polarinstitutt, Sysselmannen og Store Norske. Postadresse: Telefon: Telefaks: E-postadresse: Postboks firmapost@sysselmannen.no 9171 LONGYEARBYEN

2 Side 2 av 13 Sysselmannen har gått gjennom og kommentert innspillene fra høringen. Vi skal nå på bakgrunn av høringen og i samråd med Bergvesenet fastsette endelig utredningsprogram for konsekvensutredningen, jf. 4 i forskrift om konsekvensutredninger m.m. på Svalbard: Fastsetting av utredningsprogram Med hjemmel i 4 i Forskrift om konsekvensutredninger og avgrensing av planområdene på Svalbard, fastsetter Sysselmannen med dette utredningsprogram for konsekvensutredningen av ny kulldrift i Lunckefjell. Fastsettelse av utredningsprogram kan ikke påklages, jf. nevnte forskrift 4. Videre prosess SNSG som tiltakshaver må nå utarbeide konsekvensutredning og en endelig søknad. Det er ingen formelle krav til hvem som skal gjøre dette, men det er tiltakshavers ansvar at utredningsprogrammet er oppfylt. Når konsekvensutredningen og endelig søknad foreligger, skal Sysselmannen sende konsekvensutredningen på høring. Høringsfristen bør etter forskriften ikke settes kortere enn åtte uker. Sysselmannen skal så vurdere konsekvensutredningen og sluttbehandle søknaden. Tillatelse kan ikke gis før konsekvensutredningen er godkjent. Med hilsen Per Sefland sysselmann Arne Malme miljøvernsjef Vedlegg Oppsummeringen av høringsuttalelsene Program for konsekvensutredning for ny kullgruve i Lunckefjell, fastsatt

3 Side 3 av 13 Kopi: Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Pb Dep., 0030 Oslo Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard, Pb Lade, 7441 Trondheim Det Norske Svalbardselskap, Pb Søm, 4691 Kristiansand Direktoratet for naturforvaltning, 7584 Trondheim Fiskeri- og kystdepartementet, Pb Dep., 0032 Oslo Friluftslivets fellesorganisajon, Nede Slottsg. 25, 0157 Oslo Kommunal- og regionaldepartementet, Pb Dep., 0032 Oslo Kunnskapsdepartementet, Pb Dep., 0032 Oslo Longyearbyen Arbeiderforening, Pb. 408, 9170 Longyearbyen Longyearbyen Jeger- og Fiskerforening, Pb. 472, 9171 Longyearbyen Longyearbyen lokalstyre, Pb. 350, 9171 Longyearbyen Miljøverndepartementet, Pb Dep., 0030 Oslo Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Pb Blindern, 0318 Oslo Norges Jeger- og Fiskerforbund, Bp. 94, 1378 Nesbru Norsk Polarinstitutt, Polarmiljøsenteret, 9296 Tromsø Olje- og energidepartementet, Pb Dep., 0033 Oslo Riksantikvaren, Pb Dep., 0034 Oslo Samferdselsdepartementet, Pb Dep, 0030 Oslo Statens Forurensingstilsyn, Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Svalbard Reiselivsråd, Pb. 323, 9171 Longyearbyen Utenriksdepartementet, Pb Dep., 0032 Oslo WWF, Pb St. Olavs plass, 0130 Oslo

4 Side 4 av 13 Oppsummering av høringsuttalelsene Oppsummeringen er fordelt på merknader til forhåndsmeldingen (1) og merknader til utredningsprogrammet (2). Kommentarer til uttalelsene er skrevet i kursiv. Sammendrag Det har kommet 21 uttalelser til forhåndsmeldingen og forslag til utredningsprogram for ny gruve i Lunckefjell fra Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS (SNSG). Dette er: 1. Arbeids- og inkluderingsdepartementet 2. Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard (Bergvesenet) 3. Det Norske Svalbardselskap 4. Direktoratet for naturforvaltning 5. Fiskeri- og kystdepartementet 6. Friluftslivets fellesorganisajon (FRIFO) 7. Kommunal- og regionaldepartementet 8. Kunnskapsdepartementet 9. Longyearbyen Arbeiderforening 10. Longyearbyen Jeger- og Fiskerforening 11. Longyearbyen lokalstyre 12. Miljøverndepartementet 13. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo 14. Norges Jeger- og Fiskerforbund 15. Norsk Polarinstitutt 16. Olje- og energidepartementet 17. Riksantikvaren 18. Samferdselsdepartementet 19. Svalbard Reiselivsråd 20. Utenriksdepartementet 21. WWF Av disse har Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Longyearbyen Arbeiderforening, Olje- og energidepartementet, Samferdselsdepartementet og Utenriksdepartementet ingen merknader til forhåndsmeldingen eller forslaget til utredningsprogram. Kunnskapsdepartementet finner det for sin del ikke naturlig å avgi uttalelse i saken på dette stadiet i saksutredningen. Det er få konkrete tilbakemeldinger på forhåndsmeldingen, men flere av høringspartene gir generelle og konkrete innspill til utredningsprogrammet. Det Norske Svalbardselskap er positive til gruvedrift i Lunckefjell. WWF er kritiske til tiltaket. Longyearbyen lokalstyre og Svalbard reiselivsråd er positive til at ny gruve i Lunckefjell blir utredet.

5 Side 5 av Merknader til forhåndsmeldingen Det Norske Svalbardselskap finner forhåndsmeldingen utførlig og velorienterende, ser ikke behovet for ytterligere temaforslag og mener meldingen viser et helhetssyn som tilsier at SNSG bør fortsette sin effektive drift også i Lunckefjell. Direktoratet for naturforvaltning mener at meldingen redegjør for planene på en ryddig og oversiktlig måte, men at kartene og visualiseringene kunne vært bedre. Direktoratet forutsetter at den ferdige konsekvensutredningen inneholder tydelige kart og illustrasjoner som blant annet gir en god oversikt over utbyggingsomfanget, plasseringen og utformingen av de ulike installasjonene, landskapsmessige virkninger mv. FRIFO er i utgangspunktet sterkt skeptisk til etablering av en ny kullgruve i Lunckefjell, både av hensyn til naturmiljøet på Svalbard, men også i forhold til om Norge som nasjon skal fortsette å produsere kull i ei tid da det er sterkt behov for å redusere utslipp av klimagasser. FRIFO viser videre til at Storting og regjering har uttalt at de ønsker en høy miljøstandard på Svalbard, og at Stortingets energi- og miljøkomité har understreket at miljøvernhensyn skal veie tyngst ved konflikt med andre interesser. Longyearbyen lokalstyre understreker at gruvedriften er en av hovedbjelkene i Longyearbyen og den viktigste stabiliseringsfaktoren for et robust og levedyktig familiesamfunn. Lokalstyret mener tiltaket og fortsatt gruvedrift i tilknytning til Svea er av stor betydning for Longyearbyen. Lokalstyret er derfor positiv til at det settes i gang utredning av ny gruve for å sikre videre kulldrift når driften i Svea Nord blir avsluttet. Miljøverndepartementet bemerker at den planlagte gruvedriften i Lunckefjell vil foregå tett opptil, og til dels innenfor grensen til Nordenskiold Land nasjonalpark. Den planlagte gruven ligger i sin helhet innenfor nedslagsfeltet til Reindalen, som er den viktigste delen av denne nasjonalparken. Både de planlagte inngrepene og transportaktiviteten vil bli synlig fra nasjonalparken, og alle forurensende utslipp fra gruvedriften vil drenere ut i Reindalen. Betydningen av dette må derfor belyses nøye i lys av de høye miljømålene for Svalbard og svalbardmiljølovens prinsipper og bestemmelser. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo viser til at ny gruve i Lunckefjell ikke berører områder som har betydning for geologisk forskning ved museet. De kan heller ikke se at inngrepene vil ha konsekvenser for museets fremtidige forskning og har derfor ingen innsigelser til planene. Svalbard Reiselivsråd stiller seg positiv til tiltak som tar utgangspunkt i en fornuftig forvaltning av Svalbards natur og miljø. Opplevelsen av naturen og villmarken, hvor sikkerhet for gjestene har størst prioritet, er en sentral del av de produktene de besøkende har tilbud om. De understreker hvor viktig gruvedriften er for Svalbardsamfunnet, og at reiselivsrådet stiller seg positiv til utredning av ny gruve i Lunckefjell. WWF og Norsk Polarinstitutt har flere innspill på store samfunns- og miljøpolitiske aspekter ved utvidet norsk gruvedrift på Svalbard.

6 Side 6 av Merknader til utredningsprogrammet Uttalelser til forslaget og Sysselmannens eget syn på saken har gitt grunnlaget for å vurdere endringer i dette, før Sysselmannen i samråd med Bergvesenet skal fastsette utredningsprogrammet endelig. Følgende har gitt uttalelser direkte til utredningsprogrammet: Bergvesenet, Direktoratet for naturforvaltning, Fiskeri- og kystdepartementet, FRIFO, Longyearbyen Jeger- og Fiskerforening, Longyearbyen lokalstyre, Miljøverndepartementet, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Polarinstitutt, Svalbard Reiselivsråd og WWF. Bergvesenet mener forslaget til utredningsprogram i hovedtrekk ivaretar alle de sentrale problemstillingene i forbindelse med tiltaket, men ønsker å få inn noen momenter. Dette omfatter en vurdering av ulike veialternativer og påhugg for adkomst til gruva, med begrunnelse for valg av det meldte alternativet. Bergvesenet ønsker også at beskrivelsen av tiltaket omfatter strømforsyning til gruva og håndtering av avbrudd i denne. Det samme gjelder mulig uttak av gråberg, særlig der kullfløtsen er mindre mektig, og en beskrivelse av hvor dette skal deponeres. Bergvesenet etterlyser også en vurdering av støvflukt ved kulltransport over Marthabreen og faren for økt nedsmelting av breen. I tillegg blir en behandling av temaet kulturminner etterlyst. Innspillene om valg av veitrasé over Marthabreen, beskrivelse av strømforsyning, uttak og deponering av gråberg og spredning av kullstøv er ivaretatt under beskrivelse av tiltaket (punkt 2 d). Deponering av masser og endringer på Marthabreen som følge av økt nedsmelting er også omfattet av utredningstemaet landskap (punkt 5 a i). Det er ikke tatt med utredning av kulturminner, se kommentar til innspill fra Riksantikvaren. Direktoratet for naturforvaltning (DN) viser til at området der det planlegges uttak ligger svært nær Nordenskiöld Land nasjonalpark og at konsekvensutredningen bør belyse grundig hvordan den planlagte driften forventes å påvirke nasjonalparken. DN er tilfreds med forslaget til utredningsprogram der det tar opp forholdet til nasjonalparken under temaene flora og fauna og forurensning, men mener at konsekvenser for nasjonalparken også bør inngå under temaet landskap og at det tas med virkninger av fysiske inngrep, ferdsel og støy. Formålet med vernet er i stor grad knyttet til urørthet og landskapsopplevelse, og aktivitetene ved etableringen av gruvedrift vil gi de øvre delene av verneområdet et mindre urørt preg med terrenginngrep som er synlige fra nasjonalparken og effektene av trafikk, støy og menneskelig nærvær. DN anbefaler et det lages visualiseringer som viser hvordan inngrepene blir synlige fra nasjonalparken, og at dette analyseres i forhold til verneverdiene. DN ønsker også at virkningene for verneverdiene i nasjonalparken oppsummeres og presenteres samlet, selv om de inngår i flere utredningstemaer. Innspillene er ivaretatt under beskrivelse av tiltaket (punkt 2 d) og sammenstilling av konsekvenser (punkt 7). Vurderinger av forholdet til nasjonalparken, både formålet med vernet og verneverdiene i området, er også tatt inn i utredningsprogrammet under virkninger og konsekvenser for alle deltemaene. Direktoratet for naturforvaltning har merknader til struktur og formulering av temaet villmark og landskapselementer og foreslår å videreføre en del begrepsbruk og momenter fra forhåndsmeldingen. DN tilrår også å synliggjøre hvordan prosjektet fysisk vil flytte grensene for områder som er påvirket av tekniske inngrep på denne delen av Spitsbergen.

7 Side 7 av 13 Innspillet er tatt til følge under punkt 5 a i, også ved at det er lagt inn krav om å lage kart som illustrerer områder med villmarkspreg og områder med tekniske inngrep på samme måte som med INON (inngrepsfrie naturområder i Norge) på fastlandet. Direktoratet for naturforvaltning tilrår at konsekvensutredningen beskriver influensområdets verdi for friluftsliv og hvilke konsekvenser prosjektet vil få for naturopplevelsen og i forhold til nasjonalparken. Innspillet er tatt til følge ved en egen delutredning på friluftsliv, jf. punkt 5 b iii. Se også uttalelsene fra FRIFO og Longyearbyen Jeger- og Fiskerforening/Norges Jeger- og Fiskerforbund under. Direktoratet for naturforvaltning understreker at utredningen bør legge stor vekt på å belyse alternativer til gruvedrift i Lunckefjell. DN viser også til at kunnskap om i hvor stor grad virksomheten setter varige spor i terrenget er svært viktig for å vurdere de varige konsekvensene. DN anbefaler derfor at utredningsprogrammet omfatter en beskrivelse av hvordan de tekniske installasjonene skal fjernes og hva slags preg virksomheten vil sette på landskapet i ettertid. Innspillet om alternativer til gruvedrift er omfattet av bewskrivelsen av 0-alternativet, punkt 4 a. Se også kommentar til innspill fra Miljøverndepartementet under. Sysselmannen er enig i at varige spor etter virksomheten og muligheten for å fjerne mest mulig av fysiske inngrep er viktig å få utredet. Innspillet er tatt inn under beskrivelse av tiltaket (punkt 2 d) og under vurderingene av virkninger og konsekvenser av tiltaket i anleggs- og driftsfasen og for ettertiden for alle deltemaene under punkt 5. Fiskeri- og kystdepartementet viser til at havne- og farvannsloven blir gjeldende for Svalbard fra 1. mai 2008 og at Kystverket da får ansvaret for farvannsforvaltningen på øygruppen. Departementet har derfor hentet inn innspill fra Kystverket. Utskipingen av kull fra en ny gruve i Lunckefjell vil være den samme som for dagens Svea Nord. Kystverket forutsetter at alle forhold knyttet til skipsfrakten av kull i driftsfasen kommer frem i beskrivelsen av tiltaket, og at skipsfartens bidrag til konsekvenser av tiltaket også blir nevnt under punktene utslipp, villmark og landskap, og flora og fauna. Videre forventer Kystverket at utredningen får frem erfaringstall fra skipstrafikken og konsekvensene av denne, sett i forhold til de momentene som fremgikk av Svea-utredningen. Innspillene fra Fiskeri- og kystdepartementet er tatt til følge og tatt inn under presentasjon av tiltaket (punkt 2), både for avgrensning av influensområdet til også å gjelde Van Mijenfjorden, beskrivelsen av tiltaket og for de aktuelle naturmiljøtemaene under punkt 5 a. FRIFO viser til at det er uttalt at Svalbard skal være en av verdens best forvaltede villmarker. FRIFO mener derfor at dette må følges opp på alle punkter, og at konsekvensutredningen må gi svar på eventuelle konflikter med disse målene. Videre viser de til at friluftsliv er nevnt under enkelte temaer, men at dette med fordel kan være et eget punkt i utredningen. Konsekvensutredningen skal samlet gi en så god oversikt over konflikter med natur og villmark som mulig, og dette vil danne grunnlag også for en vurdering av i hvilken grad tiltaket vil være i konflikt med miljømålene for Svalbard. Dersom utredningsprogrammet favner de aktuelle og viktige problemstillinger knyttet til virkninger og konsekvenser for miljø

8 Side 8 av 13 og samfunn, mener Sysselmannen at utredningen da vil gi svar på momentene som FRIFO tar opp. Innspillet om at friluftsliv bør være et eget utredningstema er ivaretatt ved at friluftsliv og rekreasjonsmessig jakt og fiske er skilt ut som et eget utredningstema, jf. punkt 5 b ii. Se også uttalelsen til Direktoratet for naturforvaltning over. Longyearbyen Jeger- og Fiskerforening forutsetter at konsekvensutredningen inkluderer forholdet til jakt, friluftsliv og ferdsel. Norges Jeger- og Fiskerforbund støtter lokallagets uttalelse og trekker frem at konsekvensutredningen må grundig belyse følgene av en ev. ny gruve på viltbestandene i området, herunder konsekvensene for fremtidig jakt, friluftsliv og ferdsel. Innspillene er ivaretatt ved at friluftsliv og den rekreasjonsmessige utnyttelsen av jakt og fiske er tatt med som et eget utredningstema i punkt 5 b iii og at ferdsel i reiselivet og som del av friluftslivet også er omfattet av utredningsprogrammet, jf. punkt 5 b ii. Se også uttalelsene fra Direktoratet for naturforvaltning og FRIFO over. Longyearbyen lokalstyre anbefaler at de samfunnsmessige virkningene for Longyearbyen både av ny gruve og av 0-alternativet må utredes grundig. De samfunnsmessige konsekvensene er tatt inn som egne utredningstemaer i utredningsprogrammet. Gruvedriftens bidrag til en stabil bosetting i Longyearbyen er også tatt inn, men blir holdt på et overordnet nivå. Miljøverndepartementet viser til at åpningen til en luftesjakt er foreslått lagt innenfor Nordenskiöld Land nasjonalpark. Selv om verneforskriften åpner for at mindre inngrep av denne typen kan tillates innenfor nasjonalparken, ser Miljøverndepartementet dette som lite ønskelig ut fra naturvernhensyn. Muligheten for å legge utslaget for lufting av gruven utenfor grensen for nasjonalparken må derfor utredes. Sysselmannen ser på plasseringen av luftesjakter/ventilasjonsåpninger som en viktig del av nødvendige infrastrukturen ved etablering av en ev. ny gruve. Vi er enig i at ventilasjonsåpninger og rømningsveier så langt det er mulig bør etableres utenfor nasjonalparken, selv om forskriften for Nordenskiöld Land nasjonalpark gir åpning for å tillate slike. Innspillet er tatt til følge ved at muligheten for etablering av ventilasjonsåpninger utenfor nasjonalparken er tatt inn i utredningsprogrammet under beskrivelse av tiltaket (punkt 2 d) og i vurderingen av konsekvensene av slike inngrep på landskapet under punkt 5 a i. Miljøverndepartementet viser til at det legges opp til at alle installasjoner, inkludert veilegemet over Marthabreen, skal fjernes når virksomheten opphører, og at området skal føres tilbake til sitt opprinnelige utseende. Departementet mener det er viktig at utredningsprogrammet vurderer i hvilken grad dette lar seg gjøre i praksis, hvilke spor som fortsatt vil være der når opprydningsarbeidet er gjennomført, og hvor lang tid det vil ta før disse sporene forsvinner. Innspillet er tatt til følge under beskrivelse av tiltaket (punkt 2 d), jf. uttalelsen fra Direktoratet for naturforvaltning over. Miljøverndepartementet viser til at en forlengelse av driften i Svea på 3-5 år tilsvarende planlagt driftsperiode i Lunckefjell, vil kunne oppnås uten de negative miljøkonsekvensene åpningen av en ny gruve i Lunckefjell vil gi, dersom man i stedet reduserer det årlige

9 Side 9 av 13 produksjonsvolumet i Svea Nord. Miljøverndepartementet mener at utredningen av et slikt alternativ er en del av utredningsplikten etter KU-forskriften, og at utredningsprogrammet derfor må omfatte utredningen av de samfunnsmessige og økonomiske konsekvensene av et slikt alternativ i tillegg til det foreslåtte 0-alternativet. Sysselmannen vil understreke at konsekvensutredningen skal favne direkte og indirekte virkninger og konsekvenser ved etablering av ny gruvedrift i Lunckefjell. Det vil være en skjønnsmessig vurdering hvilke indirekte konsekvenser som bør belyses i utredningen, men det er viktig at utredningsprogrammet avgrenses til den faktiske påvirkningen på miljø og samfunn av tiltaket. Store Norske-konsernet ser for seg en gruvedrift med utgangspunkt i infrastrukturen i Sveagruva frem til rundt 2023, med et stabilt produksjonsvolum rundt 3 millioner tonn kull i året. Dette skal hentes fra Svea Nord med dagens utstyr og nytt, tilsvarende utstyr for uttak av lavere mektigheter og fra Lunckefjell, Svea Øst og Ispallen. Slik Sysselmannen ser det, er alternativet til drift i Lunckefjell ikke driftsstans med nedlegging av gruvevirksomheten i Sveagruva, men at selskapet realiserer andre kullreserver eller skaffer seg utstyr for andre driftsformer eller teknologi for å utnytte til nå mer marginale forekomster. I et slikt perspektiv vil det være sannsynlig med kulldrift i området en tid fremover, og justering av utvinningstakten vil dermed innebære mulige og kanskje sannsynlige endringer i 0- alternativet. Dette vil SNSG ha ansvaret for å synliggjøre som en del av 0-alternativet. Sysselmannen er enig i at virkningene på gruvesamfunnet i Sveagruva, familiesamfunnet i Longyearbyen, økonomien i selskapet og driften og stabiliteten i bemanningen tas inn i utredningsprogrammet. Vi mener imidlertid at dette vil representere virkninger av en justert eksisterende virksomhet, og ikke er avhengig av at det blir satt i gang drift i Lunckefjell. Innspillet er delvis tatt til følge ved at det vil inngå i påregnelig utvikling beskrevet av selskapet med alternative fremskrivninger av produksjon og drift i 0-alternativet og som en egen delutredning i punkt 5 b i. Norsk Polarinstitutt mener at forhåndsmeldingen og forslaget til utredningsprogram inneholder de fleste og mest aktuelle temaer i forslaget, men at det må ha mer fokus på forurensning og konsekvenser for villmark og landskap, flora og fauna, marine operasjoner, turisme og friluftsliv. Polarinstituttet mener videre det er viktig å utrede virkningene på vannkvaliteten i Reindalselva og påvirkningen på naturmiljøet generelt gjennom avrenning av forurenset vann fra gruvedrifta til Marthabreen (kjemikalier og kloakk mv.) og ut i Nordenskiöld Land nasjonalpark. De viser også til at det vil være fare for uhell og avrenning av drivstoff til breen, og at graden av slik påvirkning må utredes. Innspillet er tatt til følge ved et eget utredningstema på forurensning (punkt 5 a v) der disse momentene er tatt med, i tillegg til at utredningsprogrammet er delt inn i egne delutredninger hvor omfanget er beskrevet mer detaljert. Norsk Polarinstitutt viser spesielt til landskapsvirkninger i en anleggsperiode før vei over Marthabreen og stollen fra Svea Nord er ferdige, med økt motorisert ferdsel fra Svea og/eller Longyearbyen til Reindalen og videre opp til Marthabreen. Trafikken vil påvirke villmarkskvalitetene innenfor deler av området som er motorferdselsfritt. Instituttet mener at selv om ferdselen skal foregå på frossen og snødekt mark, må det utredes om transporten av tungt utstyr krever tilrettelegging i morenen foran Marthabreen, og om det er behov for å bruke morenemasser fra brefronten for å tilrettelegge for transport i anleggsfasen opp til

10 Side 10 av 13 traseen som skal gå over Marthabreen. Norsk Polarinstitutt mener også det er viktig å utrede deponeringen av masser ved opprydding når gruva skal avvikles. Sysselmannen er enig i at inngrep og påvirkningene på landskapet er vesentlige å få beskrevet og konsekvensutredet. Innspillet er tatt til følge under beskrivelse av tiltaket (punkt 2 d) og under deltema landskap (punkt 5 a i). Norsk Polarinstitutt mener virkningene av helikoptertransport og snøskutertransport i anleggsperioden til og fra Svea må utredes det samme gjelder spredningen av kullstøv og økt avsmelting på Marthabreen. Innspillet er tatt til følge under punkt beskrivelse av tiltaket (punkt 2 d) og for delutredningene under punkt 5. Norsk Polarinstitutt poengterer at også virkningene for fugl og laverestående fauna i de berørte områdene må utredes, også i forhold til avrenning til Reindalen. Innspillet er ivaretatt under punkt 5 a ii, der også fugl og insekter er inkludert. Norsk Polarinstitutt viser til at infrastrukturen i Sveagruva fortsatt vil bli brukt og at utskipingen av kull vil skje via Van Mijenfjorden. Tidligere utredninger i forbindelse med Svea Nord har ikke vurdert virkningene av isbryting i Van Mijenfjorden. Slike forhold bør belyses både i forhold til fauna og ferdsel. Sysselmannen er enig i vurderingen av et behov for bryting av råk i Van Mijenfjorden før naturlig isgang må komme frem, og at virkningene for både friluftsliv og ferdsel, men også plante- og dyrelivet i fjorden og muligheten for å drive fangst i området, må vurderes. Bryting av råk i forbindelse med både godstransport og skiping av kull er derfor tatt inn i beskrivelse av tiltaket (punkt 2 d) og under delutredningene på dyreliv (5 a iii), bosettingen (5 b i) og friluftsliv (5 b iii). Norsk Polarinstitutt viser til at oppstart av ei ny gruve og inngrep/ferdsel i forbindelse med anleggsperioden vil kunne påvirke turisme og friluftsliv i de berørte områdene. Det bør derfor utredes hvorvidt villmarkskvalitetene blir påvirket og ferdselen vil øke i perioder. I tillegg må virkningene av 0-alternativet utredes nøye. Innspillet er tatt til følge, både under beskrivelse av tiltaket (punkt 2 d), som en del av utredningen av 0-alternativet (punkt 4 a) og under delutredningene på landskap (5 a i) og friluftsliv (5 b iii). Norsk Polarinstitutt bemerker til slutt at utredningen også må få frem betraktninger om kullutvinning i Lunckefjell sett i relasjon til de langsiktige planene om fortsatt kulldrift på Svalbard. Se kommentar til tilsvarende innspill fra WWF under. Riksantikvaren kan ikke se at tiltaket har direkte konsekvenser for kulturminner eller -miljøer.

11 Side 11 av 13 Sysselmannen kjenner heller ikke til at det fins kulturminner i området rundt Lunckefjell eller i Reindalen som vil kunne bli påvirket av tiltaket. Et eget deltema for kulturminner er derfor utelatt i utredningsprogrammet. Svalbard Reiselivsråd ber om at utredningsprogrammet omfatter forholdet til natur, miljø og dyreliv i området. Disse aspektene blir alle omfattet av utredningsprogrammet. WWF fremholder stans i investeringene i fortsatt energiproduksjon basert på kull som den viktigste klimautfordringen i verden i dag. WWF forventer derfor at konsekvensutredningen inneholder en analyse av rasjonale for å opprettholde og utvide gruvedrift for utvinning av kull i et av de områdene i verden som er mest utsatt for konsekvensene av en global oppvarming. WWF viser videre til at Svea Nord etter planene vil være tom i 2013 og at det eneste alternativet som vil være i overensstemmelse med regjeringens klimapolitikk vil være å la dette være avslutningen for norsk kullutvinning på Svalbard. Den norske bosetningen må gis en mulighet til en langsiktig tilpasning til dette, og det er derfor nødvendig at nullutslippsalternativet utredes grundig. WWF refererer til st.meld. nr. 22 ( ) og Innst. S. nr. 11 ( ) som fremmer to sentrale mål for miljøpolitikken på Svalbard: Svalbard skal fremstå som en av verdens best forvaltede villmarker, og miljøhensyn skal veie tyngst ved konflikt med andre interesser. WWF mener at enhver forlengelse av kulldriften på Svalbard er stikk i strid med begge de sentrale miljømålene. Videre har WWF kommentarer og innspill til flere sentrale miljøpolitiske momenter: Energiproduksjon fra kull som største trussel mot forvaltningen av arktiske økosystemer og at klimaendringer kan gjøre Van Mijenfjorden økologisk svært viktig. WWF viser til at forslaget til utredningsprogram omfatter CO 2 -utslipp knyttet til utvinning og transport av kullet fra Lunckefjell. WWF krever at utredningen også omfatter den endelige bruken av kullet, da dette er hovedproblemstillingen norske myndigheter må ta stilling til i saken. I tillegg må volumet av frigjort metan og håndteringen av dette behandles. Sysselmannen mener at WWF tar opp viktige aspekter og betraktninger som vil være viktige i miljøpolitiske vurderinger fremover og som en del av en nasjonal klimadebatt. Det er likevel ikke gruveselskapets oppgave å utrede politiske forhold knyttet til norsk gruvedrift på Svalbard, og hører derfor ikke med i planutredningen av det konkrete tiltaket ved Lunckefjell. Dagens regime for utslippstillatelser innebærer en rapporteringsplikt av utslipp av klimagasser. Sysselmannen støtter SNSGs forslag til at utredningen omfatter et regnskap for CO 2 fra driften i Lunckefjell, særlig med tanke på endringer i utslipp av klimagasser i forhold til dagens drift i forbindelse med oppstart og anleggsarbeider, lenger transportvei og ev. endringer i utslipp av metan. Sysselmannen mener videre at det er aktuelt å ta inn en total klimabidragsanalyse av norsk kulldrift på Svalbard, inkludert transport av utstyr, varer og personell fra fastlandet, all forbrenning av drivstoff ved driften, utlekking av metan ved kullbryting og avdamping av metan som er igjen i utvunnet kull, utslipp av klimagasser ved transporten av kull frem til kjøper og ved forbrenning av produsert og solgt kull. Dette er interessante kunnskap om norsk kulldrift på Svalbard som med fordel bør kvantifiseres og synliggjøres. Sysselmannne har derfor tatt dette med i utredningsprogrammet under punkt 2 d, men understreker at beregningen skal holdes på et overordnet nivå.

12 Side 12 av 13 WWF mener at utredningen og en eventuell tillatelse bør avvente stortingsmeldingen om Svalbard som regjeringen jobber med og som planlegges ferdig våren WWF viser også til forhåndsmeldingen der SNSG sier at frakt av utstyr og forberedelse til bygging vil starte allerede vinteren WWF mener at Sysselmannen ikke bør tilate slik aktivitet før gruven i Lunckefjell eventuelt er godkjent. Sysselmannen viser til muntlige tilbakemeldinger fra SNSG om justerte fremdriftsplaner som innebærer utsatt oppstart med omtrent ett år, dersom konsekvensutredningen blir godkjent og søknaden om tillatelse blir innvilget. I tillegg vil Sysselmannen ikke gi tillatelse til oppstart eller anleggsarbeid utover prospekteringsarbeid i forbindelse med kulleting i området. Med fremdriftsplanene for en ny stortingsmelding om Svalbard som regjeringen har satt i gang arbeidet med, vil denne komme før sluttbehandlingen av konsekvensutredningen og endelig søknad om drift i Lunckefjell. Sysselmannen mener derfor dette blir ivaretatt innenfor forventet fremdrift i sakene og arbeidet med stortingsmeldingen. WWF poengterer at fortsatt kulldrift utover Svea Nord og skipstrafikk som en følge av dette er en konstant trussel mot det sårbare miljøet i Van Mijenfjorden. De største miljøtruslene ved fortsatt kulldrift knytter seg til skipstrafikken, og hele Bellsund er et biologisk produktivt, artsrikt og svært sårbart område. WWF ønsker derfor en full utredning av miljøtrusselen fra kulldrift i området, med særlig fokus på trafikken i Van Mijenfjorden og at fjorden trolig blir et av de få steder på Spitsbergens vestkyst der det vil finnes is større deler av året. WWF understreker at betydningen for isavhengige arter som isbjørn, sel og hvalross, og risikoen fra ballastvann i en tid med muligheten for stadig varmere havvann, må bli utredet. Forurensningsaspektene ved dagens drift i Svea Nord er blant annet regulert i utslippstillatelsen fra SFT og tillatelsen til skiping i Van Mijenfjorden. Planene for forlenget drift med utgangspunkt i Sveagruva strekker seg lenger enn Svea Nord og Lunckefjell, og skiping synes derfor aktuelt også uavhengig av Lunckefjell dersom norske myndigheter ønsker fortsatt norsk gruvedrift på Svalbard. En produksjon på dagens nivå eller litt lavere i en femtenårsperiode fremover, vil etter planene forlenge driften i Sveagruva og skipingen av kull i Van Mijenfjorden. Sysselmannen mener at miljøaspektene ved skipingen i Van Mijenfjorden er utredet tidligere og derfor ikke i seg selv hører hjemme i denne konsekvensutredningen av utvidet kulldrift til Lunckefjell. Dagens tillatelse til drift med vilkår fra SFT er ikke tidsavgrenset, det samme gjelder kommende nye forskrift om skipingen i Bellsundet - Van Mijenfjorden som nå er på høring fra Kystverket. I tidligere behandling av tillatelse til skiping, er miljørisiko utredet og tatt grundig med i betraktningen. Ved innføring av havne- og farvannsloven på Svalbard og en ny forskrift for skiping i Bellsundet - Van Mijenfjorden, vil skipingstillatelsen som gjelder frem til 2010 bli erstattet av en permanent forskrift og en fornyet tillatelse etter svalbardmiljøloven. Sysselmannen mener derfor at utslippsrisiko ved gjennomføring av skipingen og som grunnlaget for den gjeldende forskriften og dagens/fremtidig tillatelse, er godt utredet og fundert både fra myndighetenes og selskapets side. Således foregår skipingen i dag på beste måten med minst mulig sannsynlighet for utslipp. Så lenge skipingen foregår etter dagens tillatelse og fremtidig forskrift og tillatelse, og en ny videre drift utover Svea Nord ev. blir godkjent, er dette tuftet på en grundig vurdering av utslippsrisiko fra norske miljømyndigheter ved fortsatt skiping i Van Mijenfjorden, og på vilkår av at de oppsatte og nødvendige forholdsregler blir tatt for å redusere utslippsrisikoen mest mulig. Sysselmannen ønsker imidlertid at erfaringer med skipingen fra Sveagruva og ev. endringer i denne siden

13 Side 13 av 13 skipingen startet opp er viktige å vurdere og har tatt dette inn i delutredningen på landskap (punkt 5 a i) og forurensning (punkt 5 a ii). Sysselmannen er enig i at bryting av råk før naturlig isgang betydningen for isavhengige arter bør undersøkes nærmere. Momentet er også tatt inn under punkt 5 a iii. Det samme gjelder risiko fra tilførsel av fremmede dyr og planter i ballastvann sett i et klimaperspektiv under punkt 5 a ii og iii.