Utgangspunktet for den jobben de
|
|
- Line Dalen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forvaltning av isbjørn på Svalbard Dag Vongraven og Eigil Movik Lokal forvaltning av en truet og fredet art som isbjørn går i stor grad ut på å hindre at den forstyrres av mennesker eller at mennesker skades. Utgangspunktet for den jobben de lokale forvaltningsmyndighetene må gjøre er i stor grad å hindre at mennesker og isbjørn kommer for nær hverandre, enten for å unngå at isbjørn blir forstyrret, eller for å unngå farlige situasjoner, hvor dyr, mennesker eller andre verdier kan bli skadet. Andre hovedoppgaver for den lokale forvaltningen av isbjørn på Svalbard er blant annet å minimalisere forstyrrelser i isbjørnens viktigste leveområder, infomere om hvordan hensyn kan tas og hvordan en skal opptre dersom en møter isbjørn. Sysselmannen på Svalbard (SMS) har hovedansvaret for den stedlige forvaltningen av isbjørn. Hos Sysselmannen finnes det både en miljøvernavdeling, en politiavdeling og en administrasjonsavdeling, alle med ulike oppgaver når det gjelder løpende isbjørnforvaltning. Miljøvernavdelingen har det generelle hovedansvaret for forvaltningen av naturmiljøet på Svalbard, slik fylkesmennenes miljøvernavdelinger har på fastlandet. Miljøvernavdelingen rapporterer til Klima- og miljødepartementet (KLD), mens politiavdelingen rapporterer til Justisdepartementet, og tar seg av etterforskning av potensielt straffbare forhold. På miljøsiden finnes i tillegg både Miljødirektoratet, som er mellomleddet mellom KLD og SMS, mens Norsk Polarinstitutt (NP) er et annet miljødirektorat, med hovedansvar for å skaffe tilveie kunnskap om isbjørn, slik at den kan forvaltes i tråd med nasjonale og internasjonale forpliktelser. Forvaltningsprinsipper og tiltak utarbeides både gjennom internasjonalt samarbeid, og gjennom nasjonale prosesser, som involverer hele forvaltningssystemet fra departement og nedover. I 2013 ble det vedtatt en nasjonal handlingsplan for isbjørn, utarbeidet i samarbeid mellom Miljødirektoratet, NP og SMS. Denne er ambisiøs og omfattende, og arbeidet med å sette handlinger ut i praksis er kostbart og vil ta tid. SMS og NP er de etatene som gjør jobben. Sysselmannen vurderer videre søknader om isbjørnforskning, filming av isbjørn og andre søknader relatert til Svalbardmiljøloven. Isbjørn, sjøis og klima På Svalbard gjelder Svalbardmiljøloven. Denne loven ble vedtatt i 2001, og var en følge av et årelangt arbeid for å gjøre Svalbard til et av de «best forvaltete villmarksområder i verden». Saksbehandleren i departementet som ga ord til det ambisjonsnivået norske myndigheter ønsket for forvaltningen av naturmiljøet på Svalbard i stortingsmeldingen om Svalbard som kom i 2000, ante nok ikke da i hvilken grad denne formuleringen skulle bli en norm for Svalbardforvaltningen. Omtrent samtidig med denne nye loven kom det internasjonale klimapanelet tredje rapport, hvor det for første gang ble fokusert på den betydning klimaoppvarmingen ville få for reduksjon av sjøisen i polområdene. Sjøis er hovedleveområdet for isbjørn og ringsel, isbjørnens byttedyr nummer en, og dette gjorde at isbjørnen ble et om mulig enda sterkere symbol for klimaendringenes påvirkning på miljøet i Arktis. Det faktum at isbjørnens leveområder krymper, og at flere og flere vil til Arktis for å få et glimt av «Kongen av Arktis», 20 Ottar (5): 20 25
2 forsterker behovet for et strengt vern av isbjørn og isbjørnens leveområder. Isbjørn i lovverket Forholdet til isbjørn på Svalbard anses altså så viktig at det er tatt direkte inn i lovteksten. I Svalbardmiljølovens 30 står følgende: «Det er forbudt å lokke til seg, forfølge eller ved annen aktiv handling oppsøke isbjørn slik at den blir forstyrret eller det kan oppstå fare for mennesker eller isbjørn.». I 30a står videre: Enhver som ferdes utenfor bosettinger, med unntak av tilreisende og fastboende som er med i organisert turopplegg, plikter å ha kunnskap om sikring mot isbjørnangrep. Det skal iverksettes nødvendige tiltak for å unngå fare for angrep fra isbjørn og for å kunne avverge et slikt angrep uten å skade eller avlive dyret. «Enhver som ferdes utenfor bosettinger, med unntak av tilreisende og fastboende som er med i organisert turopplegg, skal ha egnede midler for skremming og jaging av isbjørn. Sysselmannen kan gi nærmere regler om isbjørnsikring i forskrift.» Det finnes også en egen forskrift om leiropphold, hvor isbjørnsikring har fått et eget kapittel. I følge 4 skal alle som planlegger telting eller leiropphold på samme lokalitet i mer enn en uke melde Bjørn avlivet av Sysselmannen etter at den var skadeskutt av et tsjekkisk turfølge ved Fredheim 19. mars Foto: Arild Lyssand. 21
3 fra til Sysselmannen om dette. Dersom meldingen ikke gir en tilfredsstillende beskrivelse av eksempelvis isbjørnsikring, kan Sysselmannen i henhold til 4 kreve at dette ivaretas bedre. Det er videre laget en egen forskrift om turisme, feltopplegg og annen reisevirksomhet på Svalbard som også har som formål å ivareta sikkerheten, blant annet i forhold til isbjørn. Sysselmannen har også hjemmel i motorferdselsforskriftens 10 til å stenge spesielt viktige områder for ferdsel for å unngå forstyrrelse av dyrelivet, i denne sammenhengen spesielt for å unngå forstyrrelse av isbjørnbinner med unger. Våpen og skremmemidler Man ferdes ikke i isbjørnland uten våpen og effektive skremmemidler. Og, ferdes man først med våpen må man også vite hvordan man bruker det og være forberedt på å bruke det. I loven står det imidlertid ingenting om at det er et krav at man skal ha våpen når man ferdes på Svalbard, men det er et krav om at man skal «ha gjort seg kjent med informasjon og anbefalinger om nødvendige tiltak for å unngå fare for angrep fra isbjørn og for å kunne avverge angrep uten å skade eller avlive dyret». I tillegg stilles det som nevnt krav om at man skal ha egnede midler for skremming og jaging av isbjørn. Det er følgelig opp til den enkelte hvordan man velger å imøtekomme disse kravene. Forskrift om leiropphold på Svalbard har i 11, tredje avsnitt, følgende ordlyd: «Det skal være hensiktsmessige midler i leiren for skremming og jaging av isbjørn; for eksempel signalpistoler og -penner med blitsknall, signalskudd eller sirener». Det er viktig å merke seg at det i følge Sysselmannen ikke er tilstrekkelig bare å ha med seg rifle, men at man i tillegg skal ha med seg et egnet skremmemiddel, som signalpistol eller signalpenn, for å skremme og jage. Ved å bruke slike skremmemidler på et Bilde av bjørn som ble bedøvet og flyttet etter at den hadde vært inne ved bebyggelsen i Longyearbyen i oktober Foto: Eigil Movik. tidlig stadium i en konfrontasjon med isbjørn kan man forhåpentligvis unngå å bruke våpen til selvforsvar. Rifle anses primært som et forsvarsmiddel, ikke som et godt egnet skremmemiddel. Sysselmannens erfaring er at isbjørn ofte ikke blir skremt av rifleskudd alene. En forklaring på dette kan være at isbjørner ofte opplever støy fra kalving av isbreer som kan ligne på skudd, og med bakgrunn i dette ikke blir skremt av rifleskudd. Turister og leiropphold De seinere årene har det blitt enklere og billigere for turister å komme seg til Svalbard. Samtidig opplever man også at klimaendringer medfører at fjorder som tidligere var isdekte nå har et redusert isdekke som legger seg seinere og går tidligere enn før. Disse fjordene er yndede reisemål for turister, da de ofte også har spektakulære brefronter. I fjordene og foran brefrontene lever ringselen. Ringselen er isbjørnens favorittmat og er den eneste selarten som lever inne i fjorder med fastis, siden de har evnen til å lage pustehull i isen ved bruk av klørne på framsveivene. På våren kaster/føder de ungen i snøhuler som de graver ut i snølaget over isen. Slike snørike områder finner de ofte rundt rester av is som har kalvet fra brefrontene. Derfor er det gode forekomster av selunger foran brefrontene. Disse utgjør en svært viktig matkilde for isbjørn på våren og har stor betydning for isbjørnens overlevelse i møte med sommer- og høstmåneder med lite tilgang på mat. 22
4 Å få se isbjørn er som tidligere nevnt for mange et viktig mål med å dra til Svalbard, og i tider med mindre is og et økende antall turister oppstår ofte en arealkonflikt mellom isbjørn og mennesker på sjøisen foran brefrontene. Svalbardmiljøloven er som tidligere nevnt helt klar: «Det er forbudt å lokke til seg, forfølge eller ved annen aktiv handling oppsøke isbjørn slik at den blir forstyrret eller det kan oppstå fare for mennesker eller isbjørn.» Det er derfor viktig at Sysselmannen er tilstede og fører oppsyn med at loven etterleves. I tillegg til å observere blir det også brukt tid på å informere publikum om både lovverk og isbjørn, samt at man ved enkelte anledninger også gir publikum anledning til å observere bjørn gjennom teleskopet for å unngå at de beveger seg for nærme. Erfaringene fra oppsynsturene blir også brukt som viktige innspill i videre vurderinger for å unngå forstyrrelser av isbjørn. Som tidligere nevnt finnes det en egen forskrift om leiropphold, som man bør kjenne om man skal ut i terrenget på Svalbard. Et av formålene med denne forskriften er å ivareta sikkerheten til isbjørn. For den som planlegger å slå leir kan det være greit å ta med seg at Sysselmannen mener, med bakgrunn i erfaringer fra uheldige hendelser, at snublebluss i mange tilfeller gir for dårlig beskyttelse og anbefaler at våken vakt benyttes som isbjørnsikring i teltleirer. Bakgrunnen for dette er at det ofte viser seg at snublebluss blir montert feil, og ikke fungerer som de skal. Isbjørn nær bosettinger Politiet har hovedansvaret for å ivareta sikkerheten til befolkningen når isbjørn er i nærheten av bosettinger. I de fleste tilfeller drives bjørnen bort fra bosettingen med de midler som anses som mest hensiktsmessige (bil, helikopter og snøskuter). Dette gjøres gjennom et samarbeid mellom politi- og miljøvernavdelingen. Tidligere har nærgående bjørner i sjeldne tilfeller blitt avlivet av sikkerhetshensyn. I dag skjer dette kun i nødstilfeller. Så langt det er mulig forsøker man å unngå at bjørnen må avlives. Håndtering av isbjørn som kommer for nært folk kan derfor i mange tilfeller være svært ressurskrevende. Som et eksempel på dette kan vi bekrive et besøk av isbjørn i Longyearbyen i oktober På morgenen onsdag den 15. oktober ble det observert en isbjørn ved hundegården rett i utkanten av Longyearbyen. Sporene viste at den om natten hadde vært helt inne mellom husveggene i ytterkant av bosettingen. Bjørnen ble jaget bort ved hjelp av knallskudd fra signalpistol og deretter drevet videre bort fra bosettingen med helikopter. Torsdag den 16. oktober var imidlertid bjørnen tilbake igjen og ble observert liggende på iskanten bare noen få Bjørnespor ved bebyggelsen i Longyearbyen i oktober Foto: Bjarte Benberg. hundre meter fra hundegården. Av hensyn til befolkningens sikkerhet ble det da besluttet å bedøve og flytte bjørnen. Været var dårlig denne dagen slik at bruk av helikopter til selve bedøvningen var uaktuelt. Det ble derfor besluttet å bruke snøskuter til å komme på «skuddhold» av bjørnen. Norsk Polarinstitutts lokale representant stilte med bedøvelsesgevær og satt bakpå en skuter som ble ført av en av Sysselmannens miljøvernrådgivere. For å ivareta sikkerheten ble det også sendt ut to personer fra politiet på hver sin snøskuter. Bjørnen ble bedøvet og deretter fløyet med helikopter til Kinnvika på Nordaustlandet, ca. 210 kilometer nord for Longyearbyen. For 23
5 at den skulle kunne kjennes igjen ble den merket med id-nummer tatovert på innsiden av leppa, øremerker, stor L på baken og en gps-sender (som falt av etter en kort stund). Bjørnen har, så langt forfatterne har informasjon om, ikke blitt sett siden. Konflikter mellom isbjørn og mennesker Flere internasjonale studier har vist at antallet konflikthendelser mellom isbjørn og mennesker synes å øke. Årsaken til dette er foreløpig dårlig belyst, men det er grunn til å anta at klimaoppvarming og lengre isfrie perioder må ta noe av skylda. På Svalbard har det så langt hovedsakelig blitt samlet informasjon om hendelser som har endt med at isbjørn og mennesker har måttet bøte med livet. Konflikter er imidertid mer enn kun de hendelser som får fatal utgang. Konflikter inkluderer også de episodene som kunne ha endt tragisk, men som avverges ved at man klarer å skremme bjørnen, eller at episoden ebber ut av andre årsaker. Å skaffe informasjon om denne typen hendelser er viktig, for å kunne finne mønstre og årsakssammenhenger. Forvaltning på Svalbard innebærer også å informere om slike forhold, og oppmuntre fastboende og besøkende til å være observante og informere om eventuelle hendelser. Informasjon om alle interaksjoner mellom mennesker og isbjørn skal nå etterhvert legges inn i en ny database som kalles PBHIMS (Polar Bear Human Information Management System). PBHIMS er et initiativ satt i gang av partsnasjonene til Isbjørnavtalen av Det er et håp om at en slik sirkumpolar database med tiden vil kunne gi noen svar på årsaken til et økt antall hendelser mellom mennesker og isbjørn, og hva som kan gjøres for å begrense slike hendelser. Når liv går tapt I perioden finnes det opplysninger om 126 tilfeller hvor bjørn har måttet bøte med livet, mens fem mennesker har mistet livet, og ni har blitt skadet. Når det tragiske skjer at menneskeliv går tapt settes automatisk et stort apparat i sving. Sysselmannens folk er alltid først på stedet for hendelsen. Ved siden av å ta seg av kommunikasjon med pårørende til den eller de omkomne og eventuelt skadde, setter man i verk etterforskning for å bringe på det rene alle detaljer rundt det som har skjedd. Har det skjedd noe ulovlig? Er det noen som må stilles til ansvar? Er det et hendelig uhell eller har noen vist uforstand? Man forsøker uansett å dra maksimalt med lærdom fra slike ulykksalige hendelser for å forsøke å gjøre mest mulig for å hindre at det skjer igjen. Statistikken forteller oss at det gjennomsnittlig drepes omtrent tre isbjørner per år som følge av konfrontasjoner mellom mennesker og isbjørn. Når Sysselmannen får meldinger om slike hendelser, rykker represen- Tsjekkisk teltleir ved Fredheim mars 2015: Bjørnen angrep person i telt til høyre i bildet. Foto: Arild Lyssand. 24
6 tanter for politi- og miljøvernavdelingen ut. Dersom det er meldt om personskader, blir det med lege ut i tillegg. Dersom hendelsen medfører en død isbjørn, blir denne rutinemessig obdusert av personell fra Norsk Polarinstitutt og Sysselmannen. Under disse obduksjonene tas det også prøver som fordeles til relevante forskningsinstitusjoner. Det har forekommet tilfeller der bjørn har dødd som følge av uheldige hendelser under bedøving utført i forskningens tjeneste. I slike tilfeller blir det rekvirert veterinær fra fastlandet som gjennomfører obduksjonen. I alle tilfeller der isbjørn dør som følge av hendelser mellom mennesker og bjørn blir det rutinemessig opprettet sak med påfølgende politietterforskning. Et isbjørnangrep Et ferskt eksempel på hendelse med isbjørnangrep skjedde den 19. mars i år (2015). På morgenen fikk vakthavende hos Sysselmannen telefon om at et tsjekkisk følge som lå i teltleir ved Fredheim ca. 33 km i luftlinje nordøst for Longyearbyen hadde blitt angrepet (se bilder side 21 og 24). Meldingen gikk ut på at bjørnen hadde kommet seg gjennom snubleblussene som var satt opp rundt leiren uten at disse hadde gått av. Deretter hadde den tatt seg inn i et telt og prøvd å trekke en person som lå i soveposen ut av teltet. Mens dette pågikk hadde en person i naboteltet kommet ut og avfyrt tre skudd med revolver mot bjørnen. Den hadde da forlatt området og beveget seg ned mot sjøen. Meldingen gikk ut på at personskadene var moderate. Sysselmannen rykket ut med to politifolk og en miljøvernrådgiver samt en lege fra sykehuset. Da helikopteret ankom leiren ble det konstatert blod i sporene etter bjørnen. Meldingen gikk ut på at det var avfyrt tre revolverskudd mot bjørnen fra kort hold. Denne informasjonen sammen med observasjon av bevegelsesmønsteret til bjørnen gjorde at man besluttet å avlive den. Den ble avlivet fra helikopter. Deretter ble det foretatt grundige oppmålinger og avhør av de involverte. Bjørnen ble fraktet inn til Longyearbyen der den ble obdusert av personell fra Norsk Polarinstitutt og Sysselmannen samme kveld. Under obduksjonen ble det konstatert at bjørnen kun var truffet med ett revolverskudd, men at skadene ville vært dødelige. Med hjemmel i Svalbardmiljølovens 94 avgjør Sysselmannen til slutt hvordan skinn fra bjørner som blir drept på Svalbard skal disponeres. Hovedregelen i slike saker er at skinnene auksjoneres ut på den årlige TV-aksjonen der inntektene fra salget går til veldedige formål. Hvordan ferdes man i isbjørnland? Vær godt forberedt. Skaff deg informasjon om regler og de områdene du tenker å besøke. Våpen og skremmemidler er ikke bare til pynt. Det hjelper lite å ha våpenet på ryggen hvis du ikke vet hvordan det fungerer. Gå på skytebanen og øv før avreise. Du må være i stand til å ta beslutninger og sette disse ut i livet i en eventuell nødvergesituasjon. Snakk med erfarne folk som kjenner bjørn og vet hva de snakker om. Hvis man bruker fornuften og forbereder seg så godt som mulig så er man rimelig sikker på å få en flott tur på Svalbard, og er du heldig kan du kanskje få et glimt av Kongen av Arktis, helst på avstand. Dag Vongraven er seniorrådgiver ved Norsk Polarinstitutt, hvor han har jobbet siden Han har en cand.scient. i biologi fra NTNU fra 1988, og jobber for tiden med en doktorgrad på internasjonal isbjørnforvaltning. Han har siden 2010 vært leder av IUCN/Polar Bear Specialist Group, en internasjonal gruppe av eksperter på isbjørn, som er rådgivere til partssamarbeidet under Isbjørnavtalen av 1973 (se neste artikkel). E-post: dag.vongraven@npolar.no Eigil Movik er utdannet biolog fra Universitetet i Oslo og har siden 1992 jobbet innen offentlig miljøforvaltning på både kommunalt og fylkesnivå. Fra august 2013 til september 2015 har han jobbet som seniorrådgiver i natur- og artsforvaltning hos Sysselmannen på Svalbard. En av arbeidsoppgavene i denne jobben var lokal forvaltning av isbjørn på øygruppen. E-post: eigil.movik@skien.kommune.no 25
NÅR DU FERDES PÅ SVALBARD INFORMASJON TIL TURISTER OG TILREISENDE. Informasjon om svalbardmiljøloven med forskrifter
Svalbardmiljøloven ble gjort gjeldende fra 1. juli 2002. Loven er en rammelov som utfylles av en rekke forskrifter bl.a.: Forskrift om høsting Forskrift om leiropphold Forskrift om ferdsel med motorkjøretøy
DetaljerForskningsveileder. I noen verneområder er det ferdselsforbud hele eller deler av året.
Forskningsveileder 1. Registrering i Research in Svalbard-databasen Du må registrere det planlagte prosjektet i Svalbard Science Forums RIS-database før du søker Sysselmannen om tillatelse. I søknaden
DetaljerTar du flyet til Longyearbyen skal
Isbjørn og folk på Svalbard Ian Gjertz Noen dyrearter har en helt spesiell plass i folks bevissthet. De er karismatiske, er lett gjenkjennelige og har gjerne hatt stor økonomisk eller historisk betydning.
DetaljerStandardskjema for møter mellom isbjørn og mennesker på Svalbard
Standardskjema for møter mellom isbjørn og mennesker på Svalbard Møter er herved definert som en hendelse hvor de involverte må gjøre noe aktivt for å løse konflikten ved å trekke seg tilbake, skremme
DetaljerUtgitt av Norsk Polarinstitutt Trykt i januar 2005 ISBN 82-7666-216-1. Foto: T. I. Karlsen
Isbjørn på Svalbard Innhold Side Forsiktighetsprinsippet.........................3 Isbjørn på Svalbard............................3 Isbjørn og mennesker..........................4 Isbjørnens biologi..............................7
DetaljerTA VARE PÅ SVALBARDNATUREN
TA VARE PÅ SVALBARDNATUREN INFORMASJON TIL FASTBOENDE Informasjon om svalbardmiljøloven med forskrifter Ta vare på svalbardnaturen Svalbardmiljøloven med tilhørende forskrifter er det viktigste miljøregelverket
DetaljerHva skjedde med isbreen?
Hva skjedde med isbreen? 1 Isbredetektiven NORDENSKIÖLDBREEN 1896-2015 Oppdrag: Nordenskiöldbreen 1896-2015 Sted: Nordenskiöldbreen, Adolfbukta, Billefjorden, Svalbard Hendelse: Mistenkelige spor observert
DetaljerLast ned Uten nåde - Birger Amundsen. Last ned. Forfatter: Birger Amundsen ISBN: Antall sider: 377 Format: PDF Filstørrelse: 15.
Last ned Uten nåde - Birger Amundsen Last ned Forfatter: Birger Amundsen ISBN: 9788241910524 Antall sider: 377 Format: PDF Filstørrelse: 15.13 Mb Det er umulig å vite hvordan en isbjørn vil reagere i møte
DetaljerHva kan vi gjøre for å ta vare på isbjørnen? Sirkumpolar og nasjonal innsats. Andreas B. Schei, Miljødirektoratet, 21.09.15
Hva kan vi gjøre for å ta vare på isbjørnen? Sirkumpolar og nasjonal innsats Andreas B. Schei, Miljødirektoratet, 21.09.15 1. Isbjørnavtalen Historisk bakgrunn På midten av 1960-tallet hadde flere isbjørnbestander
DetaljerSysselmannens retningslinjer for våpen og beskyttelses- og skremmemidler mot isbjørn
Sysselmannens retningslinjer for våpen og beskyttelses- og skremmemidler mot isbjørn Vedtatt og trer i kraft 12. oktober 2015 i medhold av lov 9. juni 1961 nr. 1 om skytevåpen og ammunisjon m.v. (våpenloven)
DetaljerRammebetingelser for miljøvernforvaltningen på Svalbard. Guri Tveito Miljøvernsjef Sysselmannen på Svalbard
Rammebetingelser for miljøvernforvaltningen på Svalbard Guri Tveito Miljøvernsjef Sysselmannen på Svalbard Politiske rammer fra Storting og Regjering Juridiske rammer Svalbardtraktaten Svalbardmiljøloven
DetaljerSAMMEN BEVARER VI SVALBARD- MILJØET
SAMMEN BEVARER VI SVALBARD- MILJØET Informasjon om Svalbards miljøvernfond Kjære besøkende For få år siden var det bare gruvearbeidere og fangstfolk som kom til Svalbard. Nå er dette unike villmarksområdet
DetaljerHøring av midlertidig endring av forskrift om motorferdsel på Svalbard 8 i 2019
Visit Svalbard AS Vår dato: 30.01.2019 19/00121-2 Vår ref:(bes oppgitt ved svar) Høring av midlertidig endring av forskrift om motorferdsel på Svalbard 8 i 2019 Sysselmannen på Svalbard sender på høring
DetaljerSel i Arktis. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6
Sel i Arktis Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/arktis/sel-i-arktis1/ Side 1 / 6 Sel i Arktis Publisert 11.05.2017 av Norsk Polarinstitutt I Barentshavet samt på Svalbard
DetaljerTILDELINGSBREV 2016 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND
TILDELINGSBREV 2016 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. PRIORITERINGER FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND I 2016... 3 3. RESULTATKRAV TIL SVALBARDS MILJØVERNFOND FORDELT PÅ
DetaljerForslag om endringer i forskrift om motorferdsel pa Svalbard, 8 andre ledd, ny bokstav c)
Forslag om endringer i forskrift om motorferdsel pa Svalbard, 8 andre ledd, ny bokstav c) 1. Innledning Sysselmannen foreslår å endre motorferdselforskriften 8, 2. ledd ved ny bokstav c), slik at tilreisende
DetaljerIsbjørn. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Isbjørn Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/isbjorn/ Side 1 / 5 Isbjørn Publisert 20.08.2015 av Faglig forum og overvåkingsgruppen Isbjørn (Ursus maritimus) er
DetaljerIsbjørnens nærmeste slektning er
Isbjørnen og et klima i endring Jon Aars og Øystein Wiig Isbjørnen er avhengig av sjøisen. Der finner den mat, og den bruker isen til å vandre mellom ulike leveområder. Her diskuterer vi hva vi vet om
DetaljerVelkommen til jegerprøvekurs 20. Arrangør:
Velkommen til jegerprøvekurs 20 Arrangør: Jegerprøveinstruktør Navn: Mobil: E-post: Informasjon 30 timer kurs: - Teori - Praktiske øvelser - Artskunnskap - Opplæring i fangst - Rifle- og hagleskyting -
DetaljerStatus for forekomst av isbjørn i Barentshavet sørøst
Status for forekomst av isbjørn i Barentshavet sørøst Konsekvensutredning for Barentshavet sørøst Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og energidepartementet Åpningsprosessen
DetaljerMoskus. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6
Moskus Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/moskus/ Side 1 / 6 Moskus Publisert 03.04.2017 av Miljødirektoratet Moskus er en fremmed art, men truer verken økosystemer
DetaljerLovvedtak 29. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 75 L (2011 2012), jf. Prop. 147 L (2010 2011)
Lovvedtak 29 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 75 L (2011 2012), jf. Prop. 147 L (2010 2011) I Stortingets møte 12. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer
DetaljerDispensasjon for frakt av utstyr og personell i sammenheng med vedlikehold av grensegjerde Norge-Finland sør for Somajávri.
NASJONALPARKSTYRET REISA NASJONALPARK RÁISDUOTTARHÁLDI LANDSKAPSVERNOMRÅDE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/4441-3 Saksbehandler: Rune Benonisen Dato: 23.06.2016 Utvalg Utvalgssak Møtedato Reisa nasjonalparkstyre
DetaljerS S ys y s s elm s a e n l nen m p a å n Sva n l e ba n rd
Sysselmannen på Svalbard Innhold 2-3 Sysselmannen på Svalbard 4-5 Miljøvern 6-7 Politi og påtale 8-9 Andre gjøremål 10 Satsingsområder 11 Materielle ressurser 12 Om Svalbard Sysselmannen er regjeringens
DetaljerTILDELINGSBREV 2015 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND
TILDELINGSBREV 2015 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. PRIORITERINGER FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND I 2015... 3 3. BUDSJETT OG FULLMAKTER... 4 3.1 TILDELING OG BUDSJETTFORUTSETNINGER...
DetaljerHøringsuttalelse angående søknad om/etablering av næringshytter
Til Sysselmannen på Svalbard Longyearbyen 24/1-2018 Høringsuttalelse angående søknad om/etablering av næringshytter Vi viser til høringen om etablering av næringshytter og ønsker med dette å rette fokus
DetaljerFylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt
DetaljerEttersøk av skadet storvilt
Ettersøk av skadet storvilt Froland kommune Øyvin Froland Lovverk Jakt skal utøves på en human måte. Viltet skal avlives så raskt som mulig ved skadeskyting. Dette er primært en oppgave for jeger og jaktlag,
Detaljer- Oppgaver og plikter er ikke forskriftsfestet. - Hver enkelt deltaker er ansvarlig for sine handlinger
Viltloven (jaktlederen) 26a. Det skal utpekes en jaktleder Men.. - Oppgaver og plikter er ikke forskriftsfestet. - Hver enkelt deltaker er ansvarlig for sine handlinger Jaktlederen bør - Koordinere jakta
DetaljerOrdet telemetri er satt sammen
Innsikt fra telemetri før og nå Benjamin Merkel og Karen Lone Ved å bruke telemetri kan vi lære mye om isbjørnens arealbruk og biologi. Det er også et viktig verktøy for å overvåke arten og forstå hvordan
DetaljerTILDELINGSBREV 2017 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND
TILDELINGSBREV 2017 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. OVERORDNEDE PRIORITERINGER FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND... 3 3. NASJONALE MÅL, PRIORITERINGER, STYRINGSPARAMETERE
DetaljerRetningslinjer for sikkerhet ved feltarbeid og tokt
Retningslinjer for sikkerhet ved feltarbeid og tokt Kriss Rokkan Iversen, stipendiat Norges Fiskerihøgskole 27/02-08 Universitetet i Tromsø 1 Outlines 1. Formaliteter 2. Generelle regler 3. Særskilt farlig
DetaljerTILDELINGSBREV 2018 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND
TILDELINGSBREV 2018 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. OVERORDNEDE PRIORITERINGER FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND... 3 3. NASJONALE MÅL, PRIORITERINGER, STYRINGSPARAMETERE
DetaljerSammen bevarer vi miljøet på Svalbard. Anne-Line Pedersen, nestleder i styret for Svalbards miljøvernfond
SVALBARDS MILJØVERNFOND Sammen bevarer vi miljøet på Svalbard Anne-Line Pedersen, nestleder i styret for Svalbards miljøvernfond Om fondet Opprettet i 2007 Økonomisk virkemiddel i miljøvernarbeidet på
DetaljerDrone og nattkikkert med mer. Lovlig bruk av ny teknologi v/seniorrådgiver Arild Sørensen
Drone og nattkikkert med mer. Lovlig bruk av ny teknologi v/seniorrådgiver Arild Sørensen Teknologi og jakt Hva er jaktutøvelse? Slik en politiker ser det Etikk og moral vs. Lover og forskrifter Har vi
DetaljerBeredsskapsplan for. Mikroflyklubben. Til bruk ved ulykker og kriser
Beredsskapsplan for Mikroflyklubben Til bruk ved ulykker og kriser Generelt om beredskap og informasjon. 1.1 Hvorfor er beredskap så viktig? Alle organisasjoner vil før eller siden bli berørt av ulykker,
DetaljerVernet natur? Hva er det og hvorfor er den det? Hva må vi passe på? Olav Thøger Haaverstad Klima- og miljøvernavdelingen
Vernet natur? Hva er det og hvorfor er den det? Hva må vi passe på? Olav Thøger Haaverstad Klima- og miljøvernavdelingen 19.03.2019 Naturforvalter Olav Skogverner Naturbruker Bonde Jeger Hundeeier Rovviltforvalter
DetaljerS S yss ys elm s a e n l nen på Sv mann alb e a n rd
Sysselmannen på Svalbard Innhold 2-3 Sysselmannen på Svalbard 4-5 Miljøvern 6-7 Politioppgaver 8-9 Andre gjøremål 10 Satsingsområder 11 Transportmidler og utstyr 12 Om Svalbard Sysselmannen er regjeringens
DetaljerNy forlengelse av skadefellingstillatelse på en ulv i Hole, Ringerike, Jevnaker, Gran og Lunner kommune
Landbrukskontoret på Hadeland postmottak@gran.kommune.no Deres referanse «REF» Dato 16.07.2018 Vår referanse 2018/3072-26 433.52 HKL Saksbehandler Harald Klæbo, tlf. 61 26 60 56 Avdeling Miljøvernavdelingen
DetaljerReisebrev fra Alaska:
Reisebrev fra Alaska: 26. Juni 2013 sto fire reiselystne karer klare til avreise på Gardermoen, med nyinnkjøpt utstyr og våpen. Ett og ett halvt år med planlegging hadde kulminert i denne dagen og vi var
DetaljerAktivitetsplan Vinter B Svalbard 2015 / 2016
Aktivitetsplan Vinter B Svalbard 2015 / 2016 Aktivitetskveldene er hver mandag kl. 19.00, og går over 2-2,5 timer. Alle aktiviteter starter i LRKH sine lokaler i sjøgarasjen. Man kan komme på enkelte kvelder,
DetaljerMøteinnkalling. Arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre. Utvalg: Dato: Tidspunkt: 13:00
Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Arbeidsutvalget for Dovrefjell nasjonalparkstyre Epostmøte Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 13:00 Dato og tidspunkt over er svarfrist for medlemmene. Bruk «Svar til alle». 7.5.2015
DetaljerMøteinnkalling AU 2/2018 April
Utvalg: Møtested: e-post/ Telefon Dato: 20.04.2018 Tidspunkt: Møteinnkalling AU 2/2018 April Varangerhalvøya nasjonalparkstyre - Arbeidsutvalget Saksliste Utvalgssaksnr ST 27/2018 Innhold Lukket Arkivsaksnr
DetaljerTilrådning om uttak av moskus på Dovrefjell
Miljødirektoratet Postboks 5672 Torgarden 7485 TRONDHEIM Vår dato: 15.10.2018 Deres dato: Vår ref.: 2018/5866 Deres ref.: Tilrådning om uttak av moskus på Dovrefjell Fylkesmennene i Oppland, Møre og Romsdal
DetaljerInnhold. Isbjørnsikkerhet 2. Valg av leirplass 5. Breferdsel 8. Kajakkferdsel 20. Forskrift om turisme og annen reisevirksomhet på Svalbard 29
29.01.2010 Teori Bakgrunn Vinterfelt Kurs Side 1 av Innhold Hva side Isbjørnsikkerhet 2 Valg av leirplass 5 Breferdsel 8 Kajakkferdsel 20 Forskrift om turisme og annen reisevirksomhet på Svalbard 29 Forskrift
DetaljerIK/kvalitetsplan rammeverk Fredrikstad Seafoods AS
70 IK/kvalitetsplan rammeverk Fredrikstad Seafoods AS 1.0 Formål og omfang: 1.1 Dokumentet skal beskrive oppbygging og anvendelse av beredskapsplanene for bedriften. 1.2 Beredskap er de materielle, menneskelige
Detaljer24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon
Når uhellet er ute Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon 1 2 Media i en krisesituasjon Er ofte først på ballen Vet ofte mer enn du gjør Dekker hendelsen løpende på nett Tøff konkurranse om å være først
DetaljerINSTRUKS FOR VIRKSOMHETS- OG ØKONOMISTYRINGEN I SVALBARDS MILJØVERNFOND
INSTRUKS FOR VIRKSOMHETS- OG ØKONOMISTYRINGEN I SVALBARDS MILJØVERNFOND Instruksen er fastsatt av Klima- og miljødepartementet i medhold av 3 i Reglement for økonomistyring i staten og trer i kraft 15.
DetaljerIdag anerkjennes 19 delbestander
Internasjonalt samarbeid under Isbjørnavtalen Dag Vongraven I 1973 underskrev de fem isbjørnnasjonene en avtale om bevaring av isbjørn. Avtalen var unik på mange måter. Den ble undertegnet som et resultat
DetaljerSKREDULYKKE OPPLJOSEGGA, STRYNEFJELLET 23. APRIL 2011
SKREDULYKKE OPPLJOSEGGA, STRYNEFJELLET 23. APRIL 2011 Dato: 2011-04-27 Rapport skrevet av: Krister Kristensen, Kilder: Albert Lunde, Lensmannen i Skjåk værstasjon Fonnbu Værstasjon Kvitenova, Statens vegvesen
DetaljerREFLEKSJONER ETTER 22.JULI -SIKKERHETSFORUM ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER
REFLEKSJONER ETTER 22.JULI -SIKKERHETSFORUM ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Linjeleder i Hydro og Statoil Styrearbeid
DetaljerDeanu gielda - Tana kommune
Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Viltnemnda Møtested: Møterom i 2 etasje, Administrasjonsbygget, Bygg- og anleggsavd. Dato: 01.03.2011 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest
DetaljerNysgjerrigper-konkurransen 2017
Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Operasjon Isbjørngrense Forskere: 3.trinn ved Longyearbyen skole (Svalbard, [Utland/Svalbard]) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd
DetaljerMonica Kristensen. Ekspedisjonen. Forlaget Press
Monica Kristensen Ekspedisjonen Forlaget Press Innhold Ekspedisjonen Innhold Dedikasjon Prolog: Bjørnen Kapittel 1: 87 grader nord Kapittel 2: Bare en hund Kapittel 3: Mistanker Kapittel 4: Forhindringer
DetaljerSIKKERHET PÅ SVALBARD
SIKKERHET PÅ SVALBARD FJELLVETTREGLENE SVALBARDVETTREGLENE 1. Planlegg turen og meld fra hvor du går. 2. Tilpass turen etter evne og forhold. 3. Ta hensyn til vær- og skredvarsel. 4. Vær forberedt på uvær
DetaljerBrannetterforskning i privat regi. Advokat Jardar Aas, Gjensidige Forsikring ASA
Brannetterforskning i privat regi Advokat Jardar Aas, Gjensidige Forsikring ASA Brannetterforskning i privat regi Forsikringsbransjens utredning av brannsaker Advokat Jardar Aas, Gjensidige Forsikring
DetaljerFor tidlig død ved epilepsi. - Skyldes oftest ikke epilepsien alene
M For tidlig død ved epilepsi - Skyldes oftest ikke epilepsien alene PLUTSELIG UVENTET DØD VED EPILEPSI KAN MAN DØ AV EPILEPSI? Dette er et spørsmål mange med epilepsi og deres pårørende stiller seg. Noen
Detaljerb. Gå inn i hytta og studer oppholdsrommet der mannen sitter. Lag ei liste over møbler og utstyr i oppholdsrommet.
Rom 1 Fangsthytta a. Studer fangsthytta utvendig. Hva slags forskjellige materialer er hytta bygd av? b. Gå inn i hytta og studer oppholdsrommet der mannen sitter. Lag ei liste over møbler og utstyr i
DetaljerMøteinnkalling. Reisa nasjonalparkstyre. Utvalg: Møtested:, E-post Dato: Tidspunkt: Saker sendt ut og behandlet av styret på e-post.
Møteinnkalling Utvalg: Møtested:, E-post Dato: 07.09.2015 Tidspunkt: Reisa nasjonalparkstyre Saker sendt ut og behandlet av styret på e-post. Side1 Side2 Saksliste Utvalgssaksnr ST ST Innhold Lukket Arkivsaksnr
DetaljerHøring NOU 2011:19 - Ny våpenlov
Justisdepartementet Vår saksbehandler: Vår dato: Vår ref:(bes oppgitt ved svar) Sidsel Mellerud Svarstad 14.06.2012 2012/00447-3 sidsel.svarstad@sysselmannen.no a.008 79024324 Deres dato: Deres ref: Høring
DetaljerHei alle sammen. Prosjekt
Hei alle sammen Nytt år, nytt eventyr, nye barn og nye voksne. Masse er nytt på Sverdet, men mye skal også fortsette som før. Vi har språksamlinger på tirsdag, onsdag, torsdag og de fleste fredager, og
DetaljerSØLEN VERNEOMRÅDESTYRE INNKALLING TIL STYREMØTE I SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE. Sakliste vedtaksmøte 2014/6289
SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE Sølen landskapsvernområde INNKALLING TIL STYREMØTE I SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE Møtested: Elektronisk møte Dato: 30.09.2014 Sakliste vedtaksmøte ST-sak Type sak Arkivsak 33/2014 Sølen
DetaljerHva kan man forvente av politiet i Seksuelle overgrepssaker - og litt om dommeravhør
+ Hva kan man forvente av politiet i Seksuelle overgrepssaker - og litt om dommeravhør Hva er politiet sin oppgave Hva møter man hos politiet Forventninger til politiet Etterforskning /avhør SO-koordinator
DetaljerAngrep på demokratiet
Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som
DetaljerSak 13 Søknad om bruk av helikopter og drone under Skaverennet 2015.
MØTEPROTOKOLL ARBEIDSUTVALGET FOR HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE 13.04.15. Dato: 13. april 2013 Tid: kl. 10:00 10:30 Sted: Telefonmøte Til stede fra Arbeidsutvalget: Erik Kaupang, Hol kommune (leder)
DetaljerSvar på spørsmål knyttet til skjerming/ kontinuerlig observasjon
v2.2-18.03.2013 Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse Sogn og Fjordane 6977 BYGSTAD Deres ref.: Vår ref.: 14/2907-9 Saksbehandler: Fredrik Bergesen Dato: 07.10.2014 Svar på spørsmål knyttet
Detaljer1 FØRSTE ENHET PÅ ÅSTEDET
20 kolumnetittel 1 FØRSTE ENHET PÅ ÅSTEDET Innledning Første enhet på åstedet handler om hvordan du systematisk skal forberede deg, handle under og avslutte et oppdrag. Systematikken bygger på erfaringer
DetaljerMøteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre
Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-postmøte Dato: 06.01.2016 Tidspunkt: Lyngsalpan verneområdestyre Sak behandles på e-post da nytt styre fortsatt ikke er satt. Saken må behandles før neste møte i styret
DetaljerNorges interesser og kunnskapsbehov i Antarktis
Klima- og miljødepartementet Norges interesser og kunnskapsbehov i Antarktis Svein Tore Halvorsen, Klima- og miljødepartementet Tromsø 7. mai 2018 Meld. St. 32 (2014 2015) Norske interesser og politikk
DetaljerSamfunnssikkerhetskonferansen 2013: «Det robuste Norge» 10. Januar Bjørn Otto Sverdrup, sekretariatsleder direktør Statoil
Samfunnssikkerhetskonferansen 2013: «Det robuste Norge» 10. Januar 2013 Bjørn Otto Sverdrup, sekretariatsleder direktør Statoil NOU 2012:14 Rapport fra 22. juli kommisjonen REDNING PÅ STRANDEN
DetaljerSIKKERHET PÅ SVALBARD
SIKKERHET PÅ SVALBARD FJELLVETTREGLENE 1. Planlegg turen og meld fra hvor du går. 2. Tilpass turen etter evne og forhold. 3. Ta hensyn til vær- og skredvarsel. 4. Vær forberedt på uvær og kulde, selv på
DetaljerEndringer i viltloven. Ved Arild Sørensen
Endringer i viltloven Ved Arild Sørensen Miljødirektoratet Jakt og fangst Jakt og fangst er friluftsliv Friluftsliv er helse Ivaretakelse av naturmangfold Human jakt Verdiskaping Salg av jakt og fiske
DetaljerHei og velkommen til Toppturfestivalen Svalbard 2014 (TFS).
Hei og velkommen til Toppturfestivalen Svalbard 2014 (TFS). Vi vil i dette velkomstbrevet gi deg litt praktisk informasjon om årets festival. Det er fra 29.mai til 1.juni det skjer! Før festivalstart Vi
DetaljerAvgjørelse av klage på vedtak om kvote for lisensfelling av jerv i region 1 i
Ifølge liste Deres ref Vår ref 18/2985-2 Dato 12. september 2018 Avgjørelse av klage på vedtak om kvote for lisensfelling av jerv i region 1 i 2018-2019 Klima- og miljødepartementet viser til klage fra
DetaljerDispensasjon til motorferdsel i Øvre Dividal nasjonalpark for innredning av Vuoma uthus og hundebu
Besøksadresse Statskog 9321 Moen Postadresse Postboks 6105 9291 Tromsø Kontakt Sentralbord +47 77 64 20 00 Direkte +47 95 21 05 35 fmtrbmb@fylkesmannen.no Troms Turlag v/ Lin Einarsdotter Olsen Saksbehandler
DetaljerVelkommen til Guide- og turlederopplæringen på Svalbard Vinteren 2009
Velkommen til Guide- og turlederopplæringen på Vinteren 2009 9. 20. februar Påmeldingsfrist: Fredag, 16. januar Informasjon og søknadsskjema: info@svalbard.net eller tlf: 79 02 55 50 TIMEPLAN GRUNNKURS
DetaljerFrankrike Tyskland Norge
Frankrike Tyskland Norge 2012 2013 2014 Hva skjer? Ungdommer fra Stjørdal kommune reiser sommeren 2012, i regi av Ungdommens Hus og Ungdomskontakten, på utveklingstur til Frankrike. Turen er et utvekslingssamarbeid,
DetaljerREFLEKSJONER ETTER 22. JULI-KOMMISJONEN ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER
REFLEKSJONER ETTER 22. JULI-KOMMISJONEN ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Linjeleder i Hydro og Statoil Styrearbeid
DetaljerHvordan snakker jeg med barn og foreldre?
Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn
DetaljerOM BRUK AV NØDVERGERETTEN
OM BRUK AV NØDVERGERETTEN NØDVERGEPARAGRAFEN: (LOV OM FORVALTNING AV NATURENS MANGFOLD av 19. juni 2009, 17) Alminnelige regler om annet uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk Smågnagere, krypdyr og lakse-
DetaljerLokalitet Sjørlokstupet /lokalitet Elveneset vest. Lokalitet Langneset Saksnr. 17/
Oppsummering - vurdering av søknader om næringshytter med konsekvensutredninger 1. Bakgrunn I Meld.St. 32 (2015-2016) ble det signalisert at etablering av flere næringshytter, i tillegg til de tre som
DetaljerInnst. 75 L. ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Prop. 147 L ( )
Innst. 75 L (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Prop. 147 L (2010 2011) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om endringer i svalbardmiljøloven Til Stortinget Sammendrag
DetaljerKommunale mål og retningslinjer for forvaltning av bever, Elverum kommune, Hedmark
Kommunale mål og retningslinjer for forvaltning av bever, Elverum kommune, Hedmark Innhold 1.0 Bakgrunn... 1 1.1 Lovgrunnlag... 1 2.0 Forvaltning av bever... 3 2.1 Mål for forvaltningen:... 3 2.2 Annet
DetaljerDeres ref Vår ref Dato
Fylkesmannen i Troms v/ Erlend Winje Postboks 6105 9291 TROMSØ Deres ref Vår ref Dato 14/3238-14.07.2015 Svar på søknad om bruk av nye virkemidler ved lisensfelling av jerv Det vises til brev 7. mai 2015
DetaljerDelegert vedtak. Utvalgssak Møtedato. Tillatelse til transport med helikopter i forbindelse med oppsetting av et nybygg (gnr/bnr: 5/9) Åseral kommune
Postadresse Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Besøksadresse Kommunehuset, 4440 Tonstad Kontakt Sentralbord: +47 37 01 75 00 Direkte: +47 38 17 62 03 fmavgso@fylkesmannen.no Delegert vedtak Jan Ove Pytten
DetaljerVEILEDNING FOR BESØKENDE I ARKTIS
VEILEDNING FOR BESØKENDE I ARKTIS Foto: Spitsbergen Travel Jørn Henriksen Kjære gjest Association of Arctic Expedition Cruise Operators (AECO) er en internasjonal organisasjon for ekspedisjonscruiseoperatører.
DetaljerMøteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre. Utvalg: Møtested: E-postmøte, behandling av søknad om motorferdsel Dato: 25.03.2014 Tidspunkt: Side1
Møteinnkalling Lyngsalpan verneområdestyre Utvalg: Møtested: E-postmøte, behandling av søknad om motorferdsel Dato: 25.03.2014 Tidspunkt: Side1 Side2 Saksliste Utvalgssaksnr ST 2/14 Innhold Lukket Arkivsaksnr
DetaljerOppstartsmelding økologisk kompensasjon. Gunhild D. Tuseth, Eldfrid Engen og Miriam Geitz Landbruks- og miljøvernavdelingen
Oppstartsmelding økologisk kompensasjon Gunhild D. Tuseth, Eldfrid Engen og Miriam Geitz Landbruks- og miljøvernavdelingen Helgelandsmoen, 09.01.2018 Dagsorden for møtet Velkommen Gjennomgang melding om
Detaljer-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008
WWFs fiskeriarbeid i id -og holdninger til selfangst Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWF (World Wide Fund for Nature) WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens største
DetaljerFylkesmannen opphever Formannskapets vedtak i sak 15/19.
Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Gøril Einarsen 77 64 21 13 22.10.2015 2014/6770-33 444 Deres dato Deres ref. Røkenes gård - og gjestehus Stornesveien 127 9402 Harstad Harstad kommune
DetaljerPÅKJØRSLER OG KOMMUNALE ETTERSØK AV VILT Averøy kommune 2018
PÅKJØRSLER OG KOMMUNALE ETTERSØK AV VILT Averøy kommune 2018 Foto: Dag Bjerkestrand Rådyrbukk påkjørt natt til 20.juni 2018 i Henda. Funnet død under ettersøket. Averøy kommune Skogbrukssjef/miljøvernleder
DetaljerSjøfuglreservat og ferdselsforbud. Lars Tore Ruud SNO-Oslo Mob 950 62 513 Mail: ltr@miljødir.no
Sjøfuglreservat og ferdselsforbud Lars Tore Ruud SNO-Oslo Mob 950 62 513 Mail: ltr@miljødir.no Målsetning: Øke egen trygghet for å forstå og etterleve reglene som gjelder i sjøfuglreservater. Grunnlag
DetaljerUvedkomne. Tiltakskort Kategori 4 KRIMINELL HANDLING. HANDLING: Hva gjør du om slike situasjoner oppstår?
Tiltakskort 4-03 Uvedkomne HANDLING: Hva gjør du om slike situasjoner oppstår? 1. Bortvis personen fra stedet. Tenk på egen sikkerhet. 2. Dersom henstillingen ikke fører frem varsle politi på telefon 02800
DetaljerBeredskap er samarbeid
Beredskap er samarbeid Samarbeid mellom kirke og politi SEKSJON/ENHET Hellige rom i det alminnelige liv Skape struktur i kaoset. Etablere nettverk. Dra omsorg for mennesker. Å være hos mennesker i sin
DetaljerUtarbeidelse av forvaltningsplaner for verneområdene på Svalbard - oppdragsbrev til Sysselmannen på Svalbard
DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT Sysselmannen på Svalbard Postboks 633 9171 LONGYEARBYEN Deres ref Vår ref Dato 3 JUN 2009 200901602 Utarbeidelse av forvaltningsplaner for verneområdene på Svalbard -
DetaljerRovviltseminar 2012 (Miljøkriminalitet mot store rovdyr, kongeørn, egg)
Rovviltseminar 2012 (Miljøkriminalitet mot store rovdyr, kongeørn, egg) Nils Roger Duna Politioverbetjent/miljøkoordinator Nord-Trøndelag politidistrikt Hva er miljøkriminalitet? Definisjon Omfatter alle
DetaljerRegler/rutiner for Ettersøk.
Regler/rutiner for Ettersøk. Veiledningshefte for ettersøk, Lierne kommune Først en begrepsforklaring: Det er i denne sammenhengen snakk om to organiseringsnivå under jakta. 1: Jaktfelt (også kalt jaktvald)
DetaljerOVERSIKTSRAPPORT VILLREINJAKTA I VULUFJELLOMRÅDET 2015
OVERSIKTSRAPPORT VILLREINJAKTA I VULUFJELLOMRÅDET 2015 Vulufjell statsallmenning, Sel og Nordre Kolloen statsallmenninger, Frylia, Gråhøa, Østkjølen og Mathisen Atna as(vassbulia). Kalv felt i veslelegerkvelven
DetaljerDigital innmelding av dødsfall veiledning
Digital innmelding av dødsfall veiledning. Innhold 1 Innledning... 3 2 Legens meldeplikt... 3 2.1 Krav om autentisering av lege... 3 2.2 Midlertidig ordning med informasjon til kommunelege... 3 2.3 Dokumentasjon
Detaljer