"f _ ;,. f" '" " Søknad om etablering av næringshvtte i Svensksundhamna i van Mijenfjorden. Søknad om etablering av Næringshytte

Transkript

1 =7wtlua få Endelig søknad om etablering av næringshytte Spitsbergen AS i -._ C- "f _ ;,. f" '" " -I :.-I!.....?..".- '.;.->lllustrasjonsbilde Søknad om etablering av næringshvtte i Svensksundhamna i van Mijenfjorden. Longyearbyen 27/

2 /"_" Y" " fr! Spitsbergen 1. Søker Søker er Spitsbergen (SGS). Selskapet ble etablert i 2014 av fire Iokale entusiaster hvor hovedfokuset var å gi små eksklusive grupper mulighet til å oppleve Svalbards natur, kultur og dyreliv på en skånsom og opplevelsesbasert måte I 2015, 2016 og 2017 har selskapet drevet dags» og fleredagersturer på nordvesthjørnet av Spitsbergen i tillegg til skiturer i Longyearbyens nærområder. Fremover ser vi for oss å utvide aktiviteten gjennom året. Ved en etablering av en næringshytte håper vi å få en fullverdig helårs drift. 2. Bakgrunn for søknad Vi viser til vedlagte konsekvensutredning med vedlegg for et fullstendig bilde av søknaden, herunder skisser, fotomapper, dagens- og framtidig situasjon dersom tillatelse blir gitt. Søknaden kan man se på som den formelle søknaden med våre intensjoner beskrevet, mens konsekvensutredningen er virkningene våre intensjoner eventuelt kan påvirke ferdsel, natur, fugleog dyreliv samt kulturminner. SGS ønsker å bidra til helårlige arbeidsplasser ved å kunne utvide vårt tilbud til små, eksklusive grupper som ferdes skånsomt i Svalbards villmark. SGS ønsker i denne sammenheng å etablere en hytte med maksimalt 8 sengeplasser hvorav 2 av disse er tiltenkt guider/vertskap. Dette medfører at omsøkt hytte kan bygges i ett plan med rom og komfort til våre gjester uten at byggverket fremstår som forstyrrende eller prangende i landskapet. 3. Plassering SGS ønsker å etablere en næringshytte i Svensksundhamna, på vestsiden av Langneset. Posisjon N77" E016"O1.869 Avstand fra Svea (Kapp Amsterdam) til omsøkt plassering; 14,5 km Avstand fra nærmeste privat hytte øst for omsøkt plassering; 500 meter 5?-". i. "-'."TT~""',_" "-.7"-*""" - '. Oversiktskart 1. Hyttas plassering i van Mijenfiorden 2

3 s6ie b'erg é n.-.., fl... i 1 fh,.-'; ; ".,- V. "*"._-.1.,.?., - --»... if sw : It I. «+ r -(,A l.? "....la-,,. '.a -. u.. å,,. i.. O i Oversiktskart 2. Detaljert plassering i Svensksundhamna Lokaliteten ligger rett vest for Langneset inne i Svensksundhamna på nordsiden av van Mijenfjorden. rett øst for Blåhuken. Bakken er dekket av erodert materiale fra nærliggende fjell, delvis dekket av vegetasjon. På vestsiden av lokaliteten er det rester etter landhevingen med tydelige strandavsetninger. Hyttetomta tenkes plassert oppå en svak forhøyning slik at smeltevannsbekkene ikke utgjør noen trussel for bygg eller personer. 4. Bakgrunn for plassering og hyttas utseende Med en liten hytte i mørke farger, små vinduer rett nedenfor et stort fjell anser vi at den estetiske forringelsen blir liten, blant annet på grunn av allerede eksisterende hytter på begge sider av omsøkt plassering. Lokaliteten er relativt sett lite utsatt for vær og vind og vil kunne benyttes både sommer og vinter. Med en slik lokalisering vil selskapet kunne satse på små, eksklusive grupper både sommer og vinter slik at vi kan skape helårlige arbeidsplasser i Longyearbyen. Denne lokaliteten er meget godt egnet for både ski-, hunde- og scooterturer vinterstid samt kajakk-, fot-, og båtturer sommerstid. Fjellene på nordsiden egner seg godt til arktiske fotturer. Lokaliteten ligger ved en scootertrase som er mye benyttet vinterstid, både av tilreisende, fastboende og Svea ansatte. Sommerstid er det en del trafikk med både store og små båter forbi lokaliteten uten at dette tar bort villmarksfølelsen til våre gjester. Slitasjerisikoen på lokaliteten er minimal da vi ikke kommer til å ha mer enn 6 gjester + 2 guider totalt på stedet. Stranda er lang og turene til fjells legges i allerede utvasket erosjonsmateriale. Den tiden som benyttes rundt hytta kommer i all hovedsak til å være mellom hytta og stranda. Forringelsesverdi for andre vil i vårt prosjekt være minimal da det på begge sider av tenkt lokalitet er andre eksisterende hytter. Dette gjør at lokaliteten ikke kommer til å skille seg nevneverdig uti forhold til de andre byggverkene. 3

4 Søknad om etablering av Naarlngshytte S;/3 ii':s b erg'<' Brohodefunksjon er i tidligere prosesser beskrevet som en utfordring. Lokaliteten er plassert i område 10 i et område som har vært benyttet i mange tiår, herunder i reiselivssammenheng. En slik plassering vil etter vårt syn være med på å minske antall kjørte kilometer per dag - og således minske motorferdselen i og med at vi i stedetfor å ta gjestene med på dagsturer fra og til Longyearbyen kan bruke mer tid på natur- og kulturformidling på 'en vei til hytta med påfølgende overnatting. Dette betyr at fokuset på våre gjester er komfort, opplevelser og formidling - ikke kjøreopplevelsen. Dyrelivet i området er i all hovedsak rein som beiter. Omsøkt plassering kommer i liten grad til å minske eller forringe reinens mulighet for beite. På vårparten er det en del gjess som stopper på deres ferd videre nordover. Det er ingen kjente konsentrasjoner av fugleri nærheten av hytta, ei heller fjellrevhi. Verdien i turistsammenheng hadde nok vært større dersom det hadde vært en kalvende bre i nærheten, men samtidig vil fraværet av drivende breis gjøre oppankringen av båten tryggere. Tilstedeværelsen av høye, farbare fjell og en beskyttet havn gjør at vi kan promotere ikkemotoriserte aktiviteter i større grad enn andre plasseringer. Sommerstid vil selve reisen til og fra hytta bli en opplevelse da vi passerer trange sund, fuglefjell samt den majestetiske Fridtjofbreen. Vi anser skredfaren på denne plasseringen som liten, da det er kanaliserende lende på begge sider av tomta samt at fremherskende vindretning ikke vil magasinere opp snø i de omkringliggende fjellene. Tidsfristen og den økonomiske risikoen ved dette prosjektet gjorde at vi kun har skissert opp hytta. Ved en eventuell tillatelse hyrer vi inn arkitekter og byggherrer. Ingen fysiske forberedelser gjøres før alle tegninger er forevist og godkjent av Sysselmannen. 5. Hytta etablering og drift SGS ønsker å bygge en terrasse rundt % av hytta, for å unngå unødig slitasje i nærområdet av hytta. Alle soverom i tilknytning til hverandre, toalett skjermet for innsyn rett ved østre inngangsdør, veggene kledd med knagger slik at gjestene kan henge fra seg ytterklær ved ankomst. Vinduer hele veien rundt for isbjørnsikring, én kombiovn i midten av hytta burde sørge for varme til alle. Avtrekk fra toalett samt pipe er tegnet inn. SGS ønsker å bygge en næ ringshytte som utvendig ligner en fangstmannshytte i utforming, herunder kledd med svart papp slik at den glir inn i det mørke omkringliggende terrenget samtidig som den har en tradisjonell utforming. Hytta skal dog ha flere, men ikke store, vinduer slik at gjestene kan få muligheten til å nyte utsikten innendørs i varme og komfortable omgivelser. Området har rennende vann store deler av sommersesongen som vil bli brukt til vask- og oppvaskvann. Om mattilsynet godkjenner en mekanisk filtrering av dette vannet kan vi også benytte dette som drikkevann, men som hovedregel skal alt vann som benyttes som drikkevann eller til matlagning fraktes med fra Longyearbyen. SGS ønsker å være så miljøbevisste som mulig og ønsker å sette opp vindmølle og gel-batteribank som skal brukes til lyspunkter og toalett. Som hovedoppvarmings kilde i hytta skal det monteres en såkalt kombiovn som bruker parafin og ved i to ulike brennkamre. 4

5 s;3ii: 'bergé'n Gass benyttes til matlagning. Hytta er laget slik at alle rom skal ha to mulige utganger i tilfelle brann, det være seg kombinasjon dør/vindu eller dør/dør. Før bygging skal alle tegninger sjekkes opp mot brannvernfaglig kompetanse og før bruk skal hytta inspiseres, herunder skilting, rømningsveier og varsling. Med vindmøllegenerert 12V strøm anser vi den beste løsningen å være å montere et forbrenningstoalett a la Cinderella. Dette minimerer toalettavfallet maksimalt og lukt eller bakterier vil ikke være noen utfordring med så små grupper som vi ønsker som gjester. Alt annet avfall leveres mottaket i Longyearbyen. Alt brensel fraktes fra Longyearbyen, fortrinnsvis i bolker hvor vi samtidig har gjester med på tur slik at den motoriserte trafikken blir minimal i forbindelse med drift. Avstand mellom strand og hytte er kort og vegetasjonen på grunnen er robust slik at vi unngår å lage stier som kan virke forstyrrende, eller erosjonsfremmende. ved/gass og parafin skal av brannsikkerhetsårsaker lagres i uthuset (se vedlegg) et stykke unna hoved hytta. Alle hovedflater av hytte og uthus skal sikres med tykkere kledning enn vanlig, taket skal sikres med tykkere kledning under takpakk, vinduer og dører skal ha kraftige lemmer bygd inn slik at en eventuell isbjørn ikke kommer til med klør. Det planlagte toalettet bygges inn i hytta slik at nødvendige ærend nattestid ikke medfører fare. Matavfall oppbevares ikke i hytta, og kun luktsvake matvarer oppbevares mellom turer, så som hermetikk og tørrvarer. Guidene er utstyrt med skremmemidler og våpen, samt at de har nødvendig kunnskap til å skremme og avlede isbjørn uten å måtte avlive bjørnen. Aktiviteten på hytta vil I all hovedsak være begrenset til ankomst/avreise og opphold i forbindelse med overnattinger, slik at ferdselen rundt hytta som kan tiltrekke seg isbjørn vil være begrenset. Området som er omsøkt er oversiktlig og med å vindu på alle fire vegger kan vi raskt få et overblikk over terrenget rundt hytta SGS ønsker en enkel hytte med plass til kun små grupper slik at vi kan 6 gjester og inntil 2 guider per tur. På den måten mener vi at opplevelsen og formidlingen til den enkelte gjest blir optimal. Med en slik minimering av antall gjester tror vi samlet slitasje i forbindelse med bruk blir minimal. Oppdelingen av hytta er basert på at vi skal ha hytta som base i flere dager med overnatting. Som skissene viser er det kun planlagt 4 soverom, ett fellesareal med stue/kjøkken og sittegruppe kombinert samt et omkledningsrom med toalett. Hytta skal primært benyttes av SGS, men vi utelukker ikke utleie til turoperatører som deler vårt verdigrunnlag. Med en etablering av næringshytte ønsker SGS å forsterke grunnlaget for en helårlig drift med faste arbeidsplasseri Longyearbyen. Med en slik hytte kan vi utvikle et helårlig program med utgangspunkt i nedenstående ideer. Det må remheves fra vår side at det vil komme flere idéer på drift i årene som kommer, men dette søkes løst ved å ta de nye idéene med inn i det årlige melderegimet som turoperatørene er underlagt. På denne måten vil Sysselmannen alltid være i forkant av utviklingen og vil kunne styre bruken av hytta i all uoverskuelig framtid. 5

6 SE3i'ts"berg'{=_'r1 Forslag til turopplegg med utgangspunkt i hytta; Sommer; Tur 1; Femdagers tur som starter med fot-tur fra Longyearbyen med teltovernatting på vei til hytta, deretter benytte de neste 2 dagene i nærområdet rundt hytta før transport hjem med båt. Planlagt rute er Todalen, Gangdale n, Reindalen rundt Blåhuken. Tur 2; som over, men meis-att vei Tur 3; firedagers opphold på hytta, med fjellturer og arktisk natur i høysetet, transport inn og ut med båt. Tur 4; teambuilding-, venne og familieturer med ulik lengde på oppholdet. Transport inn og ut med båt. Vinter; Tur 1; Fleredagers tur med hyt a som base for å utforske nærområdene. Vi er klar over problematikken rundt Rindersbukta og kommer til å unngå dette området så langt det er mulig i turoppleggene. Planlagt rute er Todalen, Gangdalen, Reindalen eventuelt Bødalen, Semmeldalen, Kaldbukta. Tur 2; todagers tur med overnatting på hytta. Korteste vei til hytta og deretter hjemtur via Barentsburg eller østkysten, rutevalg som over. Tur 3; Skitur fra Longyearbyen teltovernatting på veien, retur på ski. Todalen, Gangdalen, Reindalen Tur 4; Hundelsedeturer i lag med andre operatøreri byen. Bruke hytta som base for dagsturer med hund. Rutevalg som over Vi ser for oss kontinuerlig bruk av hytta fra tidlig febuar til ut september, med tidligst oppstart i januar for fullmåneski, eller scooterturer. Mørketiden er i reiselivssammenheng på vei opp, og vi tar gjerne nordlysgjester med oss ut i den aller mørkeste perioden. Ved å utvide en 8 måneders planlagt drift til å innbefatte noen turer i den mørkeste tida anser vi prosjektet som økonomisk bærekraftig. isforholdene ivan Mijen l a ' de senere årene variert en del, men hovedtrenden synes å være minkende is. Dette gjør at vi kan starte båtsesongen relativt sett tidlig slik at hytta blir benyttet fra mai til september. Oktober er også et alternativ, men da må transporten foregå på dagtid, noe som er løsbart logistisk sett, Antall døgn er veldig vanskelig å se for seg men vi tar utgangspunkt i 'en tur per uke fra 1.februar til 1.oktober noe som gjør at vi skal ha i underkant av 100 gjester fordelt på vinter og sommersesong. De ukene vi ikke har turer Vil Vl kunne leie ut hytta til andre turoperatører, men siden vi med vilje har lagt oss på en liten, eksklusiv hytte vil ikke antall gjestedøgn øke utover det vi har sett for oss. Om vi er dyktige i markedsføring så kan vi i beste fall oppnå 400 gjestedøgn i året. Med en fordeling på båt, hundeslede, ski og scoote an: er vi miljøpåvirkningene som minimale. 6

7 Søknad om etablering av Næringshylte S itsiber en GBide Star?/ice Vi legger hytta i et mye brukt område og kommer til å bruke østkysten og Nordenskiöldkysten som turmål på lik linje med andre operatører på Svalbard. Med å benytte hytta som base reduserer vi det motoriserte avtrykket kontra dagsturer betraktelig. Med en forutsigbar grense l øst, område 10, vil ikke en etablering av hytta føre til økt motorisert ferdsel i hittil ubenyttede områder. Område 10 er som kjent det området hvor vi har lov å kjøre scootere i organiserte turopplegg og motoriserte turopplegg utenfor dette området er ulovlig. lsbjørnproblematikken i forbi idelse med Rindersbukta er for søker også kjent. Vi vil derfor ikke legge opp til organiserte turer t l Rindersbukta. Lokaliteten ligger like ved e allerede mye brukt trase vinterstid. Søkers beskjedne inntreden antaes å ikke ha nevneverdig effek. t hytta blir brukt som overnattingssted medfører også lengre perioder uten motorisert påvirkning noe som ansees som positivt. Traséen benyttes av fastbo«_r.~' e, turister, organiserte grupper og ansatte i Svea. Det kan tenkes at en turismesatsing i Svea vil påvirke dette bildet, men det kan ikke søker ha en mening om. Sommerstid er dette stedet r -! it vt lite besøkt. Dette kan kanskje forklares med at det ikke er kjente kulturminner eller fuglefjell i æfheten, noe som naturlig nok minsker reisendes interesse for området. SGS' trafikk sommerstid vil være med en støysvak og miljøvennlig båt, noe som gjør transportenes effekt på natur og dyreliv svært små. I den grad prosjektet blir BVVI let fra vår side vil hytta kunne selges til en annen operatør etter tillatelse fra både Sysselmannen og grunneier, eventuelt rives på stedet. Synlige spor etter tiltaket vil være etter fundamentering ellers ingen spor. Alt av bygningsmessige avfall leveres Longyearbyen, avfallsmottaket. Håper søknaden behand es - ffs.-r, M ein Tore Pedersen Spitsbergen iss?