Sysselmannens anbefaling ang. konsekvensutredning og søknad om tillatelse til ny kullgruve i Lunckefjell

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sysselmannens anbefaling ang. konsekvensutredning og søknad om tillatelse til ny kullgruve i Lunckefjell"

Transkript

1 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Vår saksbehandler: Vår dato: Vår ref:(bes oppgitt ved svar) Halvard R. Pedersen / a Deres dato: Deres ref: Sysselmannens anbefaling ang. konsekvensutredning og søknad om tillatelse til ny kullgruve i Lunckefjell Vi viser til tidligere behandling av saken, blant annet ved oversendelse av konsekvensutredning og søknad fra Store Norske Spitsbergen Grubekompani (SNSG) den om å åpne ny kullgruve i Lunckefjell og høringen av saken med frist Vi viser også til tilleggsinformasjon fra SNSG og brev fra Miljøverndepartementet der Sysselmannen blir bedt om å avgi en innstilling i saken. Sysselmannen oversender herved vår innstilling om både konsekvensutredningen og søknaden til departementet. Sysselmannen har vurdert konsekvensutredningen, søknaden fra tiltakshaver og høringsuttalelsene vi har fått inn i høringsperioden. Dette brevet inneholder: 1. oppsummering av 21 høringsuttalelser 2. anbefaling om godkjenning av konsekvensutredningen 3. innstilling om å gi tillatelse på visse vilkår Kopi av dette brevet sendes som underretning etter reglene i svalbardmiljøloven 61 tredje ledd også til alle som har uttalt seg til søknaden eller konsekvensutredningen. Bakgrunn SNSG har i brev til Sysselmannen søkt om tillatelse etter svalbardmiljøloven til å åpne ny gruve i Lunckefjell. Anleggsarbeidene vil starte i 2012, oppfaringsdrift vil pågå i , hovedproduksjonen vil skje fra 2015 til 2018, og nedrigging og opprydding vil bli gjennomført i Eksisterende infrastruktur i Sveagruva og gruva i Svea Nord skal etter søknaden utnyttes i sin helhet på samme måte som under drift av Svea Nord i dag. Det er først og fremst vei over Marthabreen, atkomst til/fra Svea Nord, daganlegget ved inngangen til Lunckefjell og miljøkonsekvenser av evt. forurensning og støvspredning på Marthabreen som blir de nye påvirkningene fra gruvedrift i Lunckefjell. Det omsøkte tiltaket ligger ved Marthabreen og Lunckefjell utenfor arealplanområdet i Sveagruva og krever tillatelse fra miljøvernmyndigheten i henhold til flere bestemmelser i svalbardmiljøloven (blant annet terrenginngrep, forurensning og motorferdsel). Søknaden omfatter også tillatelse til å etablere to nødutganger innenfor Nordenskiöld land nasjonalpark, landing med helikopter ved etableringen av infrastruktur på Marthabreen og transport etter 1. mars til Marthabreen via Reindalen i området der det da er forbud mot Postadresse: Telefon: Telefaks: E-post og internett: Postboks firmapost@sysselmannen.no 9171 LONGYEARBYEN

2 Side 2 av 17 motorferdsel. Det er Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) som er forurensningsmyndighet overfor kulldrift på Svalbard, og en forurensningstillatelse fra Klif må også foreligge før tiltaket kan igangsettes. Driften i Lunckefjell antas å gi produksjon av til sammen 8,2 millioner tonn kull over 4 år med tilsvarende forlenget aktivitet i Sveagruva. Åpning av gruva vil ved etablering og drift blant annet gi inngrep i villmark og noe påvirkning på Nordenskiöld Land nasjonalpark, helikoptertransport og transport på land ved etablering av infrastruktur, utslipp til Van Mijenfjorden av industrielt driftsvann 1, daglig transport av mannskap, utstyr og kull over Marthabreen, lagring av kull og ca. 225 skipinger av kull og gods. Samlet antas drift i Lunckefjell å gi et klimagassutslipp på ca. 24,2 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter, hvorav oppfaring, drift og transport til markedet utgjør 0,44 mill. tonn og forbrenningen av kullet resten. Departementet har vurdert saken og meddelt i brev av at det ønsker å avgjøre søknaden om tillatelse etter svalbardmiljøloven i første instans, jf. instruks fra departementet av 23. februar 2004 for arbeidsdelingen og delegering av myndighet etter svalbardmiljøloven. Sysselmannen er bedt om å forberede saken og avgi en innstilling til departementet. Sysselmannen har i sin innstilling vurdert relevante bestemmelser i svalbardmiljøloven med tilhørende forskrifter (særlig forskriften som omhandler konsekvensutredninger og forarbeidene til denne), praksis i andre inngrepssaker, innholdet i konsekvensutredningen med delutredninger, høringsuttalelsene til saken og tilleggsinformasjonen fra Store Norske. I tillegg har Sysselmannen sett hen til politiske føringer for forvaltningen svalbardmiljøet i Stortingsmelding om Svalbard (St.meld. nr , heretter omtalt som stortingsmeldingen). 1. Oppsummering av høringen (av konsekvensutredning og søknad) Sysselmannen sendte konsekvensutredningen og søknaden fra Store Norske ut på høring med høringsfrist I høringsperioden er det holdt ett åpent informasjonsmøte i Longyearbyen med 35 personer til stede. Det er kommet uttalelser fra 21 høringsparter i saken, og ti av disse har ingen merknader til søknaden eller konsekvensutredningen. Tre høringsparter støtter søknaden, fem høringsparter har merknader til konsekvensutredningen og syv høringsparter har merknader til søknaden og gjennomføringen av tiltaket. Høringsuttalelsene ligger på Sysselmannen har oppsummert høringsuttalelsene og kommentert innspillene, se vedlegg 1. Sammen med vår egen vurdering, danner også disse innspillene en del av grunnlaget for vår vurdering av om konsekvensutredningen kan godkjennes og innstilling til søknaden (punkt 2 og 3). 2. Anbefaling om godkjenning av konsekvensutredningen Vi har vurdert konsekvensutredningen og om den svarer på utredningsprogrammet. Som grunnlag for denne vurderingen og for vår innstilling i saken, har vi bedt SNSG om utfyllende tilleggsinformasjon, jf. 4 i forskrift om konsekvensutredninger m.m. på Svalbard. Med samme hjemmel har vi på bakgrunn av høringen og i samråd med Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren på Svalbard (tidligere Bergvesenet) vurdert om konsekvensutredningen kan godkjennes. Innspillene i høringen har vært vurdert som en del av grunnlaget for vår innstilling. 2.1 Anbefaling Sysselmannen anser utredningsplikten som oppfylt og gir følgende anbefaling: 1 Driftsvann omfatter tilført ferskvann som blander seg med naturlig vann (innsig av smeltevann, regnvann etc) og ev. kjemikalierester (oljespill el.).

3 Side 3 av 17 Med hjemmel i 4 i Forskrift om konsekvensutredninger og avgrensing av planområdene på Svalbard, godkjennes konsekvensutredningen for ny kullgrue i Lunckefjell. Godkjenning av konsekvensutredning regnes som prosessledende bestemmelser og kan følgelig ikke påklages, jf. nevnte forskrift Lovgrunnlag og prosess I Forskrift om konsekvensutredninger og avgrensing av planområdene på Svalbard er det stilt krav til både prosess, form og innhold når det gjelder konsekvensutredninger: - Sysselmannen kan, på bakgrunn av høringen, stille krav om nærmere undersøkelser eller tilleggsopplysninger før tillatelse gis ( 4). - Utredningen skal inneholde en beskrivelse av tiltaket og direkte og indirekte konsekvenser av dette, samt en sammenstilling av konsekvensene og en sammenligning og vurdering av konsekvenser ved de ulike alternativer. Konsekvensutredningen skal også være et verktøy for å finne ut hva som kan gjøres for å forhindre eller avbøte skader og ulemper. Konsekvenser for villmark, landskapselementer, flora, fauna og kulturminner og samfunnsmessige virkninger skal utredes ( 7). - Konsekvensutredningen skal også inneholde en vurdering av behovet for nærmere undersøkelser før iverksettelse av tiltaket, samt behovet for undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkningene av tiltaket ( 7). - Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument med illustrasjoner og kart ( 7). - Sysselmannen skal innen rimelig tid og normalt innen seks uker, ta stilling til om konsekvensutredningen kan godkjennes. Det kan ikke gis tillatelse til tiltak før utredningsplikten er oppfylt. I begrunnelsen for vedtaket om tillatelse eller vedtak om avslag skal det fremgå hvordan konsekvensutredningen og uttalelsene til denne er vurdert og hvilken betydning de har hatt for avgjørelsen ( 8). - Tiltakshaveren skal i samsvar med vilkår i tillatelsen, gjennomføre en regelmessig og effektiv overvåking av miljøet for å vurdere virkninger av virksomheten og legge forholdene til rette for at uforutsette virkninger kan bli oppdaget tidlig ( 8). Fra Kgl. resolusjon ved fastsetting av forskrift om konsekvensutredninger og avgrensning av planområdene på Svalbard ( ) heter det: Miljøet på Svalbard er sårbart, og det er satt svært høye mål for bevaring av Svalbards villmarksnatur. Det heter blant annet at Svalbard skal fremstå som et av verdens best forvaltede villmarksområder jf. St.meld. nr. 9 ( ) Svalbard. På denne bakgrunn gir den nye loven regler om konsekvensutredninger for å sikre godt vurderingsgrunnlag for å avgjøre hvorvidt nye tiltak/virksomheter vil være forsvarlig på Svalbard. Reglene som stiller krav om å utføre konsekvensutredninger er gitt i loven, og loven gir hjemmel til forskrift om konsekvensutredning. Formålsbestemmelsen i forskriften bygger på svalbardmiljølovens formål. Konsekvensutredningen må klargjøre mulige negative virkninger en virksomhet kan ha for sammenhengende villmark, landskapselementer, flora, fauna og kulturminner. Formålet med utredningene er videre å sikre at miljøkonsekvensene vurderes når det tas stilling til om nye tiltak er forsvarlige. Formålet er knyttet til den tilnærmede uberørte natur som finnes på større deler av Svalbard, noe som er gjenspeilet i de høye miljømålene som er satt for øygruppen. Det er et prinsipp i Svalbardmiljøloven at naturinngrepene skal holdes på et minimum av hensyn til den sårbare naturen. Økonomisk aktivitet og utbygging skal i hovedsak skje innenfor planområdene.

4 Side 4 av 17 De høye målene for forvaltningen av Svalbard er også videreført i den siste stortingsmeldingen. 2.3 Begrunnelse SNSG har laget konsekvensutredning for Lunckefjell datert 10. juni Utredningen er i ettertid supplert med tilleggsinformasjon fra SNSG Sysselmannen vurderer det slik at konsekvensutredningen med delutredninger samlet sett svarer på utredningsprogrammet. Tilleggsinformasjonen utdyper og detaljerer hovedkonklusjonene i konsekvensutredningen og gir tiltro til at en gjenoppretting i ettertid er mulig. Etter Sysselmannens vurdering svarer utredningen på utredningsprogrammet og gir en god og grundig dokumentasjon av relevante forhold. Den har også gitt tiltakshaver grunnlag for valg av miljøtilpassete løsninger og avbøtende tiltak og som vil kunne være med på å gjøre kulldrift i Lunckefjell til et akseptabelt industriprosjekt for miljøet på Svalbard, vurdert etter svalbardmiljøloven og i lys av Stortingets ønske om videreføring av kulldriften innenfor visse rammer. Det er som oppsummert i vedlegg 1, kommet merknader til konsekvensutredningen med ankepunkter som tilsier at utredningen ikke bør godkjennes. Dette er ikke i tråd med Sysselmannens oppfatning, se kommentarer til de enkelte uttalelsene. Behandling av konsekvensutredningen har tatt lenger tid enn seks uker som forskriften angir som retningsgivende. Dette skyldes at etterspurt tilleggsinformasjon fra SNSG til selve konsekvensutredningen ble oversendt oss , hvilket har gitt en forlenget samlet behandlingstid. Sysselmannen har hatt samråd med Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, i tråd med føringene for arbeidet slik de er beskrevet i foredraget til forskriften da den ble vedtatt ved Kgl. resolusjon datert Direktoratet har ingen innvendinger mot at konsekvensutredningen kan godkjennes, jf. e-post fra Per Zakken Brekke Oppsummering av konsekvenser Konsekvensutredningen og søknaden fra Store Norske omhandler tidsavgrenset kulldrift i Lunckefjell. Sysselmannen har gjennomgått utredningene og har vurdert detaljene og konklusjonene på hvert deltema i konsekvensutredningen og kommentarene til disse fra høringsinstansene, se vår oppsummering i tabell 1 på neste side. De største negative konsekvensene for miljøet av Lunckefjell er ifølge konsekvensutredningen knyttet til: - tekniske inngrep i dagens villmarksområder på Marthabreen - risiko for utslipp av tungolje ved skiping av kull ut Van Mijenfjorden - påvirkning på Marthabreen av støvspredning og vei - forurensning via driftsvann og ved uhell/lekkasjer - forstyrrelse av kalvende reinsdyr og sårbare gjess i Reindalen - mulig påvirkning som bryter med verneformålet i Nordenskiöld Land nasjonalpark. - klimautslipp forbundet med kulldrift med utgangspunkt i Sveagruva De største positive konsekvensene av Lunckefjell, foruten fortsatt opprettholdelse av virksomheten i Sveagruva og arbeidsplassene som er knyttet til gruvedriften her, vil være fortsatt stabiliserende virkning på arbeidsplasser og bosetningen i Longyearbyen og mulig bidrag til verdens kullmarked med mindre miljøskadelig kull enn kull fra andre steder. Sysselmannen har ikke lagt vekt på det sistnevnte, da vi mener dette ikke er relevant for behandlingen av søknaden etter svalbardmiljøloven. Den direkte virkningen av gruvedrift i Lunckefjell vil være utslippene forbundet med åpning, drift og avvikling av denne gruva med forlenget aktivitet i Sveagruva, samt utslipp fra produsert og solgt mengde kull.

5 Side 5 av 17 De største negative konsekvensene av å ikke åpne ny kullgruve i Lunckefjell er store endringer for bosettingen i Longyearbyen som familiesamfunn og tilholdssted relatert til Store Norske ved bortfall av gruvedriften i Sveagruva med tilhørende påvirkning på reiselivet som i dag drar fordeler av aktiviteten i Sveagruva. I tillegg vil forskning som er avhengig av tjenester og infrastruktur i Sveagruva måtte opphøre, og utmål som i dag er i Store Norskes besittelse vil etter hvert havne i det fri. Tabell 1: Oppsummering på overordnet nivå av konsekvenser av tiltaket som fremkommer i konsekvensutredningen. Deltema i konsekvensutredningen Ved tiltaket Lunckefjell 0-alternativet (uten Lunckefjell Landskap -/--- 0 Kommentar - ved skånsom drift og full tilbakeføring av veier, anlegg og masser (aktiv restaurering), --/--- ved skånsom drift og tilbakeføring uten restaurering. Ved ikke skånsom drift og uten tilbakeføring av inngrepene i dagens villmarksområder, er de negative konsekvensen store (---). Forurensning ved drift ved opphør av drift i Sveagruva (slutt på utslipp og forurensning) Forurensning ved uhellsutslipp Dyreliv -/-- 0 Planteliv dersom uhellsutslipp med tungolje i Akselsundet I Reindalen vil gjess og rein i kalvingstida være særlig utsatt for helikopterflyging. Forutsatt at det ikke blir ferdsel på barmark og uhellsutslipp med forurensning til Reindalen. Kulturminner 0 0 Ingen kjente kulturminner blir berørt av tiltaket. Geologi og glasiologi 0/ for Marthabreen, ellers Ingen kjente konsekvenser. Klima - 0 Samfunn 0 (+) --- forskning reiseliv 0 -- eiendom og utmål Klimautslipp av kulldriften og brenning av kull på Svalbard og hos kjøper + Justeringer i arbeidstidsordninger ift. Svea Nord kan være positivt for bosetning i Longyearbyen fremover, --- ved stans i kulldrifta. 0: Som før, --- for forskningen i Sveagruva som påvirkes ved stans. For forskning på Svalbard samlet vil denne kunne være -- ved at Longyearbyen kan bli mindre attraktiv som følge av endringer som bortfall av kulldrift vil gi. 0: Som før, -- for de som leverer til bergverksnæringen og for de som leverer til tilreisende til denne og som ikke er sesongbetont. 0: Som før - Store Norskes 316 utmål kan falle i det fri og overtas av andre selskaper (arbeidsplikten). friluftsliv og jakt/fiske Kan påvirke fangstingen på Akseløya ved bryting av råk. Nordenskiöld land Nasjonalpark -- 0 Påvirker verneformålet, midlertidig ved gjenoppretting. Forklaring: ---- Svært store negative konsekvenser + Små positive konsekvenser 0 Ubetydelige/ingen konsekvenser --- Store negative konsekvenser ++ Middels store positive konsekvenser -- Middels store negative konsekvenser +++ Store positive konsekvenser - Små negative konsekvenser ++++ Svært store positive konsekvenser Utfyllende informasjon fra tiltakshaver Sysselmannen har i e-post bedt SNSG om mer utfyllende beskrivelser, vurderinger og dokumentasjon omkring: 1. landskapsmessige forhold - muligheter for tilbakeføring 2. omfanget av forurensning 3. forslag til avbøtende tiltak ved omlasting av kull på begge sider av Marthabreen 4. behovet for oppredning, herunder deponering av stein fra rensingen (egen sak) 5. mulige konsekvenser ved forbud mot tungolje ombord på kull-/fraktbåter til Sveagruva

6 Side 6 av 17 SNSG har oversendt svar på denne forespørselen med utfyllende opplysninger Sysselmannen mener behovet for utfyllende informasjon ikke tilsier at utredningen ikke svarer på utredningsprogrammet, men heller at opplysningene utfyller og detaljerer søknaden for vår behandling. Vi har blant annet oppfordret SNSG til å lage forslag til overvåking og bedt om beskrivelse av avslutning og gjenoppretting av tekniske inngrep. Dette gjør at vi i denne omgangen også kan vurdere om den foreslåtte overvåkingen og avslutningen er god nok til å legges inn i en ev. tillatelse. Dette kan også gi tiltakshaver bedre grunnlag for å beregne de totale kostnadene, inkludert opprydding. Samtidig avklares omfanget av en økonomisk garanti for opprydning og gjenoppretting. Myndighetene vil også ha større sikkerhet for en tilstrekkelig overvåking underveis samt opprydding og gjenoppretting ved at gjennomføringen i hovedsak er avklart ved vilkårene i en ev. tillatelse. 3. Innstilling om å gi tillatelse på visse vilkår til kulldrift i Lunckefjell Sysselmannens viser til de tydelige føringene fra regjeringen og Stortinget om å videreføre en lønnsom norsk kulldrift på Svalbard innenfor rammene av svalbardmiljøloven og ved akseptable miljøkonsekvenser (jf. bla. kap og 9.1.5): Det er regjeringens vurdering at kulldriften bør videreføres innenfor de strenge rammer som miljøvernlovgivningen og kravene til bedriftsøkonomisk lønnsomhet setter, og på en måte som understøtter Store Norskes formål om å bidra til en robust bosetting i Longyearbyen. Eksisterende infrastruktur for kullgruvevirksomheten bør benyttes i den grad det er mulig. Sentrale vurderingskriterier for regjeringen vil, foruten bedriftsøkonomisk lønnsomhet, være prosjektets innvirkning på bosetting i Longyearbyen og miljømessige konsekvenser. Fremtidig kulldrift må også skje på en måte som ivaretar de høye miljømål på Svalbard. Regjeringen legger videre til grunn at sikkerhet må ha høyeste prioritet i alle vurderinger knyttet til gruvedrift. Lønnsomhet må ikke komme på bekostning av sikkerhet eller miljø. Sysselmannens rolle i denne saken er å vurdere om utredningsplikten er oppfylt, om tiltaket kan gis tillatelse etter svalbardmiljøloven, og i så fall på hvilke vilkår. Tiltaket innebærer moderne kullindustri med store tekniske inngrep i uberørte områ der, drift av samfunnet i Sveagruva og kulltransport til markeder i Europa som gir tungoljedrevet skipsfart langs vestkysten av Spitsbergen med store skip. Utredningen viser at kulldriften i Lunckefjell vil ha middels til store negative konsekvenser for landskap og ingen til små negative konsekvenser for annet naturmiljø på Svalbard, under forutsetning av at SNSG unngår uhell og større forurensninger. Inngrepene er lokalt store og innebærer reduksjonen av villmarksområder. Uten avbøtende tiltak vil de tilhørende negative konsekvensene etter Sysselmannens mening være i strid med formålet med svalbardmiljøloven og Stortingets målsettinger med norsk svalbardpolitikk. Det er derfor gjort en vurdering av om det finnes avbøtende tiltak eller måter å gjennomføre tiltaket/driften på som kan gjøre konsekvensene miljømessig akseptable eller midlertidige, og redusere risikoen for forurensning. En vurdering av tiltakshavers mulighet og evne til å etterkomme slike vilkår er vesentlig i denne sammenhengen. Sysselmannens vurdering er at de negative konsekvensene av gruvedrift i Lunckefjell som kommer frem i konsekvensutredningen og som etter vår mening er relevant for behandlingen av søknaden etter svalbardmiljøloven, vil kunne reduseres til et akseptabelt nivå ved: 1. de avbøtende tiltak som fremkommer av konsekvensutredningen 2. vilkårene som Sysselmannen foreslår at en tillatelse kan gis på

7 Side 7 av 17 Sysselmannens vil likevel understreke Stortingets føringer om at oppstart av ny gruve i Lunckefjell og videre drift av kull etter Svea Nord ikke må påvirke omfanget av villmarksområdene på Svalbard. Videre tilsier både lovens krav og de høye ambisjonene om miljøforvaltningen på Svalbard at det vil være aktuelt å skjerpe miljøkravene til drift i ny kullgruve sammenlignet med dagens drift. Nærheten til eksisterende infrastruktur har vært vesentlig i vår vurdering. Sysselmannen innstiller til Miljøverndepartementet å gi SNSG tillatelse til kulldrift i Lunckefjell under forutsetning av et sett med vilkår (se vedlegg 2) som i hovedsak innebærer: 1. full tilbakeføring av tekniske inngrep, gjenoppretting av villmarkspreget og begrensning av støvspredning 2. skiping uten tungolje 3. ingen forurensning eller forstyrrelse av sårbart dyreliv i Nordenskiöld Land nasjonalpark 4. god kontroll og strenge krav til utslipp til sjø av prioriterte stoffgrupper og miljøgifter 5. oppredning av kull og deponering av skeidestein ihht. egen tillatelse 6. overvåking og kontroll med forutsette og uforutsette virkninger, med årlig rapportering Begrunnelsen for vilkårene over er gjengitt i punkt Dersom driften gjøres i tråd med vilkårene, mener Sysselmannen at utredningen viser en mulighet for at drift i Lunckefjell kan gi begrensete inngrep i villmarka på Svalbard over tid og et driftsopplegg som er miljømessig akseptabelt i lys av de høye miljømålene for Svalbard og målet om videreføring av norsk kulldrift. Sysselmannen understreker samtidig at dette ikke er en avklaring og vurdering av samlet belastning ved et ev. ønske om videreføring av gruvedrifta til andre områder i fremtiden. 3.1 Forslag til vedtak Miljøverndepartementet gir på nærmere vilkår Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS (SNSG) tillatelse til kulldrift i Lunckefjell som omsøkt og beskrevet i søknaden og konsekvensutredningen datert og tilleggsinformasjon datert Tillatelsen omfatter bygging av vei mellom utslag fra Svea Nord og over Marthabreen til Lunckefjell og etablering masseuttak, infrastruktur og daganlegg på begge sider av breen. Tillatelsen omfatter også etablering av to nødutganger til gruva innenfor Nordenskiöld Land nasjonalpark, to daglige landinger med helikopter i inntil 30 dager for persontransport ved anleggsstart og transport på frossen og snødekt mark i skuterfritt område fra trasé for nyttetransport i Reindalen og opp på Marthabreen ved etablering av første infrastruktur. Etter endt drift skal inngrepene tilbakeføres og villmarkspreget gjenopprettes. Et vedtak om tillatelse vil være hjemlet i svalbardmiljøloven ledd bokstav a, b, ledd bokstav b og d, 80 bokstav b, ledd bokstav c og ledd, jf. motorferdselforskriften 12, og forurensningsforskriften 7 1. ledd, jf. 17, og gis på bakgrunn av godkjent konsekvensutredning etter svalbardmiljøloven 59. Vilkårene om finansiell garanti, overvåking og tiltak mot uforutsette hendelser og opprydding vil være hjemlet i svalbardmiljøloven ledd, 62 og ledd. Etablering av nødutganger og landing med helikopter innenfor nasjonalparken vil være hjemlet ved dispensasjon etter verneforskriftens 4 med referanse til 6 1. ledd som åpner for nødvendige luftesjakter og rømningsveier, samt undersøkelser av kullforekomster i øvre Reindalen. Sysselmannen har vurdert søknaden med konsekvensutredning og forslag til avbøtende tiltak og innspillene som er kommet fra høringsinstansene, se oppsummeringen og kommentarer i vedlegg 1. Vi foreslår også et sett med vilkår som må oppfylles ved en ev. tillatelse for at drift i Lunckefjell skal være i tråd med svalbardmiljølovens krav. Sysselmannens forslag til vilkår fremgår av vedlegg 2.

8 Side 8 av 17 Miljøverndepartementet skal som overordnet miljøvernmyndighet på Svalbard sluttbehandle saken og vil gi utførlige opplysninger om klageadgang, klagefrist, klageinstans og den nærmere fremgangsmåte ved en ev. klage etter forvaltningsloven. 3.2 Begrunnelse (vurdering av konsekvenser, avbøtende tiltak og vilkår) I forhold til alle andre arealtiltak eller inngrepssaker som Sysselmannen har behandlet siden svalbardmiljøloven trådte i kraft, er tiltakene som er nødvendig for Store Norskes drift i Lunckefjell og videre kulldrift med utgangspunkt i Sveagruva de desidert største. Inngrep og annen påvirkning i driftsperioden har fra små til store negative konsekvenser for landskap, villmarkspreg, upåvirket naturmiljø og Nordenskiöld Land nasjonalpark. I tillegg kan videre drift forlenge perioden med risiko for tungoljeforurensning i Van Mijenfjorden. På den andre siden vil tiltaket sannsynligvis gi tilsvarende forlenget periode med norsk kullindustri med utgangspunkt i Sveagruva. Denne drifta er i utredningen vist å ha stor positiv påvirkning på stabil bosetning i Longyearbyen og er viktig for forskningen med utgangspunkt i Sveagruva og indirekte også for reiselivet på Svalbard generelt St.meld. nr. 22 ( ) Svalbard Stortingsmeldingen gir føringer for forvaltningen av Svalbard og omtaler også Lunckefjell. Meldingen viderefører fem hovedmål for svalbardpolitikken fra tidligere stortingsmeldinger om Svalbard (kap. 4.1). Behandlingen av Lunckefjell innebærer en avveining mellom to av disse: Bevare områdets særegne villmarksnatur og Opprettholde norske samfunn. Stortingsmeldingen gir videre seks hovedmål for miljøvernet (kap. 7.2), og fire av disse er særlig relevante ved behandlingen av Lunckefjell: - Svalbard skal være et av verdens best forvaltede villmarksområder - miljøhensyn skal veie tyngst ved konflikt mellom miljøvern og andre interesser - omfanget av villmarkspregede områder skal opprettholdes - flora, fauna og verneverdige kulturminner skal bevares tilnærmet uberørt, og de naturlige økologiske prosessene og det biologiske mangfoldet skal få utvikle seg tilnærmet upåvirket av aktivitet på Svalbard I skjæringspunktet mellom å bevare områdets særegne villmarksnatur og bidra til å opprettholde norske samfunn, tolker Sysselmannen meldingen dit hen at det er ønskelig med fortsatt norsk kulldrift med utgangspunkt i Sveagruva så lenge miljøkonsekvensene er akseptable. Det betyr at negative konsekvenser av en viss størrelse på naturmiljø og kulturminner enten må unngås eller avbøtes ved gjennomføringen dersom tiltaket skal kunne tillates. Stortingsmeldingen sier dette om Ressursutnyttelse i vår siste villmark (kap ): Stigende interesse for naturresursene på og omkring Svalbard vil kunne innebære at det fremmes flere søknader om tillatelse til virksomhet som vil medføre tyngre naturinngrep utenfor de planområdene som omgir de eksisterende bosettings- og gruveområdene. Inngrep i slike områder vil, avhengig av omfang og lokalisering, i større eller mindre grad føre til reduksjon i omfanget av villmarkspregete områder. Villmark er natur som ikke er berørt av tyngre naturinngrep. Å begrense nye naturinngrep som påvirker uberørte naturområder, er dermed en forutsetning for bevaring av villmark. Hovedutfordringen i denne sammenheng er rammene for framtidig industriell virksomhet på Svalbard. Tyngre naturinngrep som veier, kraftledninger mv. er først og fremst aktuelle i forbindelse industriell utnyttelse av kull, olje og eventuelt andre mineralske råstoffer innenfor Svalbards territorium. Potensielt utnyttbare ressurser finnes både innenfor og nær eksisterende verneområder, og i andre

9 Side 9 av 17 villmarksområder som ikke er vernet. Inngrep og installasjoner knyttet til reiseliv og forskning kan også bli en aktuell problemstilling, men vil neppe kunne få samme omfang eller betydning for villmarkspreget som industriell virksomhet. Inngrep følges som oftest også av andre typer miljøpåvirkning. Eksempelvis påvirker gruvedrift eller petroleumsvirksomhet også naturen gjennom forurensning og ulike former for forstyrrelse I verneområdene er tyngre naturinngrep forbudt. Bortsett fra i planområdene krever alle typer tekniske inngrep dessuten særskilt tillatelse etter svalbardmiljøloven. Det stilles også krav til miljøkonsekvensutredning av alle inngrep som kan antas å ha mer enn ubetydelige virkninger på naturmiljøet. Vurderinger av om det kan gis tillatelse, og i så fall på hvilke vilkår, vil bygge på konsekvensutredningen og legge spesiell vekt på inngrepenes betydning for villmarkspreget eller særskilte verneverdier. Målet om å opprettholde omfanget av villmarkspregete områder på Svalbard tilsier en fortsatt restriktiv praksis når det gjelder tillatelse og vilkår etter svalbardmiljøloven for virksomhet som medfører inngrep utenfor de eksisterende bosettings- og gruveområdene. En fortsatt restriktiv praksis utenfor verneområdene vil være viktig også for de områdene som er vernet, fordi tyngre inngrep nær opptil verneområdene kan påvirke verneverdiene negativt. ( ) Svalbards kystområder har store forekomster av sjøfugl og sjøpattedyr, og er svært sårbare for oljesøl. ( ) Regjeringen legger vekt på å bevare Svalbards kystområder mest mulig uberørt. Regjeringen vil videreføre dagens restriktive praksis når det gjelder tillatelse til og vilkår for virksomhet som medfører tyngre naturinngrep, omfattende ferdsel, forurensning eller fare for forurensning som berører villmarksområder, vernede områder eller andre spesielt sårbare og verdifulle naturområder. I tilfeller der det gis tillatelse til virksomhet som krever naturinngrep, forurensning eller forurensningsfare utenfor planområdene, vil det bli satt strenge vilkår med hensyn til inngrepenes omfang, lokalisering og fysiske utforming, til ferdsel og annen aktivitet knyttet til inngrepene, til utslipp og utslippsrisiko, og til opprydding og eventuell restaurering av de berørte områdene når aktiviteten avsluttes. Siktemålet med vilkårene skal være å minimalisere omfanget og konsekvensene av naturinngrep og annen miljøpåvirkning knyttet til aktiviteten, og dessuten at inngrep så langt som mulig gjennomføres på en måte som gjør det mulig å bringe de berørte områdene tilbake til sin opprinnelige tilstand ved virksomhetens opphør. For å sikre at man til enhver tid har et godt og oppdatert bilde av inngrepssituasjonen, vil Direktoratet for naturforvaltning utvide kartleggingen av inngrepsfrie naturområder i Norge (INON) til også å omfatte Svalbard. Miljølovgivningen på Svalbard kan sies å skille mellom i hovedsak tre arealkategorier som regulerer aktivitet, inngrep og miljøvern: 1. Arealplanområdene rundt bosettingene hvor det meste av aktiviteten foregår og det er ønskelig å samle de tekniske inngrepene 2. Verneområdene (nasjonalparker og naturreservater med fuglereservater) som dekker 65 % av landarealet og 87 % av sjøområdene. I verneområdene er man svært restriktiv med nye tiltak 3. Resten av Svalbard (ikke vernet og utenfor arealplanområdene). Disse områdene er for det meste villmark og med automatisk fredete kulturminner og deres sikringssoner spredt langs kysten. Lunckefjell ligger utenfor arealplanområdet i Sveagruva, berører verneområder med to mindre rømningsveier innenfor grensen til Nordenskiöld Land nasjonalpark i Reindalen og ligger i et villmarksområde uten større tekniske inngrep. Sysselmannens vurdering er at åpning av ny kullgruve i Lunckefjell med utgangspunkt i og under forutsetning av videreført aktivitet i Sveagruva, kan gjennomføres dersom forholdene under blir ivaretatt. I det videre følger vår begrunnelse for innstillingen om å gi tillatelse

10 Side 10 av 17 og anbefalingen om vilkår for tillatelsen: Tekniske inngrep i villmarksområdene gjøres midlertidige ved full tilbakeføring (gjenoppretting av villmarkspreget) og støvspredningen begrenses Nye inngrep i landskapet utenom bosetninger og arealplanområder på Svalbard er strengt regulert. Et av forvaltningsmålene er å ivareta villmarksområdene slik det er tydeliggjort i stortingsmeldingen. De tekniske inngrepene (utslag fra Svea Nord og innslag i Lunckefjell med anleggsområder, vei over Marthabreen, luftesjakter og nødutganger) vil i følge konsekvensutredningen ha middels til store negative konsekvenser for landskapet. Inngrep av en slik art og størrelse det er snakk om i Lunckefjell og som blir liggende lenger ut i villmarka enn dagens inngrep gjør, vil redusere villmarksområdene på Nordenskiöld Land med ca. 102 km 2 ved tradisjonell INON-beregning, se figuren under. Til sammenlikning er Nordenskiöld Land ca km 2 stort, og av dette er ca. 653 km 2 (18,5 %) mindre enn 5 km fra tyngre tekniske inngrep ved eksisterende bosetninger og drift i Longyearbyen, Sveagruva, Barentsburg, Isfjord radio og Colesbukta/Grumant. Tiltaket i Lunckefjell vil gi ytterligere ca. 3 % reduksjon av villmarka på Nordenskiöld Land til 21,5 %. Inngrepene blir synlige fra nærområdene på Marthabreen og fra Reindalen i en sektor på 2-5 km. Det gjør også at villmarks- og naturopplevelse i Nordenskiöld Land nasjonalpark blir redusert. Kartfigurene viser inngrepsstatus og villmarksområder som INON-klasser ved Sveagruva/Svea Nord (t.v.) og ved drift i Luncefjell (t.h.). Røde linjer/punkt er tyngre tekniske inngrep, og INON klassene er arealer skravert rødt (inngrepsnære områder, mindre enn 1 km fra inngrepene), gult (1-3 km unna), lys grønt (3-5 km unna) og mørk grønt (mer enn 5 km unna, villmark). Kilde: NINA Rapport 521. En forutsetning for oppstart av kullgruvedrift i Lunckefjell er at de tekniske inngrepene blir midlertidige, at naturtilstanden blir gjenopprettet etter endt virksomhet og at villmarkspreget på sikt blir opprettholdt. Dersom dette er mulig, mener vi at en tillatelse med strenge vilkår for etablering og tilbakeføring/gjenoppretting vil være forenlig med formålet i svalbardmiljøloven ( 1): Denne lov har til formål å opprettholde et tilnærmet uberørt miljø på Svalbard når det gjelder sammenhengende villmark, landskapselementer, flora, fauna og kulturminner. Tiltaket Lunckefjell vil i all hovedsak ligge utenfor Nordenskiöld Land nasjonalpark, bortsett fra to nødutganger og ev. luftesjakter. Det vil likevel være godt synlig fra Reindalen og dermed gi fjernvirkninger inn i nasjonalparken. Den subjektive landskapsopplevelsen er også en del av verneformålet i nasjonalparken, jf. 3 i verneforskriften som knytter verneformålet opp mot arktiske dal- og kystlandskap og landskapselementer og for opplevelse av Svalbards natur- og kulturarv. Negative landskapsvirkninger og påvirkning på landskapssystemet som Reindalen nasjonalpark er en del av, vil altså påvirke verneformålet i nasjonalparken, selv om tiltaket er utenfor verneområdet. Det er likevel bare etableringer innenfor nasjonalparken som må ha egen tillatelse også etter verneforskriften.

11 Side 11 av 17 Konsekvensutredningen viser til at Marthabreen er en relativt stor bre med et velutvikla morenesystem og som har verdi som del av et representativt urørt område med mange breer. Området tilhører det aktive natursystemet Reindalen, der hoveddelen er vernet som nasjonalpark. Natursystemene i og rundt Marthabreen er direkte knyttet til nasjonalparken, og endringer her vil påvirke helheten i Reindalens natursystemer. Konsekvensutredningen konkluderer med at villmarkspreget etter definisjonen brukt på fastlandet etter hvert vil kunne gjenopprettes hvis inngrepene fjernes etter bruk og massene legges tilbake der de skal hentes ved Skollfjellet. Sysselmannens vurdering er at det etter avslutning av gruvedrift i Lunckefjell vil være et betydelige behov for tilbakeføring av masser i området, også tilført veifylling/toppdekke. På fastlandet blir nye steintipper, masseuttak og massedeponier over 2000 m 2 regnet som tyngre tekniske inngrep og gir utslag på INON (inngrepsfrie naturområder i Norge). Arbeidet med å innføre en tilsvarende inngrepsklassifisering på Svalbard pågår. Det er mulig at kriteriene her kan bli noe annerledes enn i INON, men dette er ikke avklart. Dersom sporene etter driften i ettertid ikke vil være synlig på avstand, mener Sysselmannen at påvirkningen på Nordenskiöld Land nasjonalpark etter gjenopprettingen ikke vil bryte med formålet for fredningen, så lenge tilbakeføringen skjer til områder hvor det er hentet masse ved Skollfjellet og det gjøres en aktiv restaurering for å gjenskape et opprinnelig utseende. Det betyr også at vi anbefaler å ikke tillate ny deponering av masser ved innslaget i Lunckefjell ved gjenoppretting i området, selv om dette vil gi større transport- og arbeidsbehov i gjennomføringen. Konsekvensene av å ikke ta bort veien, vil ifølge utredningen være at materialet etter hvert vil forme en bue som beveger seg nedover breen og gi grunnlag for store hauger med materiale som vil kunne prege breoverflaten og føre til en endret landskapskarakter lenge etter at gruvedriften er over. Sysselmannen mener veien over Marthabreen vil gi godt synlig endring på overflaten som det er usikkert om vil kunne reverseres eller utjevnes i ettertid. Vi mener en fjerning av veien og iskjerne/strukturer denne kan skape på breen er en forutsetning for gjenskaping av villmarkspreget på Marthabreen og for akseptable landskapsvirkninger. Vi anbefaler derfor dette som vilkår ved en ev. tillatelse. Spredning av kullstøv vil kunne ha betydelig større virkning på Marthabreen og smeltingen hvert år enn spredningen av veistøv. Sysselmannen er derfor opptatt av at det etableres tilfredsstillende skjerm i alle ledd mot kullstøv. Utredningene og søknaden konkluderer ikke eller beskriver godt nok alternativer som vil sikre dette, og Sysselmannen foreslår derfor vilkår som skal sikre at SNSG arbeider videre med en løsning som begrenser vindspredt kullstøv til et minimum rundt kulltippen utenfor Lunckefjell, ved frakt over Marthabreen og ved omlastingsstedet for videre transport gjennom Svea Nord. Sysselmannen mener på bakgrunn av utredningen og tilleggsinformasjonen fra SNSG at det er sannsynliggjort at området i ettertid vil kunne fremstå som tilnærmet upåvirket ved måten de tekniske inngrepene er planlagt etablert og fjernet på og dersom massene legges tilbake til området for masseuttak ved Skollfjellet og i flukt med morenen og fjellsidene der. Vår oppfatningen er derfor at villmarkspreget i området igjen kan fremstå som opprinnelig ved en god gjenoppretting med aktiv restaurering og uten utfylling av masse i nye områder langs Marthabreen. Dette vil være avgjørende for om tiltaket har negative konsekvenser for landskapet og villmarka på sikt. I tillegg har de overordnete føringene om nærhet til eksisterende infrastruktur vært vesentlig for vår innstilling. Vår anbefaling om tillatelse forutsetter vilkår som skal begrense spredningen av kullstøv og sikre en reell gjenoppretting, herunder en plan for avslutning og gjenoppretting og en tilfredsstillende finansiell garanti for gjennomføringen som skal godkjennes av myndighetene før tiltaket kan igangsettes.

12 Side 12 av Tungolje om bord på alle skip til og fra Sveagruva blir erstattet med lettere drivstoff som marin diesel eller gass for å forebygge et miljøødeleggende utslipp med store samfunnsøkonomiske konsekvenser Begrensning og regulering av forurensning er en viktig måte å ivareta Svalbards villmarksnatur på. Svalbardmiljølovens krav og føringer i stortingsmeldingen tilsier at myndighetene kan og bør regulere industrien her strengere enn på fastlandet og at tilsvarende tillatelser og utslippskrav derfra ikke nødvendigvis passer på Svalbard. Det kan også bety at utvidet kulldrift bør reguleres strengere med lavere utslippsgrenser, tydeligere rapporteringskrav og hyppigere/grundigere kontroll enn Svea Nord. Dette omfatter også videreføring av virksomheten i Sveagruva og skipingen av kull. Sysselmannen anser Lunckefjell i denne sammenheng som et nytt tiltak, og alle aspekter ved driften fremover er naturlig å vurdere ut fra forurensningspotensial og aktuelle tiltak for å redusere disse. Skiping uten tungolje vil være det viktigste og mest effektive forebyggende tiltaket for å redusere faren for skipsuhell og oljeutslipp, i tillegg til at det gir reduserte klimautslipp (herunder sot) fra skipsfarten. Sysselmannens anbefaler at tungolje fases ut ved skiping av kull fra Svalbard på bakgrunn av de store konsekvensene et større utslipp vil få og liten mulighet til å håndtere et slikt tilfelle. Et slikt tiltak må ses opp mot utviklingen av regelverk på området og det arbeidet departementet gjør med revisjon av loven med forskrifter. Vi anbefaler departementet å vurdere om det bør stilles et slikt krav som del av vilkårene i en ev tillatelse til Lunckefjell. Under følger begrunnelsen for vårt standpunkt: Stortingsmeldingen sier dette om Krav til drivstoffkvalitet (kap ): Skipstrafikken til og fra Svea gjennom Bellsund og Van Mijenfjorden representerer en særlig miljørisiko, fordi det her passerer skip med tung bunkers-olje gjennom krevende farvann, der skadepotensialet ved akutte oljeutslipp er stort. Mesteparten av det området som vil bli påvirket av et eventuelt utslipp har status som nasjonalpark. Dette tilsier at risikoaksepten skal være lav. Selv om krav Sysselmannen har satt til kullskipingen, sammen med nye seilingsbestemmelser for farvannet i Bellsund og Van-Mijenfjorden bidrar til å redusere risikoen, er skadepotensialet ved et utslipp i innseilingen til Svea likevel stort. Ytterligere tiltak for å redusere skadepotensialet og forurensningsrisikoen i dette området vil bli vurdert. Dagens skiping av kull sammen med oversjøiske cruisebåter, står for nesten all skipstrafikk på Svalbard med tungolje som bunkers. Sannsynligheten for et havari eller ulykke med oljeutslipp fra kullskipene i Bellsund eller Van Mijenfjorden i den isfrie delen av året har vært forholdsvis liten. Men et oljesøl her vil ifølge konsekvensutredningen kunne få svært store negative konsekvenser for blant annet polarlomvi i Ingeborgfjellet og store negative konsekvenser for ærfugl og polarlomvi på svømmetrekk i området ved Akselsundet og langs vestkysten av Nordenskiöld Land. Dette gjelder så lenge skipene går på tungolje, selv om kravene til bunkersmengder er strenge. Forsøk på opprydding ved et utslipp i dette området vil i tillegg kreve store økonomiske og personellmessige ressurser. Logistikk og praktisk håndtering av situasjonen vil også være svært vanskelig og med kort sesong Vi mener at sannsynligheten for uhell ved tungoljetransport i Akselsundet inn og ut Van Mijenfjorden gjennom skipingsrutiner som er etablert de siste årene har vært holdt så lav det lar seg gjøre. Samtidig vil konsekvensene ved et uhell med tungoljeutslipp være store hvis det først skjer. Dermed er også risikoen betydelig. Beredskapen mot akutt forurensning på Svalbard har ikke virkemidler til å kunne sette i verk effektive tiltak mot større tungoljeutslipp og utslipp i isfylte farvann, og sannsynligheten for påslag på land vil være stor. Ytterligere fem år med skiping av kull fra Lunckefjell vil utgjøre omtrent 200 skipinger med tungolje som bunkers i kullskipene. Dagens regelverk og forslag om tungoljeforbud på hele Svalbard er til vurdering i Miljøverndepartementet gjennom forslag til endringer i svalbardmiljøloven. Fortsatt bruk av tungolje i fremtiden ved skiping fra

13 Side 13 av 17 kulldriften må vurderes i lys av målsetningen for forvaltningen av Svalbards villmark og store naturverdier, også jf. formuleringer i stortingsmeldingen (gjengitt under punkt i dette dokumentet). Andre næringer har allerede måttet forholde seg til et slikt forbud innenfor de store verneområdene i ca. 85 % av territorialfarvannet. Skipingen av kull fra Sveagruva gjennom Akselsundet og ut av Van Mijenfjorden har frem til i dag vært regulert både av tillatelse fra Sysselmannen, avtale mellom Sysselmannen, SNSG og rederiet Jebsen (seilingsinstruks og passage plan), og etter 2008 gjennom farledsbestemmelser for seiling i Bellsund og Van Mijenfjorden (gjennom Akselsundet) i sjøtrafikkforskriftens kapittel. 9. SNSG har nylig inngått kontrakt med nytt rederi om skipingen av kull, og det er behov for endringer i tillatelsen etter svalbardmiljøloven for å opprettholde en skiping som fortsatt reduserer sannsynligheten for uhell mest mulig. Sysselmannen vil vurdere innholdet i en fornyet tillatelse til skipingen før seilingssesongen for 2011 starter. Når det gjelder drivstoffkvalitet, viser vi til Kystverkets vurderinger av ulike oljekvaliteters egenskaper i forhold til beredskap mot akutt forurensning. Denne ble gjort i forbindelse med innføring av tungoljeforbud i naturreservatene på Øst-Svalbard i Her fremgår det at kun olje av kvalitet DMA anbefales brukt innenfor reservatene og at dette vil gi en klar og entydig gevinst for beredskapen mot akutt forurensning. Dette gjelder både med hensyn til omfanget av en aksjon og konsekvensene sammenliknet med et utslipp av tyngre drivstofftyper. Olje i kvalitet DMB, MDO og MSD er i henhold til ISO 8217 tunge destillater. Vi anbefaler at dette vurderes og gjøres gjeldende også ved produksjon av kull fra Lunckefjell og forlengelse av kullskipingen fra 2014 til 2018, og foreslår et vilkår med samme ordlyd som reguleringen i verneområdene. I forbindelse med innføring av tungoljeforbud i naturreservatene på Øst-Svalbard i 2007, sa Sjøfartsdirektoratet at motorer som er bygget for tungoljedrift kan opereres med marin diesel (DMA) uten at det kreves ombygging eller tekniske inngrep. Sjøfartsdirektoratet mente også at det er en enkel operasjon om bord å skifte tilførselen til motor fra tank med tungolje til tank med dieselolje. Videre sier de at dersom det stilles krav om at tanker og rørsystemer skal være rengjorte for alle rester av tungolje, vil dette medføre et større arbeide og sannsynlig stans av skipets drift under rengjøring. Kostnaden med omlegging fra tungolje til DMA vil dermed beløpe seg til prisforskjellen mellom disse drivstofftypene, dersom man ikke stiller krav til rengjøring av tanker og rørsystemer. Den siste tiden har prisen for tungolje vært % av prisen for DMA (kilde: De høye målsetningene for Svalbards miljø er forsterket i siste stortingsmelding, og ønskene om stabil norsk tilstedeværelse gjennom videreført kulldrift med utgangspunkt i bosetningen i Longyearbyen og infrastrukturen i Sveagruva er klart uttalt. Sysselmannen mener derfor at en mer miljøtilpasset drift gjennom blant annet skiping av kull uten tungolje er et miljøtiltak i kulldriften og et vilkår myndighetene bør kunne stille som del av en forsvarlig og ansvarlig tillatelse til å utvide og forlenge kulldriften med Lunckefjell. Et tungoljeforbud er også ifølge Marintek og SNSG (utfyllende informasjon ) praktisk mulig å følge opp. Rederiet som SNSG nylig har inngått kontrakt med om kullskipingen, vil ha skip som kan gå på DMA. Ved et totalt tungoljeforbud i svalbardfarvannet, vil skipene bare ha DMA om bord. Ifølge Marintek og SNSG, utgjør de ekstra kostnadene ca. 10 millioner kroner årlig for skiping av kull med DMA i stedet for tungolje på hele seilasen tur/retur det europeiske markedet og 1 million kroner årlig for andre skipinger for levering av gods og drivstoff. Dersom tungoljeforbudet ikke gjøres absolutt, men tillater en svært begrenset mengde om bord ved seilingen i territorialfarvannet på Svalbard, vil skipene kunne gå på tungolje opp til svalbardfarvann for så å skifte til DMA. En slik ordning er også mulig teknisk, men skipene vil alltid ha noe tungolje igjen i tanker og rørsystem. Dersom skipene bruker opp tungoljebunkers på seilasen opp til svalbardfarvann, vil den ekstra kostnaden for bruk av DMA kunne bli redusert tilsvarende. Dette forutsetter imidlertid at det tillates

14 Side 14 av 17 restvolum av tungolje på Svalbard og at det settes volumbegrensning som er mulig å kontrollere og som blir fulgt opp. For skip som også går i annen bulkfart og har mer tungolje om bord, kan det være utfordrende å beregne bunkers slik at tungoljemengden blir tilfredsstillende liten ved ankomst Svalbard. Mengdene tungolje som da vil kunne slippes ut vil være betydelig mindre enn for dagens skiping, men det vil fortsatt være noe tungolje om bord. Det vil by på utfordringer å kontrollere og håndheve et slikt krav. Sysselmannen mener at skiping uten tungolje vil gi en mer miljøtilpasset transport med mindre risiko for tungoljeutslipp og lavere klimautslipp ved fortsatt industriell norsk gruvedrift på Svalbard. Vi mener videre at et forbud mot tungolje som bunkers innenfor territorialfarvannet på Svalbard ved fremtidig forlenget skiping av kull fra Sveagruva er i tråd med svalbardmiljølovens formål og signalene i stortingsmeldingen om ytterligere tiltak for å redusere skadepotensialet og forurensningsrisikoen i det aktuelle området. En tillatelse må stille vilkår uavhengig av rederi og hvilke båter som er i trafikk, både i frakt av kull og gods/drivstoff. Nyere skip med høytliggende og mer beskyttede bunkerstanker vil i gitte tilfeller være mindre utsatt for uhellsutslipp. Hensikten med et forbud er likevel å forhindre utslipp og påslag av tungolje ved grunnstøting, kollisjon eller andre uforutsette hendelser. Sysselmannen anbefaler derfor tungolje fases ut ved kullskipingen. Vi mener et slikt forbud også vil være i tråd med målene for forvaltningen av villmarksområder, stortingsmeldingens signal om at miljøhensyn skal veie tyngst ved konflikt med andre interesser og signalene i kap i stortingsmeldingen: I tilfeller der det gis tillatelse til virksomhet som krever ( ) forurensningsfare utenfor planområdene, vil det bli satt strenge vilkår med hensyn til ( ) utslipp og utslippsrisiko ( ). Siktemålet med vilkårene skal være å minimalisere omfanget og konsekvensene av naturinngrep og annen miljøpåvirkning knyttet til aktiviteten. Sysselmannen understreker at det er viktig å avklare tidspunkt for inntreden av et ev. tungoljeforbud blant annet for å unngå konflikt med eksisterende tillatelser og etablere entydig tidspunkt for overgang til DMA. Sysselmannen foreslår at dette senest bør gjelde fra kullproduksjon i Lunckefjell starter, for eksempel Regulering av alle sider av driften som kan gi forurensning for å sikre god kontroll og strenge krav til utslipp av prioriterte stoffgrupper og miljøgifter. Det er Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) som behandler søknader om forurensningstillatelse etter svalbardmiljøloven for kulldrift på Svalbard og for Lunckefjell. Sysselmannen mener behandlingen av søknaden om tiltaket (hovedsakelig arealsaken) og søknad om forurensning må ses i sammenheng. En tillatelse fra Klif som regulerer forurensnings- og utslippsaspektene ved Lunckefjell må være på plass innen tiltaket kan igangsettes. Tilsyn som Klif har gjennomført ved i Sveagruva og Svea Nord de to siste årene har ifølge tilsynsrapportene blant annet har vist manglende oppfølging i SNSG og avvik/anmerkninger knyttet til: - dokumenterte risikovurderinger, tiltaksplaner og internkontroll - målinger, beregninger og rapportering av miljøtilstanden og ev. påvirkning blant annet gjennom mulig forurensninger i driftsvann fra gruva - aktiv og jevnlig substitusjonsvurdering Forurensning inn i nasjonalparken er i strid med verneformålet og vernebestemmelsene. Sysselmannen anbefaler derfor at det settes vilkår om å hindre slik forurensning i tillatelsen fra Klif. Dette er lagt inn i vårt forslag til vilkår. Sysselmannen legger i sin innstilling til grunn at vilkårene i en tillatelse fra Klif må sikre et tilnærmet

15 Side 15 av 17 nullutslipp for prioriterte stoffgrupper og miljøgifter ved avrenning til Marthabreen og Nordenskiöld Land nasjonalpark, gode rutiner i driften og kontroll med driftsvann fra gruvedriften som kan redusere sannsynligheten for uhell og forurensende utslipp. Vi mener derfor at det også må foregå overvåking og oppfølging som sikrer dokumentasjon på at dette er tilfellet. I tillegg til at SNSG bør bedre sin internkontroll, indikerer forholdene over også behov for tettere oppfølging og kontroll av virksomheten fremover. Sysselmannen foreslår vilkår som definerer en akseptabel miljøstandard og som gjennom overvåking og krav til internkontroll kan fange opp uønskede hendelser og sider ved driften, se punkt 4 c i-ix. i vedlegg 2. Sysselmannen oppfordrer herved Klif til å vurdere behovet for ev. rensekrav for avløp/driftsvann i deres behandling av en forurensningstillatelse som tiltak for å redusere utslipp av organiske miljøgifter og tungmetaller som bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel og sink Landing med helikopter og helikoptertrafikk som kan forstyrre dyrelivet i Reindalen SNSG søker om helikoptertransport av personell to ganger daglig i 30 dager i forbindelse med anleggsstart i mars-april Flygingen skal foregå fra Sveagruva. Når utslaget fra Svea Nord er etablert, vil transporten videre i anleggsfasen, i driftsperioden og ved avslutning foregå gjennom Svea Nord. Ved avslutning har SNSG signalisert behov for et begrenset antall flygninger for personelltransport i dagene etter at innslaget til Skollfjellet/Svea Nord er tettet igjen, anslagsvis i ti dager. Etablering av inntil fire nødutganger og fasiliteter ved disse i Lunckefjell skal drives innenfra og bygges med transport fra gruva og forutsetter ikke helikoptertransport. Ifølge svalbardmiljøloven 83 det forbud mot at luftfartøy lander på skip eller på land eller vann utenom landingsplass som har konsesjon eller er godkjent etter luftfartsloven. Det er også forbud mot å fly nærmere enn 1 nautisk mil fra større kjente konsentrasjoner av pattedyr og fugl. Ved avgjørelse av slik søknad skal det blant annet legges vekt på formålet med søknaden, søkerens tilknytning til Svalbard, hvilken risiko for miljøulemper som ferdselen kan ha, og målet om en begrenset motorferdsel på Svalbard. Blir tillatelse gitt, skal det gis begrunnelse som viser hvordan disse forhold er vurdert. Tillatelsen skal begrenses i tid og sted og kan begrenses til å gjelde bestemte tilfeller. Det kan settes vilkår for tillatelsen, jf. svalbardmiljøloven 84. Reindalen er den største isfrie dalen på Svalbard og en av de rikeste. Konsekvensutredningen viser at de øvre delene av Reindalen er sårbare for ferdsel og særlig helikopterflyging i perioden hvor reinen kalver i maijuni og om sommeren når gjess oppholder seg i området. Tiltaket har utover dette en svært begrenset effekt på dyrelivet, dersom ikke uhell og forurensning skjer. Dyrelivet og leveområdene i Reindalen er vernet som del av Nordenskiöld land nasjonalpark. Sysselmannen mener at denne midlertidige og begrensete aktiviteten er akseptabel så lenge ferdselen ikke forstyrrer kalvende reinsdyr og gjess i Reindalen. Slik forstyrrelse kan unngås ved at nødvendig helikopterflyging utføres direkte fra Sveaområdet og ikke over Reindalen. Vi foreslår vilkår som begrenser overflyging i Reindalen i tråd med forslag til avbøtende tiltak i utredningen og at dette blir innarbeidet i rutinene for både anleggs, drifts og avslutningsfasen. Dersom det er behov for flyging til området fra Longyearbyen (gjennom nasjonalparken) om sommeren den første anleggsperioden, mener vi at transporten må gå nord og øst for Reindalen og i en slik høyde at det ikke forstyrrer dyrelivet. Sysselmannen har i sin vurdering lagt vekt på at formålet med flygingen/landingen er direkte knyttet til første etablering av infrastruktur som grunnlag for videre tilrettelegging for oppstart og transport via Svea Nord og at aktiviteten derfor har begrenset omfang. I tillegg skal flygingen skje fra Sveagruva og ikke over Reindalen. Ved valg av flytraseer og landingssteder som ivaretar forslaget til vilkår i vedlegg 2, anses ikke den aktuelle helikopteraktiviteten å føre til vesentlig skade på eller forstyrre miljøverdier i områdene.

16 Side 16 av Oppredning og samlet belastning Sysselmannen vurderer det slik at Lunckefjell sammen med den allerede etablerte kulldriften i området ved Sveagruva ikke vurderes å medføre en uakseptabel samlet belastning. Dette innebærer ikke at ev. nye tiltak som kommer i tillegg til inngrepene i Lunckefjell, ikke kan bryte grensen for hva som samlet sett er akseptabel samlet belastning/påvirkning. Men dette har ikke vært tema for utredningsprogrammet og dermed konsekvensutredningen av Lunckefjell. Se også kommentaren til høringsinnspillet fra WWF på s. 5 i vedlegg 1. En tillatelse til drift i Lunckefjell vil ikke gi føringer for behandlingen av søknad om oppredning og deponering av stein. Når det gjelder behovet for oppredning av kull fra Lunckefjell, er dette kommet opp etter at utredningsprogrammet for Lunckefjell ble fastsatt. Sysselmannen har vedtatt plikt til konsekvensutredning av permanent oppredning i Sveagruva og behandler den saken for seg. Samlet belastning for oppredning fra forekomster i langtidsplanen til SNSG og påvirkning på landskapet ved deponering fra disse ble tatt inn som vesentlige momenter i det fastsatte utredningsprogrammet for oppredningen slik at dette nå er utredet og blir behandlet i den saken Bryting av is i Van Mijenfjorden Konsekvensutredningen gir ikke noe klart svar på hvilken effekt bryting av is og danning av råk i vil ha for økosystemet i Van Mijenfjorden. Vi foreslår derfor at tillatelsen omfatter skiping i forbindelse med forberedelse og drift i Lunckefjell i den isfrie delen av året i Van Mijenfjorden. Det betyr også at det ved ev. behov for bryting av råk i perioden mars-juli, skal foreligge tillatelse fra Sysselmannen etter en faglig vurdering i forhold til konsekvenser for dyrelivet i fjorden, jf. svalbardmiljøloven 30. Hensikten med et slikt vilkår er å sikre tilfredsstillende naturfaglige vurderinger i forkant og ev. tilpasninger ved gjennomføringen. Avslutning Sysselmannen vil understreke at en ev. tillatelse til drift i Lunckefjell ikke innebærer forhåndsgodkjenning av eventuelle senere søknader om kulldrift på andre forekomster i for eksempel SNSGs langtidsplan. Slike søknader vil bli vurdert konkret med hensyn til konsekvensutredning og samlet belastning dersom disse fremmes. Med hilsen Odd Olsen Ingerø sysselmann Guri Tveito miljøvernsjef Vedlegg 1. oppsummeringen av høringsuttalelsene 2. forslag til vilkår for tillatelse til kulldrift i Lunckefjell 3. utfyllende opplysninger fra SNSG datert Kopi: - Store Norske Spitsbergen Grubekompani, pb. 613, 9171 Longyearbyen - alle høringsinstansene (adresseliste under, med vedlegg 1 og 2) - Klima og forurensningsdirektoratet, pb Dep, 0032 Oslo (med alle vedlegg)

17 Side 17 av 17 Adresseliste høringsinstanser Arbeidsdepartementet, Pb Dep., 0030 Oslo Arbeidstilsynet, Pb Sluppen, 7468 Trondheim Det norske svalbardselskap, Pb Søm, 4691 Kristiansand Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, Pb Lade, 7441 Trondheim Direktoratet for naturforvaltning, 7584 Trondheim Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Pb. 2014, 3103 Tønsberg Freia Hutzschenreuter, Pb. 170, 9171 Longyearbyen Friluftslivets fellesorganisasjon, Nedre slottsgate 25, 0157 Oslo Greenpeace Norge, Pb St. Olavsplass, 0130 Oslo Kunnskapsdepartementet, Pb Dep., 0032 Oslo Kystverkets hovedkontor, Serviceboks 2, 6025 Ålesund Longyearbyen Arbeiderforening, 9170 Longyearbyen Longyearbyen Jeger- og Fiskerforening, Pb. 472, 9171 Longyearbyen Longyearbyen lokalstyre, Pb. 350, 9171 Longyearbyen Norges vassdrags og energidirektorat, Region Nord, Pb. 394, 8505 Narvik Norsk Polarinstitutt, Framsenteret, 9296 Tromsø Olje- og energidepartementet, Pb Dep., 0033 Oslo Riksantikvaren, Pb Dep., 0034 Oslo Samferdselsdepartementet, Pb Dep., 0030 Oslo Utenriksdepartementet, Pb Dep., 0032 Oslo WWF, Pb St. Olavsplass, 0130 Oslo

Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige illustrasjoner og kartmateriale.

Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige illustrasjoner og kartmateriale. Utredningsprogram Fastsatt av Sysselmannen på Svalbard 31.01.2012 Utredningsprogram for leting etter gull i Sankt Jonsfjorden Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige

Detaljer

Forslag til vilkår for tillatelse

Forslag til vilkår for tillatelse Vedlegg 2 Lunckefjell 6.4.2011 Forslag til vilkår for tillatelse Sysselmannen foreslår under et sett med vilkår som vi mener en ev. tillatelse til kulldrift i Lunckefjell må oppfylle. Som overordnet forurensningsmyndighet

Detaljer

Rammebetingelser for miljøvernforvaltningen på Svalbard. Guri Tveito Miljøvernsjef Sysselmannen på Svalbard

Rammebetingelser for miljøvernforvaltningen på Svalbard. Guri Tveito Miljøvernsjef Sysselmannen på Svalbard Rammebetingelser for miljøvernforvaltningen på Svalbard Guri Tveito Miljøvernsjef Sysselmannen på Svalbard Politiske rammer fra Storting og Regjering Juridiske rammer Svalbardtraktaten Svalbardmiljøloven

Detaljer

Retningslinjer ved behandling av søknader om utbygging av nødnett i verneområdene

Retningslinjer ved behandling av søknader om utbygging av nødnett i verneområdene Fylkesmennene Verneområdestyrene via Fylkesmennene Deres ref Vår ref Dato 201201927-/DAN 14.11.2012 Retningslinjer ved behandling av søknader om utbygging av nødnett i verneområdene Det nye nødnettet Stortinget

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 15/02024-24 Line Gulbrandsen 30.10.2015

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 15/02024-24 Line Gulbrandsen 30.10.2015 Enhet for samfunnsutvikling - Bygg Kystverket Postboks 1502 6025 ÅLESUND Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 15/02024-24 Line Gulbrandsen 30.10.2015 Melding om politisk vedtak - Utvidelse av farled

Detaljer

Sjunkhatten nasjonalpark - Søknad om dispensasjon fra motorferdselsforbudet - Leon Pettersen

Sjunkhatten nasjonalpark - Søknad om dispensasjon fra motorferdselsforbudet - Leon Pettersen Besøksadresse Storjord 8255 Røkland Postadresse Moloveien 10 8002 Bodø Kontakt Sentralbord +47 75 53 15 00 Direkte 400 35 630 fmnopost@fylkesmannen.no Leon Pettersen Strømhaugvegen 17 8215 VALNESFJORD

Detaljer

Tillatelse etter HFL 27.2 - Sjødeponi - Altafjorden - Alta kommune - Finnmark fylke

Tillatelse etter HFL 27.2 - Sjødeponi - Altafjorden - Alta kommune - Finnmark fylke TROMS OG FINNMARK Statens vegvesen Region Nord Postboks 1403 8002 BODØ Deres ref.: 2014/074534-006 Vår ref.: 2014/5324-5 Arkiv nr.: 423.5 Saksbehandler: Jan Olsen Dato: 26.01.2015 Tillatelse etter HFL

Detaljer

Dovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 05.03.2013. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.

Dovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 05.03.2013. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.: 2013/1285 Tilråding Nesset kommune Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsene i Eikesdalsvatnet landskaps-vernområde

Detaljer

Store Norske fakta 2014

Store Norske fakta 2014 Store Norske fakta 2014 1. Store Norske oppdraget Fra Stortingsmelding nr. 13 (2010 2011) Aktivt eierskap: Formålet med statens eierskap i Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS er å bidra til at samfunnet

Detaljer

Tillatelse etter HFL 28 - Søknad etter havne- og farvannsloven - moloforlengelse Honningsvåg - Nordkapp kommune - Finnmark fylke

Tillatelse etter HFL 28 - Søknad etter havne- og farvannsloven - moloforlengelse Honningsvåg - Nordkapp kommune - Finnmark fylke TROMS OG FINNMARK Kystverket v/utbygging Serviceboks 2 6025 Ålesund Deres ref 2012/2314-1 Vår ref 2012/2314-3 Arkiv nr Saksbehandler Jan Morten Hansen Dato 08.06.2012 Tillatelse etter HFL 28 - Søknad etter

Detaljer

Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord

Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord Septr Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord Fagdirektør Fredrik Juell Theisen Svalbard, 28.08.2013 Et overblikk over presentasjonen Litt om føre vàr-prinsippet Rammene for miljøvern

Detaljer

Forvaltningsplan for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat - faglig gjennomgang av utkast til forvaltningsplan

Forvaltningsplan for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat - faglig gjennomgang av utkast til forvaltningsplan Forvaltningsstyret for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat 3626 ROLLAG Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2011/708 2010/4370 NAT-VE-TSE 10.07.2012 Arkivkode: 423.0 Forvaltningsplan for

Detaljer

Forslag til utredningsprogram for: Europipe II; - alternative traséer Kårstø - Vestre Bokn

Forslag til utredningsprogram for: Europipe II; - alternative traséer Kårstø - Vestre Bokn Forslag til utredningsprogram for: Europipe II; - alternative traséer Kårstø - Vestre Bokn Desember 1997 1 1 Bakgrunn for tilleggsutredningen Foreliggende forslag til utredningsprogram omhandler alternative

Detaljer

Utarbeidelse av forvaltningsplaner for verneområdene på Svalbard - oppdragsbrev til Sysselmannen på Svalbard

Utarbeidelse av forvaltningsplaner for verneområdene på Svalbard - oppdragsbrev til Sysselmannen på Svalbard DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT Sysselmannen på Svalbard Postboks 633 9171 LONGYEARBYEN Deres ref Vår ref Dato 3 JUN 2009 200901602 Utarbeidelse av forvaltningsplaner for verneområdene på Svalbard -

Detaljer

Tillatelse til utfylling i sjø ved Breivika, parsell I3 nord, Tromsø kommune

Tillatelse til utfylling i sjø ved Breivika, parsell I3 nord, Tromsø kommune Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Johannes Abildsnes 77642211 03.11.2011 2011/1770-8 461.5 Deres dato Deres ref. Tromsø kommune Rådhuset 9299 Tromsø Tillatelse til utfylling i sjø ved Breivika,

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

Møteinnkalling. Sakliste er utsendt på e-post til arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Side 1

Møteinnkalling. Sakliste er utsendt på e-post til arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Side 1 Møteinnkalling Utvalg: Ar beidsutvalget i Rondane -Dovre nasjonalparksty re Møtested: E-postbehandling Dato: 07.10.2013 Tidspunkt : Tilbakemelding så raskt som mulig. Sakliste er utsendt på e-post til

Detaljer

Tillatelse etter HFL 27.2 - Utfylling i sjø - Alta lufthavn - Alta kommune - Finnmark fylke

Tillatelse etter HFL 27.2 - Utfylling i sjø - Alta lufthavn - Alta kommune - Finnmark fylke Troms og Finnmark Alta kommune Postboks 1403 9506 ALTA Att: Hallgeir J. Strifeldt Deres ref: Vår ref: 2014/1643-6 Arkiv nr: 423.3 Saksbehandler: Jan Olsen Dato: 24.06.2014 Tillatelse etter HFL 27.2 - Utfylling

Detaljer

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 postmottak@kld.dep.no Tillatelsesnummer 2013.0128.T Klage på avgjørelse hos miljødirektoratet. Endret tillatelse for SAR avd. Averøy om

Detaljer

KYSTVE R KET. Namdalscruise AS Stokkstrandhaugvegen 8 7900 RØRVIK

KYSTVE R KET. Namdalscruise AS Stokkstrandhaugvegen 8 7900 RØRVIK KYSTVE R KET MIDT-NORGE _ Namdalscruise AS Stokkstrandhaugvegen 8 7900 RØRVIK Deres ref Vår ref 11/00206-2 Arkiv nr 423.3 Saksbehandler Odd Helge Hestholm Dato 14.3.2011 Tillatelse - Etablering av midlertidig

Detaljer

Endring i tillatelse for installasjon og klargjøring av kontrollkabler, rørledninger og stigerør Goliatfeltet Eni Norge AS

Endring i tillatelse for installasjon og klargjøring av kontrollkabler, rørledninger og stigerør Goliatfeltet Eni Norge AS Eni Norge AS Postboks 101 Forus 4064 STAVANGER Trondheim, 20.04.2016 Deres ref.: LT-GOL-MDI-0008 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Saksbehandler: [Deres ref.] 2016/979 Reidunn Stokke Endring i tillatelse

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE - SØKNAD OM DELTAGELSE I FORSØKSORDNING MED ETABLERING AV SNØSCOOTERTRASEER I UTMARK OG PÅ ISLAGTE VASSDRAG

RENDALEN KOMMUNE - SØKNAD OM DELTAGELSE I FORSØKSORDNING MED ETABLERING AV SNØSCOOTERTRASEER I UTMARK OG PÅ ISLAGTE VASSDRAG Side 1 av 5 Rendalen kommune SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 13/1009-10 Saksbehandler: Øyvind Fredriksson RENDALEN KOMMUNE - SØKNAD OM DELTAGELSE I FORSØKSORDNING MED ETABLERING AV SNØSCOOTERTRASEER I UTMARK OG

Detaljer

Uttalelse til søknad om Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i Verdal kommune - Nord-Trøndelag

Uttalelse til søknad om Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i Verdal kommune - Nord-Trøndelag Norges vassdrags- og energidirektorat Boks 5091 Majorstua 0301 OSLO Trondheim, 30.09.2014 Deres ref.: 201203315-53 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/6665 Saksbehandler: Snorre Stener Uttalelse til

Detaljer

Tillatelse til mudring, dumping og utfylling i sjø - Vannvåg - Karlsøy kommune

Tillatelse til mudring, dumping og utfylling i sjø - Vannvåg - Karlsøy kommune Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Anne Birte Tennøy 77 64 22 05 25.06.2012 2011/2691-3 461.5 Deres dato Deres ref. Kystverket Nordland, Senter for utbygging Postboks 23 8309 KABELVÅG Tillatelse

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Svein Georg Hove Arkivsaksnr.: 10/2742. Søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark og vassdrag

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Svein Georg Hove Arkivsaksnr.: 10/2742. Søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark og vassdrag SAKSFREMLEGG Saksbehandler: Svein Georg Hove Arkivsaksnr.: 10/2742 Arkiv: K01 Søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark og vassdrag... Sett inn saksutredningen under denne linja IKKE RØR

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune. Saksbehandler, innvalgstelefon John Olav Hisdal, 5557 2324 Anniken Friis, 5557 2323 Vår dato 14.03.2012 Deres dato 31.08.2011 Vår referanse 2006/7771 561 Deres referanse 07/2906 NVE - Norges vassdrags-

Detaljer

FORSKRIFT OM SNØSCOOTERLØYPER I SØR-VARANGER KOMMUNE

FORSKRIFT OM SNØSCOOTERLØYPER I SØR-VARANGER KOMMUNE SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Sarajärvi, Trygve

Detaljer

NOTAT Sak: Harstadbotn - Harstad kommune - Troms fylke - Innseiling innledende undersøkelser Saksnr: 2011/1744-22 Dato: 16.03.

NOTAT Sak: Harstadbotn - Harstad kommune - Troms fylke - Innseiling innledende undersøkelser Saksnr: 2011/1744-22 Dato: 16.03. Nordland NOTAT Sak: Harstadbotn - Harstad kommune - Troms fylke - Innseiling innledende undersøkelser Saksnr: 2011/1744-22 Dato: 16.03.2012 Fra: Til: KYV-N HF/Lise Maria Knutsen Jan Arild Jenssen Tillatelse

Detaljer

Vedtak i klagesak som gjelder dispensasjon til fradeling på gbnr. 28/1 i Fauskanger, Askøy kommune

Vedtak i klagesak som gjelder dispensasjon til fradeling på gbnr. 28/1 i Fauskanger, Askøy kommune Saksbehandler: Jorunn Fosse Fidjestøl Vår dato Vår referanse Telefon: 57643156 31.08.2015 2015/1489-423.1 E-post: fmsfjfi@fylkesmannen.no Deres dato Deres referanse Mottakere etter liste Vedtak i klagesak

Detaljer

Pålegg om tiltaksplan for forurenset grunn - Nogva Svolvær AS - Vågan kommune

Pålegg om tiltaksplan for forurenset grunn - Nogva Svolvær AS - Vågan kommune Nogva Svolvær AS H. Chr. Størmersgate 15 8305 Svolvær Saksb.: Anette Pettersen e-post: fmnoanp@fylkesmannen.no Tlf: 75531596 Vår ref: 2007/6583 Deres ref: Vår dato: 1.3.2013 Deres dato: Arkivkode: 461.3

Detaljer

Utredningsprogram nytt deponi for produksjonsavfall i Barentsburg

Utredningsprogram nytt deponi for produksjonsavfall i Barentsburg Utredningsprogram nytt deponi for produksjonsavfall i Barentsburg Fastsatt av Sysselmannen på Svalbard 28.2.2018 Konsekvensutredningen skal fremstås om et samlet dokument med nødvendige bilder, illustrasjoner

Detaljer

SUPPLERENDE KONSEKVENSUTREDNING AV TO NYE AKVAKULTUR-OMRÅDER I KARLSØY KOMMUNE.

SUPPLERENDE KONSEKVENSUTREDNING AV TO NYE AKVAKULTUR-OMRÅDER I KARLSØY KOMMUNE. INTERKOMMUNAL KYSTSONEPLAN FOR TROMSØREGIONEN SUPPLERENDE KONSEKVENSUTREDNING AV TO NYE AKVAKULTUROMRÅDER I KARLSØY KOMMUNE. Dette dokumentet inneholder konsekvensutredning av to nye akvakulturområder

Detaljer

Møteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre

Møteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-postmøte Dato: 06.01.2016 Tidspunkt: Lyngsalpan verneområdestyre Sak behandles på e-post da nytt styre fortsatt ikke er satt. Saken må behandles før neste møte i styret

Detaljer

Tillatelse til mudring og utlegging av masser - Nordfold havn - Steigen

Tillatelse til mudring og utlegging av masser - Nordfold havn - Steigen Steigen kommune postmottak@steigen.kommune.no Saksb.: Solveig M. B. Lakså e-post: fmnosbe@fylkesmannen.no Tlf: 75531604 Vår ref: 2013/8824 Deres ref: Vår dato: 31.03.2014 Deres dato: 06.12.2013 Arkivkode:

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 17. august 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger... 3 2 Konsekvensutredningen...

Detaljer

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Prioriterte tiltaksplanområder Havner

Prioriterte tiltaksplanområder Havner Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep. 0030 OSLO Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven til utfylling i sjø. for. Horten Industripark AS

Tillatelse etter forurensningsloven til utfylling i sjø. for. Horten Industripark AS Tillatelse etter forurensningsloven til utfylling i sjø for Horten Industripark AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 11 jfr. 16. Tillatelsen

Detaljer

Tillatelse til etablering av midlertidig fangdam i sjø ved verftsområdet i Harstad sentrum

Tillatelse til etablering av midlertidig fangdam i sjø ved verftsområdet i Harstad sentrum Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Johannes Abildsnes 77 64 22 11 03.07.2012 2012/2147-16 461.5 Deres dato Deres ref. Harstad Skipsindustri AS Postboks 700 9487 HARSTAD Tillatelse til etablering

Detaljer

Vi viser til brev fra Fauske kommune av , samt tidligere korrespondanse om saken.

Vi viser til brev fra Fauske kommune av , samt tidligere korrespondanse om saken. Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Christian Brun-Jenssen, 75 53 15 58 29.04.2010 2005/6903 432.3 cbj@fmno.no Deres dato Deres referanse 22.04.2010 10/3478 Fauske

Detaljer

NORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE

NORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE NORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Deres ref.: 1111342- Vår ref.: 2012/175/DV Saksbehandler Dag Vongraven, tlf. 77750638 Dato 15.05.2012

Detaljer

S S ys y s s elm s a e n l nen m p a å n Sva n l e ba n rd

S S ys y s s elm s a e n l nen m p a å n Sva n l e ba n rd Sysselmannen på Svalbard Innhold 2-3 Sysselmannen på Svalbard 4-5 Miljøvern 6-7 Politi og påtale 8-9 Andre gjøremål 10 Satsingsområder 11 Materielle ressurser 12 Om Svalbard Sysselmannen er regjeringens

Detaljer

Klage Riksantikvarens vedtak etter Kulturminneloven 8 første ledd - Solheimsveien 1 Foss GNR 93, BNR 376 Enebakk kommune, Akershus

Klage Riksantikvarens vedtak etter Kulturminneloven 8 første ledd - Solheimsveien 1 Foss GNR 93, BNR 376 Enebakk kommune, Akershus Oddmund Rustad Solheimsveien 1 1914 Ytre Enebakk Deres ref Vår ref Dato 06/03349-18 201002407-/IAA Klage Riksantikvarens vedtak etter Kulturminneloven 8 første ledd - Solheimsveien 1 Foss GNR 93, BNR 376

Detaljer

Ærede fru sysselmann!

Ærede fru sysselmann! DEN RUSSISKE FØDERASJONS ENERGIMINISTERIUM DET FØDERALE STATLIGE UNITÆRE SELSKAP DEN STATLIGE TRUST ARKTIKUGOL GRUVEBYEN BARENTSBURG 9178, Svalbard (Spitsbergen), Norge Tlf. +7 495 956 33 13 faks: +7 495

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal postboks 2520 6404 Molde 31.12.2015 fmmrpostmottak@fylkesmannen.no

Fylkesmannen i Møre og Romsdal postboks 2520 6404 Molde 31.12.2015 fmmrpostmottak@fylkesmannen.no Fylkesmannen i Møre og Romsdal postboks 2520 6404 Molde 31.12.2015 fmmrpostmottak@fylkesmannen.no Uttalelse til Veidekke Industri AS søknad om løyve etter forureiningslova til utfylling med massar på nordsida

Detaljer

Forvaltningsplan for verneområdene Utarbeidelse, innhold og bruk

Forvaltningsplan for verneområdene Utarbeidelse, innhold og bruk Forvaltningsplan for verneområdene Utarbeidelse, innhold og bruk Rammer for forvaltninga av et verneområde: Bestemmelsene i verneforskriften og vernekartet Forvaltningsplanen Instrukser/retningslinjer

Detaljer

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 15/85 16.10.2015 Kommunestyret 15/120 11.11.2015

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 15/85 16.10.2015 Kommunestyret 15/120 11.11.2015 OPPDAL KOMMUNE Særutskrift Dok 19 Vår saksbehandler Arild Hoel Referanse ARHO/2014/1105-15/88/1 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 15/85 16.10.2015 Kommunestyret 15/120 11.11.2015 Detaljreguleringsplan

Detaljer

NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123

NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123 1 NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123 HAREIMA KRAFTVERK, SUNNDAL KOMMUNE (Reg.nr. 5818) SVAR PÅ HØRINGSUTTALELSER I FORBINDELSE

Detaljer

Framlagt på møte 25.01.2011 Styresak 06-2011 Saksnr. 11/00049 Arknr. 752

Framlagt på møte 25.01.2011 Styresak 06-2011 Saksnr. 11/00049 Arknr. 752 Uttalelse til prosjekt barmarkskjøring i Finnmark 2010 1. Innledning Direktoratet for naturforvaltning (DN) fikk i januar 2010 i oppdrag fra MD å etablere et prosjekt med formål å redusere den skadelige

Detaljer

Oppsummering av høringsuttalelser og fastsetting av utredningsprogram for ny kullgruve i Lunckefjell

Oppsummering av høringsuttalelser og fastsetting av utredningsprogram for ny kullgruve i Lunckefjell Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS Pb. 613 9171 Longyearbyen Vår saksbehandler: Vår dato: Vår ref:(bes oppgitt ved svar) Halvard R. Pedersen 13.06.2008 2008/00338-28 a.552.3 Deres dato: Deres ref:

Detaljer

Tillatelse til mudring i sjø ved Torsvåg fiskerihavn - Karlsøy kommune

Tillatelse til mudring i sjø ved Torsvåg fiskerihavn - Karlsøy kommune Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 02.12.2009 2009/6046-7 461.5 Stig Sandring Deres dato Deres ref. 06.11.2009 06/05481-6 Kystverket Troms og Finnmark Serviseboks 2 6025 Ålesund Tillatelse

Detaljer

Dispensasjon for utvidet minkjakt i utvalgte verneområder i Arendal, Grimstad og Lillesand kommuner

Dispensasjon for utvidet minkjakt i utvalgte verneområder i Arendal, Grimstad og Lillesand kommuner Miljøvernavdelingen Bjørn Johannessen Sendes som e-post Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2015/299 / FMAAAGO 24.02.2015 Dispensasjon for utvidet minkjakt i utvalgte verneområder i

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 15/00380-8 Saera Ali 19.02.201 5. Tillatelse til tiltak - Gnr 86 bnr 937 Tingvein 5 - Riving av hele bygg

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 15/00380-8 Saera Ali 19.02.201 5. Tillatelse til tiltak - Gnr 86 bnr 937 Tingvein 5 - Riving av hele bygg Frogn kommune Enhet for samfunnsutvikling - Bygg Kreativ Tømrerservice AS Holterveien 2 A 1448 DRØBAK Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 15/00380-8 Saera Ali 19.02.201 5 Tillatelse til tiltak - Gnr

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Buskerud fylkeskommune Kongsberg videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Uttalelse til søknad om ny utslippstillatelse for Tromsdal Kalksteinsbrudd, Verdalskalk AS Saksbehandler: E-post: Tlf.: Øivind Holand oivind.holand@innherred-samkommune.no 74048512

Detaljer

Askøy - gnr 17 bnr 617 - Tveit - dispensasjon fra krav om opparbeidelse av regulert gang- og sykkelveg

Askøy - gnr 17 bnr 617 - Tveit - dispensasjon fra krav om opparbeidelse av regulert gang- og sykkelveg Saksbehandler, innvalgstelefon Hilde Skogli, 55 57 23 63 Vår dato 21.08.2014 Deres dato 02.06.2014 Vår referanse 2014/6923 423.1 Deres referanse 13/1256 Askøy kommune Postboks 323 5323 Kleppestø Askøy

Detaljer

Plugging og permanent avstengning av brønnene A53 og A55 på Draugen

Plugging og permanent avstengning av brønnene A53 og A55 på Draugen A/S Norske Shell Postboks 40 4098 TANANGER Oslo, 31.10.2014 Att: Jan Martin Haug Deres ref.: Mdir1416 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/181 Saksbehandler: Bent Barman Skaare Plugging og permanent avstengning

Detaljer

SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE INNKALLING TIL STYREMØTE I SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE. Sakliste vedtaksmøte 2014/6289

SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE INNKALLING TIL STYREMØTE I SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE. Sakliste vedtaksmøte 2014/6289 SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE Sølen landskapsvernområde INNKALLING TIL STYREMØTE I SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE Møtested: Elektronisk møte Dato: 30.09.2014 Sakliste vedtaksmøte ST-sak Type sak Arkivsak 33/2014 Sølen

Detaljer

Junkerdal Nasjonalpark - Dispensasjon for motorisert transport til hytte ved Solvågvatn - Stein Halvorsen

Junkerdal Nasjonalpark - Dispensasjon for motorisert transport til hytte ved Solvågvatn - Stein Halvorsen Postadresse Statens hus Moloveien 10 8002 Bodø Besøksadresse Storjord 8255 Røkland Kontakt Sentralbord: +47 75 53 15 00 Direkte: +47 75 54 79 80 fmnopost@fylkesmannen.no www.nasjonalparkstyre.no/midtre-nordland

Detaljer

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune.

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune. Tine meieriet Øst Sem Postboks 114 3107 SEM Vår saksbehandler / telefon: Deres ref: Vår referanse: Vår dato: Sigurd Anders Svalestad 2003/7040 28.10.2003 33 37 11 90 Arkivnr: 461.3 Endret tillatelse til

Detaljer

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato. Roan kommune - innsigelse til bestemmelse om forbud mot taretråling i kommuneplanens arealdel

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato. Roan kommune - innsigelse til bestemmelse om forbud mot taretråling i kommuneplanens arealdel Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 15/3929-9 07.06.2016 Roan kommune - innsigelse til bestemmelse om forbud mot taretråling i kommuneplanens

Detaljer

Varsel om oppstart av fredningssak med hjemmel i kulturminneloven 15 og 19 jf. 22 - Sud Åbø- ID 86727-6/3 - Hjartdal kommune

Varsel om oppstart av fredningssak med hjemmel i kulturminneloven 15 og 19 jf. 22 - Sud Åbø- ID 86727-6/3 - Hjartdal kommune 1 av 5 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Team kulturminnevern Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Anund Johannes Grini, tlf. +47 35 91 74 20 Se mottakerliste Varsel om oppstart av

Detaljer

Sjunkhatten nasjonalpark - Søknad om dispensasjon fra motorferdselsforbudet - Viggo Johansen

Sjunkhatten nasjonalpark - Søknad om dispensasjon fra motorferdselsforbudet - Viggo Johansen Besøksadresse Storjord 8255 Røkland Postadresse Moloveien 10 8002 Bodø Kontakt Sentralbord +47 75 53 15 00 Direkte 75 54 79 82 fmnopost@fylkesmannen.no Viggo Johansen Hagebyen 42 8050 TVERLANDET Saksbehandler

Detaljer

Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune

Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune Statsråden Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Deres ref Vår ref Dato 2008/4257 15/4200-11 20.05.2016 Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune

Detaljer

Sjunkhatten nasjonalpark - Søknad om dispensasjon fra motorferdselsforbudet - Gudmund Andreassen

Sjunkhatten nasjonalpark - Søknad om dispensasjon fra motorferdselsforbudet - Gudmund Andreassen Besøksadresse Storjord 8255 Røkland Postadresse Moloveien 10 8002 Bodø Kontakt Sentralbord +47 75 53 15 00 Direkte 75 54 79 82 fmnopost@fylkesmannen.no Gudmund Andreassen Sjøveien 17 8050 TVERLANDET Saksbehandler

Detaljer

Vedrørende tillatelse etter markaloven til igangsetting av arbeid med reguleringsplan, gang- og sykkelvei i Maridalen i Oslo

Vedrørende tillatelse etter markaloven til igangsetting av arbeid med reguleringsplan, gang- og sykkelvei i Maridalen i Oslo Oslo kommune v/plan og bygningsetaten P.b. 364 Sentrum 0102 Oslo Deres ref Vår ref Dato 201000605-18/HEF 20.08.10 Vedrørende tillatelse etter markaloven til igangsetting av arbeid med reguleringsplan,

Detaljer

Vedtak om endring av utslippsgrenser til luft for Knarr. Midlertidig unntak fra krav om HOCNF for Therminol 55

Vedtak om endring av utslippsgrenser til luft for Knarr. Midlertidig unntak fra krav om HOCNF for Therminol 55 BG Norge AS Postboks 780 Sentrum 4004 STAVANGER Oslo, 13.10.2015 Deres ref.: BGN-2015-086-HS-MD Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4378 Saksbehandler: Bjørn A. Christensen Vedtak om endring av utslippsgrenser

Detaljer

Tillatelse etter HFL 27.1 - Søknad om arealendring - Lokalitet 26935 - Frovågneset - Tranøy kommune - Troms fylke

Tillatelse etter HFL 27.1 - Søknad om arealendring - Lokalitet 26935 - Frovågneset - Tranøy kommune - Troms fylke TROMS OG FINNMARK Flakstadvåg Laks AS 9393 Flakstadvåg Att: Roy Alpanes Deres ref.: Vår ref.: 2011/4789-5 Arkiv nr.: 423.6 Saksbehandler: Chris-Thomas Jørgensen Dato: 05.06.2016 Tillatelse etter HFL 27.1

Detaljer

Tillatelse til å utføre enkle manuelle tiltak for å muliggjøre framkomst med hest og vogn til Osestølen i Hardangervidda nasjonalpark

Tillatelse til å utføre enkle manuelle tiltak for å muliggjøre framkomst med hest og vogn til Osestølen i Hardangervidda nasjonalpark Vår dato: 27.02.2014 Vår referanse: 2013/3058 Arkivnr.: 421.53 Deres referanse: 02.10.2013 Saksbehandler: Even Knutsen Karsten Isachsen Einvindsplass Fjellgard 3580 GEILO Innvalgstelefon: 32 26 68 17 Tillatelse

Detaljer

Store Norske fakta Juni 2015

Store Norske fakta Juni 2015 Store Norske fakta Juni 2015 Den aktuelle situasjonen Store Norske leverte i januar 2015 et forslag til løsning på selskapets økonomiske krise til næringsminister Monica Mæland. Medio mai fremmet departementet

Detaljer

Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 50/2012 09.11.2012

Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 50/2012 09.11.2012 NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2012/5489 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: 01.11.2012 Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna 50/2012 09.11.2012

Detaljer

Lindum AS Lerpeveien 155 3036 DRAMMEN. Brevet er sendt per e-post til: post@lindum.no

Lindum AS Lerpeveien 155 3036 DRAMMEN. Brevet er sendt per e-post til: post@lindum.no Vår dato: 01.04.2016 Vår referanse: 2015/8050 Arkivnr.: 471 Deres referanse: Saksbehandler: Irene Tronrud Lindum AS Lerpeveien 155 3036 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32266819 Brevet er sendt per e-post til:

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 078/012 Arkivsaksnr.: 12/225-6 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 078/012 Arkivsaksnr.: 12/225-6 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 078/012 Arkivsaksnr.: 12/225-6 Klageadgang: Ja GBNR 078/012 - BOLIG - DISPENSASJONSSØKNAD Rådmannens innstilling: ::: &&&

Detaljer

Innvilget dispensasjon fra verneforskrift for Laugen landskapsvernområde i Harstad for bruk av friluftsscenen til arrangement i Festspillene 2014

Innvilget dispensasjon fra verneforskrift for Laugen landskapsvernområde i Harstad for bruk av friluftsscenen til arrangement i Festspillene 2014 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Liv Mølster 77 64 22 04 08.04.2014 2014/1715-2 432.2 Deres dato Deres ref. 12.03.2014 Festspillene i Nord-Norge v/ Morten Markussen Postboks 294 9483 HARSTAD

Detaljer

Søknad fra Mari Sæther, Lillestrøm, om transport med snøskuter til Trøasætra i Knutshø landskapsvernområde 2016

Søknad fra Mari Sæther, Lillestrøm, om transport med snøskuter til Trøasætra i Knutshø landskapsvernområde 2016 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Nasjonalpark: Dovrefjell-Sunndalsfjella Landskapsvernområder: Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn, Knutshø, Åmotsdalen, Dalsida, Eikesdalsvatnet, Åmotan Grøvudalen, Jora, Fokstugu

Detaljer

Møteinnkalling. Varangerhalvøya nasjonalparkstyre - Arbeidsutvalget. Utvalg: Møtested: Telefonmøte Dato: 08.04.2013 Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling. Varangerhalvøya nasjonalparkstyre - Arbeidsutvalget. Utvalg: Møtested: Telefonmøte Dato: 08.04.2013 Tidspunkt: 09:00 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Telefonmøte Dato: 08.04.2013 Tidspunkt: 09:00 Varangerhalvøya nasjonalparkstyre - Arbeidsutvalget Ved eventuelt forfall er representantene selv ansvarlige for å gi vararepresentanten

Detaljer

Oppheving av vedtak vedrørende miljørettet helsevern - Krohnegården skytebane

Oppheving av vedtak vedrørende miljørettet helsevern - Krohnegården skytebane Saksbehandler, innvalgstelefon Helene Myhre, 5557 2204 Vår dato 02.06.2015 Vår referanse 2015/2069 733.0 Deres referanse 15/172 Bergen kommune, Etat for helsetjenester, Avdeling for miljørettet helsevern

Detaljer

Direktoratet for naturforvaltnings tilrådning for vern av skog på Statskog SFs og Opplysningsvesenets fonds grunn i Nordland fylke - 2009

Direktoratet for naturforvaltnings tilrådning for vern av skog på Statskog SFs og Opplysningsvesenets fonds grunn i Nordland fylke - 2009 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2009/6026 ARE-VE-KTH 11.06.2009 Arkivkode: Direktoratet for naturforvaltnings tilrådning for vern av

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense Trysil kommune Saksframlegg Dato: 25.02.2016 Referanse: 4406/2016 Arkiv: 141 Vår saksbehandler: Christer Danmo Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen

Detaljer

Tillatelse til mudring ved Hansjordnes/Hansjordnesbukta, Tromsø kommune

Tillatelse til mudring ved Hansjordnes/Hansjordnesbukta, Tromsø kommune Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Johannes Abildsnes 77642211 23.05.2011 2011/1768-4 461.5 Deres dato Deres ref. Tromsø kommune Rådhuset 9299 Tromsø Tillatelse til mudring ved Hansjordnes/Hansjordnesbukta,

Detaljer

Saksliste Mail-møte. Saker

Saksliste Mail-møte. Saker Midtre Nordland nasjonalparkstyre Saksliste Mail-møte Utvalg: Arbeidsutvalget E-post oversendt: 10.januar 2012 Saker Sak nr Tittel Arkiv nr 05/2012 Sjunkhatten nasjonalpark søknad om dispensasjon til bruk

Detaljer

FOR KVENVIKMOEN GOLFBANE -UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN

FOR KVENVIKMOEN GOLFBANE -UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN Saksfremlegg Saksnr.: 06/265-23 Arkiv: PLNID 20060018 Sakbeh.: Mari Wiborg-Jenssen Sakstittel: REGULERINGSPLAN FOR KVENVIKMOEN GOLFBANE -UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN Planlagt behandling: Planutvalget

Detaljer

Klager over vedtak om tilgang til Sandefjord havn - Sandefjord kommune Vestfold - vedtak

Klager over vedtak om tilgang til Sandefjord havn - Sandefjord kommune Vestfold - vedtak HOVEDKONTORET Se mottaksliste Deres ref.: --- Vår ref.: 2012/2973-133 Arkiv nr.: 450 Saksbehandler: Kristin Frotvedt Dato: 20.05.2014 Klager over vedtak om tilgang til Sandefjord havn - Sandefjord kommune

Detaljer

Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø

Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø Sendes elektronisk Til Miljødirektoratet post@miljodir.no Vår ref.arkivsak Vår saksbehandler Deres ref. Dato 2015/8240 Tore Rødseth Ulvund 2015/10586 25.11.2015 DOKUMENTER

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15 21.05.2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15 21.05.2015 Nesset kommune Arkiv: S82 Arkivsaksnr: 2015/124-3 Saksbehandler: Hogne Frydenlund Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15

Detaljer

Vedtak V2012-22 Retriever Norge AS Innholdsutvikling AS konkurranseloven 19 tredje ledd pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud

Vedtak V2012-22 Retriever Norge AS Innholdsutvikling AS konkurranseloven 19 tredje ledd pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud Advokatfirma Steenstrup Stordrange DA Att: advokat Aksel Joachim Hageler/Thomas Sando Postboks 1829 Vika 0123 Oslo (også sendt per e-post til aksel.hageler@steenstrup.no) Deres ref.: Vår ref.: 2012/0471-152

Detaljer

Retningslinjer for vurdering av presedens i byggesaker etter naturmangfoldloven 48

Retningslinjer for vurdering av presedens i byggesaker etter naturmangfoldloven 48 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/3524-02.03.2015 Retningslinjer for vurdering av presedens i byggesaker etter naturmangfoldloven 48 1. BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Landbruks-, vilt og KLAGE PÅ VEDTAK I NYDYRKINGSAK GNR 63 BNR 1 I SANDNES KOMMUNE

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Landbruks-, vilt og KLAGE PÅ VEDTAK I NYDYRKINGSAK GNR 63 BNR 1 I SANDNES KOMMUNE SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201004576 : O: 1102-63-1 : Arve Fløysvik Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Landbruks-, vilt og 15.03.2011 5/11 innlandsfiskenemnd KLAGE

Detaljer

Gnr 16 bnr 1 - Haug gård - Arealbruk i strid med reguleringsbestemmelsene - Plan R-256 - Vedtak om tvangsmulkt

Gnr 16 bnr 1 - Haug gård - Arealbruk i strid med reguleringsbestemmelsene - Plan R-256 - Vedtak om tvangsmulkt Ås kommune Gnr 16 bnr 1 - Haug gård - Arealbruk i strid med reguleringsbestemmelsene - Plan R-256 - Vedtak om tvangsmulkt Saksbehandler: Silje Marie Raad Saksnr.: 14/02598-10 Behandlingsrekkefølge Møtedato

Detaljer

Lostjenesten på Svalbard 2012

Lostjenesten på Svalbard 2012 Lostjenesten på Svalbard 2012 «Et tilbakeblikk» Kyst- og havnekonferansen 2012 i Honningsvåg 17 oktober 2012 Kjetil Bråten, Havnesjef Litt moderne historie Øygruppa Svalbard ble oppdaget av den nederlandske

Detaljer

Produksjon og drift av Edvard Grieg

Produksjon og drift av Edvard Grieg Lundin Norway AS Postboks 247 1326 LYSAKER Oslo, 16.12.2015 Att: Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4081 Saksbehandler: Angelika Baumbusch Produksjon og drift av Edvard Grieg

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 092/080 Arkivsaksnr.: 14/59-5 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 092/080 Arkivsaksnr.: 14/59-5 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 092/080 Arkivsaksnr.: 14/59-5 Klageadgang: Nei GBNR 092/080 - MIDLERTIDIG BRUKSENDRING - CAMPINGPLASS Administrasjonssjefens

Detaljer

Rapport etter tilsyn med Flesberg kommune som myndighet etter motorferdselloven

Rapport etter tilsyn med Flesberg kommune som myndighet etter motorferdselloven Vår dato: 02.06.2010 Vår referanse: 2010/3033 Arkivnr.: 444 Deres referanse: Jorunn Trømborg Saksbehandler: Frode Torvik Innvalgstelefon: 32 26 66 65 Rapport etter tilsyn med Flesberg kommune som myndighet

Detaljer

Tilsyn med Kystverkets farledstiltak i Finnsnesrenna - oversendelse av tilsynsrapport

Tilsyn med Kystverkets farledstiltak i Finnsnesrenna - oversendelse av tilsynsrapport Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Anne Birte Tennøy 77 64 22 05 6.5.2013 2012/1852-10 461.5 Deres dato Deres ref. Kystverket Nordland, Senter for utbygging Postboks 1502 6025 ÅLESUND Tilsyn

Detaljer

Tillatelse til utfylling i sjø ved Stakkevollvegen, Tromsø kommune

Tillatelse til utfylling i sjø ved Stakkevollvegen, Tromsø kommune Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Johannes Abildsnes 77642211 15.12.2011 2011/3435-5 461.5 Deres dato Deres ref. AS Jøvik Sildolje & Kraftforfabrik Stakkevollvegen 65 9010 Tillatelse til

Detaljer

Naturmangfoldloven kap II. Tone Lise Alstad Eid og Tonje Faanes Direktoratet for naturforvaltning

Naturmangfoldloven kap II. Tone Lise Alstad Eid og Tonje Faanes Direktoratet for naturforvaltning Naturmangfoldloven kap II Tone Lise Alstad Eid og Tonje Faanes Direktoratet for naturforvaltning Ny naturmangfoldlov- kort om loven Trådte i kraft 1. juli 2009 Felles regler for all natur i Norge Lovens

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 068/004 Arkivsaksnr.: 14/819-4 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 068/004 Arkivsaksnr.: 14/819-4 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 068/004 Arkivsaksnr.: 14/819-4 Klageadgang: Ja GBNR 068/004 - TERRENGINNGREP I VASSDRAG Administrasjonssjefens innstilling:

Detaljer

Tillatelse til mudring og dumping ved Sjøbadet Småbåthavn SA, Levanger kommune

Tillatelse til mudring og dumping ved Sjøbadet Småbåthavn SA, Levanger kommune Sjøbadet Småbåthavn Boks 241 7600 LEVANGER Vår dato: 11.02.2015 Deres dato: 25.11.2014 Vår ref.: 2014/7103 Arkivkode:461.5 Deres ref.: Tillatelse til mudring og dumping ved Sjøbadet Småbåthavn SA, Levanger

Detaljer

Møteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre. Utvalg: Møtested: E-postmøte, behandling av søknad om motorferdsel Dato: 25.03.2014 Tidspunkt: Side1

Møteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre. Utvalg: Møtested: E-postmøte, behandling av søknad om motorferdsel Dato: 25.03.2014 Tidspunkt: Side1 Møteinnkalling Lyngsalpan verneområdestyre Utvalg: Møtested: E-postmøte, behandling av søknad om motorferdsel Dato: 25.03.2014 Tidspunkt: Side1 Side2 Saksliste Utvalgssaksnr ST 2/14 Innhold Lukket Arkivsaksnr

Detaljer