Høringsuttalelse. Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO. Att: Mathieu Groussard

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høringsuttalelse. Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO. Att: Mathieu Groussard"

Transkript

1 Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Att: Mathieu Groussard Oslo, 16. januar 2008 Deres referanse: NVE kte/gmmg Høringsuttalelse Vi viser til brev fra NVE datert 16. november 2007 angående høring av forhåndsmelding for etablering av kullkraftverk med CO 2 -fangst på Husnes. Vi oversender med dette Bellonas høringsuttalelse. Bellona mener det er viktig å utvikle CO 2 -håndteringsteknologi så fort som mulig da dette kan gi betydelig reduksjon i globale CO 2 -utslipp. Det planlagte prosjektet kan spille en viktig rolle i utvikling av nødvendig CO 2 -håndteringsteknologi, og Bellona er derfor i utgangspunktet positive til det planlagte prosjektet. Vi har imidlertid enkelte kommentarer til hva som bør inngå i konsekvensanalysen, og dette er utdypet i vedlagte høringsuttalelse. Med vennlig hilsen Aage Stangeland Rådgiver Miljøstiftelsen Bellona Besøksadresse: Telefon: Bankgiro: Foretaksnummer: Boks 2141 Nordregate Grünerløkka Grünerløkka Telefax: OSLO Oslo

2 Bellonas høringsuttalelse til forhåndsmelding for etablering av kullkraftverk med CO 2 -fangst på Husnes Aage Stangeland, Bellona, Oslo, 16. januar 2008 Sammendrag CO 2 -håndtering er en viktig opsjon i strategien for å redusere globale CO 2 -utslipp, men for å realisere potensialet for CO 2 -håndtering må teknologi utvikles og kommersialiseres. Det planlagte kullkraftverket på Husnes kan bidra til utvikling av CO 2 -håndteringsteknologi og oppbygging av kunnskap og erfaring med CO 2 -fangst. Bellona er derfor positive til planene som er beskrevet i forhåndsmeldingen for kullkraftverk med CO 2 - fangst på Husnes Det foreslåtte utredningsprogram må som et minimum gjennomføres. Bellona anbefaler imidlertid at NVE stiller krav om at en konsekvensutredning skal inneholde en utdyping av flere viktige tema med konsekvenser for miljø og klima. Ved utvinning av kull vil det frigjøres metan. En konsekvensutredning for kullkraftverk på Husnes må derfor inneholde et detaljert klimagassregnskap som også inkluderer frigjøring av metanutslipp ved kullutvinning. Etablering av CO 2 -fangst på Husnes må sees i sammenheng med transport og lagring av CO 2. Konsekvensutredningen må derfor inneholde en detaljert beskrivelse av gjennomføring av både fangst-, transport og lagring av CO Innledning Ifølge FNs klimapanel (IPCC) vil økte utslipp av klimagasser medføre at den globale gjennomsnittstemperaturen øker med 1.1 til 6.4 o C i det 21. århundret. En temperaturøkning på over 2 o C vil medføre alvorlige konsekvenser og ifølge IPCC bør det derfor iverksettes tiltak for å redusere globale CO 2 -utslipp med prosent innen Dette kan oppnås med en storstilt og kombinert satsing på energieffektivisering, fornybar energi, og CO 2 -håndtering. En global etablering av CO 2 -håndtering kan bidra til å redusere globale CO 2 -utslipp med 33 prosent innen Realisering av dette potensialet forutsetter at kostnader relatert til fangst av CO 2 reduseres gjennom forsknings- og demonstrasjonsaktiviteter. I tillegg må økonomiske insentiver og juridisk rammeverk for CO 2 -håndtering etableres. Det planlagte kullkraftverket med CO 2 -fangst på Husnes kan bidra til en teknologisk utvikling som igjen vil redusere risiko og kostnader for CO 2 -håndtering. Prosjektet vil videre gi verdifull erfaring og kompetanseoppbygging innen CO 2 -rensing. Etablering av kullkraftverk med CO 2 -fangst på Husnes kan derfor spille en viktig rolle i strategien for å oppnå en bred og global etablering av CO 2 -håndtering. 1 Aage Stangeland, A model for the CO 2 capture potential, International Journal of Greenhouse Gas Control, Volume 1, p ,

3 2. Kommentarer til planer for kullkraftverk med CO 2 -fangst på Husnes Forhåndsmeldingen for kullkraftverk med CO 2 -fangst på Husnes (heretter kalt Forhåndsmeldingen) omfatter planer og utredningsprogram for bygging av fullskala kullkraftverk med integrert CO 2 -rensing på Husnes. Det er enkelte tema i planene som må belyses mer detaljert i en konsekvensutredning enn det som fremgår av Forhåndsmeldingen. Transport og lagring av CO 2 Fra Forhåndsmeldingen fremgår det at prosjektet omfatter CO 2 -fangst, men ikke transport og lagring av CO 2. Selskapene som står bak Forhåndsmeldningen forutsetter at myndighetene skal etablere løsninger for transport og lagring av CO 2. Bellona påpeker at fangst av CO 2 må sees i sammenheng med transport og lagring av CO 2. Et vellykket CO 2 -håndteringsprosjekt krever at det etableres løsninger for både fangst, transport og lagring av CO 2. En konsekvensutredning for prosjektet med kullkraftverk på Husnes må derfor inneholde planer og utredning for hele CO 2 -kjeden, fra fangst til lagring. Bellona foreslår at NVE stiller krav om at planer og konsekvensutredning av både fangst, transport og lagring må foreligge før prosjektet kan godkjennes. Konsekvensutredning av transport og lagring må gjerne utføres av andre organ enn selskapene bak planene for kullkraftverket. I en optimal infrastruktur for CO 2 -transport må alle nærliggende CO 2 -kilder inkluderes. Transport og lagring av CO 2 fra Husnes må derfor som et minimum sees i sammenheng med transport og lagring av CO 2 fra Kårstø og Mongstad. Det finnes mange eksisterende og planlagte CO 2 -kilder i Norge og andre land som kan inngå i en optimal CO 2 -infrastruktur hvor CO 2 lagres i sikre geologiske formasjoner under Nordsjøen. Transport og lagring av CO 2 fra Husnes bør derfor sees i sammenheng med en utredning av en optimal infrastruktur for transport og lagring av CO 2 fra store CO 2 -kilder i alle land rundt Nordsjøen. CO 2 -verdikjede I 2006 gjennomførte Gassco, Gassnova og Petoro en studie på analyse av lønnsomhet i CO 2 - verdikjeder. Konklusjonen var at lønnsomheten var dårlig, noe som medførte at myndighetene satte en stopper for videreføring av arbeidet. I 2007 hadde myndighetene fokus på analyser av transportløsninger for CO 2 fra Kårstø og Mongstad. Resultatet ble at målet om å etablere infrastruktur for transport og lagring av CO 2 ble utsatt fra 2010 til 2014 på grunn av høye kostnader. Etablering av kullkraftverk med CO 2 -fangst på Husnes vil bidra med betydelige mengder CO 2 til en eventuell CO 2 -verdikjede. Mangel på store nok volum CO 2 var et av ankepunktene fra myndighetene når CO 2 -verdikjeder ble vurdert som ulønnsomme. Det planlagte kullkraftverket kan derfor bidra til å øke lønnsomheten i de verdikjeder som myndighetene tidligere har vurdert. Det anbefales derfor å utrede hvilken betydning et kullkraftverk på Husnes kan ha for lønnsomheten i CO 2 -verdikjeder da dette kan bidra til at CO 2 -verdikjeder blir lønnsomme. I denne sammenheng vil det også være viktig å analysere hva en hub på Husnes for mottak og mellomlagring av CO 2 kan bety for lønnsomheten i verdikjeder. 3

4 3. Kommentarer til foreslått utredningsprogram Forhåndsmeldingen inneholder et forslag til utredningsprogram, og alle de foreslåtte utredningene bør, som et minimum, gjennomføres. Nedenfor har vi gjengitt en del punkter som må vektlegges sterkere i konsekvensutredningen enn det Forhåndsmeldingen legger opp til. Frigjøring av metan ved utvinning av kull Ved utvinning av kull vil det frigjøres metan. Hvor mye metan som frigjøres varierer sterkt fra kullgruve til kullgruve. For å få en fullstendig oversikt over prosjektets konsekvens for utslipp av klimagasser må derfor frigjøring av metan fra utvinning av kull inkluderes i klimagassbudsjettet for prosjektet. Klimagassbudsjett En konsekvensutredning må inneholde et komplett klimagassbudsjett. Dette budsjettet må inneholde følgende data: Hvor mye CO 2 som frigjøres ved forbrenning av kull. Hvor mye CO 2 som fanges og lagres. Frigjøring av metan under utvinning av kull. Livssyklusanalyse for å bestemme prosjektets karbon-fotavtrykk. Bruk av biomasse Ifølge forhåndsmeldingen vurderes det å blande inn biomasse i brenselet til kullkraftverket. Dette er en god plan klimamessig, men det må gjennomføres en konsekvensanalyse for uttak og transport av biomasse. I en slik analyse må det beskrives hvor biomassen kommer fra, og det må dokumenteres at uttak av biomasse ikke skjer på bekostning av matproduksjon og biodiversitet. Mengder og konsentrasjoner av utslipp Forhåndsmeldingen gir en foreløpig oversikt over konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Bellona påpeker at endelig konsekvensutredning må inneholde analyser av alle forventede typer forurensinger til luft, jord og vann. Videre må alle forventede utslipp oppgis med estimert mengde og konsentrasjon. Miljøkonsekvenser fra utslipp av aske og svevestøv må utredes. Både mellomlagring og endelig behandling av aske og svevestøv må inkluderes i utredningen. Behov for kjølevann må utredes, og miljøkonsekvenser på det maritime liv fra utslipp av kjølevann må utredes. I tillegg til lokale miljøbelastninger må også langtransport av utslipp konsekvensutredes. Konsekvensutredningen må inneholde en detaljert beskrivelse av alle utslippenes konsekvenser for: Menneskers helse, miljø og sikkerhet Flora og fauna Biologisk mangfold Kullkraftverk kan medføre luktproblemer, og dette må utredes i detalj. 4

5 Miljøkonsekvenser fra transport Kullkraftverket vil medføre betydelig skipstrafikk med kullforsyninger. Konsekvensene av økt skipstrafikk på helse, miljø og sikkerhet må utredes i detalj. I kapittel i Forhåndsmeldingen beskrives miljøkonsekvensene fra transport. Her hevdes det at utslippene til luft fra transport vil ha liten betydning for miljøstanden lokalt. Dette er en påstand som ikke er dokumentert, og med all den skipstrafikken tilførsel av kull vil kreve, virker denne påstanden lite troverdig. NVE må derfor kreve at virkningene av utslipp til luft fra transport må konsekvensutredes. Rensing av svovel og NOx Rensing av svovel og NO x må konsekvensutredes. Renseteknologi må beskrives, og mengde, konsentrasjon og spredning av svovel- og NO x -utslipp må analyseres. Tungmetaller Kullkraftverk vil gi utslipp av kvikksølv og andre tungmetaller. I en konsekvensanalyse må det derfor legges stor vekt på å beskrive alle utslipp av alle typer tungmetaller. Både mengder, konsentrasjoner og spredning av tungmetallutslipp må analyseres. Videre må utslippenes konsekvens for helse, miljø og sikkerhet beskrives detaljert. Mengden av tungmetaller i ulike kullforekomster varierer mye og vanligvis dokumenteres ikke dette ved innkjøp av kull. Konsekvensutredningen må derfor ta høyde for den øvre delen av skalaen for tungmetallinnhold i kullforekomster. Konsekvensutredningen må også omhandle ulike renseteknologier for tungmetaller og dokumentere deres renseeffekt. Kull-lager og kaianlegg Et kullkraftverk vil kreve et kull-lager. Miljøkonsekvensene av et kull-lager må utredes i detalj, og miljøkonsekvenser fra utslipp av kullstøv og andre partikler fra kull-lageret må utredes. Ifølge forhåndsmeldingen planlegges nytt kaianlegg. Det må derfor gjennomføres en grundig analyse for konsekvensene et nytt kaianlegg vil ha for det maritime liv. Teknologi Flere eksperter på forbrenningsteknologi og CO 2 -fangst hevder at den trykksatte varmeveksleren i Sargas teknologi er en stor teknisk utfordring. Denne varmeveksleren er imidlertid ikke inkludert i listen over teknologisk risiko på side 17 og 18 i Forhåndsmeldingen. NVE bør kreve utredning av teknisk risiko for alle komponenter i prosessen som ikke kan betraktes som hyllevare. I forhåndsmeldingen er det oppgitt en fangstrate på prosent, men det rapporteres ikke hvor mye energitap en slik fangstrate vil medføre. En fangstprosess kan justeres slik at fangstraten blir høy på bekostning av et høyere energitap. Energitapet må derfor alltid rapporteres sammen med fangstraten. Ved rapportering av energitap må også påkrevd energi til komprimering, transport og lagring av CO 2 inkluderes. 5

6 Marked Dersom et kullkraftverk med CO 2 -fangst på Husnes skal bidra til en betydelig reduksjon av globale CO 2 -utslipp forutsetter dette at det er et betydelig marked for Sargas teknologi for CO 2 -rensing. Sargas teknologi er basert på Pressurised Fluidized Bed Combustion (PFBC), og fra flere hold hevdes det at marked for PFBC 2 er begrenset. En konsekvensanalyse bør derfor inneholde en markedsanalyse for å synliggjøre markedspotensialet for Sargas teknologi. 2 Dette ble blant annet hevdet av SINTEF på Teknas CO 2 -håndteringskurs i Trondheim 3-4 januar

Regjeringens målsetting. Statssekretær Anita Utseth (Sp) Oslo, 23. mars 2007

Regjeringens målsetting. Statssekretær Anita Utseth (Sp) Oslo, 23. mars 2007 Regjeringens målsetting for CO 2 -fangst og -deponering Statssekretær Anita Utseth (Sp) Oslo, 23. mars 2007 Ambisiøse mål i energi- og miljøpolitikken Regjeringen vil opprettholde verdiskapingen i olje-

Detaljer

Vi viser til miljøvernministerens invitasjon til en offentlig høring om Lavutslippsutvalgets utredning NOU 2006:18, Et klimavennlig Norge.

Vi viser til miljøvernministerens invitasjon til en offentlig høring om Lavutslippsutvalgets utredning NOU 2006:18, Et klimavennlig Norge. Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Oslo, 27. februar 2007 Høringsuttalelse Vi viser til miljøvernministerens invitasjon til en offentlig høring om Lavutslippsutvalgets utredning NOU 2006:18,

Detaljer

Kommentarer ifm. samråd om CO 2 -håndtering på Kårstø

Kommentarer ifm. samråd om CO 2 -håndtering på Kårstø OED Oslo, 30/01/2007 Kommentarer ifm. samråd om CO 2 -håndtering på Kårstø Vi viser til forespørsel på OEDs nettsider om kommentarer i forbindelse med Samråd om CO 2 - håndtering på Kårstø. Bellona vil

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

ZEPs anbefaling: Bygg demoprosjekt!

ZEPs anbefaling: Bygg demoprosjekt! Skyggegruppemøte, Oslo 27. november 2008 EUs planer for kommersialisering av CCS ZEPs anbefaling: Bygg 10-12 demoprosjekt! Aage Stangeland Miljøstiftelsen Bellona Dagens program 13.10 EU Demonstration

Detaljer

Scenarier for globale CO 2 -utslipp og tiltak for å redusere utslippene

Scenarier for globale CO 2 -utslipp og tiltak for å redusere utslippene Scenarier for globale CO 2 -utslipp og tiltak for å redusere utslippene Dr. Aage Stangeland, Rådgiver i Bellona, e-post: aage@bellona.no, 26. Januar 27 Oppsummering Ifølge FN s klimapanel må globale CO

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

På god vei til å realisere fullskala CO 2 -håndtering

På god vei til å realisere fullskala CO 2 -håndtering På god vei til å realisere fullskala CO 2 -håndtering Gassnova SF er statens foretak for CO 2 -håndtering. Gassnova stimulerer til forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi ved å yte finansiell

Detaljer

Tekna CO 2 håndtering er vi i rute? Trondheim 8-9 januar 2009. Hvorfor Johansenformasjonen som mulig CO 2 -lager

Tekna CO 2 håndtering er vi i rute? Trondheim 8-9 januar 2009. Hvorfor Johansenformasjonen som mulig CO 2 -lager Tekna CO 2 håndtering er vi i rute? Trondheim 8-9 januar 2009 Hvorfor Johansenformasjonen som mulig CO 2 -lager Odd Magne Mathiassen, Oljedirektoratet Transport og lagring av CO 2 fra Kårstø og Mongstad

Detaljer

Rammebetingelser for innenlands bruk av naturgass

Rammebetingelser for innenlands bruk av naturgass Rammebetingelser for innenlands bruk av naturgass Statssekretær Anita Utseth Enovas naturgasseminar 30. oktober 2006 Norge som miljøvennlig energinasjon Naturgass en viktig del av et miljøvennlig og diversifisert

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

GASSEN KOMMER TIL NORGE

GASSEN KOMMER TIL NORGE GASSEN KOMMER TIL NORGE Kårstø Kollsnes Tjeldbergodden Nyhamna Melkøya Snurrevarden Risavika 1970+: Stortinget bestemmer at gassen skal ilandføres i Norge Friggfeltet åpner sept 1977 1987: Brundtland-kommisjonen

Detaljer

Myter og fakta om biodrivstoff

Myter og fakta om biodrivstoff Myter og fakta om biodrivstoff Erfaringsseminar Klimasmart bruk av drivstoff i landbruket Kåre Gunnar Fløystad, Fagsjef i ZERO 11. august Bioenergi Hovedfordeler Reduksjon i klimagassutslipp Tilgang til

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre

Detaljer

Hva gjør vi etter Mongstad?

Hva gjør vi etter Mongstad? Hva gjør vi etter Mongstad? Hvordan utvikle leverandør- og teknologiindustrien relatert til CCS? SINTEF-seminar 13. mars 2014 Adm. dir. Stein Lier-Hansen Norsk Industri Veikart for reduksjon av klimagasser

Detaljer

Klima og skog de store linjene

Klima og skog de store linjene Klima og skog de store linjene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Klimasmart landbruk, Rakkestad 15.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanel FNs klimapanels 5. hovedrapport viser

Detaljer

Karbonfangst og lagring fra energigjenvinning av restavfall i Oslo. Pål Mikkelsen Direktør CCS, Fortum Oslo Varme

Karbonfangst og lagring fra energigjenvinning av restavfall i Oslo. Pål Mikkelsen Direktør CCS, Fortum Oslo Varme Karbonfangst og lagring fra energigjenvinning av restavfall i Oslo Pål Mikkelsen Direktør CCS, Fortum Oslo Varme 1 Klemetsrudanlegget Norges største energigjenvinningsanlegg Kapasitet: 350 000 t./år, 45

Detaljer

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet NORSK GASS v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet Soria Moria Innenlands bruk av naturgass Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som

Detaljer

Del 1. Kommentarer til Utkast til Norges strategi for bærekraftig utvikling

Del 1. Kommentarer til Utkast til Norges strategi for bærekraftig utvikling Finansdepartementet, Økonomiavdelingen Akersgt. 40, Postboks 8008 Dep. 0030 Oslo 2007/1300//GGY 21.08.2007 Deres ref: Vår ref: Dato: Sak: Høringsuttalelse til 1. Utkast til Norges strategi for bærekraftig

Detaljer

CCS- barrierer og muligheter, hva må til?

CCS- barrierer og muligheter, hva må til? CCS- barrierer og muligheter, hva må til? NTVA Energistrategimøte 14 oktober 2013 Dr. Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF 5 Spørsmål Hvorfor skjer det ikke i Europa? Hvorfor skjedde det i Norge men ikke

Detaljer

Årsrapport 2007 CLIMIT ( )

Årsrapport 2007 CLIMIT ( ) Årsrapport 2007 CLIMIT (2006-2009) Året 2007 I Norge planlegges fullskala anlegg for fangst og lagring av CO 2 på Kårstø og Mongstad. Begge steder vil CO 2 bli fanget i såkalte post combustion-anlegg der

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Modeller for realisering av CCS i Norge Innspill til et veikart

Modeller for realisering av CCS i Norge Innspill til et veikart Modeller for realisering av CCS i Norge Innspill til et veikart SINTEF Seminar CCS 13 mars 2014 Nils A. Røkke klimadirektør SINTEF CCS et columbi egg i klimasammenheng CCS er billig CCS er gjørbart CCS

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Globale utslipp av klimagasser

Globale utslipp av klimagasser Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 postmottak@kld.dep.no Tillatelsesnummer 2013.0128.T Klage på avgjørelse hos miljødirektoratet. Endret tillatelse for SAR avd. Averøy om

Detaljer

Landanlegg. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Landanlegg. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Landanlegg Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/olje-og-gass/utbyggingslosninger-og-infrastruktur/landanlegg/ Side 1 / 5 Landanlegg Publisert 06.12.2012 av Miljødirektoratet

Detaljer

Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter

Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter Jens Jacob Kielland Haug 28 november, Radisson Blue Gardermoen Politiske ambisjoner på bioccs BioCCS Ingen egen politisk strategi per i dag CCS Regjeringsplattformen

Detaljer

Endring av vedtak om tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for Sør-Norge Aluminium AS

Endring av vedtak om tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for Sør-Norge Aluminium AS Sør-Norge Aluminium AS Onarheimsvegen 54 5460 HUSNES Oslo, 06.09.2016 Deres ref.: Anne Helen Ripel Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/661 Saksbehandler: Helga Soppeland Larsen Endring av vedtak om tillatelse

Detaljer

Uttalelse til søknad og konsekvensutredning - Etablering av overføringsanlegg for kraft fra land til Johan Sverdrup-feltet - Statoil ASA

Uttalelse til søknad og konsekvensutredning - Etablering av overføringsanlegg for kraft fra land til Johan Sverdrup-feltet - Statoil ASA Norges vassdrags- og energidirektorat Boks 5091 Majorstua 0301 OSLO Oslo, 9.januar 2015 Deres ref.: 201201635-46 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/1976 Saksbehandler: Anne-G. Kolstad Uttalelse til

Detaljer

Regjeringens arbeid knyttet til CO 2 -fangst, transport og lagring (CCS) anbefalinger

Regjeringens arbeid knyttet til CO 2 -fangst, transport og lagring (CCS) anbefalinger Statsminister Erna Solberg postmotta@smk.dep.no Kopi: postmottak@oed.dep.no, postmottak@kld.dep.no, postmottak@nfd.dep.no Deres ref: Vår ref: tht Dato: 8.5.2014 Regjeringens arbeid knyttet til CO 2 -fangst,

Detaljer

Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak

Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak Asbjørn Torvanger, CICERO Senter for klimaforsking Renergi-konferansen Energi og miljø: Ja takk, begge deler, Oslo 1. november 2005 Motivasjon for lagring av CO

Detaljer

Høringsuttalelse til utredningsprogrammet for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning

Høringsuttalelse til utredningsprogrammet for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning Norsk Polarinstitutt Polarmiljøsenteret, 9296 Tromsø Oslo, 18/06/2003 Høringsuttalelse til utredningsprogrammet for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning Vi viser til brev av 28. april 2003 vdr.

Detaljer

Forskriftsteksten følger som vedlegg til høringsnotatet. 2. BAKGRUNN

Forskriftsteksten følger som vedlegg til høringsnotatet. 2. BAKGRUNN HØRINGSNOTAT UTKAST TIL NYTT KAPITTEL I FORURENSNINGSFORSKRIFTEN OM MILJØSIKKER LAGRING AV CO 2 SAMT MINDRE ENDRINGER I AVFALLSFORSKRIFTEN OG KONSEKVENSUTREDNINGSFORSKRIFTEN 1. SAMMENDRAG Klima- og miljødepartementet

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

14. Desember 2005. Direktør Bjørn-Erik Haugan

14. Desember 2005. Direktør Bjørn-Erik Haugan 14. Desember 2005 Direktør Bjørn-Erik Haugan Gassnova: senter for gasskraft med CO2 håndtering Underlagt Olje/ og Energidepartmentet Stiftet 1.1-2005 Gassteknologifond: 2 mrd, Stortinget 2004 CLIMIT: Samarbeid

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing! Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Trondheim 16. januar 2007

Tid for miljøteknologisatsing! Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Trondheim 16. januar 2007 Tid for miljøteknologisatsing! Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Trondheim 16. januar 2007 Industrien er løsningen og ikke problemet Fastlandsindustrien samlet har gjennom teknologiforbedringer redusert

Detaljer

Energinasjonen Norge i en klimapolitisk sammenheng

Energinasjonen Norge i en klimapolitisk sammenheng Energinasjonen Norge i en klimapolitisk sammenheng Odd Roger Enoksen Olje- og energiminister Klimaforum 29. mai Kilder til norske utslipp av CO 2 2004 Andre industriprosessar 18 % Kysttrafikk og fiske

Detaljer

Høring angående «Melding om planlagging av Buheei vindpark i Kvinesdal kommune» merknader fra Varde Velforening

Høring angående «Melding om planlagging av Buheei vindpark i Kvinesdal kommune» merknader fra Varde Velforening Norges vassdrags og energidirektorat Attn: Hilde Aass Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Email: hiaa@nve.no / nve@nve.no Høring angående «Melding om planlagging av Buheei vindpark i Kvinesdal kommune» merknader

Detaljer

Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren?

Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren? Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren? Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no IEA EU Norge Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren?

Detaljer

Klimatiltak: CO 2 -lagring

Klimatiltak: CO 2 -lagring Klimatiltak: CO 2 -lagring Er det egentlig noe man bør satse på? Anne Schad Bergsaker Universitet i Oslo G LOBAL OPPVARMING OG DRIVHUSEFFEKT K ILDER TIL CO2 Kilde: CO2CRC CO2 - FANGST OG LAGRING KORT FORTALT

Detaljer

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø Biogass Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv Leif Ydstebø Oversikt foredrag - Hva er og hvordan dannes metan/biogass - Biogass og avfallsbehandling - Miljøgevinster ved anaerob behandling

Detaljer

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport Jørgen Randers 4. oktober 2006 Lavutslippsutvalgets mandat Utvalget ble bedt om å: Utrede hvordan Norge kan redusere de nasjonale utslippene

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Karbonfangst fra avfall - i Oslo og verden. Avfall i nytt fokus Johnny Stuen

Karbonfangst fra avfall - i Oslo og verden. Avfall i nytt fokus Johnny Stuen Karbonfangst fra avfall - i Oslo og verden Avfall i nytt fokus 29.3.17 Johnny Stuen Vi vil overlevere byen til neste generasjon i en bedre miljøtilstand enn vi selv overtok den Oslos bærekraftvisjon 50%

Detaljer

Har du spørsmål kan du kontakte oss ved å sende e-post til eller ringe

Har du spørsmål kan du kontakte oss ved å sende e-post til eller ringe Hedmark fylkeskommune Postboks 4404, Bedriftssenteret 2325 HAMAR Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Høringsinnspill til NOU 2015:15 Sett pris på miljøet Vedlagt følger brev fra Hedmark fylkeskommune.

Detaljer

HØRINGS NOTAT NOU 2006:18 ET KLIMAVENNLIG NORGE MILJØVERNDEPARTEMENTET, POSTBOKS 8013 DEP, 0030 OSLO.

HØRINGS NOTAT NOU 2006:18 ET KLIMAVENNLIG NORGE MILJØVERNDEPARTEMENTET, POSTBOKS 8013 DEP, 0030 OSLO. HØRINGS NOTAT NOU 2006:18 ET KLIMAVENNLIG NORGE TIL: FRA: MILJØVERNDEPARTEMENTET, POSTBOKS 8013 DEP, 0030 OSLO. PROSJEKTGRUPPA INDUSTRIELL CO2 FANGST VED BRUK AV BIOENERGI NORSKOG, AT-SKOG, FYLKESMANNEN

Detaljer

Rapport etter Fylkesmannens tilsyn av forbrenning med rene brensler ved Sykehuset i Vestfold HF, Bygg og eiendomsavdelingen, Tønsberg, den 6.2.

Rapport etter Fylkesmannens tilsyn av forbrenning med rene brensler ved Sykehuset i Vestfold HF, Bygg og eiendomsavdelingen, Tønsberg, den 6.2. Sykehuset i Vestfold HF Bygg og Eiendomsavdelingen Henry Dallager Postboks 2168 3103 TØNSBERG Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Kristina Mørk Jacobsen 2014/322 05.05.2014

Detaljer

Hvorfor CO 2 -håndtering er en viktig strategi for å redusere globale CO 2 -utslipp

Hvorfor CO 2 -håndtering er en viktig strategi for å redusere globale CO 2 -utslipp Bellona posisjonspaper: Hvorfor CO 2 -håndtering er en viktig strategi for å redusere globale CO 2 -utslipp Aage Stangeland, Bellona, 30 mai 2007 * Oppsummering I henhold til FNs klimapanel (IPCC) må globale

Detaljer

Skogkulturens plass i klimapolitikken -Om klimatiltak i skog og de overordnede føringer fra FNs klimapanel, som grunnlag for norsk klimapolitikk

Skogkulturens plass i klimapolitikken -Om klimatiltak i skog og de overordnede føringer fra FNs klimapanel, som grunnlag for norsk klimapolitikk -Om klimatiltak i skog og de overordnede føringer fra FNs klimapanel, som grunnlag for norsk klimapolitikk Jon Olav Brunvatne, Vårsamling Elgstua Elverum 5. april 2016 Statsbudsjettet 2016 Over KLDs budsjetter:

Detaljer

Skagerrak CO 2 prosjekt

Skagerrak CO 2 prosjekt Skagerrak CO 2 prosjekt Gass- og energiteknologi, Langesund, 10. juni 2009 Hans Aksel Haugen og Dag Bjørnsen Tel-Tek CO 2 region Skagerrak Grenland Lysekil Stenungsund Ålborg Göteborg Värö bruk CO 2 -kildene

Detaljer

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Takk for at vi fikk anledning til å gi Aker Kværners synspunkter i paneldebatten den 26. januar. Vårt innlegg

Detaljer

Kommentarer til søknad fra Glencore Nikkelverk om fornyet utslippstillatelse, 2013/536, fra Naturvernforbundet i Vest-Agder

Kommentarer til søknad fra Glencore Nikkelverk om fornyet utslippstillatelse, 2013/536, fra Naturvernforbundet i Vest-Agder Kommentarer til søknad fra Glencore Nikkelverk om fornyet utslippstillatelse, 2013/536, fra Naturvernforbundet i Vest-Agder Generelt Naturvernforbundet i Vest-Agder setter stor pris på at Glencore Nikkelverk

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Miljø- og klimautfordringene kan løses! Karl Kristensen, Bellona Ung@miljø, 14. oktober 2015

Miljø- og klimautfordringene kan løses! Karl Kristensen, Bellona Ung@miljø, 14. oktober 2015 Miljø- og klimautfordringene kan løses! Karl Kristensen, Bellona Ung@miljø, 14. oktober 2015 Globale trender Source: «The Impact Potential of The Sahara Forest Project a scenario towards 2050» Mer farlig

Detaljer

Landbrukets klimautfordringer

Landbrukets klimautfordringer Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse til drift av sorteringsanlegg for avfall på Gulskogen i Drammen kommune

Vedtak om endring av tillatelse til drift av sorteringsanlegg for avfall på Gulskogen i Drammen kommune Vår dato: 12.05.2015 Vår referanse: 2015/3001 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Saksbehandler: Irene Tronrud Norsk Gjenvinning AS postboks 567 Skøyen 0214 OSLO Innvalgstelefon: 32266819 Brevet er sendt

Detaljer

Agenda. Siri Danielssen Skogvold Gassnova SF Hva vil det si å være Statsforetak i forhold til Offentleglova og Arkivlova?

Agenda. Siri Danielssen Skogvold Gassnova SF Hva vil det si å være Statsforetak i forhold til Offentleglova og Arkivlova? Agenda Siri Danielssen Skogvold Gassnova SF Hva vil det si å være Statsforetak i forhold til Offentleglova og Arkivlova? Gassnova SF Statens foretak for CO 2 -håndtering Virksomheten er underlagt Olje-

Detaljer

Innst. 261 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:48 S (2011 2012)

Innst. 261 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:48 S (2011 2012) Innst 261 S (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument 8:48 S (2011 2012) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Høringsuttalelse - Forslag til endringer i plandelen av plan-og bygningsloven - underretting om vedtak

Høringsuttalelse - Forslag til endringer i plandelen av plan-og bygningsloven - underretting om vedtak UTVIKLINGSAVDELINGEN Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Vår dato: 09.12.2013 Vår referanse: 2008/564-89 Vår saksbehandler: Deres dato: 09.09.2013 Deres referanse: 13/2263 Hilde Reine, tlf.

Detaljer

Saksbehandler: rådgiver natur og miljø Kari-Anne Steffensen Gorset

Saksbehandler: rådgiver natur og miljø Kari-Anne Steffensen Gorset Arkivsaksnr.: 17/704 Lnr.: 9259/17 Ark.: Saksbehandler: rådgiver natur og miljø Kari-Anne Steffensen Gorset Miljøpris i Lunner kommune Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: Forslag til miljøpriskriterier

Detaljer

Sot og klimaendringer i Arktis

Sot og klimaendringer i Arktis Sot og klimaendringer i Arktis Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/arktis/klima/sot-og-klimaendringer-i-arktis/ Side 1 / 6 Sot og klimaendringer i Arktis Publisert 15.05.2017

Detaljer

Oslo, 16.04.2007. Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no. Høringsuttalelse klimakvoteloven

Oslo, 16.04.2007. Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no. Høringsuttalelse klimakvoteloven Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no Oslo, 16.04.2007 Høringsuttalelse klimakvoteloven Vi viser til utsendt forslag til endringer i klimakvoteloven fra MD, 15.03.07, med høringsfrist innen 16.04.07.

Detaljer

BKK utreder gasskraftverk tilrettelagt for CO2-rensing

BKK utreder gasskraftverk tilrettelagt for CO2-rensing BKK utreder gasskraftverk tilrettelagt for CO2-rensing Informasjon om BKKs melding til NVE om et gasskraftverk som mulig løsning for å styrke kraftsituasjonen i BKK-området. www.bkk.no/gass Melding til

Detaljer

Slam karbonbalanse og klimagasser

Slam karbonbalanse og klimagasser Slam karbonbalanse og klimagasser Fagtreff NORVARs slamgruppe 19. April 27 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Noen betraktninger om slam sett i forhold til karbonbalanse og klimagassproblematikken Slam

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE PARK, LANDBRUK, NATUR OG KULTURVERN

BÆRUM KOMMUNE PARK, LANDBRUK, NATUR OG KULTURVERN BÆRUM KOMMUNE PARK, LANDBRUK, NATUR OG KULTURVERN Landbruks- Og Matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Dato: 17/200051/MAVO 25.09.2017 Høringssvar på endringer i reglene om

Detaljer

Fremskrittspartiet v/formann Siv Jensen Stortinget 0026 Oslo. Oslo 1. april 2008. Bellonas kommentarer til Frps klimaforslag i Dok. nr.

Fremskrittspartiet v/formann Siv Jensen Stortinget 0026 Oslo. Oslo 1. april 2008. Bellonas kommentarer til Frps klimaforslag i Dok. nr. Fremskrittspartiet v/formann Siv Jensen Stortinget 0026 Oslo Oslo 1. april 2008 Bellonas kommentarer til Frps klimaforslag i Dok. nr. 8:97 Vi viser til brev mottatt i slutten av januar i år, der du skriver

Detaljer

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement 3 Det kongelige landbruks- og matdepartement 4 Det kongelige landbruks-

Detaljer

Innstilling til Miljøverndepartementet i gasskraftsak

Innstilling til Miljøverndepartementet i gasskraftsak Miljøverndepartementet Pb 8103 Dep. 0030 OSLO Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2005 og fastsettelse av gebyrsats.

Vedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2005 og fastsettelse av gebyrsats. Borregaard Ind. Ltd. Hjalmar Wesselsv 10 1721 SARPSBORG Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Samråd Oslo 26. januar, 2007

Samråd Oslo 26. januar, 2007 Statens senter for gasskraftteknologi underlagt olje- og energidepartementet Samråd Oslo 26. januar, 2007 Bjørn-Erik Haugan Direktør Gassnova Statens senter for gasskraftteknologi underlagt olje- og energidepartementet

Detaljer

Karbonfangst, transport og lagring

Karbonfangst, transport og lagring Karbonfangst, transport og lagring CCS «Carbon Capture and Storage» Arne Markussen, Polarkonsult AS East West Arena CCS Arne Markussen - 1 Carbon Capture and Storage East West Arena CCS Arne Markussen

Detaljer

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Østerdalskonferansen, 9.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanels 5. hovedrapport viser

Detaljer

Innspill til arbeidet med kontrollstasjon for elsertifikatordningen

Innspill til arbeidet med kontrollstasjon for elsertifikatordningen Deres referanse Vår referanse Dato DRC 21.06.2013 Norges Vassdrags og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Innspill til arbeidet med kontrollstasjon for elsertifikatordningen Vi viser til

Detaljer

Hvordan ser Naturvernforbundet på vindkraft i Norge og i Finnmark? Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet

Hvordan ser Naturvernforbundet på vindkraft i Norge og i Finnmark? Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet Hvordan ser Naturvernforbundet på vindkraft i Norge og i Finnmark? Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet Hva ligger til grunn for vår vedtatte politikk? Norge bruker ca. 150 TWh fossil energi

Detaljer

Dato: 18. februar 2011

Dato: 18. februar 2011 Dato: 18. februar 2011 Byrådssak 1089/11 Byrådet Høring: NOU 2010:10. Tilpassing til eit klima i endring. PEVI SARK-03-201001740-252 Hva saken gjelder: Miljøverndepartementet har sendt NOU 2010 "Tilpassing

Detaljer

Norscrap Karmøy AS Postboks 2 3301 HOKKSUND Oslo, 27.6.2014. Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1074

Norscrap Karmøy AS Postboks 2 3301 HOKKSUND Oslo, 27.6.2014. Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1074 Norscrap Karmøy AS Postboks 2 3301 HOKKSUND Oslo, 27.6.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1074 Saksbehandler: Thor Jostein Dahlstrøm Oppdatert avfallsvurdering av anodekull.

Detaljer

PROSESSKRIV TIL OSLO TINGRETT

PROSESSKRIV TIL OSLO TINGRETT Oslo, 22. mars 2017 Saksnr. 20150664 PROSESSKRIV TIL OSLO TINGRETT Saksøker 1: Foreningen Greenpeace Norden BOX 15164 104 65 Stockholm Stockholms län Prosessfullmektig: Saksøker 2: Prosessfullmektig Saksøkt:

Detaljer

Velkommen til NVEs møte om

Velkommen til NVEs møte om Velkommen til NVEs møte om Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk 5. oktober 2011 Møteplan Innledning v/ Arne Olsen NVEs saksbehandling v/ Erlend Bjerkestrand Orientering om forslag til utredning fra tiltakshaver

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

En bred og samlende FoU-strategi for energisektoren!

En bred og samlende FoU-strategi for energisektoren! En bred og samlende FoU-strategi for energisektoren! Hovedmålsetninger etablert Ny kunnskap og nye teknologiske løsninger som styrker forsyningssikkerheten gjennom større variasjon i energikilder og fleksibilitet

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Konkurransekraft og bærekraft. Kan teknologien redde oss?

Konkurransekraft og bærekraft. Kan teknologien redde oss? Logistikk for fremtiden Konkurransekraft og bærekraft Kan teknologien redde oss? Trondheim 24. september 2009 Ola Strandhagen, NTNU/SINTEF www.smartlog.no 1 40 % 2 3 4 .ja klart, men ikke alene,. teknologisk

Detaljer

Skog og klima. Skog og Tre Elin Økstad, Klif

Skog og klima. Skog og Tre Elin Økstad, Klif Skog og klima Skog og Tre 2011 Elin Økstad, Klif Klifs rolle på skog og klima Årlig klimagassregnskap til FNs klimapanel utslipp/opptak Utrede tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

Detaljer

Fra hestegjødsel til ressurs. Januar 2015

Fra hestegjødsel til ressurs. Januar 2015 Fra hestegjødsel til ressurs Januar 2015 Norsk Biokraft - Energimessig utnyttelse av hestegjødsel fra 1000 til 3000 Tekniske beskrivelser av produksjonsprosessen Eksempel fra forprosjekt 1000 hester: Utfordring

Detaljer

Høringsuttalelse endringer i arbeidsmiljøloven om deltidsansattes fortrinnsrett og rettskraft for Tvisteløsningsnemndas avgjørelser

Høringsuttalelse endringer i arbeidsmiljøloven om deltidsansattes fortrinnsrett og rettskraft for Tvisteløsningsnemndas avgjørelser Arbeids- og sosialdepartementet Deres ref. Vår ref. Dato 17/2563 17/00143 22.09.2017 Høringsuttalelse endringer i arbeidsmiljøloven om deltidsansattes fortrinnsrett og rettskraft for Tvisteløsningsnemndas

Detaljer

Propan til varme og prosess

Propan til varme og prosess Propan til varme og prosess Gasskonferansen 26.-27. mars 2014 Fagsjef Ingebjørg Telnes Wilhelmsen Tema Kort om NP va er propan? Propan til oppvarming Propan til industri NPs vurdering Kort om NP Bransjeforening

Detaljer

Hvordan kan den norske petroleumsindustrien bidra til å nå klimamålene? Tore Killingland Norskehavskonferansen 2017

Hvordan kan den norske petroleumsindustrien bidra til å nå klimamålene? Tore Killingland Norskehavskonferansen 2017 Hvordan kan den norske petroleumsindustrien bidra til å nå klimamålene? Tore Killingland Norskehavskonferansen 2017 Hva inngår i denne diskusjonen? 1. Hva gjør vi på norsk sokkel? (Nasjonale utslippsmål)

Detaljer

Oversendelse av rapport etter tilsyn ved Norsk Gjenvinning Verdal

Oversendelse av rapport etter tilsyn ved Norsk Gjenvinning Verdal Saksbehandler: Rakel Skjellegrind Deres ref.: Vår dato: 14.10.2013 Tlf. direkte: 74 16 80 61 E-post: fmntrsk@fylkesmannen.no Vår ref.: 2013/6413 Arkivnr: Norsk Gjenvinning AS Kometvegen 6 7652 VERDAL Oversendelse

Detaljer

CLIMIT Nasjonalt program for finansiering av FoU

CLIMIT Nasjonalt program for finansiering av FoU Bellona CCS Forum, Oslo 15. november 2011 CLIMIT Nasjonalt program for finansiering av FoU Aage Stangeland, Norges Forskningsråd E- post: ast@rcn.no 1 CLIMIT akselerere kommersialisering av CO 2 - håndtering

Detaljer

Saksframlegg. Evje og Hornnes kommune

Saksframlegg. Evje og Hornnes kommune Saksmappe:2017/382 Saksbehandler:STL Dato:12.05.2017 Saksframlegg Evje og Hornnes kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 53/17 Plan- og bygningsrådet 01.06.2017 31/17 Kommunestyret 15.06.2017 Fastsetting av

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package»

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Til Samferdselsdepartementet postmottak@sd.dep.no Avaldsnes 5.3.2013 Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Norsk Energigassforening/Energigass Norge vil berømme departementet

Detaljer

CenBio- utsikter for bioenergi i Norge

CenBio- utsikter for bioenergi i Norge Skog og Tre 2014 Gardermoen, 28. mai 2014 CenBio- utsikter for bioenergi i Norge Odd Jarle Skjelhaugen Nestleder CenBio Bioenergirelevante foresights Forskningsrådet 2005 Energi 2020+ Energieffektivisering,

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Spar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring

Spar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring Spar strøm spar miljøet Fakta om vedfyring Økonomi Ved koster ca halvparten av strøm. Varmen du får fra strøm koster om lag dobbelt så mye som varmen fra et rentbrennende ildsted. Favneved koster mellom

Detaljer