Høringsuttalelse. Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO. Att: Mathieu Groussard
|
|
- Endre Thorsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Att: Mathieu Groussard Oslo, 16. januar 2008 Deres referanse: NVE kte/gmmg Høringsuttalelse Vi viser til brev fra NVE datert 16. november 2007 angående høring av forhåndsmelding for etablering av kullkraftverk med CO 2 -fangst på Husnes. Vi oversender med dette Bellonas høringsuttalelse. Bellona mener det er viktig å utvikle CO 2 -håndteringsteknologi så fort som mulig da dette kan gi betydelig reduksjon i globale CO 2 -utslipp. Det planlagte prosjektet kan spille en viktig rolle i utvikling av nødvendig CO 2 -håndteringsteknologi, og Bellona er derfor i utgangspunktet positive til det planlagte prosjektet. Vi har imidlertid enkelte kommentarer til hva som bør inngå i konsekvensanalysen, og dette er utdypet i vedlagte høringsuttalelse. Med vennlig hilsen Aage Stangeland Rådgiver Miljøstiftelsen Bellona Besøksadresse: Telefon: Bankgiro: Foretaksnummer: Boks 2141 Nordregate Grünerløkka Grünerløkka Telefax: info@bellona.no 0505 OSLO Oslo
2 Bellonas høringsuttalelse til forhåndsmelding for etablering av kullkraftverk med CO 2 -fangst på Husnes Aage Stangeland, Bellona, Oslo, 16. januar 2008 Sammendrag CO 2 -håndtering er en viktig opsjon i strategien for å redusere globale CO 2 -utslipp, men for å realisere potensialet for CO 2 -håndtering må teknologi utvikles og kommersialiseres. Det planlagte kullkraftverket på Husnes kan bidra til utvikling av CO 2 -håndteringsteknologi og oppbygging av kunnskap og erfaring med CO 2 -fangst. Bellona er derfor positive til planene som er beskrevet i forhåndsmeldingen for kullkraftverk med CO 2 - fangst på Husnes Det foreslåtte utredningsprogram må som et minimum gjennomføres. Bellona anbefaler imidlertid at NVE stiller krav om at en konsekvensutredning skal inneholde en utdyping av flere viktige tema med konsekvenser for miljø og klima. Ved utvinning av kull vil det frigjøres metan. En konsekvensutredning for kullkraftverk på Husnes må derfor inneholde et detaljert klimagassregnskap som også inkluderer frigjøring av metanutslipp ved kullutvinning. Etablering av CO 2 -fangst på Husnes må sees i sammenheng med transport og lagring av CO 2. Konsekvensutredningen må derfor inneholde en detaljert beskrivelse av gjennomføring av både fangst-, transport og lagring av CO Innledning Ifølge FNs klimapanel (IPCC) vil økte utslipp av klimagasser medføre at den globale gjennomsnittstemperaturen øker med 1.1 til 6.4 o C i det 21. århundret. En temperaturøkning på over 2 o C vil medføre alvorlige konsekvenser og ifølge IPCC bør det derfor iverksettes tiltak for å redusere globale CO 2 -utslipp med prosent innen Dette kan oppnås med en storstilt og kombinert satsing på energieffektivisering, fornybar energi, og CO 2 -håndtering. En global etablering av CO 2 -håndtering kan bidra til å redusere globale CO 2 -utslipp med 33 prosent innen Realisering av dette potensialet forutsetter at kostnader relatert til fangst av CO 2 reduseres gjennom forsknings- og demonstrasjonsaktiviteter. I tillegg må økonomiske insentiver og juridisk rammeverk for CO 2 -håndtering etableres. Det planlagte kullkraftverket med CO 2 -fangst på Husnes kan bidra til en teknologisk utvikling som igjen vil redusere risiko og kostnader for CO 2 -håndtering. Prosjektet vil videre gi verdifull erfaring og kompetanseoppbygging innen CO 2 -rensing. Etablering av kullkraftverk med CO 2 -fangst på Husnes kan derfor spille en viktig rolle i strategien for å oppnå en bred og global etablering av CO 2 -håndtering. 1 Aage Stangeland, A model for the CO 2 capture potential, International Journal of Greenhouse Gas Control, Volume 1, p ,
3 2. Kommentarer til planer for kullkraftverk med CO 2 -fangst på Husnes Forhåndsmeldingen for kullkraftverk med CO 2 -fangst på Husnes (heretter kalt Forhåndsmeldingen) omfatter planer og utredningsprogram for bygging av fullskala kullkraftverk med integrert CO 2 -rensing på Husnes. Det er enkelte tema i planene som må belyses mer detaljert i en konsekvensutredning enn det som fremgår av Forhåndsmeldingen. Transport og lagring av CO 2 Fra Forhåndsmeldingen fremgår det at prosjektet omfatter CO 2 -fangst, men ikke transport og lagring av CO 2. Selskapene som står bak Forhåndsmeldningen forutsetter at myndighetene skal etablere løsninger for transport og lagring av CO 2. Bellona påpeker at fangst av CO 2 må sees i sammenheng med transport og lagring av CO 2. Et vellykket CO 2 -håndteringsprosjekt krever at det etableres løsninger for både fangst, transport og lagring av CO 2. En konsekvensutredning for prosjektet med kullkraftverk på Husnes må derfor inneholde planer og utredning for hele CO 2 -kjeden, fra fangst til lagring. Bellona foreslår at NVE stiller krav om at planer og konsekvensutredning av både fangst, transport og lagring må foreligge før prosjektet kan godkjennes. Konsekvensutredning av transport og lagring må gjerne utføres av andre organ enn selskapene bak planene for kullkraftverket. I en optimal infrastruktur for CO 2 -transport må alle nærliggende CO 2 -kilder inkluderes. Transport og lagring av CO 2 fra Husnes må derfor som et minimum sees i sammenheng med transport og lagring av CO 2 fra Kårstø og Mongstad. Det finnes mange eksisterende og planlagte CO 2 -kilder i Norge og andre land som kan inngå i en optimal CO 2 -infrastruktur hvor CO 2 lagres i sikre geologiske formasjoner under Nordsjøen. Transport og lagring av CO 2 fra Husnes bør derfor sees i sammenheng med en utredning av en optimal infrastruktur for transport og lagring av CO 2 fra store CO 2 -kilder i alle land rundt Nordsjøen. CO 2 -verdikjede I 2006 gjennomførte Gassco, Gassnova og Petoro en studie på analyse av lønnsomhet i CO 2 - verdikjeder. Konklusjonen var at lønnsomheten var dårlig, noe som medførte at myndighetene satte en stopper for videreføring av arbeidet. I 2007 hadde myndighetene fokus på analyser av transportløsninger for CO 2 fra Kårstø og Mongstad. Resultatet ble at målet om å etablere infrastruktur for transport og lagring av CO 2 ble utsatt fra 2010 til 2014 på grunn av høye kostnader. Etablering av kullkraftverk med CO 2 -fangst på Husnes vil bidra med betydelige mengder CO 2 til en eventuell CO 2 -verdikjede. Mangel på store nok volum CO 2 var et av ankepunktene fra myndighetene når CO 2 -verdikjeder ble vurdert som ulønnsomme. Det planlagte kullkraftverket kan derfor bidra til å øke lønnsomheten i de verdikjeder som myndighetene tidligere har vurdert. Det anbefales derfor å utrede hvilken betydning et kullkraftverk på Husnes kan ha for lønnsomheten i CO 2 -verdikjeder da dette kan bidra til at CO 2 -verdikjeder blir lønnsomme. I denne sammenheng vil det også være viktig å analysere hva en hub på Husnes for mottak og mellomlagring av CO 2 kan bety for lønnsomheten i verdikjeder. 3
4 3. Kommentarer til foreslått utredningsprogram Forhåndsmeldingen inneholder et forslag til utredningsprogram, og alle de foreslåtte utredningene bør, som et minimum, gjennomføres. Nedenfor har vi gjengitt en del punkter som må vektlegges sterkere i konsekvensutredningen enn det Forhåndsmeldingen legger opp til. Frigjøring av metan ved utvinning av kull Ved utvinning av kull vil det frigjøres metan. Hvor mye metan som frigjøres varierer sterkt fra kullgruve til kullgruve. For å få en fullstendig oversikt over prosjektets konsekvens for utslipp av klimagasser må derfor frigjøring av metan fra utvinning av kull inkluderes i klimagassbudsjettet for prosjektet. Klimagassbudsjett En konsekvensutredning må inneholde et komplett klimagassbudsjett. Dette budsjettet må inneholde følgende data: Hvor mye CO 2 som frigjøres ved forbrenning av kull. Hvor mye CO 2 som fanges og lagres. Frigjøring av metan under utvinning av kull. Livssyklusanalyse for å bestemme prosjektets karbon-fotavtrykk. Bruk av biomasse Ifølge forhåndsmeldingen vurderes det å blande inn biomasse i brenselet til kullkraftverket. Dette er en god plan klimamessig, men det må gjennomføres en konsekvensanalyse for uttak og transport av biomasse. I en slik analyse må det beskrives hvor biomassen kommer fra, og det må dokumenteres at uttak av biomasse ikke skjer på bekostning av matproduksjon og biodiversitet. Mengder og konsentrasjoner av utslipp Forhåndsmeldingen gir en foreløpig oversikt over konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Bellona påpeker at endelig konsekvensutredning må inneholde analyser av alle forventede typer forurensinger til luft, jord og vann. Videre må alle forventede utslipp oppgis med estimert mengde og konsentrasjon. Miljøkonsekvenser fra utslipp av aske og svevestøv må utredes. Både mellomlagring og endelig behandling av aske og svevestøv må inkluderes i utredningen. Behov for kjølevann må utredes, og miljøkonsekvenser på det maritime liv fra utslipp av kjølevann må utredes. I tillegg til lokale miljøbelastninger må også langtransport av utslipp konsekvensutredes. Konsekvensutredningen må inneholde en detaljert beskrivelse av alle utslippenes konsekvenser for: Menneskers helse, miljø og sikkerhet Flora og fauna Biologisk mangfold Kullkraftverk kan medføre luktproblemer, og dette må utredes i detalj. 4
5 Miljøkonsekvenser fra transport Kullkraftverket vil medføre betydelig skipstrafikk med kullforsyninger. Konsekvensene av økt skipstrafikk på helse, miljø og sikkerhet må utredes i detalj. I kapittel i Forhåndsmeldingen beskrives miljøkonsekvensene fra transport. Her hevdes det at utslippene til luft fra transport vil ha liten betydning for miljøstanden lokalt. Dette er en påstand som ikke er dokumentert, og med all den skipstrafikken tilførsel av kull vil kreve, virker denne påstanden lite troverdig. NVE må derfor kreve at virkningene av utslipp til luft fra transport må konsekvensutredes. Rensing av svovel og NOx Rensing av svovel og NO x må konsekvensutredes. Renseteknologi må beskrives, og mengde, konsentrasjon og spredning av svovel- og NO x -utslipp må analyseres. Tungmetaller Kullkraftverk vil gi utslipp av kvikksølv og andre tungmetaller. I en konsekvensanalyse må det derfor legges stor vekt på å beskrive alle utslipp av alle typer tungmetaller. Både mengder, konsentrasjoner og spredning av tungmetallutslipp må analyseres. Videre må utslippenes konsekvens for helse, miljø og sikkerhet beskrives detaljert. Mengden av tungmetaller i ulike kullforekomster varierer mye og vanligvis dokumenteres ikke dette ved innkjøp av kull. Konsekvensutredningen må derfor ta høyde for den øvre delen av skalaen for tungmetallinnhold i kullforekomster. Konsekvensutredningen må også omhandle ulike renseteknologier for tungmetaller og dokumentere deres renseeffekt. Kull-lager og kaianlegg Et kullkraftverk vil kreve et kull-lager. Miljøkonsekvensene av et kull-lager må utredes i detalj, og miljøkonsekvenser fra utslipp av kullstøv og andre partikler fra kull-lageret må utredes. Ifølge forhåndsmeldingen planlegges nytt kaianlegg. Det må derfor gjennomføres en grundig analyse for konsekvensene et nytt kaianlegg vil ha for det maritime liv. Teknologi Flere eksperter på forbrenningsteknologi og CO 2 -fangst hevder at den trykksatte varmeveksleren i Sargas teknologi er en stor teknisk utfordring. Denne varmeveksleren er imidlertid ikke inkludert i listen over teknologisk risiko på side 17 og 18 i Forhåndsmeldingen. NVE bør kreve utredning av teknisk risiko for alle komponenter i prosessen som ikke kan betraktes som hyllevare. I forhåndsmeldingen er det oppgitt en fangstrate på prosent, men det rapporteres ikke hvor mye energitap en slik fangstrate vil medføre. En fangstprosess kan justeres slik at fangstraten blir høy på bekostning av et høyere energitap. Energitapet må derfor alltid rapporteres sammen med fangstraten. Ved rapportering av energitap må også påkrevd energi til komprimering, transport og lagring av CO 2 inkluderes. 5
6 Marked Dersom et kullkraftverk med CO 2 -fangst på Husnes skal bidra til en betydelig reduksjon av globale CO 2 -utslipp forutsetter dette at det er et betydelig marked for Sargas teknologi for CO 2 -rensing. Sargas teknologi er basert på Pressurised Fluidized Bed Combustion (PFBC), og fra flere hold hevdes det at marked for PFBC 2 er begrenset. En konsekvensanalyse bør derfor inneholde en markedsanalyse for å synliggjøre markedspotensialet for Sargas teknologi. 2 Dette ble blant annet hevdet av SINTEF på Teknas CO 2 -håndteringskurs i Trondheim 3-4 januar
Vi viser til miljøvernministerens invitasjon til en offentlig høring om Lavutslippsutvalgets utredning NOU 2006:18, Et klimavennlig Norge.
Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Oslo, 27. februar 2007 Høringsuttalelse Vi viser til miljøvernministerens invitasjon til en offentlig høring om Lavutslippsutvalgets utredning NOU 2006:18,
DetaljerRegjeringens målsetting. Statssekretær Anita Utseth (Sp) Oslo, 23. mars 2007
Regjeringens målsetting for CO 2 -fangst og -deponering Statssekretær Anita Utseth (Sp) Oslo, 23. mars 2007 Ambisiøse mål i energi- og miljøpolitikken Regjeringen vil opprettholde verdiskapingen i olje-
DetaljerKommentarer ifm. samråd om CO 2 -håndtering på Kårstø
OED Oslo, 30/01/2007 Kommentarer ifm. samråd om CO 2 -håndtering på Kårstø Vi viser til forespørsel på OEDs nettsider om kommentarer i forbindelse med Samråd om CO 2 - håndtering på Kårstø. Bellona vil
DetaljerVerdiskapning og Miljø hånd i hånd
Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger
DetaljerZEPs anbefaling: Bygg demoprosjekt!
Skyggegruppemøte, Oslo 27. november 2008 EUs planer for kommersialisering av CCS ZEPs anbefaling: Bygg 10-12 demoprosjekt! Aage Stangeland Miljøstiftelsen Bellona Dagens program 13.10 EU Demonstration
DetaljerLOs prioriteringer på energi og klima
Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det
DetaljerScenarier for globale CO 2 -utslipp og tiltak for å redusere utslippene
Scenarier for globale CO 2 -utslipp og tiltak for å redusere utslippene Dr. Aage Stangeland, Rådgiver i Bellona, e-post: aage@bellona.no, 26. Januar 27 Oppsummering Ifølge FN s klimapanel må globale CO
DetaljerTestsenteret for CO 2 på Mongstad Hva vil staten med det?
Testsenteret for CO 2 på Mongstad Hva vil staten med det? Statssekretær Anita Utseth, Næringskonferansen, Mongstad 4. september 2007 De store utfordringene Verden trenger mer energi samtidig øker utslippene
DetaljerRammebetingelser for innenlands bruk av naturgass
Rammebetingelser for innenlands bruk av naturgass Statssekretær Anita Utseth Enovas naturgasseminar 30. oktober 2006 Norge som miljøvennlig energinasjon Naturgass en viktig del av et miljøvennlig og diversifisert
DetaljerTekna CO 2 håndtering er vi i rute? Trondheim 8-9 januar 2009. Hvorfor Johansenformasjonen som mulig CO 2 -lager
Tekna CO 2 håndtering er vi i rute? Trondheim 8-9 januar 2009 Hvorfor Johansenformasjonen som mulig CO 2 -lager Odd Magne Mathiassen, Oljedirektoratet Transport og lagring av CO 2 fra Kårstø og Mongstad
DetaljerPå god vei til å realisere fullskala CO 2 -håndtering
På god vei til å realisere fullskala CO 2 -håndtering Gassnova SF er statens foretak for CO 2 -håndtering. Gassnova stimulerer til forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi ved å yte finansiell
DetaljerVeien til et klimavennlig samfunn
Veien til et klimavennlig samfunn Lavutslippskonferansen 9. oktober 2007 Finansminister Kristin Halvorsen 1 Klimautfordringen IPCCs 4. hovedrapport Temperaturen er økt 3/4 C siste 100 år. To neste tiår
DetaljerMyter og fakta om biodrivstoff
Myter og fakta om biodrivstoff Erfaringsseminar Klimasmart bruk av drivstoff i landbruket Kåre Gunnar Fløystad, Fagsjef i ZERO 11. august Bioenergi Hovedfordeler Reduksjon i klimagassutslipp Tilgang til
DetaljerKarbonfangst og lagring fra energigjenvinning av restavfall i Oslo. Pål Mikkelsen Direktør CCS, Fortum Oslo Varme
Karbonfangst og lagring fra energigjenvinning av restavfall i Oslo Pål Mikkelsen Direktør CCS, Fortum Oslo Varme 1 Klemetsrudanlegget Norges største energigjenvinningsanlegg Kapasitet: 350 000 t./år, 45
DetaljerHva gjør vi etter Mongstad?
Hva gjør vi etter Mongstad? Hvordan utvikle leverandør- og teknologiindustrien relatert til CCS? SINTEF-seminar 13. mars 2014 Adm. dir. Stein Lier-Hansen Norsk Industri Veikart for reduksjon av klimagasser
DetaljerRammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge
Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets
DetaljerGASSEN KOMMER TIL NORGE
GASSEN KOMMER TIL NORGE Kårstø Kollsnes Tjeldbergodden Nyhamna Melkøya Snurrevarden Risavika 1970+: Stortinget bestemmer at gassen skal ilandføres i Norge Friggfeltet åpner sept 1977 1987: Brundtland-kommisjonen
DetaljerKlima og skog de store linjene
Klima og skog de store linjene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Klimasmart landbruk, Rakkestad 15.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanel FNs klimapanels 5. hovedrapport viser
DetaljerGrønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.
Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar
DetaljerOcean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report
CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre
DetaljerHØRINGSSVAR- Forslag til endring i forskrift om kontroll av nettvirksomhet
Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Deres ref.: 201835963 Vår ref.: AS Vår dato: 12.10.2018 HØRINGSSVAR- Forslag til endring i forskrift om kontroll
DetaljerNORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet
NORSK GASS v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet Soria Moria Innenlands bruk av naturgass Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som
DetaljerArbeid med forvaltningsplan Nordsjøen - Skagerrak
Arbeid med forvaltningsplan Nordsjøen - Skagerrak Kort orientering om arbeidet Eksempler på utredninger Liv-Marit Hansen, Klif koordinator forvaltningsplan Nordsjøen/Skagerrak Helhetlig forvaltning av
DetaljerDel 1. Kommentarer til Utkast til Norges strategi for bærekraftig utvikling
Finansdepartementet, Økonomiavdelingen Akersgt. 40, Postboks 8008 Dep. 0030 Oslo 2007/1300//GGY 21.08.2007 Deres ref: Vår ref: Dato: Sak: Høringsuttalelse til 1. Utkast til Norges strategi for bærekraftig
DetaljerEndring av vedtak om tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for Sør-Norge Aluminium AS
Sør-Norge Aluminium AS Onarheimsvegen 54 5460 HUSNES Oslo, 06.09.2016 Deres ref.: Anne Helen Ripel Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/661 Saksbehandler: Helga Soppeland Larsen Endring av vedtak om tillatelse
DetaljerVindkraft i Larvik - Møte Larvik kommune. 10. desember 2018
Vindkraft i Larvik - Møte Larvik kommune 10. desember 2018 Hva dreier planene seg om? Larvik Vindkraftverk er et lite vindkraftverk med tre vindturbiner. Vindkraftverket er tenk plassert i et område vest
DetaljerModeller for realisering av CCS i Norge Innspill til et veikart
Modeller for realisering av CCS i Norge Innspill til et veikart SINTEF Seminar CCS 13 mars 2014 Nils A. Røkke klimadirektør SINTEF CCS et columbi egg i klimasammenheng CCS er billig CCS er gjørbart CCS
DetaljerCCS- barrierer og muligheter, hva må til?
CCS- barrierer og muligheter, hva må til? NTVA Energistrategimøte 14 oktober 2013 Dr. Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF 5 Spørsmål Hvorfor skjer det ikke i Europa? Hvorfor skjedde det i Norge men ikke
DetaljerÅrsrapport 2007 CLIMIT ( )
Årsrapport 2007 CLIMIT (2006-2009) Året 2007 I Norge planlegges fullskala anlegg for fangst og lagring av CO 2 på Kårstø og Mongstad. Begge steder vil CO 2 bli fanget i såkalte post combustion-anlegg der
DetaljerUttalelse til søknad og konsekvensutredning - Etablering av overføringsanlegg for kraft fra land til Johan Sverdrup-feltet - Statoil ASA
Norges vassdrags- og energidirektorat Boks 5091 Majorstua 0301 OSLO Oslo, 9.januar 2015 Deres ref.: 201201635-46 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/1976 Saksbehandler: Anne-G. Kolstad Uttalelse til
DetaljerGlobale utslipp av klimagasser
Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet
DetaljerFremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007
Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt
DetaljerKlimatiltak: CO 2 -lagring
Klimatiltak: CO 2 -lagring Er det egentlig noe man bør satse på? Anne Schad Bergsaker Universitet i Oslo G LOBAL OPPVARMING OG DRIVHUSEFFEKT K ILDER TIL CO2 Kilde: CO2CRC CO2 - FANGST OG LAGRING KORT FORTALT
DetaljerKlima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15
Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 postmottak@kld.dep.no Tillatelsesnummer 2013.0128.T Klage på avgjørelse hos miljødirektoratet. Endret tillatelse for SAR avd. Averøy om
DetaljerKarbonfangst fra avfall - i Oslo og verden. Avfall i nytt fokus Johnny Stuen
Karbonfangst fra avfall - i Oslo og verden Avfall i nytt fokus 29.3.17 Johnny Stuen Vi vil overlevere byen til neste generasjon i en bedre miljøtilstand enn vi selv overtok den Oslos bærekraftvisjon 50%
DetaljerGeologisk lagring av CO 2 som klimatiltak
Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak Asbjørn Torvanger, CICERO Senter for klimaforsking Renergi-konferansen Energi og miljø: Ja takk, begge deler, Oslo 1. november 2005 Motivasjon for lagring av CO
DetaljerLuft og luftforurensning
Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-
DetaljerHvorfor CO 2 -håndtering er en viktig strategi for å redusere globale CO 2 -utslipp
Bellona posisjonspaper: Hvorfor CO 2 -håndtering er en viktig strategi for å redusere globale CO 2 -utslipp Aage Stangeland, Bellona, 30 mai 2007 * Oppsummering I henhold til FNs klimapanel (IPCC) må globale
DetaljerRegjeringens arbeid knyttet til CO 2 -fangst, transport og lagring (CCS) anbefalinger
Statsminister Erna Solberg postmotta@smk.dep.no Kopi: postmottak@oed.dep.no, postmottak@kld.dep.no, postmottak@nfd.dep.no Deres ref: Vår ref: tht Dato: 8.5.2014 Regjeringens arbeid knyttet til CO 2 -fangst,
DetaljerHar du spørsmål kan du kontakte oss ved å sende e-post til eller ringe
Hedmark fylkeskommune Postboks 4404, Bedriftssenteret 2325 HAMAR Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Høringsinnspill til NOU 2015:15 Sett pris på miljøet Vedlagt følger brev fra Hedmark fylkeskommune.
Detaljer14. Desember 2005. Direktør Bjørn-Erik Haugan
14. Desember 2005 Direktør Bjørn-Erik Haugan Gassnova: senter for gasskraft med CO2 håndtering Underlagt Olje/ og Energidepartmentet Stiftet 1.1-2005 Gassteknologifond: 2 mrd, Stortinget 2004 CLIMIT: Samarbeid
DetaljerEnerginasjonen Norge i en klimapolitisk sammenheng
Energinasjonen Norge i en klimapolitisk sammenheng Odd Roger Enoksen Olje- og energiminister Klimaforum 29. mai Kilder til norske utslipp av CO 2 2004 Andre industriprosessar 18 % Kysttrafikk og fiske
DetaljerAgenda. Siri Danielssen Skogvold Gassnova SF Hva vil det si å være Statsforetak i forhold til Offentleglova og Arkivlova?
Agenda Siri Danielssen Skogvold Gassnova SF Hva vil det si å være Statsforetak i forhold til Offentleglova og Arkivlova? Gassnova SF Statens foretak for CO 2 -håndtering Virksomheten er underlagt Olje-
DetaljerLandanlegg. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Landanlegg Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/olje-og-gass/utbyggingslosninger-og-infrastruktur/landanlegg/ Side 1 / 5 Landanlegg Publisert 06.12.2012 av Miljødirektoratet
DetaljerHar karbonfangst en fremtid i kraftsektoren?
Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren? Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no IEA EU Norge Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren?
DetaljerRammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter
Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter Jens Jacob Kielland Haug 28 november, Radisson Blue Gardermoen Politiske ambisjoner på bioccs BioCCS Ingen egen politisk strategi per i dag CCS Regjeringsplattformen
DetaljerBiogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø
Biogass Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv Leif Ydstebø Oversikt foredrag - Hva er og hvordan dannes metan/biogass - Biogass og avfallsbehandling - Miljøgevinster ved anaerob behandling
DetaljerMiljø- og klimautfordringene kan løses! Karl Kristensen, Bellona Ung@miljø, 14. oktober 2015
Miljø- og klimautfordringene kan løses! Karl Kristensen, Bellona Ung@miljø, 14. oktober 2015 Globale trender Source: «The Impact Potential of The Sahara Forest Project a scenario towards 2050» Mer farlig
DetaljerHøring angående «Melding om planlagging av Buheei vindpark i Kvinesdal kommune» merknader fra Varde Velforening
Norges vassdrags og energidirektorat Attn: Hilde Aass Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Email: hiaa@nve.no / nve@nve.no Høring angående «Melding om planlagging av Buheei vindpark i Kvinesdal kommune» merknader
DetaljerTid for miljøteknologisatsing! Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Trondheim 16. januar 2007
Tid for miljøteknologisatsing! Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Trondheim 16. januar 2007 Industrien er løsningen og ikke problemet Fastlandsindustrien samlet har gjennom teknologiforbedringer redusert
DetaljerHVILKE LØSNINGER HAR POTENSIAL TIL Å MØTE SKIPSFARTENS KLIMAUTFORDRINGER?
HVILKE LØSNINGER HAR POTENSIAL TIL Å MØTE SKIPSFARTENS KLIMAUTFORDRINGER? Anders Valland Maritime Energy Systems, E&T, SINTEF Ocean Verdensflåten De små og mellomstore fartøy utgjør det største antallet
DetaljerVedtak om endring av tillatelse til drift av sorteringsanlegg for avfall på Gulskogen i Drammen kommune
Vår dato: 12.05.2015 Vår referanse: 2015/3001 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Saksbehandler: Irene Tronrud Norsk Gjenvinning AS postboks 567 Skøyen 0214 OSLO Innvalgstelefon: 32266819 Brevet er sendt
DetaljerHøring om Tildeling i Forhåndsdefinerte Områder 2019 (TFO 2019).
RÅD OG KUNNSKAPSBIDRAG FRA HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Olje- og Energidepartementet, Postboks 8148 Dep., N 0033 OSLO postmottak@oed.dep.no Deres ref: 19/326- Vår ref: 19/00720-2 Bergen, 30.04.2019 Arkivnr.
DetaljerHøringsuttalelse - Forslag til endringer i plandelen av plan-og bygningsloven - underretting om vedtak
UTVIKLINGSAVDELINGEN Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Vår dato: 09.12.2013 Vår referanse: 2008/564-89 Vår saksbehandler: Deres dato: 09.09.2013 Deres referanse: 13/2263 Hilde Reine, tlf.
DetaljerInnspill til arbeidet med kontrollstasjon for elsertifikatordningen
Deres referanse Vår referanse Dato DRC 21.06.2013 Norges Vassdrags og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Innspill til arbeidet med kontrollstasjon for elsertifikatordningen Vi viser til
DetaljerNOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport
NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport Jørgen Randers 4. oktober 2006 Lavutslippsutvalgets mandat Utvalget ble bedt om å: Utrede hvordan Norge kan redusere de nasjonale utslippene
DetaljerHøringsuttalelse til utredningsprogrammet for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning
Norsk Polarinstitutt Polarmiljøsenteret, 9296 Tromsø Oslo, 18/06/2003 Høringsuttalelse til utredningsprogrammet for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning Vi viser til brev av 28. april 2003 vdr.
DetaljerForskriftsteksten følger som vedlegg til høringsnotatet. 2. BAKGRUNN
HØRINGSNOTAT UTKAST TIL NYTT KAPITTEL I FORURENSNINGSFORSKRIFTEN OM MILJØSIKKER LAGRING AV CO 2 SAMT MINDRE ENDRINGER I AVFALLSFORSKRIFTEN OG KONSEKVENSUTREDNINGSFORSKRIFTEN 1. SAMMENDRAG Klima- og miljødepartementet
DetaljerFra: Nils Svensøy Sendt: :01:03 Til: Gjerdrum Postmottak Kopi: Berit Adriansen; Terje Brodal
Fra: Nils Svensøy (Nils@dineokonomer.no) Sendt: 26.09.2018 22:01:03 Til: Gjerdrum Postmottak Kopi: Berit Adriansen; Terje Brodal Emne: innspill i forbindelse med rullering av kommuneplanen Vedlegg: brev
DetaljerHØRINGS NOTAT NOU 2006:18 ET KLIMAVENNLIG NORGE MILJØVERNDEPARTEMENTET, POSTBOKS 8013 DEP, 0030 OSLO.
HØRINGS NOTAT NOU 2006:18 ET KLIMAVENNLIG NORGE TIL: FRA: MILJØVERNDEPARTEMENTET, POSTBOKS 8013 DEP, 0030 OSLO. PROSJEKTGRUPPA INDUSTRIELL CO2 FANGST VED BRUK AV BIOENERGI NORSKOG, AT-SKOG, FYLKESMANNEN
DetaljerSkogkulturens plass i klimapolitikken -Om klimatiltak i skog og de overordnede føringer fra FNs klimapanel, som grunnlag for norsk klimapolitikk
-Om klimatiltak i skog og de overordnede føringer fra FNs klimapanel, som grunnlag for norsk klimapolitikk Jon Olav Brunvatne, Vårsamling Elgstua Elverum 5. april 2016 Statsbudsjettet 2016 Over KLDs budsjetter:
DetaljerFra: Nils Svensøy Sendt: :02:54 Til: Gjerdrum Postmottak Kopi: Berit Adriansen; Terje Brodal
Fra: Nils Svensøy (Nils@dineokonomer.no) Sendt: 26.09.2018 22:02:54 Til: Gjerdrum Postmottak Kopi: Berit Adriansen; Terje Brodal Emne: Innspill til kommuneplan Vedlegg: brev Gjerdrum kommune vedr. uvidelse
DetaljerKommentarer til søknad fra Glencore Nikkelverk om fornyet utslippstillatelse, 2013/536, fra Naturvernforbundet i Vest-Agder
Kommentarer til søknad fra Glencore Nikkelverk om fornyet utslippstillatelse, 2013/536, fra Naturvernforbundet i Vest-Agder Generelt Naturvernforbundet i Vest-Agder setter stor pris på at Glencore Nikkelverk
DetaljerLandbrukets klimautfordringer
Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi
DetaljerSkagerrak CO 2 prosjekt
Skagerrak CO 2 prosjekt Gass- og energiteknologi, Langesund, 10. juni 2009 Hans Aksel Haugen og Dag Bjørnsen Tel-Tek CO 2 region Skagerrak Grenland Lysekil Stenungsund Ålborg Göteborg Värö bruk CO 2 -kildene
DetaljerVedtak om godkjennelse av rapport om kvotepliktige utslipp i 2005 og fastsettelse av gebyrsats.
Borregaard Ind. Ltd. Hjalmar Wesselsv 10 1721 SARPSBORG Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser
Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels
DetaljerSot og klimaendringer i Arktis
Sot og klimaendringer i Arktis Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/arktis/klima/sot-og-klimaendringer-i-arktis/ Side 1 / 6 Sot og klimaendringer i Arktis Publisert 15.05.2017
DetaljerCO2 Lagring på Norsk Kontinentalsokkel
CO2 Lagring på Norsk Kontinentalsokkel Project Director Eva Halland Oljedirektoratet, Norge ESO:s klimatseminarium 27.november 2018, Stockholm www.npd.no Beregnet CO 2 lagringskapasitet på Norsk Kontinentalsokkel
DetaljerFremskrittspartiet v/formann Siv Jensen Stortinget 0026 Oslo. Oslo 1. april 2008. Bellonas kommentarer til Frps klimaforslag i Dok. nr.
Fremskrittspartiet v/formann Siv Jensen Stortinget 0026 Oslo Oslo 1. april 2008 Bellonas kommentarer til Frps klimaforslag i Dok. nr. 8:97 Vi viser til brev mottatt i slutten av januar i år, der du skriver
DetaljerRegjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner
Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Takk for at vi fikk anledning til å gi Aker Kværners synspunkter i paneldebatten den 26. januar. Vårt innlegg
DetaljerSaksbehandler: rådgiver natur og miljø Kari-Anne Steffensen Gorset
Arkivsaksnr.: 17/704 Lnr.: 9259/17 Ark.: Saksbehandler: rådgiver natur og miljø Kari-Anne Steffensen Gorset Miljøpris i Lunner kommune Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: Forslag til miljøpriskriterier
DetaljerInnst. 261 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:48 S (2011 2012)
Innst 261 S (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument 8:48 S (2011 2012) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene
DetaljerEn helhetlig nasjonal plan for CO 2 -håndtering - starter med testing på Kårstø
En helhetlig nasjonal plan for CO 2 -håndtering - starter med testing på Kårstø Inge K. Hansen. 26.01.2007 Regjeringens samråd om CO 2 -håndtering på Kårstø Statsminister Jens Stoltenbergs nyttårstale
DetaljerNæringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling
Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling
DetaljerSlam karbonbalanse og klimagasser
Slam karbonbalanse og klimagasser Fagtreff NORVARs slamgruppe 19. April 27 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Noen betraktninger om slam sett i forhold til karbonbalanse og klimagassproblematikken Slam
DetaljerOppstartsnotat med utkast til planprogram: Kommunedelplan klima og energi
Arkivsak-dok. 18/02906-3 Saksbehandler Kristine Molkersrød Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for plan, miljø og teknikk 2016-2019 05.06.2019 Formannskapet 2015-2019 06.06.2019 Oppstartsnotat med utkast
DetaljerFra hestegjødsel til ressurs. Januar 2015
Fra hestegjødsel til ressurs Januar 2015 Norsk Biokraft - Energimessig utnyttelse av hestegjødsel fra 1000 til 3000 Tekniske beskrivelser av produksjonsprosessen Eksempel fra forprosjekt 1000 hester: Utfordring
DetaljerBKK utreder gasskraftverk tilrettelagt for CO2-rensing
BKK utreder gasskraftverk tilrettelagt for CO2-rensing Informasjon om BKKs melding til NVE om et gasskraftverk som mulig løsning for å styrke kraftsituasjonen i BKK-området. www.bkk.no/gass Melding til
DetaljerBÆRUM KOMMUNE PARK, LANDBRUK, NATUR OG KULTURVERN
BÆRUM KOMMUNE PARK, LANDBRUK, NATUR OG KULTURVERN Landbruks- Og Matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Dato: 17/200051/MAVO 25.09.2017 Høringssvar på endringer i reglene om
DetaljerCenBio- utsikter for bioenergi i Norge
Skog og Tre 2014 Gardermoen, 28. mai 2014 CenBio- utsikter for bioenergi i Norge Odd Jarle Skjelhaugen Nestleder CenBio Bioenergirelevante foresights Forskningsrådet 2005 Energi 2020+ Energieffektivisering,
DetaljerSkog som biomasseressurs
Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må
DetaljerInspeksjonsrapport: Inspeksjon ved Bio-El, Fredrikstad
INSPEKSJONSRAPPORT Bio-El, Fredrikstad AS Oslo, 30.september 2014 Habornveien 61 1630 Gamle Fredrikstad Deres ref.: Vår ref.(bes oppgitt ved svar): Kenneth Arnesen 2013/3447 Saksbehandler: Rune Aasheim
DetaljerKlimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk
Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement 3 Det kongelige landbruks- og matdepartement 4 Det kongelige landbruks-
DetaljerOslo, 16.04.2007. Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no. Høringsuttalelse klimakvoteloven
Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no Oslo, 16.04.2007 Høringsuttalelse klimakvoteloven Vi viser til utsendt forslag til endringer i klimakvoteloven fra MD, 15.03.07, med høringsfrist innen 16.04.07.
DetaljerSaksframlegg. Evje og Hornnes kommune
Saksmappe:2017/382 Saksbehandler:STL Dato:12.05.2017 Saksframlegg Evje og Hornnes kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 53/17 Plan- og bygningsrådet 01.06.2017 31/17 Kommunestyret 15.06.2017 Fastsetting av
DetaljerSt.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD
St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C
DetaljerRapport etter Fylkesmannens tilsyn av forbrenning med rene brensler ved Sykehuset i Vestfold HF, Bygg og eiendomsavdelingen, Tønsberg, den 6.2.
Sykehuset i Vestfold HF Bygg og Eiendomsavdelingen Henry Dallager Postboks 2168 3103 TØNSBERG Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Kristina Mørk Jacobsen 2014/322 05.05.2014
Detaljer-------------------------------------------------------------------------------------------- SFT
Trondheim Energiverk Fjernvarme AS Sluppenvegen 6 7037 TRONDHEIM Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post:
DetaljerInnspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package»
Til Samferdselsdepartementet postmottak@sd.dep.no Avaldsnes 5.3.2013 Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Norsk Energigassforening/Energigass Norge vil berømme departementet
DetaljerHar du ikke åpnet dokumentet i Altinn innen to døgn, blir det skrevet ut og sendt via Posten.
Telemark fylkeskommune Postboks 2844 3702 Skien Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO Vedr. Saknr. 15-14158 Dokumentnr. 15-14158-2 Vedlagt følger brev fra Telemark Fylkeskommune.
DetaljerFullskala transport og lagring av CO 2
Fullskala transport og lagring av CO 2 Status CO 2 forum 29\1\2008 Svein Eggen Gassnova Sigve Apeland Gassco Odd Magne Mathiassen OD Mandat desember 2006 OED gir med dette Gassco, Gassnova, OD og NVE sammen
DetaljerNåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?
Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars
DetaljerSamråd Oslo 26. januar, 2007
Statens senter for gasskraftteknologi underlagt olje- og energidepartementet Samråd Oslo 26. januar, 2007 Bjørn-Erik Haugan Direktør Gassnova Statens senter for gasskraftteknologi underlagt olje- og energidepartementet
DetaljerInnstilling til Miljøverndepartementet i gasskraftsak
Miljøverndepartementet Pb 8103 Dep. 0030 OSLO Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no
DetaljerKarbonfangst, transport og lagring
Karbonfangst, transport og lagring CCS «Carbon Capture and Storage» Arne Markussen, Polarkonsult AS East West Arena CCS Arne Markussen - 1 Carbon Capture and Storage East West Arena CCS Arne Markussen
DetaljerHvordan ser Naturvernforbundet på vindkraft i Norge og i Finnmark? Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet
Hvordan ser Naturvernforbundet på vindkraft i Norge og i Finnmark? Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet Hva ligger til grunn for vår vedtatte politikk? Norge bruker ca. 150 TWh fossil energi
DetaljerKOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober
KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for
DetaljerDato: 18. februar 2011
Dato: 18. februar 2011 Byrådssak 1089/11 Byrådet Høring: NOU 2010:10. Tilpassing til eit klima i endring. PEVI SARK-03-201001740-252 Hva saken gjelder: Miljøverndepartementet har sendt NOU 2010 "Tilpassing
DetaljerInspeksjonsrapport: Inspeksjon ved Norsk Gjenvinning Metall AS avd. Drammen Kontrollnummer: I.FMBU
Fylkesmannen i Buskerud NORSK GJENVINNING METALL AS AVD DRAMMEN Drammen, 19. mars 2018 Sota 11 3040 Drammen Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Sivert Eide 2018/1863 Saksbehandler: Andreas Røed
Detaljer