Store Norske fakta 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Store Norske fakta 2014"

Transkript

1 Store Norske fakta Store Norske oppdraget Fra Stortingsmelding nr. 13 ( ) Aktivt eierskap: Formålet med statens eierskap i Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS er å bidra til at samfunnet i Longyearbyen opprettholdes og videreutvikles på en måte som understøtter de overordnede målene i norsk Svalbardpolitikk. Selskapet skal drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper og med sikte på en markedsmessig avkastning på investert kapital. Helse, miljø og sikkerhet har høyeste prioritet. 2. Store Norskes posisjon i svalbardsamfunnet Det utføres totalt vel årsverk på Svalbard (utenom den russiske bosettingen i Barentsburg). Beregninger foretatt av Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR) viser at Store Norske direkte og indirekte bærer over en tredjedel av sysselsettingen på Svalbard (kilde: Samfunns og næringsanalyse for Svalbard 2013). Fra Longyearbyen. Foto: SNSK NIBR konkluderer: Til tross for at framveksten av supplerende næringer har gitt et mer variert næringsliv i Longyearbyen, er utviklingen fortsatt nært knyttet til aktiviteten i kulldriften. Aktivitetsnivået i avledet sektor, samt i reiselivet, har vist seg å følge svingningene i kulldriften. Kulldriften er fremdeles den viktigste pilaren og garantisten for et levekraftig samfunn i Longyearbyen. Antall ansatte i Store Norske: 320 (2014) Gjennomsnittlig ansettelsestid i Store Norske: 8 år Gjennomsnittlig botid i de norske bosettingene: 5 år 1

2 3. Kulldriften Om Store Norske: Eneste norske kullprodusent Virksomhet på Svalbard siden 1916 Driver tre kullgruver Staten er største eier med 99,9 % av aksjene Produksjon (1.000 tonn) Omsetning (MNOK) Resultat før skatt (MNOK) Verdens samlede produksjon av kull er cirka åtte milliarder tonn årlig (kilde: BP). Store Norske representerer 0,25 promille av verdensproduksjonen. Gruve 7: Årsproduksjon tonn (2013) 30 % går til Longyearbyen energiverk 70 % går til metallurgisk industri Kullreserve: 1,8 mill. tonn Gruve Svea Nord kjerne: Årsproduksjon 1,8 mill. tonn (2013) 85 % til energiproduksjon Resten til metallurgisk industri og sementindustri Ferdig utdrevet i mars 2015 Gruve Lunckefjell: Kullreserve 8,4 mill. tonn Oppfaring startet høsten 2013 Hovedproduksjon starter vinteren 2015 når Svea Nord er ferdig utdrevet Årsproduksjon cirka 1,9 mill. tonn Cirka 60 % kull av PCI kvalitet som kan brukes i metallurgisk industri Ferdig utdrevet 2019 Fra Lunckefjell. Foto: Bjarki Friis 2

3 4. Miljø Lunckefjell Klimagassutslipp: Drift av Svea samfunnet og kulldrift i Lunckefjell innebærer klimagassutslipp på cirka tonn CO 2 ekvivalenter per år, som er med på Norges utslippsregnskap tonn CO 2 ekv. tilsvarer det årlige utslippet fra personbiler. Årlig transport av ca. 1,9 mill. tonn kull fra Lunckefjell med skip til havn i Europa og deretter videre innenlands transport medfører et klimagassutslipp på cirka tonn CO 2 ekv. Forbrenning av 1,9 mill. tonn kull hos kunder i Europa (kraftverk og metallurgisk industri) medfører utslipp av cirka 5,5 mill. tonn CO 2 ekv. Til sammenligning er de totale utslippene på norsk territorium 52,7 mill. tonn (SSB, 2012) og beregnet utslipp ved forbrenning av norskprodusert olje og gass er cirka 500 mill. tonn. Miljøkrav: Store Norskes virksomhet er underlagt strenge miljøkrav gjennom svalbardmiljøloven delvis direkte gjennom bestemmelser i lov og forskrifter, og delvis gjennom tillatelser gitt etter loven. Eksempelvis angir tillatelsen for Lunckefjell et forbud mot å ta inn fraktskip som bruker eller inneholder tungolje som drivstoff, samt at landskapet som er berørt av gruva skal tilbakeføres til sin opprinnelige karakter etter avsluttet gruvedrift. Store Norske har også et grundig miljøovervåkningsregime. 5. Kullgruve i Ispallen Store Norske har startet utredning av Ispallen sør for Svea. Forhåndsmelding om konsekvensutredning av kullgruve i Ispallen ble levert myndighetene i slutten av mars Selskapet har over flere år gjennomført et større leteprogram for kullforekomster i området rundt Svea. Den forekomsten som utpeker seg som den naturlige avløseren av Lunckefjell og randsonen i Svea Nord, er Ispallen. Lunckefjell og randsonen i Svea Nord produseres frem til For å ta høyde for den samlede tiden som er nødvendig før forekomsten i Ispallen kan settes i hovedproduksjon, er det nødvendig å påbegynne utredning av dette feltet nå. Utredningen omfatter konsekvensutredning, søknad, offentlig behandling, etablering av infrastruktur og oppfaring av gruven. Utredningen innebærer både en teknisk/økonomisk detaljplanlegging av feltet og en konsekvensutredning. Ispallen ligger cirka 5 km sørøst for bebyggelsen i Sveagruva, tvers over Braganzavågen. Gruvedriften vil skje under jord, med atkomst via tunnelinnslag i fjellsiden. Nødvendig infrastruktur til Ispallen vil fjernes etter endt drift, og naturen vil tilbakeføres til sin opprinnelige karakter. Infrastruktur som er etablert i Svea, vil benyttes i forbindelse med driften i Ispallen. Dette omfatter blant annet havn, utskipningsanlegg, oppredningsverk, kraftstasjon, innkvartering, messe, verkstedfasiliteter og lager. 3

4 Statlige føringer: I St. prp. nr. 2 ( ) omtales forekomstene rundt Svea Nord. Disse kan drives etter en satellittmodell fra de allerede utbygde infrastruktursystemene i Svea. Dette gjentas i St. meld. nr. 22 ( ), etter en gjennomgang av Store Norskes plan om utnyttelse av de kjente, større forekomstene i sveaområdet, herunder Ispallen: «Det er regjeringens vurdering at kulldriften bør videreføres innenfor de strenge rammer som miljøvernlovgivningen og kravene til bedriftsøkonomisk lønnsomhet setter, og på en måte som understøtter Store Norskes formål om å bidra til en robust bosetting i Longyearbyen. Eksisterende infrastruktur for kullgruvevirksomheten bør benyttes i den grad det er mulig». Utsikt til Ispallen med Braganzavågen og infrastrukturen i Sveagruva i forgrunnen. Foto: SNSK 6. Forskning og utvikling Alternative anvendelser av kullet: I samarbeid med SINTEF har Store Norske har igangsatt et forskningsprosjekt for å identifisere nye bruksområder og foredlingsmuligheter for kullet som produseres av selskapet, med sikte på både å styrke inntektene og redusere det klimamessige fotavtrykket av kullet fra Svalbard. Prosjektet støttes av Norges forskningsråd med 3,5 mill. kroner over tre år. Teknologibruk i Arktis: Store Norske har etablert et prosjekt i samarbeid med SINTEF og Christian Michelsens Institutt med sikte på å gjøre avansert teknologi enda mer anvendelig under ekstreme arktiske forhold. Prosjektet gjør bruk av Store Norskes infrastruktur i Svea. Utvikling av eiendom: Store Norske er ved siden av staten den største grunneieren på Svalbard, noe som både gir grunnlag for langsiktig planlegging og mulighet til å bidra i næringsutvikling. Selskapet eier kvadratkilometer og innehar for tiden 328 utmål på Svalbard. Store Norske er en aktiv grunneiendomsforvalter i Longyearbyen og jobber med bolig og næringseiendomsutvikling både i egen regi og gjennom tilretteleggelse for andre aktører. Energi fra midnattssolen: Store Norske har nylig etablert et solenergiverk i Svea som nå er satt i drift og leverer strøm til selskapets infrastruktur lokalt. Gjennom solsesongen 2014 skal det undersøkes nærmere hvor egnet solenergi er som kraftkilde i Arktis. 4

5 Utnyttelse av geotermisk energi på Svalbard: I samarbeid med Christian Michelsen Research og Norsar undersøker Store Norske potensialet for å utnytte jordvarme som energikilde (både varme og elektrisitet) for bosettingene på Svalbard. Prosjektet får støtte fra Norges forskningsråd og varer i to år. Arktisk logistikk: Store Norske har bygget en ny dypvannskai i Longyearbyen. Kaien kan benyttes til ulike maritime operasjoner i tillegg til kullasting, og har gjort Longyearbyen bedre rustet for en økende skipstrafikk og annen aktivitet i denne delen av Arktis. Det er også igangsatt et prosjekt for å vurdere hvordan området på Hotellneset i Longyearbyen best kan utnyttes for maritim virksomhet i framtiden. Slik anvendelse kan være logistikk og servicefunksjoner overfor skipsfart og transport, basevirksomhet og andre tjenester rettet mot oljeog gassindustrien og mineralutvinning på havbunnen. Store Norske er majoritetseier i selskapet Pole Position Logistics, som har ambisjoner om å være det ledende logistikkselskapet i Arktis. Med base i Longyearbyen leverer selskapet komplette logistikktjenester med hovedfokus på cargo, shipping og feltlogistikk. Kullskip på vei ut Adventfjorden med kurs mot Rotterdam. Foto: Tommy Dahl Markussen 5

Store Norske fakta Juni 2015

Store Norske fakta Juni 2015 Store Norske fakta Juni 2015 Den aktuelle situasjonen Store Norske leverte i januar 2015 et forslag til løsning på selskapets økonomiske krise til næringsminister Monica Mæland. Medio mai fremmet departementet

Detaljer

Store Norske fakta August 2015

Store Norske fakta August 2015 Store Norske fakta August 2015 Den aktuelle situasjonen Store Norske leverte i januar 2015 et forslag til løsning på selskapets økonomiske krise til næringsminister Monica Mæland. Medio mai fremmet departementet

Detaljer

Forslag til løsning på. 16. januar 2015. krisen i Store Norske

Forslag til løsning på. 16. januar 2015. krisen i Store Norske Forslag til løsning på 16. januar 2015 krisen i Store Norske Tre krevende år for Store Norske Store Norske har som andre råvareselskaper hatt varierende lønnsomhet Kull en syklisk råvare; Store Norske

Detaljer

RAPPORT Andre kvartal og første halvår 2013. Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

RAPPORT Andre kvartal og første halvår 2013. Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS RAPPORT Andre kvartal og første halvår 2013 Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS RAPPORT FOR ANDRE KVARTAL OG FØRSTE HALVÅR 2013 Økt kullproduksjon Fortsatt lave kullpriser Bemanningsreduksjon iverksatt

Detaljer

Kerosene = parafin 4

Kerosene = parafin 4 1 2 3 Kerosene = parafin 4 Eg. iso-oktan (2,2,4 trimetylpentan) og n-heptan 5 Tetraetylbly brukes ofte sammen med tetrametylbly som tilsetningsstoff til motorbrennstoffer (blybensin) for å øke oktantallet

Detaljer

Ole Arve Misund Nasjonalt Fakultetsmøte for realfag, 12. november 2015, Tromsø

Ole Arve Misund Nasjonalt Fakultetsmøte for realfag, 12. november 2015, Tromsø Utviklingen på Svalbard og UNIS samfunnsbærende rolle Ole Arve Misund Nasjonalt Fakultetsmøte for realfag, 12. november 2015, Tromsø 1 Svalbardsamfunnet I Longyearbyen er verdens nordligste bysamfunn 78

Detaljer

RAPPORT FOR FJERDE KVARTAL 2013

RAPPORT FOR FJERDE KVARTAL 2013 1 RAPPORT FOR FJERDE KVARTAL 2013 Pristrend fra tredje kvartal fortsetter med et gjennomsnitt på 85 USD Bedring i produksjonsforhold Svea Nord og Gruve 7 etter problematisk høst Salg og skipning i henhold

Detaljer

arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 Longyearbyen,

arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 Longyearbyen, Longyearbyen som arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 lysbilde Hvorfor tiltak? Mest tydelige tegn på klimaendringen i Arktis Temperaturen øker dobbelt så mye som andre steder Tidligere

Detaljer

Store Norske en hjørnesteinsbedrift i omstilling

Store Norske en hjørnesteinsbedrift i omstilling Store Norske en hjørnesteinsbedrift i omstilling Presentasjon på UNIS 10.05.16 (Nasjonalt råd for teknologisk utdanning og Det nasjonale fakultetsmøte for realfag) Wenche Ravlo, adm. dir. Hjørnesteinsbedrift?

Detaljer

Klimagassutslipp og utvinning av kull fra ny gruve i Lunckefjell, Svea på Svalbard

Klimagassutslipp og utvinning av kull fra ny gruve i Lunckefjell, Svea på Svalbard Klimagassutslipp og utvinning av kull fra ny gruve i Lunckefjell, Svea på Svalbard Konsekvensutredning, delrapport klimagassutslipp med vedlegg om NO x -utslipp. Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

Innover i Lunckefjell

Innover i Lunckefjell Internavis for Store Norske Nr. 11 2013 Innover i Lunckefjell CM en er på vei innover i Lunckefjell. Foto: Bjarki Friis. - Vi har nå oppfart 550 meter i hovedstollene i Lunckefjell. Forholdene er som forventet

Detaljer

SIGMA H as Bergmekanikk

SIGMA H as Bergmekanikk H H H H H H H H H H H H H H H H H H H H H SIGMA H as Bergmekanikk RAPPORT vedrørende Analyse av mulig påvirkning fra ny parabolantenne ved EISCAT på gruvedriften i Store Norske Spitsbergen Grubekompanis

Detaljer

næringsstrategi for Svalbard

næringsstrategi for Svalbard ARBEIDERPARTIETS STORTINGSGRUPPES næringsstrategi for Svalbard Arbeiderpartiet.no 2 Foto: Colourbox.com Dette er Arbeiderpartiets stortingsgruppes næringsstrategi for Svalbard. I strategien fremmer vi

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Geotermisk energi for Svalbard

Geotermisk energi for Svalbard Geotermisk energi for Svalbard Kirsti Midttømme 1, Nalân Koç 2, Yngve Birkelund 3,Ole Øiseth 4, Alvar Braathen 5,6, Magnus Eriksson 7, Volker Oie 8 1 Christian Michelsen Research 2 Norsk Polarinstitutt,

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

KIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B.

KIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B. KIRKENESKONFERANSEN 2013 Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav - Jacob B. Stolt-Nielsen Kirkenes, 5 Februar 2013 This document is for the use of the intended

Detaljer

Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen

Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen AVINORS FØRSTE LUFTFARTSSTRATEGI FOR NORDOMRÅDENE Vil bli rullert hvert 3. år Utarbeidet i god prosess med næringsliv og myndigheter

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø Karakteristika ved nord-norsk maritim næring Fortrinn Spesialisert

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Internavis for Store Norske Nr. 6 2013. Skatten i skapet

Internavis for Store Norske Nr. 6 2013. Skatten i skapet Internavis for Store Norske Nr. 6 2013 Skatten i skapet I et skap på hovedkontoret i Longyearbyen ble nettopp det funnet en bunke gamle kart. Dette er virkelig en skatt, sier Store Norskes kartekspert,

Detaljer

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler

Detaljer

Sysselmannens anbefaling ang. konsekvensutredning og søknad om tillatelse til ny kullgruve i Lunckefjell

Sysselmannens anbefaling ang. konsekvensutredning og søknad om tillatelse til ny kullgruve i Lunckefjell Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Vår saksbehandler: Vår dato: Vår ref:(bes oppgitt ved svar) Halvard R. Pedersen 6.4.2011 2010/00815-34 hrp@sysselmannen.no a.552.3 79024320 Deres dato:

Detaljer

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1.

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. februar 2012 1 Omsetningsutvikling Nordland og Norge Vekst Nordland 2010

Detaljer

Longyearbyen. LONGYEARBYEN sett fra N

Longyearbyen. LONGYEARBYEN sett fra N LONGYEARBYEN sett fra N LONGYEARBYEN NOLYR Sjøkart Nr. 523 Havneinfo: VHF kanal 12, 16 Havnekontoret 911 22 300 Losformidlingen * se side 6 Longyearbyen Longyearbyen (78 13,5 N 15 37,l E) er sentrum for

Detaljer

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19 VERDIFULLE DRÅPER e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 EN LEDENDE VANNKRAFTPRODUSENT E-COs anlegg i Norge (hel- og deleide). VI STÅR FOR EN BETYDELIG DEL AV NORGES KRAFTPRODUKSJON E-CO Energi er Norges nest største

Detaljer

Fagdag - planlegging og drift av massetak. Marte Kristoffersen Lillehammer 10. desember 2014

Fagdag - planlegging og drift av massetak. Marte Kristoffersen Lillehammer 10. desember 2014 Fagdag - planlegging og drift av massetak Marte Kristoffersen Lillehammer 10. desember 2014 Generelt om DMF Direkte underlagt Nærings- og fiskeridepartementet Statens sentrale fagorgan i mineralsaker Forvalter

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

RAPPORT 4. kvartal 2014. Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

RAPPORT 4. kvartal 2014. Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS RAPPORT 4. kvartal 2014 Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS Fallet i kullprisene forsterket seg gjennom fjerde kvartal ned til et nivå under 60 USD/t. Dette utløste en akutt økonomisk situasjon i SNSKs

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING KULLGRUVE I LUNCKEFJELL

KONSEKVENSUTREDNING KULLGRUVE I LUNCKEFJELL KONSEKVENSUTREDNING KULLGRUVE I LUNCKEFJELL Forside: Ortofoto som viser Lunckefjell med beliggenhet på den andre siden av Marthabreen i forhold til Svea Nord, men forekomstens utstrekning og skisserte

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Fra vind til verdi en ringvirkningsanalyse

Fra vind til verdi en ringvirkningsanalyse Sleneset Vindkraftverk Fra vind til verdi en ringvirkningsanalyse Sleneset Vindkraftverk Nord Norsk Vindkraft ønsker å bygge et vindkraftverk med inntil 75 vindmøller på Sleneset i Lurøy kommune, Nordland.

Detaljer

Norske Skog Saugbrugs AS

Norske Skog Saugbrugs AS Norske Skog Saugbrugs AS Innovasjon og utvikling for å møte fremtidige utfordringer Roy Vardheim Norske Skog Skog Saugbrugs AS Innhold Kort om Norske Skog konsernet og Norske Skog Saugbrugs AS Fremtiden

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid Yngve B. Lyngh, prosjektleder Næringsforeningen i Tromsøregionen - den største næringsorganisasjonen i Nord-Norge Medlemmer:

Detaljer

Næringsutvikling og verdiskaping. Adm. dir. Olav Linga

Næringsutvikling og verdiskaping. Adm. dir. Olav Linga Næringsutvikling og verdiskaping Adm. dir. Olav Linga Markedsområde - Eiere Eierkommuner: Karmøy kommune 44,84% Haugesund kommune 31,97% Tysvær kommune 9,80% Vindafjord kommune 6,85% Sveio kommune 5,05%

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Hvorfor og hvordan gi økt konkurranse i det norske LNG- markedet

Hvorfor og hvordan gi økt konkurranse i det norske LNG- markedet Hvorfor og hvordan gi økt konkurranse i det norske LNG- markedet LNG konferansen 20. november 2013 Spesialrådgiver Geir Høibye Næringslivets NOx-fond Index Commodities Research Distillates demand is driving

Detaljer

NOx-fondet og støtte til tiltak

NOx-fondet og støtte til tiltak NOx-fondet og støtte til tiltak Energiforum Østfold Frokostseminar Quality Hotell, Grålum 26. september 2013 Spesialrådgiver Geir Høibye Næringslivets NOx-fond Miljøavtalen om NOx 2008 til 2017 Fiskal

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Kirkenes, 6. februar 2013 Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Ekspertutvalget for Nordområdene Aarbakkeutvalget ble oppnevnt i januar 20006 og avsluttet sitt arbeid i 2008 Mandat: Utvalget skal

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det? CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2

Detaljer

Styret... 3 Forord En historisk begivenhet... 4 Nøkkeltall... 5. Årsberetning... 8 Regnskap...22 Noter...25

Styret... 3 Forord En historisk begivenhet... 4 Nøkkeltall... 5. Årsberetning... 8 Regnskap...22 Noter...25 2012 Store Norske Innhold Styret... 3 Forord En historisk begivenhet... 4 Nøkkeltall... 5 Årsberetning... 8 Regnskap...22 Noter...25 Vedlegg 1 Store Norskes prinsipper for eierstyring og selskapsledelse...40

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

MARKEDSUTVIKLING Hvordan tilpasse oss framtidas markeder?

MARKEDSUTVIKLING Hvordan tilpasse oss framtidas markeder? MARKEDSUTVIKLING Hvordan tilpasse oss framtidas markeder? Bjarne Hønningstad Dette er Moelven Gir folk gode rom Et av Skandinavias største tremekaniske konsern 52 operative enheter i Norge, Sverige og

Detaljer

Samfunnsmessige konsekvenser av gruvedrift i Lunckefjell på Svalbard

Samfunnsmessige konsekvenser av gruvedrift i Lunckefjell på Svalbard Martin Lund-Iversen og og Gro Koppen Samfunnsmessige konsekvenser av gruvedrift i Lunckefjell på Svalbard 1 Forord Denne utredningen er skrevet på oppdrag for Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS (SNSG)

Detaljer

Samfunnsmessige konsekvenser av gruvedrift i Lunckefjell på Svalbard

Samfunnsmessige konsekvenser av gruvedrift i Lunckefjell på Svalbard Martin Lund-Iversen og og Gro Koppen Samfunnsmessige konsekvenser av gruvedrift i Lunckefjell på Svalbard Samfunnsmessige konsekvenser av gruvedrift i Lunckefjell på Svalbard Andre publikasjoner fra NIBR:

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken.

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken. Innledning Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken. Bygge- og anleggsbransjen er en viktig bidragsyter for reduksjon av klimagassutslipp og miljøpåvirkning Miljøvisjonen Transportetatenes

Detaljer

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Temakveld 14.12.2011 Marknad&IT Sjef Kenneth Ingvaldsen 42 Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier EU har en klar målsetning

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Utfordringer og muligheter i kommunene. Ny teknologi og foredling av kalkstein i Ibestad kommune

Utfordringer og muligheter i kommunene. Ny teknologi og foredling av kalkstein i Ibestad kommune Utfordringer og muligheter i kommunene Ny teknologi og foredling av kalkstein i Ibestad kommune Befolkningsprognose Ibestad 1 600 1 400 1 200 362 368 1 000 382 800 381 333 600 400 863 803 698 540 455 200

Detaljer

Med Longyearbyen havn inn i fremtiden

Med Longyearbyen havn inn i fremtiden Med Longyearbyen havn inn i fremtiden Kjetil Bråten Havnesjef 26. oktober 2011 Muligheter og utfordringer Trafikk- og aktivitetsutvikling Nye muligheter - planarbeid og prosjekter Endringer i Lov om miljøvern

Detaljer

LySEF - Longyearbyen Science and Education Forum. Elise Strømseng, LySEF sekretariatet, UNIS ephorte web UNIS

LySEF - Longyearbyen Science and Education Forum. Elise Strømseng, LySEF sekretariatet, UNIS ephorte web UNIS LySEF - Longyearbyen Science and Education Forum LySEF REFERAT Dato: 23.02.2012 Tid: 09:00 11:30 Sted: Referent: Arkiv: Tilstede: Forskningsparken, Rom: OPS Elise Strømseng, LySEF sekretariatet, UNIS ephorte

Detaljer

Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen

Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen NGU 4.februar 2009 Verdens energiforbruk Gass 20,9% Kjernekraft

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner Presentasjon på Maritim Innovasjon 2009 13. mars 2009 Sigurd Falch Programkoordinator MAROFF Innhold Målgrupper Nasjonal maritim strategi Aktiviteter og

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune

KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune H H KLARE FOR HYDROGEN Akershus og Oslo er den perfekte regionen for innføring av hydrogenbiler: klimavennlig hydrogenproduksjon et økende

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Vindkraft i Norge. Dyr og meningsløs energiproduksjon. Professor Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU

Vindkraft i Norge. Dyr og meningsløs energiproduksjon. Professor Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU Vindkraft i Norge. Dyr og meningsløs energiproduksjon Professor Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU 1. Samfunnsøkonomisk nytte og kostnader Offentlige utbyggingsprosjekter og private/offentlige

Detaljer

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport Jørgen Randers 4. oktober 2006 Lavutslippsutvalgets mandat Utvalget ble bedt om å: Utrede hvordan Norge kan redusere de nasjonale utslippene

Detaljer

FRAMTIDEN FOR HURTIGRUTEN RIKSVEI 1 SAMFERDSELSKONFERANSEN 2011

FRAMTIDEN FOR HURTIGRUTEN RIKSVEI 1 SAMFERDSELSKONFERANSEN 2011 FRAMTIDEN FOR HURTIGRUTEN RIKSVEI 1 SAMFERDSELSKONFERANSEN 2011 Olav Fjell 17. mars 2011 Hurtigruten i fire deler 1. Dagens situasjon 2. Historisk perspektiv 1893-2009 3. Samfunnsaktør og Riksvei nr 1

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Rammebetingelser for miljøvernforvaltningen på Svalbard. Guri Tveito Miljøvernsjef Sysselmannen på Svalbard

Rammebetingelser for miljøvernforvaltningen på Svalbard. Guri Tveito Miljøvernsjef Sysselmannen på Svalbard Rammebetingelser for miljøvernforvaltningen på Svalbard Guri Tveito Miljøvernsjef Sysselmannen på Svalbard Politiske rammer fra Storting og Regjering Juridiske rammer Svalbardtraktaten Svalbardmiljøloven

Detaljer

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap Skog og Tre 2011 Substitusjon

Detaljer

STORE NORSKE SPITSBERGEN KULKOMPANI AS

STORE NORSKE SPITSBERGEN KULKOMPANI AS N LUNCKEFJELL SVEA NORD 2013 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP SVEA ØST SVEA VEST STORE NORSKE SPITSBERGEN KULKOMPANI AS Innhold Styre... 3 Forord Det tøffe året... 4 Nøkkeltall... 5 Årsberetning... 7 Regnskap...

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Kan jordvarme være en del av det fremtidige energibildet i Longyearbyen? Malte Jochmann, SNSG Kirsti Midttømme, CMR malte.jochmann@snsk.

Kan jordvarme være en del av det fremtidige energibildet i Longyearbyen? Malte Jochmann, SNSG Kirsti Midttømme, CMR malte.jochmann@snsk. Kan jordvarme være en del av det fremtidige energibildet i Longyearbyen? Malte Jochmann, SNSG Kirsti Midttømme, CMR malte.jochmann@snsk.no Basert på ENERGIX-prosjektet: Miljøvennlig energiløsning for Svalbardutnyttelse

Detaljer

Longyearbyen havn. Longyearbyen Havn det nordligste knutepunktet

Longyearbyen havn. Longyearbyen Havn det nordligste knutepunktet Longyearbyen havn Longyearbyen Havn det nordligste knutepunktet lysbilde Ingen andre land i verden har et så godt utbygd samfunn og der tilhørende infrastruktur, så langt nord, som Norge 1. oktober 2015

Detaljer

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Bioseminar Avfall Norge 27. september 2007 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Klimabidrag Hvilke typer bidrag? Positive Negative Eksempler som viser størrelsesorden

Detaljer

e-navigasjon: Realisering av norske målsettinger

e-navigasjon: Realisering av norske målsettinger e-navigasjon: Realisering av norske målsettinger Haugesund, 31.01.2012 Finn Martin Vallersnes Utenriksdepartementets oppgave er å arbeide for Norges interesser internasjonalt. Norges interesser bestemmes

Detaljer

Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere.

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere. ererer muligheter Sammen skaper vi en dynamisk vekstregion Fjell, holmer og nes utgjør ryggraden i regionen vi bor i, og havet er åpningen mot verden veien ut og veien inn. Ved den vestlandske kystleia

Detaljer

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Fjernvarmedagene 22 september 2009, Tanumstrand Jon TVeiten Norsk Energi Eksisterende energiutnyttelse av avfall ca 1,1 mill tonn/år Energileveranse

Detaljer

Klima- og energifondet

Klima- og energifondet Klima- og energifondet - En portefølje av virkemidler for energieffektivisering og ny miljøvennlig energi Trond Moengen Operatør FoU og pilotprosjekter KLIMA- OG ENERGIFONDET I OSLO Bakgrunn Ulike virkemidler

Detaljer

Fagseminar om Bergverk og Miljø. Meldal kommune 7. Mai 2013

Fagseminar om Bergverk og Miljø. Meldal kommune 7. Mai 2013 Fagseminar om Bergverk og Miljø Meldal kommune 7. Mai 2013 Disposisjon dagen Om DMF generelt Vårt samfunnsoppdrag Forvaltningsansvar Mineralstrategien for dagen Samfunnsoppdraget vårt DMF skal arbeide

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Analyse av risikokapitalmiljøene. Sammendrag

Analyse av risikokapitalmiljøene. Sammendrag Risikokapital ik k it i Nord-Norge N Analyse av risikokapitalmiljøene Sammendrag Sammendrag av presentasjon holdt på seminar om risikokapital i Nord-Norge den 15. desember 2011 i Tromsø. Seminaret var

Detaljer

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015. Company proprietary and confiden0al

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015. Company proprietary and confiden0al Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015 1 Biogass - et vik/g klima/ltak Miljøkrisen som truer kloden må løses. Raskt! Samtidig trenger vi mer energi. Produksjonen av mat må øke. Vi har

Detaljer

Nordområdene dene er Norges viktigste strategiske satsingsområde

Nordområdene dene er Norges viktigste strategiske satsingsområde Nordområdene dene er Norges viktigste strategiske satsingsområde de ) Hva sier regjerningen - og hva gjør r den? 2) Mer politikk inn i sentralnettsdiskusjonene Per-Erik Ramstad, leder i FSNs Nordområdeutvalg

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Muligheter for industrien ved bruk av gass Gasskonferansen Bergen 2010

Muligheter for industrien ved bruk av gass Gasskonferansen Bergen 2010 Muligheter for industrien ved bruk av gass Gasskonferansen Bergen 2010 Dir. Svein Sundsbø, Norsk Industri Kort disposisjon Rammebetingelser for bruk av gass, intensjoner og lovverk Politisk vilje kommunikasjon

Detaljer