Fra turoperatør Haugen Elinstallasjon 1. august 2017 Revidert 1. oktober 2017

Transkript

1 Fra turoperatør Haugen Elinstallasjon 1. august 2017 Revidert 1. oktober 2017 Konsekvensutredning for etablering av næringshytte på Langneset ved Van Mijenfjorden på Svalbard (Utredningsprogram fastsatt av Sysselmannen ) 1. Innledning Haugen Elinstallasjon, ved Tom Haugen er ansvarlig for søknaden og konsekvensutredningen. Vi har drevet turvirksomhet på Svalbard i nær 20 år. Det har stadig vært tanke om å skille ut virksomheten på Svalbard med eget selskapsnavn, men enn så lenge har aktiviteten vært drevet i regi av Haugen Elinstallasjon. Vi har hele tiden hatt et brennende engasjement og gjort vårt ytterste for å utvikle noe spesielt. Vi jobber hovedsakelig med dagers turer, med grupper som oftest kjenner hverandre fra tidligere (typisk firmaturer og etablerte vennegjenger) og med overnatting utenfor Longyearbyen. Det vil derfor være svært betydningsfullt og positivt bidrag om en skulle få tillatelse til å etablere en næringshytte tilknyttet virksomheten. Vi tror at den planlagte hytta ikke bare vil bli et utgangspunkt for annen aktivitet, men at også opplevelsen av selve hytteovernatting vil gi en nærhet til naturen og forsterke opplevelsen av villmarken. Jeg bemerker at vi lenge har hatt et inderlig ønske om å få erverve hytte på Svalbard som kan bukes i vår virksomhet, men at regelverket(praksis) for å eie og drifte hytte på Svalbard har ekskludert meg ved to tidligere anledninger hvor etablerte hytter har skiftet eier. Praksis er nå endret slik at dette ikke lengre skal være grunnlag for å utelukke min søknad. Denne konsekvensutredningen er utarbeidet på bakgrunn av lokalkunnskap, undersøkelser og kontakter med folk som kjenner Svalbard og de fagområder konsekvensutredningen berører. Ressursbruken i prosjektet har allerede vært betydelig i forhold til vår virksomhet på Svalbard. Vi har derfor sett det vanskelig å forsvare mer omfattende bruk av ressurser på eksterne rådgivere. Det er forsøkt å fremskaffe nødvendig materiale slik at vurderinger skal kunne gjennomføres. Det er nedlagt et betydelig arbeid for å følge søknadsprosessen for tildeling av næringshytte. Vår(e) konsekvensutredninger er utarbeidet ved gjennomgang av Sysselmannens spesifikasjon. Mulig noe er satt opp annerledes enn forventet, men vi har forsøkt å gjøre våre undersøkelser og vurderinger så nøyaktig som mulig. Vi har stor tro på vårt prosjekt som et berikende element for turismen på Svalbard. Et prosjekt som skiller seg fra det meste, men som allikevel er i tråd med Svalbards miljølovgivning. 2. Sammendrag Utredningen viser at virkningene av det omsøkte tiltaket etter alle dimensjoner er lite i forhold til det massive fotavtrykk som følger av gruvedrift og den nå tillatte omdisponering av deler av installasjonene i Svea til turistformål. Største bekymring som følge av økt turisme i området knytter seg til mulige forstyrelser av kasteområde for sel og viktige områder for næringssøk for isbjørn i Rindersbukta. Viktige avbøtende tiltak vil være Begrenset antall turdeltakere 1

2 Kvalifiserte guider som kjenner og respekterer regelverk og utsatte områder Begrensning av trafikk til særlig utsatte områder i særlig utsatt perioder Tilpassing utforming og synsinntrykk av hytte til omgivelsene. Registrering av egen aktivitet og erfaringer på lokasjonen og i felt i nærområdet som grunnlag for etterfølgende evaluering og om nødvendig tilpassing av installasjonen og turvirksomheten tilknyttet denne. Virksomheten vil starte forsiktig og øke i omfang etter hvert som vi vinner erfaringer med bruken av hytta og virksomheten. 3. Presentasjon av tiltaket, alternativ 1 Vår søknad om etablering av næringshytte er basert på åpningen som er gitt gjennom Stortingsmeldingen om Svalbard hvor etablering av næringshytter omtales som et element i utviklingen av en bærekraftig turistvirksomhet på Svalbard. På alle punkter er intensjonen sporløsferdsel og mulighet for å tilbakestille området til opprinnelig uberørt grunn. Det vil være svært gunstig, og nærmest avgjørende at installasjonen kan benyttes helårlig. Ideen rundt den omsøkte hytte er at besøket på selve hytta er en del av opplevelsen. Den er tenkt som et særegent bygg hvor selve besøket skal innebære en opplevelse for våre gjestende turister Bakgrunn og formål med tiltaket En hytte på Langneset tilknyttet vår virksomhet vil kunne gi et vesentlig bidrag til utvikling av vårt konseptet med små og mellomstore grupper som ønsker seg ut i naturen og oppleve Svalbards 2

3 villmark. Det vil kunne gi rolige og komfortable opphold ute i naturen uten lange transporter ut og inn av et allerede tungt belastet trafikk-knutepunkt i Longyearbyen. Det vil gi gjestene en større anledning til fokus på natur og fauna, med kort vei til mindre benyttede deler av forvaltningsområde 10. Vi er overbevist om at bruk av en hytte som den planlagte vil bli høyt verdsatt og ha stor trivselsmessig betydning for våre grupper Beskrivelse av tiltaket Konstruksjonen er tenkt forhåndsbygget i elementer av massivt tre plassert på en ramme i stål. Stålrammen blir således hyttas fotavtrykk i terrenget. Rammen skal kunne etterjusteres for å oppta evt. bevegelser som følge av erosjon. Hytta er tenkt plassert i lett skrånende terreng og vil derfor gå mere i ett med omgivelsene. Hytta er høyest i bakkant som vil vende inn mot helningen. Hyttas utforming, både med skrånende oppbygging og avstivere vil bryte volumvirkningen. Hyttas areal er 80 kvm, 200 kubikk og maksimal mønehøyde er 6m (mønehøyde er noe avhengig av terrengets helling). Hele hyttas flate blir i treverk som tilegnes, enten naturlig eller ved beis/jernvitrol, en grålig fargetone, en farge mest mulig lik annet treverk en kan finne på Svalbard. Ytterligere vil deler av hytta bli steinsatt, særlig overgangen bakke/hyttevegg, for om mulig få den maksimalt diskret i omgivelsene. I front av hytta er det tenkt en uteplass som flates ved oppbygging av stein fra morenemassene rundt. Som forankring settes 4-6 mindre peler. Det er ikke snakk om peling i tradisjonell betydning hvor pelene bærer konstruksjonen, men heller nedsetting av solide festebolter for å hindre at vind gjør skade. Konstruksjonen blir i seg selv tung så nødvendigheten av dette vurderes etter hvert. Vindusflater er tenkt thermoglass i «isbjørnsikker» (skuddsikker) utførelse og med antirefleksbelegg. Vinduene er vesentlig i prosjektet for opplevelsen av nærhet til naturen. Det søkes også om å få sette en pele (også her er det snakk om et festepunkt/festebolt) i strandsonen til fortøyning av båt. Denne pelen vil kamufleres i størst mulig grad i flukt med terrenget. Alle peler er beregnet på å kunne fjernes ved at de lages med senterkile og løfteøye. Byggevarer fraktes til lokasjonen med båt og snøskuter. Det anrettes en tralle for å trekke varer fra båt i sjøen og opp til hyttas plassering. Tralla lages med store gummihjul og vil sette minimalt med spor. I tillegg består grunnen hovedsakelig av stein og morenemasse. I tillegg er det søkt om å sette opp en 10 m2 stor sikringsbu ved siden av hytta. Dette vil være en svært enkelt bu med samme utforming og kledning som hoved hytta, bortsett fra takutformingen som blir uten oppløft. Denne vil også fungere som nødbu om det skulle brenne i hovedhytta. Se for øvrig tegninger under. For ytterligere informasjon se tegnings sett vedlagt utredningen. Vi mener at en ikke nødvendigvis må dyrke en «fangstmannstil» som om det er det eneste tradisjonelle og kulturelt riktige. Skulle en tenke tradisjon burde en kanskje gå lengre tilbake, til hvalfangerne, laftede russerhytter eller hvordan pomorene bygget. Vi mener at i denne prosessen skal en ikke bare lytte til lokale røster som dyrker fangstmennenes enkle byggeteknikk basert på de midler om var til rådighet. Verden går videre og en bør se hvordan dagens moderne mennesker ønsker oppleve den mektige naturen som tross alt er det store her nord. En ser mange steder hvor gamle byer er levende, der gamle og nye bygg går i hverandre, f.eks. gamlebyen på Rhodos. Når det gjelder næringshytte på Svalbard så ligger den også et stykke fra andre bygg og i et område der en gjerne kan ha bygg som reflekterer en annen byggestil enn det en benyttet for snart 150 år siden. I Longyearbyen ser en Universitetsbygget som vel ikke er en tradisjonell polarbrakke og heller ikke Sysselmannskontoret bærer preg av noe gammelt. Begge byggene er for øvrig fine etter vår oppfatting. 3

4 4

5 3.3. Beskrivelse av drift 5

6 Ved gode snøforhold vil hytta være tilgjengelig med skuter fra januar til mai. I sommersesongen er hytta tilgjengelig med båt. Utover denne tiden vil det være vanskelig adkomst. Som nevnt i pkt. 3.1 er vår prioritet at besøket på hytta skal være en del av et helhetlig opplegg og en opplevelse i seg selv. Vi tenker oss gjerne mere enn en overnatting i hytta pr. turgruppe. Evt. dagstur med båt til destinasjoner i nærområdet. Ferdselen vil skje i henhold til Svalbardmiljøloven og sporløs ferdsel. Det er i begrenset grad planlagt fotturer i nærområdet. All aktivitet på og ut fra hytta vil loggføres og evalueres i forhold til registreringer rundt plante og dyreliv og belastning på plante og dyreliv. Det vil bli særskilt vurdering av perioden med hekkende sjøfugl og når reven skal ut av hiet. Under rugetid for rype vil også ferdsel foregå særlig varsomt. Hvis en oppfatter tilstedeværelsen som forstyrrende (skadelig) vil en kunne velge avbøtende tiltak med endret rutevalg/ferdsel evt. begrense/stoppe ferdselen. Når det gjelder båtturer fra hytta vil dette skje i et område hvor det allerede er betydelig trafikk knyttet til Svea og hytteområdet i Slettvika. Turer med hytta som utgangspunkt vil ikke nå andre områder enn det «vanlig» dagsturisme fra Longyearbyen kan nå. Vi kjører allerede i dag turer fra Longyearbyen over Fullmardalen til Agardhbukta med retur til Longyearbyen via Kjellstrømdalen og Svea. Det er sannsynlig at en næringshytte på Langneset vil føre til noe økt bruk av denne traseen til østkysten, men ikke vesentlig. Våre turer til østkysten går hovedsakelig til Mohnbukta og Dünerbukta som prioriterte destinasjoner, og disse turene kombineres ikke med Svea eller Langneset. Vi ser derfor ikke for oss at en næringshytte på Langneset vil få noen brohodefunksjonen mot østkysten. Økning i trafikken i Van Mijenfjordområdet på bakgrunn av evt. besøkende til hytte vil være ubetydelig. Fremtidige båtturer vil uansett også innmeldes som eget turopplegg på linje med vanlig turvirksomhet. Dette vil ikke i samme grad gjelde skutersesongen. Her vil det i større grad være tale om kortvarig overnattingsbesøk før en fortsetter turen på snøskuter. Hytta vil allikevel være vesentlig bidrag til kvalitets økning av vårt kjerneprodukt. Den vil absolutt bidra til at en opplever en kontinuitet i våre turopplegget som vanligvis går over flere dager. Den vil også være et spennende overnattingsdestinasjon som alternativ til Barentsburg, Isfjord og Svea. Ferdselen med snøskuter vil skje i samme området som allerede er å betrakte som vanlig skuterløyper. Skutertrafikken i området forventes å øke betydelig som følge av endret bruk av installasjonene i Svea. En næringshytte på Langneset vil bidra til noe økt trafikk, men denne vil være ubetydelig sammenholdt trafikkøkningen fra Svea. Tallfesting av antall besøkende vil måtte bli estimater. Fra et forretningsmessig synspunkt er det ønskelig med mye bruk for å gi en rimelig avkastning av investering. Nå har entusiasme vært betydelig andel av drivkraften og vil være det fortsatt. Men det er et ønske om god utnyttelse av prosjektet. Vi har beskrevet at utleie til andre turoperatører er aktuelt. Vi mener fremdeles at ved samarbeid kan andre opptre like aktsomt som vi selv ønsker. Vi vil derfor at andre som tilbyr turer i tråd med den definerte bruken av hytta skal kunne leie seg inn. For å sikre en forsvarlig opptreden i forhold til natur- og kulturområder samt dyreliv rundt hytta, vil den ikke leies ut til turister som ikke deltar sammen med registrert turoperatør på Svalbard som vi har kunnskap om og tillit til. Sesong Gjestedøgn Januar-mars 50 mars-april 100 mai-juni 30 juli-september 50 oktober-desember 30 Totalt 260 6

7 Oppvarming Oppvarming av hytta skjer primært via et lukket glykolsystem og gulvvarme. I tillegg etableres en vedfyrt ovn sentralt i bygget. En tredje varmekilde, reserve varme er gass. Vi ser imidlertid for oss dieselbrenner som varmer et lukket glykolsystem. I tillegg er det tenkt vedfyring (evt. gass) sentralt i bygget. Kombinert med evt. noe vifte/vifteovnskapasitet drevet av aggregat. Dette vil kunne gi en rask oppvarming ved ankomst. Flere energikilder vil også gi en økt trygghet med tanke på om det skulle oppstå problemer med en av energikildene. Det søkes derfor om tillatelse til å oppbevare 400 liter diesel på et polyetylen tank. (se vedlegg fra Vera tanker), til oppvarming og aggregat (hoved aggregat dieseldrevet), i tillegg 5 stk. godkjente 20- liters plastkanner for bensin til nødstrøm. Det ønskes også lagret 3 stk. 11 kg gassbeholdere. Dieseltanken er tenkt innbygget i hyttas fundament. Evt. en gassbeholder oppbevares i hytte eller i skap på utside. Øvrig reservedrivstoff lagres utomhus på platting i bakkant av sikringsbu. I lagerområdet for drivstoff er det tenkt lagt egen underliggende duk for å sikre at eventuelle lekkasjer oppdages og samles opp for å hindre forurensing til grunnen. Når det gjelder brannfare vil faste installasjoner for oppvarming bli etablert med de krav som følger av slik installasjon. 220V vifteovn tilknyttet til godkjent anlegg. Brannfaren reduseres også med at det benyttes diesel som ikke er like lettantennelig som bensin. Det monteres godkjent brannvarslingsanlegg. I tillegg monteres flere pulverapparater og brannteppe. Det etableres branntank med glykol for å ha veske som slukkemiddel også når det er kaldt. Vannforsyning Vannforsyning vil arrangeres ved en kombinasjon av smelting av snø/is samt et system for utvinning av ferskvann fra sjøvann. For sistnevnte (omvendt osmose) / «watermaker» av tilsvarende type som brukes ved havseilas i seilbåter. Alternativt bringes også vann fra Longyearbyen. Transport av forsyninger, drivstoff og brensel Transport av diesel, bensin og gas skjer med båt om sommeren og snøskuter om vinteren. Avfallshåndtering Alt avfall bringes tilbake til Longyearbyen og deponi. Toalett løsning 7

8 Alt utslagsvann og toalettavløp går til tank. Sommerstid trekkes tanken til sjøen hvor den tømmes gjennom en rør ved hjelp av en kvernpumpe. Vinterstid trekkes tanken ut på isen og det borres et hull for tømming. Løsningen er neppe mere forurensende enn utslipp fra Longyearbyen, Svea eller båter som ferdes i farvannet. I tillegg er det miljøvennlig å slippe unødig transport tilbake til Longyearbyen. Det vil bli forsøkt etablert et samarbeid med Svea om håndtering av kloakk/gråvann. I perioder med lite bruk, eller dersom ovennevnte løsning ikke aksepteres av Sysselmannen, vil alt toalettavfall bringes tilbake til Longyearbyen og deponi Beskrivelse av tiltakets arealbruk og avgrensing av influensområdet Den direkte arealbruken tilknyttet næringshytten vil være begrenset til hyttas umiddelbare nærhet på Langneset. Ferdsel til/fra og med utgangspunkt i hytta vil om vinteren følge de etablerte skuterløyper som beskrevet nedenfor under pkt. 4.2 og 4.3, samt småturer i nærområdet. På sommeren vil influensområdet med båt hovedsakelig være begrenset til det beskyttede farvannet i Van Mijenfjorden innenfor Akseløya. Næringshytten er plassert litt opp fra strandkanten i et område hvor terrenget er litt mer skrånende og hvor snøen ligger litt lengre enn langs standen. Det vil gjøre synsinntrykket mer avdempet og redusere fotavtrykket i terrenget rundt hytten. Billedmaterialet er begrenset ettersom vi ikke har fått tatt flere bilder fra området etter opprinnelig søknad. Det billedmaterialet som finnes er imidlertid nå plassert også under dette punkt. 8

9 9

10 3.5. Beskrivelse av gjennomføringen av tiltaket byggeprosessen Peler for bardunering borres ned i grunnen. Det etableres trekkline og vogn for transport av byggematerialer. Elementene klargjøres og transporteres ut med båt. Stålramme etableres og evt. noe oppbygging med steinmasse. Peler for bardunering av hytta borres ned i grunnen. (Det skal ikke etableres bærende peler for selve bygnigskonstruksjonen. Pelene er mer av typen jordspyd for forankring av barduner. Disse vil kunne slås eller borres ned med håndbor.) Elementene monteres. Bygget vil da være lukket og arbeidene innendørs kan fortsette også på vinteren når adkomsten er lettere Tidsplan for gjennomføring av tiltaket i etablerings- og driftsfasen Byggeprosessen vil skje vesentlig på sommeren og strekke seg over en 2-3 års periode. 4. Alternativ 0 Nullalternativet innebærer at omsøkt næringshytte på Langneset ikke blir etablert. 4.1 Svea Den dominerende ferdsel i og bruk av området rundt Langneset har hovedsakelig vært knyttet til gruvedriften i Svea. Gruvedriften i Svea er p.t. satt på vent i en driftshvileperiode frem til Det er usikkert om gruvedriften vil bli gjenopptatt. Gruvedriften har medført et massivt inngrep i det som ellers ville vært uberørt villmark. Det har vært stor aktivitet med tunge maskiner, forurensende utslipp både til luft og grunn, støy og stor menneskelig aktivitet. I de senere årene frem til 2015 har det vært drøye 150 personer pr døgn i Svea. Ingen personer er bosatt i Svea, slik at sysselsatte har vært avhengig av å pendle mellom Svea og Longyearbyen. Det har ført til mellom og årlige flybevegelser til/fra Svea og en betydelig trafikk med snøskuter og doser. I perioden 2012 til 2014 (frem til gruvedriften stanset) var det godt over 1000 skuterbevegelser til/fra Svea årlig langs merket vinterløype over Slakkbreen og Høganesbreen. Det har også vært et betydelig antall båtanløp (kull- og godstranport) til havnen i Svea. Vi viser om dette til mer utdypende beskrivelse og statistikk inntatt i den utredning av ferdsel og transport av som ble fremlagt i forbindelse med SNSKs forslag til ny arealplan for Svea. Svea ligger ca 15 km fra den aktuelle lokasjonen for næringshytte på Langneset. Dersom kulldriften gjenopptas, slik SNSK har ønsket, vil virkningen av kulldriften i Svea være det alt overveiende menneskelige inngrep i naturen i nærområdet. 10

11 Sysselmannen har nå vedtatt en ny midlertidig arealplan for Svea. Denne gjelder frem til , dvs. 6 mnd etter at driftshvileperioden er over. Den nye arealplanen gir SNSK anledning til å legge til rette for en begrenset utnyttelse av eksisterende bygg og infrastruktur i Svea til turisme, forskning og undervisning i driftshvileperioden. SNSK har angitt at det er overnattingskapasitet i Svea til ca 250 gjester. Det er imidlertid kun gitt tillatelse til å tilby overnatting for opptil 100 gjester per døgn til reiseliv- forsknings- og undervisningsformål. SNSK/Svea Svalbard AS ønsket opprinnelig 200 overnattingsplasser, men ble i planprosessen enig med Sysselmannen om å begrense dette til 100. Det er uttrykt stor tro på et høyt besøkstall innenfor denne rammen. Ved utløpet av driftshvileperioden i Svea er det rimelig å anta at enten gruvedriften helt eller delvis er gjenopptatt og/eller at næringsturismen videreføres/utvikles. En videreføring/utvikling av turisme i Svea vil måtte baseres på en ny fullstendig konsekvensutredning. Det er rimelig å anta at det også i fremtiden vil være en betydelig aktivitet i Svea, enten tilknyttet nye gruvedrift og/eller turisme tilsvarende den det nå er lagt til rette for gjennom revidert arealplan. Alternativ 0 inkluderer denne aktiviteten ettersom den allerede er vedtatt og vil være uavhengig av om det gis tillatelse til en næringshytte for 12 gjester og 2 guider på Langneset. Eksisterende hovedruter i området vises i kartet vedlegg Privat turaktivitet i området Ansatte i Svea bruker nærområdene rundet Svea som tur og rekreasjonsområde, både til fots og med ski eller skuter. De mest populære turområdene for skuter er sjøisen på Van Mijenfjorden og Kjellstrømdalen over til østkysten. SNSK og Fritidsklubben i Svea har velferdshytter som de ansatte benytter i Kvalvågen, Kjellstrømdalen, Reindalen og på Fagerstandneset i Rindersbukta. Polarinstituttet og Røde Kors har hytter i Reindalen som benyttes til forskning og privatturer. Det er også flere privateide hytter i nærområdet, særlig ved utløpet av Gustavdalen og i Slettvika. Nærmeste bebyggelse til omsøkt lokasjon er en allerede eksisterende hytte på Langneset og Blåhukhytta. Disse benyttes med utgangspunkt fra Longyearbyen. De mest benyttede ferdselsårer for private/foreninger mellom Longyearbyen og hytteområdene innerst i Van Mijenfjorden er via merket vinterløype til Svea (Todalen, Gangdalen, Reindalen, Slakkbreen, Høganesbreen, Svea) eller via Longyearbreen, Fardalen, Colesdalen, Skiferdalen, Semmeldalen, Stormyra og Blåhuken. Ved Reindalen kan en veksle mellom de to løpene. Ved gode isforhold på Van Mijenfjorden blir også ferdselsveier ut isen mot Camp Morton/Berzeliusdalen og Fritjovhavna/Fritjovbreen benyttet til turer. Svea/Langnesområdet er også et populært utgangspunkt for turer via Kjellstrømdalen og Passbreen til Agardhbukta på østkysten. Fastboendes ferdsel er ikke begrenset til forvaltningsområde 10 og har derfor et videre spillerom for turer med utgangspunkt i Svea-området. Det antas imidlertid at denne ferdselen utenfor forvaltningsområdet 10 ikke er av vesentlig betydning. 4.3 Næringsturisme i området Alle de største turoperatører tilbyr skuterturer fra Longyearbyen til Svea-området. Det samme gjør den russiske turoperatøren Arctic Travel Company Grumant med utgangspunkt i Barentsburg. Denne turaktiviteten har tidligere vært beskjeden, men har tatt seg opp de seneste årene ettersom det i Barentsburg har vært en stor økning av russiske overnattingsgjester som er på flere dagers turer. Sveaområdet er også blitt en mer populær trasse for turer til/fra Østkysten. Poli Arctici har næringshytte i Slettvika. 11

12 Rindersbukta som et kjent habitat for isbjørn og kasteområde for sel har åpenbart også vært av betydning for turismen til området. Åpning av overnattingssted for turisme i Svea fra 2016 og nå den aktivitet som er planlagt og godkjent med midlertidig endret arealplan for Svea, vil sterkt bidra til næringsturismen i området. SNSK har uttrykt en målsetning om gjennomsnittlig 30 samtidige turister og forskere/studenter i Svea gjennom hele året med en gjennomsnittlig oppholdstid på mellom 1 og 2 dager. Dette vil innebære ca besøkende i året. Om vinteren vil det teoretisk kunne være 200 gjester daglig på skuter til/fra Svea (100 overnattingsgjester og daglig utskifting). Dette vil innebære en massiv ferdsel til/fra Svea og en betydelig trafikk og aktivitet i nærområdene rundt gruvesamfunnet. Aktiviteten til sysselsatte i gruvedriften har tradisjonelt vært mer sentrert rundt selve Svea. Det antas at turisme og forskere/studenter vil han en større grad av utadrettet aktivitet i områdene rundt Svea. Det er usikkert hvorledes denne aktiviteten vil utvikle seg og hvilken innvirkning den vil ha på nærområdene innerst i Van Mijenfjorden. Det forventes at en ny konsekvensutredning ved avsluttet midlertidig arealplan vil kartlegge dette. 12

13 5. Beskrivelse av området med konsekvenser Utredningen tar sikte på å kartlegge virkningene av omsøkte tiltak i forhold til nullalternativet. Om tiltakets utforming, etablering og bruk vises til beskrivelsen ovenfor i pkt. 3. Tiltaket vil medføre økt trafikk og økt menneskelig aktivitet i området. Denne økningen vil imidlertid være liten i forhold til eksisterende aktivitet og i forhold til den økte turisme som nå er godkjent gjennom endret arealplan for Svea. Virkningen av den økte trafikken vil være størst i skutersesongen fra februar til april. For en sammenstilling av vurderingene vises til den tabellariske oppstilling i vedlegg Miljø Landskap/ villmark a) Beskrivelse Den omsøkte plassering på Langneset ligger i et område hvor det allerede er bebyggelse og etablert menneskelig aktivitet. Det er en annen hytte på Langneset, og også andre som i denne prosessen har søkt om tillatelse å etablere fast installasjon på Langneset. Blåhukhytta ligger ca 4 km fra den omsøkte lokasjon og hyttene i Slettvika ligger ca 7 km fra lokasjonen. Langneset er en åpen odde hvor terrenget er lett skrånende ned mot innerste delen av Van Mijenfjorden. b) Virkninger 0-alternativet innebærer et ganske flatt nes som stikker ut i Van-Mijenfjorden. Det er en hytte (Morkhytta) fra før på sydvest-siden av neset. 1-alternativet innebærer at det kommer en hytte til på Langneset. Dersom flere søkere på samme sted fåt tillatelse i å oppføre næringshytte, kan neset fremstå som et hyttefelt. De samlede virkningene av en mer konsentrert hyttelbebyggelse vil sannsynligvis være mindre enn om det samme antall hytter ble spredd rundt om i terrenget. Som andre hytter i området vil også denne ligge synlig i terrenget. Det er derfor viktig med utforming av tiltaket i farger og fasong som ikke stikker seg unødig ut. Ettersom det er flere andre hytter i området, og bebyggelse og anlegg i Svea ligger i rimelig nærhet, vil ikke en ny hytte her fremstå som et brudd i en ellers uberørt villmark. Landskapsvirkningene vil derfor være mindre belastende her enn mange andre steder. c) Avbøtende tiltak Grunnen under/ved hytta er steinmasser/morenegrunn uten vesentlig vegetasjon. Det vil bli etablert faste traseer for ferdsel til/fra hytta både vinter og sommer. Det vil bli lagt vekt minst mulig forstyrrelse av grunnen rundt hytta ved oppføring. Transport av tyngre byggematerialer fra strandsonen til hytta vil foregå med vogntrekk på gummi-jul og vinterstid på slede på snødekket mark. En vil søke å foreta mest mulig av transport over grunnen vinterstid på fosset og snødekket mark. Det kan medføre en noe lengre byggetid enn ønskelig, men vil bidra til et redusert fotavtrykk. Det vil bli tatt bilder av transporttraseer før og etter byggeperioden for dokumentasjon av byggeprosjektets innvirkning på grunnen. Hytta vil bli oppført/kledd med massivt tre som tilegnes en grålig farge som står i forhold til terrenget rundt. Også taket vil bli kledd med tre. Hytta vil bli produsert i moduler og transportert til Langneset med båt, og satt sammen der. Om den nærmere beskrivelse vises til pkt. 3 ovenfor. 13

14 14

15 Vegetasjon a) Beskrivelse Polarinstituttets vegetasjonskart viser at Langneset består dels av vegetasjonsfri grunn, dels av mosekledd tundra. Det er ingen arter som er rødlistet på Langneset. Det er lite eller ingen vegetasjon der hytta skal oppføres. b) Virkninger Mht. risiko for søl med drivstoff og annet utslipp til terreng, vises til pkt 3. ovenfor. I influensområdet rundt hytta vil det vintertid kun være trafikk på frosset og snødekt mark med minimal innvirkning på vegetasjon. Ved særlige forhold kan det kan være en utfordring med lite snø vinterstid, både som følge av lite nedbør og som følge av avblåsning. Dette kan skape problemer for fremkommeligheten vinterstid. Sommerturisme vil kunne sette spor på samme måte som annen fotturisme i området. c) Avbøtende tiltak Det vil bli tilstrebet sporløs transport byggematerialer og forsyninger fra strandsonen og opp til hytta, se pkt. 3 ovenfor. Det er ingen fare for jordskred og liten fare for snøras på lokasjonen Dyreliv a) Beskrivelse Akseløya som ligger på tvers av fjorden ytterst i Van Mijenfjorden begrenser utskifting av vann i fjorden. Sammen med tilførsel av brevann fra brefronter medvirker dette til at Van Mijenfjorden er blant de vestlige fjorder på Svalbard som hvor sjøisen legger seg først og varer lenge (ofte helt til begynnelsen av juli). Den gode forekomsten av sjøis gjør at Van Mijenfjorden, og særlig innerste del av denne sammen med Rindersbukta, er et viktig kasteområde for ringsel (i begynnelsen av april) og følgelig også et viktig habitat for isbjørn. Det er registrert hiområde for isbjørn i tilknytning til Rindersbukta og breene som kalver til denne. Selv om disse hi-områdene ligger utenfor forvaltningsområde 10, vil sjøisen i Rindersbukta og Van Mijenfjoden (som ligger innenfor område 10) være avgjørende som områder for næringssøk for isbjørn. Med generelt mindre sjøis på Svalbard de seneste årene, har Van Mijenfjorden og Rindersbukta fått økt betydning for sel og isbjørn. Økt turisme, særlig i mars og april hvor ringsel 15

16 og isbjørn er særlig sårbare, har derfor et negativt potensiale særlig i forhold til sjøpattedyr som ringsel og isbjørn. Det vises til «Kunnskapsgrunnlag for de store nasjonalparkene og fuglereservatene på Vest- Spitsbergen» utarbeidet av Norsk Polarinstitutt 2014 hvor områdene rundt Van Mijenfjorden beskrives fra side 172 flg. Påvirkninger/Trusler/Sårbarhet er her beskrevet slik: «På Svalbard er truslene mot fjorder knyttet til ulovlige utslipp fra skip, skipsforlis og annen forurensning, i tillegg til lokal påvirkning rundt bosetningene. Grunnstøtinger kan føre til lokale oljesøl og tilgrising av strender og dyreliv. Ansamling av sjøfugl på næringssøk ved brefronter er spesielt utsatt. Lokale forstyrrelser av dyreliv kan forekomme i forbindelse med cruiseturisme. Enkelte fjorder har også fiskeri. Særlig rekefiske kan påvirke bunnsamfunnene. Videre vil klimaendringer og havforsuring kunne påvirke både direkte og indirekte ved at miljøbetingelsene endre (Havis, havforsuring, lysforhold, næringstilgang, osv.). F.eks. har fastis foran brefronter minket eller forsvunnet de siste årene (siden 2007) i mange fjorder. I tillegg vil mange isbreene trekke seg tilbake og ende opp på land og dermed forsvinner dette viktige furasjeringshabitatet for sjøfugler og marine pattedyr. Fjorder med og uten terskel vil sannsynligvis respondere forskjellig på eventuelle klimaendringer, noen som vil føre til ulik utvikling av de bentiske samfunnene (Renaud et al 2007).» Van Mijenfjorden beskrives som et kaldtvannsbasseng (se pkt i Kunnskapsgrunnlaget) med lav diversitet. Det vises også til Artsdatabanken med angivelse av observasjoner av dyr- og planteliv i Van Mijenfjorden. Dersom kulldriften gjenopptas i Svea, og det gis tillatelse til å bryte is for båttrafikk tidligere enn normal isløsning primo juli, vil det kunne ha betydelig negativ innvirkning på isavhengige marine pattedyr som sel og isbjørn. Det er også betydelige forekomster av rein i Kjellstrømdalen og Reindalen, og på kystnære områder langs Van Mijenfjorden. Det antas imidlertid at tiltaket ikke vil ha særlig negativ betydning for reinens nærings- eller kalveområde. Det er ikke registrert viktige fuglefjell i området rundt Langneset. De fleste fuglearter hekker ved Akselæya lengre ute i Van Mijen fjorden. Ærfugl og gjess kan forekomme lengre inne i fjorden. Polarrev finnes i området, men det er ikke registrert revehi tett på den aktuelle lokasjonen. I motsetning til fjellrevstammen på fastlandet er polarrevstammen på Svalbard karakterisert som livskraftig. b) Virkninger Det er en liten hvalrosskoloni ved Fritjovhavna. Vinterstid er det ofte problematisk å passere Blåhuken og Kolfjellet/Camp Morton dersom det ikke er farbar sjøis på Van Mijenfjorden. Trafikken fra en næringshytte på Langneset og ut mot Fritjovhavna har derfor en naturlig begrensning. Hvalrosskolonien ved Fritjovhavna antas ikke å bli nevneverdig forstyret av tiltaket. Overnattingsplasser for turister i Svea-området kan medføre økt trafikk via Kjellstrømdalen til Agardhbukta på østkysten. Ferdsel i denne traseen ligger utenfor forvaltningsområde 10 og er kun tillat for turister som deltar på organiserte turer. Østkysten har mer sjøis enn vestsiden av Svalbard, og er derfor et viktig område for isbjørn. Østkysten ligger også nærmere de viktigste hiområdene for isbjørn (Edgeøya, Kongsøya, Nordaustlandet). Økt trafikk til østkysten kan ha en negativ innvirkning på isbjørnbestanden, særlig i den mest sentrale skutersesongen mars-april som kan være en kritisk tid for isbjørn som kommer ut av hi med unger. Disse er avhengige av å få jakte sel uforstyrret for å gjenvinne tapt kroppsvekt ved et langt opphold i vinterhi, fødsel og diing av unger. 16

17 c) Avbøtende tiltak Ferdsel i området, særlig i Rinderbukta inn mot Paulabreen, krever særlig oppmerksomhet og kunnskap. Brukere av en næringshytte på Langneset vil være guidet av erfarne guider som kjenner det særlige vernebehov som er knyttet til dyreliv i området, og som er vel kjent med turistforskriftens 6 og relevant regelverk, herunder Svalbardmiljøloven med forskrifter Kulturminner a) Beskrivelse Det er ingen kjente kulturminner som vil bli direkte berørt av tiltaket. Kulturminner i området er hovedsakelig knyttet til Blåhuken hvor det er flere kulturminner, først og fremst Blåhukhytta. Like innenfor denne ligger Vrakbukta med både rester av fangstplasser, og skipsvrak. Området ble brukt i norsk pelsdyrfangst i tiden før andre verdenskrig. Ved Blåhuken Lykt ligger også et gravfelt som er fra før Det er også kulturminner knyttet til den tidligste gruvedriften i Svea (fra tidlig på 1900-tallet), bl.a. knyttet til de mange skjerpehytter som ble oppført på henholdsvis nord- og sørbredden av Braganzavågen (Camp Williams og Camp Margareth). b) Virkninger En næringshytte på Langneset vil ikke direkte påvirke kulturminner i området. Dog vil økt ferdsel kunne medføre økt press på omrngligende kulturminner c) Avbøtende tiltak. Alle turister som benytter den omsøkte næringshytta vil bli ledet av guider som vil være godt kjent med det særlige regelverk og de vernebestemmelser som er knyttet til kulturminner på Svalbard Geologiske forekomster og/eller fossiler a) Beskrivelse Det er ingen kjente særlige geologiske forekomster og/eller fossiler på Langneset. Det er gjort store geologiste undersøkelser i forbindelse med gruvedriften i Svea Nord. Generelt er det er mye fosiler i området, men det er ikke registrert nevneverdige forekomster på selve Langneset. b) Virkninger Fravær av forekomster på Langneset gjør at tiltaket har liten negativ innvirkning. c) Avbøtende tiltak Ingen særlige tiltak Forurensing a) Beskrivelse Forurensningen i Van Mijenfjorden er i Svalbard-målestokk stor som følge av aktiviteten knyttet til Svea. Dette gjelder både til vann og til grunn lokalisert til Svea. Grunnen på Langneset er ikke særlig forurenset. b) Virkninger Det vil være en økt frare for foruresning knyttet til bygging og utslipp fra hytta og tilknyttet trafikk. c) Avbøtende tiltak Det vil bli etablert rutiner for sikker håndtering av avfall, drivstoff og latriner, Det vil bli foretatt kraftig opprydding etter avslutting av byggeprosjektet. Det vil bli lagt vekt på godt skolerte guider. Hytta vil ikke bli leiet ut eller benyttet av gjester uten kvalifiserte og ansvarsbevisst guider. Det vises om dette til beskrivelsen under pkt. 3 ovenfor Samfunn 17

18 Reiseliv a) Beskrivelse Eksisterende reiselivsaktiviteter består av dagsturister fra Longyearbyen samt overnattingsgjester i Svea (fra og med 2016). Dagsturister er hovedsakelig skuterturister om vinteren som enten kjører forbi Svea eller stanser der for lunch. Dagsturister på skuter benytter de samme ferdselsårer mellom Longyearbyen og Svea som beskrevet ovenfor i pkt Videre fra/til Sveaområdet er vanlige tur-ruter inn Rindersbukta til Paulabreen, via Kjellstrømdalen til østkysten, og langs Van Mijenfjorden (dersom denne er farbar) mot Semmeldalen, Fritjovhavna og Barentsburg. Det er også en økende trafikk fra Barentsburg forbi Langneset til Paulabreen og østkysten. Langneset og Svea er for langt fra Longyearbyen til at dagsturister med båt er særlig aktuelt. Overnattingsturer i området er nå hovedsakelig basert på overnattingsmulighet som er blitt tilgjengelig i Svea. Med åpning av Svea for opptil 100 overnattingsturister/studenter/forskere vil reiselivsaktiviteten i området øke kraftig. Det vil også åpne Sveaområdet for sommerturisme på en helt ny måte. Med økt fokus rundt Svea, kan det også tenkes at Van Mijenfjorden som et beskyttet sjøområde får økt besøk av båter på flerdagsturer sommerstid. b) Virkning Det vil bli økt turisme område med en ny næringhytte. Denne økningen vil imildertid være svært beskjeden i forhold til aktiviteten fra Svea eller ved en gjenåpning av gruvevirksomheten. c) Avbøtende tiltak Det vil kun være et begrenset antall turister knyttet til næringshytten, og kun i en begrenset del av året (i sesongene) Jakt, fangst og friluftsliv a) Beskrivelse Langneset ligger innenfor, men i utkanten av Reindalen jaktområde for rein. Jakttiden er fra 15. august til 20. september. Av totalt 348 fellingstillatelser for rein på Svalbard ble det i 2017 gitt 40 fellingstillatelser i jaktområdet Reindalen. Jaktområdet ligger langt fra Longyearbyen og jegere er avhengig av båttransport. Annen jakt i området er begrenset. b) Virkning En næringshytte på Langneset vil neppe ha nevneverdig negativ betydning for jakt, fiske og friluftsliv i området. c) Avbøtende tiltak I jaktsesongen vil det bli tatt særlig hensyn til jakten Forskning a) Beskrivelse Det har vært utført betydelig forskningsaktivitet i tilknytning til gruvedriften i Svea. Med den nye arealplanen for Svea sin åpning for turister og forskere, er det å anta at både forskning og undervisning vil kunne få et økt omfang og bedre fotfeste i området. Det er også jevnlig forkningsaktivitet på fjordisen og i Rindersbukta. b) Virninger Økt trafikk kan påvirke forskningens vilkår. c) Avbøtende tiltak 18

19 Før hver sesong vil det bli tatt kontakt med forkningsinstitusjonene for å avklare hvilken forskningsaktivitet som foregår og om det bør tas særlige hensyn til denne Eiendom, utmål, eksisterende bygninger og øvrig virksomhet mv. a) Beskrivelse Grunnen på Langneset er eid av staten (Nærings- og fiskeridepartementet). Nødvendige tillatelser fra grunneier vil bli innhentet før eventuell byggestart. SNSK har utmål i hele Sveaområdet. Yttergrensen for utmålet ved Nordre Lågfjord går ved Langneset, men den aktuelle lokasjonen synes å ligge umiddelbart vest for og utenfor utmålet. b)virkning Mork-hytta vil får en ny hytte som nabo. c) Avbøtende tiltak Vi vil selvsagt søke å ta hensyn til og etablere gode relasjoner til eksisterende (og eventuelt nye) hytter i området Risiko- og sårbarhet Den aktuelle lokasjonen på Langneset kan være eksponert for sterk vind. Lokasjonen vil ikke være eksponert for flom, erosjon, stormflo, vanninntrenging eller skred (jord- og flomskred, snøskred, sørpeskred og steinsprang). Adkomst til og turer fra Langneset vil være eksponert for alle de alminnelige farer ved ferdsel i Svalbards natur; snøskred (særlig i Gangdalen på skuterløypa fra Longyearbyen), ferdsel på bre (særlig fra toppen av Slakkbreen og ned Høganesbreen mot Svea Nord), og ved ferdsel på sjøis (særlig ved passasje av Blåhuken og Kolfjellet i perioder med usikker is). En næringshytte på Langneset vil kun bli benyttet av turister i følge med erfarne guider som har opplæring og trening i håndtering av de risikoelementer som Svalbard natur byr på. Lokasjonen er ikke i seg selv farlig. Den relativt korte avstand til Svea med de ressurser som der finnes, gir også en viss trygghet for turister i nærområdet. Brannsikringstiltak er beskrevet ovenfor under pkt Nærmere undersøkelser og overvåking av virkninger Det foreslås at all aktivitet på og ut fra hytta loggføres og rapporteres årlig i en innledende fase på 3 år. Dette vil gjelde i forhold til registreringer rundt plante og dyreliv og belastning på plante og dyreliv. Det vil bli særskilt vurdering av kasteperioden for ringsel og isbjørnobservasjoner. Observasjoner av hekkende sjøfugl og revehi på Langneset vi også bli registrert. Under rugetid for rype og ærfugl vil også ferdsel foregå særlig varsomt. Hvis en oppfatter tilstedeværelsen som forstyrrende (skadelig) vil en kunne velge avbøtende tiltak med endret rutevalg/ferdsel evt. begrense/stoppe ferdselen. Etter treårsperioden vil vi evaluere installasjonen, bruken av denne og tilknyttet aktivitet i nærområdet, og foreslå eventuelle justeringer i etablissementet og bruken av dette, samt av overvåkningsgrunnlaget. Det loggførte vil om ønskelig årlig bli stilt til Sysselmannens disposisjon. Det samme gjelder evalueringen og forslag til justeringer etter treårsperiodens utløp. 7. Sammenstilling av konsekvensene For vår virksomhet og for våre gjesters opplevelse av Svalbard vil etablering av omsøkt næringshytte ha store positive virkninger. De mulige negative virkningene er hovedsakelig knyttet til forstyrrelser av fauna i Rindersbukta, og da særlig kastende ringsel og isbjørn som benytter sjøisen som et av 19

20 etterhvert få sikre sjøisområder på vestkysten. De negative konsekvensene vil være små sammenholdt med det massive økning i turisme som er tillatt gjennom ny arealplan for Svea, og kan i stor grad redusere gjennom de foreslåtte avbøtende tiltak. 8. Nødvendige tillatelser og avtaler Langneset ligger ikke i noe regulert planområde. Ut over nødvendige bygningsmessige godkjenninger, er tiltaket avhengig av avtale med og samtykke fra staten som grunneier på Langneset. Slik avtale vil måtte inngås før tiltaket kan realiseres. 9. Tiltakshavers anbefaling 9.1. Valg av alternativ Som tiltakshaver anbefaler vi etablering av det prosjekt som er beskrevet ovenfor. Vi har ikke utarbeidet noe alternativt forslag. Dog kan enkeltelementer i prosjektet justere eller endres om Sysselmannen finner det nødvendig eller ønskelig. Sysselmannen kan også sette vilkår for tillatelsen som menes nødvendig. Vi ber i så fall om at søknaden tas til behandling, vurderes og godkjennes med slik endringer eller vilkår Prioritering av avbøtende tiltak ved eventuell tillatelse Viktige avbøtende tiltak vil være Begrenset antall turdeltakere (maksimalt 12 gjester og 2 guider) Kvalifiserte guider som kjenner og respekterer regelverk og utsatte områder vil alltid være tilstede og lede/støtte besøkende Begrensning av trafikk til særlig utsatte områder i særlig utsatt perioder Tilpassing utforming og synsinntrykk av hytte til omgivelsene. Registrering av egen aktivitet og erfaringer på lokasjonen og i felt i nærområdet som grunnlag for etterfølgende evaluering og om nødvendig tilpassing av installasjonen og turvirksomheten tilknyttet denne. Virksomheten vil starte forsiktig og øke i omfang etter hvert som vi vinner erfaringer med bruken av hytta og virksomheten Oppfølgende undersøkelser 9.4. Forslag til overvåking/klargjøring av virkninger Oppfølgende undersøkelser og forslag til overvåking/klargjøring av virkninger bør rettes mot tiltakets mulige negative effekt på sårbart dyreliv (særlig sel og isbjørn) i området. Disse bør utarbeides og implementeres som en samlet plan for den utvidede turisme som det nå legges til rette for innerst i Van Mijenfjorden. Vi er innstilt på å inngå i en felles plan for slike undersøkelser og overvåkning av mulige skadevirkninger. 20