Forhåndsmelding om med forslag til utredningsprogram i forbindelse med etablering av næringshytte i Svensksundhamna, van Mijenfjorden, Spitsbergen

Transkript

1 Forhåndsmelding om med forslag til utredningsprogram i forbindelse med etablering av næringshytte i Svensksundhamna, van Mijenfjorden, Spitsbergen Illustrasjonsbilde Longyearbyen 15/12-16

2 Innhold SAMMENDRAG INNLEDNING Formålet med meldingen Presentasjon av tiltakshaver Begrunnelse for planene Forberedelser BAKGRUNN OG BETINGELSER FOR NÆRINGSHYTTA Kriterier for lokalisering Kort om området Eiendomsforhold Forholdet til offentlige planer Forholdet til andre prosjekter OM HYTTA Noen detaljer om hytta Adkomst til hytta Teknologien Fundamenter Driftsmessige forhold Økonomi LOVGRUNNLAG OG SAKSBEHANDLING Lovgrunnlag for melding og nødvendige tillatelser Saksbehandlingsprosessen for melding og nødvendige tillatelser Fremdriftsplan MULIGE KONSEKVENSER AV ETABLERINGEN Generelt En vurdering av hyttas influens på miljø, naturressurser og samfunn Landskap og opplevelsesverdi Kulturminner Naturmangfold Friluftsliv og ferdsel Støy og annen forurensning Samfunnsmessige virkninger FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM, INNHOLD OG METODE... 15

3 6.1 Innledning Forslag til utredningsprogram Landskap og opplevelsesverdi Kulturminner Naturmangfold Verneinteresser Støy og skyggekast Annen forurensning Naturressurser Verdiskapning Annen arealbruk Friluftsliv og ferdsel Reiseliv og turisme Gjennomføring av konsekvensutredningen VIDERE SAKSGANG Fase 1 meldingsfasen Fase 2 Utredningsfasen Fase 3 Søknadsfasen... 20

4 SAMMENDRAG Spitsbergen Guide Service AS (SGS) legger med dette frem melding for bygging og drift av næringshytte (hytte/hytta) i Svensksundhamna, beliggende i van Mijenfjorden, Spitsbergen. Hytta anses som gunstig plassert ettersom det har gode havneforhold sommerstid og har adkomstmuligheter for drift nesten hele året. Videre har hensikten vært å lokalisere hytta slik at den ikke skal komme i konflikt med sårbart arktisk dyreliv eller flora. Med tiltenkt plassering vil det heller ikke være estetisk forstyrrende for andre reisende. Området ligger utenfor definerte verneområder. Omsøkt hytte følger en internasjonal trend for plassering der det allerede er etablert liknende innretninger, her i form av lokale fritidshytter på begge sider av omsøkt plassering for å redusere den totale miljøpåvirkningen. 1. INNLEDNING I henhold til SML forskrift om konsekvensutredninger, legger SGS med dette frem forhåndsmelding om bygging og drift av en næringshytte i Svensksundhamna, van Mijenfjorden, Spitsbergen. Hytta planlegges lagt i en allerede etablert ferdselsåre som benyttes både sommer og vinter av fastboende, forskere, ansatte i Svea, samt individuelle og organiserte reisende på Svalbard. Omsøkt plassering vil bli optimalisert etter videre studier, samt innspill fra høringsparter, grunneiere, sysselmannen og andre brukere av området, før innlevering av en eventuell konsekvensutredning. 1.1 Formålet med meldingen Ved innlevering av denne meldingen varsles lokale, regionale og sentrale myndigheter, organisasjoner, private interesser og befolkningen om at det startes planlegging og oppsetting av en næringshytte i van Mijenfjorden. Innholdet i meldingen gir grunnlag for berørte interesser til å komme med kommentarer, forslag og generelle bidrag til utformingen av konsekvensutredningsprogrammet. Med bakgrunn i dette programmet skal det, dersom

5 tiltakshaver ønsker å gå videre med prosjektet og sende inn konsesjonssøknad, utføres nødvendige utredninger for å undersøke og klargjøre negative så vel som positive virkninger av den planlagte utbyggingen. 1.2 Presentasjon av tiltakshaver SGS ble stiftet av fire fastboende som ønsket å bidra til faste arbeidsplasser i Longyearbyen samtidig som våre gjester kunne oppleve og erfare den sårbare arktiske naturen uten å sette spor etter seg. SGS har siden starten i 2015 gjennomført båtturer, skiturer og et fåtall scooterturer og har i dag en god økonomi og satser videre med å bygge ut både vinter- og sommeropplevelser. SGS vil, om nødvendig, bli finansiert opp med nødvendig kapital for å gjennomføre det formelle, uformelle og faglige arbeidet i forbindelse med konsekvensutredninger og byggeprosessen. Figur 1. Kartet viser omsøkt plassering med posisjon. 1.3 Begrunnelse for planene SGS er et selskap som ønsker å bli spesialisert i å utvikle nye, bærekraftige reiselivsprosjekter på land og til havs på Svalbard. SGS ønsker å være en sentral aktør innen utvikling av nye miljøvennlige opplevelser på Svalbard, og gjennom det bidra til at det økende behovet for kunnskapsbaserte reiselivsprodukter blir dekket. Driften av hytta med rene energikilder som vind- og solkraft vil ikke gi noen direkte utslipp av klimagasser i produksjonsfasen. Dette er bakgrunnen for at SGS har besluttet å starte planleggingen av prosjektet med å etablere en

6 næringshytte på Svalbard. Svalbard har et stort potensial for miljøvennlige produkter, noe vi mener vi kan bidra til med denne etableringen. Tiden for den store masseturismen er over for vår del, med en etablering av en liten hytte med maksimalt plass til 6 gjester vil vi kunne møte både miljøperspektivet men også stadig mer krevende kunder.. Som representanter for verdens beste forvaltede villmarkspregede høyarktiske område anser vi tiltaket som bra. Utfordringen drivhuseffekten og globale klimaendringer stiller oss overfor nå er hvordan vi kan fortsette å presentere et urørt Svalbard uten at det medfører økte utslipp av CO2 og økt drivhuseffekt. Små eksklusive grupper, med et minimumsforbruk av fossilt drivstoff er en del av svaret. Vind- og solkraft reduserer utslipp av CO2 på Svalbard, ved at det gjør oss i stand til å erstatte oljefyring og transportkjøring med ny og fornybar ren energi. 1.4 Forberedelser Ved hjelp av data fra lokale personer, toposvalbard.no og Sysselmannens retningslinjer falt det oss naturlig å søke på en næringshytte i van Mijenfjorden. Analyser foretatt for å finne ferdselsmønster, ønsket bruk, kontinuitet og lav eller ingen miljøpåvirkning konkluderte med at Svensksundhamna i lag med vårt driftskonsept var innenfor våre mål. SGS har forsøkt å innhente informasjon om de gruppene som blir direkte berørt av tiltaket tidlig i prosessen, samt å avdekke om det er noen sentrale interesser eller eksisterende eller planlagte aktiviteter som hindrer en eventuell bruk av området i reiselivssammenheng. Det har ikke kommet til syne. Tvert imot har det blitt uttrykt støtte til prinsippet bak utformingen av hytta, nemlig å benytte områder som allerede er til dels påvirket av annen virksomhet, herunder ferdselsruter og allerede etablerte private hytter. 2. BAKGRUNN OG BETINGELSER FOR NÆRINGSHYTTA 2.1 Kriterier for lokalisering Det er mange ting som skal være tilstede og falle på riktig plass ved lokalisering av en næringshytte. Det skal være tilgjengelig sommer og vinter, det skal gi tilfredsstillende ly og beskyttelse, det skal ikke gå ut over kulturminner, natur- eller dyreliv og det skal kunne være salgbare produkter med meningsfullt innhold. Det er viktig at hytta er tilgjengelig til fots, på ski, med hund, scooter eller båt slik at man unngår en ensidig slitasje og bruk av naturen til og fra stedet. Hytta skal også være robust og isbjørnsikker, noe som setter strenge krav til bygging og vedlikehold. Det er gunstig at området er preget av erosjonsmateriale, med dertil tilhørende lite, eller ingen vegetasjon ettersom det reduserer vårt totale fotavtrykk. Det er også viktig at hytta legges til et sted der den visuelle påvirkningen og støybelastningen for nærliggende hytter blir minst mulig. Dette viste seg tidlig i prosessen at det mange steder var

7 en utfordring når det gjelder estetikk og støy, ettersom det heller ikke er ønsket at de legges i uberørte områder som i dag ikke er i særlig bruk av verken forskere eller reisende. Hensikten med lokaliseringen av hytta i et relativt smalt område langs kysten av van Mijenfjorden er å bruke et område som allerede er påvirket, benytte allerede etablerte ferdselsårer og på den måten redusere det totale fotavtrykket i betydelig grad. 2.2 Kort om området Området ligger i alpine og delvis bredekte fjellområder øst for Reindalen, langs nordkysten av van Mijenfjorden. Området er en del av planområde 10 på Svalbard, beliggende på nordsiden av van Mijenfjorden. Avstanden til Sveagruva som ligger øst-nordøst for hytta er omtrent 17 kilometer. Avstand til nærmeste verneområde er omtrent 4 kilometer. Dette er knekkpunkt Sundevalltoppen, et av flere knekkpunkter som definerer «Nordenskiöld land nasjonalpark». Omsøkt plassering er utenfor denne nasjonalparken. Hytta planlegges lagt i et beskyttet område for vær og vind, noe som gjør at en eventuell estetisk forstyrrelse blir liten, både grunnet topografien med store fjellpartier nord for hytta, men også at hytta tenkes plassert inne i bukta for å unngå innsyn og forstyrrelser for hyttenaboer. Lokaliteten ligger rett vest for Langneset inne i Svensksundhamna på nordsiden av van Mijenfjorden, rett øst for Blåhuken. Bakken er dekket av erodert materiale fra nærliggende fjell, delvis dekket av vegetasjon. På vestsiden av lokaliteten er det rester etter landhevingen med tydelige strandavsetninger. Hyttetomta tenkes plassert oppå en svak forhøyning slik at smeltevannsbekkene ikke utgjør noen trussel for bygg eller personer. Med en liten hytte i mørke farger, små vinduer rett nedenfor et stort fjell anser vi at den estetiske forringelsen blir liten, blant annet på grunn av allerede eksisterende hytter på begge sider av omsøkt plassering. Lokaliteten er relativt sett lite utsatt for vær og vind og vil kunne benyttes både sommer og vinter. 2.3 Eiendomsforhold Omsøkt plassering ligger utenfor godkjente arealplanområder på Svalbard, og har ingen utmål iht utmålskart Dette kan medføre en konsekvensutredning og søknad etter SML 57 da grunneier for omsøkt plassering er staten.

8 2.4 Forholdet til offentlige planer Det foreligger ingen offentlige planer om bruk av området så vidt søker kjenner til. SGS vil derfor forholde seg til Sysselmannens retningslinjer, Svalbardmiljøloven, samt forskrifter gjeldende bygg, brann og miljøhensyn i videre prosess. 2.5 Forholdet til andre prosjekter SGS ble gjort kjent med to andre tilsvarende prosjekter 1. desember, men sitter ikke inne med kunnskap om disse. 3. OM HYTTA 3.1 Noen detaljer om hytta SGS ønsker å etablere en næringshytte i Svensksundhamna, på vestsiden av Langneset. Posisjon 77º50`.43`N, 16º1.59`Ø Avstand fra Svea (Kapp Amsterdam) til omsøkt plassering; 14,5 km Avstand fra nærmeste privat hytte øst for omsøkt plassering; 550 meter SGS ønsker å bygge en næringshytte som utvendig ligner en fangstmannshytte i utforming, herunder kledd med svart papp slik at den glir inn i det mørke omkringliggende terrenget samtidig som den har en tradisjonell utforming. Hytta skal dog ha flere, men ikke store, vinduer slik at gjestene kan få muligheten til å nyte utsikten innendørs i varme og komfortable omgivelser. Dette medfører at omsøkt hytte kan bygges i ett plan med rom og komfort til våre gjester uten at byggverket fremstår som forstyrrende eller prangende i landskapet. Med en liten hytte i mørke farger, små vinduer rett nedenfor et stort fjell anser vi at den estetiske forringelsen blir liten, blant annet på grunn av allerede eksisterende hytter på begge sider av omsøkt plassering. Lokaliteten er relativt sett lite utsatt for vær og vind og vil kunne benyttes både sommer og vinter Søker anslår at en tomt rundt 1200 m2 vil være tilstrekkelig til å dekke grunnarealet til selve hytta, terrasse og uthus, men detaljer rundt dette må vi ta med grunneier dersom tillatelse blir gitt. SGS ønsker å bygge en terrasse rundt ¾ av hytta, for å unngå unødig slitasje i nærområdet av hytta. Alle soverom i tilknytning til hverandre, toalett skjermet for innsyn rett ved østre

9 inngangsdør, veggene kledd med knagger slik at gjestene kan henge fra seg ytterklær ved ankomst. Vinduer hele veien rundt for isbjørnsikring, èn kombiovn i midten av hytta burde sørge for varme til alle. SGS ønsker en enkel hytte med plass til kun små grupper slik at vi kan 6 gjester og inntil 2 guider per tur. På den måten mener vi at opplevelsen og formidlingen til den enkelte gjest blir optimal. Med en slik minimering av antall gjester tror vi samlet slitasje i forbindelse med bruk blir minimal. Oppdelingen av hytta er basert på at vi skal ha hytta som base i flere dager med overnatting. Det er kun planlagt 4 soverom, ett fellesareal med stue/kjøkken og sittegruppe kombinert samt et omkledningsrom med toalett. Med en slik lokalisering vil selskapet kunne satse på små, eksklusive grupper både sommer og vinter slik at vi kan skape helårlige arbeidsplasser i Longyearbyen. Denne lokaliteten er meget godt egnet for både ski-, hunde- og scooterturer vinterstid samt kajakk-, fot-, og båtturer sommerstid. Fjellene på nordsiden egner seg godt til arktiske fotturer. Lokaliteten ligger ved en scootertrasè som er mye benyttet vinterstid, både av tilreisende, fastboende og Svea-ansatte. Sommerstid er det en del trafikk med både store og små båter forbi lokaliteten uten at dette tar bort villmarksfølelsen til våre gjester. Slitasjerisikoen på lokaliteten er minimal da vi ikke kommer til å ha mer enn 6 gjester + 2 guider totalt på stedet. Stranda er lang og turene til fjells legges i allerede utvasket erosjonmateriale. Den tiden som benyttes rundt hytta kommer i all hovedsak til å være mellom hytta og stranda. Forringelsesverdi for andre vil i vårt prosjekt være minimal da det på begge sider av tenkt lokalitet er andre eksisterende hytter. Dette gjør at lokaliteten ikke kommer til å skille seg nevneverdig ut i forhold til de andre byggverkene. Brohodefunksjon er i tidligere prosesser beskrevet som en utfordring. Lokaliteten er plassert i område 10 i et område som har vært benyttet i mange tiår, herunder i reiselivssammenheng. En slik plassering vil etter vårt syn være med på å minske antall kjørte kilometer per dag og således minske motorferdselen i og med at vi i stedet for å ta gjestene med på dagsturer fra og til Longyearbyen kan bruke mer tid på natur- og kulturformidling på èn vei til hytta med påfølgende overnatting. Dette betyr at fokuset på våre gjester er komfort, opplevelser og formidling ikke kjøreopplevelsen. Dyrelivet i området er i all hovedsak rein som beiter. Omsøkt plassering kommer i liten grad til å minske eller forringe reinens mulighet for beite. På vårparten er det en del gjess som stopper på deres ferd videre nordover. Det er ingen kjente konsentrasjoner av fugler i nærheten av hytta, ei heller fjellrevhi. Verdien i turistsammenheng hadde nok vært større dersom det hadde vært en kalvende bre i nærheten, men samtidig vil fraværet av drivende breis gjøre oppankringen av båten tryggere. Tilstedeværelsen av høye, farbare fjell og en beskyttet havn gjør at vi kan promotere ikkemotoriserte aktiviteter i større grad enn andre plasseringer. Sommerstid vil selve reisen til og

10 fra hytta bli en opplevelse da vi passerer trange sund, fuglefjell samt den majestetiske Fridtjofbreen. Vi anser skredfaren på denne plasseringen som liten, da det er kanaliserende lende på begge sider av tomta samt at fremherskende vindretning ikke vil magasinere opp snø i de omkringliggende fjellene. 3.2 Adkomst til hytta Adkomst til hytta vinterstid vil være avhengig av is- og værforhold, men vi skal fortrinnsvis komme dit med hund, ski og snøscooter fra Longyearbyen vis Todalen, Gangdalen, Reindalen og rundt Blåhuken. Siste strekket forhåpentligvis på sjøis, men om det ikke fryser følger vi landkallen til hytta. Adkomst fra østkysten vil i de aller fleste tilfellene være fra Agardhdalen, passbreen, Kjellstrømdalen, Sveagruva, vintergata og deretter avhengig av isforholdene enten på is eller langs land. Sommerstid vil det være fotturer fra Longyearbyen til hytta, to netter der og uthenting med båt. Vi følger da samme trasè som vinterturene Sommerstid vurderer vi også å benytte en av båtene våre til frakt av gjester som kan benytte seg av nærområdet ikke-motorisert. Vi velger da å ha hytta som en base og har fjell- og vandreturer med naturen som fokus. 3.3 Teknologien Hytta tenkes varmet opp med sol- og vindkraft for å minske vårt CO2-avtrykk. Kun drikkevann skal fraktes fra Longyearbyen, eventuelt erstattes med godkjent vannrenseanlegg som kan benyttes. 3.4 Fundamenter Hytta må sikres mot vær og vind og så langt SGS har bragt på det rene vil det være nok med 6 såkalte daudmenn, hver for seg 2 meter lange, som må graves ned i bakken. Disse daudmennene vil etter nedlegg ikke være synlige i ettertid, selv om hytta forsvinner av en eller annen grunn i fremtiden.

11 3.5 Driftsmessige forhold Hytta skal primært benyttes av SGS, men vi utelukker ikke utleie til turoperatører som deler vårt verdigrunnlag. Med en etablering av næringshytte ønsker SGS å forsterke grunnlaget for en helårlig drift med faste arbeidsplasser i Longyearbyen. Med en slik hytte kan vi utvikle et helårlig program med utgangspunkt i nedenstående idèer. Det må fremheves fra vår side at det vil komme flere idèer på drift i årene som kommer, men dette søkes løst ved å ta de nye idèene med inn i det årlige melderegimet som turoperatørene er underlagt. Sommer; Tur 1; Femdagers tur som starter med fot-tur fra Longyearbyen med teltovernatting på vei til hytta, deretter benytte de neste 2 dagene i nærområdet rundt hytta før transport hjem med båt. Planlagt rute er Todalen, Gangdalen, Reindalen rundt Blåhuken. Tur 2; Som over, men motsatt vei Tur 3; firedagers opphold på hytta, med fjellturer og arktisk natur i høysetet, transport inn og ut med båt. Tur 4; teambuilding-, venne- og familieturer med ulik lengde på oppholdet. Transport inn og ut med båt. Vinter; Tur 1; Fleredagers tur med hytta som base for å utforske nærområdene. Vi er klar over problematikken rundt Rindersbukta og kommer til å unngå dette området så langt det er mulig i turoppleggene. Planlagt rute er Todalen, Gangdalen, Reindalen eventuelt Bødalen, Semmeldalen, Kaldbukta. Tur 2; todagers tur med overnatting på hytta. Korteste vei til hytta og deretter hjemtur via Barentsburg eller østkysten, rutevalg som over. Tur 3; Skitur fra Longyearbyen, teltovernatting på veien, retur på ski. Todalen, Gangdalen, Reindalen Tur 4; Hundesledeturer i lag med andre operatører i byen. Bruke hytta som base for dagsturer med hund. Rutevalg som over. SGS planlegger, dersom tillatelse blir gitt, å starte med fundamentering i august 2017 siden tomta er preget av løsmasser og hytta trenger et stabilt fundament som må graves ned minimum med seks fundament med fire daudmenn. Transport av byggematerial skal i utgangspunktet fraktes inn med scooter på vinterføre og med båt utover sommeren. Ved behov kan det tenkes at SGS søker om landingsstillatelse med helikopter.

12 Etter bygging vil rent trevirke inngå som oppvarmingsved i ovn, mens resten blir tatt med til Longyearbyen for avhending. I den grad prosjektet blir avviklet fra vår side vil hytta kunne selges til en annen operatør etter tillatelse fra både Sysselmannen og grunneier, eventuelt rives på stedet. Synlige spor etter tiltaket vil være etter fundamentering, ellers ingen spor. Alt av bygningsmessige avfall leveres Longyearbyen, avfallsmottaket. 3.6 Økonomi SGS vil, om nødvendig, bli finansiert opp med nødvendig kapital for å gjennomføre det formelle, uformelle og faglige arbeidet i forbindelse med konsekvensutredninger, byggeprosess og drift. Dette kan løses enten ved å danne et underselskap eller øke aksjekapitalen i selskapet. Med ovenstående skisserte driftsopplegg anser vi prosjektet som lønnsomt etter noen få driftssesonger. 4. LOVGRUNNLAG OG SAKSBEHANDLING 4.1 Lovgrunnlag for melding og nødvendige tillatelser Tiltaket er må omsøkes etter Svalbardmiljølovens 57, og er utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger. 4.2 Saksbehandlingsprosessen for melding og nødvendige tillatelser Meldingen bygger på tiltakshavers kunnskap om det aktuelle området, samt kjent tilgjengelig informasjon. Meldingen med forslag til utredningsprogram sendes Sysselmannen på Svalbard, som er ansvarlig myndighet etter Svalbardmiljølovens forskrift om konsekvensutredninger. Sysselmannen er ansvarlig for offentlig høring av meldingen. Etter høringsrunden vil Sysselmannen fastsette et endelig utredningsprogram. 4.3 Fremdriftsplan Foreløpig er fremdriften planlagt slik figuren nedenfor viser

13 Melding XXXXXXX KU XXX XXXX Søknad XXXXXX Bygging XX XXXX Drift XXXXXX 5. MULIGE KONSEKVENSER AV ETABLERINGEN 5.1 Generelt I det følgende gis en kort beskrivelse av miljø- og samfunnsinteresser som kan påvirkes av den planlagte næringshytta, og en foreløpig vurdering av tiltakets virkninger. Beskrivelsen og vurderingene er foretatt på bakgrunn av en gjennomgang av eksisterende kunnskap. Virkningene vil bli utredet av uavhengige fagmiljøer i henhold til utredningsprogram som Sysselmannen fastsetter etter at Sysselmannen og andre berørte interesser har uttalt seg om planene. 5.2 En vurdering av hyttas influens på miljø, naturressurser og samfunn Landskap og opplevelsesverdi Ved planer om oppsett av næringshytter er det ofte de visuelle virkningene som vies mest oppmerksomhet. På samme måte som for inngrep i forbindelse med bygging av hytter i villmarkspregede områder kan selv mindre konstruksjoner oppleves som betydelige inngrep og fremmedelementer i naturen. Hytter kan virke dominerende i nærområdet, men inntrykket av størrelse vil raskt reduseres med avstand. For de som ferdes i området vil de massive fjellene bidra til å redusere hyttas synlighet en god del, i tillegg til de mørke fargene som vil gli godt inn i landskapet. Området består stort sett av fluviale og marine avsetninger og karakteriseres i tillegg av mange smeltevannsbekker. Eventuelle visuelle virkninger for kulturlandskapet vil avklares i en konsekvensutredning Kulturminner

14 I følge Riksantikvarens database (Askeladden) er det registrert kun ett arkeologisk kulturminne i Svensksundhamna, nemlig to steinbuer som antakelig er brukt som teltsikring. Steinbuene har form som en bred U og ligger med åpningen mot sjøen. Steinbuene består hver av flate steiner som ligger ned i gresstorva. Steinbuene ligger med åpningen mot sjøen, mot S. Østre steinbue er ca. 3,30 Ø-V og 2,50 N-S, vestre ca. 2,10 N-S og 2,50 Ø-V, innvendige mål. Avstanden mellom steinbuene er ca. 70 m og fra den østre til sjøen er det ca. 27,O m og fra den vestre ca. 26,O m. Det vil bli tatt hensyn til dette kulturminnet i konsekvensutredningen både når det gjelder adkomst til, bygging og drift av hytta Naturmangfold Basert på opplysninger og publikasjoner fra Norsk Polarinstitutt består berggrunnen i området stammer fra Paleocene og Neocene, men er stedvis dekket av både «slope deposits», «glacial fluvial and fluvial deposits», samt marine avsetninger. Området er beskrevet som «coastal lowland» - lavt kystlandskap. Vegetasjonsmessig ligger området i et område med lav eller negativ NDVI. NDVI er her «normalized difference vegetation index». Denne indikatoren sier hvorvidt det er mye eller lite klorofyll i vegetasjonen, noe som viser at vegetasjonsdekket på lokaliteten er lav. (International Journal of Applied Earth Observation and Geoinformation 27 (2014) 20-30, Johansen, Tømmervik). Videre viser forskning at området er i gruppen «Wet, non-vegetated flats, beaches, slopes» Friluftsliv og ferdsel Tiltaket berører et lite område som i dag benyttes som ferdselsåre for scooter, hund- og skiturer, for både organiserte og individuelle turer. I meget liten grad benyttes trasèen i forbindelse med jakt på høsten. Tiltaket berører ikke trasèen direkte, men hytta vil kunne sees fra omkringliggende områder. Det antas at ovennevnte områder i første rekke benyttes av lokalbefolkningen, og at det primært fungerer som transportterreng. Bruk og eventuelle virkninger vil bli nærmere undersøkt i konsekvensutredningen. Bukta sør for tiltaket er lite benyttet sommerstid grunnet dypt vann og relativt sett dårlige oppankringsmuligheter Støy og annen forurensning

15 Tiltaket vil i liten grad medføre støy ved normal drift grunnet energikilder som vind- og solkraft. Det er ved ankomst og avreise nærliggende områder vil kunne høre hundeglam eller scootermotorer, begge disse er av korte perioder. Grunnet valg av energikilder og at alt avfall transporteres til Longyearbyen er det små sjanser for lokal forurensning. I selve anleggsfasen kan det bli en del støy i området, men utbyggerne må selvsagt forholde seg til om det er sårbare arter i nærområde under bygging. Èn løsning kan være å bygge elementer ferdig før oppsett et annet sted før man setter opp hytta Samfunnsmessige virkninger Etablering av en næringshytte vil gi positive ringvirkninger i lokalsamfunnet, da driften av hytta vil bidra med flere helårlige arbeidsplasser i Longyearbyen. 6. FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM, INNHOLD OG METODE 6.1 Innledning I en konsekvensutredning skal det redegjøres for tiltakets vesentlige virkninger for miljø, naturressurser og samfunn. Denne melding med forslag til utredningsprogram tar sikte på tidlig i planarbeidet å avklare hvilke problemstillinger som skal vurderes/analyseres i konsekvensutredningen. Utredningene vil bygge på eksisterende informasjon og feltkartlegging i planområdet og tilgrensende områder, der det er relevant. Utredningene skal også gjøre det mulig å ta stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres. Etter at høringen av meldingen med forslag til utredningsprogram er gjennomført, vil forslaget eventuelt justeres av Sysselmannen før det endelig fastsettes av samme etat. Konsekvensutredningene vil for flere av temaene bli gjennomført som egne fagutredninger. Hovedtrekkene samles i et felles dokument hvor fagrapportene blir referert. Fagrapportene vil være tilgjengelige for alle. SGS vil med denne meldingen igangsette planleggingen av en næringshytte i van Mijenfjorden. Når høringsuttalelsene til meldingen foreligger og Sysselmannen har fastlagt det endelige utredningsprogrammet, vil omfanget av det videre planarbeidet bli vurdert. Det er på denne bakgrunn et ønske fra SGS at alle berørte interesser, både offentlige myndigheter, næringsinteresser og private interessenter som uttaler seg om meldingen kommenterer forhold som kan ha innvirkning på en slik avgjørelse. Nedenfor følger forslag til utredningsprogram, basert på kjent informasjon om området. Forslaget bygger på de siste erfaringer fra konsekvensutredninger av andre næringshytter. De foreslåtte utredningene kommer i tillegg til de generelle kravene om beskrivelse av tiltaket som er omtalt i forskrift om konsekvensutredninger.

16 6.2 Forslag til utredningsprogram Landskap og opplevelsesverdi Det gis en kortfattet beskrivelse av landskapet i planområdet og tilgrensende arealer. Landskapsverdiene i planområdet og tilgrensende områder beskrives, og det vurderes hvordan tiltaket kan påvirke landskapsverdiene. De visuelle virkningene av hytta beskrives og vurderes. Nær- og fjernvirkninger belyses fra representative steder i form av fotomontasjer (eks. fra nærmeste bebyggelse, fra viktige kulturminner, og fra sjøsiden. Aktuelle steder for visualisering (fotostandpunkt) avgjøres i samråd med Sysselmannen. Visualiseringene omfatter også nødvendige bygg og konstruksjoner tilknyttet hytta. Det skal utarbeides synlighetskart som avklarer det planlagte tiltakets visuelle influensområde. Mulige avbøtende tiltak og behovet for oppfølgende undersøkelser beskrives Kulturminner Kjente automatisk fredede, vedtaksfredede og nyere tids kulturminner og kulturmiljøer innenfor området med adkomstveg beskrives og vises på kart. Potensialet for funn av ukjente automatisk fredede kulturminner angis. Direkte og visuelle virkninger av tiltaket for kulturminner og kulturmiljø beskrives og vurderes. Tiltaket visualiseres fra verdifulle kulturminner/kulturmiljøer som kan bli vesentlig berørt av tiltaket. Det redegjøres for hvordan eventuelle konflikter med forekomster av kulturminner og kulturmiljø kan unngås ved plantilpasninger og andre avbøtende tiltak. Eventuelle behov for oppfølgende undersøkelser omtales Naturmangfold Naturtyper, flora og vegetasjon Eksisterende informasjon om naturtyper, flora og vegetasjon i området innhentes fra NINA, NP og Sysselmannens miljøvernavdeling. Videre vil det gjøres en supplerende kartlegging av viktige naturtyper (iht. DN håndbok , oppdatert 2007) innenfor hyttas influensområde. Forekomsten av viktige naturtyper beskrives og vises på kart. Dersom verdifulle naturtyper berøres, skal omfanget av inngrepet beskrives, og det skal gjøres en vurdering av antatte virkninger. Det gis også en kortfattet, generell beskrivelse av vegetasjonstyper og eventuelle botaniske verneverdier i planområdet. Det gjøres en vurdering av hvordan eventuelle kritisk truede, sterkt truede og sårbare arter (rødlistearter) vil kunne påvirkes av tiltaket. Det redegjøres for hvordan eventuelle negative virkninger kan unngås ved plantilpasning eller andre avbøtende tiltak. Behovet for oppfølgende undersøkelser må omtales.

17 Fugl Eksisterende informasjon fra NP, NINA, Sysselmannen, Artsdatabanken og andre kilder innhentes. Videre vil det gjennomføres en supplerende kartlegging av fugl med fokus på viktige funksjonsområder (hekkelokaliteter, områder for næringssøk, trekkruter, etc.) og rødlistearter (kritisk truede, sterkt truede og sårbare arter). Det vil gjøres en vurdering av hvordan tiltaket kan påvirke kritisk truede, sterkt truede og sårbare arter gjennom forstyrrelser, områdets verdi som trekklokalitet, kollisjoner, og redusert/forringet økologisk funksjonsområde. Avbøtende tiltak som kan redusere eventuelle negative virkninger for berørte fuglearter beskrives, og behovet for oppfølgende undersøkelser angis. Andre dyrearter Eksisterende informasjon fra den viltkartlegging, Artsdatabanken og andre kilder innhentes. Det gis en beskrivelse av andre dyrearter (pattedyr) i området. Det vil gjøres en vurdering av om viktige økologiske funksjonsområder for kritisk truede, sterkt truede og sårbare arter i og i nær tilknytning til tiltaket kan bli berørt Verneinteresser Utbyggingsplanene berører ingen områder som er vernet i medhold av SML. Eventuelle virkninger av tiltaket, direkte og visuelle, for eventuelle områder med verneverdi (biologisk mangfold, kulturmiljøer, etc) beskrives. Det vurderes hvordan tiltaket eventuelt vil kunne påvirke verneverdiene Støy og skyggekast Tiltaket i drift vil generere noe støy som avgis på to måter: 1. Mekanisk støy ved ankomst og avreise, som i hovedsak kommer fra snøscootere og hunder. 2. Aerodynamisk støy som kommer fra luftstrømmen rundt vindkraftverksbladene. Den mekaniske støyen har blitt vesentlig redusert de siste årene på grunn av konstruksjonsforbedringer, og er kun hørbar i umiddelbar nærhet til tiltaket. Hovedstøykilden fra tiltaket vil derfor normalt være den aerodynamiske støyen fra luftstrømmen rundt vindkraftverket. Tiltaket gir normalt ingen forurensning i form av utslipp eller lignende. Avfallshåndtering, herunder utskifting av komponenter skjer i henhold til strenge sikkerhetsrutiner Annen forurensning Dagens situasjon i området med tanke på jord-, vann- og luftforurensning beskrives kort. Det gjøres en vurdering av risikoen for forurensning fra tiltaket i drifts- og anleggsfasen. Avfall og

18 avløp som ventes produsert i anleggs- og driftsfasen, samt planlagt deponering av dette, beskrives. Det gjøres en vurdering av konsekvensene ved uhell eller uforutsette hendelser i anleggs- og driftsfasen. Avbøtende tiltak som kan redusere eller eliminere eventuell forurensning beskrives Naturressurser Områdets betydning/verdi med tanke på geo- og ferskvannsressurser utredes på bakgrunn av eksisterende informasjon, samt kontakt med Sysselmann og grunneier i området. Eventuelle negative virkninger for naturressursene beskrives og vurderes. Behovet for planjusteringer eller andre avbøtende tiltak beskrives Verdiskapning Utbyggingens virkninger for Longyearbyen og lokalt næringsliv mht. sysselsetting, verdiskaping og skatteinntekter utredes for både anleggs- og driftsfasen Annen arealbruk Totalt direkte berørt areal beskrives, og området avgrenses på kart. Det skal gjøres en vurdering av hvorvidt tiltaket kan tenkes å medføre uheldig påvirkning på den trasèen som i dag benyttes. Tiltakets eventuelle virkninger for andre arealbruksinteresser tilknyttet planområdet beskrives Friluftsliv og ferdsel Viktige friluftsområder som berøres av tiltaket beskrives og avgrenses på kart. Dagens bruk av området til friluftsaktiviteter beskrives. Det gjøres en vurdering av hvordan tiltaket vil påvirke dagens bruk av området til jakt, fiske, turgåing m.m. Det innhentes informasjon om bruken av området fra organisasjoner, berørte naboer samt fra sysselmannens miljøvernavdeling. Det vil videre bli redegjort for hvilke avbøtende tiltak som kan tenkes iverksatt for å redusere eventuelle ulemper Reiseliv og turisme

19 Reiselivs- og turistnæringen i området beskrives kort. Tiltakets innvirkning på reiseliv og turisme vurderes på bakgrunn av erfaringer fra allerede etablerte næringshytter på Svalbard. 6.3 Gjennomføring av konsekvensutredningen Konsekvensutredningene vil bli gjennomført i regi av tiltakshaver. Temaene som må belyses i utredningen vil i hovedsak bli utført av uavhengige konsulenter og/eller fagmiljøer på oppdragsbasis, i henhold til bestilling fra tiltakshaver. For hvert emne vil virkningene av alle elementene som inngår i tiltaket bli utredet. Det vil bli tatt hensyn til konsekvensvurderingene ved den endelige utformingen av tiltaket. Selve søknaden vil inneholde et sammendrag av de viktigste momentene fra konsekvensutredningene. 7. VIDERE SAKSGANG Sysselmannen på Svalbard er ansvarlig myndighet, og behandlingen av prosjektet skjer i tre faser: Fase 1 meldingsfasen Denne meldingen er nå i fase 1 hvor formålet er å informere om planene, foreslå hvilke tema som skal omfattes av en konsekvensutredning og få innspill til utredningstema og andre forhold som bør vurderes i den videre planleggingen. Meldingen blir kunngjort via Sysselmannen og lagt ut til offentlig innsyn. Samtidig blir den sendt på høring til sentrale, regionale og lokale interessenter. Alle som har interesser å ta vare på i denne sammenheng, kan sende skriftlige uttalelser innen en frist på minst 6 uker etter kunngjøringsdato til: Sysselmannen på Svalbard med kopi til: Spitsbergen Guide Service AS Pb Longyearbyen Som avslutning på meldingsfasen, fastsetter Sysselmannen det endelige utredningsprogrammet.

20 Fase 2 Utredningsfasen I denne fasen blir virkningene utredet i samsvar med det fastsatte utredningsprogrammet, og planene utvikles videre på bakgrunn av innspill fra meldingen og informasjon som kommer ut av utredningene. Fasen blir avsluttet med innsending av søknad med tilhørende konsekvensutredninger til Sysselmannen. Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige illustrasjoner og kartmateriale. Fase 3 Søknadsfasen Når planleggingen er avsluttet vil søknaden med konsekvensutredningen bli sendt til Sysselmannen som er ansvarlig myndighet. Det kan i en eventuell tillatelse settes vilkår for bygging og drift av tiltaket og gis pålegg om tiltak for å unngå eller redusere skader og ulemper. Mer informasjon mulig å få tak i per e-post; post@spitsbergenguideservice.no