Møteinnkalling. Varangerhalvøya nasjonalparkstyre - Arbeidsutvalget

Transkript

1 Møteinnkalling Varangerhalvøya nasjonalparkstyre - Arbeidsutvalget Utvalg: Møtested: Avgjørelse per e-post/ Telefonmøte ved behov Dato: Tidspunkt: E-post Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf

2 Saksliste Utvalgssaksnr ST 30/2016 Innhold Lukket Arkivsaksnr Behandling av søknad fra Universitetet i Tromsø om oppsett av viltkamera på fjellrevhi i Varangerhalvøya Nasjonalpark 2016/1945

3 VARANGERHALVØYA NASJONALPARKSTYRE VÁRNJÁRGGA ÁLBOTMEAHCCESTIVRA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Geir Østereng Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Varangerhalvøya nasjonalparkstyre - Arbeidsutvalget ST 30/ Behandling av søknad fra Universitetet i Tromsø om oppsett av viltkamera på fjellrevhi i Varangerhalvøya Nasjonalpark Det vises til søknad fra Universitetet i Tromsø av , mottatt om utplassering av viltkamera på 10 fjellrevhi i Varangerhalvøya Nasjonalpark, og et hi utenfor Nasjonalparken. Det vises for øvrig til spørsmål til søknad besvart Siste oppdaterte liste er mottatt Vernestyret har kun myndighet innenfor Nasjonalparken og tilliggende Naturreservater samt Persfjorden Syltefjorden Naturreservat. Angående kamera på fjellrevhi utenfor verneområdene må praksis for oppsett og eventuelle nødvendige tillatelser avklares med Miljødirektoratet. Forvalters tilrådning Forvalter innstiller på at det gis tillatelse til utplassering av viltkamera på 6 av de 9 utvalgte omsøkte lokalitetene som ligger i Varangerhalvøya Nasjonalpark. Tillatelse gjelder for sesongen Dyrelivet sier; 3.1 Vern av dyrelivet Dyrelivet, også hi, reir, hekke-, yngle- og gyteplasser er fredet mot skade og unødvendig forstyrrelse. Utsetting av dyr på land og i vatn er forbudt. Jamfør Naturmangfoldloven 48 gis det unntak fra 3.1 i verneforskriften unødig forstyrrelse, ved at det tillates å sette opp viltkamera på fjellrevhi. Delvis tillatelse begrunnes med et forskningsbehov for å øke kunnskap om interaksjon mellom rødrev og fjellrev på fjellrevens hi, hvor den er ekstra sårbar for forstyrrelser. Kunnskapen kan benyttes av forvaltningen relatert til å identifisere hva som er nødvendig beskatningsnivå av rødrev som forvaltningstiltak i områder med fjellrevhi. Av hensyn til Naturmangfoldslovens 9 føre var hensyn tilrådes ikke oppsett på alle fjellrevhi som det er aktivitet på i Nasjonalparken, da kamera på hi kan ha utilsiktede effekter på fjellrev, eller indirekte ved at utplassering av kamera medfører andre arters

4 oppmerksomhet på området som vil være negativ for Ivaretakelsen av fjellrevbestanden. Utplassering av kamera på hi kan også trekke oppmerksomhet til et hi område av folk med uærlige hensikter eller lite kunnskap om hvordan man bør oppføre seg ved hi. Det tilrådes at tillatelse til utplassering av viltkamera gis på følgende fjellrevhi, og innvilges fra og med : F-NFI F-NFI F-NFI F-NFI F-NFI F-NFI Vilkår for tillatelsen Tillatelsen er ettårig for 2016 og tiltaket skal evalueres, og må omsøkes på nytt i forbindelse med en planlagt helhetlig langsiktig forskningsplan for fjellrev på Varanger fra Universitetet i Tromsø, fra og med sesongen Forskningsplanen skal være godkjent av Miljødirektoratet som er overordnet forvaltningsmyndighet for fjellrev på nasjonalt nivå. En kort rapport fra forsøket skal sendes til Miljødirektoratet, Statens Naturoppsyn og Nasjonalparkstyret. Kamera skal transporteres ut på snøføre. Det skal tas hensyn til reindrift i forbindelse med oppsett. Kamera skal utplasseres i slutten av april, fra og med etter at vanlig ferdsel i området som kiting og skigåing har begynt å avta pga. førefall i lavereliggende terreng. Dette da kamera lett oppdages og ved ferdsel forbi kan kamera identifisere hiplass som er unntatt offentlighet. Kamera skal settes opp på en slik måte at de er mest mulig kamuflert sett i forhold til at oppdagbarheten er lav for folk som ferdes forbi vår- og sommerstid. Studiet skal fortløpende videreutvikle løsninger som minsker oppdagbarhet av utplasserte funksjonelle kamera. Om resultatene tilsier at kamera på hi medfører en forstyrrelse på fjellrev som påvirker artens valg av hi, eller har andre negative effekter, skal det avsluttes. Søknaden Universitetet i Tromsø søker om å utplassere viltkamera på 10 hi. Det gjelder lokalitetnummer F-NFI F-NFI F-NFI F-NFI F-NFI F-NFI F-NFI F-NFI F-NFI - 140

5 F-NFI utenfor verneområdene Dette begrunnes med et forskningsbehov for å øke kunnskap om interaksjon mellom rødrev og fjellrev på fjellrevens hi, hvor den er ekstra sårbar for forstyrrelser. Kunnskapen kan benyttes av forvaltningen relatert til å identifisere hva som er nødvendig beskatningsnivå av rødrev i områder med fjellrevhi. Denne forskningen begynte i 2015 da det var utplassert kamera på 6 hi. Resultatene viste at på to hi førte forstyrrelse fra rødrev til at fjellreven forsvant. Søker viser til at med tanke på en eventuell utsetting av fjellrev i januar 2018 er det meget viktig å få kameraene opp å gå i år slik at vi har en før-situasjon å relatere utsettingen til. Det eneste stedet hvor dette har blitt gjort i noe større grad er på Bylot i arktisk Canada. Det har ikke vært noe problem for fjellreven der, men det er et sted som ligner lite på Varanger og hvor det ikke finnes andre mennesker enn forskere. Ser man på erfaringene fra i fjor var det ikke noen problem for «våre» rever at kamera stod der, men ett desto større problem at rødreven kom. Søker opplyser følgende: bieffekt av studiet og største problem med metoden er at hi kan bli enklere oppdaget av forbipasserende. Det vil man prøve å bøte på ved å sette disse kameraene på en slik måte at de ikke vises godt. Selv om noen hi kanskje vil bli oppdaget er det jo ikke snakk om horder av folk som vandrer utenfor oppmerkede løyper inne på Varangerhalvøya, og kameraene blir tatt ned igjen i god tid før jakta. Tidshorisonten er fram til Hvis det skal settes ut fjellrev på Varangerhalvøya, så må forskningen ha mulighet til å studere utviklingen av en slik utsetting. Målet var å sette dem ut før 1. mai. Kommer de opp for sent så mister søker muligheten til å studere interaksjonen mellom fjellrev og rødrev i yngletidsetableringen. Naturmangfoldloven og verneforskrift Varangerhalvøya nasjonalpark er vernet fordi den representerer et stort og tilnærmet urørt naturområde. Parken skal bevare den mest arktisk pregete delen av fastlands- Norge, med spesielle landformer og avsetninger etter istida, et plante- og dyreliv med østlige og arktiske innslag, et kjerneområde for fjellrev, og unike samiske kulturminner. I de høyereliggende områdene er det meget karrig og sparsomt med vegetasjon, men det er her i det aller karrigste at man har størst sjanse for å observere Norges mest utrydningstruede pattedyr fjellreven. Fjellreven på Varangerhalvøya er den eneste kystnære bestanden i Fastlands-Norge. Halvøya har ellers stor verdi for fjellrev og bestanden var blant de aller viktigste områdene i landet for vårt mest utrydningstruete pattedyr da verneområdet ble opprettet i Verneverdiene og formålet er nærmere beskrevet på Forskriftens 3 punkt 6.1. gir et generelt forbud mot motorferdsel: Tiltakene genererer sannsynligvis noe økt motorisert ferdsel, men tiltakene gjennomføres av Statens Naturoppsyn som har direkte hjemmel til å bruke motorisert kjøretøy i tjenesten i forbindelse med forvaltningsoppdrag og kjenner områdene godt mht. å unngå sårbare områder og unngå forstyrrelser på dyreliv og rein. Nasjonalparkforvalter har ikke funnet det nødvendig å behandle søknaden etter Naturmangfoldlovens 48 relatert til motorisert ferdsel.

6 Verneforskriftens 3 Dyrelivet sier; 3.1 Vern av dyrelivet Dyrelivet, også hi, reir, hekke-, yngle- og gyteplasser er fredet mot skade og unødvendig forstyrrelse. Utsetting av dyr på land og i vatn er forbudt. Utplassering av kamera på fjellrevhi kan teoretisk sett endre bevegelsesmønster hos fjellrev i Nasjonalparken, eller andre dyr som har betydning for fjellreven. Både dyr og mennesker vil merke seg unaturlige ting, som en pinne med et kamera, og dette er noe som stikker seg ut i terrenget. De mulige effektene av dette kan ansees som en forstyrrelse. Kamera betraktes også som infrastruktur innen Nasjonalparken. Naturmangfoldloven Naturmangfoldlovens 7 sier at prinsippene i lovens 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal bygges på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Med hjemmel i lovens 48 kan forvaltningsmyndigheten gjøre unntak fra vernevedtaket dersom det ikke strider mot verneformålet, og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Denne bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Påvirkning på verneformål og verneverdier Søk i databasene Naturbase og Artskart viser at nasjonalparken er leve- og yngleområde for en rekke trua og sårbare arter. Kjøring med motorisert kjøretøy kan ved både syn og lyd virke forstyrrende på dyre- og fugleliv, og på andre ikkemotoriserte brukere av området. Bruk av snøskuter til transport gir imidlertid mindre konsekvenser på terreng og vegetasjon enn kjøring på barmark, og forstyrrelsene vil være forbigående. Ettersom tiltak gjennomføres av Naturoppsynet som til daglig er ute i Nasjonalparken vil de ekstra forstyrrelsene av tiltaket være minimale og utsett av kamera gjennomføres i forbindelse med andre oppdrag i aktuelt område. Når den samlede belastningen skal vurderes etter 10, vet vi at særlig Komagdalen er et område med en del menneskelig aktivitet, og et område hvor det jevnlig søkes om tillatelse eller dispensasjon til motorisert ferdsel. Selv om det totalt sett blir en del turer i forbindelse med universitetets forskningsprosjekter gjennomføres i dette tilfellet feltarbeidet av Statens Naturoppsyn. Oppsett av kamera på alle fjellrevhi med aktivitet vil medføre en totalovervåkning, noe som ikke trenger være gunstig om kamera på hi har utilsiktede effekter som at fjellrev velger mindre optimale hi som konsekvens av oppsett av kamera, eller som en sumeffekt av flere forstyrrelsesfaktorer. Forvalter vurderer i så tilfelle den totale belastningen jamfør søknad for omfattende og av førevar hensyn bør det ikke settes opp kamera på alle aktive hi. Mulige påvirkninger på naturmiljøet Nasjonalparkforvalteren vurderer det til at utplassering av 6 viltkamera i Nasjonalparken bør sees i sammenheng med andre pågående studier og kan være nyttig for å vurdere effekten av igangsatte forvaltningstiltak ved felling av rødrev.

7 Nasjonalparkforvalter vurderer at det kun foreligger delvis tilstrekkelig kunnskap om mulige virkninger på naturmiljøet, og dermed kommer naturmangfoldlovens 9 til anvendelse. Det er få studier av konsekvenser ved oppsett av viltkamera på fjellrevhi. Ved overvåkning av en kritisk liten bestand bør ny teknologi utprøves varsomt. Når vedtak etter naturmangfoldlovens 48 skal fattes, er det særlig viktig å tenke på eventuelle presedensvirkninger av vedtaket. Nasjonalparkforvalter mener at vedtaket ikke vil få presedensvirkning da tiltaket vil bli evaluert etter gjennomføring og tillatelsen er ettårig. Det er søkt om en flerårig tillatelse. Ettersom Universitetet i Tromsø skal lage en skisse til forslag om tiltak for fjellrevbestanden fremover og langsiktig forskning på tiltakenes effekt overfor Miljødirektoratet bør langsiktige prosjekter inngå i denne. Derfor innvilges kun en ettårig tillatelse. Denne vurderingen bygger også på erfaringen om at universitetets forskning har foregått i området i mange år (siden 2005), uten at det kan påvises at prosjektet har hatt negativ påvirkning på verken fjellrevbestanden eller andre verneverdier. På bakgrunn av denne vurderingen, kan det omsøkte tiltaket innvilges en begrenset dispensasjon etter naturmangfoldlovens 48. Vurdering om det bør innvilges tillatelse Forvalter innstiller på at det er et nødvendig forskningsbehov for å øke kunnskap om interaksjon mellom rødrev og fjellrev på fjellrevens hi, hvor den er ekstra sårbar for forstyrrelser. Kunnskapen kan benyttes av forvaltningen relatert til å identifisere hva som er nødvendig beskatningsnivå av rødrev i områder med fjellrevhi. Av hensyn til Naturmangfoldslovens 9 føre var hensyn tilrådes ikke oppsett på alle fjellrevhi som det er aktivitet på i Nasjonalparken, da kamera på hi kan ha utilsiktede effekter på fjellrev, eller indirekte ved at utplassering av kamera medfører andre arters oppmerksomhet på området som vil være negativ for ivaretakelsen av fjellrevbestanden. Utplassering av kamera påsom har lite kunnskap om hvordan man bør oppføre seg ved him, eller har lite kunnskap om hvor truet bestanden er. I vurderingen av om dispensasjon skal gis, legger nasjonalparkforvalter vekt på at universitetets forskning bidrar til økt kunnskap om økosystemene i nasjonalparken. Denne kunnskapen kan i fremtiden benyttes av forvaltningen, ved at det kan tas hensyn til verneformål og verneverdier på en stadig mer presis måte. Mye av kunnskapen om økosystemene og om fjellreven er dessuten overførbare til andre områder. Selv om forskningen medfører noe bruk av snøskuter ved utplassering av kamera konkluderer forvalter likevel med at dispensasjon bør innvilges for et år på 6 lokaliteter, da prosjektet gir mye kunnskap. Prosjektet vil neppe påvirke verneverdiene nevneverdig Nasjonalparkforvalter vurderer at det ikke er aktuelt å pålegge søker utgifter for tiltak som forhindrer eller begrenser skader på naturmiljøet (naturmangfoldloven 11). Når det gjelder 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), mener forvalter at denne paragrafen er tatt hensyn til gjennom de vilkår som knyttes til dispensasjonen. Den motoriserte ferdselen gjennomføres av Statens Naturoppsyns representanter som er lokalkjent i det aktuelle området. Universitetets forskere i fjellrevprosjektet er også

8 lokalkjente i området og kjenner de sårbare områdene godt. Kamera utplasseres på snøføre og transport vil ikke sette spor i terrenget. Kamera skal settes opp på en slik måte at de er mest mulig kamuflert sett i forhold til at oppdagbarheten er lav for folk som ferdes forbi vår- og sommerstid. Studiet skal fortløpende videreutvikle løsninger som minsker oppdagbarhet av utplasserte funksjonelle kamera. Forsøk avsluttes om det har utilsiktede negative effekter for fjellreven.