Høring - Ny antennepark og tilhørende infrastruktur i tilknytning til geodesiobservatoriet i Ny-Ålesund på Svalbard

Transkript

1 Sysselmannen på Svalbard Postboks Longyearbyen Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/ /8164 ARE-ES-KB Arkivkode: Høring - Ny antennepark og tilhørende infrastruktur i tilknytning til geodesiobservatoriet i Ny-Ålesund på Svalbard DN går ikke imot at det gis tillatelse til den omsøkte oppgraderingen av Statens kartverks geodesiobservatorium i Ny-Ålesund. Prosjektet har stor samfunnsmessig, sikkerhetsmessig og miljømessig nytteverdi. Det er imidlertid viktig å få åpent fram at utbygginga også får noen vesentlige, negative miljøkonsekvenser. Vi vil her særlig trekke fram inngrepet i det som er nærturterrenget til befolkningen i Ny-Ålesund, men også utvidelsen av det inngrepsnære området omkring byen. Det vises til brev av fra Sysselmannen, og til søknad, konsekvensutredning og andre dokumenter i saken. Sysselmannen ber om kommentarer til om utredningsplikten er oppfylt etter utredningsprogrammet, og til selve tiltaket som søknaden omfatter. Tiltaket Statens kartverk søker om å oppgradere Ny-Ålesund geodetiske observatorium med to nye antenner som skal erstatte dagens ene antenne. Det nye anlegget foreslås plassert på Brandalsletta, ca 1,5 kilometer nord for eksisterende installasjon. I tillegg til to antenner består tiltaket av atkomstvei og teknisk bygg. Geodesiobservatoriet er viktig for nøyaktig stedfesting av geografisk informasjon. Det fungerer som en infrastruktur for observasjoner, miljøovervåking, forskningsaktivitet, innhenting av satelittdata, mv. Tiltakshaver opplyser i søknaden at dagens antenne, som er fra 1993, ikke vil tilfredsstille krav til nøyaktige målinger framover, og at den derfor må skiftes ut. Når det gjelder lokalisering, har tiltakshaver konkludert med at den omsøkte plasseringen på Brandalsletta er det eneste realistiske alternativet. På grunn av sikkerhet for flytrafikken er det ikke ønskelig å plassere de nye antennene samme sted som den gamle. Tiltakshaver vurderer det som uaktuelt å plassere anlegget et annet sted på Svalbard. Innenfor arealplanområdet er det vurdert flere alternativer, men Brandalsletta er det eneste som er vurdert å ha tilfredsstillende forhold når det gjelder blant annet stabile grunnforhold, fri sikt og frihet for radiostøy. Besøksadresse: Tungasletta 2 Postadresse: Postboks 5672 Sluppen N-7485 Trondheim Telefon: Telefaks: Videokonf: Internett: E-post: Postmottak@dirnat.no Saksbehandler: Kristin Bodsberg Telefon:

2 DNs kommentarer til konsekvensutredningen Vår høringsuttalelse er basert på utredningene, planbeskrivelsen til arealplanen, og eget kjennskap til området. Generelt Utredningen framstår som oversiktlig og ryddig på flere måter. Vi vil blant annet bemerke at det er brukt god plass på å forklare prosjektet, noe som er viktig for et teknisk komplisert tiltak som dette. Vi fant imidlertid at det manglet en så sentral opplysning som lengden på den planlagte veien (1950 meter). DN mener også det burde vært lagt mer arbeid i å presentere gode og tydelige kart med angivelse av målestokk. Dette gjelder både et godt oversiktskart og gode detaljkart. Friluftsliv DN vurderer at det planlagte tiltaket vil komme i stor konflikt med lokalt friluftsliv, og vi mener at dette ikke kommer godt fram av konsekvensutredningen. Utredningen gir informasjon om området og bruken av det, men konkluderer ikke tydelig på at kvalitetene dette området har, forsvinner når det blir tatt i bruk til teknisk anlegg. Utredningsprogrammet angir et ganske omfattende krav om kartlegging av friluftslivet som grunnlag for å vurdere konsekvenser og avbøtende tiltak: Utredningen skal beskrive dagens friluftsbruk i utredningsområdet, herunder bruk av velferdshytter, den rekreasjonsmessige utøvelsen av jakt, fangst og fiske, og andre friluftsaktiviteter, med ferdselsmønster fordelt på sesonger. Området skal verdisettes mht deres verdi for friluftslivet, og sammenliknes med andre områder i nærområdet til Ny- Ålesund. Etter det vi kan se, er det ikke utarbeidet annen fagutredning på friluftsliv enn den som er presentert i konsekvensutredningen (kap ). Denne gir en kortfattet beskrivelse av friluftsområdet og aktivitetene, men mangler den detaljeringa som det er lagt opp til i utredningsprogrammet. Videre er sammenligningen med andre områder i nærområdet til Ny-Ålesund praktisk talt fraværende. Kunnskap om folks tilgang til alternative områder dersom ett friluftsområde blir berørt av utbygging, er sentral informasjon når man skal vurdere konsekvensene for friluftsliv. Den korte beskrivelsen av friluftsområdet og bruken av gir den mest essensielle informasjonen om Brandalsletta som friluftsområde, nemlig at området brukes mye til friluftsliv av fastboende og besøkende, at det er lett tilgjengelig til alle årstider, og at det inkluderer tre hytter som alle er mye besøkt. Utredningen burde her vært supplert med en analyse av områdets store opplevelseskvaliteter (landskapet, kulturminner, tilstedeværelsen av fugl). Den burde videre vært supplert med opplysninger om andre/alternative friluftsområder. Vi tenker her på informasjon som at områdene langs fjorden mot sørøst mangler tilsvarende rike opplevelseskvaliteter som man finnet på Brandalsletta, og at øvrig turterreng består av fjellområder som er tyngre tilgjengelig og mer krevende å oppsøke. Det som er realiteten er at befolkning og besøkende i Ny-Ålesund ikke har andre områder som fungerer som lett tilgjengelig nærturterreng. Etter utbygginga vil Brandalsletta totalt endre karakter, til et område preget av teknisk utbygging. Tiltaket får stor negativ konsekvens for nærfriluftslivet, spesielt i og med at det mangler alternative områder. Arealet kommer nok til å bli brukt som turterreng i framtida, men det avgjørende her er at naturpreget og de kvalitetene området har i dag, blir borte. I konsekvensvurderingen vil vi ikke tillegge 2

3 det vekt at området blir lettere tilgjengelig gjennom veibygging. Dersom man skulle ha laget en plan for videreutvikling av området etter friluftsfaglige kriterier, ville man neppe ha valgt å etablere en vei som bygger ned dagens turstier og skaper problemer for fuglelivet. Som friluftsområde blir ikke Brandalsletta tilført noe positivt gjennom det planlagte tiltaket. DN vurderer den framlagte konsekvensutredningen som svak på temaet friluftsliv. Vi vil likevel ikke foreslå tilleggsutredninger, men vi mener at DNs vurdering av konfliktnivået bør tas med i seinere dokumenter i saken. Det kan imidlertid være behov for supplerende undersøkelser i forbindelse med detaljprosjektering av anlegget. Selv om konfliktnivået er høyt, gir det likevel mening å planlegge tilpasninger og avbøtende tiltak for å ta hensyn til de som kommer til å fortsette å bruke området som utfartsområde. Ved valg av veitrasé bør det tas hensyn til turstier, og veien bør også anlegges på en minst mulig skjemmende måte. Konsekvensutredningen nevner kort at tiltaket vil få liten betydning for andre områder som benyttes til friluftsliv, annet enn visuelt. DN mener de visuelle virkningene av tiltaket for andre friluftsområder, er akseptable. Naturmangfold DN vurderer at konsekvensene for vegetasjon og dyreliv er utredet til det nivået man kan forvente for et tiltak av denne typen, også i et område der det er særskilt høye miljømål. Størst konfliktpotensial er knyttet til Brandalslagunen som funksjonsområde for fugl, med regional verdi (jf fagrapporten til konsekvensutredningen). Det må forventes endringer som følge av utbyggingen, men det er likevel positivt at det planlegges tilpasninger slik at tiltaket vil komme minst mulig i konflikt med et sårbart naturmiljø. Her tenker vi særlig på betydningen av antennene trekkes så langt tilbake fra lagunen som mulig. Landskap DN har ingen spesielle supplerende kommentarer til landskapsbeskrivelsene eller konsekvensvurderingene i fagutredningen om landskap. Konklusjonene fra fagutredningen (NINA) er imidlertid noe uryddig gjengitt i landskapskapitlet i hovedrapporten. DN vil presisere at fagrapporten skiller mellom konsekvenser for inngrepsfrie områder og for landskap, og videre at landskapsdelen av rapporten har en egen konklusjon som gjelder fjernvirkninger av tiltaket. Denne siste er ikke gjengitt i hovedrapporten. Fagrapporten vurderer nærvirkningen som middels negativ i hele tiltaksområdet, under forutsetning av skånsom anleggsdrift, mens fjernvirkningen av tiltaket vurderes som liten til middels negativ. Tiltakshaver har innhentet en supplerende landskapsanalyse, som dreier seg om en romlig avgrensning av landskapsrommet ved hjelp av digitale terrengmodeller. Denne betraktningsmåten høres interessant ut. Den er likevel vanskelig å kommentere når det dreier seg om en analyse som ikke er presentert og som ikke inngår i det materialet som er på høring. Det er ikke aktuelt å utvikle dette til et verktøy for å avgrense inngrepsfrie områder på Svalbard, slik tiltakshaver tar til orde for (s. 40). Kartleggingen av inngrepsfrie områder på Svalbard kommer til å bli bygd opp etter modellen som er brukt for fastlandet, og kommer ikke til å avvike vesentlig fra de prinsippene som er brukt der. Etter gjengivelsen av deler konklusjonen fra fagrapporten (nederst s. 41), føyer tiltakshaver til en kommentar (øverst s. 42) om at det er viktig å helhetsvurdere tiltaket ut fra at noe tyngre infra- 3

4 struktur må ha avstand til sentrumsområdet for å få de best egnede forhold. DN ser på dette som et innspill om en helhetsvurdering av søknaden, ikke en helhetsvurdering av de landskapsmessige konsekvensene, som jo er tema her. DN mener at både tiltakshaver, høringsparter, beslutningstakere og befolkning er tjent med at de negative miljøeffektene presenteres på en ryddig måte, uavhengig av hvilke begrensninger som er knyttet til lokaliseringen av tiltaket. Avsnittet følges av informasjon om landskapstilpasning, som også fortsetter på de følgende sidene. Det er positivt at det legges stor vekt på tilpasninger/avbøtende tiltak. Inngrepsfrie områder Inngrepsfrie områder (INON) er et deltema i fagrapporten om landskap. Temaet utredes uten at det er fastsatt kriterier for inngrepsfrie områder for Svalbard, med de forbehold som dette må innebære. Det som framkommer av tekst og kart, som en viktig miljøkonsekvens, er likevel at det inngrepsnære arealet rundt Ny-Ålesund brer seg utover som følge av dette tiltaket. DN understreker at det er viktig å skille mellom landskapsfaget og verktøyet som måler avstand til tyngre tekniske inngrep. Dette er i noen grad sammenblandet i oppsummeringa i hovedrapporten, jf også vår kommentar over. Tiltakshaver tar opp i en kommentar (s. 40) at det aktuelle utbyggingsområdet allerede er påvirket, på grunn av at det finnes en rekke installasjoner og spor etter aktivitet. De mener at området derfor framstår med en annen arealkarakteristikk enn den som framkommer av INON. Denne kommentaren kan oppfattes som en argumentasjon for å redusere betydningen av de nye inngrepene og dermed konfliktnivået med tiltaket. DN vil påpeke at de planlagte inngrepene har en helt annen, langt mer massiv karakter enn de eksisterende installasjonene. For øvrig pågår som tidligere nevnt et arbeid med å klassifisere hvilke inngrep som skal skille inngrepsnære soner fra inngrepsfrie soner på Svalbard. Konklusjon DN har påpekt en del svakheter i konsekvensutredningen. Vi ser ikke behov for at det må utarbeides tilleggsutredning som skal sendes på høring, men det kan være behov for ytterligere kartlegging som grunnlag for detaljprosjekteringen av tiltaket. DNs vurdering av søknaden Oppgradering av Ny-Ålesund geodetiske observatorium, med nye antenner og ny lokalisering, har betydning for sikkerhet, samfunn og næring. Sikre geografiske data vil være verdifullt for blant annet kvaliteten på klimaovervåking. Slik sett vil tiltaket ha betydning i arbeidet med de store og globale miljøutfordringene. Det oppgis i søknaden at den omsøkte plasseringen er den eneste aktuelle lokaliseringen på hele Svalbard. På dette grunnlaget kan vi vanskelig gå imot at søker får tillatelse til det omsøkte prosjektet. Vi vil imidlertid påpeke at tiltaket rent faktisk får noen vesentlige miljøkonsekvenser i området omkring Ny-Ålesund, som dels er mer betydelige enn det som framkommer av konsekvensutredningen. Vi vil her særlig trekke fram inngrepet i det som er nærturterrenget til befolkningen i Ny- Ålesund, men også utvidelsen av inngrepsnært område rundt Ny-Ålesund, jf. de politiske målene om å 4

5 opprettholde omfanget av villmarkspregete områder på Svalbard. Det er viktig at disse konsekvensene framkommer tydelig i beslutningsgrunnlaget. Med hilsen Direktoratet for naturforvaltning Elektronisk dokumentert godkjenning, uten underskrift Olav Nord-Varhaug e.f. fung. direktør Arealforvaltningsavd. Reidar Dahl seksjonssjef Kopi til: Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 5