KONSEKVENSUTREDNING HYTTE PÅ ELVENESET FOR BRUK INNEN TURISME

Transkript

1 1 KONSEKVENSUTREDNING HYTTE PÅ ELVENESET FOR BRUK INNEN TURISME

2 2 Innholdsfortegnelse 1. Innledniing Side 3 2. Sammendrag Side 3 3. Presentasjon av tiltaket Side Bakgrunn og formål med tiltaket Side Beskrivelse av tiltaket Side Beskrivelse av drift Side Beskrivelse av tiltakets arealbruk og avgrensing av influensområde Side Beskrivelse a<v gjennomføringen av tiltaket byggeprosessen Side Tidsplan for gjennomføring av tiltaket i etablerings og driftsfasen Side Alternativ 0 Side Beskrivelse av området med konsekvenser Side Miljø Side Landskap/villmark Side Vegetasjon Side Dyreliv Side Kulturminner Side Geologiske forekomster og/eller fossiler Side Forurensning Side Samfunn Side Reiseliv Side Jakt, fangst og friluftsliv Side Forskning Side Eiendom, utmål, eksisterende bygning og virksomhet Side Risiko og sårbarhet, ROS-analyse Vedlegg 6. Nærmere undersøkelser og overvåkning av virkninger Side Sammenstilling av konsekvenser Side Nødvendige tillatelser og avtaler Side Tiltakhavers anbefaling Side Valg av alternativ Side Prioritering av avbøtende tiltak Side 24

3 3 Innledning 9.3 Oppfølgende undersøkelser Side Forslag til overvåking/klargjøring av virkninger Side 26 Svalbard Villmarksenter AS hadde intensjon om å søke om næringshytte i forrige tildelingsrunde, men valgte å trekke oss i protest da det ble tillatt å etablere hytter for den motoriserte delen av reiselivet til tross for at det gjennom stortingsmelding var presisert at det skulle legge spesielt til rette for ikke-motorisert reiseliv. Bedriften drev og driver kun med ikke-motoriserte produkter innen reiseliv utenfor bosetningene. Det er etter vår mening en stor svakhet i utredningsprogrammet at det ikke også denne gangen påpekes at området en gang i fremtiden vil kunne bli forbeholdt ikkemotorisert ferdsel. Bedriften velger denne gang å søke til tross for at det tillates hytter for den motoriserte delen av reiselivet. Bedriften har, og vil i fremtiden også, satse på kvalitet fremfor kvantitet. 1. Sammendrag All persontransport vil skje med ikke-motoriserte fremkomstmidler. Influensområdet er relativt lite med allerede etablerte løyper. Gjennomføringen av prosjektet vil ha små konsekvenser da bygningene bygges i Longyearbyen og fraktes ut med beltekjøretøy. Transporten vil skje på frosset snødekt mark. Endringen av ferdselsmønsteret vil være marginalt om tiltaket gjennomføres da det kun vil være snakk om overnattingsturer på 2-3 dager pr. tur. Den største konsekvensen om tiltaket gjennomføres vil være synligheten i terrenget. Med hensyn til vegetasjonen vil det bli liten eller ingen slitasje grunnet avbøtende tiltak. Med hensyn til dyreliv er påvirkning av reven med hensyn til valg av hi og ferdselsmønster den eneste potensielle konsekvensen. Dette er teoretisk og ikke bundet opp mot publisert forskning. Øvrig dyreliv ingen konsekvenser. Ingen kjente kulturminner vil bli berørt. Geologiske verdier, dolorittgangene i området og fossilforekomstene mellom Diabas og Karolinedalen. Ingen fare for ødeleggende påvirkning. Det vil ikke være noen fare for forurensning. Det vil ikke bli noen vesentlig økning i trafikken, og øvrig reiseliv vil ikke bli berørt. Ingen konsekvenser for jakt, fangst og friluftsliv foruten pålagt avstand til bebyggelse for løsning av skudd. Med hensyn til forskning kan det skje endring i dyrelivets oppførsel i nærheten av tiltaket. Dette kan være et forskningstema i tilknytning til utviklingen av turismen i område 10. Det vil ikke være noen risiko for naturødeleggelser i tilknytning til tiltaket som flom, ras, oversvømmelser ol.

4 4 3.Presentasjon av tiltaket 3.1.Bakgrunn og formål med tiltaket Den omsøkte plasseringen ligger skjermet til i forhold til den motoriserte ferdselen i området og vil derfor verken virke forstyrrende eller som fremmedelement. Plasseringen er nøye vurdert etter å ha hatt camp på stedet flere ganger i forbindelse med overnattingsturer. Plasseringen tilfredsstiller vår intensjon om å vise våre gjester det genuine ved Svalbard som stillhet og et uforstyrret originalt dyreliv, verdier som etterspørres av den miljøbevisste delen av turismen. Denne form for turisme er framsnakket i flere Stortingsmeldinger. 3.2.Beskrivelse av tiltaket Posisjon N Ø. Tiltaket vil bestå av to bygninger, hytta med mål H= 2,90, L= 7.50 m, B= 6,00 m og uthus med mål H= 2,60 m, L= 5,5 m, B= 4,00 m. Fargevalget som er gjort er mørk skifergrå vegger og grå takpapp. Listverk dører og vinduer mørk røde og selve vinduene kvite. Fargevalget kan endres om ønskelig Utvendig panel på veggene vil være stående panel med overliggere. Fig. 1 og Fig, 2. Hytta er utformet for å avverge innbrudd av isbjørn med bakgrunn i 40 års erfaring fra Torellbukta i Svea der vi sluttet å telle da vi hadde hatt 25 innbrudd eller forsøk på innbrudd. Bygningene er gjenbruk av bygninger fra hytte på Vestpynten som fjernes for å gi plass til nybygg. Det vil ikke bli gjort noen fysiske inngrep i terrenget i forbindelse med fundamenteringen av hytta. Hytte og uthus fraktes ut på slede og jekkes av og ned på firkantede pakker av tre i tilstrekkelig antall. Etter at sleden er trukket unna, jekkes bygningene lengst mulig ned mot bakken mens trepakkene reduseres, dette for å dempe synligheten til hytte og uthus i terrenget. Vandringer og platting rundt hytta fundamenteres cirka 30 cm over bakken på trekubber stående oppå bakken. Fig.1

5 5 Fig Beskrivelse av drift All transport til og fra hytta vil være ikke-motorisert bortsett fra varetransport om sommeren som vil skje med båt. Januar, ingen aktivitet. Februar mars, en tur med hundespann pr. uke. I tillegg kommer evt. utleie til annen turoperatør med ikke-motorisert ferdsel. April mai, to overnattingsturer med hundespann og en tur på ski pr. uke. I tillegg kommer evt. utleie til annen turoperatør med ikke-motorisert ferdsel. Juni, ingen aktivitet. Juli september, 1 til 2 fotturer pr. uke. I tillegg kommer evt. utleie til annen turoperatør i forbindelse med kajakk- og fotturer. Oktober desember ingen aktivitet. Hytta vil ikke kunne fungere som brohode til andre områder når vi ser bort fra at hytta kan fungere som overnattingssted i forbindelse med lengre kajakk- og fotturer. Når det gjelder hundespannturer vil hytta kun fungere som endestasjon grunnet isforholdene. Da forutsetningen er å bruke hytta kun i forbindelse med ikke-motoriserte turer kan vi ikke se for oss annen mulig eller påregnelig aktivitet med utgangspunkt i hytta. I så fall måtte det bli forskningsaktivitet. Da all ferdsel til og fra hytta med gjester vil være ikke-motorisert, er det ikke andre alternativer. Ferdsel til fots i nærområdet til hytta vil være til fuglefjellet på Diabas og eventuelt fossilfeltet mot Karolinedalen. Denne ferdselen vil hovedsakelig foregå i sommersesongen. Fig. 3 Traseer for dagsturer med utgangspunkt hytta.

6 6 Fig. 3 Når det gjelder motorferdsel/båtbruk i forbindelse med organiserte turer vil dette være uaktuelt da det bryter med vår bedriftsfilosofi. Båttrafikk vil kun være aktuelt i forbindelse med frakt av forsyninger sommerstid. Med hensyn til energi vil all forsyning basere seg på solceller, gass, parafin og ved. All transport av forsyninger og brensel vil skje med hundespann om vinteren og båt om sommeren. Alt avfall bringes tilbake til Longyearbyen og leveres godkjent avfallsmottak. Vann vil bli medbrakt vinterstid og bli brakt med båt om sommeren. Toalettavfall vil bli tatt med til Longyearbyen og deponert ihht. de til enhver tid gjeldene regler.

7 7 3.4.Beskrivelse av tiltakets arealbruk og avgrensing av influensområdet. Plassering av hytta på Elveneset Fig. 4. Fig. 4 Fig. 5 viser hele området som vil bli berørt av aktivitetene tilknyttet hytta. Kajakk er ikke tatt med. Aktivitetene vil i all hovedsak foregå mellom De Geerdalen og Revneset og mellom Adventdalen og Sassenfjorden. Fig. 5

8 8 Nærbilder av vegetasjonen. Vegetasjon i september Vegetasjon i september

9 9 Vegetasjon i september Område rundt mot vest.

10 10 Område rundt mot øst. Mot sørøst. 3.5.Beskrivelse av gjennomføringen av tiltaket byggeprosessen. Hytte og uthus er gjenbruk av bygninger fra Vestpynten hyttefelt. Bygningene trukket ut på slede med dertil egnet trekkvogn. Vel fremme på tomt blir bygningene jekket av slede ved å bygge opp med paller. Når slede er fjernet senkes bygningene så lavt ned mot bakken som mulig for å dempe påvirkningen av terrenget rundt mest mulig. Etterpå blir platting rundt hytte og foran uthus bygget. Til slutt bygges det vandring mellom hytte og uthus og fra hytte og ned til stranda. Fig. 2,

11 Tidsplan for gjennomføring av tiltaket i etablerings- og driftsfasen. Under forutsetning av at en evt. tillatelse til næringshytte kommer i løpet av vinteren er det planen å kjøre ut bygningene våren Fullføring av prosjektet vil så skje sommeren 2018 slik at anlegget er klart til bruk vintersesongen Alternativ 0 Fig. 6 viser alle traseer som brukes i dag. Som det fremgår er hele området gjennomskåret av traseer, i all hovedsak brukt av snøscooter. Det går en og annen hundetur opp Helvetiadalen og ut De Geerdalen og fra Melardalen og over til Kreklingpasset. Sånn anslagsvis vil det passere ca scootere for hvert hundespann i det berørte området. Der hytta er tenkt forekommer det teltleir i forbindelse med kajakkturer sommerstid og hundesledeturer vinter/vår. En av de hyppigst brukte traseene med Snøscooter ender på Skjørlokstupet som brukes som utkikkspunkt mot Sassen og Tempelfjellet før retur til Longyearbyen. Fig. 7. Disse turene går lenge etter at nedkjøringen til Elveneset er blitt ufarbar for både scooter og hund. Fig. 6

12 12 Fig Beskrivelse av området med konsekvenser Med utgangpunkt alternativ 0 vil den største konsekvensen med alt. 1 være synligheten av selve hytteanlegget. Økning av turer med hundespann og fotturer vil være marginalt i forhold til alt. 0 og vil knapt merkes i forhold til eksisterende scootertrafikk. Under forutsetning av samarbeidsavtale med firma som driver med fotturer og kajakkturer vil nok anlegget bli noe mere brukt, antall fotturer vil øke samt noen flere kajakkturer, men noe vesentlig økning kan det ikke bli da anlegget kun kan brukes syv dager i uka og en overnattingstur varer fra 2 til 3 dager. Disse aktivitetene betegnes som myk trafikk og er ønsket av myndighetene fremfor motortrafikk. Med hensyn til aktivitet med utgangspunkt i hytta vil nok fotturer til fuglefjellet på Diabas være den dominerende aktiviteten. Også fossilturer kan være aktuell under forutsetning av avtale med rettighetshaver til utmål på fossiler i området. Alle turer ut fra hytta vil skje med erfarne guider. 5.1.Miljø Landskap/villmark a. Området for plassering av hytte ligger på den vestligste delen av Elveneset i Sassenfjorden. Plasseringen av hytta vil være på vegetert mark i strandsonen. Det aktuelle området er ikke bygd opp av elvemasse direkte, men indirekte ved at sand fra elva er skylt på land av sjøgang.. Det er derfor tørt i området da sanden drenerer bort vann fra høyereliggende områder. Da det er sparsom vegetasjon på tørr grunn er området relativt robust med hensyn til tråkk og slitasje generelt. Bilder av hytta plassert i terrenget.

13 13 Mot sørvest Mot nordvest

14 14 Mot nordøst Mot sørvest b. Hytta vil nok virke som et fremmedelement i en ellers uberørt natur, men det er en naturlig konsekvens i alle tilfeller der det tillates hytter i terrenget. I etableringsfasen vil det naturlig nok være noe mere aktivitet og mere støy enn i driftsfasen. Hundeturer, skiturer, fotturer og eventuelt kajakkturer vil være turer til og fra hytta og følge de innlagte traseene.

15 15 Fotturene med hytta som utgangspunkt, Fig, 3 side 7, vil gå vestover til fuglefjellet på Diabas og eventuelt fossilfeltene mot Karolinedalen. På disse turene vil det være med erfarne guider for å unngå uønskede situasjoner og unødvendig forstyrring av fuglelivet. Slitasje på vegetasjonen under fotturene kan være et moment det er verd å se nærmere på. Et annet moment som må vurderes er slitasje på vegetasjonen mellom stranda og hytta og rundt hytta. c. For å unngå unødvendig slitasje på vegetasjonen på fotturene er det viktig at ikke samme trase brukes hele tiden slik at det oppstår stier. Det er derfor viktig å ikke gå samme løype hele tiden men variere. Når det gjelder traseen mellom sjøen og hytta og mellom hytta og uthus vil det bli bygd vandringer som ligger ca cm over bakken. Dette gjorde vi med stort hell inne på Villmarkssenteret som i dag heter Barentz s Camp og som i dag eies av Hurtigruten Svalbard AS. Rundt selve hytta og foran uthuset vil det bli bygd platting. Fig Vegetasjon a. Vegetasjonen rundt hytta består hovedsakelig av mosetundra med innslag av fjellrapp, fjellsmelle, rødsildre, tuesildre og dubbestarr. Grunnet drenerende sand i grunnen der hytta blir plassert, er det tørt rundt hytta mens det bakenfor, det vil si sørover, blir mer fuktig jo lengere en beveger seg mot De Geerelva. På stranda vokser det østersurt. Når det gjelder turområde ut fra hytta så består grunnen av alle vegetasjonstyper en naturlig finner langs kysten Vestspitsbergen, alt fra stein til gress, blomster og mose. Snøforholdene vinterstid er bra da det er en liten forhøyning mot De Geerelva. Så vidt vi har registrert er det ingen truede eller sårbare arter eller sårbare vegetasjonstyper i området som kan bli utsatt for slitasje. b. Det kan være fare for slitasje på vegetasjonen rundt hytta sommerstid. Det kan oppstå stier grunnet fotturer ut fra hytta sommerstid. Lite sannsynlig med slitasje på vegetasjon rundt hytta vinterstid. c. Avbøtende tiltak for å unngå slitasje rundt hytta vil være vandringer fra sjøen og opp til hytta og mellom hytte og uthus cirka 30 cm over bakken fundamentert på kubber med jevne mellomrom. Fare for slitasje på vegetasjonen rundt hytta vinterstid er svært liten grunnet relativt mye snø der hytta er tenkt plassert. Når det gjelder fotturer ut fra hytta sommerstid vil løypene variere for å unngå stier Dyreliv Totalt for hele influensområdet vil reinsdyr være den dominerende dyrearten med unntak av i bre- og moreneområdene. Adventdalen, Helvetia- og De Geerdalen vil være de områdene reinsdyrene oppholder seg vinterstid. Ellers vil de spre seg over hele området vår, sommer og høst. Typiske områder for kalving er gresslettene på nordsiden i Adventdalen og De Geerdalen.

16 16 Polarrev vil vi finne mer eller mindre over hele området vinterstid, men bestanden vil nok være tettest der matfatet er sikrest vår, sommer og høst, fuglefjellet på Diabas. Ellers i området vil rype og reinåtsel utgjøre mattilgangen. Det er kjent at det er revehi i området. Isbjørn vil i dag forekomme mer sporadisk grunnet mangel på sjøis der den normalt jakter. De dyrene en eventuelt vil møte i dag er streifdyr vår, sommer og høst. Vinterstid vil dyrene helst holde seg der det er is og foran brefronter der det er noe å jakte på. Det er ingen registrerte bjørnehi i området. Av marint liv er ringselen den vanligste selarten i området. Storkobben bruker også området mens kvalross og steinkobbe stort sett er fraværende. Sassenfjorden var tidligere et viktig kasteområde for ringsel, men grunnet isforholdene de siste årene har fjorden ikke vært tilgjengelig for kasting. Fuglefjell i området vil i all hovedsak være Diabasodden der alke er den dominerende hekkende fuglen. På moseengene mot Skjørlokstupet og mot De Geerelva beiter gåsa vår og høst ved ankomst og før avreise. b. Forstyrring av reinsdyr vil være marginal i forhold til dagens trafikk i området så vi kan ikke se at dette vil utgjøre noen merkbar påvirkning av arten. Det kan argumenteres med at plasseringen vil virke forstyrrende inn på reven. Dette har imidlertid vist seg historisk å være feil. I fangsttidens barndom brukte ikke fangstfolk hunder da den gjengse oppfatningen var at hundene ville skremme bort reven. Det stikk motsatte viste seg etter hvert å være tilfelle. I stedet for å bli skremt viste det seg at reven heller holdt seg i nærheten, ref. Hilmar Nøis i Sassen. Vi har for øvrig samme forhold rundt hundegårdene ved Longyearbyen der reven går åpenlyst rundt midt på dagen. Polarreven er ikke noen truet dyreart på Svalbard. Størrelsen av stammen reguleres i store trekk av rabies. Det bør her nevnes at det ikke er lagt noen begrensninger på scooterferdselen innenfor område 10 selv om både attraksjoner og løyper kommer i konflikt med revens leveområder, for ikke å nevne bjørnehi og jaktområde for isbjørn i Rindersbukta. Blir det lagt ensidige restriksjoner på ikke-motorisert ferdsel er det betenkelig med hensyn til den videre utviklingen av reiselivet på Svalbard. Et annet moment som bør komme i betraktning i vurderingen av lokaliteten for hytta er at normal stopp for dagsturer med snøscooter er på toppen av Skjørlokstupet, rett ovenfor revehi. Det er ikke lagt noen restriksjoner på denne trafikken i forbindelse med revehiet. Denne trafikken foregår så lenge føret tillater det, lenge etter at Elveneset er blitt utilgjengelig grunnet mangel på snø i nedkjøringen og våt snø grunnet tidligere snøsmelting i lavlandet ned mot fjorden. Den eneste forskningen som foreligger vedrørende forstyrring av rev på Svalbard er rapport 031 «Kort rapport Norsk Polarinstitutt 2015». I denne rapporten fremgår det at snøscooter forstyrrer reven men at det ikke går ut over reproduksjonen. Det er ikke laget tilsvarende rapport for ikke-motorisert ferdsel. Det kan virke som at det i dag kun legges restriksjoner på ikke-motorisert ferdsel til tross for at ingen ting tilsier at denne ferdselen har mer forstyrrende effekt enn snøscooter, ref. flyttbare installasjoner vinterstid. Vedrørende beitende gås vil all trafikk virke forstyrrende, spesielt om høsten før trekket sørover. Det må her tas spesielt hensyn ved å plassere eventuelle hunder nede på stranda for oppstalling.

17 17 c. Vedrørende reinsdyr vil det ikke være nødvendig med avbøtende tiltak ut over det en normalt gjør ved møte med rein, det vil si vise nødvendig respekt for dyrelivet og ikke forstyrre unødvendig. I kalvingsperioden vil det ikke være noen trafikk grunnet vårløsning. Med hensyn til rev kan det rent forvaltningsmessig være interessant å følge med på akkurat hvordan en slik etablering vil virke inn på revens oppførsel. Om ønskelig kan det her etableres et samarbeid med forskningsmiljøet for å se på konsekvensene av etableringen med hensyn til rev. Resultatet kan bli viktig kunnskap i den videre utvikling av reiselivet og i forvaltningen av reven i område 10 der vi har storparten av turisttrafikken. For øvrig har reven alternative hi dersom noe skulle skje med det som normalt foretrekkes. Med andre ord vil ikke etableringen gå ut over ynglingen til reven og reven er langt fra noen truet dyreart på Svalbard. Det er jakt på rev i området. Det bør her nevnes at det ikke er lagt noen begrensninger på scooterferdselen innenfor område 10 selv om både attraksjoner og løyper kommer i konflikt med revens leveområder, for ikke å nevne bjørnehi og jaktområde for isbjørn i Rindersbukta. Blir det lagt ensidige restriksjoner på ikke-motorisert ferdsel grunnet forstyrring av rev, er det betenkelig med hensyn til den videre utviklingen av reiselivet på Svalbard. Så vidt vi vet fins det ingen dokumentasjon på at reven forstyrres vesentlig av menneskelig aktivitet på Svalbard foruten scootertrafikk. Polarreven er ekstremt tilpasningsdyktig og oppholder seg midt i Longyearbyen nattestid og beveger seg åpenlyst i ærfuglkolonien rundt hundegårdene nærmest Longyearbyen, til og med på dagtid. Nettopp fjellrevens tilpasning til menneskelig aktivitet har vært en av årsakene til at fjellreven på fastlandet i sin tid var lett å lokalisere og jakte på. Med hensyn til isbjørn vil det alltid være hunder med som sikring med unntak av eventuelle kajakkturer. Her vil det være turoperatørs ansvar å sikre mot isbjørn. Forstyrring av isbjørn er lite aktuelt med dagens isforhold. Skulle det bli mere is i fremtiden har det erfaringsmessig vist seg at hundespann og skigåere har marginal forstyrrende effekt på isbjørn da de drar stille frem. Med hensyn til sel, med dagens issituasjon, er forstyrring av sel et ikketema. Om dette skulle endre seg i fremtiden vil varsomhet være et stikkord, spesielt i kasteområder som i prinsippet er overalt der isen har et snølag tykt nok til å skjule kvitungene. Om det ikke er snø på isen vil det ikke være aktuelt å ferdes der. Fuglefjellet på Diabas er et aktuelt turmål med utgangspunkt hytta på Elveneset. På disse turene vil det alltid være med erfarne guider som sørger for at ikke fuglene forstyrres unødig. For ikke å forstyrre beitende gås unødig vil hundene bli plassert på stranda ned mot sjøen. Strandsonen har et belte av sand fra vegetert mark til sjøen på fra 10 til 30 meter Kulturminner. a. Det eneste kjente registrerte kulturminnet i området er tuften etter bistasjonen til Hilmar Nøis på østsiden av Elveneset. I sin tid kalt De Geer-hytta.

18 18 b. Kulturminnet vil ikke bli besøkt sommerstid grunnet De Geerelva. Høst og vinter kan kulturminnet være et aktuelt turmål. c. Eventuelle turer til dette kulturminnet vil alltid foregå med erfarne guider som har nødvendig kunnskap om hvordan en skal forholde seg til kulturminner på Svalbard Geologiske forekomster og/eller fossiler. a. Området langs kysten fra Vindodden til Deltaneset består av sedimenter fra Trias til underste Jura. Disse bergartene er fossilførende, men det er spesielt utover mot Janusfjellet de største forekomstene finnes. I området mellom Vindodden og Hatten finner vi mørke ganger i avsetningsbergarten bestående av størkningsbergarten doloritt. Mellom Jura og Trias finner vi en interessant skyveforekastning. b. Informasjon om dolorittgangene vil være en naturlig del av informasjon til gjestene, men noen ekskursjon i denne sammenheng vil ikke være aktuell da en fra hytta vil ha god utsikt til bergformasjonene. Ekskursjoner til fossilfeltene med utgangspunkt hytta er aktuelt, men plukking av fossiler forutsetter avtale med utmålshaver. c. Alle ekskursjoner vil foregå med erfaren guide som kjenner lover og regler og som skal sikre en hensynsfull og sikker fremtreden Forurensing. a. Forurensning i etableringsfasen er svært lite sannsynlig da bygningene ferdigstilles i Longyearbyen og fraktes ut på slede. Eventuell forurensning måtte i så fall komme som et resultat av et eventuelt havari på trekkvogna, noe som er lite sannsynlig. I et slikt tilfelle vil ansvaret uansett ligge på transportør. Under arbeidet med fullføring av prosjektet på stedet vil det kun være snakk om bruk av rene trematerialer. Avfallsproduksjon grunnet menneskelig aktivitet vil være den samme som i driftsfasen bare i mindre skala. I driftsfasen kan det være fare for forurensning dersom en ikke har et godt system for lagring og avfallsbehandling. Av avfall vil det vil her være snakk om matavfall, gjenvinnbart avfall, øvrig avfall, aske, toalettavfall, grå-vann og hundemøkk. I tillegg kommer eventuell lagring av drivstoff og smøremidler. b. Som all annen ferdsel og tiltak vil også denne etableringen kunne ha negativ innvirkning på naturmiljøet med fare for forurensning om ikke de avbøtende tiltak er tilstrekkelige. c. Materialrester fra etableringsfasen vil bli brukt til oppvarming. Det er her bare snakk om ikke impregnerte materialer. Matavfall vil i den grad det er mulig bli gjenbrukt i form av hundemat. Resten tas med til Longyearbyen og leveres godkjent avfallsmottak. Gjenvinnbart avfall sorteres på stedet, bringes til Longyearbyen og leveres godkjent avfallsmottak. Det samme gjøres med øvrig avfall. Aske fra oppvarming ansees som et rent biprodukt og vil bli deponert i sjøen om vi ikke blir pålagt å bringe den tilbake til Longyearbyen. Toalettavfall tas med tilbake til Longyearbyen og leveres til godkjent avfallsmottak. Grå-vann samles opp og tømmes i sjøen. Hundemøkk samles i sekker og bringes til godkjent mottaksordning i Longyearbyen. Hvilke mengder det vil være snakk om for de forskjellige fraksjonene er helt avhengig av antall gjester. Vedrørende brennstoff/drivstoff vil det kun

19 19 være snakk om lagring av gass og parafin til matlaging og oppvarming. Gassen vil bli lagret i eget rom i uthuset med lufting for å unngå fare for brann grunnet lekkasje og uforsiktig omgang med ild i nærheten. Dør inn til rom vil bli merket med fareskilt for gass. Parafin vil bli lagret utendørs i godkjent emballasje Samfunn Reiseliv a. Området brukes i all hovedsak vinterstid av scooteroperatørene på kortere turer. Mange av disse turene har stopp på Skjørlokstupet som tidligere nevnt, rett ovenfor planlagt lokalisering av hytta. Denne trafikken foregår så lenge føret tillater det, lenge etter at Elveneset er blitt utilgjengelig grunnet vårløsning i nedkjøringen og snøsmelting i lavereliggende områder. Ski og hundeturer skjer sporadisk, med andre ord ingen faste turer som med scooter. Overnattingsturer med hundespann bruker området for den omsøkte plasseringen av hytta til camp. Sommerstid er det en del kajakkpadlere som passerer og som sporadisk camper på samme lokalitet. Fuglefjellet på Diabas er et populært mål for fuglefotografer. Disse fraktes ut og hentes normalt med båt. b. Som en følge av etableringen av hytta vil trafikk med ski og hundespann øke om vinteren. Politisk er dette en ønsket utvikling av turismen på Svalbard. Man kan anta at dyrelivet vil bli noe påvirket av den økte trafikken, men økningen vil være marginal i forhold til den allerede etablerte scootertrafikken. Ekskursjoner til fuglefjellet på Diabas sommerstid vil øke, noe som vil være en konsekvens av økt trafikk til området sommerstid. c. Med hensyn til økt trafikk med hundespann og ski kan vi ikke se at det skulle være behov for noen avbøtende tiltak. Da det kun vil være snakk om overnattingsturer vil det aldri bli noen stor trafikk. Hytta ligger for langt unna Longyearbyen til å kunne brukes på dagsturer. Det samme gjelder for skiturer. Med hensyn til ekskursjoner til fuglefjellet på Diabas med hytta som utgangspunkt, vil det her brukes erfarne guider for å unngå unødvendig forstyrring av fuglene i hekkesesongen og eventuell lovlig plukking av fossiler Jakt, fangst og friluftsliv. a. Utredningsområdet brukes i forbindelse med rev, rype, gås og reinjakt. Område for revefangst er område 4 Diabas, område 5 De Geerdalen N og område 6 De Geerdalen S, Fig. 8. Med hensyn til reinjakt gjelder det område Diabas som det er rift om da det gis fellingstillatelse bare for noen få dyr her i forhold til andre områder, Fig. 9. For rype og gåsejakt gjelder det hele utredningsområdet. Fiske etter røye i dette området er ukjent for oss. Det ligger 3 privathytter i området og en foreningshytte. Hyttene er relativt lite brukt, kanskje med unntak av foreningshytta på Diabas. Alle hyttene er tilgjengelig vinterstid med scooter og sommerstid med båt. Med hensyn til scooterferdsel og båtturer i forbindelse med friluftsliv gjelder det hovedsakelig i forbindelse med tilkomst til hyttene. For dem som har hytter i området er denne ferdselen en viktig del av friluftslivet. Alle hyttene ligger i Dabasområdet med unntak av hytta på østsiden av Deltaneset. Disse vil kun bli berørt i forbindelse med fotturer sommerstid og eventuelt skiturer vinterstid. b. Revefangsten kan i noen grad bli forstyrret av trafikk i forbindelse med etableringen. Det samme gjelder rein, rype og gåsejakt. Bruken av privathyttene og foreningshytta på Diabas vil i liten grad forstyrres da hyttene ligger langt unna og i skul. Hyttene vil bli passert i forbindelse med fotturer.

20 20 c. Vi kan ikke se at økningen av trafikk i området vil bli så omfattende at det vil virke forstyrrende for det lokale friluftsliv. Imidlertid må nødvendig hensyn tas ved å holde god avstand til hyttene ved passering. Spesielt hensyn må utvises om høsten under gås, rype og reinsjakta. Revejakta foregår stort sett i mørketiden og i begynnelsen av turistsesongen og vil derfor bli lite berørt. Et samarbeid med de som fangster rev i området kan være aktuelt fra vår side slik at vi kan holde god avstand til fellene på eventuelle turer i området i jaktsesongen. Som ellers må nødvendig hensyn utvises i jakttiden for å unngå uønskede situasjoner og forstyrring av jakta. Guidene har et spesielt ansvar her. Fig. 8 Områder for revejakt Fig. 9 Område for reinjakt

21 Forskning a. NINA, Norsk institutt for naturforskning følger opp forskningen på polarrev i utredningsområdet ved siden av andre områder på Svalbard. Ved foten av Janusfjellet har Naturhistorisk museum drevet utgraving av sjøøgler og fiskeøgler. Leder for arbeidene har vært Jørn Hurum, førsteamanuensis ved Naturhistorisk museum, universitetet i Oslo. Utgravingene har skjedd på utmål tilhørende Reistad Consult AS. Forskningen foregår i den lyse delen av året. Hurtigruten Svalbard AS har avtale med Reistad Consult AS om plukking av fossiler på utmålet. Både forskere og turister ankommer med båt. Reveforskere ankommer med scooter eller båt, alt etter årstid. Hvorvidt det foregår forskning i forbindelse med fuglefjellet på Diabas er usikkert. b. Tiltaket vil virke lityeforstyrrende på forskningen på rev slik den foregår i dag. Vedrørende fossilforekomstene i Janusfjellet vil tiltaket ikke ha noen virkning ut over akseptert aktivitet av utmålshaver. c. Bedriften kan inngå samarbeid med NINA for å klarlegge om tiltaket har noen innvirkning på polarreven, en viktig kunnskap i den videre utviklingen av reiselivet på Svalbard. Fasilitetene kan også stilles til disposisjon for forskere. Vedrørende fossilforekomstene har bedriften lite å bidra med foruten fasiliteter i forbindelse eventuelle nye utgravinger. Tiltaket ligger imidlertid et stykke unna forekomstene. På fotturer må nødvendig hensyn tas med hensyn til eventuelle utgravinger. Dette ivaretas av guiden på turen Eiendom, utmål, eksisterende bygninger og øvrig virksomhet mv. a. I utredningsområdet er det tre utmålshavere, Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS, Austre Adventfjord AS og Reistad Consult AS. Den norske stat eier alle eiendommene i området som består av gnr 1 bnr 1 Statsgrunn, gnr 24 bnr 1, Austre Adventfjord og gnr 25 bnr 1, Saksedal. b. Det må søkes om tillatelse til etableringen. Grunneier Den norske stat. Det vil ikke være nødvendig å søke om tillatelse fra utmålshavere til etableringen.. c. Tillatelse til etableringen og oppmåling av tomt samt inngåelse av festeavtale vil bli tatt opp med grunneier når evt. tillatelse til etableringen er mottatt Risiko- og sårbarhet. ROS-analyse. Se eget vedlegg. 6. Nærmere undersøkelser og overvåkning av virkninger Kan ikke se at det skulle være behov for nærmere undersøkelser før tiltaket kan gjennomføres da området ligger relativt sentralt til med hensyn til nærhet til Longyearbyen og alle løypene blir brukt jevnlig gjennom hele året. Området med sine naturverdier er godt kjent og overvåket av myndighetene. Etter en eventuell etablering kan det være på sin plass å starte et overvåkningsprogram for å se hvordan etableringen virker inn på kjente lokasjoner av revehi for å registrere om etableringen har noen innvirkning på revens valg av hi da den gjerne har flere alternativ men har ett som førstevalg. Ellers kan det være interessant å observere om reven endrer ferdselsmønster grunnet etableringen, om den tiltrekkes eller skremmes bort. Dette kan være verdifulle opplysninger for den videre utviklingen av turismen i område 10.

22 22 7. Sammenstilling av konsekvensene 5.1. Miljø Landskap/villmark Hytta fremmedelement i naturen Økt trafikk i influensområdet. Lokale fotturer med stier som konsekvens Slitasje på vegetasjonen rundt hytta Vegetasjon Slitasje på vegetasjonen rundt hytta Mulige stier fra hytta til mål for dagsturer Dyreliv Reven kan bli forstyrret, et moment som gjelder generelt Fugl i fuglefjellet Diabas kan bli forstyrret Reinsdyr kan bli forstyrret, et moment som gjelder generelt Beitende gås kan bli forstyrret Kulturminner Ingen konsekvenser Geologiske forekomster og/eller fossiler Ingen konsekvenser Forurensing Ingen konsekvenser 5.2 Samfunn Reiseliv Økt trafikk med ski og hundespann Økt antall skiturer Flere fotturer Økt antall kajakkturer Jakt Ingen konsekvenser bortsett fra forbud mot å løsne skudd i en gitt minimumsavstand fra bebyggelse Forsking Kan forstyrre pågående observasjon av rev i området.

23 23 Kan virke forstyrrende inn på eventuell forsking i fuglefjellet Diabas Sammenstilling av konsekvenser alternativ 1 og alternativ 0 Konsekvenser fra 5 til -5 Konsekvenser alternativ 1 Konsekvenser i forhold til alternativ Miljø Landskap/Villmark Hytta et fremmedelement i naturen -3 Fare for slitasje på vegetasjon rundt hytta Dyreliv Reinsdyr 0 Rev -1 Isbjørn 0 Ringsel, storkobbe og kvalross 0 Fugler i fuglefjellet på Diabas Kulturminner Geologiske forekomster og/eller fossiler Forurensing Restmaterialer 0 Matavfall 0 Restavfall 0 Gjenvinnbart avfall 0 Aske etter oppvarming med ved 0 Toalettavfall 0 Gråvann 0 Hundemøkk 0 Brennstoff/olje Samfunn Reiseliv Jakt, fangst og friluftsliv Forsking Eiendom og utmål, eksisterende bygninger og øvrig virksomhet mv. 0

24 24 ROS-analyse Vedlegg Til og fratransport av gjester 0 Transport av forsyninger 0 8. Nødvendige tillatelser og avtaler 1. Tillatelse til å sette i gang tiltaket på bakgrunn av konsekvensutredningen. 2. Tillatelse fra grunneier til å sette opp installasjonen på stedet. 3. Inngåing av festeavtale med grunneier. 4. Eventuell avtale med utmålshaver av fossilforekomstene i Janusfjellet om plukking av fossiler. 5. Eventuell samarbeidsavtale med NINA om overvåking av rev i området. 9. Tiltakhavers anbefaling 9.1. Alternativ.1 velges Prioritering av avbøtende tiltak Sammenstilling av konsekvenser med avbøtende tiltak for foretrukket tiltak alternativ 1 Konsekvenser 5.1 Miljø Landskap/Villmark Hytta et fremmedelement i naturen Fare for slitasje på vegetasjon rundt hytta Dyreliv Reinsdyr Rev Isbjørn Avbøtende tiltak En uunngåelig konsekvens av etableringen Det vil bli bygd platting rundt hytta og foran uthus. Fra sjøen og til hytta og mellom hytta og uthus vil det bli bygd vandringer. Ingen tiltak ut over å vise tilbørlig hensyn Hytta er plassert ned mot sjøen for å få maksimal avstand fra hytta til kjent revehi. Scootertrafikken, som har stopp på Skjørlokstupet, også lenge etter at hytta er blitt utilgjengelig grunnet snøsmelting i nedkjøringen og snøsmelting i lavlandet, vil nok ha vel så stor forstyrrende effekt på reven i området. Kun forsking vil vise om etableringen vil ha noen påvisbar konsekvens i forhold til rev i forhold til dagens trafikk med snøscooter. Det er daglige turer med snøscooter mens turene til hytta vil bli mer sporadiske Ingen tiltak ut over å vise tilbørlig hensyn. For varsling brukes hunder på alle våre turer og å sikre hytta mot innbrudd.

25 25 Ringsel, storkobbe og kvalross Fugler i fuglefjellet på Diabas Ingen tiltak så lenge det ikke er is på fjorden vinterstid. Ingen kjente liggeplasser for kvalross i området. Ingen spesielle tiltak ut over å vise tilbørlig hensyn i hekkesesongen. Erfarne guider vil alltid lede ekskursjoner til fuglefjellet Kulturminner Ingen spesielle tiltak da eneste kjente kulturminne ligger på østsiden av Elveneset, utilgjengelig grunnet elva fra De Geerdalen Geologiske forekomster og/eller fossiler Ingen forebyggende tiltak ut over nødvendige tillatelser fra utmålshaver og bruk av kunnskapsrike erfarne guider Forurensing Restmaterialer Matavfall Restavfall Gjenvinnbart avfall Aske etter oppvarming med ved Toalettavfall Gråvann Hundemøkk Brennstoff/olje 5.2 Samfunn Brukes til oppvarming. Ingen impregnerte materialer Brukes til hundemat i den utstrekning det er mulig Tas med til Longyearbyen og leveres til godkjent avfallsmottak Sorteres på plassen og leveres mottak i Longyearbyen Et rent biprodukt som deponeres i sjøen om vi ikke blir pålagt å bringe den tilbake til Longyearbyen Tas med tilbake til Longyearbyen og leveres avfallsmottak Samles opp og deponeres i sjøen Samles i sekker og bringes tilbake til mottak i Longyearbyen Ingen tiltak ut over sikker lagring da det bare brukes gass. iht. lover og regler Reiseliv Kan ikke se behov for noen avbøtende tiltak grunnet økt trafikk med ski og hundespann vinterstid og fotturer og kajakkturer sommerstid ut over bruk av erfarne kunnskapsrike guider for å unngå unødig forstyrring av fugle- og dyreliv Jakt, fangst og friluftsliv Holde god avstand til private hytter i området og vise tilbørlig hensyn under jakta, Forsking Samarbeid med NINA for å klarlegge eventuell påvirkning av reven som kan gi verdifull informasjon i forbindelse med utviklingen av

26 Eiendom og utmål, eksisterende bygninger og øvrig virksomhet mv. ROS-analyse Til og fratransport av gjester Transport av forsyninger reiselivet i område 10. I forbindelse med eventuelle fremtidige utgravinger av fossiler i Janusfjellet kan besøk på utgravingsstedene være aktuelle, men da kun etter aksept fra de ansvarlige for utgravingene. Grunneier må gi tillatelse til etablering av hytta, tomt må oppmåles og festeavtale inngås Vedlegg All denne transporten vil foregå med ikkemotoriserte framkomstmidler Sikkerheten på disse turene er vurdert og godkjent av Sysselmannen på Svalbard. På vinterstid skjer dette på de ordinære hundespannturene med gjester. Om sommeren skjer transporten med båt. Båtturene med forsyninger skjer uten passasjerer og normalt sjømannskap må utvises. 9.3 Oppfølgende undersøkelser Ingen. 9.4 Forslag til overvåking/klargjøring av virkninger a. Rapport om antall turdøgn pr. turtype og overnattinger ivaretas gjennom pålagte rapporter til Sysselmannen. b. Eventuell slitasje i terrenget grunnet fotturer sommerstid registreres og rapporteres. Slik slitasje søkes unngått ved jevnlig å skifte traseer som tidligere nevnt. c. Registrere og rapportere eventuelle endringer i polarrevens oppførsel og valg av hi i forhold til dagens situasjon. Dette arbeidet må gjøres i samarbeid med NINA. Om tillatelse til etableringen gis, vil det være opp til NINA å ta kontakt for utarbeidelse av program og registreringsmåte. Longyearbyen Svalbard Villmarksenter AS Karl Våtvik