KVU LONGYEARBYEN HAVN BEFOLKNING OG NÆRINGSLIV Detaljert informasjon om befolkning og næringsliv på Svalbard, historisk og frem til i dag.

Transkript

1 VEDLEGG 6 KVU LONGYEARBYEN HAVN BEFOLKNING OG NÆRINGSLIV Detaljert informasjon om befolkning og næringsliv på Svalbard, historisk og frem til i dag. Av Aase Rangnes Seeberg og Tori Løge

2 Innhold INNLEDNING 2 1. INNLEDNING OM BEFOLKNING OG NÆRINGSLIV Befolkningsutvikling i de norske og russiske bosettingene Næringsliv Ikke-kommersiell virksomhet på Svalbard Sysselsetting på Svalbard Pendling, handelsstruktur og andre funksjonelle sammenhenger 10 M E N O N E C O N O M I C S 1 N O T A T

3 Innledning Dette vedlegget gir en mer detaljert situasjonsbeskrivelse av nærings- og befolkningsutvikling i Longyearbyen og på Svalbard. Sentrale kilder er Menons regnskapsdatabase og SSBs statistikkbank. Longyearbyen er i en omstilling fra å være drevet av aktivitet i bergverksnæringen mot et mer diversifisert næringsliv. Reiseliv, forskning og teknologi er i sterk vekst, og fiskeri kan bli en viktig ny næringsvei. M E N O N E C O N O M I C S 2 N O T A T

4 1. Innledning om befolkning og næringsliv Alle land som har undertegnet Svalbardtraktaten har rett til å drive økonomisk virksomhet på øya, men det er i dag kun norske og russiske bosetninger på øygruppen. Siden begynnelsen av forrige århundre har mye av aktiviteten på øygruppen vært sentrert rundt bergverksdrift. Med fallende kullpriser er denne aktiviteten nå kraftig nedskalert. I 2015 ble det vedtatt treårig driftshvile i Sveagruva fra 2017 og det er stor usikkerhet knyttet til hvorvidt denne aktiviteten vil ta seg opp igjen. Longyearbyen er et samfunn under omstilling, og samtidig som bergverksdriften er redusert har aktivitetsnivået i andre næringer vokst. Mye av veksten har kommet gjennom reiselivsnæringen, men også forskningsrettet virksomhet, teknologi og offentlige tjenester bidrar til å opprettholde aktiviteten Befolkningsutvikling i de norske og russiske bosettingene I 2016 er det bosatt personer på Svalbard. Longyearbyen er den største bosetningen og er norsk administrasjonssenter. De andre bosetningene er Barentsburg, Sveagruva, Ny-Ålesund, Pyramiden, Hornsund og de to meteorologiske stasjonene på Hopen og Bjørnøya (Sysselmannen på Svalbard, 2016). Longyearbyen er det største befolkningssenteret på Svalbard og ca. tre fjerdedeler av Svalbards befolkning bor her. Longyearbyen er et familiesamfunn, med skole, barnehage, universitet, lokalavis, butikker, restauranter, sykehus og kirke. Størsteparten av innbyggerne er nordmenn, men rundt 40 nasjonaliteter er representert. Tidligere var Longyearbyen en gruvebosetning, men fra begynnelsen av 1990-tallet har samfunnet endret seg. Mens det før var flere gruver i drift rundt Longyearbyen, er det bare Gruve 7 som er i drift i dag. I dag er turisme og forskning/utdanning viktige næringsveier i tillegg til gruvedriften. Svalbard lufthavn har flyforbindelse til fastlandet hele året. Det russiske gruvesamfunnet Barentsburg ligger cirka 40 kilometer i lutflinje fra Longyearbyen, og har den nest største bosetningen på Svalbard med rundt 400 innbyggere. Det russiske, statseide gruveselskapet Trust Arktikugol eier og driver kullgruven og samfunnet. Over halvparten av befolkningen kommer fra Ukraina, mens resten i hovedsak er fra Russland. Barentsburg har eget kullkraftverk, sykehus, hotell, skole, barnehage, kulturog idrettsbygg og forskningssenter. Flyforbindelse til fastlandet går via Svalbard lufthavn i Longyearbyen. Ny-Ålesund er verdens nordligste permanente bosetning og ligger på nordvestkysten av Spitsbergen. Her bor om lag 30 personer permanent, men i sommersesongen øker befolkningen til det mangedobbelte. Ny-Ålesund er hovedsenter for norsk og utenlandsk naturvitenskapelig forskning på Svalbard. I tillegg til Norge har en rekke nasjoner etablert permanente forskningsstasjoner på stedet. Statsaksjeselskapet Kings Bay A/S eier grunn og anlegg i Ny-Ålesund og driver infrastrukturen. Sveagruva ligger cirka 60 kilometer sørøst for Longyearbyen, innerst i van Mijenfjorden. Gruvene Svea Nord og Lunckefjell er i driftshvile fra våren Noe personell fra Store Norske Spitsbergen Gruvekompani er til stede i Sveagruva for å vedlikeholde anlegget og drive noe turistvirksomhet. Pyramiden var den andre russiske gruvebyen på Svalbard og ligger i Billefjorden. Her bodde det på det meste 1000 personer, men driften ble avviklet i Stedet er i dag bemannet av noen få som driver vedlikehold og turistguiding, og det er et hotell der. I Hornsund, sør på Spitsbergen, ligger en polsk forskningsstasjon. Der drives det blant annet forskning innen seismologi, meteorologi, biologi og glasiologi. Stasjonen er bemannet av personer. M E N O N E C O N O M I C S 3 N O T A T

5 På øyene Hopen og Bjørnøya driver Værvarslinga for Nord-Norge meteorologiske stasjoner, bemannet av henholdsvis fire og ti personer. I figuren under viser vi utviklingen i antall bosatte fra 1990 til 2015 fordelt på russiske og norske bosettinger. De polske bosettingene har utgjort i gjennomsnitt 9 personer over den samme perioden, og er ikke tatt med i figuren. 1 Figur 1-1: Utvikling i de norske og russiske bosettingene over perioden 1990 til Kilde: SSB (2015a) Som vi ser av figuren har det vært en positiv utvikling i antall innbyggere på Svalbard i de norske bosettingene over perioden. I 1990 var det registrert innbyggere i de norske bosettingene, mens det i begynnelsen av 2015 var registrert innbyggere. Det tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekstrate på tre prosent. I den samme perioden har det vært en klar nedgang i de russiske bosetningene. Folkemengden i de russiske bosettingene har falt fra i 1990 til en bunn på 370 innbyggere i Siden 2010 har det vært en svak økning i de russiske bosettingene, og i 2015 var det registrert 471 innbyggere Selv om det har vært en økning i antall innbyggere i de norske bosettingene har det også vært en reduksjon i antall bosatte fra Norge, og en økning i antall innbyggere fra utlandet. Figuren under viser utviklingen i de norske bosettingene fordelt på bosatte fra Norge og fra utlandet. Tallene viser befolkningen i norske bosettinger målt 1. juli og 1.januar i hvert år. Antall bosatte på Svalbard varierer over året blant annet fordi det er noen flere bosatte på Svalbard i sommerhalvåret enn om vinteren. 1 Den polske bosettingen hører til det polske vitenskapsakademiets forskningsstasjon i Hornsund. M E N O N E C O N O M I C S 4 N O T A T

6 Figur 1-2: Utviklingen i de norske bosettingene fordelt på innbyggere registrert på fastlandet og fra utlandet. Kilde: SSB (2015a) Basert på figuren over var antall innbyggere i de norske bosettingene, altså summen av de fra utlandet og de som er bosatt på fastlandet, uendret fra 1. januar til 1. juli i Dersom vi dekomponerer antall innbyggere i de som var registrert på det norske fastlandet og fra utlandet, ser vi at det har vært en reduksjon i antallet fra det norske fastlandet til fordel for de fra utlandet. Dette henger antageligvis sammen med at det før jul i 2014 ble sagt opp 100 mennesker i Store Norske (SSB 2015) og tilveksten av utenlandske arbeidere i reiselivsnæringen Næringsliv Norsk næringsliv på Svalbard har lenge vært bygget opp rundt kulldriften til Store Norske Spitsbergen Kullkompani (SNSK), som har eksportert kull til hele Europa. Også reiseliv og forskningsaktivitet har vært viktige næringer, i tillegg til støttenæringene handel og bygg og anlegg, men samtlige har vært svært små sammenlignet med kull. Fallende kullpriser og økte krav til miljøvennlig energiproduksjon har bidratt til at kullnæringen på Svalbard har blitt kraftig redusert siden 2008, samtidig som andre næringer har vokst. Figuren nedenfor viser utvikling i verdiskaping i privat næringsliv (inkl. utdanning) siden M E N O N E C O N O M I C S 5 N O T A T

7 Figur 3: Utvikling i verdiskaping i privat næringsliv og utdanning på Svalbard oppgitt i millioner 2015-kroner. Kilde: Menon (2016) Helt fram til 2014 var kulldrift viktigste næringsvei på Svalbard, men aktiviteten har hatt fallende verdiskaping siden Regjeringens beslutning om driftsstans av Sveagruva førte imidlertid til ytterligere reduksjon i 2015, og reiseliv er for første gang største næring på Svalbard i 2015 med en verdiskaping på nær 330 millioner kroner. I tillegg til at reiseliv har vært et utpekt satsningsområde 2 i Svalbardmeldingen er generell velstandsøkning og en global etterspørselstrend mot opplevelsesreiser og eksotiske reisemål viktige drivkrefter bak veksten. Samtidig har det vært en sterk vekst på tilbudssiden, det har kommet flere aktivitetsoperatører til på Svalbard som selger opplevelser som snøscooterturer, småbåt-safari og guidede turer i Longyearbyen. Flere av disse har opplevd sterk verdiskapningsvekst. Reiselivet er ellers dominert av én stor aktør, Spitsbergen Travel, som står for rundt 40 prosent av verdiskapingen med virksomhet innen overnatting, servering og opplevelser. Spitsbergen Travel har hatt en vekst på 500 prosent i perioden, som er en kombinasjon av oppkjøp og organisk vekst. Næringslivet i Longyearbyen har også blitt mer diversifisert, noe som illustreres av figuren under som viser verdiskaping i 2005 og 2015 fordelt på største næringer. Foruten om reiseliv har kunnskapstjenester med UNIS i spissen og IT- og telemedianæringen ved SvalSat doblet verdiskaping de siste ti årene, og utgjør en stadig viktigere del av den lokale aktiviteten. Økt fokus på å forstå klimaendringer samt tilgjengeliggjøring av potensielle ressurser ved issmelting bidrar til stadig større interesse for forskning og overvåking i Arktis både fra norske og utenlandske myndigheter og kunnskapsmiljøer, noe som har bidratt til den betydelige veksten for UNIS og Svalsat. 2 Siden Stortinget utpekte reiseliv som satsningsområde for Svalbard i 1990 har antallet gjesteovernattinger steget fra til i Cruisetrafikken står for ytterligere turister per år. M E N O N E C O N O M I C S 6 N O T A T

8 Figur 4 - Norsk verdiskaping på Svalbard i 2005 og 2015, fordelt på næring 3. Kilde: Menon (2016) På grunn av at stadig større deler av polhavet holder seg isfritt har det også blitt økt kommersielt fiske i havområdene rundt Svalbard. Så langt har fisket i liten grad påvirket næringslivet i Longyearbyen da aktørene drar tilbake til fastlandet for å lande/prosessere fisken. Etter ny forskrift januar 2016 som gjør norsk havressurslov gjeldende også på Svalbard kan det bli muligheter for å etablere kommersielle fiskerimottak i Longyearbyen, noe som kan skape betydelig økt fiskeriaktivitet og ringvirkninger til øvrig lokalt næringsliv Ikke-kommersiell virksomhet på Svalbard I tillegg til den kommersielle virksomheten på Svalbard er ikke-kommersiell virksomhet også av betydning. Eksempler på ikke-kommersiell virksomhet er Sysselmannen, drift av havn, skoler og barnehage, universitetet og andre offentlig institusjoner. I tabellen under viser vi den ikke-kommersielle virksomheten på Svalbard, og utgiftene den norske stat hadde til disse virksomhetene i Figur 1-5: Offentlige utgifter til ikke-kommersiell virksomhet på Svalbard oppgitt i millioner 2015-kroner. Kilde: SSB (2015c) og SSB (2015d) Statens utgifter 2014 Forskningsrådet inkl. forskingsfond 75 Meteorologisk institutt 17 Norsk Polarinstitutt 91 Polarforsking og miljøovervåking 14 Statens kartverk 85 Universitetet på Svalbard Verdiskaping for kullnæringen er negativ i 2015 trolig i forbindelse med kostnader ved nedleggelse av Sveagruva. Man forventer en positiv verdiskaping fremover. 4 Lovdata Universitetet på Svalbards totale omsetning er også med i næringsanalysen over, slik at utgiftene i denne tabellen ikke må legges ti,l men synliggjør den norske stats utgifter. M E N O N E C O N O M I C S 7 N O T A T

9 Longyearbyen lokalstyre 193 Sysselmannen 46 Statsbygg 24 Sysselmannens transporttjeneste 155 Totalt 818 Longyearbyen lokalstyre ble opprettet i 2002 og har blant annet ansvaret for samfunns- og arealplanlegging, næringsarbeid og samfunnstjenester rettet mot barn, ungdom og voksne. Det finnes bare én skole på Svalbard, Longyearbyen Skole. Denne skolen omfatter grunnskole, videregående, skolefritidsordning, kulturskole og norskopplæring for fremmedspråklige voksne. Tidligere har skolen vært drevet av staten, men nå drives den av Longyearbyen lokalstyre. Universitetet på Svalbard ble grunnlagt som en stiftelse av de fire eldste universitetene i Norge i Antall studenter har økt kraftig de siste tre årene, og nærmere 500 studenter fra rundt 30 land er tilknyttet universitetssenteret. Sysselmannen på Svalbard har ansvar for flere viktige funksjoner på Svalbard og er Norges regjerings øverste representant. Sysselmannen skal påse at Norges rettigheter og forpliktelser overholdes og har ansvar for politivesen samt andre offentlige funksjoner. I offentlig forvaltning og annen ikke-markedsrettet virksomhet bestemmes verdiskapingen som sum av lønnskostnader, netto produksjonsskatter og kapitalslit. Vi har ikke slik detaljert statistikk for Svalbard, men i starten av 2015 utgjorde lønnskostnadene i offentlig forvaltning 60 prosent av utgiftene (SSB 2015e). Dersom vi benytter denne andelen og ser bort fra netto produksjonsskatter og kapitalslit, bidro de overnevnte offentlige ikke-kommersielle virksomhetene med 490 millioner 2014-kroner i verdiskaping Sysselsetting på Svalbard Det er nær sammenheng mellom befolkningsutvikling og utvikling av næringslivet. En region som skal vokse og tiltrekke seg flere innbyggere er avhengig av at det skapes arbeidsplasser lokalt. I 2015 var det ca sysselsatte i privat og offentlig sektor på Svalbard inkludert både faste ansatte og sesongarbeidere. 6 Figuren under viser fordelingen av de sysselsatte på faste heltidsansatte, deltidsansatte og sesongarbeidere for 2008 til Sysselsettingstallene er basert på spørreundersøkelser til bedrifter med virksomhet på Svalbard. M E N O N E C O N O M I C S 8 N O T A T

10 Figur 1-6: Antall sysselsatte på Svalbard fordelt på faste heltidsansatte, faste deltidsansatte og sesongarbeidere Kilde: SSB (2015b) Vi ser av denne figuren at sysselsettingen har variert over perioden, men hatt en gjennomsnittlig årlig vekst på 2 prosent. De siste årene er det en klar tendens mot redusert andel faste ansatte. Dette har sammenheng med redusert gruvedrift og vekst i reiselivsnæringen som har en aktivitetstopp i sommerhalvåret. Som vi har sett var det sysselsatte på Svalbard i 2015 (SSB, 2016). Figuren under viser sysselsetting fordelt på næringer etter SSBs inndeling 7. Når sesongarbeiderne er inkludert var det reiseliv inkludert kultur som sysselsatte flest mennesker i 2014, da reiselivet stod for 18 prosent av total sysselsetting på Svalbard. Kulldriften sysselsatte 16 prosent av total sysselsetting i 2014, og målt i antall sysselsatte utgjorde derfor kulldrift derfor den nest største næringen. Tabellen under viser antall sysselsatte fordelt på ulike næringer, samt fordelingen mellom sesongarbeidere og faste ansatte. 7 SSBs næringsinndeling er mindre fleksibel enn Menons næringsinndeling, som går inn i hver enkelt bedrift og kategoriserer. For eksempel vil en del av snøscooterutleien og bilutleie rettet mot turister falle inn under SSBs transport og lagring. Menons næringsinndeling gir et mer riktig bilde, men SSB har langt sikrere sysselsettingstall, slik at vi må bruke deres næringsinndeling når vi ser på arbeidsplasser. M E N O N E C O N O M I C S 9 N O T A T

11 Figur 1-7: Sysselsetting på Svalbard i 2015 fordelt på næringer, faste ansatte og sesongarbeidere. SSB (2015b) Figuren over viser også fordelingen av faste ansatte (heltid og deltid) og sesongarbeidere på de ulike næringene. Vi ser at det var spesielt overnatting og servering (reiseliv) som stod for det høye antallet sesongarbeidere. Bergverksdrift og utvinning(kulldrift) er den nest største næringen målt i antall faste sysselsatte og stod for 10 prosent av sysselsettingen på Svalbard. Bygg- og anlegg og kultur stod for henholdsvis 10 prosent hver av sysselsettingen, og var de nest største næringene målt i antall faste sysselsatte. Kultur regnes som en del av reiselivsnæringen Pendling, handelsstruktur og andre funksjonelle sammenhenger Det er ingen veiforbindelse mellom bosetningene på Svalbard. Sveagruva og Ny-Ålesund har kortbaneflyplass. I Barentsburg har det russiske gruveselskapet en egen helikopterbase på Heerodden, der det for tiden er ett operativt helikopter. Mellom bosetningene på Spitsbergen er det mulig å ferdes med båt om sommeren og med snøskuter om vinteren. Arbeiderne i Sveagruva har pendlet med fly til Longyearbyen og fastlandet. Ellers foregår arbeid og handel stort sett lokalt, på grunn av de lange distansene. Valuta er norske kroner over hele Svalbard. Svalbard Lufthavn i Longyearbyen er eneste flyplass med langbane, slik at befolkning i samtlige bosetninger stort sett flyr til fastland via Longyearbyen. M E N O N E C O N O M I C S 10 N O T A T

12 2. Referanser M E N O N E C O N O M I C S 11 N O T A T