16/ Høring av konsekvensutredninger for etablering av næringshytter på Svalbard

Transkript

1 Sysselmannen på Svalbard Postboks LONGYEARBYEN Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler Dato /18-2 /ØOV/601 Øystein Overrein Tlf.: / Høring av konsekvensutredninger for etablering av næringshytter på Svalbard Det vises til Sysselmannens høringsbrev datert Høringsinstansene bes å uttale seg om: 1. Utredningsplikten er oppfylt etter utredningsprogrammet 2. Selve tiltaket som søknaden omfatter Vi har i vår uttalelse fokus på de naturfaglige verdiene som berøres av de omsøkte næringshytter både de lokaliteter de er plassert på og så langt mulig, de aktiviteter som det er lagt opp til med utgangspunkt i hver enkelt hytte. Uttalelsen er basert på den kunnskap vi i dag har om de aktuelle områdene og artene/artsgruppene. Vi tar forbehold om at det kan være sårbare lokaliteter i områdene rundt noen av de planlagte næringshyttene som vi i dag ikke har kjennskap til. Det faglige innspillet søker å avklare eventuelle konflikter til arter/artsgrupper som vegetasjon, fugler, svalbardrein, fjellrev og marine pattedyr. For flere av disse (f.eks fjellrev og marine pattedyr) har vi en rimelig omfattende kunnskap om nøkkellokaliteter, biologi, effekter av forstyrrelser og sårbarhet. For andre (f.eks. mange fuglearter, unntatt gjess) er kunnskapsnivået langt dårligere. Vi presenterer innledningsvis bakgrunnsinformasjon om naturfaglige verdier, relevante for høringen. Dette er tema som det tidligere er gjort grundig rede for i de kunnskapsgrunnlag instituttet har levert Sysselmannen i forbindelse med forvaltningsplanarbeidet for Vest-Spitsbergen og Sentral- Spitsbergen. For grundigere informasjon henviser vi til disse rapportene. Deretter foretar vi en gjennomgang knyttet til den enkelte lokalitet/søker. Vi har ikke vurdert om vi anser utredningsplikten

2 som oppfylt i konsekvensutredningene, da dette er en vurdering Sysselmannen vil gjøre bl.a. basert på høringsinstansenes faglige innspill. Vi ønsker å understreke at det er vanskelig å skulle forutse effektene på flora og fauna av planlagte aktiviteter med utgangspunkt i de omsøkte hyttene. Dels fordi graden av detaljering av framtidig aktivitet varierer mellom søkerne. Men også fordi det er høy usikkerhet forbundet med å uttale seg om fremtidige effekter av aktivitetene sett i lys av de pågående svært raske klimaendringene. Det er heller ikke gitt hvordan ulike former for «ferdselsturisme» vil utvikle seg romlig og i volum over tid. Fremtidige effekter på arter og økosystemer er særdeles vanskelig å forutse, og samlede påvirkningsfaktorer på både fauna, flora og ferdselsmønster bør derfor overvåkes nøye. Der det foreligger en åpenbar, men mindre konflikt mellom næringshytter og naturverdier, kan kanskje tiltak iverksettes for å forebygge/redusere konflikter dersom næringshytter likevel tillates. Men prosjekter der det må avtales føringer på ferdsel i tid, rom og type ferdsel med den aktuelle turoperatør, vil kunne gi et etterlevelses- og kontrollproblem. Bakgrunnsinformasjon om naturfaglige verdier Når det gjelder vegetasjonsskader på grunn av menneskers ferdsel har vi en overordnet kommentar som gjelder for alle søknadene. Generelt er det ikke store konflikter mht vegetasjon så vidt vi kan se for noen av søkerne, men stidannelse og tråkk vil være en utfordring ved alle tiltak. Graden av stidannelse/tråkk vil være avhengig av lokale forhold og vil måtte håndteres spesifikt ved hver lokalitet for eventuelle hytter som blir realisert. Felles for de fleste søkerne er at det ligger fuktig mosetundra eller våtmark som lett tråkkes i stykker, enten ved hytta, mellom hytta og båten eller mellom hytta og uthusene/skuterparkeringen. Flere søkere påpeker at de er villige til å overvåke slitasje rundt sine steder, og vi vil oppfordre til at det utvikles en enkel prosedyre som gjelder for alle næringshytter. Om ønskelig kan NP bidra i arbeidet med å lage et enkelt opplegg for overvåkning av effekter av ferdsel på vegetasjon i tilknytning til framtidige næringshytter. Generelt mangler det kvantitativ informasjon om hvor mange passeringer som skal til for å danne sti i ulike typer terreng og vegetasjon, eventuell etablering av hytter kan gi slik informasjon dersom det foretas samordnede målinger. Hovedutfordringen for fuglene er økt ferdsel/forstyrrelser i sårbare perioder/områder. Det er særlig gjess (hvitkinn- og kortnebbgås) som er sårbare for den trafikken hyttene vil genere. Til en viss grad vil også vadere og havdykkender (ærfugl, praktærfugl, havelle) påvirkes. Et par besøk i hekkeområdet for gjess under rugetiden vil ofte medføre at årsproduksjonen går tapt. For fuglelivet er det perioden fra mai og til utgangen av juli som er spesielt sårbar, og som er kritisk i forhold til aktiviteten på næringshyttene. Et godt «regelregime» for denne perioden har stor betydning for å bevare fuglelivet i de aktuelle områdene. Scooterkjøring etter mai bør unngås av hensyn til fugl, spesielt gjess. I forhold til styring av ferdsel bør man ta hensyn til forholdene det enkelte år, for eksempel tidlig/sen snøsmelting. Det er spesielt to perioder da svalbardreinen er sårbar for menneskelig forstyrrelser; kalvingstida (juni måned) og i vintre med stor utbredelse av is på bakken med låste beiter. Om vinteren (og særlig

3 seinvinteren mars-april) er dyrene ofte i en sultsituasjon, der antagelig bare en mindre økning i energiforbruket kan være fatal eller føre til abort. Rundt kalving er simlene vare og forstyrrelser i denne tida kan trolig ha negativ virkning på kalveoverlevelsen. Gjentatte provokasjoner, særlig i vintre med store utbredelse av is på bakken, vil trolig medføre tap av energi. Det er i flere studier vist en sterk sammenheng mellom bestandens vekstrate og is på bakken om vinteren i form av redusert bestandsvekst (Hansen et al. 2011, Hansen et al. 2013) og kalveproduksjon (Stien et al. 2012a). Flere av våre kommentarer omhandler konflikter med fjellrevhi. Vi ønsker derfor å redegjøre overordnet om fjellrevenes bruk av hiet og området rundt. Tidspunktet på året hvor fjellrev vurderes som mest sårbar for alle typer ferdsel er i yngle-/hiperioden hvor de er knyttet til hiet vår/sommer (Hagen et al. 2012), samt muligens i mørketiden (vinter) i perioden hvor mattilgangen er liten og svært avgjørende for overlevelse gjennom vinteren (Fuglei og Øritsland 1999). Ynglehiet er et helt sentralt funksjonsområde for fjellrev. Hiet benyttes år etter år til å føde og fø opp valper, noe som er helt sentralt i fjellrevens livssyklus og gode hi gir trolig høy ynglesuksess (Prestrud 1992). På Svalbard har tispene betydelig høyere alder første gang de føder valper sammenlignet med andre fjellrevbestander, noe som kan tyde på begrenset tilgang av ledige hi, dette kan trolig være en begrenset ressurs på Svalbard (Eide m fl. 2012). Fjellrev er territoriell og et fjellrevpar kan holde sammen hele livet. Paret etablerer et hjemmeområde i tilknytning til yngle-hiet. Et fjellrevhi er gravet ut i bakken eller under store steiner eller i ur, og går i arv gjennom fjellrevgenerasjoner og kan således være langt over 100 år gamle (Prestrud 1992). På grunn av permafrost/frossen mark kan ikke et fjellrevpar grave ut/etablere et nytt hi fra paringsperioden starter (slutten av februar til midten av april) til valpene fødes rundt 20. mai (Fuglei et al. 1998). Hiene må derfor holdes ved like, dvs. tunnelene må holdes åpne gjennom hele vinteren. Det betyr nødvendigvis ikke at fjellrev bruker hiene kontinuerlig gjennom hele året, da de også kan legge ut på lange vandringer om vinteren, men at de regelmessig returnerer til hiene for å holde dem ved like og forsvare territoriet gjennom vinteren. Fjellrevens aktivitet på hiet øker i tiden før valpene fødes og fødselsdato på Svalbard er rundt 20. mai (1. mai til 5. juni; Fuglei et al. 1998). Valpene veier bare gram når de fødes og er mindre utvikla enn hos andre hundedyr og helt avhengig av mora som gir valpene varme og melk inne i hiet. Fjellrev-hannen bringer mat til mora mens hun tilbringer mye tid inne i hiet med valpene. Valpene viser seg utenfor hiet for første gang når de er 3-4 uker gamle og da veier de ca gram. De avvennes raskt og begge foreldrene kommer med mat til valpene. Valpene vokser raskt og forlater som oftest hiet omlag 10 uker gamle, og etter 20. august ser man sjelden valper på hiene (Fuglei et al. 1998). Fjellrev har ingen naturlige fiender på Svalbard, med unntak av mennesker gjennom fangst (Prestrud 1992). Isbjørn; Totalt antar vi at det bare er to-tre binner som ofte vil ha hi i Van Mijenfjorden. Det kan tenkes at dette tallet kan øke, etter som lokale bjørn rekrutteres, og vi også ser et skifte vestover i hvor binner går i hi. Binner med unger som jakter på isen er avhengige av ringsel og ro til å jakte uforstyrret. Binnene er mer sensitive for forstyrrelse av snøscootere enn andre bjørn, og reagerer oftest ved å løpe av isen på langt hold fra scootere som nærmer seg (Andersen og Aars 2008). Sel; Etter at isforholdene på vestsiden av Spitsbergen har endret seg dramatisk det siste tiåret er Van Mijenfjorden (og Tempelfjorden) et av de få stedene hvor det fortsatt er noe fastis om våren som kan brukes som yngleområde for ringsel. Ringselene på Svalbard kaster (får unger) som regel i første delen av april og helst i en snøhule gravd ut over et pustehull i isen. Denne kastehulen beskytter

4 ungen mot vær og vind og i noen grad mot predasjon da det tar litt tid for en fjellrev eller isbjørn å grave seg ned i hulen og dette gir da ungen en sjanse til å stikke unna. Det er gjerne i områder foran isbreer hvor kalvinger fra breene er frosset fast i sjøisen at det fonner seg opp nok snø til å kunne lage slike huler. I Van Mijenfjorden er det da særlig områdene inne i Rindersbukta som har gode forhold for slike kastehuler. Siden Van Mijenfjorden er at av de få områdene som har relativt forutsigbar sjøis i mai og juni er dette også et viktig hårfellingsområde for ringsel. Ringselene fornyer pelsen sin i mai og juni. Selene øker da blodtilstrømningen til det ytre hudlaget slik at denne prosessen kan gå så fort som mulig og ved å gjøre dette oppe på isen medfører dette et minimalt varmetap i forhold til om dette skulle skje mens selene var i vannet. Hvis dyrene til stadighet blir skremt ned i vannet vil dette forstyrre og da forlenge denne prosessen (med økt energiforbruk som resultat). Vi har valgt å gruppere søknadene geografisk, slik at søknader som er lokalisert til samme område tas i rekkefølge. Ut over de generelle kommentarer nevnt foran bl.a mht vegetasjon og fauna er våre kommentarer til de enkelte søknadene som følger: Arctic Husky Travellers. Tverrdalen Lokaliteten ligger inne i et rimelig uberørt villmarksområde. Her finnes ingen hytter fra før. Vegetasjon: Omsøkt lokalitet har mosetundra i miks med polygonmark og våtere partier. Det er mulighet for tråkkskader som ellers ved slike vegetasjonstyper. Fugler En hytte her har potensial for å skape trafikk inn i nordre del av Reindalen, et verdifullt område på linje med Sassen (men med større forekomst av havdykkender, for eksempel praktærfugl). Norsk Polarinstitutt har siden år 2000 gjennomført årlig overvåking av Svalbardrype med tellepunkter i april i Bolterdalen. Det er ikke viktige hekkeområder for rype i området hvor hytten er planlagt. Svalbardrein Her mangler spesifikk informasjon om reinsdyrbestanden rundt lokaliteten. Tellinger fra jaktområdet, Reindalen, viser at bestanden har holdt seg relativt stabil og omtrent med samme antall som da Sysselmannen (SMS) sine tellinger startet i Denne hytta har potensial for å skape trafikk inn i Reindalen, et av de mest produktive områdene som finnes på Svalbard. Tellingene av rein i Reindalen har vist en økende bestandstrend siden de startet i 1979 og bestanden anses i dag som høy (se Det foregår langtidsstudier av reinsdyr gjennom fangst-gjenfangststudier som har gitt ny, unik kunnskap om svalbardreinen. Det er ingen direkte konflikt med plassering av denne hytta, men generelt kan økt ferdsel inn i dette området skape konflikter. Fjellrev Det pågår ingen forskningsaktivitet på fjellrev i området. Det mangler kunnskap og informasjon om ynglehi for fjellrev i området. I området finnes følgende fangstområder for fjellrev: Fangstområde 17 Tverrdalen.

5 Konklusjon: De naturfaglige verdiene knyttet til omsøkt lokalitet er begrenset. Ferdsel/aktiviteter med utgangspunkt i hytta og ned i Reindalen kan likevel medføre konflikt med svalbardrein og fugleliv. Haugen El-installasjon. Langneset På Langneset ligger det en gammel, ubeboelig hytte fra før av. Det legges opp til helårlig aktivitet. Mye av denne vil foregå utenfor hovedløypene. Påfølgende kommentarer gjelder alle de tre omsøkte hytter på Langneset. Vegetasjon På omsøkt lokalitet er det ikke kjente forekomster av spesielt sårbar vegetasjon. Generelt vil de fuktige områdene være mest utsatt. I nærområdet finnes skråninger med mosetundra. Fugler Hyttene på Langneset har potensial for å skape trafikk inn i Reindalen, et verdifullt område på linje med Sassen (men med større forekomst av havdykkender, for eksempel praktærfugl). Det pågår ingen forskningsaktivitet på svalbardrype i området, men hyttas influensområde har områder som egner seg for hekkende svalbardrype. Svalbardrein Her mangler spesifikk informasjon om reinsdyrbestanden rundt lokaliteten. Tellinger fra jaktområdet, Reindalen, viser at bestanden har holdt seg relativt stabil og omtrent med samme antall som da SMS sine tellinger startet i Det er ingen direkte konflikt med plassering av denne hytta, men generelt kan økt ferdsel inn i Reindalen skape konflikter. Fjellrev Det pågår ingen overvåking av fjellrev i området. Gjennom et forskningsprosjekt i regi av Norsk Polarinstitutt har fjellrev siden 2012 blitt utstyrt med satellittsendere for å studere områdebruken gjennom året. Det mangler kunnskap og informasjon om ynglehi for fjellrev i området. I området finnes følgende fangstområde for fjellrev: Fangstområde 20 Blåhuken Kapp Amsterdam Isbjørn og sel En økning i aktivitet med turister og nye hytter på Langneset vil trolig medføre liten påvirkning på isbjørn når det gjelder selve hyttene og liten effekt ved økt turisme på sommeren. Et forholdsvis lite antall isbjørn vil påvirkes på vinter og vår. Likevel kan økte forstyrrelser ved økning i snøscootertrafikk tenkes å ha signifikante negative effekter på de lokale binnene i området, og på andre bjørn som bruker Rindersbukta og andre områder med fjordis i Van Mijenfjorden. Snøscooter-trafikk på sjøisen fra slutten av mars til midt i juni har potensial til å forstyrre ringselene i noen av de viktige fasene i deres årssyklus kasteperioden og hårfellingstida. Erfaring fra Tempelfjorden viser at ringselene som ligger oppe åpent på isen ved pustehull venner seg til slik trafikk etter en stund så lenge man ikke kjører rett på dem. Likevel er det grunn til å anbefale at man ikke kjører scooter nær strukturer på isen hvor det har fonnet seg opp snø (og hvor det kan være kastehuler), samt generelt at man ikke kjører for nærme (helst avstand på over 100 m) sel som ligger oppe og hviler på isen.

6 Konklusjon: Vinter og vår vil det kunne bli en ferdselskonflikt med selenes og isbjørnenes bruk av fastisområdene inne i de indre deler av Van Mijenfjorden (Rindersbukta). Van Mijenfjorden er en av få fjorder på Vest-Spitsbergen med en rest av fjordis på seinvinter-vår. Dette er et viktig habitat for marine pattedyr og bør skjermes for ferdsel. Det er også et potensial for forstyrrelser på fuglelivet knyttet til aktiviteter med utgangspunkt i hytta. Dette gjelder både de nedre deler av Reindalen og lokaliteter rundt Van Mijenfjorden..Ferdselspresset på vårvinteren i Van Mijenfjordens indre deler vil også påvirkes i stor grad av hva som beholdes av infrastruktur i Svea til bruk i turismesammenheng. Vi vil uttrykke bekymring for effekten av ferdsel ved å åpne for bygging av næringshytter på Langneset. Spitsbergen Guide Service. Langneset Se kommentarer og konklusjon til Haugen El-installasjon over. Svalbard Explorer. Langneset Se kommentarer og konklusjon til Haugen El-installasjon over. Haugen. El-installasjon. Elveneset Elveneset er et helt uberørt område mht hytter, men det ligger en bistasjon her som tilhørte Hilmar Nøis. Vegetasjon Her er det mye skråninger som kan få tråkkskader og stidannelse er sannsynlig. Fugler Elveneset m/tilgrensende områder er viktig hekkeområde for kortnebbgås. Hvitkinngås finnes spesielt i områdene rundt Diabas. Smålom, mange polarsvømmesniper og sandløpere hekker i de lave områdene («deltaområdet»). Elvemunningen er oppsamlingsområde for mytende ærfuglhanner. De ligger her gjennom mye av sommeren. Norsk Polarinstitutt har siden år 2000 årlig gjennomført overvåking av svalbardrype i april, med tellepunkter fra Kreklingpasset og på begge sider av De Geerdalen til munningen. Hyttas influensområde har områder som egner seg for hekkende svalbardrype Svalbardrein Elveneset/Skjørlokstupet m/tilgrensende områder; Her mangler spesifikk informasjon om reinsdyrbestanden rundt lokaliteten. Tellinger fra jaktområdet, Sassen, viser at bestanden holdt seg relativt stabil og omtrent med samme antall som da SMS sine tellinger startet i Derimot telles det årlig reinsdyr i Helvetiadalen opp til Kreklingpasset og inn mot Tellbreen. Dette er det nærmeste tilgrensende området med informasjon om reinsdyrbestanden. Det forventes ikke at det skal være annerledes i De Geerdalen ned mot Elveneset enn i Helvetiadalen. I de høyereliggende områdene mot passet opptrer reinen i lave, spredte forekomster i tidsrommet da tellingen foregår (siste halvdel juni til starten på juli). Sommerstid bruker reinen beiteområder i lavlandet. Om vinteren derimot bruker

7 den høyere liggende beiteområder der vegetasjon er tilgjengelig. Det er ingen direkte konflikt med plassering av denne hytta, men generelt kan økt ferdsel inn i dette området skape konflikter. Fjellrev I området finnes følgende fangstområder for fjellrev: Fangstområde 5 De Geerdalen N. Det foregår årlig overvåking av fjellrevhi i området i regi av Norsk Polarinstitutt. Ønsket lokalitet for næringshytte ligger i et område med flere kjente yngle-hilokaliteter som har inngått i fjellrevovervåkingen siden 1982 og som nå pågår årlig (årlig i perioden 1982 til 1989, og årlig siden 1998 til nå). Planlagt turområde vil medføre forstyrrelse av hilokalitetene langs kysten i dette området. Ønsket lokalitet for næringshytte ligger under 1 km fra en kjent yngle-hilokalitet for fjellrev. Planene for turaktiviteten i området gjør det vanskelig å foreslå annen og mer egnet plassering for hytte i dette område, da det planlegges fotturer i nærområdet og hele dette området (fra Elveneset til Diabas og Hatten), omfattes i hi-områdene for fjellrev hvor det ytterligere ligger flere yngle-hi. Snøskutertraseen i De Geerdalen passerer et godt stykke unna hilokaliteten. En næringshytte vil føre til økt aktivitet på traseen (scooter, beltevogn, hund, ski). Det er således grunn til å vurdere at den samlende belastningen allerede er høy for dette hiet. Nå stopper scootertrafikken når scooterføret forsvinner, som regel i begynnelsen av mai, så trafikken er trolig ikke tilstede når valpene fødes og revene på hiet er mest sårbare. Det er i dag mindre bruk av dette område om sommeren i tilknytning til turisme, så tiltaket vil medføre en betydelig økning i aktiviteten sommerstid knyttet til hyttelokaliteten og bruken av område til turaktivitet (kajakk, båt, fotturer). Med bakgrunn i den kunnskap vi har om hvordan fjellrev benytter hi-områdene gjennom året (se innledningsvis), anbefalinger gitt i brosjyren om «Ferdsel og dyreliv på Svalbard» og planlagte turistturer i området så vurderer vi at plasseringen med stor sannsynlighet vil virke forstyrrende på, og ha stor negativ effekt på fjellrev som benytter hiene i området og spesielt for det nærmeste hiet. Søkers alternative lokalitet under Skjørlokstupet kommer i konflikt med et annet fjellrevhi, hekke- og beiteområde for gjess og muligens sjøfugl. Se kommentarer til andre søknader ved Elvesletta Vest/Skjørlokstupet. Marine pattedyr Hytte(r) på Elveneset vil i år med gunstige isforhold kunne bidra til økt ferdsel i de indre deler av Tempelfjorden med et potensial for konflikt med ringselers og isbjørners bruk av fjordisen, tilsvarende hva som er påpekt i Van Mijenfjorden. Men i Tempelfjorden har vi i tillegg alle dagsturer fra Longyearbyen og fra hyttefeltet på Vindodden, så trykket er svært stort fra før av. Konklusjon: Plasseringen vil ha store og åpenbare konflikter knyttet til yngle-hi for fjellrev i nærheten samt viktige områder for fuglelivet. Vi fraråder derfor søknaden. Svalbard Villmarkssenter. Elveneset Søknaden gjelder ikke-motorisert ferdsel, kun hund og kajakk. Planlegger lav bruksintensitet. Det planlegges vandringer/klopper fra sjøen til hytta. Foreslår flere avbøtende tiltak.

8 Vegetasjon Selve hytta ligger på lite vegetert, tørr plass. Rett ovenfor er det en skråning med mosetundra, samt i skråninger rundt. Fugler, svalbardrein og marine pattedyr Se vår uttalelse under Haugen El. Installasjon, Elveneset, da informasjonen er den samme. Fjellrev I området finnes følgende fangstområder for fjellrev: Fangstområde 5 De Geerdalen N. Ønsket lokalitet for næringshytte ligger i et område med flere kjente yngle-hilokaliteter som har inngått i fjellrevovervåkingen siden 1982 og som nå pågår årlig (årlig i perioden 1982 til 1989, og årlig siden 1998 til nå). Planlagt turområde vil omfatte forstyrrelse av hilokalitetene langs kysten i dette området. Næringshytten vil bidra til en betydelig økning i trafikken og i den samlede belastningen i området både sommer og vinter. Området omfatter både fuglefjell, hekkeområder for gås og flere ynglehilokaliteter for fjellrev. Området fra Elveneset til Hatten anses som et viktig yngleområde for fjellrev. Fem yngle-hi for fjellrev er lokalisert i området for ønsket plassering av næringshytte og i planlagt turområde, hvorav ett ligger veldig nært. Hiene er plassert noe forskjellig i terrenget. En næringshytte med turistturer i nærområdet vil kunne forstyrre 4 av 5 hi dersom området tas i bruk til turvirksomhet. I søknaden fremmes noen påstander som vi finner riktig å kommentere: Søker hevder at, sitat: «Det kan argumenteres med at plasseringen vil virke forstyrrende inn på reven. Dette har imidlertid vist seg historisk å være feil. I fangsttidens barndom brukte ikke fangstfolk hunder da den gjengse oppfatningen var at hundene ville skremme bort reven. Det stikk motsatte viste seg etter hvert å være tilfelle. I stedet for å bli skremt viste det seg at reven heller holdt seg i nærheten, ref. Hilmar Nøis i Sassen. Vi har for øvrig samme forhold rundt hundegårdene ved Longyearbyen der reven går åpenlyst rundt midt på dagen. Polarreven er ikke noen truet dyreart på Svalbard. Størrelsen av stammen reguleres i store trekk av rabies.». Vår kommentar til dette er: Det er riktig at fjellrevbestanden på Svalbard ikke er truet. Men det er ikke riktig at størrelsen på fjellrevbestanden reguleres hovedsakelig av rabies, da forekomsten av rabies på Svalbard er for lav til dette og rabiesutbruddene for sjeldne (kun to utbrudd siden 1980; Mørk m fl. 2011). Det er andre faktorer som har betydning for om fjellreven får valper eller ikke, som bl.a. tilgangen på reinsdyrkadaver vinterstid (Eide m.fl. 2012). Påstanden om hvorvidt fjellrev lar seg forstyrre av hund krever også en kommentar. Grunnen til at noen fjellrev holdt seg i nærheten av hundene til Hilmar Nøis var trolig heller muligheten for reven til å få tilgang til hundematen et ubevoktet øyeblikk. Det samme er vår kommentar knyttet til at fjellrev beveger seg nær hundegården i Longyearbyen for å røve i den etter hvert store bakkehekkende ærfuglkolonien som er etablert der. Dette er voksne fjellrever som er på jakt etter mat og som har tilvendt seg både hunder og mennesker. Det er viktig å skille mellom rev som frivillig oppsøker et område i jakt på mat, og rev på et uforstyrret yngle-hi som blir påført en forstyrrelse. Fjellrev på hi velger ikke å bli oppsøkt av mennesker eller hunder. Ønsket lokalitet for næringshytte ligger under 1 km fra en kjent yngle-hi lokalitet for fjellrev. Dette hiet er et stort og velutviklet, gammelt ynglehi som ofte er i bruk. Planene for turaktiviteten i området gjør det vanskelig å foreslå annen og mer egnet plassering i dette området, da det planlegges fotturer

9 til fuglefjellene Diabas og Hatten og hele dette området omfattes i hi-områdene for fjellrev hvor det ytterligere ligger flere yngle-hi. Snøskutertraseen i De Geerdalen er lokalisert et godt stykke på oversiden av hilokaliteten. En næringshytte vil føre til økt aktivitet på traseen riktignok med hundespann. Det er således grunn til å vurdere at den samlende belastningen allerede er høy for dette hiet. Det er i dag mindre bruk av dette område sommerstid i tilknytning til turisme, så tiltaket vil medføre en betydelig økning i aktiviteten sommerstid knyttet til hyttelokaliteten og bruken av område til turaktivitet (kajakk, båt, fotturer). Med bakgrunn i den kunnskap vi har om hvordan fjellrev benytter hi-områdene gjennom året (se bakgrunnstekst tidlig i denne høringsuttalelsen), anbefalinger gitt i brosjyren om «Ferdsel og dyreliv på Svalbard» og planlagte turistturer i området, så vurderer vi at plasseringen med stor sannsynlighet vil virke forstyrrende på, og ha stor negativ effekt på fjellrev som benytter hiene i området og spesielt for det nærmeste hiet. Konklusjon: Plasseringen vil ha store og åpenbare konflikter knyttet til yngle-hi for fjellrev i nærheten, og viktige områder for fuglelivet. Vi fraråder derfor søknaden. Svalbard Wildlife Eiendom. Skjørlokstupet Omsøkte hytte vil være utgangspunkt for snøskuterturer, men også fotturer, skiturer og kajakkpadling. Vegetasjon Det er lite kunnskap om vegetasjonen i området. Fugler, svalbardrein og marine pattedyr Se vår uttalelse under Haugen El. Installasjon, Elveneset, da informasjonen er den samme. Fjellrev I området finnes følgende fangstområder for fjellrev: Fangstområde 5 De Geerdalen N Ønsket lokalitet for næringshytte ligger i et område med flere kjente yngle-hilokaliteter som har inngått i fjellrevovervåkingen siden 1982 og som nå pågår årlig (årlig i perioden 1982 til 1989, og årlig siden 1998 til nå). Planlagt turområde vil omfatte forstyrrelse av hilokalitetene langs kysten i dette område. Ønsket lokalitet for næringshytte ligger under 1 km fra en kjent yngle-hilokalitet for fjellrev. Dette hiet er et stort, velutviklet og gammelt ynglehi som ofte er i bruk. Planene for turaktiviteten i området gjør det vanskelig å foreslå annen og mer egnet plassering i dette område, da det planlegges fotturer til fuglefjellene Diabas og Hatten og hele dette området omfattes i hi-områdene for fjellrev hvor det ytterligere ligger flere yngle-hi. Snøskutertraseen i De Geerdalen passerer/ender et godt stykke på oversiden av hilokaliteten. En næringshytte vil føre til økt aktivitet på traseen (scooter, beltevogn, hund, ski). Det er således grunn til å vurdere at den samlende belastningen allerede er høy for dette hiet. Nå stopper scootertrafikken når scooterføret forsvinner, som regel i begynnelsen av mai, så trafikken er trolig ikke tilstede når valpene fødes og revene på hiet er mest sårbare. Per i dag er det en mindre bruk av dette område sommerstid i tilknytning til turisme, så tiltaket vil medføre en betydelig økning i aktiviteten sommerstid knyttet til hyttelokaliteten og bruken av område til turaktivitet (kajakk, båt, fotturer).

10 Med bakgrunn i den kunnskap vi har om hvordan fjellrev benytter hi-områdene gjennom året (se bakgrunnstekst tidlig i denne høringsuttalelsen), anbefalinger gitt i brosjyren om «Ferdsel og dyreliv på Svalbard» og planlagte turistturer i området, så vurderer vi at plasseringen med stor sannsynlighet vil virke forstyrrende på, og ha stor negativ effekt på fjellrev som benytter hiene i området og spesielt for det nærmeste hiet. Konklusjon: Plasseringen vil ha store og åpenbare konflikter knyttet til yngle-hi for fjellrev i nærheten og viktige områder for fuglelivet i området. Vi fraråder derfor søknaden. Det kan nevnes at en søknad på samme lokalitet i 2007 ble avslått av Sysselmannen. Hurtigruten. Sveltihel Her planlegges helårsdrift med bruk av båt, snøskuter, ski og hund. Vegetasjon Ut fra fotomontasjen i søknaden ser det ut til at det er en del fuktig mosetundra rundt hytta og rundt uthusene. Den blir lett tråkket i stykker og dette kan også lede til mindre endringer i hvordan vannet renner gjennom. Søker burde så langt det lar seg gjøre legge uthusene og hytta slik at folk ikke hele tiden går i de fuktige vegetasjonstypene. Langs traseen opp fra havet er det et belte med skikkelig våtmark og mosetundra. Denne vil lett skades av tråkk. Det er to alternativer for å takle mosetundra og våtmarkene & stidannelse/tråkk; legge klopper slik det foreslås i vegetasjonsrapporten de har lagt ved, og/eller lede noe av trafikken gjennom det våte området, ha ferdselsteller oppmontert der folk passerer og som teller disse, og ta bilder med målestokk hvert år for å følge med på stidannelse. Fugler Lokaliteten ligger på grensen til nasjonalparken. Sassendalen er viktig for en rekke arter som er sårbare for forstyrrelser. Norsk Polarinstitutt har siden år 2000 gjennomført årlig overvåking av svalbardrype i april, med tellepunkter i Sassendalen. Det er viktige hekkeområder for rype i området hvor hytten er planlagt. Svalbardrein Her mangler spesifikk informasjon om reinsdyrbestanden rundt lokaliteten. Tellinger fra jaktområdet, Sassen, viser at bestanden har holdt seg relativt stabil og omtrent med samme antall som da SMS sine tellinger startet i Det antas derfor at bestanden også her er relativ robust, som ellers på Nordenskiöld Land. Fjellrev I området finnes følgende Fangstområder for fjellrev: Fangstområde 2 Utløpet av Sassendalen grenser opp til lokaliteten. Det er årlig overvåking av fjellrevhi i nærområdet. Ønsket lokalitet for næringshytten ligger om lag 1 km unna en kjent yngle-hilokalitet som har inngått i fjellrevovervåkingen siden 1982 og som nå pågår årlig (årlig i perioden 1982 til 1989, og årlig siden 1998 til i dag). Planlagt turområde kan omfatte

11 forstyrrelse av ytterligere hilokaliteter inne i Sassendalen. Det er vår vurdering at transporten/aktiviteter planlagt rundt tiltaket vil føre til økt aktivitet på traseen til Vindodden vinterstid (scooter, beltevogn, hund, ski). Da det ikke forekommer transport eller bruk av dette området om sommeren pr i dag, vil tiltaket medføre en betydelig økning i aktiviteten sommerstid knyttet til hyttelokaliteten og bruken av området til turaktivitet (kajakk, båt, fotturer). Ankringsplasser for båt er veldig begrenset i dette området grunnet naturforholdene. Foreslått ankringsplass ligger for nært yngle-hiet, og må dersom realisering av hytteplanen, flyttes. Hele det omsøkte området har en beliggenhet som vil gi innsyn til hiet på både kort og lang avstand, da området er veldig flatt. Ønsket lokalitet for næringshytte ligger om lag 1 km unna en kjent yngle-hilokalitet for fjellrev som er et stort og velutviklet gammelt ynglehi som ofte er i bruk. Hiets plassering i terrenget og terrengets beskaffenhet, relativt flatt terreng med utsyn/innsyn fra stor avstand, gjør det vanskelig å finne en egnet plassering av hytte i området. Etter vår vurdering er det ingen egnet lokalitet for næringshytte mellom Kapp Belvedere og munningen av Lusitaniaelven. Dette begrunnes med ynglehiet som ligger såpass åpent plassert i flatt terreng. All aktivitet på hiet vil bli iøynefallende da terrenget rundt hiet er helt flatt. Det kan også nevnes at scootertraseen til Vindodden passerer nede ved sjøen. Det er således grunn til å vurdere at den samlede belastningen allerede er høy for dette hiet. Nå slutter scootertrafikken når scooterføret forsvinner, som regel i begynnelsen av mai, så trafikken er sannsynligvis ikke tilstede når valpene fødes og revene på hiet er mest sårbare. Søker opplyser følgende: Vedr punkt 7 Sammenstilling av konsekvensene: Naturmiljø, Begrenset bruk i den «sårbare perioden på våren». Vår kommentar er at denne perioden med selvpålagt begrenset bruk ikke anses som lang nok da den ikke omfatter juli måned som er viktig for yngling hos fjellrev. Med bakgrunn i den kunnskap vi har om hvordan fjellrev benytter hi-områdene gjennom året (se vår overordnede forklaring tidlig i denne høringsuttalelsen), anbefalinger gitt i brosjyren om «Ferdsel og dyreliv på Svalbard», terrengets beskaffenhet i hiområdet og Svalbardmiljøloven, så vurderer vi at plasseringen med stor sannsynlighet vil virke forstyrrende på, og ha stor negativ effekt på fjellrev som benytter dette hiet. Marine pattedyr Ei hytte ved Sveltihel vil i år med gunstige isforhold kunne gi opphav til økt ferdsel i de indre deler av Tempelfjorden med et potensial for konflikt med ringselers og isbjørners bruk av fjordisen, tilsvarende hva som er påpekt i Van Mijenfjorden. Men i Tempelfjorden har vi i tillegg alle dagsturer fra Longyearbyen og fra hyttefeltet på Vindodden, så trykket er svært stort fra før av. Konklusjon: Plasseringen vil ha store og åpenbare konflikter knyttet til yngle-hi for fjellrev i nærheten og potensielt for fugleliv innenfor nasjonalparkgrensene. Vi fraråder derfor søknaden. Poli Arctici. Kreklingpasset Det legges opp til omfattende helårsbruk (fot, hund, snøskuter, ski). Vegetasjon Lokaliteten ligger i et område med lite frodig vegetasjon.

12 Fugler Norsk Polarinstitutt har siden år 2000 gjennomført årlig overvåking av svalbardrype i april, med tellepunkter fra Kreklingpasset og på begge sider av De Geerdalen. Hytten er tenkt plassert om lag 640 m øst for det første tellepunktet på Kreklingpasset. Det er viktige hekkeområder for rype i området hvor hytten er planlagt, men rypene hekker spredt og vurderes ikke å være så sårbare for ferdsel som annen bakkehekkende fugl som hekker i kolonier/mer samlet. Svalbardrein Svalbardrein telles årlig i Helvetiadalen opp til Kreklingpasset og inn mot Tellbreen under bestandsovervåkingen til Norsk Polarinstitutt. I de høyereliggende områdene mot passet opptrer reinen i lave, spredte forekomster i tidsrommet da tellingen foregår (siste halvdel av juni til starten på juli). Sommerstid bruker reinen beiteområder i lavlandet. Om vinteren derimot bruker den høyere liggende beiteområder der vegetasjon er tilgjengelig. Det er ingen direkte konflikt med plassering av denne hytta, men generelt kan økt ferdsel inn i dette området skape konflikter. Fjellrev I området finnes følgende fangstområder for fjellrev: Fangstområde 6 De Geerdalen S/ 5 De Geerdalen N. Det pågår ingen forskningsaktivitet for fjellrev i området. Lokaliteten ligger litt over 1 km unna et kjent fjellrevhi. Dette hiet inngår ikke i Norsk Polarinstitutt sin overvåking av fjellrev, og vi kjenner således verken tilstanden til, eller bruken av/aktiviteten på dette hiet. De få gangene denne lokaliteten har blitt sjekket siden 1998, er det ikke registrert yngling der, så vi har ikke kjennskap til om det er et typisk yngle-hi. Avstand til et hi er av betydning når man skal vurdere graden av forstyrrelser. Hvordan terrenget i området ser ut, dvs. om det er flatt og oversiktlig og hiet lett synlig fra mange retninger eller om terrenget er kupert og med liten innsikt/utsikt, kan også ha betydning. Ut ifra bildene som viser beliggenheten for den omsøkte næringshytten, så virker terrenget relativt kupert og kan gi liten eller ingen innsikt/utsikt mot der hilokaliteten befinner seg, men dette er vanskelig å avgjøre fra bildene. Dersom denne lokaliteten får tillatelse til etablering, anbefales en befaring til området, hvor hiet sjekkes grundig og innsyn/utsyn fra omsøkt plassering vurderes. Det mangler kunnskap og informasjon om andre ynglehi for fjellrev i området. Konklusjon: De naturfaglige verdiene knyttet til omsøkt lokalitet synes begrenset.

13 Ønskes en ytterligere utdypning av våre kommentarer til de omsøkte lokaliteter står vi til Sysselmannens disposisjon. Med vennlig hilsen Ellen Øseth Seksjonsleder Miljørådgivning Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur Øystein Overrein Seniorrådgiver Vedlegg: Referanseliste og relevant litteratur Referanser og relevant litteratur: Andersen M, Aars, J Short-Term Behavioural Response of Polar Bears (Ursus Maritimus) to Snowmobile Disturbance. Polar Biology 31, Eid PM, Eide NE, Prestrud P, Sandal T Effekter av forstyrrelse fra menneskelig ferdsel på fjellrev på Svalbard et pilotstudie gjennomført vinteren Upublisert rapport. Eide E Forstyrrelse av fjellrev Kunnskapsgrunnlag. 556 NINA Minirapport. 18 s. Eide NE, Stien A, Prestrud P, Yoccoz NG, Fuglei E Reproductive responses to spatial and temporal prey availability in a coastal arctic fox population. Journal of Animal Ecology 81: Frid A, Dill L Human-caused disturbance stimuli as a form of predation risk. Conservation Ecology 6(1). Fuglei E, Ehrich D, Killengreen ST, Rodnikova AY, Sokolov AA, Pedersen ÅØ Snowmobile impact on diurnal behaviour in the arctic fox. Polar Research, VOL. 36, 10,

14 Fuglei E, Prestrud P, Vongraven D A status report of Arctic foxes Alpoex lagopus at Svalbard. Norsk Polarinstitutts rapportserie 44, pp 24 (In Norwegian). Fuglei E, Øritsland NA Seasonal trends in body mass, food intake and resting metabolic rate, and induction of metabolic depression in arctic foxes (Alopex lagopus) at Svalbard. Journal of Comparative Physiology B 169: Gabrielsen GW Reaksjoner på menneskelige forstyrrelser hosa ærfugl, svalbardrype og krykkje i egg/ungeperioden. Vår Fuglefauna 10, Gabrielsen GW, Blix AS, Ursin H. Orienting and freezing responses in incubating ptarmigan hens. Physiology & Behavior, 34: Hansen BB, Aanes R, Herfindal I, Kohler J, Saether BE Climate, icing, and wild arctic reindeer: past relationships and future prospects. Ecology 92: Hansen B.B., Grøtan V., Aanes R., Sæther B.E., Stien A., Fuglei E., Ims R.A., Yoccoz N.G og Pedersen Å.Ø Climate events synchronize the dynamics of a resident vertebrate community in the high Arctic. Science 339(6117), Larm M Effects of disturbance on the Fennoscandian Arctic Fox, Vulpes lagopus. Master oppgave, Universitetet i Stockholm, Stockholm, Sverige. Løvenskiold 1964 Madsen J, Tombre I. & Eide NE Effects of disturbance on geese in Svalbard: implications for regulating increasing tourism. - Polar Research 28: Meld. St Svalbard Mørk T, Bohlin J, Fuglei E, Åsbakk K, Breines EM, Tryland M Rabies in the arctic fox population in Svalbard, Norway. Journal of Wildlife Diseases 47(4): Overrein Ø Svalbard et av verdens best forvaltede villmarksområder i verden? <Prinsipper for god villmarksforvaltning. Rapportserie nr Tromsø, Norsk Polarinstitutt. Overrein Ø Virkninger av motorferdsel på fauna og vegetasjon. Rapportserie 119. Norsk Polarinstitutt. 28 s. Overrein, Ø. (editor) Ferdsel og dyreliv på Svalbard

15 Pedersen ÅØ, Bårdsen BJ, Lecomte N, Yoccoz NG, Fuglei E Monitoring low density Rock Ptarmigan Populations: Distance Sampling and Occupancy Modeling. Journal of Wildlife Management 76(2): Prestrud P Physical characteristics of arctic fox (Alopex lagopus) dens in Svalbard. Arctic. 45 (2): Prop J, Aars J, Bårdsen BJ, Hanssen SA, Bech C, Bourgoun S, Fouw Jd, Gabrielsen GW, Lang J, Noreen E, Oudman T, Sittler B, Stempniewicz L, Tombre I, Wolters E, Moe B Climate change and the increasing role of polar bears on bird populations. Frontiers in Ecology and Evolution 3. Steen JB, Unander S Breeding biology of the Svalbard rock ptarmigan (Lagopus mutus hyperboreus). Ornis Scandinavica 16:3, Stien A, Ims RA, Albon SD, Fuglei E, Irvine RJ, Ropstad E, Halvorsen O, Loe LE, Veiberg V, Yoccoz NG Congruent responses to weather variability in high arctic herbivores. Biology Letters 8: Vistad, O.I., Eide, N.E., Hagen, D., Erikstad, L., Landa, A Miljøeffekter av ferdsel og turisme i Arktis. NINA rapport s.